Vi vil kjempe for et krigsseiler-monument!
Et Nasjonal-monument i nærheten av Norges eneste Riksmonument.
Det er egentlig to sider av samme sak:
Et symbol for Norges frihet og uavhengighet.
Det må vi aldri glemme!
HVOR SKAL NASJONALMONUMENTET ”KRIGSSEILEREN” STÅ?
Norges Riksmonument ”Haraldsstøtta” står nesten like i sjøkanten
ved Haugesund og Nord-Atlanteren.
Riksmonumentet symboliserer Norges samling til ett kongerike.
Slaget sto i år 872.
Derfor bør nasjonalmonumentet ”Krigsseileren” stå i nærheten av vårt riksmonumentet,
– men nærmere havet!
For det neste slaget som var det mest avgjørende for kongeriket Norge
ble utkjempet på havet i 1939 til 1945.
Det slaget var det våre krigsseilere som utkjempet! Med sine liv og sin helse som innsats.
Av de over 40.000 sjømenn som deltok, var det over 4.000 som omkom.
Og samtlige av de ca. 35.000 som overlevde 6 års kontinuerlig krig
slet resten av sine liv med skader.
Ikke bare brannskader, frostskader, amputasjoner og andre fysiske skader.
Angsten og de sjelelige og psykiske skadene – sammen med den skammelige
offentlige oppførsel, uforstand og nedladenhet, var kanskje de verste.
”KRIGSSEILEREN”
som skolepensum.
Vi har også som mål å få den norske innsatsen på havet i 2. verdenskrig
inn som pensum på ungdomstrinnet i skoleverket.
Vi har rett og slett ikke lov til å glemme krigsseilernes innsats
for et fritt Norge og Europa!
Det er også viktig å se seg tilbake, slik at vi vet hvor vi har gått – og hvor vi skal gå!
STORE TAP
Allerede før krigen ”offisielt” startet i 1940 var 58 norske handelsskip senket og 394 norske sjøfolk hadde mistet livet. I løpet av de 6 krigsårene ble tallet på norske sjøfolk som omkom på havet over 4.000! Og av de over 1.000 norske skipene ble 694 senket!
KONVOYER
For de fleste ble det 5-6 år med farefulle convoy-turer med krigsmateriell som jagerfly, bombefly, tanks, kanoner, soldater og matvarer, olje og flybensin, bomber og granater.
Hele tiden med fare for å bli truffet av bomber fra fly, eller truffet av torpedoer fra tyske U-båter. I tillegg var den tyske krigsmarine den mest moderne med alle typer overflate-fartøy – fra hurtiggående motor-torpedobåter til raidere og store slagskip. Alle var en trussel for våre sjøfolk.
NORTRASHIP OG SJØFOLKENE
Alle norske skip ble slått sammen til ett stort rederi: ”Nortraship”. Det vil i praksis si at over 1.000 norske skip med over 40.000 sjømenn ble kommandert til å kjempe i krigen.
Noen av dem var førstereisgutter – helt ned i 14–15 års alderen!
KOMMANDERT TIL Å DELTA I KRIGEN.
De norske skip på alle verdenshav ble i 1940 beordret til å gå til allierte havner.
Og samtlige skip med mannskap fulgte ordren!
Nasjonalmonumentet “Krigsseileren”
Norske sjøfolk tilegnet
Førti tusen norske sjøfolk,
en for alle, valgte strid,
valgte hjemløshet og lengsel,
valgte flammedød og koldbrand,
valgte drift på spinkle flåter
tusen ville mil fa hjelpen;
Evig heder skal de ha.
Nordahl Grieg
Nordahl Grieg skrev noen av sine vakreste dikt i begynnelsen av krigen. Dikt som betydde mye for alle de som var langt borte fra Norge og sine kjære. De sang også ”Mellom bakkar og berg utmed havet…” Og forsto kanskje for første gang i sitt liv hva disse enkle ordene inneholdt og betydde.
I hundrevis kom våre skip inn fra havet med sin dyrebare last av krigsnødvendigheter. De losset og gikk ut igjen for å hente mer. De kom igjen, bare noen færre i antall, og de gikk ut på ny. Våre sjøfolks kamp i denne krigen var selve den norske nasjons kamp, slik den har vært gjennom alle tider.
Den er symbolet på vår historie og vår vekst
Vårt mål er å få reist et monument med navnet ”Krigsseileren”
Et nasjonalt monument som skal hedre de ca. 40.000 sjø-gutter og –menn som i 2. verdenskrig kjempet fra 1939 til 1945 for verdensfreden.
Over 4.000 norske sjømenn kom aldri hjem til Norge og sine familier. De omkom på havet i en krig som med sin groteske grusomhet er uten sidestykke.