Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Rederiet Richard Amlies krigstap – Krigsseileren.com

Rederiet Richard Amlies krigstap

Haugesundskip under 2. Verdenskrig

Denne artikkelserie vil i hovedsak omhandle de menn som seilte på norske skip under 2. verdenskrigog gjorde en innsats som er uten sidestykke i vår krigshistorie.
Ca. 40.000 norske sjøfolk på omtrent 1.000 norske skip utførte i løpet av årene 1939 til 1945 konvoy-tjeneste og øvrige transportoppgaver med krigsmateriell, bensin, olje og øvrig utstyr som var utslagsgivende for de alliertes krigføring og seier over Nazi-Tyskland. Den engelske fredsprisvinner Sir Noel Baker uttalte den gang at: Uten de norske sjøfolks innsats – med transport av bl.a. nesten halvparten av alt drivstoff som var nødvendig til jagerfly, bombefly, krigsskip, tanks og annet rullende materiell, ville de allierte tapt krigen! – Sterke ord om en stor og krevende innsats!
Men det kostet: Ca. 4.000 sjømenn fant sin død i kamp mot U-båter, bombefly og krigsskip i løpet av de 6 krigsårene.
Og over halvparten av de 1.000 norske skipene ble senket!
Samtlige av de overlevende 35.000 sjømenn som kom hjem til Norge etter krigens slutt var tydelig preget av krigens grusomheter og traumatiske opplevelser.
På mange måter snudde de norske myndigheter ryggen til våre sjøfolk. En ting var at de ikke fikk noen særlig honnør og takk for sin innsats, men det verste var nok at de ikke fikk noen som helst forståelse for sine psykiske lidelser etter mange års kamp og redsel for torpederinger og bombeangrep. Ikke engang sin rettmessig opptjente lønn fikk de når de kom hjem!
Det er over 70 år siden 2. verdenskrigs begynnelse, og vi mener at det nå er på tide at det i Norge skal stå et monument – Et nasjonalt monument: ”KRIGSSEILEREN 1939 – 1945”
– Som skal symbolisere og fortelle oss om disse 40.000 menn fra alle steder i vårt langstrakte land – som ofret både liv og helse på havet for et fritt Norge.
Bjørn M. Toft

Rederiet Richard Amlies krigstap

Av Leif M. Bjørkelund juni 2012

Haugesundsflåten i krig
Om kvelden den 3. september 1939 ble det britiske passasjerskipet S/S “Athenia” – 13581 brt. tilhørende Donaldson Atlantic Line Ltd, Glasgow, torpedert på reise Clyde – Montreal. Angrepet ble utført av den tyske ubåten “U-30” under kommando av Fritz Julius Lemp og ble Die Deutsche Kriegsmarines første offer i den 2. Verdenskrig. Senkningen skjedde uten varsel og var således i strid med “ubåtavtalen av 1936″ – en avtale også Tyskland hadde undertegnet. Senkningen innvarslet at den kommende storkrig – som bare var noen timer gammel, ville bli utkjempet nådeløst og brutalt.
Allerede den 28. september ble haugesundsflåten påført det første krigsforlis. I alt åtte dampskip og ett motorlasteskip ble sjøkrigens offer fra 28. september 1939 til 17. mars 1940 med et tap av 65 sjømenn i den såkalte ”glemte krig”. Fra 9. april 1940 til 7. mai 1945 ble flåten redusert med 34 handelsskip. Uteflåten hadde et samlet tap på 43 skip. Regner man med de 20 frakt og kystdampskip som gikk tapt i hjemmeflåten, hadde byens flåte et samlet tap på 63 skip. (Under første verdenskrig, 1914 1918, mistet haugesundsrederne 70 dampskip).

Rich. Amlie& Co. A/S

Rederiet Rich. Amlie og Sverre Amlie var et av de mange norske redere som mistet alle sine skip i løpet av krigen. Ved krigsutbruddet hadde rederiet tre dampskip i størrelsen 2400 til 3200 tdw;.,”Vestland”, “Polarland” og “Sneland I”.

Fra Stein-Erik Dagslands samling.

D/S ”Vestland
Vestland på 3200 tdw. ble levert august 1916 fra Detroit Shipbuilding Co. til Dampskibs A/S Vestland som rederiets første nybygg og skip nr. 2 med dette navn. I 1936 ble disponeringen endret til ”Rich. Amlie og Sverre Amlie. I aprildagene 1940 befant skipet seg utenfor tyskkontrollert farvann og anløp Kirkwall på Orknøyene den 9. april for ny seilings ordre. Etter at Nortraship overtok disponeringen av den frie norske handelsflåten i april 1940 ble skipet beskjeftiget i britisk kystfart og fra mai 1941 i transatlantisk konvoifart.

Den 30. august 1941 var ”Vestland”, ført av kaptein Leonard Terjesen, tilsluttet konvoi SC 42 med 64 skip og en halv million tonn last bestemt for Storbritannia. Avgikk Sydney, Cape Breton, eskortert av en kanadisk jager og tre korvetter. Med i konvoien fulgte fem norske skip. Konvoien ble underveis angrepet av 14 ubåter og innen 11. september var 16 skip sendt til bunns. ”Vestland” rapporterte den 11. september at det britiske ”Gypsum Queen” ble torpedert klokken 21.00, og at de ikke orket å passere forbi mannskaper som lå i sjøen og ropte om hjelp. Stikk i strid med ordrene hadde ”Vestland” stoppet og plukket opp 26 mann, men 10 mann omkom. Den 17. oktober ble ”Vestland” utsatt for en konvoi -kollisjon med det nederlandske M/S ”Heenvliet”, som sank. Hele besetningen ble imidlertid reddet ombord i ”Vestland” og tatt med til Barry Docks.

Den 1. desember 1941 var ”Vestland” i en konvoi 28 n.mil SW av Bardsey Island da et tysk fly gikk til angrep. En bombe detonerte så kloss i at styremekanismen ble skadet, men ingen kom til skade. ”Vestland” drev på land den 15. januar 1942 under kraftig storm i Hvalfjordur, nord for Reykjavik. Skipet ble brakt flott og midlertidig reparert i Reykjavik. ”Vestland” ble tatt under slep 21. januar til Tyne for endelig reparasjon. Underveis ble det arbeidet natt og dag for å holde pumpene i gang, men den 24. stoppet den ene pumpen etter den andre, og i den vedvarende slingringen økte lekkasjen i forrommet så meget at håpet om å nå land ble oppgitt. Kl. 21.15 gikk besetningen over i eskorten og et kvarter senere sank ”Vestland” i posisjon 60.15 N, 11.30 W. Jf. Krigsseileren.

Fra Stein-Erik Dagslands samling.

D/S ”Polarland”

”Polarland”, 2400 tdw., ble levert oktober 1923 fra Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggerifor regning av Dampskibs A/S Vestland. Skipet ble i årene frem til krigen vesentlig beskjeftiget i trampfart på Nord- sjøen, Østersjøen, Middelhavet og i fart på Vest-India. ”Polarland” ble i Nortraship beskjeftiget i fart mellom østkysten av USA, Canada og New Foundland. I mars 1943 ble skipet tilsluttet den østgående konvoi SC 122 som avseilte fra New York 7. mars bestemt for Storbritannia. Men etter noen dagers seiling måtte skipet returnere til New York og seilte deretter videre til Halifax hvor hun ankom 12. mars. ”Polarland” unngikk dermed å komme opp i et av de store konvoislagene i nord Atlanteren som ble utkjempet våren 1943. Det dreide seg om to østgående konvoier, den langsomme SC 122 og den hurtigere HX 229 sønnenfor på parallell kurs, på til sammen 89 skip som ble angrepet av tre ubåtgrupper på til sammen 40 ubåter. Fem norske skip var tilsluttet konvoiene. Slaget startet den 17. Mars og varte i fem dager. 22 skip ble senket og seks skip skadet.

Januar 1945 befant ”Polarland” seg på reise fra St. Lawrence i konvoi SH 194 lastet med 1200 tonn fluorspat (malm) for Philadelphia. Da konvoien den 4. januar befant seg 4 nautiske mil av Halifax, ved 14-tiden, observerte man at et kanadisk tankskip ble torpedert like ved og kort tid etter ble også ”Polarland” rammet av en torpedo på babord side. Det malmlastede skipet forsvant i dypet på 15 sekunder. Kaptein Finn N Abrahamsen og 17 av besetningen kom vekk. To mann kom seg opp på en flåte og tre mann klarte å komme opp av dragsuget og ble reddet opp på flåten. De overlevende ble en times tid etter tatt opp av den kanadiske minesveiper HMCS ”Kentville” og landsatt i Halifax, N.S.(lnk warsailors)
Torpederingen av ”Polarland” ble utført av ”U-1232”,Kapitän Kurt Dobratz, som kort tid før hadde torpedert og skadet det kanadiske tankskipet M/T ”Nipiwan Park”.

Mannskapsliste Polarland:
Overlevende:
Lettmatros/skytter Harald Bakke, donkeyman Hans Lund, fyrbøter Ole K. Lund, fyrbøter Anfin Bernhardsen, fyrbøter Sigurd Svendsen.

Omkomne:
Kaptein Finn N. Abrahamsen,1. styrmann Hans Hågenvik, 2. styrmann Olav Lekven, 3. styrmann Per Eyvind Voss, båtsmann Harry Wroldsen, lettmatros Ivan Nilsen, lettmatros Martin Rasmussen, lettmatros Odd Gulliksen, lettmatros Sigvald Henriksen, lettmatros/skytter Bjarne Johnsen,
1. maskinist Karsten Nicolaisen, 2.maskinist Rolf Hansen, assistent Sigurd Thomassen, fyrbøter Oskar E. Svendsen, lemper Per Olaf Sørbotten, stuert Monrad P. Haugland, kokk Bjarne Olsen,
messegutt Henry Kristiansen.

Fra Stein-Erik Dagslands samling.

D/S ”Sneland I”

”Sneland I”, 2950 tdw., levert september 1922 fra Nüscke & Co. A/G, Stettin, som ”Ingeborg” for Stange & Dreyer GmbH, Stettin. Innkjøpt til Haugesund 1925 av Dampskibs A/S Vestland (Rich. Amlie) og omdøpt til ”Sneland I”.Jf. Krigsseileren.
I tiden frem til krigen ble skipet beskjeftiget i fart på Vestindia og østkysten av USA.
Høsten 1940 kom ”Sneland I” inn i den transatlantiske konvoifarten. Tidlig i august 1941 er ”Sneland I” tilbake i Storbritannia lastet med bauxitt fra Demerara, Britisk Guyana. Reisen gikk via port of spain, Trinidad, til Halifax, N.S.og derfra i konvoi over atlanteren. I løpet av krigen var ”Sneland I” tilsluttet 12 transatlantiske konvoier. Seilte periodevis i britisk kystfart og utførte enkelte reiser til Island, Gibraltar med anløp av havner i Middelhavet. Lastene bestod oftest av trelast fra Canada, kull og jernmalm.

Våren 1945 kunne de allierte se frem til en snarlig slutt på verdenshistoriens største og mest blodigste krig. De allierte hadde på denne tid full kontroll på alle frontavsnitt – både til lands, i luften og på verdenshavene. Over Atlanteren dampet konvoiene i en tilsynelatende evig strøm med forsyninger temmelig usjenert av det en gang så farlige tyske ubåtvåpenet. De tyske ubåtene hadde forlengst tapt, kanskje det mest avgjørende slag i krigen, nemlig slaget om Atlanteren. Men det var fortsatt krig og i dypet lurte fortsatt fienden på sitt bytte.

Den 4. mai 1945 sendte Grossadmiral Karl Dønitz – etter Adolf Hitlers død den 30. april, som nå var Nazi-Tysklands statssjef – ut ordre til alle tyske ubåter og overflate fartøyer i sjøen om at fiendtlighetene skulle opphøre og gå til havn. Denne ordre ble av enkelte ubåter ikke oppfanget, andre valgte simpelthen å ignorere den.

En av dem var “U-2336” som tilhørte den tyske Kriegsmarines nye kystubåter av XXIII-klassen, med 14 manns besetning og to torpedoer. Den 4. mai var “U-2336” midt i Nordsjøen og da ordren fra Dønitz kom, valgte fartøysjefen – Oberleutnant zur See Klusmeyer å fullføre sitt oppdrag før han vendte hjem til basen.(lnk uboat)

Den 5. mai 1945 avgikk ”Sneland I” fra Blyth lastet med 2800 tonn kull til Belfast. Skipet slutter seg til konvoi EN 491 sammen med det canadiske ”Avondale Park” og britiske ”Weybank”, og de norske ”Selvik” og ”Rolf Jarl” og er på vei ut Firth of Forth om kvelden den 7. mai under eskorte av tre armerte trålere.(lnkwarsailors)

Konvoien kom på skuddhold av ”U-2336” som lå i angrepsposisjon ute i fjorden og avfyrte alle sine torpedoer og trakk seg deretter hurtig vekk. To kraftige eksplosjoner ble kort tid etter registrert og ubåten styrte hjemover.

Torpedoene fra “U-2336” rammet to av konvoiens skip. Det ene var commodoreskipet ”Sneland I” og det andre kanadiske D/S “Avondale Park”. Disse to senkningene ble de siste som ble utført av det tyske ubåtvåpenet under 2. verdenskrig.
”Sneland I” ble ført av kaptein Johannes Lægland og besetningen bestod av 26 mann inklusive tre gunnere. “Sneland I” gikk ned 1 nautisk mil NO av May Island i posisjon 56.10 N, 02.31 W. Kaptein Johannes Lægland ble den siste norske kaptein som under krigen gikk ned med sitt skip. Seks av hans besetning fulgte “Sneland I” i dypet: 3.styrmann Alf Berentsen, 35 år, matros Thormod Ringstad, 31 år, 3.maskinist Otto Skaugen, 46 år, fyrbøter Simon Johan Johansen, 41 år, smører Nils A. Konradsen, 27 år, og messegutt William Ellis, 17 år (britisk). De 22 mann som overlevde forliset ble straks etter tatt ombord i Oslodamperen “Selvik” og landsatt i Methil.

Den norske jageren G-26 “Stord”, kommandørkaptein Skule Storheil, var på vei inn Forth-fjorden da konvoien ble angrepet og gikk straks til aksjon. Kort tid etter fikk “Stord” asdic-kontakt og slapp en serie dypvannsminer. Det viste seg imidlertid at “ubåten” var en sildestim og store mengder død sild fløt opp til overflaten. “U-2336” slapp unna og kom den 14. mai til havn i Kiel der den overga seg til de allierte.Jf. Nortraships flåte.

Krigen i Europa var slutt den 7.mai og neste dag var også Norge et fritt land etter fem lange og mørke okkupasjonsår.

Kildehenvisninger:
Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bjørkelund, Stein Erik Dagsland og Bjørn M. Toft.
• Nortraships flåte bind I og bind II, Jon Rustung Hegland.
• Våre gamle skip, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av
Leif M. Bjørkelund og e. H. Kongshavn.
• www.warsailors.com.
• www.uboat.net.

– – –
Er du i slekt med en krigsseiler – eller er du en av dem som også mener at det er på tide at våre hedersmenn Krigsseilerne nå får et nasjonalt monument: ”KRIGSSEILEREN 1939 – 1945” som en heder og et synlig bevis på vår og den norske nasjons takknemlighet?:
Send melding til: ”KRIGSSEILEREN” Boks 35, 5501 Haugesund, eller fyll ut kupongen som er vedlagt våre internet-sider: Krigsseileren.com