Dampskipet Skogheims grunnstøting og forlis

Publisert i Haugesunds Avis mai 2015

Av Leif M. Bjørkelund

Haugesundrederiet N. Røgenæs var et av flere som mistet hele sin flåte i løpet av 2. Verdenskrig. Ved krigsutbruddet disponerte rederiet tre mellomstore dampskip, henholdsvis «Anna Sofie», «Skogheim» og «Fjordheim». De to førstnevnte gikk begge tapt i Hjemmeflåtens tjeneste mens sistnevnte seilte i Nortraship til hun krigsforliste 1944.

D/S «Skogheim» 1919-1940. Haugesund Rederiforenings arkiv

D/S «Skogheim» ble levert april 1919 fra Sørlands Skibsbyggeri, Fevik, for A/S Baltic (N. Røgenæs), Haugesund. Skipet som var på 4580 tdw. ble i mellomkrigsårene beskjeftiget i trampfart, vesentlig med bulklaster som kull, Kis, korn og trelast. Kristoffer Andreasson Vatnaland (1900-1967), fra Føresvik i Bokn, seilte med skipet fra juni 1933 som 1. styrmann og skipsfører fra mars 1937 til 28. oktober 1938. Skipet ble heretter ført av Gustav Albert Meyer, f. 1882 i Åsane, men bosatt i Bergen. Kaptein Meyer gikk den 9. mars i land og ble da avløst av Jacob Midbøe Ringen, fra Haugesund, som førte skipet til desember 1940.

Skipsfører Jacob Midbøe Ringen (1910-1995) dro til sjøs i 1926 med T. H. Skogland & Søns D/S «Margit Skogland», og tok styrmanns- og skipsførereksamen 1931 og 1936. Seilte som styrmann til krigsutbruddet med dampskipene «Notos», «Boreas» og «Skogheim». Var fører av Røgenæs’ «Skogheim» i 1940.

Kaptein Jacob Midbøe Ringen 1910-1995, Haugesund. Utlånt av Aud Ringen Hasseløy (datter)

 

I følge skipslisten 1939, avgikk «Skogheim» Freetown, Sierra Leone februar for London og etter utlossing i Antwerpen ble skipet tatt hjem til Haugesund for opplag. Ankom den 8. mars, men brøt opplaget 5. april og avgikk til Fowey hvor skipet lastet chinaclay (porselensleire) for Philadelphia. «Skogheim» ble heretter beskjeftiget i sukker-farten mellom Vestindia og USA til utpå høsten. Gjennom vinteren 1939/40 ble skipet satt inn i transatlantisk fart og utførte seilinger for det statlige forsyningsdepartement som ble opprettet høsten 1939.

 

Sigvald Johan Olsen på M/S «Ida Bakke» noterte fredag 9. februar 1940 følgende notater i sin dagbok: «Nu ligger vi trygt i Canada Dock i Liverpool. Torsdag morgen møtte vi et vaktskib, og rundt om lå flere engelske båter som var kommet seg helskinnet gjennom faresonen. Med marinefartøy foran gikk vi fire fem skib oppover det siste stykke til byen, til dels i tykk tåke. Middagstid ankret vi opp ved munningen av Mersey River. Noen livbåter som lå der var det syn som møtte oss. De skrev seg fra et minesprengt skib dagen i forveien. Vi fikk los om bord nu, og snart var vi utenfor dokkene. På grunn av tåken ble vi forhindret fra å gå inn, og måtte vente til middagstider i dag fredag, før vi endelig kom oss vel inn. Utenom oss, så vi to andre Haugesundsbåter, nemlig «Sofie Bakke» som går i samme linje som oss, og «Skogheim» av Røgenæs rederi. Alle engelske skib er armert med kanon akter. Dessuten ligger her en stor passasjerbåt som er utstyrt som hjelpekrysser».

.

«Skogheim» gikk i sukker-farten på Cuba da krigen brøt ut i september 1939.  Skipet ble tatt ut av charter for å gjøre såkalte plikt turer på Norge.  Jfr. tollprotokoll ankom «Skogheim» 24. februar 1940 til Bergen med kull fra Swansea bestemt for Oslo.

 

Kaptein Jacob M. Ringen forteller:

«På den 3. turen kom jeg med «Skogheim» til Bergen om natten til den 9. april bestemt for Oslo med sukkerlast. Skipet ankom kl. 02 om natten og vi fikk los ombord. Kl. 06. var «Skogheim» i Haugesund og alt var da rolig – byen var enda ikke våknet. Ved ankomst Haugesund tollklarerte vi om morgenen den 9. april og vi hadde da los ombord fra Bergen.

Reisen fortsatte gjennom Karmsundet og da skipet kom til Kopervik, fikk 2. styrmannen som også var telegrafist om bord, den første meldingen om tysk angrep på Norge, og at marinestyrker var i kamp i Oslofjorden, Etter en kort stopp i Kopervik besluttet jeg å gjøre vendereis for å avvente situasjonen og ankret opp på Haugesunds red. Men da var hele Haugesund by under evakuering og det var ikke råd å få tak i taubåt. Det var Tormodsen som den gangen hadde taubåter i havnen. Men etter et par dager fikk vi taubåt til hjelp, og skipet ble midlertidig lagt opp på Bøvågen.»

 

Dampskipene «Skogheim» og «Anna Sofie» kom som nevnt begge i tysk kontrollert fart og gikk tapt i løpet av krigen. «Anna Sofie» ført av kaptein Arne Tangeraas, ankom Stavanger 2. februar 1940 lastet med mais fra Baltimore. Skipet lå fremdeles i Stavanger den 9. april og ble i løpet av sommeren satt i fart for okkupasjonsmakten. Den 5. juli 1940 ble skipet angrepet av britisk bombefly da skipet var i ferd med å legge ut fra kiskaien i Sagvåg på Stord. Skipet var bestemt for Tyskland. Bombene rammet midtskips og i alt seks personer omkom, derav kaptein Gunnar Egge og hans hustru Elisabeth fra Tysvær. Under reparasjon ved HMV sank skipet i Risøyvågen etter bombeangrep igjen den 3. september samme år. Hevet og tauet til Rosenberg, reparert og kom senere i fart. Grunnstøtte og sank 23. februar 1944 nord på Trollholmen ved innseilingen til Karmsundet på reise Thamshavn – Emden lastet med svovelkis. Jfr, Skipsforlis i seilingsleden av Erik Bakkevig.

 

«Skogheim» ble samme høst satt i fart for Skipsfartsdirektoratet som nå var kontrollert av det tyske okkupasjonsregimet. Avgikk fredag den 22. november 1940 kl. 06.00 fra Kirkenes bestemt for Emden lastet med 4330 tonn jernmalm. Styrte etter kystlos Nils Sheldrups og kaptein Jacob M. Ringens anvisninger. Reisen forløp normalt med vekslende værforhold og anløp av bunkershavner og ankringsplasser for natten. Den 4. desember kl. 16.35 passerte Ryvingen fyr ved Mandal og skulle ankre opp ved Songvår fyr, Søgne i Vest-Agder for natten grunnet krigsfaren. Kl. 17.50 passerte Songvår fyr og kort tid etter gikk skipet på grunn. Det ble straks slått full fart akterover, men skipet stod fast. Ga så igjen full fart akterover, men forgjeves. Vakthavende på broen, kystlos Nils Sheldrup, fører Jacob Ringen og rormann og lettmatros Albin Larsen. På bakken, klar med ankrene stod 1. styrmann Johannes Sandnes, utkikken matros Finn Aanensen, 1. maskinist Christian Kjelsen og Donkeymann Alf Andersen. Ved peiling av tanker og rom var skipet lekk i forpigg, og nr. 1 tank, for øvrig tett. Ved gjentatte peilinger viste det seg at skipet tok inn vann til tross for lensing. Kaptein Ringen innså at det var nødvendig å tilkalle assistanse for å berge skip og last. Rederiet, assuranse og bergingsselskapet ble underrettet samt anmodet om taubåt assistanse fra Kristiansand. Losskøyta fra Ny Hellesund ble holdt i beredskap for berging av mannskapet. Den tyske sleperen «Wallert» kom fra Kristiansand og ble anmodet om å gjøre et forsøk på avtrekking, men avslo grunnet mørket.

 

Torsdag 5. desember: For å berge skip og last ble det gjort nytt forsøk på å trekke skipet av grunn ved hjelp av varpanker satt ut akter med god wire til ankerspillet. Maskinen ble kjørt akterover med maks ytelse, men skipet stod fast. Vind og sjø øket på og skipet tok stadig inn vann til tross for lensingen.  Kl. 08.30 ble det avholdt skipsråd og man anså at det var uforsvarlig å bli stående ombord. Besetningen gikk straks over i losskøyta og brakt i land. Ved dagslys hadde vind og sjø avtatt og en del av besetningen gikk ut til havaristen med losskøyta og satte i gang lensing. Det ble gjort klart til lossing av forre lasterom da kapteinen anså det som nødvendig for å berge skip og last. Kl. 17.00 kom bergingsdamper «Uredd» langs siden og deltok i lossingen, men arbeidet måtte avbrytes kl. 21.00 da vind og sjø frisknet til. Losskøyta beordret til å være klar i nærheten av skipet. Mannskapet fortsatte lossingen til kl. 23.00, og avsluttet arbeidet fredag den 6. kl. 05.00 da vinden frisknet til kuling og høy sjø.

Mannskapet gikk fra borde, hvorav 11 mann i livbåt, som straks   ble tatt opp av losskøyta og bergingsdamper «Uredd». De skipbrudne ble først satt i land på Ny Hellesund, men kort tid etter tatt videre med «Uredd» til Kristiansand hvor de ankom ved middagstid og de 26 sjøfolkene ble innkvartert.

 

Kilde: Utdrag av dampskipet «Skogheim» dagbok.

Ad skibets grundstøtning ved Songvår fyr, den 4.12 -1940. Riksarkivet.

Det ble hevdet at losen fikk et illebefinnende. Tyskerne hadde vondt for å tro på det, og tiltalte

ham for sabotasje.

 

Informant kaptein Jacob Midbøe Ringen (1910-1995), Haugesund. Intervjuet av Leif M. Bjørkelund 1994.

 

Blant besetningen pr. november 1940:

Jacob Midbøe Ringen, Haugesund. Kaptein.

Nils Sheldrup, Haugesund.Kystlos.

Johannes Sandnes. 1. styrmann.

Finn Aanensen. Matros.

Albin Larsen. Lettmatros.

Christian Kjelsen. 1. maskinist.

Alf Andersen Donkeymann.

 

Epost; post@krigsseileren.com