Tragedien med Dampskipet Polarland

Av Leif M. Bjørkelund

Publisert i Haugesunds Avis februar 2020

Rederiet Rich. Amlie & Sverre Amlie var et av flere Haugesunds rederier som mistet alle sine skip i løpet av andre verdenskrig. Ved krigsutbruddet i 1939 disponerte rederiet tre dampskip i størrelsen, 2400 til 3200 tdw. Som omfattet dampskipene: «Vestland», «Polarland» og «Sneland I».

Rederiets grunnlegger, Richard Amlie, var født 1870 i Haugesund og døde 1946. Han var sønn av Peder Amlie(1830-1895) som i 1857 slo seg ned i Haugesund og startet med handelsvirksomhet. Peder Amlie var en av pionerne innen Haugesunds deltagelse i hvalfangsten sammen med sin eldre bror, Thomas Amlie, som i 1883 etablerte fangststasjon på Island i samarbeid med Svend Foyn fra Tønsberg. I 1892 tok Peder Amlie initiativet til etableringen av byens første hvalfangstselskap med landstasjon i Talknafjordur på nordvestkysten av Island. Men som så mange andre haugesundere drev han også sildesalting, eksport og disponerte flere seilskip. Upublisert manus om Talkna Hvalfangerselskab, av Leif M. Bjørkelund.

Da sønnen, Richard Amlie, etablerte sitt rederi med opprettelsen av «Dampskibs-A/S Vestland» i 1915, kan man si han fulgte en tradisjonell linje innen byens skipsfartsnæring. Før opprettelsen i 1915, hadde Richard Amlie hatt et skip i drift siden 1907 – dampfiskefartøyet «Argus» som ble solgt i 1916 til innenbys interesser og fikk navnet «Havlid».

Dampskibs-A/SVestlands første skip fikk navnet «Vestland», og var på 3700 tdw. Innkjøpt i september 1915 fra A. O. Wilson i Gøteborg, men solgt i 1916 til Klüver & Co., Kristiania. I august samme år overtok selskapet et 3150-tonns dampskip fra Detroit Shipbuilding i Michigan, og gitt navnet «Vestland» (2). Deretter fulgte 4350-tonneren D/S «Sagaland» (1)   levert fra Bristol i 1921 som forliste etter kollisjon 15. juli 1927. I oktober 1923 fikk selskapet overlevert sitt fjerde skip – 2400-tonneren «Polarland» fra Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri, Bergen. Jfr. Våre gamle skip. Ifølge mønstrings rullene ble skipet fra 11. juni 1926 ført av kaptein Thorkel Johnsen Tangeraas. Han var født 10. februar 1878 i Strandebarm i Hardanger, giftet seg med Karen Østhus og bosatte seg med familie i Haugesund. Tangeraas fikk sin første kommando i 1907 på Michael Lindøes D/S «Activ» og førte senere Haugesunds damperne: «Elida», «Molina», «Theodor William», «Norfolk» og «Vestland» til han overtok som fører av «Polarland».

Kaptein Tangeraas seilte under 1. Verdenskrig som fører av Ivar An. Christensens D/S «Molina» og reddet den 30. juni 1916 24 mann fra D/S «TEANO» av Hull og landsatte disse i Licata, Sicilia. De skipbrudne hadde vært flere dager i livbåtene etter at skipet var blitt senket av tysk ubåt. I 1917 førte Tangeraas Jacob Ringens 5300-tonner D/S «Theodor William» av Haugesund som den 22. april ble beskutt med kanonild og senket med sprengladning av tysk ubåt «U-21» ca. 40 nautiske mil Nord av Shetland. Skipet var på reise Narvik -Middlesbrough lastet med jernmalm. Alle mann kom i båtene, 13 mann i styrbord- og 14 mann i babord livbåt. Det blåste kuling fra vest med grov sjø. Begge båtene ble senere tatt opp av britiske krigsfartøyer.


Foto: Kaptein Thorkel Tangeraas, født 10. februar 1878 i Strandebarm, men bosatt med familie i Haugesund.Han døde i New York 18. november 1944. Foto fra Norges skibsførere 1935.

I 1936 ble rederens sønn, Sverre Amlie (1905-1970), tatt opp i rederiet og disponeringen ble endret til «Rich. Amlie og Sverre Amlie». Sverre Amlie overtok disponeringen av rederiet etter sin fars død i 1946. Jfr. Våre gamle skip og artikkel i Haugesunds Avis september 2016.

Foto: D/S «Polarland» 1923-1945. Utlånt av Haugesund Rederiforenings arkiv.

Ifølge skipslisten i N.H.S.T. for 1939 ble D/S «Polarland» fram til krigsutbruddet beskjeftiget i amerikansk fart med enkelte reiser mellom USA/Canada og Storbritannia. Siste notering i skipslisten 24. august, avgikk «Polarland», ført av Thorkel Tangeraas, fra Swansea 3. juli for Rhode Island.

I aprildagene 1940 var skipet under reise til Karibien og avgikk den 7. april Charleston for Kingston på Jamaica og Cuba. Etter at Nortraship i april overtok disponeringen, ble skipet beskjeftiget i fart på USAs østkyst, Canada og New Foundland. Den 2. desember 1941 ankommer «Polarland» med Tangeraas som fører til New York fra Dingwall, Nova Scotia.

Som nevnt ble kaptein Tangeraas fører av «Polarland» fra 1926 og kun avbrutt av ferieopphold. Mønstret siste gang på i august 1939 og førte skipet til han ble avløst, ifølge krigsseilerregisteret, 15. april 1942 av Trygve O. Rustad, fra Oslo, men bosatt i Drammen. Under krigen var Rustad og kona bosatt i USA, han hadde tidligere seilt med amerikanske skip. Rustad førte «Polarland» til august samme år. Ifølge sjøfartsdirektoratets opptegnelser over utbetalt krigsseilererstatning ble kaptein Tangeraas syke avmønstret i Brooklyn september 1942, og døde på sykehus i New York 18. november 1944, forteller John Tangerås om sin farfar.

Fram til årsskiftet 1941/42 gikk seilasen i disse farvann uhindret av ubåtkrigen som raste mot de Nord-Atlantiske konvoirutene. Dette endret seg dramatisk etter at USA ble trukket inn i krigen og angrepene mot skipsfarten kostet de allierte store tap av både tonnasje og menneskeliv. Den nådeløse ubåtkrigen skulle vedvare fram til sluttfasen av krigen og den norske handelsflåten ble i disse farvann påført mange tragiske krigsforlis med store tap av sjøfolk.

Den 5. mars 1943 avgikk «Polarland» ut fra New York bestemt for St. Johns på New Foundland. Skipet sluttet seg til østgående 7-mils konvoi SC 122 til U.K. sammen med de norske «Gudvor» og «Askepot» av Oslo. Konvoien møtte de påfølgende dagene kraftig uvær og storm og «Polarland» og «Gudvor» måtte returnere til havn. «Polarland» avgikk New York igjen 12. mars med ankomst Halifax den 15. og beordret videre til Argentia, N.F. hvor hun ankom i god behold få dager etter. Men for konvoi SC 122 med 50 handelsskip seilte inn et av de største konvoislag som ble utkjempet i Nord-Atlanteren. Konvoien seilte på parallell-kurs med konvoi HX 229 på 37 handelsskip med det norske M/S «Elin K» av Bergen, og der M/S «Abraham Lincoln» av Oslo fungerte som commodoreskip. Tilsammen 87 handelsskip stevnet mot tre ubåt grupper (ulveflokker) på 40 enheter. Fem norske skip var opprinnelig tilsluttet konvoiene, men som nevnt måtte to returnere til havn, og slaget som varte i fem dager rammet HX-konvoien hardest og 21 handelsskip ble senket og seks ble skadet. Ulveflokkene slo til den 16. mars fra nord, sør og aktenfor konvoien og det norske «Elin K» var blant de første som ble torpedert samme kveld. Besetningen på 40 mann kom seg over i livbåtene og ble reddet av eskorten.

Først den 20. mars klarte forsterket alliert flystøtte å drive fienden vekk og en ubåt ble den 19. mars senket av fly.

Ifølge My Heritage ble det i løpet av 1942/43 foretatt en del utskiftinger av kapteiner om bord. Trygve Rustad mønstret på i april 1942 og avmønstret av i august samme år.

Hvem som stod om bord som fører til mai 1943 er ukjent. Kaptein Laurits Jensen, født 1898, gikk ombord i Boston som fører 21. mai 1943. Ankom New York 25. september og ble avmønstret den 30. september. Deretter overtok Finn Normann Abrahamsen fra Tromsø og påmønstret som fører 29. september.


Foto: Kaptein Finn Normann Abrahamsen, født 19. mars 1912 i Tromsø. Han seilte som styrmann fra 1937 og kaptein fra 1940, og kom vekk under dampskipet «Polarlands» krigsforlis 4. januar 1945. Våre falne Første bok side 68.
Kaptein Abrahamsen, fikk sin første kommando i 1940 og krigsforliste med D/S «Bonde» av Oslo den 5. mai 1943 der 14 mann kom vekk.

Siste reis

Januar 1945 befant D/S «Polarland» seg på reise fra St. Lawrence i Konvoi SH 194 lastet med 1200 tonn fluor spar (malm) for Philadelphia. Skipet avgikk fra Sydney, Cape Breton, ved 08-tiden om morgenen 2. januar og var ventet å være i Halifax om kvelden to dager senere. Livbåtene var utsvingt på davitene, besetningen hadde fått utlevert sitt personlige livredningsutstyr og alt livredningsmateriell var gjort klart til bruk. Da konvoien den 4. januar befant seg 4 nautiske mil av Halifax, ved 14-tiden, observerte man at et kanadisk tankskip ble torpedert like ved og kort tid etter, kl. 14.20, ble også «Polarland» rammet av en torpedo på babord side. Da eksplosjonen inntraff, befant kaptein Finn N. Abrahamsen seg på styrbord broving sammen med vakthavende 2. styrmann Olav Lekven. Det malmlastede skipet forsvant i dypet på 15 sekunder. Kaptein Finn N. Abrahamsen og 17 av en besetning på 23 mann kom vekk. To mann kom seg opp på en flåte – tre mann klarte å komme opp av dragsuget og ble reddet opp på flåten.

Torpederingen av «Polarland» ble utført av «U-123» under kommando av Kapitän zur See Kurt Dobratz, og hadde kort tid før torpedert og skadet det kanadiske tankskipet M/T «Nipiwan Park». Ubåten ble levert fra Deutsche Werft i Hamburg i mars 1944 og var i Kriegsmarine til fartøyet ble tatt ut av tjeneste i april 1945. 

Utdrag fra sjøforklaringen. Sjøforklaringer for norske handelsskip under 2. Verdenskrig bind II.

Matros og skytter Harald Bakke ble påmønstret i New York 16. oktober 1944 forteller: Da skipet ble torpedert befant Bakke seg på poopen på babord side og så hverken ubåten eller torpedoen. Skipet sank på om lag 15 sek. Og Harald Bakke ble slått i svime og kom først til bevissthet under vann.  Han kom seg opp til overflaten og fikk øye på en av flåtene et par favner borte og klarte å ta seg opp på denne.

Fyrbøter Anfinn Bernhardsen lå og sov i sin lugar da alarmen gikk og kom seg raskt på dekk. Da torpedoen eksploderte ble han slått i dekket, men kom seg på bena og sprang over på styrbord side. Dekket lå da allerede under vann og sjøen veltet inn, men han og fyrbøter Ole K. Lund klarte å entre opp på flåten som lå på sitt stativ. Sjøen stod da så høyt at flåten løsnet og drev av fra skipet.

På flåten kunne de se matros Harald Bakke dukke opp av sjøen nær flåten og hjalp ham opp.

Fyrbøter Sigurd Svendsen og donkeymann Hans Lund kom opp et par åre-lengder fra flåten og begge ble hjulpet opp. Det ble ikke observert flere overlevende i sjøen. Kun den andre flåten fløt uten folk omgitt av vrakrester, en livbåt med bunnen opp, puter fra salongen, dører, treverk og styrehuset som var blitt revet løs fra broen.  De fem overlevende oppholdt seg på flåten omtrent I time, da de ble tatt opp av den kanadisk minesveiperen HMCS «Kentville» og landsatt i Halifax, N.S.

Ankom fredag ved 02-tiden om morgenen og ble kjørt med ambulanser til det kanadiske marinehospital der de ble tatt under forpleining.

Mannskapsliste januar 1945.

Kaptein Abrahamsen, Finn N., Død.

1. styrmann Hågenvik Hans, Død.

2. styrmann Lekven, Olav, Død.

2. styrmann Voss, Per Eyvind, Død.

Båtsmann Wroldsen, Harry, Død.

Matros Nilsen, Ivan, Død.

Matros Rasmussen, Martin, Død.

Matros Gulliksen, Odd, Død.

Matros Henriksen, Sigvald, Død.

Matros/skytter Johnsen, Bjarne, Død.

Matros/skytter Bakke, Harald, Kristiansand, Reddet.

1. maskinist Nicolaisen, Karsten, Død.

2. maskinist Hansen, Rolf, Død.

Assistent Thomassen, Sigurd, Død.

Donkeymann Lund, Hans, Risør, Reddet.

Fyrbøter Svendsen, Oskar E., Død.

Fyrbøter Lund, Ole K., Våle, Reddet.

Fyrbøter Bernhardsen, Anfin Austrheim, Reddet.

Fyrbøter Svendsen Sigurd, Stavanger, Reddet.

Lemper Sørbotten Per Olaf, Død.

Stuert Haugland Monrad P., Død.

Messegutt Kristiansen, Henry, Død.

Kokk Olsen Bjarne, Død.

Kilder og henvisninger:

Artikkel om Rederiet Rich. Amlie & Co. A/S, «Skipet» (NSS) nr 4 1980. Av Alf Johan Kristiansen.

Våre gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bjørkelund og E. H. Kongshavn.

Nortraships flåte b. II, av Jon Rustung Hegland.

Informasjon om kaptein Thorkel Tangeraas av John Tangerås, Vormedal, Karmøy.

Sjøforklaring for norske handelsskip under 2. Verdenskrig bind II, Norsk Maritimt Museum, Oslo.

Norges skibsførere 1933-1935 og 1953.

Nettsidene:Warsailors.com, MY Heritage og Uboat.net.

På MY Heritage er han oppført i mannskapslisten på «Polarland» Som fører 13.11. 1926

4.10 i 1939 er han på Polarland som fører og her står det at han mønstret på 19.8. 1930.

Videre finner vi ham på Polarland 17. september 1938, her står det at han mønstret på 19.12. 1936.

Polarland 12.4. 1942, herunder ligger et brev fra may 1942 District Director, Immigartion and

Inform naturalisation Service, Ellis Island N.Y. Pleace that the Norwegian SS Polarland sailed from this port on May 1, 1942 for an undisclosed foreign destination. In Connection with this departure there is attached hereto Form I-489, Statement of Master of vessel Ragarding Changes of

Crew. The departure of Jens Honun with this vessel was verified by one of our officers at this port. A

copy of this letter is being sent to the District Director at Cincinnati, Ohio. W.M. Clark, inspector in

Charge.

Han mønstret på Polarland som fører 11.6. 1926 ifølge mannskapsliste fra 30 september 1926 i New York.

2 desember 1941 ankommer Polarland med Tangeraas som fører til New York fra Dingwall N.S.

Canada

Ifølge sjøfartsdirektoratets opptegnelser

over utbetalt krigsseilererstatning som jeg sitter på, ble

Tangeraas syke avmønstret i september 1942 i Brooklyn, New York og døde

på sykehus i New York 18.11-1944.

Med vennlig hilsen

John Tangerås.