M/S «Anna Odland»

av Leif M. Bjørkelund

Haugesunds Avis Mars 2015

Høsten 1939 ble Haugesunds flåten tilført det siste nybygget før Norge kom i krig. Det gjaldt  et tween dekket motorskip på 8.700 tdw. som i oktober ble levert til D/S A/S Produce fra Bremer Vulkan Schiffbau und Maschinenfabrik, Vegesack. Skipet tilhørte den såkalte  «Brattdal-typen» som ble levert til norske rederier fra tyske verft i tidsrommet 1935 til 1939. Med sin «Maier-skrogform» og fem lasterom var skipene velegnet til både linje- og trampfart. Maskineriet bestod av en 5 syl. tween virkende  MAN dieselmotor på 3400 BHK som gav en fart på 13 knop.

Tyskland var i mellomkrigsårene en av de store kjøperne av hvalolje i Europa, men de tyske valutabestemmelser hindret selgerne å få oppgjør i fremmed valuta. Det ble derfor inngått en rekke trekant-avtaler, hvor hvalfangstselskap bestilte skip fra tyske verksteder og deretter solgte skipene til andre rederier med oppgjør i konvertibel valuta. Mange av tørrlast- og tankskipene som ble levert fra tyske verft til norske rederier fra 1935 frem til krigsutbruddet var kommet i stand på denne måten. Det ser ut som de fleste kontraktene ble overtatt fra Unilever, Rotterdam, eller via meglerfirmaet Lazard Bros i London, senere også fra Standard Oil of New Jersey, skriver Dag Bakka jr. i Skipet nr. 1-2 1994.

I oktober 1937 overtok skipsreder H.M. Wrangell en byggekontrakt ved Bremer Vulkan for regning av Dampskips- A/S Produce og året etter nok en kontrakt av et søsterskip for egen regning. Kontraktene var opprinnelig inngått av Standard Oil of New Jersey og gjaldt to motorlasteskip for levering 1939. Kontraktsprisen lå på omlag 2.7 mill. kr. for hvert skip og ble inngått gjennom meklerfirmaet R. S. Platou i Oslo. H. M. Wrangells kontrakt ble imidlertid videresolgt i 1939 for GBP 160. 000 til A/S Joh. Ludw. Mowinckels Rederi i Bergen og levert november 1939 som «Ogna».

Produces kontrakt ble opprettholdt, sjøsatt 10. august og levert rederiet 4. oktober som «Anna Odland».

Verdenskrigen, som allerede var en måned gammel, medførte at Produce selskapet, som fra januar 1938 var disponert av Jacob Odland S.S., fikk en rekke vanskeligheter med de tyske myndigheter før skipet kunne overtas. Den formelle overleveringen ble likevel foretatt i Kiel 4. oktober i nærvær av skipsreder Jacob Odland S.S., kaptein Sven Larsen fra Lillesand, rederens sønn 1. styrmann Thor Andreas Odland og 1. maskinist Eugen Landberg, bosatt i Tønsberg. Kaptein Sven Georg Larsen (1895-1989), fra Høvåg mellom Lillesand og Kristiansand, var i 30 år tilknyttet rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Larsen kom første gang til Wrangell i 1919 som 3. styrmann på D/S «Prosper». Han tok skipsførereksamen i 1923 og ble i 1928 fører av D/S «Proteus», og seilte frem til krigsutbruddet i østasiatisk fart. Kaptein Larsen skulle heretter føre «Anna Odland» gjennom alle krigsårene og ble først avløst i august 1946.

 

Kaptein Sven Georg Larsen (1895-1989).Norges Skipsførere bind I.
Kaptein Sven Georg Larsen (1895-1989).Norges Skipsførere bind I.

I Nortraships tjeneste seilte skipet i alliert forsyningsfart uten nevneverdige uhell på alle hav med en utseilt distanse på 298.825 nautiske mil. Under reisen fra verftet til Kiel var skipet bemannet med et «run-mannskap, og de fleste av offiserene». Blant dem som gikk om bord i Kiel var den 21 år gamle motormann Nils Johan Knutsen som ble stående til 26. november 1941. Knutsen kom etter krigen tilbake til Odland-rederiet som maskinist, ble senere maskinsjef og teknisk inspektør. Det samme gjaldt for 25 år gamle jungmann Konrad Jørgensen, fra Kreppene i Skjold. Han dro til sjøs første gang i 1937 med Wrangells D/S «Fram» og seilte med «Anna Odland» som lettmatros, og fra desember 1941 som matros til mai 1944.  De aller fleste av besetningen var fra Haugesund og distriktet. I løpet av 28 til 30 september ble det mønstret tilnærmet fullt mannskap og reisen gikk fra Haugesund til Kristiansand med Arendalske kystrute, ferge over til Hirtshals neste dag og med toget til Kiel hvor vi ankom den 3. oktober, forteller båtsmann Odin Ottosen Kverhellen fra Gulen i Sogn. Han mønstret 28. September (og ble senere 3. og 2. styrmann og stod om bord til han gikk i land i New York august 1943).

Skipet avgikk etter overlevering til København for bunkring, men der var lite å få, og seilte videre og fikk bunkret ved Norske Essos raffineri på Valløy utenfor Tønsberg. «Anna Odland» gikk deretter til hjembyen.  I Haugesund ble det tatt ombord ekstra redningsflåter, proviant, stores, og komplettering av mannskapet. Blant dem som ble påmønstret 12. oktober, var den knapt 16 år gamle dekksgutt Jan Jørgen Høines som stod ombord til juli 1943. (Høines tok etter krigen styrmanns- og skipsfører eksamen og seilte fra 1959 til 1969 som kaptein.  Motormann Erling Stensnes 24 år, giftet seg med Sigrid (21 år) den 10. oktober og Erling seilte ut med skipet natt til 14. Oktober. Noen «hvetebrøds-dager» for de nygifte ble det ingen anledning til.

1.styrmann Thor Odland giftet seg med Gine Buch på 22 år den 10 oktober, og hun fulgte med da skipet fire dager etter forlot hjembyen. Det som skulle være en kortvarig bryllupsreise skulle ende med nærmere to års seilas på krigshavet og seks år i utlendighet.

 

M/S «Anna Odland» med påmalt nøytralitets merking. Utlånt fra Stein Erik Dagslands samling. Samme foto er også i Haugesund Rederiforenings arkiv.
M/S «Anna Odland» med påmalt nøytralitets merking. Utlånt fra Stein Erik Dagslands samling. Samme foto er også i Haugesund Rederiforenings arkiv.

 

Fredag den 13. oktober var det klart for avgang, men kaptein Sven Larsen som hadde seilt til sjøs i en mannsalder, ventet med avreisen til klokken hadde passert midnatt før de forlot hjembyen. Overtro eller ikke, men «Anna Odland» seilte heldig gjennom hele krigen.  Med påmalte nøytralitetsmerking gikk reisen nordover norskekysten med los ombord og stakk til havs ved Runde og satte kurs for Hampton Roads. Fem av offiserenes koner ble med på reisen. Kona til kapteinen og 2. styrmannen gikk i land med losbåten ved Runde, men stuertens kone ble med til USA. Fru Landberg, og fru Odland ble med skipet til sommeren 1941. Jørgensen forteller om utreisen i oktober at skipet som hadde satt kurs nord for

Færøyene ble anropt av en britisk hjelpekrysser, men etter en kort inspeksjon og kontroll av skipets papirer og bestemmelsessted, kunne reisen fortsette. Skipet ble etter et kort anløp av Norfolk i Virginia, beordret videre via Panamakanalen til Portland, Oregon, for å laste hvete til Vladivostok. Den 30. mars ankret «Anna Odland» opp i Vladivostok etter å ha gjort unna sin tredje reise over Stillehavet. Jfr. båtsmann John Stoknes dagboks notater, avgikk «Anna Odland» Portland 13. januar på sin første reis over Stillehavet og ankom Vladivostok 13. februar etter en strabasiøs sjøreise med storm og vind i orkans styrke. Kaptein Larsen som i mange år hadde seilt på nordkysten av Kina og Sakalin hadde aldri opplevd noe lignende uvær. Båtsmann Odin Ottosen Kverhellen som delte lugar akterut med tømmermannen, forteller at lugardøra ble slått inn og det ble gjort skade på en av livbåtene.

Den 9. april – dagen da Hitler-Tyskland angrep Norge – lå «Anna Odland» i Vladivostok sammen med tre andre norske handelsskip. Det var Haugesunds rederiet John K. Haalands D/S «Utsire» og Oslo skipene M/S «Silvaplana» og M/S «Segundo».

«Russiske soldater hadde forseglet alle radio og fotoapparat som fantes om bord. Nordmennene hadde ikke hørt nytt om krigen i Europa på lang tid. Det var den russiske agenten som fortalte at tyskerne hadde invadert Norge.

Alle var lamslått og kunne slett ikke fatte at dette fryktelige hadde hendt landet vårt. Men etter vært som agenten leste de kjente navnene som Oslo, Elverum måtte vi jo akseptere at dette var dødsens alvor. Det ble vonde dager for alle i usikkerhet og angst for våre kjære hjemme. Uvissheten om hva som nå ville skje med oss og båten var også et nervepress. Russland og Tyskland var jo allierte på denne tiden, og vi fryktet for å bli internert og sendt i konsentrasjonsleir. Jeg tror jeg fikk meg en knekk for livet i disse dagene. Jeg følte meg plutselig eldgammel, og virkelig glede var det umulig å føle senere», minnes Gine Odland som skrev to dagbøker om sine opplevelser om bord.

Jungmannen på «Anna Odland» Konrad Jørgensen minnes: «  .. Vi syntes alle det var trist det hele. Jeg kan huske at en av matrosene, Alf Nordskog, sa: «Det var da merkelig at tyskerne skulle ta lille Norge også». Jeg vil si at vi tok det veldig tungt. For sjøfolka har alltid respektert både flagget og Norge, og nå ble all forbindelse brutt med dem hjemme». De sovjetrussiske myndighetene holdt skipet tilbake og besetningen ble innesperret i salongen fra tidlig om morgenen til ut på kvelden uten mat og drikke. Kun 2. maskinisten og 2. styrmannen slapp ut. Jørgensen forteller at årsaken til denne behandlingen var at de hadde en amerikaner ombord som tidligere hadde vært ombord i Leif Høeghs M/S «Høegh Silverspray». Mannskapet ble kryssforhørt hele dagen, men russerne måtte til slutt gi seg.

Etter en tids venting ble kornlasten utlosset og avgikk Vladivostok den 16. april. Reisen gikk sørover, men ute i Japanhavet ble «Anna Odland» den 18. anropt av en australsk hjelpekrysser om lag 500 nautiske mil nordøst av Japan. I følge Jan Høines som var på 1. styrmann Thor Odlands vakt, ble kaptein Larsen varslet straks det ukjente fartøyet dukket opp i horisonten. Kapteinen var kvikt på broen og gav ordre om full fart på maskinen for å komme fra det fremmede skipet som stadig morset stoppsignal. «Anna Odland» ble snart innhentet og med kanonene rettet mot seg måtte hun legge bi og ble da bordet av marinesoldater. Skipet ble beordret til havn i Hong Kong fulgt av hjelpekrysseren».

Det var jeg som hadde rortørn da vi satte kurs for Hong Kong med bevæpnede vakter med maskingevær på brua. Og jeg husker så godt som det skulle ha vært i dag at kursen var rett Ost 90 grader.  Så snart jeg kom en halv grad ut av kurs, var soldaten borti sida med revolveren. Disse karene passa godt på at det ikke ble mye giring», forteller Konrad Jørgensen.

Den 26. April ankret «Anna Odland» opp på reden i Hong Kong og deretter forhalt til Kowloon-verftet for dokking og bunnsmøring. Etter tre uker i påvente av ny seilingsordre avseilte skipet den 15. mai til Singapore for ordre, men beordret videre til Calcutta hvor det ble lastet for Midt-Østen.

 

Intervjuer:

Matros Konrad Jørgensen Kreppene (1914-1996), Kreppene i Skjold. Utf. av Thor Bjelland 1987.

Styrmann Odin Ottosen Kverhellen (1900-1997), Gulen i Sogn. utf.  av Leif M. bjørkelund juni 1995.

Kaptein Jan Jørgen Høynes (1923-2009), Haugesund. Utf. av Leif M. Bjørkelund februar 1994.

Skipsreder Sverre Odland (1909 – 2005), Haugesund. Utf. av Leif M. Bjørkelund juni 1995.

 

Våre motorskip, Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn, side 192 .Art. Haugesunds Avis 6. mai 1945-1995.  Frigjøringsjubileet 1945. .

Matros og båtsmann  John Stoknes dagbok: Små utdrag frå mine reiser verden rundt, frå første januar 1940 og utover med motorskipet «Anna Odland» av Haugesund.

John Stoknes var bosatt i Bremnes og seilte med skipet fra september 1939 til 1945.