M/T «Anna Knudsen»

SEILAS UNDER NØYTRALITETSFLAGG

av Leif M. Bjørkelund

M/T «Anna Knudsen» ble levert i desember 1931 fra A/B Götaverken for regning av D/S A/S Jeanette Skinner. Kontraktspris 3.415.000 kroner. Skipet som var på 14.260 tdw. var det andre i en serie på tre søsterskip Knut Knutsen O.A.S. fikk levert fra Sverige  i årene 1931 og 1934.

Ved levering var tankmarkedet nede på et bunnivå og skipet ble beskjeftiget i korte slutninger, perioder i opplag og slutninger til hvalfangstflåten i Antarktis.

Jomfrureisen, ført av kaptein John Bakke, gikk til Mexicogolfen for ordre og ble under veis sluttet til Antarktis. Passerte Azorene 26. desember 1931 og avgikk Curacao 8. januar for Antarktis lastet med bunkersolje med ankomst 11. februar. Avgikk hvalfeltet 29. februar med hvalolje, og ankom Vlissingen i Nederland for lossing 28. mars.

M/T «Anna Knudsen» (1931 – 1960). Haugesund Rederiforenings arkiv
M/T «Anna Knudsen» (1931 – 1960). Haugesund Rederiforenings arkiv

Som nevnt ble «Anna Knudsen» ført av John Bakke, f. 1891 d. 1971. Han var sønn av skreddermester Peder Gabriel Ommundsen og Elene Sofie Johnsdtr. Bakke, Sogndalstrand. Moren var eldste søster av Tobine Elisabet som ble gift med skipsreder Knut Knutsen O.A.S. Kilde: Kirkebok og Sokndals bygdebok. John Bakke bosatte seg med familie i Haugesund og det nære slektsforholdet medførte at han ble tilknyttet Knutsen rederiet i hele sin sjøfarts karriere. Dro til sjøs i 1908 og ble skipsfører i 1919 og førte senere   M/S «Vinland», M/T «O.A. Knudsen», D/S «Key West», M/S «Indra», og M/T «Anna Knudsen», og sluttet sjøen i 1950.

«Anna Knudsen» ankom Gøteborg fra Curacao 17. september 1938 og gikk etter utlossing til A/B Götaverken for dokking/reparasjon, og avgikk deretter til Haugesund 6. oktober for komplettering av mannskap. Avgikk Haugesund 12. november under kommando av kaptein Lyder Torstensen som nå hadde avløst John Bakke og skipet var sluttet for en rundreise til Antarktis. Kaptein Lyder Torstensen (1893-1962) kom fra Skudeneshavn, men bosatte seg med familie i Haugesund. Torstensen var frem til 1935 engasjert på skip tilhørende Sjur Lothe, Christian Mathiesen og Carl Fiskaaen. Jfr. Sjøfartsbok seilte Torstensen fra november 1935 som 2. styrmann på M/T «O.A. Knudsen», og 1. styrmann fra mars 1936 til januar 1938. Ble 16. februar fører av M/T «Kaia Knudsen» til 7. november.

Torstensen overtok fra 10. november samme år som fører av «Anna Knudsen» og skulle heretter føre skipet gjennom alle krigsår, kun avbrutt fra mars til juni 1943 og ble først avløst av Christoffer Sæbø 2. april 1946. Kaptein Torstensen ble dekorert med Krigsmedaljen og Krigskorset.

 

FOTO: Kaptein Lyder Torstensen f.26.01. 1893 – d. 20.10.1962. Utlånt av Tine Odland, Haugesund

«Anna Knudsen» ble i november 1938 sluttet for en reise fra Curacao med brenselolje til de tyske hvalkokeriene «Sudmeer» og «Vikinger» som hadde drevet fangst i Antarktis fra sesongen 1937 og 1938 med et stort innslag av norske hvalfangere. Kokeriene hadde tidligere tilhørt norske selskaper og ble solgt til Tyskland 1937/38. Disponeringen ble ivaretatt gjennom Hamburger Walfang-Kontor G.m.b.H, Hamburg. «Anna Knudsen» ankom til Antarktis 27. desember og avgikk fra fangstfeltet lastet med hvalolje bestemt for Hamburg med ankomst den 6. Mars 1939. Utførte en reise Haifa i Palestina til UK og deretter fra US Gulfen til le Havre.

Motormann Erling Hervik (1911-1997), fra Hervik i Tysvær, ble påmønstret i Haugesund 12. november 1938 og stod ombord til han gikk fra borde i England 14. april 1941.  Hervik forteller at tankmarkedet var utover våren og sommeren 1939 svært dårlig. Skipet ble liggende for ordre i vel tre uker utenfor Tenerife, Kanariøyene, i påvente av ny olje-frakt.

Den 14. juli 1939 avgikk «Anna Knudsen» til Houston, Texas, med ankomst 8. august. Skipet var nå sluttet for en olje-frakt bestemt for Hamburg.

Tysklands angrep på Polen 1. september 1939 fikk store konsekvenser for skipsfarten og det ble forbudt for norske skip å anløpe tysk havn. «Anna Knudsen» ble omdirigert til Sverige. Erling Hervik forteller at skipet etter utlossing gikk på verksted i Gøteborg. Skipet som var bygget 1931 «forfalt» nå til 8-års klassing og ble liggende ved A/B Götaverken frem til midten av oktober. Under langvarig verkstedsopphold og klassing var det en nokså vanlig praksis før krigen å avmønstre storparten av mannskapet. Men motormann Erling Hervik og pumpemann Leif Amundsen ble stående ombord.

Den 16. oktober 1939 var skipet klargjort fra verkstedet og avseilte ifølge loggboken den 19. oktober og ankom til Haugesund neste dag for komplettering av mannskap og proviantering.

Blant de nye som ble påmønstret i Haugesund 19. oktober, var 25 år gamle Rikard Johan Berge fra Oa i daværende Vestre Vikebygd i Sunnhordland og 18 år gamle Erling Meidell Birkeland, fra Avaldsnes på Karmøy. Begge to seilte med skipet til ut på nyåret 1941. Berge hadde før han ble påmønstret som lettmatros på «Anna Knudsen» drevet som gårdsarbeider og fisker. Det fortelles at han reiste fra Kyvik kaien og niesen, Anne Marie Sæverud, fulgte ham ned og vinket og var således den siste i familien som så ham i live. Berge ble senere – 16. juni 1942 – påmønstret i Storbritannia som skytter på M/S «Vibran» og kom vekk da skipet ble torpedert og forsvant med alle mann 24. september samme år i Nord-atlanteren. (M/S Vibran i egen art. 2017 i HA)

Erling M. Birkeland (1921-2014) dro til sjøs i 1936 som 15- åring og i   september 1938 som dekksgutt på H.M. Wrangells D/S «Fram». Den 19. oktober 1939 påmønstret som lettmatros ombord i «Anna Knudsen» og ble avmønstret i New York 7. februar 1941. Birkeland seilte under Nortraship på flere skip, M/S «Norbryn», M/T «Egerø», og M/S «Ida Bakke» som matros til mars 1946. Han tok styrmanns- og skipsførereksamen og ble senere fører av en rekke av Knutsen rederiets linjeskip.

Den 9. oktober 1939 ble Kristian Eliassen, 29 år gammel, påmønstret «Anna Knudsen» som 3. styrmann/telegrafist mens skipet ble klassifisert i Gøteborg. Eliassen stod ombord i alle krigsår og gikk først i land september 1945. Eliassen forteller: «.. Lyder Torstensen var kaptein om bord, 1. styrmann var Karsten Frøvik, 2. Styrmann Olav Hjartnes, Severin Simonsen var 1. maskinist, 2.maskinisten het William Williamsen. Stuert var Thorodd Thuestad og båsens navn var Torvald Olsen. Vi gikk til Haugesund med redusert mannskap. Her fikk vi et ganske kort opphold der vi fikk om bord nødvendig nytt mannskap og en del proviant. Vi fulgte kysten videre nordover til vi stakk vestover etter å ha levert losen ved Hogsteinen utenfor Ålesund. Lite ante jeg den gang at det skulle gå 6 år før jeg kom til Norge igjen, og at jeg skulle tilbringe denne lange tiden ombord i «Anna Knudsen» sammen med flere av de andre offiserene. Hyren min beløp seg ved påmønstring til 330 kroner i måneden, hvorav 60 kroner var et såkalt tillegg for telegrafistjobben. Dette syntes jeg var svære penger, og sørget for at det ble trukket 270 kroner i måneden. På turen over Atlanterhavet hadde jeg flere ganger forbindelse med Bergen Radio. Men radiosenderen var ikke god, og for å nå fram måtte jeg bruke kortbølgesenderen etter mørkets frembrudd…».

I følge loggbok avgikk «Anna Knudsen» fra Haugesund 21. oktober 1939 og satte kurs for Key West for ordre. Under veis unngikk man kontakt med Royal Navy som drev kontrabandekontroll og jakt på fiendtlige blokadebrytere i regi av Northern Patrol i Norskehavet og farvannet mellom Island og Færøyene. Skipets endelige destinasjon ble under reisen endret den 6. november til Aruba. Men tre dager etter endret til Caripito i Maracaibo, Venezuela hvor det ble lastet for New York. Under ballastreise til Aruba sluttet for en olje-frakt til Argentina. Avgikk 3. desember 1939 fra oljehavnen San Nicolas for Buenos Aires med ankomst på lille juleaften. Etter utlossing avgikk skipet 3. juledag til Montevideo, hovedstaden i Uruguay, med ankomst neste dag.

Nyhetene om begivenhetene på Rio de la Plata i desember hadde gått verden over da krigens første sjøslag ble utkjempet. Den 17. desember ble det tyske lommeslagskipet «Admiral Graf Spee» sprengt og senket i la Plata-floden av egen besetning. Det tyske lommeslagskipet forlot marinehavnen i Wilhelmshaven 21. august 1939 og var klar til å innlede handelskrig mot britisk skipsfart da krigserklæringen kom 3. september. Etter å ha oppbrakt og senket ni handelsskip i det sørlige atlanter hav og det indiske hav, ankom «Admiral Graf Spee» til havn i Montevideo tidlig om morgenen den 14. desember. Slagskipet hadde dagen før vært i kamp med tre britiske kryssere, HMS «Exeter», HMS «Ajax» og HMNZS «Achilles», og ble påført såpass skade at skipet måtte søke nødhavn for nødvendig reparasjoner og gravlegge 61 døde.

Montevideo var nøytral havn, men skipssjefen håpet å få reparert skipet og tatt ombord forsyninger slik at han kunne stikke til havs igjen innen den tidsfrist på 72 timer som myndighetene krevde. Skipssjefen, kapitän zur See Hans Langsdorf, stod ovenfor tre alternativ. Kjempe seg ut i Atlanteren mot en overlegen britisk flåtestyrke, la skipet bli internert eller å tilintetgjøre sitt fartøy. Det siste alternativet ble tatt og tre dager etter tok kaptein Langsdorff sitt liv, innhyllet i det gamle keiserflagget, og ikke det forhatte naziflagget-  Swastikaen.

Da «Anna Knudsen» stevnet inn la Plata var det utbrente vraket av «Admiral Graf Spee» godt synlig med kommandotårn og overbygg stikkende over vannflaten i den grunne floden. «Anna Knudsen» avgikk Montevideo etter å ha tatt ombord bunkers samme dag og satte kurs for California via Magellan-stredet med ankomst San Pedro 24. januar 1940.  Styrmann Kristian Eliassen: «… Vi fikk veldig opprørt hav i Stillehavet, og tross godt inntak av ballastvann ved avgang, førte den voldsomme sjøen til at vi så vidt seg fremover de første timene. I San Pedro lastet vi olje for Japan.  Etter lasting gikk turen langs en sørlig rute til Japan. Kapteinen vår ville ikke ta sjansen på storsirkelseilas på denne årstiden. Det ville ført oss opp på høyere bredde hvor faren for styggevær var større …».  Under overfarten hadde «Anna Knudsen» radiokontakt med H. M. Wrangells M/S «Minerva» som på denne tid var ført av kaptein John Lothe med Egil Herlø som 3. styrmann og radiotelegrafist. Lothe førte skipet til februar 1942 og Herlø rykket opp til 2. styrmann.

Eliassen forteller: « Noen døgn etter avgang fikk jeg en dag forbindelse med en av

Wrangells stykkgodsbåter. Egil Herlø var telegrafist der om bord, og han kjente jeg fra den tiden vi begge bodde på Grønhaug. De befant seg ca. 300 nautiske mil nordenfor oss på vei til Japan med skrapjern. Herlø opplyste at de da hadde dårlig vær og mye overvann. «Nå, tok sjøen en av livbåtene», sa han plutselig under forbindelsen, som skjedde ved telegrafi. Vi hadde forholdsvis bra vær. Radiopressen fra Norge, tok jeg daglig så sant vi kunne høre signalene fra Jeløya. Men da vi var kommet noe vestover i Stillehavet, ble det vanskeligheter med å høre kortbølge-sendingen fra Norge. Heldigvis ble det sendt en slags radioavis fra Vancouver som vi fikk inn.  I Japan fikk ikke mannskapet landlov. Noen militære offiserer var om bord i forbindelse med inn- og utklarering. Vi hadde nok lurt på om det kanskje kunne bli vanskeligheter med avgangs tillatelse, men det ble det ikke så vidt meg bekjent», forteller styrmann Eliassen.

I følge loggboken utførte «Anna Knudsen» følgende reiser: Avgikk 24. januar San Pedro og ankom 23. februar til Moji, Japan. Skipet var tilbake i San Pedro 20. mars og var i aprildagene 1940 i Stillehavet under veis med olje bestemt for Kudamatsu, Japan.

Intervju med motormann Erling Hervik (1911-1997), Tysvær. Utf. av Leif M. Bjørkelund januar 1991.
Intervju med kaptein Erling M. Birkeland (1921-2014), Haugesund.
utf. av Leif M. Bjørkelund/Bjørn M. Toft, september  2012.
Styrmann Kristian Eliassen (1910-1986), Haugesund. Haugesunds Avis 17. juni 1978.
Foto av M/T «Anna Knudsen», Haugesund Rederiforenings arkiv.