![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Primero.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
M\/S \u00abPrimero\u00bb ble overtatt i juli 1925 av A\/S Ivarans Rederi og tett fulgt av sine s\u00f8sterskip i september og januar 1926. Tonnasjen var p\u00e5 7930 tdw. og maskineriet bestod av 2 stk. 6 syl. 4-takts Burmeister & Wain diesel-motorer p\u00e5 1750 BHK eller 2300 IHK. Fra 1928 til 1931 seilte hun under navnet \u00abSud Argentino\u00bb. Under depresjonen kom det til brudd med Garcia & Diaz, og det ble inng\u00e5tt ny avtale i 1932 med Moore & McCormack i New York. Men samarbeidet ble i siste halvdel av 30-tallet avviklet og rederiet besluttet \u00e5 etablere egen linje. Ivaran Lines South American Service ble satt i gang p\u00e5 ny\u00e5ret 1939 med Stockard Steamship i New York som generalagent. \u00abPrimero\u00bb gikk i 1940 ut av linjefarten og \u00abSegundo\u00bb solgt til Skips-A\/S som ble starten for Anders Wilhelmsen som skipsreder etter flere \u00e5rs virke i Ivaran, mens \u00abTercero\u00bb seilte i timecharter for amerikansk linjerederi til mai 1943.<\/p>\n\n\n\n
Ivarans Rederi skulle i \u00e5rene frem til krigen f\u00e5 en spesiell betydning for Valestrand kommune i Sunnhordland med hensyn til sysselsetting av sj\u00f8folk. Bakgrunnen var at Reinert M. Svanberg (1883-1958), bosatt p\u00e5 Tittelsnes, var en av Ivaran-rederiets mest betrodde maskinsjefer. I l\u00f8pet av 1925 til 1939 ble rederiet tilf\u00f8rt en rekke nye motorlinjeskip fra danske og svenske verft og Svanberg som f\u00f8rte tilsyn med nybyggene formidlet sj\u00f8folk etterhvert som skipene var leveringsklare. F\u00f8rst ute var \u00abPrimero\u00bb i 1925 med Reinert Svanberg som 1. maskinist og tett fulgt frem til september 1939 med leveringen av \u00abS\u00f8rholt\u00bb som det siste av en serie p\u00e5 fire linjeskip fra Kockums Mek. Werkstads A\/B i Malm\u00f8. De \u00f8vrige ble levert som, \u00abBesholt\u00bb i 1936, \u00abIvar An\u00bb i 1938 og \u00abReinholt\u00bb i 1939. Inklusive de tre linjeskipene p\u00e5 8330 tdw. Rederiet fikk levert fra Burmeister & Wain i 1928, disponerte rederiet ved krigsutbruddet i 1939 en linjefl\u00e5te p\u00e5 10 skip. <\/p>\n\n\n\n
Reinert M. Svanberg og tre av hans s\u00f8nner, Rolf, Einar og Kristoffer stod alle ombord i Ivarans skip da Norge kom i krig. Einar (1916-1981) seilte i tiden 1932 til 1938 med Ivarans motortanker \u00abLise\u00bb og linjeskipet \u00abArgentino\u00bb og Kristoffer (1918-1997) dro som f\u00f8rstereis i 1935 til 1938 med linjeskipet \u00abUruguayo\u00bb. Eldstebroren, Rolf (1914-2012), gikk i mai 1938 ut med M\/S \u00abIvaran\u00bb fra byggeverftet Kockums i Malm\u00f8 og ble st\u00e5ende ombord til 1946. (Omtales senere i kommende artikkel)<\/p>\n\n\n\n Foto: Einar Svanberg, utl\u00e5nt av Bodil Svanberg (datter).<\/p>\n\n\n\n Kristoffer Sundnes Svanberg foto ca. 1952. utl\u00e5nt av Doris Elin Bratland.<\/p>\n\n\n\n Den 15. februar og 21. mars 1940 ble br\u00f8drene Einar og Kristoffer p\u00e5m\u00f8nstret som motormenn ombord i M\/S \u00abPrimero\u00bb. Skipet var nylig ankommet til Bergen med kornlast fra USA og det ble en del utskifting blant besetningen. Kornlasten som bestod av hvete ble delvis losset i Bergen og i Hammerstrand, Buvika ved Trondheimsfjorden, forteller Kristoffer Svanberg. Etter utlossing gikk reisen til Narvik og lastet jernmalm for Baltimore. Etter seilingsplanen skulle skipet ta en kull-last tilbake til Norge og deretter gjennomg\u00e5 klassing ved Burmeister & Wain i K\u00f8benhavn. Men begivenhetene p\u00e5 krigsfronten skulle imidlertid sette en stopper for dette.<\/p>\n\n\n\n Kristoffer Svanberg forteller: \u00abDa vi ankom Narvik i slutten av mars 1940 undret vi oss over alle de tyske lasteskipene som l\u00e5 til ankers i havnen. Vi ble liggende \u00e5 vente p\u00e5 lastet\u00f8rn 3-4 dager. Inne i havnen l\u00e5 to norske marinefart\u00f8yer og det var en mengde marinegaster p\u00e5 landlov i byen. Men vi var jo unge den gangen og reflekterte ikke noe mer over dette. F\u00f8rst etter at vi mottok meldingen om det tyske angrepet p\u00e5 Norge og senkningen av panserskipene \u00abNorge\u00bb og \u00abEidsvold\u00bb p\u00e5 Narvik havn, forstod vi sammenhengen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Den 9. april befant \u00abPrimero\u00bb seg i posisjon s\u00f8r av Island og hadde et par dager tidligere blitt praiet av en britisk hjelpekrysser, men fikk fortsette reisen da skipets papirer var kontrollert.<\/p>\n\n\n\n Kort tid f\u00f8r avreise fra Narvik ble skipets 2. maskinist syke avm\u00f8nstret. Under overfarten oppstod det problemer med brennstoffsystemet p\u00e5 den ene hovedmotoren og skipets videre reise gikk med en motor.\u00a0 Ankom Baltimore, Maryland 17. april og ble etter utlossing forhalt til Bethlehem Farfield Shipyard for \u00e5 utf\u00f8re den foreskrevne klassingen. Etter seks ukers opphold avgikk skipet fra Baltimore i mai, gr\u00e5malt og med full blending, med kurs for Galveston, Texas, for \u00e5 laste svovel bestemt til New Zealand. P\u00e5 vei ut av havnen m\u00f8tte de et av Ivaran-rederiets nyeste linjeskip, \u00abS\u00f8rholt\u00bb p\u00e5 9200 tdw. levert fra Kockums i Malm\u00f8 september 1939, med Reinert M. Svanberg som maskinmester. Svanberg ble avm\u00f8nstret i New York juni 1942 og ble v\u00e6rende i land til 1945.. Skipet var beskjeftiget i linjefart mellom S\u00f8r- og Nord-Amerika og ble torpedert av tysk ub\u00e5t 15. september 1942 p\u00e5 reise fra Buenos Aires med et tap p\u00e5 7 mann. Under overfarten i det s\u00f8rlige Stillehavet ble motormann Gustav Thoresen meldt savnet den 26. juni. \u00abPrimero\u00bb befant seg tett opp under kysten av New Zealand, men etter iherdig leting ble det konstatert at han m\u00e5tte ha falt overbord. (Ref. \u00abV\u00e5re falne\u00bb, b. 4). Svovellasten ble losset i Auckland, Vanganui og Littelton som er havnebyen til Christ Church. Reisen gikk da til Australia hvor det ble lastet hvete i Sydney for Storbritannia. I Sydney ble skipet armert med en eldre 4-tommers kanon og fikk montert degausingkabel til vern mot magnetiske miner. Kristoffer Svanberg forteller at de ogs\u00e5 fikk et par gamle Enfield-rifler fra f\u00f8rste verdenskrig som skulle fungere som et slags \u00abluftskyts\u00bb. De hadde ikke noe annet \u00e5 tilby.\u00a0 Skipets videre reise gikk over Det Indiske hav via Cape Town hvor det ble bunkret og proviantert. Under havneoppholdet nektet kaptein Hans Otto Christensen besetningen landlov. Begrunnelsen var at et par lettmatroser hadde fors\u00f8kt \u00e5 r\u00f8mme da skipet oppholdt seg i Sydney. Den 9. oktober ankret skipet opp i Freetown i Sierra Leone for \u00e5 f\u00f8lge med i konvoi til Storbritannia. \u00a0Under havneoppholdet ble skipene utsatt for bombeangrep av franske fly fra det nazikontrollerte Vichy-regimet som n\u00e5 hadde kontrollen over de franske koloniene i Vest- og Nord-Afrika. De angripende flyene ble m\u00f8tt av et kraftig lustvernskyts fra et britisk slagskip og flere andre marinefart\u00f8yer og ingen skip ble skadet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Konvoi SL 51 avseilte den 12. og var en 7-mils konvoi med omlag 12-14 skip eskortert det f\u00f8rste d\u00f8gnet av en taub\u00e5t armert med et maskingev\u00e6r. I samme konvoi fulgte ogs\u00e5 de norske tankskipene \u00abGrena\u00bb, \u00abSouth Africa\u00bb og \u00abThorshavet\u00bb. Underveis m\u00f8tte de uv\u00e6r med sterk storm og mange av skipene mistet kontakten med konvoien. Opp under irske kysten ble de som var igjen av konvoien eskortert av britiske fly og ankom River Clyde 1. november 1940. \u00abPrimero\u00bb fortsatte reisen etter noen dagers venting og ankom Leith i Skottland 11. november hvor lasten ble losset. Kristoffer Svanberg forteller: Maskinfolkene gikk straks etter ankomst i gang med stempelsjau p\u00e5 hovedmaskineriet. Men b\u00e5de jeg og bror min var lei av denne gamle \u00abl\u00f8rja\u00bb <\/em>og krevde avm\u00f8nstring. Dette nektet kaptein og 1. maskinisten \u00e5 etterkomme og hevdet at vi hadde m\u00f8nstret p\u00e5 for 18 m\u00e5neder og dette m\u00e5tte overholdes. Men s\u00e5 fikk jeg greie p\u00e5 at alle slike kontrakter ikke gjaldt i krigstid og vi fikk den 18. november m\u00f8nstre av. Vi reiste da over til Glasgow – 4 maskinfolk og noen flere p\u00e5 dekk, tilsammen 10-11 mann. I Glasgow m\u00e5tte vi melde oss, og marinen skulle da ha s\u00e5 mange mann som mulig. De skulle ha 50 maskinfolk og s\u00e5 var det kun 2 som hadde meldt seg – det var bror min Einar og meg.<\/p>\n\n\n\n Et nytt og spennende kapitel for br\u00f8drene Svanberg var dermed p\u00e5begynt. Rekrutt-tjenesten ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 \u00abRoyal Arthur\u00bb, Skegness, nord for London fra 26. november 1940 -15. januar<\/p>\n\n\n\n 1941. Kristoffer gjennomgikk siden et torpedokurs om bord i et gammelt panserskip som het \u00abDefience\u00bb fra 1860-\u00e5rene. Br\u00f8drene Svanberg ble innkvartert sammen med flere norske p\u00e5 egen banjer ombord i det gamle franske slagskipet \u00abParis\u00bb fra 1. Verdenskrig, som fungerte som losjiskip i Portsmouth etter den franske v\u00e5penhvilen med Tyskland juni 1940. Einar gjennom-f\u00f8rte et fyrb\u00f8terkurs i Plymouth, som i realiteten var en maskinistskole. Deretter ble br\u00f8drene beordret over til konvoi-eskorte og tjenestegjorde senere p\u00e5 norske ub\u00e5ter til krigens slutt. <\/p>\n\n\n\n Men M\/S \u00abPrimero\u00bb skulle seile videre og ble p\u00e5 ny sendt til Australia via Panamakanalen og ankom Melbourne 22. februar 1941 for \u00e5 innta en ny last med hvete til Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n Tilbakereisen gikk samme vei via Bermuda og sluttet seg 14. juni til \u00f8stg\u00e5ende atlanterhavs-konvoi HX 133 fra Halifax. Men ble underveis beordret inn til St. Johns, New Foundland, etter kollisjon i tett t\u00e5ke den 20. juni med britiske \u00abCity of Oxford\u00bb i posisjon 45 52N, 49 58W. <\/p>\n\n\n\n Avgikk Wabana etter reparasjon 8. august og sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 143 med ankomst Liverpool den 20. Utf\u00f8rte senere p\u00e5 \u00e5ret en reise til Sierra Leone i Vest-Afrika med retur til Liverpool i konvoi SL 93. Sluttet seg 8. februar 1942 til vestg\u00e5ende konvoi OB 64 fra Loch Ewe i Skottland til Halifax med ankomst den 24. Med i konvoien fulgte de norske D\/S \u00abBruse Jarl\u00bb, D\/T \u00abFrontenac\u00bb og Haugesunds damperen \u00abSnar\u00bb til Kr. H\u00f8gh-Hervig, f\u00f8rt av kaptein Aksel Alne fra Vikebygd i Sunnhordland. Med i eskorten var de norske korvettene \u00abAcanthus\u00bb og \u00abRose\u00bb. Den 28 februar var \u00abPrimero\u00bb vel fremme i New Yorks havn.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 samme tid ble Charles M. Bersaas (1911-2000) avm\u00f8nstret 22. april 1942 i New York etter 25 m\u00e5neders tjeneste som fyrb\u00f8ter om bord i Christian Haalands D\/S \u00abAlaska\u00bb. Jfr. Artikkel om dampskipet \u00abAlaska\u00bb april\/mai 2015. Foto: Maskinist Charles Martel Bersaas var f\u00f8dt i Stavanger, men fikk sin oppvekst i Haugesund. Han dro til sj\u00f8s i 1925 som ble starten p\u00e5 38 \u00e5rs fartstid i handelsfl\u00e5ten. Utl\u00e5nt av familien Bersaas.<\/p>\n\n\n\n Men etter en kortvarig tid i land m\u00f8nstret Bersaas den 6. mai som motormann om bord i M\/S \u00abPrimero\u00bb. Skipet lastet i mai krigs-materiell i New York og avgikk den 20. via Philadelphia til Midt-\u00d8sten. Lasten besto av stridsvogner, lastebiler, ammunisjon og en dekkslast med fly i kasser. Materiellet ble losset i Suez og i Alexandria. Under tilbakereisen anl\u00f8p skipet Aden hvor det ble tatt ombord 500 tonn salt som ballast, forteller Charles Bersaas.<\/p>\n\n\n\n Slaget om Atlanteren gikk utover sommeren og h\u00f8sten 1942 inn i sin avgj\u00f8rende fase. Det tyske ub\u00e5tv\u00e5penet var n\u00e5 p\u00e5 sitt sterkeste og Storadmiral D\u00f8nitz utvidet ub\u00e5tkrigen til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde det s\u00f8rlige Atlanterhavet. Ub\u00e5tenes operasjonsomr\u00e5de strakte seg fra Karibien, nord\u00f8stkysten av Brasil til \u00d8st-Afrika. M\/S \u00abPrimero\u00bb avgikk Cape Town 1. oktober 1942 med kurs for New York via Port of Spain for bunkring. Den 25. oktober kl. 13.40 GMT var posisjonen 13.38 N, 53.55 W. P\u00e5 broen var vakthavende 3. Styrmann Fritz Elffroth og med matros Magnar Skj\u00e6rvik som rormann. V\u00e6ret var klart, siktbart med lav bris. Skipet hadde for\u00f8vrig ikke mottatt noen varsler om fare under reisen og en hadde ikke observert noe mistenkelig. Angrepet kom uten noe varsel fra den tyske ub\u00e5ten \u00abU-67\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant M\u00fcller-St\u00f6ckheim, og fikk inn et torpedotreff i skipets maskinrom p\u00e5 styrbord side og vakthavende 4. maskinist (Assistent) Harald Pettersen og sm\u00f8rer Maurice Millet, antas drept momentant. Man h\u00f8rte vannet fosse inn i tre-rommet. Radio-lugaren raste sammen. R\u00f8k og tung gass fra maskinen hindret unders\u00f8kelser der. Kl. 13.58 gav kaptein Hjalmar Johansen, som ble tilkalt p\u00e5 broen 10 min. f\u00f8r torpederingen da det ble meldt fra utkikken om mistenkelige skygger i horisonten, ordre til \u00e5 forlate skipet som la seg mer og mer over. Jfr. Sj\u00f8forklaring. Harald Osvald Pettersen Foto: V\u00e5re Falne<\/p>\n\n\n\n Charles Bersaas forteller at han stod i baderommet og vasket seg da torpedoen eksploderte og han kom n\u00e6rmest halvnaken over i livb\u00e5ten. Livb\u00e5tene p\u00e5 styrbord side ble knust og besetningen gikk over i babords b\u00e5ter hvor den ene var utstyrt med motor. Da livb\u00e5tene var kommet klar avfyrte ub\u00e5ten en ny torpedo som traff like ved to-luken, men skipet fl\u00f8t fortsatt. Kl. 17.00 var det klart at \u00abPrimero\u00bb ikke kunne berges. Det l\u00e5 med 40 graders slagside og sank stadig dypere med akterskipet.<\/p>\n\n\n\n De 37 overlevende fordelte seg i to b\u00e5ter og satte seil for Trinidad som l\u00e5 omlag 800 nautiske mil borte. De skipbrudne kunne ha blitt tatt opp av passerende skip, men takket nei. V\u00e6ret var p\u00e5 denne \u00e5rstiden bra med fin temperatur og de tok land ved Toco like vestenfor East Point om ettermiddag den 31. oktober. De innf\u00f8dte i Toco myldret til da b\u00e5tene ankom og forsynte dem rikelig med mat.<\/p>\n\n\n\n Fra Toco fikk 35 mann samme dag busstransport og ble innkvartert i Port of Spain. To mann ble igjen for \u00e5 bringe livb\u00e5tene til Port of Spain, og ankom 3. november.<\/p>\n\n\n\n I november blusset u-b\u00e5t krigen i Karibien opp i igjen med torpedering av 25 skip hovedsakelig mellom Curacao og Trinidad, og 9 skip utenfor kysten av Brasil. 4 av de senkede skip var norske. Kilde: Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaring ble avholdt i New York 17. november, representert av: Kaptein Hjalmar Johansen, 3.styrmann Fritz Elffroth, matros, Magnar Skj\u00e6rvik og maskinmester Herman Klock. <\/p>\n\n\n\n Charles Bersaas kom seg sammen med de \u00f8vrige i l\u00f8pet av november til New York. Han ble imidlertid kort tid etter ankomsten innlagt p\u00e5 hospital for behandling av gulsott. Men m\u00f8nstret senere ut s\u00e5 snart han var frisk nok og kom tilbake til konvoifarten p\u00e5 Nord-Atlanteren. M\u00f8nstret ut som fyrb\u00f8ter den 9. mars 1943 om bord i gamle D\/S \u00abVeni\u00bb, p\u00e5 4880 tdw. bygget i Sunderland 1901, Til stavanger-rederiet Peder Smedvig. Her ble Bersaas st\u00e5ende til avm\u00f8nstring i Liverpool 17. februar 1944. Men etter en kort ferie p\u00e5m\u00f8nstret 18. Mai p\u00e5 D\/S \u00abRomulus\u00bb til Alf R\u00f8d av Halden og avm\u00f8nstret 29. desember 1944 I Liverpool. Bersaas siste skip I Nortraships tjeneste var med D\/S \u00abEvanger\u00bb p\u00e5 7280 tdw. Til bergen-rederiet Westfal-Larsen fra Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Intervju med maskinsjef Kristoffer Svanberg (1918-1997). Leif M. Bj\u00f8rkelund, 23.04.1994.<\/p>\n\n\n\n Intervju med maskinist Charles Martel Bersaas( 1911-2000), Haugesund. Leif M. Bj\u00f8rkelund 13.01. 1994. <\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk I krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif m. Bj\u00f8rkelund<\/p>\n\n\n\n Linjer rundt jorden. Historien om norsk linjefart, av Dag Bakka jr.<\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind II. Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Sveio I krig, av Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig bind 1 og 2. Norsk maritimt museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n M\u00f8nstringer fra krigsseilerregisteret.<\/p>\n\n\n\n Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste M\/S \u00abPrimero\u00bb pr. Oktober 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kaptein Hjalmar Johansen. <\/strong><\/p>\n\n\n\n 1. styrmann Norman Thomassen.<\/p>\n\n\n\n 2.Styrmann Erling Olsen.<\/p>\n\n\n\n 3.Styrmann Fritz Elffroth.<\/p>\n\n\n\n Radiotelegrafist Sverre Hegvik. <\/p>\n\n\n\n T\u00f8mmermann Olaf Nordseth.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tsmann Konrad Gjerde.<\/p>\n\n\n\n Matros Kristian Jensen.<\/p>\n\n\n\n Matros Magnar Skj\u00e6rvik.<\/p>\n\n\n\n Matros Henry Danielsen.<\/p>\n\n\n\n Matros Bjarne Bjerke.<\/p>\n\n\n\n Matros Kristian Skotland.<\/p>\n\n\n\n Matros Hans Tuft.<\/p>\n\n\n\n Matros\/skytter Leif Grunn.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Hans Hansen.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Thor Molteberg.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Kenneth Robinson (Britisk?)<\/p>\n\n\n\n 1. Maskinist Herman Klock.<\/p>\n\n\n\n 2. Maskinist Johan Olsen.<\/p>\n\n\n\n 3. Maskinist Ingvald Herland.<\/p>\n\n\n\n Reparat\u00f8r Albert Abrahamsen.<\/p>\n\n\n\n Motormann Otto Aas.<\/p>\n\n\n\n Motormann Charles M. Bersaas, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Motormann Johan Lindgjerdet.<\/p>\n\n\n\n Motormann Georg Ellingsen.<\/p>\n\n\n\n Motormann Leif Haugen.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer William Gilbert(Britisk?)<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer S\u00f8ren Olsen.<\/p>\n\n\n\n Stuert Bjarne Hansen, Vikedal.<\/p>\n\n\n\n Kokk Edvard Edvardsen.<\/p>\n\n\n\n Byssegutt Reidar Scharning. <\/p>\n\n\n\n Salonggutt Tai Lop(kinesisk)<\/p>\n\n\n\n Messegutt Malcolm Collison(Britisk)<\/p>\n\n\n\n Messegutt Basil Langveld(Britisk)<\/p>\n\n\n\n Salonggutt John Thomson(Britisk)<\/p>\n\n\n\n Skytter Alfred Copson(Britisk)<\/p>\n\n\n\n Skytter Edward Clarke(Britisk?)<\/p>\n\n\n\n De omkomne var:<\/p>\n\n\n\n Maskinassistent<\/p>\n\n\n\n Harald Osvald Pettersen, f\u00f8dt 23.09. 1919 S\u00f8ndeled. Pettersen ble p\u00e5m\u00f8nstret M\/S \u00abPrimero\u00bb i New York mai 1942 og opplevde sitt f\u00f8rste krigsforlis som motormann ombord I M\/S \u00abFernlane\u00bb av Oslo da skipet ble torpedert av en Italiensk ub\u00e5t 7. mai 1941.<\/p>\n\n\n\n Han var ogs\u00e5 en kort periode ombord I M\/T \u00abNYHOLT\u00bb av Haugesund.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5m\u00f8nstret i New York 5.11. til 22.11. 1941 – 17 dager.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Maurice Millot, f\u00f8dt 22.09.1922, Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n Artikkel i kr\u00f8nikeserien for desember: Brennpunkt Singapore.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis november 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Ivar An. Christensen (1868-1934) etablerte rederivirksomhet i Haugesund 1902 etter flere \u00e5r som skipsmegler. Rederiet ble i 1913 overf\u00f8rt til Kristiania og etter rederens d\u00f8d i 1934, disponert av svogeren Sverre Holter-S\u00f8rensen, Oslo. Ivar An. Christensen hadde i flere \u00e5r fors\u00f8kt \u00e5 komme inn i … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=796"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1478,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796\/revisions\/1478"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=796"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=796"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=796"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/einar-svanberg-2-1024x908.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/kristoffer-svanberg-alene.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/charles-Martel-Bersaas.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/11\/Harald-Oswald-Pettersen.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
13. April og gikk I land ved skipets ankomst til Trondheim lastet med kull den 29. oktober 1945. Hjemreisen gikk med hurtigruten til Bergen. Bersaas reiste ut med \u00abAlaska\u00bb I januar 1940 og var f\u00f8rst hjemme hos familien I Haugesund tidlig i november.<\/p>\n\n\n\n