SKOLE-VERSJON AV ”EVIG HEDER”

NRK-journalisten Magne Misje laget en filmserie om krigsseilernes innsats i 2. verdenskrig.

Det er også laget en kort-versjon, som er beregnet til bruk i skolesammenheng. Den har ligget klar lenge! Vi tror at filmen ”Evig Heder” sammen med et arbeidshefte om krigsseilernes innsats snarest må tas i bruk i skoleverket!

 

Vi sier som Magne Misje og Nordahl Grieg: EVIG HEDER til disse menn!

UFATTELIG BEHANDLING

Behandlingen av de norske sjømann etter krigens slutt er et sørgelig kapittel i Norges historie. De fikk aldri den heder og respekt for sin innsats som de fortjente.

De fikk heller aldri utbetalt sin rettmessige hyre når krigen var over.

Nå er det for seint å gjøre noe med det, men vi kan vise disse menneskene den heder som de fortjener – Rett og slett med å hedre deres minne – slik at vi aldri igjen opplever noe likende.

VIKTIG Å HUSKE

Vi vil kjempe for et krigsseiler-monument!

Et Nasjonal-monument i nærheten av Norges eneste Riksmonument.

Det er egentlig to sider av samme sak:

Et symbol for Norges frihet og uavhengighet.

Det må vi aldri glemme!

HVOR SKAL NASJONALMONUMENTET ”KRIGSSEILEREN” STÅ?

Norges Riksmonument ”Haraldsstøtta” står nesten like i sjøkanten

ved Haugesund og Nord-Atlanteren.

Riksmonumentet symboliserer Norges samling til ett kongerike.

Slaget sto i år 872.

Derfor bør nasjonalmonumentet ”Krigsseileren” stå i nærheten av vårt riksmonumentet,

– men nærmere havet!

For det neste slaget som var det mest avgjørende for kongeriket Norge

ble utkjempet på havet i 1939 til 1945.

Det slaget var det våre krigsseilere som utkjempet! Med sine liv og sin helse som innsats.

Av de over 40.000 sjømenn som deltok, var det over 4.000 som omkom.

Og samtlige av de ca. 35.000 som overlevde 6 års kontinuerlig krig

slet resten av sine liv med skader.

Ikke bare brannskader, frostskader, amputasjoner og andre fysiske skader.

Angsten og de sjelelige og psykiske skadene – sammen med den skammelige

offentlige oppførsel, uforstand og nedladenhet, var kanskje de verste.

”KRIGSSEILEREN”

som skolepensum.

Vi har også som mål å få den norske innsatsen på havet i 2. verdenskrig

inn som pensum på ungdomstrinnet i skoleverket.

Vi har rett og slett ikke lov til å glemme krigsseilernes innsats

for et fritt Norge og Europa!

Det er også viktig å se seg tilbake, slik at vi vet hvor vi har gått – og hvor vi skal gå!

STORE TAP

Allerede før krigen ”offisielt” startet i 1940 var 58 norske handelsskip senket og 394 norske sjøfolk hadde mistet livet. I løpet av de 6 krigsårene ble tallet på norske sjøfolk som omkom på havet over 4.000! Og av de over 1.000 norske skipene ble 694 senket!

KONVOYER

For de fleste ble det 5-6 år med farefulle convoy-turer med krigsmateriell som jagerfly, bombefly, tanks, kanoner, soldater og matvarer, olje og flybensin, bomber og granater.

Hele tiden med fare for å bli truffet av bomber fra fly, eller truffet av torpedoer fra tyske U-båter. I tillegg var den tyske krigsmarine den mest moderne med alle typer overflate-fartøy – fra hurtiggående motor-torpedobåter til raidere og store slagskip. Alle var en trussel for våre sjøfolk.