Motorskipet «Anna Odland» –seilinger 1939-1940

Publisert i Haugesunds Avis Mars 2015

Av Leif M. Bjørkelund

Høsten 1939 ble Haugesunds flåten tilført det siste nybygget før Norge kom i krig.

Det gjaldt et tween dekket motorskip på 8.700 tdw. som i oktober ble levert til D/S A/S Produce fra Bremer Vulkan Schiffbau und Maschinenfabrik, Vegesack. Skipet som hadde byggenummer 771 tilhørte den såkalte «Brattdal-typen» på 16 tilnærmet identiske skip levert til norske rederier fra tyske verft i tidsrommet 1935 til 1939. Med sin «Maier-skrogform» og fem lasterom var skipene velegnet til både linje- og trampfart. Maskineriet bestod av en 5 syl. dobbelt virkende  MAN dieselmotor på 3400 BHK som gav en fart på 13 knop.

Tyskland var i mellomkrigsårene en av de store kjøperne av hvalolje i Europa, men de tyske valutabestemmelser hindret selgerne å få oppgjør i fremmed valuta. Det ble derfor inngått en rekke trekant-avtaler, hvor hvalfangstselskap bestilte skip fra tyske verksteder og deretter solgte skipene til andre rederier med oppgjør i konvertibel valuta. Mange av tørrlast- og tankskipene som ble levert fra tyske verft til norske rederier fra 1935 frem til krigsutbruddet var kommet i stand på denne måten. Det ser ut som de fleste kontraktene ble overtatt fra Unilever, Rotterdam, eller via meglerfirmaet Lazard Bros i London, senere også fra Standard Oil of New Jersey, skriver Dag Bakka jr. i Skipet nr. 1-2 1994.

I oktober 1937 inngikk skipsreder H.M. Wrangell en byggekontrakt ved Bremer Vulkan for regning av Dampskips- A/S Produce og året etter nok en kontrakt av et søsterskip for egen regning. Kontraktene var opprinnelig inngått av Standard Oil of New Jersey og gjaldt to motorlasteskip for levering 1939. Kontraktsprisen lå på omlag 2.7 millioner kroner for hvert skip og ble inngått gjennom meklerfirmaet R. S. Platou i Oslo. H. M. Wrangells kontrakt, byggenummer 772, ble imidlertid videresolgt i juni 1939 for GBP 160. 000 til A/S Joh. Ludw. Mowinckels Rederi i Bergen og levert november samme år som «Ogna».

Produces kontrakt ble opprettholdt, sjøsatt 10 august, døpt «Anna Odland», etter rederens kone som døde i 1938, av gudmor frk. Anne Marie Odland og overlevert rederiet 4. oktober.

Verdenskrigen, som allerede var en måned gammel, medførte at Produce selskapet, som fra januar 1938 var disponert av Jacob Odland S.S., fikk en rekke vanskeligheter med de tyske myndigheter før skipet kunne overtas. Avgikk Vegesack 3. oktober og videre gjennom Kieler-kanalen som ble skipets tekniske prøvetur. Den formelle overleveringen ble foretatt utenfor 3-mils grensen i Kielbukta 4. oktober i nærvær av representanter fra byggeverftet og rederiet. «Anna Odland» ble finansiert ved lån fra den Svenska Enskildabanken. Det var da etter avtale at båten skulle ikke betales før den var utenfor den tyske 3-mils grensen. Det var det som var spenning helt til den var kommet utenfor grensen, og først da fikk tyskerne sine penger av banken og det var også den banken som også satt med lånet på båten gjennom hele krigen, forteller Sverre Odland til undertegnede den 15. juni 1995.

Kaptein Sven Georg Larsen hadde siden 21. mars hatt bygge tilsyn med nybygningen sammen med maskinmester Sigurd Olsen, men han var utdannet ubåtmaskinist og ble 23. september innkalt til nøytralitetsvakt i marinen og avløst av Eugen Landberg, bosatt i Tønsberg. Kaptein

Sven Georg Larsen (1895-1989), fra Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, var i 30 år tilknyttet rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Larsen kom første gang til Wrangell i 1919 som 3. styrmann på D/S «Prosper». Han tok skipsførereksamen i 1923 og ble i 1928 fører av D/S «Proteus» og senere D/S «Prosper» i østasiatisk fart til 1939. Kaptein Larsen skulle heretter føre «Anna Odland» gjennom alle krigsårene og ble først avløst i august 1946.

 «Anna Odland» seilte for Nortraships tjeneste i alliert forsyningsfart uten nevneverdige uhell på alle hav med en utseilt distanse på 298.825 nautiske mil.

Under reisen fra verftet til Kiel var skipet bemannet med et «run-mannskap» og de fleste av offiserene. Blant dem som gikk om bord i Kiel var 21 år gamle motormann Nils Johan Knutsen som ble stående om bord til 26. november 1941. Knutsen kom etter krigen tilbake til Odland-rederiet som maskinist, ble senere maskinsjef og teknisk inspektør. Det samme gjaldt for 25 år gamle jungmann Konrad Jørgensen, fra Kreppene i Skjold. Han dro til sjøs første gang i 1937 med Wrangells D/S «Fram» og påmønstret «Anna Odland» som jungmann og fra desember 1941 matros til mai 1944.  De aller fleste av besetningen var fra Haugesund og distriktet. I løpet av 28 til 30 september ble det mønstret tilnærmet fullt mannskap og reisen gikk fra Haugesund til Kristiansand med Arendalske kystrute, ferge over til Hirtshals neste dag og med tog til Kiel hvor vi ankom den 3. oktober, forteller båtsmann Odin Ottosen Kverhellen fra Gulen i Sogn. Han mønstret 28. September, og ble senere 3. og 2. styrmann og stod om bord til han gikk i land i New York august 1943.

Skipet avgikk etter overlevering til København for bunkring, men der var lite olje å få. Anløp underveis, og bunkret på Vallø Oljeraffineri (Esso) ved Tønsberg. Anlegget på Vallø var før krigen Norges eneste raffineri og ble den 25. april 1945 helt ødelagt av alliert bombeangrep.

 «Anna Odland» avgikk til hjembyen med ankomst den 8. oktober.  I Haugesund ble det tatt om bord ekstra redningsflåter, motorlivbåt, proviant, stores og komplettering av mannskapet. Blant dem som ble påmønstret 12. oktober, var den knapt 16 år gamle dekksgutt Jan Jørgen Høines som stod om bord til juli 1943. Høines tok etter krigen styrmanns- og skipsfører eksamen og seilte fra 1959 til 1969 som kaptein.  Motormann Erling Stensnes 24 år giftet seg med Sigrid (21 år) den 10. oktober og seilte ut med skipet natt til 14. Oktober. Noen «hvetebrøds-dager» for de nygifte ble det ingen anledning til. Det samme gjaldt ikke for styrmann Thor Odland som 10. oktober giftet seg med Gine Buch på 22 år, Gine fulgte med da skipet fire dager etter forlot hjembyen. Det som skulle være en kortvarig bryllupsreise skulle ende med nærmere to års seilas på krigshavet og seks år i utlendighet. Jfr.  «På bryllupsreise med M/S Anna Odland», Krønike Krigsseileren.com.

Fredag den 13 oktober var det klart for avgang, men kaptein Sven G.  Larsen som hadde seilt til sjøs i en mannsalder, ventet med avreisen til klokken hadde passert midnatt før de forlot hjembyen. Overtro eller ikke, men «Anna Odland» seilte heldig gjennom hele krigen. Med påmalte nøytralitetsmerking gikk reisen nordover norskekysten med los om bord og stakk til havs den 16. ved Runde og kursen satt for Hampton Roads for ordre. Fem av offiserenes koner ble med på reisen. Kona til kapteinen og 2. styrmannen gikk i land med losbåten ved Hogsteien fyr utenfor Ålesund, men stuertens kone ble med til Norfolk i Virginia. Fru Landberg og fru Odland ble med skipet til sommeren 1941.   

Under reisen ble skipet stoppet nord for Færøyene av en britisk hjelpekrysser, som kaptein Larsen antok var S/S «Jervis Bay». Skipet som var bygget i 1921 hadde frem til krigsutbruddet seilt i passasjer- og linjefart mellom England og Australia. Rekvirert av Royal Navy, utrustet høsten 1939 som armert hjelpekrysser og satt inn i patrulje- og eskortetjeneste på Nord-Atlanteren.   Den 5. november 1940 var konvoi HX 84 på 37 handelsskip underveis fra Halifax til U.K. eskortert av HMS «Jervis Bay» under kommando av Captain Forgarty Fegen. Det ble gitt ordre om spredning av skipene i konvoien og røyklegging da det tyske lommeslagskipet «Admiral Scheer» dukket opp i horisonten ved 17-tiden. Captain Fegen gikk til motangrep på sin overlegne motstander, men hjelpekrysseren stod snart i flammer etter en kortvarig kamp og gikk under med 250 mann. Det tok «Admiral Sheer» 20 minutter å nedkjempe sin plagsomme motstander, men dette heltemodige angrepet reddet konvoien og tapet ble begrenset til fem handelsskip. Captain Fegen ble for denne heltedåd hedret med Victoria korset post mortem.

Etter en kort inspeksjon og kontroll av skipets papirer og bestemmelsessted, kunne reisen fortsette. Den 23. oktober mottok kaptein Larsen telegram om at skipet var sluttet på timecharter til The Contintal Grain Company of New York. «Anna Odland» ble etter et kort anløp av Norfolk den 30. oktober, der stuertens kone ble satt i land, fortsatte reisen etter et kort anløp av Cape Henry for supplering av sjøkart og satte kurs for Panama-kanalen bestemt for Portland, Oregon. Anløp San Pedro for bunkers og ankom Portland 20. november for å laste hvete til Vladivostok.
  

Kaptein Larsens dagboknotater:

«..Reise Portland Oregon – Vladivostok 1939 – 40. Vi begynte da i et 3 mnd. certeparti for Contintal Grain co. New York. Ankom til Portland Oregon den 20. november, og fra da og til 30. mars 1940 gjorde vi 3 turer med kornlast til Vladivostok. Avgikk Portland 22.11. Valgte en sydlig rute, for å få bedre vær, men fikk bare motvind. Storm og orkan hele reisen. Tid underveis 26. døgn.
 

2. reise: Avgikk Portland 13. januar 1940, valgte igjen den sydlige rute, men fikk enda verre vær enn første tur. Motvind og storm, orkan, slingring og overvann. En del havari på livbåter. Tid underveis 30. dager.

3. og siste tur: Avgang Portland 13. mars 1940. Valgte en nordligere rute, nærmere Storsirkelen. Fikk for det meste ganske pent vær. Langfredag 21.3. på 180 gr. Møtte M/S «Karmt» av Haugesund. Hilste med flagg og fløite. Talte med kaptein Arnt Sunde i telefonen. Ankom til Vladivostok 30. etter ca. 16. døgns reise.»

Ifølge John Stoknes dagboks notater, avgikk «Anna Odland» Portland 13. januar på sin andre reis over Stillehavet og ankom Vladivostok 13. februar etter en strabasiøs sjøreise med storm og vind i orkans styrke. «,..Kaptein Larsen som i mange år hadde seilt på nordkysten av Kina og Sakalin hadde aldri opplevd noe lignende uvær. Båtsmann Odin Ottosen Kverhellen som delte lugar akterut med tømmermannen, forteller at lugardøra ble slått inn, lugaren fullt med sjøvann og det ble gjort skade på en av livbåtene.»

Den 9. april – dagen da Hitler-Tyskland angrep Norge – lå …«Anna Odland» i Vladivostok sammen med tre andre norske handelsskip. Det var Haugesunds rederiet John K. Haalands D/S «Utsire» (kaptein Karl M. Johnsen) som lastet trelast for Hongkong, og Osloskipene M/S «Silvaplana» (kaptein Niels Stange Nielsen) til Tschudi & Eitzen og M/S «Segundo» (kaptein Karsten B. Wilhelmsen) til Anders Wilhelmsen.

All forbindelse med rederiet var brutt og det hersket stor usikkerhet om disponering av skipet, befraktnings- og assuransespørsmål. 

Utdrag fra kaptein Larsens dagboknotater:

«Den 10 april da vi tre skipsførere før middag kom i land til sovjet agenten fikk vi nyheten om invasjonen i Norge. Jeg fikk senere daglig informasjon om begivenhetene i Norge av en funksjonær som lyttet til radio, og var tålig godt informert. Det var nok risikabelt. Russerne hadde jo da sin berømte «ikke angreps pakt» med Tyskland. Det viste seg senere at nyheten jeg fikk var til dels helt korrekt. Vi tre var senere sammen hver dag og diskuterte begivenhetene hjemme.»

Gine Odland skriver i sin dagbok: «..Russiske soldater hadde forseglet alle radio- og fotoapparat som fantes om bord. Vi hadde ikke hørt nytt om krigen i Europa på lang tid. Det var den russiske agenten som fortalte at tyskerne hadde invadert Norge. Alle var lamslått og kunne slett ikke fatte at dette fryktelige hadde hendt landet vårt. Men etter vært som agenten leste de kjente navnene som Oslo, Elverum måtte vi jo akseptere at dette var dødsens alvor. Det ble vonde dager for alle i usikkerhet og angst for våre kjære hjemme. Uvissheten om hva som nå ville skje med oss og båten var også et nervepress. Russland og Tyskland var jo allierte på denne tiden og vi fryktet for å bli internert og sendt i konsentrasjonsleir. Jeg tror jeg fikk meg en knekk for livet i disse dagene. Jeg følte meg plutselig eldgammel og virkelig glede var det umulig å føle senere.»

Erklæring

Paa grunn av forholdene i Norge ifølge mange, mer eller mindre bekreftede nyheter i aviser og radio angaaende krigssituasjonen, fandt undertegnede skibsførere det nødvendig at komme sammen og drøfte forholdene for vore skibs og mannskapers sikkerhet i anledning avgang herifra.

Det fremgaar av alle nyheter at krig er utbrutt mellom Norge og Tyskland, og selv om vi ikke kan faa det nøyaktig bekreftet, maa vi dog gaa utifra at nyhetene medfører sandhet og anser vi det tilfelde, utenfor større fare, at gaa til nermeste nøitrale havn.

Vi tar ogsaa i alvorlig betraktning forholdene internasjonalt, og maa forutse muligheten av at det kan være adskillig risiko at bli liggende her i lengre tid.

Avisene oplyser at telegrafforbindelsen med Norge er afbrudt og kan derfor ikke vente nogen instruksjoner eller retledning hjemmefra. Der er ikke i de sidste dage kommet svar paa telegrafiske forespørgsler herifra.

Med ansvar for vore skibe og mandskaperne skjebne, maa vi anse det nødvendig ikke at oppholde skibene mere end høist nødvendig her, men gaa til nermeste nøitrale havn, hvor forbindelse muligens kan opnaaes, eller fortsette ifølge ordre.

Vi har telegrafert til Den Norske Ambasade i Moskva den 11th ds. Med forespørgsel om situasjon, men hittil – kl.3emd i dag ikke mottatt svar.

Kaptein Sven Larsen, M/S Anna Odland, Kaptein Karsten B. Wilhelmsen M/S Segundo og Kaptein N. Stange Nielsen M/S Silvaplana.

Vladivostok den 13. april.

 Konrad Jørgensen minnes: « .. Vi syntes alle det var trist det hele.

Jeg kan huske at en av matrosene, Alf Nordskog, sa: det var da merkelig at tyskerne skulle ta lille Norge også … Jeg vil si at vi tok det veldig tungt. For sjøfolka har alltid respektert både flagget, og Norge og nå ble all forbindelse brutt med dem hjemme». De sovjetrussiske myndighetene holdt skipet tilbake og besetningen ble innesperret i salongen fra tidlig om morgenen til ut på kvelden uten mat og drikke. Kun 2. maskinisten og 2. styrmannen slapp ut. Jørgensen forteller at årsaken til denne behandlingen var at de hadde en amerikaner ombord som tidligere hadde vært ombord i Leif Høeghs M/S «Høegh Silverspray». Mannskapet ble kryssforhørt hele dagen, men russerne måtte til slutt gi seg. D/S «Utsire» avgikk Vladivostok 10. april for Hongkong, M/S «Silvaplana» gikk ut den 13. bestemt for Yokohama, M/S «Segundo» avgikk den 15. til Hongkong og fortsatte videre den

23. april for Calcutta. (Info om skipenes skjebne Warsailors.com) M/S «Anna Odland» ble etter noe venting utlosset og avseilte som det siste av de norske den 16. april for Port Angeles, Washington, for tilbakelevering. Reisen gikk sørover og neste dag passerte Tangaru stredet. I Japanhavet ble «Anna Odland» den 18. anropt av et fremmet fartøy som viste seg å være den australske hjelpekrysseren «Moreton Bay» om lag 500 nautiske mil nordøst av Japan. I følge Jan Høines som var på 1. styrmann Thor Odlands vakt, ble kaptein Larsen varslet straks det ukjente fartøyet dukket opp i horisonten. Kapteinen var kvikt på broen og gav ordre om full fart på maskinen for å komme fra det fremmede skipet som stadig morset stoppsignal. «Anna Odland» ble snart innhentet og med kanonene rettet mot seg måtte hun legge bi og ble bordet av en offiser med løytnants grad og fem marinesoldater. Etter overenskomst mellom Norske og britiske myndigheter i London skulle britiske krigsskip beordre norske skip og gå til britisk kontrollert havn. Skipet ble beordret til havn i Hongkong fulgt av hjelpekrysseren. S/S «Moreton Bay», på 14.376 deplasement tonn, ble levert i november 1921 fra Vickers Ltd.- Barrowyard in Furness, for den australske Commonwealth Line, Brisbane, og satt I emigrantfart mellom England og Australia. Overtatt I mai 1928 av White Star line, men fortsatte i samme fart etter at skipet blitt overført til Aberdeen og Commonwealth Line i april 1933. Oktober 1939 utrustet som armert hjelpekrysser og overført til den australske marine som HMA «Moreton Bay». Ombygget i 1941 til troppeskip og deltok under invasjonen av Nadagaskar og Nord-Afrika i 1942, og Middelhavs-fronten 1943. Kilde Wikipedia. «Moreton Bay» var søsterskip av den berømmelige «Jervis Bay» som 5. november 1940 gikk ned i Nord-Atlanteren etter kamp med det tyske lommeslagskipet «Admiral Sheer».

Jungmann Konrad Jørgensen forteller: … «

Det var jeg som hadde rortørn da vi satte kurs for Hongkong med bevæpnede vakter med maskingevær på brua. Husker så godt som det skulle ha vært i dag kursen som var satt, men så snart jeg kom en halv grad ut av kurs var soldaten borti sida med revolveren. Disse karene passa godt på at det ikke ble mye giring».

Den 26. April ankret «Anna Odland» opp på reden i Hongkong. «Silvaplana» var da ankommet til Hongkong et par dager tidligere. Ifølge kaptein Stange Nielsen ble også han stoppet av hjelpekrysser i Japanhavet, fikk væpnet vaktmannskap om bord og beordret til Hongkong – en vennligsinnet kapring som kapteinen beskrev senere.     Tidspunktet og posisjon tyder på at skipet etter alt å dømme ble stoppet av den overnevnte «Moreton Bay». Den 28. april ble «Anna Odland» forhalt til Kowloon og dokksatt ved Hongkong Cosmopolitan for bunnsmøring.

Regjeringens historiske vedtak av 23. april om å rekvirere den frie norske handelsflåten for krigens varighet avklarte mange ubesvarte spørsmål som assuranse og befraktning i den første tiden etter at Norge kom i krig. Det nye foretaket ble etter hvert kjent under navnet Nortraship med en samlet flåte på nær 1000 skip som ble Norges viktigste bidrag til de alliertes krigføring. Etter tre uker i påvente av ny seilingsordre avseilte skipet den 15. mai til Singapore for ordre, men beordret videre til Calcutta hvor det ble lastet for Midt-Østen.

Skipets videre krigshistorie fortsetter i artikkel november 2019 – «Anna Odland» – ble et lykkeskip gjennom krig og fred.

Kilder og henvisninger:

Rederiene H.M.Wrangell & Co. A/S og Jacob Odland S.S., temahefte til havnedagene I Haugesund 2013, av Leif m. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og Morten Hammerborg.

Våre motorskip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

Brattdal-typen, av Dag Bakka jr. artikkel i «Skipet» 1-2 1994 (Norsk skipsfartshistorisk selskap).

Historiskedagboknotater av kaptein Sven Georg Larsen og

dagbok av Gine Odland. Utlånt av Jacob Kold Odland.

Norges skipsførere 1953.

Intervjuer:

Matros Konrad Jørgensen Kreppene (1914-1996), Aksdal. Av Thor Bjelland 1987.


Styrmann Odin Ottosen Kverhellen (1900-1997), Gulen i Sogn. Av Leif M. bjørkelund juni 1995.

Kaptein Jan Jørgen Høynes (1923-2009), Haugesund. Av Leif M. Bjørkelund februar 1994.


Skipsreder Sverre Odland (1909 – 2005), Haugesund. Av Leif M. Bjørkelund, 15. juni 1995.

Artikkel  Haugesunds Avis 6. mai 1945-1995.  Frigjøringsjubileet 1945. Dagbok av

matros og båtsmann John Stoknes, Bremnes:

Små utdrag frå mine reiser verden rundt, frå første januar 1940 og utover med motorskipet «Anna Odland» av Haugesund.

Krigsseileren.com

Warsailors.com (Siri Holm Lawson)

Mannskapsliste pr. 1940:

Kaptein Sven Georg Larsen, Høvåg, Lillesand.

1. styrmann Thor Andreas Odland, Haugesund.

2. styrmann/telegrafist Sigfred Andenes, Kristiansand.

3. styrmann Magne Bakkevig.

Tømmermann Erik Nesse.

Båtsmann Odin Ottosen Kverhellen,Gulen i Sogn.

Matros Alf Nordskog, Haugesund.

Matros John Stoknes, Bremnes.

Matros Karl Øvrebø, Torvastad.

Peder Johnsen.

Leif Breivik. Haugesund

Frank Aksdal,Haugesund.

Edvard Magnussen.

Jungmann Konrad Jørgensen Kreppene, Kreppene i Skjold.

Dekksgutt Jan Jørgen Høines, Haugesund.

1. maskinist Eugen Landberg, Tønsberg.

2. maskinist Kåre Hansen.

3. maskinist Inge Rode.

Assistent Einar Olsen, Haugesund.

Elektriker Roald Baste, Haugesund.

Motormann Erling Stensnes, Haugesund.

Motormann  Nils Johan Knutsen, Haugesund.

Ole H. Voll.

Smører Ingvald Hauge. Haugesund

Sverre Storesund.Torvastad

John Nerheim. Hindervåg v. Stavanger

Stuert Harry M. Ikdal, Stavanger

Kokk Arnt Severeide. Haugesund

Sverre Severeide. Haugesund

Øivind Edvinson, Haugesund.