Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":841,"date":"2021-01-30T22:07:45","date_gmt":"2021-01-30T22:07:45","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=841"},"modified":"2021-01-30T22:07:45","modified_gmt":"2021-01-30T22:07:45","slug":"stormfull-livbatseilas-i-nord-atlanteren","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/stormfull-livbatseilas-i-nord-atlanteren\/","title":{"rendered":"Stormfull livb\u00e5tseilas i Nord-Atlanteren"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis februar 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong>
<\/p>\n\n\n\n

M\/T \u00abNyholt\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rederiet Christian Haaland overtok i april 1931 sitt andre motortankskip, ogs\u00e5 dette ble levert fra Odense Staalskibsv\u00e6rft.  Skipet som fikk navnet \u00abNyholt\u00bb, ble registrert p\u00e5 Skips A\/S Idaho og var p\u00e5 11.525 tdw. Maskineriet bestod av 2 stk. 4-takt Burmeister & Wain dieselmotorer p\u00e5 4.250 hk som gav en fart p\u00e5 11,5 knop. I 1933 ble tankeren om m\u00e5lt til 12.350 tdw. <\/p>\n\n\n\n

\u00abNyholt\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Anton Zachariassen fra T\u00f8nsberg, var ved levering i april 1931 usluttet og rederiet besluttet \u00e5 ta skipet hjem for opplag. Men kom i fart fra 27. mai 1931 og ble utover i 1930-\u00e5rene beskjeftiget i fart mellom Mexico Gulfen og Canada p\u00e5 et langsiktig certeparti.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: M\/T Nyholt 1931 – 1942 Sj\u00f8historie Viksh\u00e5land<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Norske og utenlandske tankrederier fors\u00f8kte p\u00e5 1930-tallet med flere former for krisedempende tiltak. Et av disse var etableringen av en \u00abTankskips pool\u00bb, eller Schierwater- planen, oppkalt etter den britiske megleren Harry T. Schierwater som var en viktig p\u00e5driver i \u00e5 f\u00e5 opprettet et internasjonalt samarbeid mellom tankrederne. Hensikten var \u00e5 bringe tank ratene opp til et regningssvarende niv\u00e5 ved \u00e5 holde en del av fl\u00e5ten i opplag mot en viss \u00f8konomisk kompensasjon. Tankskipspoolen tr\u00e5dte i kraft fra mai 1934 med sete i London og ble avviklet etter krigsutbruddet i september 1939.<\/p>\n\n\n\n

Magne Risanger fra Haugesund seilte med skipet som lettmatros fra juni 1937 til juli 1939, forteller at oljefrakten mellom de amerikanske gulfhavnene til Quebec og Montreal ble utf\u00f8rt i tidsrommet april-oktober. St. Lawrance Seaway ble stengt i vinterm\u00e5nedene og skipet ble i sommerm\u00e5nedene beskjeftiget i l\u00f8sfart. \u00abNyholt\u00bb som var tilsluttet \u00abTankskipspoolen\u00bb ankom Hamburg 13. januar 1939, og ble etter utlossing beordret hjem for opplag. Men br\u00f8t opplaget og utf\u00f8rte i april en rundreise til Curacao og ble etter utlossing i Rotterdam 24. mai, dirigert til G\u00f6teborg hvor skipet fra 27. mai til 17. juni gjennomgikk 8-\u00e5rs klassing ved A\/B G\u00f6taverken. Avgikk i juni tilbake til Curacao for lasting. Tankmarkedet holdt seg fremdeles p\u00e5 et lavm\u00e5l og igjen besluttet \u00abTankskips-poolen\u00bb at skipet etter utlossing i Rotterdam skulle tas ut av fart. Den 31. juli var \u00abNyholt\u00bb tilbake i opplagshavn ved B\u00f8v\u00e5gen \u2013 en m\u00e5ned f\u00f8r Tyskland invaderte Polen – og England og Frankrike erkl\u00e6rte Tyskland krig.

<\/p>\n\n\n\n

I alliert tjeneste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da krigsutbruddet i september var et faktum medf\u00f8rte dette en \u00f8ket ettersp\u00f8rsel i fraktmarkedet og skip som l\u00e5 i opplagsb\u00f8yene kom utover h\u00f8sten i fart igjen. Christian Haalands rederi besluttet \u00e5 sette sine to tankb\u00e5ter i fart. Det ble gjort sj\u00f8klart, og p\u00e5m\u00f8nstret mannskap. Den 18. september lettet \u00abNyholt\u00bb anker og avgikk fra opplagsplassen i B\u00f8v\u00e5gen og \u00abNyholm\u00bb, som hadde ligget opplagt fra siste halvdel av august, fulgte etter samme dag. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Alf P. Andersen (1892- 1842) Fra Hvaler i \u00d8stfold, Norske skipsf\u00f8rere 1933 – 1935<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00abNyholt\u00bb ble f\u00f8rt av kaptein Alf P. Andersen som hadde v\u00e6rt f\u00f8rer av \u00abNyholt\u00bb fra h\u00f8sten 1938 og var en av rederiets mest erfarne tankskipsf\u00f8rere. Andersen hadde tidligere seilt med rederiets f\u00f8rste tankskip, D\/T \u00abAztec\u00bb innkj\u00f8pt fra Kristiania juli 1917, hvor han tjenestegjorde i hele 14 \u00e5r som styrmann og fra 1924 som kaptein. Seilte senere med \u00abNyholm\u00bb og avl\u00f8ste Anton Zachariassen i 1938 som hadde f\u00f8rt \u00abNyholt\u00bb siden levering 1931.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Maskinmester Olaf Egeland 1896- 1942 Haugesund. Fra V\u00e5re falne<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Maskinmester Olaf Egeland, f. 30.01.1896 i Haugesund, seilte med skipet fra levering i april 1931 som 2. maskinist og 1. maskinist fra desember 1936, og omkom ved skipets krigsforlis januar 1942. Han var yngre bror av maskinmester Lauritz M. Egeland som seilte med Wrangells M\/T \u00abGard\u00bb fra 12.11.1938 til 10.08.1945. De var s\u00f8nner av skipsf\u00f8rer Kj\u00f8lv Egeland fra Moster, Finn\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

En av dem som forlot hjembyen med motortanker \u00abNyholt\u00bb denne septemberdagen, var den 17 \u00e5r gamle Johannes Bauge: \u00abDen 15. september 1939 m\u00f8nstret jeg som salonggutt ombord i \u00abNyholt\u00bb. Dette var min f\u00f8rste tur til sj\u00f8s. Da jeg kom ombord l\u00e5 skipet i opplag p\u00e5 B\u00f8v\u00e5gen ved Avaldsnes og det var forhyrt s\u00e5 og si helt nytt mannskap. Et par dager etter at folkene var kommet ombord, gikk vi ut.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 vei nordover Karmsundet gikk \u00abNyholt\u00bb innom Garpeskj\u00e6rkaien for \u00e5 sette i land en del folk f\u00f8r skipet la hjembyen bak seg – for aller siste gang.<\/p>\n\n\n\n

Kaptein Andersen valgte p\u00e5 grunn av den tyske ub\u00e5tfaren \u00e5 seile innenskj\u00e6rs og satte kursen til havs nord for \u00c5lesund. Ute i Norskehavet ble skipet etter et par d\u00f8gn anropt av et britisk marinefart\u00f8y, men da det ble signalisert at de kom fra n\u00f8ytral havn og var underveis til n\u00f8ytral lastehavn, fikk skipet fortsette reisen uten inspeksjon.<\/p>\n\n\n\n

\u00abNyholt\u00bb var sluttet for en enkeltreise med lasting i Houston, Texas, bestemt for Guayaquil i Equador. Reisen fortsatte i ballast til San Francisco. Ankom San Pablo Bay 28. oktober og lastet olje for Osaka, Japan. Den 29. mars 1940 var \u00abNyholt\u00bb tilbake i oljehavnen i San Francisco etter \u00e5 ha utf\u00f8rt tre rundreiser til Japan. (Se seilinger til april 1940 i slutten av artikkelen)<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Mannskap fra M\/T Nyholt p\u00e5 land i Yokohama i mars 1940, Alfred Vold til h\u00f8yre. utl\u00e5nt av Arne Kjell Vold, s\u00f8nn fra Haugesund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Avgikk med full oljelast den 9. april fra San Francisco for Curacao da nyheten om overfallet p\u00e5 hjemlandet ble kunngjort i nyhets sendingene.<\/p>\n\n\n\n

USA var p\u00e5 denne tid et n\u00f8ytralt land og kaptein Andersen fikk ordre om \u00e5 seile til n\u00e6rmeste allierte havn som var til Kingston p\u00e5 Jamaica. Skipet ankom Kingston 24. april og ble liggende til ankers p\u00e5 reden i p\u00e5vente av nye seilingsordre frem til 9. mai.<\/p>\n\n\n\n

Da skipet fredag kveld 19. april ankret opp p\u00e5 reden i Balboa, ved innseilingen til Panama-kanalen, fikk de selskap av Christian Haalands M\/S \u00abIda Bakke\u00bb som var underveis i Knutsen Line til Storbritannia. Det ble utveksling av bes\u00f8kende fra begge b\u00e5ter. I havnen l\u00e5 det en rekke skip; svenske, danske og de norske M\/T \u00abBarfonn\u00bb til Sigval Bergesen, Stavanger og Knut Knutsens M\/S \u00abSofie Bakke\u00bb som var underveis til S\u00f8r Amerika.<\/p>\n\n\n\n

\u00abNyholt\u00bb lettet anker s\u00f8ndag kveld den 23. april, passerte kanalen og ankom som nevnt Kingston neste dag. I havnen var det samlet et stort antall handelsskip, deriblant 20 norske. Johannes Bauge forteller: \u00abUnder liggetiden i Kingston fikk mannskapet utbetalt 5 sh. Pr. uke. Det var ikke store bel\u00f8pet, men det var vel heller ingen som v\u00e5get \u00e5 gi oss penger. Alt var jo s\u00e5 usikkert i aprildagene. Fra Kingston avgikk vi den 9. mai for Curacao. Men f\u00f8r vi kom s\u00e5 langt hadde skipet et uhell. P\u00e5 vei ut fra havnen gikk vi p\u00e5 grunn. Vi hadde da ligget for ankers i flere uker og \u00e5rsaken til grunnst\u00f8tingen var at magnetkompasset var kommet i uorden. Vi hadde som nevnt ligget for ankers tett opp til de andre skipene der – flere av dem med jernlast og forskjellig annet som p\u00e5virket magnetkompasset ombord. F\u00f8r vi gikk ut hadde heller ikke styrmannen noen anledning til \u00e5 foreta divinasjons unders\u00f8kelse. Skipet st\u00f8tte p\u00e5 et rev like utenfor innseilingen til Kingston og der sto skipet ganske godt fast.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men skroget holdt tett.<\/p>\n\n\n\n

Det ble meldt fra om grunnst\u00f8tingen til de britiske marine myndighetene p\u00e5 Jamaica. Kapteinen fikk beskjed om \u00e5 pumpe ut en del av oljelasten p\u00e5 sj\u00f8en for \u00e5 bringe skipet flott. Det ble pumpet ut et par tusen tonn og p\u00e5 denne tid var det ingen som snakket om oljeforurensning. Men da kom skipet av grunn og reisen kunne fortsette til Curacao. \u00abNyholt\u00bb ble fra denne tid engasjert av det britiske admiralitetet som bunkringsskip eller s\u00e5kalt \u00abRoyal Fleet Auxiliary\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Sommeren 1940 utf\u00f8rte skipet to reiser fra Curacao til Buenos Aires og ble deretter sendt til Port Elizabeth via Cape Town for montering av \u00abdegaussing kabel\u00bb til vern mot magnetiske miner og kanonfundament akter. Skipet fikk noe senere montert en 4,5 toms kanon fra 1918 og luftvernskyts.<\/p>\n\n\n\n

Utover h\u00f8sten og vinteren forsynte skipet de britiske fl\u00e5tebasene i Trincomalee p\u00e5 Colombo og Singapore. I Abadan ble det lastet inn full last med brenselolje, og \u00abNyholt\u00bb ankom Trincomalee 24. september og var tilbake igjen i Abadan 12. oktober.<\/p>\n\n\n\n

Skipets neste reise gikk til det britiske st\u00f8ttepunktet i S\u00f8r\u00f8st-Asia, Singapore, med ankomst 28. oktober. P\u00e5 de nevnte reisene hadde seilasen foreg\u00e5tt alene og uten noen dramatikk. Faren for \u00e5 bli utsatt for fiendtlige ub\u00e5tangrep i Det indiske hav var p\u00e5 denne tid av krigen relativt liten. En langt st\u00f8rre fare utgjorde de tyske raiderne som til tider herjet nettopp i disse farvann. Den 4. november avgikk \u00abNyholt\u00bb i ballast fra Singapore bestemt for Abadan. Men underveis i Den bengalske bukt, oppfanget skipets 3. styrmann\/ telegrafist Paul Hermansen fra Bremnes, signalet QQQ som var n\u00f8dmelding for skip som ble angrepet av fiendtlig orlogsfart\u00f8y eller kamuflert \u00abraider\u00bb som det britiske admiralitetet omtalte disse hjelpekrysserne. Kort tid etter ble det beordret av de britiske marinemyndighetene p\u00e5 Colombo om \u00e5 g\u00e5 til havn i Trincomalee hvor skipet ankom den 11. november. Grunnen til dette viste seg \u00e5 v\u00e6re at den tyske raideren \u00abAtlantis\u00bb, tidligere \u00abGoldenfels\u00bb i Deutschen Dampfschiffahrts Gesselschaft Hansa, under kommando av kapit\u00e4n zur See Bernhard Rogge,  p\u00e5 denne tid  opererte i Den bengalske bukt.<\/p>\n\n\n\n

Natt til 8. november ble den norske M\/T \u00abTeddy\u00bb av Oslo, p\u00e5 reise Abadan til Singapore lastet med 10.137 tonn brenselolje, kapret \u00f8st for Ceylon, og tatt som prise. Den tyske raideren identifiserte seg som den britiske hjelpekrysseren HMS \u00abAntenor\u00bb, men dette ble ikke avsl\u00f8rt f\u00f8r bev\u00e6pnede tyske marinefolk hadde entret skipet.<\/p>\n\n\n\n

Johannes Bauge forteller: \u00ab.. p\u00e5 denne tiden vet jeg at et par norske b\u00e5ter ble kapret av tyske raidere i Det Indiske Hav. En av dem var den norske \u00abTeddy\u00bb som vi hadde radiokontakt med kort tid f\u00f8r den ble tatt. Skipet sendte ut n\u00f8dmelding om at de ble angrepet av fiendtlig raider som ble oppfanget av telegrafisten v\u00e5r som hadde radiovakt. Men etter en stund kom en tilbakemelding om at de var kommet klar raideren. Dette var bare et knep fra tyskernes side. Etter at skipet var blitt kapret tilbakekalte tyskerne n\u00f8dmeldingen som var sendt ut\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Torleiv H\u00f8gest\u00f8l skriver i boka Sveio i krig at den 20 \u00e5r gamle Olaf Eithun fra Valestrand ble p\u00e5m\u00f8nstret som byssegutt p\u00e5 \u00abTeddy\u00bb i mars 1940. Eithun m\u00f8nstret ut igjen 14. januar 1941 med M\/T \u00abElise\u00bb av Tvedestrand og seilte i Nortraships fl\u00e5ten til freden kom.   <\/p>\n\n\n\n

Den 10. november, kapret raideren nok et norsk tankskip, \u00abOle Jacob\u00bb av Arendal, p\u00e5 reise vestover fra Singapore til Suez, med 10.000 tonn flybensin.<\/p>\n\n\n\n

\u00abTeddy\u00bb ble etter \u00e5 ha blitt benyttet av \u00abAtlantis\u00bb som bunkringsskip, senere sendt til bunns. Men \u00abOle Jacob\u00bb, med tysk prisebesetning, gikk til Kobe i Japan. Det lyktes norske myndigheter via diplomatiske kanaler \u00e5 f\u00e5 frigitt de skandinaviske sj\u00f8folkene og 54 norske og 7 svenske sj\u00f8menn kom senere hjem. Jf. Nortraships fl\u00e5te, bind I.<\/p>\n\n\n\n

Sigvald Johan Olsen fra Haugesund, seilte i alle krigs\u00e5rene med M\/S \u00abIda Bakke\u00bb og ankom til Singapore i februar 1941. I sin dagbok beretter Olsen om kapringen i Det Indiske hav: \u00abF\u00f8rste kvelden jeg var i land, traff jeg en av mannskapet fra \u00abOle Jacob\u00bb, tankb\u00e5ten som blev tatt av en tysk raider, et par d\u00f8gns reise fra Singapore. Mannskapet m\u00e5tte f\u00f8lge med \u00abOle Jacob\u00bb til Kobe, Japan, sammen med mannskapet fra \u00abTeddy\u00bb en annen norsk tankb\u00e5t som var tatt tidligere. Opp bringelsen foregikk p\u00e5 den m\u00e5ten at raideren utgav seg for britisk vaktskip og forlangte \u00e5 f\u00e5 se skipspapirene. En livb\u00e5t blev satt p\u00e5 vannet fra raideren og rodde bort til \u00abOle Jacob\u00bb, tilsynelatende med noen f\u00e5 mann og en offiser. Kommet til fallrepet hvor styrmannen stod for \u00e5 ta imot, hoppet den tyske offiser ombord og satte revolver for brystet p\u00e5 styrmannen, som selv var bev\u00e6pnet med gev\u00e6r. Samtidig dukket 25 mann frem som var skjult under en presenning i livb\u00e5ten. Disse var bev\u00e6pnet med h\u00e5ndgranater og pistoler, og besatte p\u00e5 f\u00e5 minutter hele skipet. Storparten av det norske mannskap blev sendt ombord i raideren, men f\u00f8rtes senere av vaktmannskap tilbake sammen med \u00abTeddys\u00bb mannskap. De gikk til Kobe, hvor den tyske konsul tilb\u00f8d fri reise gjennom Russland til Norge. En del aksepterte, men de \u00f8vrige blev tatt vare p\u00e5 av den norske og britiske konsul, som intervenerte overfor de japanske myndigheter. De fleste av de gjenv\u00e6rende er nu kommet seg ut med norske skip.\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den tyske hjelpekrysseren \u00abAtlantis\u00bb senket og oppbrakte tilsammen 22 allierte handelsskip derav seks norske inntil hun ble senket med kanonild i syd Atlanteren av krysseren HMS \u00abDevonshire\u00bb den 22. november 1941. Det var denne krysseren som f\u00f8rte Kong Haakon og den norske regjeringen fra Troms\u00f8 til Storbritannia 7. juni 1940. Da kong Haakon og kronprinsesse M\u00e4rtha vendte hjem til Norge 7. juni 1945 om bord i krysseren \u00abNorfolk\u00bb fulgte ogs\u00e5 \u00abDevonshire\u00bb med i samme eskadre til Oslo. Jfr. Tor Bomann-Larsen, Haakon og Maud b. 8.<\/p>\n\n\n\n

I Abadan tok \u00abNyholt\u00bb inn ny oljelast og avgikk 22. November 1941, men denne gangen ble kursen satt for Australia. Skipet som seilte alene, ble underveis beordret av australske marinemyndigheter om \u00e5 anl\u00f8pe Fremantle. Denne reisen over Det Indiske Hav erindrer Johannes Bauge spesielt godt: \u00ab..Det ble kun en dags opphold i Fremantle og vi fikk s\u00e5 ordre om \u00e5 fortsette reisen  til Brisbane p\u00e5 \u00f8stkysten. Det vi da fikk opplyst var at p\u00e5 denne tid var den australske marine p\u00e5 jakt etter fiendtlige raiders som opererte i Det indiske Hav. Da vi stakk ut fra Fremantle fikk vi ordre om \u00e5 g\u00e5 noks\u00e5 langt til havs f\u00f8r kursen ble satt for Brisbane. Men da vi var p\u00e5 vei inn til havn, dukket et australsk marinefart\u00f8y opp i horisonten. Dette fart\u00f8yet hadde fulgt oss p\u00e5 god avstand under hele seilasen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det viste seg \u00e5 v\u00e6re den australske krysseren \u00abSydney\u00bb som hadde skygget oss og var p\u00e5 jakt etter tyske raidere.  Denne krysseren ble selv – senere i krigen – senket av en tysk raider og gikk ned med alle mann. Den tyske raideren ble ogs\u00e5 senket i dette sammenst\u00f8tet, men besetningen ble   senere plukket opp av allierte fart\u00f8yer\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret 1941 avgikk \u00abNyholt\u00bb fra Melbourne i ballast for Persiske Gulf. Seilasen over Det Indiske Hav foregikk uten \u00e5 m\u00f8te fiendtlige raidere eller andre hendelser og var p\u00e5 plass i oljehavnen i Abadan 20. februar. Mens skipet l\u00e5 inne for lasting, fikk de selskap av Haalands-rederiets M\/T \u00abNyholm\u00bb som skulle laste for Suez. Matros Jacob Eide, som gikk ut med \u00abNyholm\u00bb september 1939, forteller at det kom foresp\u00f8rsel om det var interesse for noen blant besetningen om \u00e5 skifte b\u00e5t. I f\u00f8lge Eide var det ingen interesse for noen ombord \u00e5 g\u00e5 over til \u00abNyholt\u00bb Kanskje det var et utslag av skjebnens tilfeldigheter. Det var i l\u00f8pet av krigen flere tilfeller av dette blant krigsseilerne.<\/p>\n\n\n\n

Den 22. februar 1941 avgikk \u00abNyholt\u00bb lastet med 12.000 tonn brenselolje og det ble satt  kurs for Aden hvor skipet skulle avvente n\u00e6rmere seilingsordre. Herfra fortsatte reisen til Mombasa, men underveis ble \u00abNyholt\u00bb beordret videre til Sierra Leone. Etter et kort opphold i Table Bay i Cape Town for proviantering, anl\u00f8p skipet Freetown, Sierra Leone, f\u00f8r reisen fortsatte til Gibraltar. Under siste etappen ble \u00abNyholt\u00bb eskortert og anvist kurser av en britisk destroyer frem til skipet var vel i havn den 2. mai.<\/p>\n\n\n\n

Den 7. mai 1941 avseilte \u00abNyholt\u00bb i ballast fra Gibraltar med kurs for Curacao. Skipet var vel i havn den 22. mai.  \u00abNyholt\u00bb hadde frem til denne tid seilt alene, men skulle heretter seile i konvoifart p\u00e5 Nord-Atlanteren. <\/p>\n\n\n\n

Den 29. mai avgikk \u00abNyholt\u00bb fra Curacao og sluttet seg til konvoi HX 130 ved Bermuda bestemt for Greenock. Tilsammen 14 norske skip var tilsluttet denne konvoien som kom frem til bestemmelse stedet uten tap.  <\/p>\n\n\n\n

I juli 1941 var \u00abNyholt\u00bb tilbake i oljehavnen Caracas Bay p\u00e5 Curacao og tok inn ny last med brenselolje og sluttet seg i begynnelsen av august til \u00f8stg\u00e5ende 10-mils konvoi HX 142 fra Halifax.  Da konvoien var p\u00e5 h\u00f8yde med Island satte \u00abNyholt\u00bb kurs for Hvalfjordur nord for Reykjavik og ankom under eskorte den 13. august. Skipets oppgave ved Island var \u00e5 ligge som bunkringsskip, Royal Fleet Auxiliary, for Royal Navy som opererte ut fra Hvalfjordur som basehavn. Fra august til januar forsynte tankeren en rekke marinefart\u00f8yer fra slagskip, kryssere, destroyere og korvetter. Blant de st\u00f8rre enhetene som \u00abNyholt\u00bb bunkret i denne perioden var slagskipene HMS \u00abKing George V\u00bb og HMS \u00abPrince of Wales\u00bb som var den nyeste tilvekst i Royal Navy og bestykket med 10 stk 14-tommers kanoner. De nevnte slagskipene var s\u00f8sterskip i en serie p\u00e5 fem som ble tilf\u00f8rt Royal Navy i l\u00f8pet av krigen. \u00abPrince of Wales\u00bb fikk sin ildd\u00e5p under slaget i Danmark-stredet 24. mai 1941 i kamp med den tyske Kriegsmarines slagskip \u00abBismarck\u00bb som var p\u00e5 tokt for \u00e5 angripe allierte konvoier i Nord-Atlanteren sammen med krysseren \u00abPrinz Eugen\u00bb. Under slaget ble den britiske fl\u00e5tens stolthet, slagkrysseren HMS \u00abHood\u00bb, senket og \u00abPrince of Wales\u00bb m\u00e5tte trekke seg ut av kampen etter \u00e5 ha blitt tilf\u00f8rt alvorlig skade. S\u00f8sterskipet, HMS \u00abKing George V\u00bb deltok sammen med slagskipet HMS \u00abRodney\u00bb i jakten p\u00e5 \u00abBismarck\u00bb og deltok i sluttkampen og senkningen den 27. mai. <\/p>\n\n\n\n

Hemmelig m\u00f8te i New Foundland<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I august 1941 ble det (i all hemmelighet) avholdt et historisk m\u00f8te utenfor kysten av New Foundland mellom USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill ombord p\u00e5 krysseren USS \u00abAugusta\u00bb fra 9. til 12. august. Avtalen som ble undertegnet 12. august mellom USA og Storbritannia fastsatte i \u00e5tte punkter prinsippene for deres felles politikk under andre verdenskrig, og deres felles visjon for fremtiden etter krigen. Winston Churchill som reiste med slagskipet HMS \u00abPrince of Wales\u00bb anl\u00f8p p\u00e5 tilbakereisen fra New Foundland Hvalfjordur for bunkring.<\/p>\n\n\n\n

Johannes Bauge forteller: \u00abDet var ikke oljetanker p\u00e5 land s\u00e5 vi m\u00e5tte bunkre krigsfart\u00f8yene direkte. Vi bunkret de st\u00f8rre skipene – slagskip, kryssere og destroyere. De mindre fart\u00f8yene som korvetter og destroyere la selv til langs siden p\u00e5 oss – mens vi m\u00e5tte g\u00e5 ut til de st\u00f8rre krigsfart\u00f8yene n\u00e5r de skulle ha ny bunkersforsyning. Jeg minnes at vi bunkret slagskipene \u00abKing George V\u00bb og \u00abPrince of Wales\u00bb. Da sistnevnte skip ble bunkret var Winston Churchill ombord. Han kom da fra konferansen p\u00e5 New Foundland der han m\u00f8tte USAs president Franklin D. Roosevelt. Det ble fortalt at s\u00f8nn til president Roosevelt var ombord. Dette fikk vi se p\u00e5 kinoen i Reykjavik. Etter at vi hadde bunkret \u00abPrince of Wales\u00bb fikk vi et fryktelig uv\u00e6r. Det ble anmodet om \u00e5 f\u00e5 ligge i le av slagskipet, men det ble nektet. Uv\u00e6ret br\u00f8t l\u00f8s straks vi skulle koble fra bunkringsslangen og la g\u00e5 fort\u00f8yningene.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Det var p\u00e5 denne tid kun \u00abNyholt\u00bb som var norsk, de andre tankerne i Hvalfjordur var britiske.  N\u00e5r vi var halvt utlosset ble som regel restlasten overf\u00f8rt til det britiske tankskipet. \u00abNyholt\u00bb ble da sendt tilbake til New York etter ny oljelast. Fra New York gikk vi f\u00f8rst til Halifax, N.S., og tok konvoi derfra til Reykjavik. Konvoien ble ikke eskortert hele veien over. Den fulgte oss et stykke ut i Atlanteren og n\u00e5r vi n\u00e6rmet oss Island ble vi s\u00e5 m\u00f8tt av eskortefart\u00f8yer som kom fra enten England eller Island. Det var heller ikke mye eskorte vi hadde p\u00e5 den tiden. De minste eskortefart\u00f8yene kunne heller ikke g\u00e5 hele veien over Atlanteren. Det ble gjort siden og de m\u00e5tte bunkre fra tankskip under overfarten\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I oktober var skipet utlosset og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi ON 23 for NewYork med ankomst 24.<\/p>\n\n\n\n

Men f\u00f8r innlasting ble \u00abNyholt\u00bb liggende en tid p\u00e5 verksted i Hoboken i New Jersey hvor det ble utbedret en del skrogskade etter en grunnst\u00f8ting. Under verkstedsoppholdet ble det avholdt livb\u00e5tman\u00f8ver og under l\u00e5ringen av b\u00e5tene rusjet den ene ned i sj\u00f8en. Matros Alfred Vold som befant seg om bord i b\u00e5ten ble kraftig forsl\u00e5tt og m\u00e5tte tas i land for legebehandling. Han hadde st\u00e5tt om bord siden 18. september 1939 og unngikk med dette skipets krigsforlis i januar 1942. Alfred Vold gikk senere ut som matros med hvalkokeriet N.T. Nielsen-Alonso til Melsom & Melsom, Larvik, og var om bord da skipet den 21. februar 1943 krigsforliste ved Cape Race. Jfr. Artikkel: Motortanker \u00abGlittre\u00bb m\u00f8ter ulveflokken, september 2018.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Alfred Vold f. 9. februar 1913, Haugesund, utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Arne Kjell Vold, Haugesund<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den 17. desember var \u00abNyholt\u00bb tilbake i Hvalfjordur etter \u00e5 ha hentet ny oljelast i New York og sluttet seg denne gang til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 163 som avgikk fra Halifax den 30. november.  I Januar 1942 overf\u00f8rte \u00abNyholt\u00bb resten av oljen til en britisk tanker og gjorde seg klar for sin 3. rundtur til New York. Avgikk fra Hvalfjordur 5. januar og sluttet seg den 11.  til vestg\u00e5ende konvoi ON 52.  Konvoien avgikk fra Liverpool 1. nytt\u00e5rsdag og det norske innslaget ble etter den 11. januar p\u00e5 tilsammen 12 handelsskip. Blant dem var motortankeren \u00abKaia Knudsen\u00bb, f\u00f8rt av kaptein John Fagerland, og ble en av veteranene i konvoifarten p\u00e5 Atlanteren og i tjeneste som \u00abEscort oiler\u00bb.  Konvoieskorten bestod av allierte fart\u00f8yer, blant dem de norske korvettene \u00abMontbretia\u00bb og \u00abRose\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

M\/T \u00abNyholt\u00bb blir torpedert<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved s\u00f8rkysten av Gr\u00f8nland m\u00f8tte konvoien uv\u00e6r med vind i orkan styrke og tett t\u00e5ke. Under uv\u00e6ret mistet \u00abNyholt\u00bb kontakten med konvoien. Men den 17. januar klarnet v\u00e6ret og posisjonen ble bestemt til 180 n. mil s\u00f8r av Cape Race. Kapteinen besluttet \u00e5 fortsette reisen til New York alene.<\/p>\n\n\n\n

Kl. 22.30 ble \u00abNyholt\u00bb, som da befant seg i posisjon 45 46 N, 54 18 W, angrepet av ub\u00e5t \u00abU 87\u00bb, under kommando av Kapit\u00e4n-leutnant Joachim Berger. Torpedoen traff p\u00e5 babord side og tre av tankene ble \u00f8delagt.<\/p>\n\n\n\n

Vakthavende offiser var 3. Styrmann Paul Hermansen, matros Ingvald Knarvik som rormann, matros Haakon \u00d8degaard og lettmatros Louis Rolfsen som utkikk. Styrmannen befant seg p\u00e5 brovingen da torpedoen rammet skipet og, varslet straks kapteinen og de kunne konstatere at skipet holdt seg flytende. Kapteinen besluttet \u00e5 fortsette reisen og med sik sak kurs fors\u00f8kte de \u00e5 komme seg vekk. Men farten ble sterkt redusert da kun den ene hovedmotoren kunne kj\u00f8res.  Men kl. 02.30 den 18. januar 1942 ble skipet rammet av to torpedoer forut og midtskips p\u00e5 babord side. Skipet krenget hardt over og kapteinen beordret alle mann i livb\u00e5tene. Den sterke slagsiden og oppr\u00f8rt sj\u00f8 gjorde l\u00e5ringen av livb\u00e5tene sv\u00e6rt vanskelig og tre mann havnet i sj\u00f8en og kun en mann, kaptein Andersen, ble berget. Byssegutt Harry Hopland fra Bergen og motormann Ragnvald Sk\u00e5land fra Arendal, forsvant i den m\u00f8rke stormfulle sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Livb\u00e5tsseilas<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De skipbrudne samlet seg i motorb\u00e5ten med en livb\u00e5t p\u00e5 slep. 9 mann var i sterkt forkommen tilstand av sjokk og kulde.<\/p>\n\n\n\n

Ub\u00e5ten kom til overflaten og beskj\u00f8t \u00abNyholt\u00bb med kanonild og skipet stod straks i flammer. De mest forkomne i livb\u00e5tene ble behandlet av sanitetsl\u00f8ytnant Adam Egede Nissen. I bitende kulde, sluddbyger og h\u00f8y sj\u00f8 ble det med to livb\u00e5ter satt kurs for New Foundland.   <\/p>\n\n\n\n

  1. maskinist Olaf Egeland d\u00f8de utp\u00e5 natten den andre dagen og ble begravet i sj\u00f8en.  Natt til 26. januar fr\u00f8s sm\u00f8rer Michael Duffy ihjel. Den 20. januar byttet tre mann i motorb\u00e5ten plass med fire av de mest forkomne i livb\u00e5ten. Blant dem stuert T\u00f8rres Heggelund byttet plass med sin yngre bror motormann Sigurd Heggelund og kom senere vekk med livb\u00e5ten. If\u00f8lge sj\u00f8forklaringen er kapteinen feilaktig nevnt blant dem som skiftet b\u00e5t. Den 20. bl\u00e5ste det opp til orkan. Slepetrossen som holdt b\u00e5tene samlet brakk, og neste dag forsvant livb\u00e5ten med sine 15 mann ut mot horisonten for aldri mer \u00e5 bli sett. Jfr. Sj\u00f8forklaring. <\/p>\n\n\n\n

Motorlivb\u00e5ten ble etter ni d\u00f8gn observert av et 2-motors Lockheed Hudson fly som var p\u00e5 vei tilbake til basen etter endt konvoipatrulje den 26. Flyet sirklet rundt livb\u00e5ten og droppet en oljesekk festet til to livvester som inneholdt to termosflasker med varm drikke, epler, appelsiner, sigaretter og noen sm\u00f8rbr\u00f8d fra flyets besetning. De skips brudne ble om ettermiddagen samme dag tatt opp av den kanadiske jageren HMCS \u00abSt. Claire\u00bb og brakt inn til Halifax den 27. januar. I alt 19 mann omkom ved \u00abNyholt\u00bb s krigsforlis, deriblant kaptein Andersen som var helt utmattet og d\u00f8de ombord i jageren kort tid etter at de var blitt tatt opp. Mannskapet p\u00e5 jageren ville senke ham i havet, men etter sterke protester fra de norske sj\u00f8folkene ble liket tatt med til Halifax.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Motorlivb\u00e5ten som var nediset da de skipbrudne ble reddet. Publisert i \u00c5rsskriftetLeidarsteidn,
B\u00f8mlo tur og sogelag 2010

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sj\u00f8forklaringen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av mannskapets helsetilstand var det ikke mulig \u00e5 avholde sj\u00f8forklaring f\u00f8r den 23. april, p\u00e5 Camp Hill Hospital. Det fremkom under sj\u00f8forklaringen at \u00abNyholt\u00bb var godt utstyrt med redningsmateriell og gummidrakter som var en avgj\u00f8rende faktor til at s\u00e5 mange overlevde ni d\u00f8gn med isende vind og h\u00f8y sj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

De skips brudne var utmattet, stiv frosne og m\u00e5tte hjelpes ombord av marinegastene og gitt god behandling.   De 21 overlevende ble ved ankomst til Halifax tatt imot av den norske  sj\u00f8mannspresten Berthold Hindal, men ingen representanter fra det norske konsulat og Nortraship m\u00f8tte opp. En del klarte \u00e5 g\u00e5 i land ved egenhjelp, men de mest forkomne ble tatt i land p\u00e5 b\u00e5re og kj\u00f8rt med ambulanse og innlagt p\u00e5 Camp Hill Hospital. <\/p>\n\n\n\n

Velferden<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I mars 1941 \u00e5pnet norske eksilmyndigheter, ved Sosialkomiteen for sj\u00f8folk i Amerika, et norsk velferds hus med lesev\u00e6relse og kaf\u00e9 i Halifax. Sj\u00f8mannskirken fikk foresp\u00f8rsel om \u00e5 st\u00e5 for den daglige driften, og assistent ved sj\u00f8mannskirken i Montreal, Willy Moritz, ble utpekt som bestyrer. I 1942 kom s\u00e5 Berthold Hindal(1909-2002) fra stillingen som hjelpeprest ved sj\u00f8mannskirken i Philadelphia for \u00e5 ta opp arbeidet som sj\u00f8mannsprest i Halifax, en stilling han skulle ha til krigens slutt ved siden av arbeidet ved velferdshuset i den norske marineleiren i Lunenburg og hvilehjemmet \u00abKongshaug\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

I velferdshuset fikk Hindal innredet et kirkerom med god hjelp fra norske sj\u00f8folk i byen. Men virksomheten ble flere ganger herjet av brann som f\u00f8lge av at mannskapene i leiren drev \u00f8velsesskyting med raketter og bluss som skulle lande i sj\u00f8en, men uheldigvis landet p\u00e5 taket av kirken, forteller krigsseiler og skytter Petter Johan Blindheim fra Vigra
 som bosatte seg i Halifax etter krigen. Blindheim var den f\u00f8rste nordmann som ble dekorert med den britiske Artic Star medaljen for sin innsats i murmansk-konvoiene. Informant: Jens Inge Egeland, Karm\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

Maskinist Knut M\u00e6land<\/strong> fra Etne, d\u00f8de den 5. februar p\u00e5 hospitalet. M\u00e6land kom fra det torpederte M\/S \u00abTaranger\u00bb til bergens-rederiet Westfal-Larsen og var passasjer ombord. Se mannskapslisten. For mange av de overlevende ventet et lengre sykehusopphold og rekonvalesent f\u00f8r de igjen kunne komme i tjeneste. P\u00e5 Camp s Hill fikk sj\u00f8folkene samme dag bes\u00f8k av Kronprins Olav og Kronprinsesse M\u00e4rtha. Kronprinsparet var tilfeldigvis i omr\u00e5det og de gav seg god tid til samtale ved sykesengene.<\/p>\n\n\n\n

Harald Kittel Hansen f\u00f8dt 22.11. 1890, d\u00f8d 11.11. 1952.<\/p>\n\n\n\n

Tilsendt fra Arkivverket<\/p>\n\n\n\n

1.styrmann fra 5.09. 1939 og formelt avm\u00f8nstret 24. Februar 1942 M\/T \u00abNyholt\u00bb, skadet, torpedert. Arbeidsdyktig fra 27.03. 1944. Tilladelse til \u00e5 arbeide p\u00e5 utenlandske skip fra 28.02. 1945 Ankom med fly fra Halifax til New York 4.08. 1942 if\u00f8lge Notraship.<\/p>\n\n\n\n

3.styrmann Paul Hermansen<\/strong>(1907-1983) ble etter sykehusoppholdet overf\u00f8rt til rekonvalesenthjemmet Kongshaug (Kings Hill), i Chester, og siden ansatt ved Nortrashipskontoret i Halifax hvor han arbeidet til h\u00f8sten 1945. If\u00f8lge Kristian Grutle, Lykling, kom han hjem til Norge i november 1945 og fikk for f\u00f8rste gang se sin 6 \u00e5r gamle datter. Frostskadene p\u00e5 bena medf\u00f8rte at Hermansen m\u00e5tte oppgi sj\u00f8mannsyrket og arbeidet frem til pensjonsalder som radiotelegrafist ved radiostasjonen til v\u00e6rvarslingen for Vestlandet. Artikkel i \u00abLeidarsteidn\u00bb, B\u00f8mlo tur- og sogelag 2010.<\/p>\n\n\n\n

2. styrmann St\u00f8rker Haaland, f. 12. juli 1911 i Haugesund. Ble 24. november 1936 p\u00e5m\u00f8nstret som 3. styrmann i Montreal. Haaland kom da fra rederiets D\/S \u00abAlaska\u00bb som b\u00e5tsmann. Han rykket opp til 2. styrmann i februar 1938 og ble st\u00e5ende ombord til skipets krigsforlis. If\u00f8lge krigsseilerregisteret arbeidet St\u00f8rker Haaland ved Nortraship i Halifax fra 13. september 1944. Han ble etter krigen ansatt som hyresjef i rederiet Christian Haaland og d\u00f8de 28. februar 1961.<\/p>\n\n\n\n

Utdanning i Little Norway:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Johannes Bauge<\/strong> (1922-2005) erindrer fra sitt opphold i Canada:<\/p>\n\n\n\n

\u00ab.. Jeg var en av de 19 som overlevde krigsforliset 18 januar. I Halifax, ble vi alle innlagt p\u00e5 sykehus. Jeg ble liggende i n\u00e6rmere to m\u00e5neder for behandling av frostskade p\u00e5 hendene, men var heldig og ungikk amputasjon<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Flere av de overlevende ble liggende p\u00e5 sykehus et par \u00e5r og flere m\u00e5tte gjennomg\u00e5 amputasjoner. 2. styrmann fikk amputert begge bena mens 1. styrmannen m\u00e5tte ta t\u00e6rne. Etter halvannen m\u00e5ned p\u00e5 sykehus i Halifax ble Bauge sammen med 7-8 mann fra \u00abNyholt\u00bb sendt til King’s Hill i Chester som var et norsk rekreasjonshjem i Canada under krigen. Her ble Bauge v\u00e6rende frem til juni samme \u00e5r, men f\u00f8lte seg fremdeles ikke frisk nok til \u00e5 dra til sj\u00f8s og s\u00f8kte seg inn p\u00e5 radioskolen i \u00abLittle Norway\u00bb i Toronto. Det britiske Ministry of War Transport forlangte tidlig i krigen at det skulle v\u00e6re tre telegrafister p\u00e5 alle skip. Inntil denne tid hadde det kun v\u00e6rt en telegrafist ombord i norske skip – vanligvis var dette kombinert med 3. styrmanns-jobben. Marinen hadde p\u00e5 denne tid utdanning av telegrafister i England, men hadde ikke kapasitet til \u00e5 dekke behovet. Det ble da inng\u00e5tt en overenskomst mellom Nortraship og flyv\u00e5penet om at sistnevnte skulle avlevere s\u00e5 og s\u00e5 mange telegrafister til handelsfl\u00e5ten, forteller Johannes Bauge som etter fullf\u00f8rt eksamen v\u00e5ren 1943 ble stilt til tjeneste i handelsfl\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Johannes Bauge dekoreres med krigsmedaljen i Little Norway av kronprins Olav i 1943,
utl\u00e5nt av Johannes Bauge<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men n\u00e5r tiden i Toronto var ute, ble jeg sendt til Halifax og m\u00f8nstret ut den 10. Juli 1943 som 2. telegrafist om bord i D\/S \u00abLynghaug\u00bb p\u00e5 4588 tdw.  til Johan Wides Rederi A\/S, Bergen. Skipet var bygget i Vancouver, Canada i 1919 som \u00abCanadian Trooper\u00bb og innkj\u00f8pt til Haugesund i april 1930 av skipsreder Lars M\u00e6land og registrert p\u00e5 Dampskips-A\/S Lynghaug. Solgt i 1932 til Bergen som vist ovenfor. Johannes Bauges krigsseilas i artikkel operasjon \u00abGoosberry\u00bb juni 2019.<\/p>\n\n\n\n

Ub\u00e5ten \u00abU 87\u00bb, som torpederte \u00abNyholt\u00bb, senket 5 allierte handelsskip med en samlet tonnasje p\u00e5 38,014 brt. Ub\u00e5ten m\u00f8tte sin endelige skjebne 4. mars 1943. Denne dagen var ub\u00e5ten, fremdeles med Berger som skipssjef, p\u00e5 patrulje vest av den portugisiske havnebyen Leixoes da den ble observert og senket av enheter fra den canadiske marine. Senkningen ble utf\u00f8rt av korvett HMCS \u00ab Shediac\u00bb og destroyer HMCS \u00abSt. Croix\u00bb. Alle de 49 om bord i ub\u00e5ten omkom. Jfr. Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abKrigsseileren\u00bb, temahefte for Havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n

\u00abV\u00e5re motorskip\u00bb,  Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n

\u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter. Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n

Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk maritimt museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5re falne\/Minnehallen i Stavern.<\/p>\n\n\n\n

Leidarsteidn, \u00e5rshefte for B\u00f8mlo Tur- og Sogelag 2010.<\/p>\n\n\n\n

Artikkel i Haugesunds Avis 27.04.2002. Johannes Bauges 80 \u00e5rsdag.<\/p>\n\n\n\n

Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n

uboat.net<\/p>\n\n\n\n

Intervjuet av Leif M. Bj\u00f8rkelund:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lettmatros, etter krigen kaptein Magne Risanger (f. 1919 d. 2008), Haugesund. Februar 1997.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros, radiotelegrafist, etter krigen kaptein Johannes Bauge (f. 1922 d.2005), Haugesund. oktober 1994.<\/p>\n\n\n\n

Informasjon fra Jens Inge Egeland som har engasjert seg med \u00e5 oppspore norske krigsseilere som bosatte seg i USA og Canada etter krigen. Han er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Karm\u00f8y, men emigrerte til USA i 2019. <\/p>\n\n\n\n

Mannskap \u2013 og passasjerliste over omkomne og overlevende fra \u00abNyholts\u00bb forlis 18 januar 1942<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Liste over de blant mannskapet som omkom under \u00abNyholts\u00bb krigsforlis:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kaptein Alf Petter Andersen, 11.01.1892, Hvaler i \u00d8stfold.<\/p>\n\n\n\n

Matros Joakim Erstad. 19.05.1913, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros   Lauritz Fransen,   3.01.1924, Sk\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n

1. maskinist Olaf Egeland, 30.01.1896, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

3. maskinist Gunnar Jacobsen,   12.09.1909, Jel\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

Elektriker Christian Johnsen, 8.12.1912, Fjelberg.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Ragnvald Sk\u00e5land, 20.07.1908, Arendal.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Torvald Karlsen, 4.06.1910, R\u00f8yken.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Oscar Abrahamsen, Ankenestind.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Henrik Henriksen, 2.12.1916, Sk\u00e5re.       <\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Michael Duffy, 2.07.1899 britisk.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Emil Hornfelt   10.03.1914, Kanadisk.<\/p>\n\n\n\n

Stuert. T\u00f8rres Heggelund, 5.02.1904, Etne.<\/p>\n\n\n\n

Kokk K\u00e5re Dahl. 20.09.1919, Avaldsnes.<\/p>\n\n\n\n

Byssegutt Harry Hopeland, Bergen.<\/p>\n\n\n\n

Messegutt Edward Worthington, britisk.<\/p>\n\n\n\n

Messegutt Albert Adams, 3.10.1924, britisk.<\/p>\n\n\n\n

Liste over omkomne passasjerer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Knut Martin M\u00e6land, f. 16.03.1901 Etne i Sunnhordland, gift og bosatt i Haugesund. Maskinmester p\u00e5 Westfal-Larsens  M\/S \u00abTaranger\u00bb, og kom stygt til skade da skipet ble senket 2. mai 1941 av ub\u00e5t 150 nautiske mil S\u00f8r vest av Reykjavik. Reiste som passasjer med M\/T \u00abNYHOLT\u00bb, og ble syk etter at skipet ble torpedert 18 januar 1942. Hans hustru, Ada Hildegard Leirev\u00e5g, som oppholdt seg i USA var underveis for \u00e5 bes\u00f8ke sin mann, men n\u00e5dde ikke frem f\u00f8r han d\u00f8de p\u00e5 hospitalet i Halifax 5. februar 1942. Gravsatt i Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

1.styrmann Halvor Sverkelid, f 12.09.1909 i Kristiansund, gift og bosatt i Odda. Han var en av de 7 overlevende fra D\/S \u00abIla\u00bb, til Trondheim-rederiet Peter T. Lykke som ble torpedert  15. oktober 1941 p.r. i konvoi SC 48 fra Sidney – Glasgow. De overlevende ble tatt opp av den franske korvett \u00abMinosa\u00bb og f\u00f8rt inn til Reykjavik den 20. Sverkelid reiste som passasjer for \u00e5 g\u00e5 ombord i ny b\u00e5t og omkom da \u00abNyholt\u00bb ble torpedert 18. januar 1942.<\/p>\n\n\n\n

Liste over passasjer som ble reddet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sanitetsl\u00f8ytnant Adam Egede Nissen (1911 – 1997), Oslo. Nissen som i 1973 beskrev krigsseilersyndromet, skulle tjenestegj\u00f8re i New York og var med som passasjer.<\/p>\n\n\n\n

Han var utdannet lege og var bror til Gerd Egede Nissen som under krigen ble gift med forfatteren Nordahl Grieg.<\/p>\n\n\n\n

Liste over de i mannskapet som ble reddet:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1. styrmann Harald Kittil Hansen, 22.11.1890, Steigen, bosatt i Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

2. styrmann St\u00f8rker Haaland, 12.07.1911, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

3. styrmann\/telegrafist Paul Edvard Hermansen, 17.11.1907, Lykling, Bremnes.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5tsmann Valades Burba, 17.08.1911, dansk.<\/p>\n\n\n\n

T\u00f8mmermann Sofus Salamonsen, 24.06.1894, Gildesk\u00e5l, bosatt Eltrav\u00e5g,Sveio.<\/p>\n\n\n\n

Matros\/skytter Trygve Olsen, 8.08.1916, Larvik.<\/p>\n\n\n\n

Matros H\u00e5kon \u00d8stg\u00e5rd, 27.08.1915, Kristiansand.<\/p>\n\n\n\n

Matros Ingvald Knarvik, 12.12.1904, Herdla.<\/p>\n\n\n\n

Matros Oscar Kipperberg, 2.12. \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n

Matros Sven Aksel Widell, 18.02.1918, svensk.<\/p>\n\n\n\n

Matros Halvor Asmundrud, 18.07.1910, Sandsv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Johannes ange, 29.04.1922, Sk\u00e5re.     <\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Johannes Bauge 27.04.1922, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Louis Rolfsen, 1.12.1920, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

2. Maskinist  H\u00e5kon  Stene,   1.08.1908,  Laksev\u00e5g.<\/p>\n\n\n\n

Assistent Jacob Str\u00f8msnes, 22.10.1905, Sk\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n

Pumpemann Alfred Nilsen, 14.10.1898, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Harry Achre, 1.07.1914, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Sigurd Heggelund, 4.07.1920, Etne.<\/p>\n\n\n\n

Kommende kr\u00f8nike-artikkel for mars: M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb g\u00e5r tapt ved Bahamas islands.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abNyholts\u00bb seilingerseptember-  april 1940:<\/p>\n\n\n\n

Ankom 28.09.1939 Houston, Texas, USA.<\/p>\n\n\n\n

Avreise 30.09. Houston med ankomst 11.10. Guayaquil, Ecuador.<\/p>\n\n\n\n

Avreise Guayaquil og ankom 28.10.  San Pablo Bay, San Fransisco.<\/p>\n\n\n\n

Avreise  31.10. Ankomst 22.11. Osaka, Japan, avreise 22.11. Shimitsu, Japan.<\/p>\n\n\n\n

Avreise Shimitsu og ankom13.12. San Pedro, USA.<\/p>\n\n\n\n

Avreise 15.12. San Pedro med ankomst Kudamatsu, Japan.<\/p>\n\n\n\n

Avreise  Kudamatsu med ankomst 07.02.1940 San Pedro  Los Angeles, USA.<\/p>\n\n\n\n

Avreise 09.02. for Yokohama, Japan.<\/p>\n\n\n\n

Avreise Yokohama med ankomst 29.03.1940 kl. 05.45 San Francisco.<\/p>\n\n\n\n

Avreise 09.04.1940 og ankom 21.04. til Balboa, Panana.<\/p>\n\n\n\n

Informant: Arne Kjell Vold, Haugesund, s\u00f8nn av Alfred Vold som seilte som matros p\u00e5 M\/T \u00abNyholt\u00bb fra 18. september 1939 til sykeavm\u00f8nstring i New York november 1941.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Haugesunds Avis februar 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund M\/T \u00abNyholt\u00bb Rederiet Christian Haaland overtok i april 1931 sitt andre motortankskip, ogs\u00e5 dette ble levert fra Odense Staalskibsv\u00e6rft.  Skipet som fikk navnet \u00abNyholt\u00bb, ble registrert p\u00e5 Skips A\/S Idaho og var p\u00e5 11.525 tdw. Maskineriet bestod av 2 stk. 4-takt Burmeister & Wain dieselmotorer … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/841"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=841"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/841\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":852,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/841\/revisions\/852"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=841"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}