Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":832,"date":"2020-12-26T16:09:20","date_gmt":"2020-12-26T16:09:20","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=832"},"modified":"2020-12-26T16:13:31","modified_gmt":"2020-12-26T16:13:31","slug":"d-s-haraldsvang-hongkong-desember-1941-publisert-i-haugesunds-avis-januar-2017","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/d-s-haraldsvang-hongkong-desember-1941-publisert-i-haugesunds-avis-januar-2017\/","title":{"rendered":"D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb – Hongkong desember 1941 Publisert i Haugesunds Avis januar 2017"},"content":{"rendered":"\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong>
<\/p>\n\n\n\n

H.M.Wrangels skipsfart i fjerne \u00d8sten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

H. M. Wrangells oppkj\u00f8p av Dampskibs-A\/S Produce i oktober 1917 medf\u00f8rte at rederiet fikk et solid fotfeste i farten p\u00e5 China. En av dem som fra f\u00f8rste stund skulle ta h\u00e5nd om Wrangells interesser i \u00d8sten var Karsten Larsen. Han var opprinnelig fra \u00c5lesund, men bosatte seg senere i Drammen. Etter flere \u00e5r som kaptein i \u00f8stasiatisk fart for drammens-rederiet Hans Ki\u00e6r som disponerte Produce, etablerte han seg i 1915 som megler og agent i Hongkong. I 1919 opprettet konsul H. M. Wrangell og kaptein Larsen firmaet, Karsten Larsen & CO. (HK) LTD som fra denne tid kom til \u00e5 ivareta Wrangells interesser i \u00d8sten – frem til det ble avviklet i 1977. <\/p>\n\n\n\n

Til tross for en svak utvikling p\u00e5 fraktmarkedet i mellomkrigs\u00e5rene, beholdt H. M. Wrangell sin posisjon i \u00d8stenfarten og fant beskjeftigelse for b\u00e5de Coronas og Produces b\u00e5ter. Fra og med januar 1938 ble disponeringen av Produce-selskapet med 7 dampskip overf\u00f8rt til Jacob Odland SS, som hadde v\u00e6rt skipsreder H. M. Wrangells kompanjong siden 1914. Produce fortsatte sin trade i \u00f8sten-farten med seks dampskip og vil f\u00e5 n\u00e6rmere omtale i april 2017. Wrangell-rederiet hadde siden midten av 1920-tallet ogs\u00e5 hatt flere av Coronas skip i \u00d8stasiatisk fart. Dampskipene \u00abCorona\u00bb, \u00abTonjer\u00bb og \u00abUnita\u00bb hadde g\u00e5tt i kullfart og dels i trelastfart p\u00e5 Vladivostok og Sakalin. I siste halvdel av 1930-\u00e5rene kom ogs\u00e5 rederiets \u00abHaraldsvang\u00bb og \u00abFram\u00bb i fart p\u00e5 Det fjerne \u00d8sten.<\/p>\n\n\n\n

Da Japan angrep US Navys fl\u00e5tebase \u00abPearl Harbor\u00bb p\u00e5 Hawaii og USA kom med i 2. verdenskrig, kom de norske \u00d8stenb\u00e5tene fra f\u00f8rste stund i ildlinjen.<\/p>\n\n\n\n

En av de mange norske kapteiner som skulle f\u00e5 den japanske krigf\u00f8ring inn p\u00e5 livet var Halfdan Kvams\u00f8. Kaptein Halfdan Kvams\u00f8 var f\u00f8dt 17.06. 1894 i Kvam i Hardanger, og bosatte seg med familie i Haugesund. Han d\u00f8de 08.09.1989 og er gravlagt p\u00e5 V\u00e5r Frelsers gravlund.<\/p>\n\n\n\n

Kvams\u00f8 dro til sj\u00f8s f\u00f8rste gang i 1908. Etter fullf\u00f8rt styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund, hhv. 1915 og 1918, ble Kvams\u00f8 tilknyttet H. M. Wrangells rederiet til midt p\u00e5 1960-tallet og avsluttet sin sj\u00f8fartstid i en alder av 71 \u00e5r. Frem til 1. Verdenskrig seilte Kvams\u00f8 med Wrangells D\/S \u00abLesseps\u00bb og utf\u00f8rte et par reiser til Harald Haarfagres hvalstasjon i Plettenberg i S\u00f8r-Afrika hvor det ble lastet hvalolje. Han krigsforliste 6. april 1917 med M.H. Kongshavns D\/S \u00abKongshaug\u00bb og kom etter 20 timer i livb\u00e5t inn til Frazerburg. <\/p>\n\n\n\n

Etter tjeneste i marinen som 3. styrmann fra april 1918 ombord i D\/S \u00abSandefjord\u00bb (10.800 tdw) – som i september 1920 ble omd\u00f8pt til \u00abHaugarland\u00bb, og var Wrangell-rederiets st\u00f8rste skip frem til 1931. Kvams\u00f6 seilte som 2. styrmann et par \u00e5rs tid og ble 1. styrmann i august 1920, og midlertidig kaptein i1924. Etter \u00e5 ha f\u00f8rt rederiets D\/S \u00abSigrun\u00bb i indisk fart i 1927 til 1929, kom Kvams\u00f8 i mars 1930 tilbake til D\/S \u00abHaugarland\u00bb, og f\u00f8rte skipet til hun ble lagt opp i B\u00f8v\u00e5gen i august 1932. Kvams\u00f8 ble heretter engasjert i fart p\u00e5 \u00d8sten og f\u00f8rte frem til 1941 Wrangells \u00abTonjer\u00bb, \u00abCorona\u00bb, \u00abUnita\u00bb og \u00abHaraldsvang\u00bb. Kvams\u00f8 avl\u00f8ste p\u00e5 sistnevnte skip kaptein Hartvig Jensen den 23 oktober 1939, som da ble syke avm\u00f8nstret i Shanghai. Hartvig Jensen, f. 1875 i Nanset pr. Larvik, var en av veteranene i den norske \u00f8stenfarten og hadde siden 1909 f\u00f8rt skip tilh\u00f8rende Dampskibs-A\/S Produse.<\/p>\n\n\n\n

Foto: Kaptein Halfdan Kvams\u00f8 sammen med sin kone Magnhild foto utl\u00e5nt av Alf Vassdal, barnebarn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
D\/S Haraldsvang f\u00f8r den skiftet navn og reder. Utl\u00e5nt av Haugesund redriforening.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb p\u00e5 5010 tdw, ble levert i mars 1920 fra Craig, Taylor & Co. Ltd., Stockton, som \u00abThomas Haaland\u00bb til Dampskibs-A\/S John K. Haalands Rederi, Haugesund. Rederiet John K. Haaland kom h\u00f8sten 1926 i alvorlige \u00f8konomiske vansker. Ved ekstraordin\u00e6r generalforsamling ble det klart at firmaet ikke kunne innfri de krav bankene stilte til innbetaling av gjeld og rederiet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 avvikle. Selskapets gjeld utgjorde kr. 1 780 000,-. Dampskibs-A\/S John K. Haaland rederis samlede tonnasje utgjorde 11 900 tdw. og var fordelt p\u00e5 de 4 dampskipene: \u00abThomas Haaland\u00bb<\/p>\n\n\n\n
, \u00abUtsire\u00bb, \u00abUrter\u00bb og \u00abGitter\u00f8\u00bb. Det nedsatte avviklingsstyret fikk fullmakt til \u00e5 selge skipene for \u00e5 dekke selskapets gjeld. I oktober samme \u00e5r ble alle de ovennevnte skip solgt til H. M. Wrangell & Co. A\/S, fordelt p\u00e5 rederiets selskaper med to b\u00e5ter hver. Dampskipene \u00abThomas Haaland\u00bb og \u00abUrter\u00bb ble overtatt av Dampskibs-A\/S Corona for kr. 1 025 000,- og omd\u00f8pt hhv. \u00abHaraldsvang\u00bb og \u00abKarmt\u00bb. Dampskibs-A\/S- Produce overtok dampskipene \u00abUtsire\u00bb og \u00abGitter\u00f8\u00bb for kr. 725 000,- og navnene ble endret til hhv. \u00abProfit\u00bb og \u00abPromise\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Skipene ble beskjeftiget p\u00e5 kortere tid certepartier i trelastfart p\u00e5 Kvitehavet, \u00d8stersj\u00f8en og reiser til Middelhavet og i Vestindisk fart. I perioder opplagt i Haugesund. To av de nevnte skip, \u00abHaraldsvang\u00bb og \u00abPromise\u00bb, ble i \u00e5rene frem til krigsutbruddet i september 1939 beskjeftiget i \u00d8stasiatisk fart. (Jfr. Rederiene Wrangell og Odland, temahefte havnedagene 2013.) Kaptein Kvams\u00f8 forteller: \u00ab Vi hadde to travle \u00e5r f\u00f8r skipet ble senket ved Hong Kong. Den 9. april 1940 befant S\/S \u00abHaraldsvang\u00bb seg i det Arabiske hav mellom Aden og Colombo p\u00e5 vei til Japan via Singapore. Etter utlossing i Kobe og Osaka gikk turen til Hong Kong via Keelong p\u00e5 Formosa. Under oppholdet der ble det varslet Taifun. Da den kom l\u00e5 skuta i ytre havn og red uv\u00e6ret av der. S\u00e5 fortsatte reisen til Hongkong og derifra til Saigon for \u00e5 laste ris igjen for Kobe. Etter utlossing der gikk turen til Surabaya p\u00e5 Java, der skipet ble lastet med sukker for Middelhavet. S\u00e5 til Mersin i Tyrkia. Der lastet vi svovelkis for Philadelphia USA og avgikk 5. september 1940 via Cape Town. Etter utlossing der gikk turen til New York der vi fikk ombord krigsmateriell. S\u00e5 videre til Norfolk og lastet der flybensin i fat som ble satt p\u00e5 dekk. Kursen ble n\u00e5 satt over Atlanteren igjen og der etter tilbake til Suez. Begge veier m\u00e5tte vi g\u00e5 rundt Afrika. Middelhavet kunne vi ikke g\u00e5 gjennom p\u00e5 den tid. Da vi kom til Suez ble vi behandlet som en flytende bombe, og det var vi. Vi skulle til Alexandria, men f\u00f8r vi fikk g\u00e5 igjennom kanalen m\u00e5tte bensinfatene losses. S\u00e5 gjennom kanalen til Alexandria. Da lasten var p\u00e5 land der, lastet vi bomull i port Sudan og avgikk 19. August for Bombay. Etter det til Calcutta for \u00e5 ta inn kull for Singapore, derfra til Palembang p\u00e5 Sumatra.Der lastet vi kull for Hongkong. Etter lossing gikk vi til verksted for bunnsm\u00f8ring. Samtidig fikk vi montert skyts ombord, s\u00e5 vi skulle kunne forsvare oss, om n\u00f8dvendig. Vi lastet s\u00e5 krigsmateriell for Middelhavet igjen, men vi ble ikke ferdiglasta, for da \u2013 i begynnelsen av desember 1941 – kom det japanske angrepet p\u00e5 Pearl Harbor. Da kom krigen mellom USA og Japan \u2013 og dermed kom USA ogs\u00e5 med p\u00e5 de alliertes side i krigen mot Tyskland.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
**Slaget om Hongkong<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb l\u00e5 midt i ildlinjen p\u00e5 havnen i Hongkong da den japanske 38. Infanteridivisjon st\u00f8ttet av flystyrker innledet angrepet p\u00e5 den britiske kronkolonien klokken 08,00 den 8. desember 1941. Skipet ankom den 29. november med kull fra Palembang p\u00e5 Sumatra, Nederlandsk Ostindia, og skulle etter seilingsplanen ta ombord milit\u00e6rt materiell for Midt – \u00d8sten. Etter utlossing gikk skipet til verksted i Kowloon for dokking, bunnsm\u00f8ring samt innstallering av armering. Dette arbeidet var bare delvis utf\u00f8rt da japanske bombefly gikk til angrep p\u00e5 byen. S\u00e6rlig gikk det hardt utover fl\u00e5tebasen, dokkene og havneanleggene i det trange sundet mellom \u00f8ya og den s\u00f8rlige kysten av halv\u00f8ya Kowloon. Hongkong som var avhengig av forbindelsen til fastlandet fordi den f\u00e5r alt drikkevannet derfra. Regnvannsreservoarene i Hongkong var derfor viktige m\u00e5l for japanernes artilleri- og luftangrep. Etter at japanerne har sprengt alle krigsviktige anlegg i luften, trekker de svake britiske forsvarsstyrkene under kommando av general Maltby, seg tilbake til Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
De japanske angrepene fortsatte med uforminsket styrke, og det ble etter hvert klart at byen sto for fall. Besetningen p\u00e5 \u00abHaraldsvang\u00bb bestod av 7 norske offiserer, 1 hollender, 1 polakk, 4 svensker, 1 finne og 34 kinesere. For \u00e5 komme klar av bombardementet av byen og havnen, besluttet kaptein Kvams\u00f8 den 9. \u00e5 forhale skipet til et mindre utsatt sted. To dager deretter fikk kaptein Kvams\u00f8 ordre fra den britiske marine om \u00e5 senke \u00abHaraldsvang\u00bb for at den ikke skulle falle i fiendens hender (ellers ville den bli senket med kanonild). Kapteinen hadde intet valg og gav motvillig sine offiserer ordre om \u00e5 senke skipet. Folkene gikk da over i livb\u00e5ten og rodde inn til fergestasjonen i Hongkong. Der ble de tatt imot av de britiske milit\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Kvams\u00f8 fikk et gev\u00e6r rettet mot seg og ingen fikk komme p\u00e5 land f\u00f8r ordre ble gitt. Omsider fikk Kvams\u00f8 med sine offiserer komme p\u00e5 land. Det var bekende m\u00f8rkt, og de fikk ordre om \u00e5 holde hverandre i hendene. De ble da fulgt til politistasjonen for \u00e5 avgi forklaring. Etter at forklaring var avgitt kom de fra hverandre. Men neste dag m\u00f8tte alle opp p\u00e5 Wrangell- rederiets agent- og meglerkontor. Den f\u00f8rste natten bodde maskinmester Arent Olsen, 1. Styrmann Paul Urke og kaptein Kvams\u00f8 hos Karsten Larsen, og avm\u00f8nstring ble foretatt neste dag. Senere bodde Kvams\u00f8 p\u00e5 kontoret til Karsten Larsen og hjalp til med \u00e5 betale ut penger til sine folk. De andre offiserene bodde andre steder i byen og hadde det etter forholdene bra. I noen tid spiste<\/p>\n\n\n\n
**de p\u00e5 to kafeer. Dette ble ogs\u00e5 betalt av kontoret til Karsten Larsen. Alle var frie og kunne g\u00e5 fritt omkring i byen.<\/p>\n\n\n\n**
Hongkong kapitulerte 25. Desember kl. 16, 1941. Japanerne rykket da inn i byen. En ting hadde de tyske og de japanske armeene til felles. I kj\u00f8lvannet til de milit\u00e6re fulgte deres hemmelige politi. I Europa var det Gestapo, i \u00d8sten var det Kempeitai – som p\u00e5 ingen m\u00e5te stod tilbake i bruk av terror og brutalitet. Befolkningen i Hong kong skulle overv\u00e5kes, og det skulle treffes tiltak som hindret sabotasje. Kristian Ottosen skriver i sin bok \u00abIngen n\u00e5de\u00bb om den terrortilstand som hersket i byen etter at kampene var slutt: \u00abEtter 17 dagers bombardement og drikking av kokt kloakkvann da lednings nettet var sprengt ble vi fanger 2. juledag. En del av Church Guest House var f\u00f8rstehjelpsstasjon for skadete, og vi fikk et sterkt og varig innblikk i de utrolige skadene som moderne v\u00e5pen medf\u00f8rer. Etter overgivelsen ble \u00ablooters\u00bb (plyndrere) knallet ned, og en del briter som nektet \u00e5<\/em><\/p>\n\n\n\n
bukke ble halshugget. Bare rundt Church Guest House kunne jeg telle mer enn tyve lik. Uutslettelig er jo scener som folk bundet til stolper og overgitt til en rasende sj\u00e6fer som angrep disse hylende mennesker gang p\u00e5 gang til de d\u00f8de, mens hundens japanske herrer lo seg skakke av skadefryd.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Vi bukket s\u00e5 dypt at vi nesten slo hodet i kn\u00e6rne etter dette. Voldtekter var s\u00e5 vanlige at mange sm\u00e5piker ble klippet som gutter og if\u00f8rt guttekl\u00e6r.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
**I fangeleir<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
For mange av Hongkongs innbyggere ble den japanske okkupasjon en gruoppvekkende opplevelse \u00e5 v\u00e6re vitne til all voldtekt, halshugging og nedskyting p\u00e5 kloss hold. Flere s\u00f8kte tilflukt til den nordiske misjonsstasjonen Tao Fong Shan, hvor de siden var sivilinternerte med kollektivt ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Maskinist Daniel Kornelius Danielsen (2.10.1882) fra Haugesund, ble ogs\u00e5 tilf\u00f8rt dette sted, men senere overf\u00f8rt til Stanley Internment Camp der han satt sammen med sine skipskamerater fra \u00abHaraldsvang\u00bb til freden kom i august 1945.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto: Offiserene p\u00e5 D\/S “Haraldsvang” 1941. Utl\u00e5nt av Alf Vassdal, barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto: 2. Maskinist Daniel Kornelius Danielsen f. 2. september 1882, bosatt i Haugesund, Utl\u00e5nt av Daniel Andersen, barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
De f\u00f8rste ukene var turbulente. Husklynger i omgivelsen ble plyndret av kinesiske banditter, og det h\u00f8rtes skrik, rop om n\u00e5de og spetakkel fra d\u00f8ende mennesker. I slutten av \u00e5ret 1942, planla Kvams\u00f8 \u00e5 r\u00f8mme. Han spurte om Urke og Arent Olsen ville v\u00e6re med, men de syntes det var for stor risiko \u00e5 ta. Straks etter dette ble offiserene satt i fangeleir av japanerne. Det lyktes for Kvams\u00f8 \u00e5 r\u00f8mme fra Hong Kong i februar 1943 og hadde ingen kontakt med sine offiserer f\u00f8r han m\u00f8tte den i Haugesund i 1946. Da m\u00f8tte han 2. styrmann Gustav Hauge og maskinmester Arent Olsen.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Halfdan Kvams\u00f8 forteller: \u00ab… Vi var i Hongkong havn da japanerne angrep byen. Selve kampen om Hongkong varte i 17 dager og byen falt 1. juledag 1941. Vi gikk i land og ble til \u00e5 begynne med ikke betraktet som fiender. Vi var under \u00abConsideration\u00bb, som japanerne sa, inntil den 31. mars 1942. Da ble alle d\u00f8rer stengt for oss, og vi ble satt i fangenskap.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den norske regjeringen br\u00f8t de diplomatiske forbindelse med Japan i mars 1942 og Den 17. april ble alle nordmenn som oppholdt seg i Hongkong innkalt til japanske myndigheter p\u00e5 \u00abKontoret for utenlandske saker\u00bb. Om lag 70 nordmenn m\u00f8tte frem og fikk stemplet i passene at de tilh\u00f8rte en fiendtlig nasjon.<\/p>\n\n\n\n
**Flukten fra Hongkong<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Kaptein Kvams\u00f8 forsetter: \u00abi interneringsleir satt jeg i 14 m\u00e5neder f\u00f8r jeg klarte \u00e5 r\u00f8mme. Det var den 10. februar 1943. Dette hadde jeg og en drammenser, Brodersen het han, allerede planlagt en tid, og jeg holdt frem for mine offiserer at vi burde se \u00e5 komme oss vekk. I leiren var det ogs\u00e5 d\u00e5rlig med mat. Men det ble avslag, de v\u00e5get ikke \u00e5 ta en s\u00e5 stor sjanse, og de hadde familie hjemme, ble det sagt. Det samme dilemma gjaldt ogs\u00e5 for min del, men jeg kunne naturligvis ikke snakke mye om dette heller. Brodersen, drammenseren jeg nevnte, begynte \u00e5 legge planer og vi allierte oss med en portugiser som hadde kontakter med undergrunnsbevegelsen. Han unders\u00f8kte mulighetene for oss, og det gikk vel et par m\u00e5neder, s\u00e5 fikk vi beskjed om \u00e5 m\u00f8te han. Dette m\u00e5tte foreg\u00e5 i skjul, for mannen kunne v\u00e6re mistenkt.\u00bb. Jfr. Kaptein Kvams\u00f8s flukt gjennom China, juni 2018.<\/em><\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1941 hadde Hongkong en betydelig norsk koloni. Ved siden av misjon\u00e6rene var det forretningsfolk, sj\u00f8folk og flere personer tilknyttet den sivile administrasjonen, mange med familier. Dessuten hadde Den norske sj\u00f8mannsmisjon en fast stasjon i Hongkong, ledet av sj\u00f8mannsprest Johan Nielsen. Alt i alt bodde det i Hongkong og n\u00e6rmeste omland n\u00e6rmere 90 norske statsborgere h\u00f8sten 1941. Kaptein Kvams\u00f8 klarte som nevnt den 10. februar 1943 \u00e5 r\u00f8mme fra Hongkong, sammen med direkt\u00f8r Ragnar Brodersen (8.5.1914). Som ble arrestert 25, 12.1941 og overf\u00f8rt til Hongkong Sime Road Prison 31.3.1942. De tok seg innover i landet til byen Kunming 27. april. Reisen gikk videre med fly til Calcutta og den 4. mai 1943 kunne Kvams\u00f8 p\u00e5 ny melde seg til Nortraships tjeneste. Kaptein Kvams\u00f8s eventyrlige flukt vil bli omtalt i en senere artikkel. Men de gjenv\u00e6rende nordmennene fikk merke konsekvensene. Med virkning fra 22. februar 1943 klokken 13.00 ble alle norske statsborgere i Hongkong internert i Stanley Internment Camp. Unntatt fra dette var de norske som hadde fylt 60 \u00e5r \u2013 og samtlige misjon\u00e6rer. De fikk fortsatt bo p\u00e5 den nordiske misjonsstasjonen i Tao Fong Shan med familien, men p\u00e5 den uttrykkelige betingelse at de holdt seg strengt til de japanske bestemmelsene, og at de s\u00f8rget for sitt eget underhold. De norske offiserene satt i japansk fangenskap i Stanley Internment Camp frem til august 1945. <\/em>De internerte i leiren levde p\u00e5 et eksistensminimum og mange var sterkt plaget av underern\u00e6ring, malaria og dysenteri som florerte. Kristian Ottosen ber\u00f8mmer i boken \u00abIngen n\u00e5de\u00bb, en rekke nordboere som bidro p\u00e5 forskjellig vis med hjelp til nordmenn i fangenskap i Hongkong. Nordmannen som utf\u00f8rte et usedvanlig uegennyttig arbeid var Karsten Larsen. I mange \u00e5r arbeidet han som skipsmegler og dansk konsul i Hongkong, og hadde et utstrakt kjennskap b\u00e5de til kolonien og befolkningen. Han var et unikum n\u00e5r det gjaldt \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger, og sammen med sin kone utf\u00f8rte han et uvurderlig arbeid i krigs\u00e5rene. Det samme gjaldt for sj\u00f8mannsprest Johan Nielsen. Han hadde som prest og sjeles\u00f8rger adgang til \u00e5 bes\u00f8ke Stanley internment Camp og fikk tillatelse av den japanske okkupasjonsmakten til \u00e5 holde gudstjeneste i den britiske katedralen i Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
**PS: om D\/S \u00abHarldsvang\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Skjebnen til dampskipet \u00abHaraldsvang\u00bb var imidlertid ikke helt slutt. Japanerne hevet skipet i juni 1942. Det ble reparert og satt i fart som \u00abToryu Maru\u00bb, men sank utenfor \u00f8ya Choshi i Japan den 17. mai 1944 etter grunnst\u00f8ting (andre kilder oppgir minesprengning). Jfr. warsailors.<\/p>\n\n\n\n
***Kilder og henvisninger:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n***
***Krigsseileren, temahefte for Havnedagene i Haugesund 2012 av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2013, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland, E. H. Kongshavn og Morten Hammerborg.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Sj\u00f8folk i krig- Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Ingen n\u00e5de, nordmenn i japansk fangenskap, av Kristian Ottosen.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***\u00abKrigsseileren\u00bb nr.3 1986.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Intervju av kaptein Halfdan Kvams\u00f8 (1894-1989) av Carl Fr, R\u00f8v\u00e6r, Haugesund 1975.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Artikkel for februar 2017: \u00abStormfull livb\u00e5tseilas i Nord-Atlanteren\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
Mannskapsliste: <\/strong> S.S. \u00abHaraldsvang\u00bb september 1941.<\/strong> **<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Kvams\u00f8, Halfdan 17.6. 1894, bosatt Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Styrmann Urke, Paul 23.6.1909, \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Styrmann Hauge, Gustav 6.3.1909, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Styrmann Paasi, Urho 12.10.1906, Lovise Finland.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist Olsen, Arnt 6.5.1884, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Maskinist Danielsen, Daniel 2.9.1882, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Maskinist Hjelmaas, Knut 14.3.1905, Titran Fr\u00f8ia pr. Trondheim.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Andressen, Anders 16.8.1876, Kamfjord pr. Sandefjord.<\/p>\n\n\n\n**
**B\u00e5tsmann Davidsen, Henrik 27.4.1893, Solh\u00f8i, Presthagen, Sandar.<\/p>\n\n\n\n**
**T\u00f8mmermann Midtgaard, Peder 17.6.1875, M\u00e5l\u00f8,y Nordfjord.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Johnsen, Sverre 10.6.1918, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Aanestad, Dag 25.5.1922, Hjelmeland pr. Stavanger.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Hauyser, Henrik 27.4.1897, Rotterdam.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bockmann, Nils Hjalmar 20.4.1917,<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bckholm Saettra S\u00f8dertalje.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Malmquist, Einar Trygve    12.11.1914, Visby.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Andren, Birger 31.10.1906, Stockholm.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Johnsen, John Erik 28.9.1919, Aaby i Fliserydgt. Kalmar len.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Cisplak (polsk) Marjan 14.11.1913.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Trovatten, Bjarne 18.7.1918, Ris\u00f8r<\/p>\n\n\n\n**
**Warsailors:<\/p>\n\n\n\n**
1940
April 19. fra Penang    til       Singapore   ankomst       april 21 Uavhengig
April 24. Fra Singapore til Hotell Jung-Gu Hong Kong ankomst mai 2. Uavhengig<\/p>\n\n\n\n
Mai 4    fra hotel Jung-Fu I Hong Kong til Kobe ankomst mai 11. Uavhengig
Mai 13. Fra Kobe til Osaka ankomst mai 14. uavhengig
Mai 17. fra Kobe til Saigon, ankomst 1. juni Uavhengig
Juni 21. fra Saigon til Hong Kong, ankomst 10.july uavhengig
Juli 27 Hotell \u2013Jung-Gu i Hong Kong \u2013 Hotell Jung-Gu i Hong Kong,muligens Haphong
September 12. Fra Hotell Jung-Gu Hong Kong til Surabaya, ankomst 20. september, uavhengig
September 29. fra Surabaya til til Batavia, ankomst 1. oktober, uavhengig
Oktober 2. fra Batavia til Sabang ankomst ukjent
Oktober 8. fra Sabang til Colombo, ankomst 15. oktober uavhengig
Oktober 20 fra Colombo til Aden, ankomst 30. oktober, uavhengig
November 3. fra Aden til Suez, ankomst 11. november i konvoi
November 18. fra Port Said til Mersin, ankomst 20. november uavhengig
Desember 5. fra Mersin til Port Said, ankomst 7. desember uavhengig
Desember 19. fra Suez til Mombasa ankomst 27. desember l\u00f8srevet fra konvoi.

1941
Januar 10. fra Mombasa til Durban, ankomst 21. januar uavhengig
Januar 24. fra Durban til Capetown. Ankomst 28. januar uavhengig
Januar 29. fra Capetown til Pernambuco, ankomst 15. februar uavhengig
Februar 17. fra Pernambuco til Philadelphia, ankomst 9. mars, uavhengig
Mars 13. fra Philadelphia til New York Sentrum, ankomst 14. mars uavhengig
April 1. fra New York sentrum til Hampton, ankomst 2. april uavhengig
April 4. fra Hampton til St. Thomas, ankomst 12. april uavhengig
April 12. fra St. Thomas til Pernambuco, ankomst 28. april, uavhengig
Mai 1. fra Pernambuco til Capetown, ankomst 18. mai, uavhenig
Mai 20. fra Capetown til Durban, ankomst 25. mai, uavhengig
Mai 29. fra Durban til Aden, ankomst 14. juni, uavhengig<\/p>\n\n\n\n
Juni 19. fra Aden til Suez, ankomst 27 juni uavhengig
Juli 18. fra Port Said til Alexandria, ankomst 19. juli, uavhengig.<\/p>\n\n\n\n
August 10. fra Alexandria til Port Said, ankomst 11. august uavhengig
August 13. fra Suez til Port Sudan, ankomst 16. august uavhengig
August 19. fra Port Sudan til Bombay, ankomst 30. august uavhengig
September 10. fra Bombay til Colombo, ankomst 26. september uavhengig
September 27. fra Colombo til Calcutta, ankomst 4. oktober, uavhengig
Oktober 21. fra Calcutta til Singapore, ankomst 30. oktober uavhengig
November 4. fra Singapore til Palembang,.
November 9. fra Palembang til Hotell \u2013 Jung-Gu i Hongkong ankomst 29. november uavhengig.

<\/p>\n\n\n\n
**<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**

**<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund H.M.Wrangels skipsfart i fjerne \u00d8sten H. M. Wrangells oppkj\u00f8p av Dampskibs-A\/S Produce i oktober 1917 medf\u00f8rte at rederiet fikk et solid fotfeste i farten p\u00e5 China. En av dem som fra f\u00f8rste stund skulle ta h\u00e5nd om Wrangells interesser i \u00d8sten var Karsten Larsen. Han var opprinnelig fra \u00c5lesund, men bosatte … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=832"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":839,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832\/revisions\/839"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

Foto: Kaptein Halfdan Kvams\u00f8 sammen med sin kone Magnhild foto utl\u00e5nt av Alf Vassdal, barnebarn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
D\/S Haraldsvang f\u00f8r den skiftet navn og reder. Utl\u00e5nt av Haugesund redriforening.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb p\u00e5 5010 tdw, ble levert i mars 1920 fra Craig, Taylor & Co. Ltd., Stockton, som \u00abThomas Haaland\u00bb til Dampskibs-A\/S John K. Haalands Rederi, Haugesund. Rederiet John K. Haaland kom h\u00f8sten 1926 i alvorlige \u00f8konomiske vansker. Ved ekstraordin\u00e6r generalforsamling ble det klart at firmaet ikke kunne innfri de krav bankene stilte til innbetaling av gjeld og rederiet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 avvikle. Selskapets gjeld utgjorde kr. 1 780 000,-. Dampskibs-A\/S John K. Haaland rederis samlede tonnasje utgjorde 11 900 tdw. og var fordelt p\u00e5 de 4 dampskipene: \u00abThomas Haaland\u00bb<\/p>\n\n\n\n
, \u00abUtsire\u00bb, \u00abUrter\u00bb og \u00abGitter\u00f8\u00bb. Det nedsatte avviklingsstyret fikk fullmakt til \u00e5 selge skipene for \u00e5 dekke selskapets gjeld. I oktober samme \u00e5r ble alle de ovennevnte skip solgt til H. M. Wrangell & Co. A\/S, fordelt p\u00e5 rederiets selskaper med to b\u00e5ter hver. Dampskipene \u00abThomas Haaland\u00bb og \u00abUrter\u00bb ble overtatt av Dampskibs-A\/S Corona for kr. 1 025 000,- og omd\u00f8pt hhv. \u00abHaraldsvang\u00bb og \u00abKarmt\u00bb. Dampskibs-A\/S- Produce overtok dampskipene \u00abUtsire\u00bb og \u00abGitter\u00f8\u00bb for kr. 725 000,- og navnene ble endret til hhv. \u00abProfit\u00bb og \u00abPromise\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Skipene ble beskjeftiget p\u00e5 kortere tid certepartier i trelastfart p\u00e5 Kvitehavet, \u00d8stersj\u00f8en og reiser til Middelhavet og i Vestindisk fart. I perioder opplagt i Haugesund. To av de nevnte skip, \u00abHaraldsvang\u00bb og \u00abPromise\u00bb, ble i \u00e5rene frem til krigsutbruddet i september 1939 beskjeftiget i \u00d8stasiatisk fart. (Jfr. Rederiene Wrangell og Odland, temahefte havnedagene 2013.) Kaptein Kvams\u00f8 forteller: \u00ab Vi hadde to travle \u00e5r f\u00f8r skipet ble senket ved Hong Kong. Den 9. april 1940 befant S\/S \u00abHaraldsvang\u00bb seg i det Arabiske hav mellom Aden og Colombo p\u00e5 vei til Japan via Singapore. Etter utlossing i Kobe og Osaka gikk turen til Hong Kong via Keelong p\u00e5 Formosa. Under oppholdet der ble det varslet Taifun. Da den kom l\u00e5 skuta i ytre havn og red uv\u00e6ret av der. S\u00e5 fortsatte reisen til Hongkong og derifra til Saigon for \u00e5 laste ris igjen for Kobe. Etter utlossing der gikk turen til Surabaya p\u00e5 Java, der skipet ble lastet med sukker for Middelhavet. S\u00e5 til Mersin i Tyrkia. Der lastet vi svovelkis for Philadelphia USA og avgikk 5. september 1940 via Cape Town. Etter utlossing der gikk turen til New York der vi fikk ombord krigsmateriell. S\u00e5 videre til Norfolk og lastet der flybensin i fat som ble satt p\u00e5 dekk. Kursen ble n\u00e5 satt over Atlanteren igjen og der etter tilbake til Suez. Begge veier m\u00e5tte vi g\u00e5 rundt Afrika. Middelhavet kunne vi ikke g\u00e5 gjennom p\u00e5 den tid. Da vi kom til Suez ble vi behandlet som en flytende bombe, og det var vi. Vi skulle til Alexandria, men f\u00f8r vi fikk g\u00e5 igjennom kanalen m\u00e5tte bensinfatene losses. S\u00e5 gjennom kanalen til Alexandria. Da lasten var p\u00e5 land der, lastet vi bomull i port Sudan og avgikk 19. August for Bombay. Etter det til Calcutta for \u00e5 ta inn kull for Singapore, derfra til Palembang p\u00e5 Sumatra.Der lastet vi kull for Hongkong. Etter lossing gikk vi til verksted for bunnsm\u00f8ring. Samtidig fikk vi montert skyts ombord, s\u00e5 vi skulle kunne forsvare oss, om n\u00f8dvendig. Vi lastet s\u00e5 krigsmateriell for Middelhavet igjen, men vi ble ikke ferdiglasta, for da \u2013 i begynnelsen av desember 1941 – kom det japanske angrepet p\u00e5 Pearl Harbor. Da kom krigen mellom USA og Japan \u2013 og dermed kom USA ogs\u00e5 med p\u00e5 de alliertes side i krigen mot Tyskland.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
**Slaget om Hongkong<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb l\u00e5 midt i ildlinjen p\u00e5 havnen i Hongkong da den japanske 38. Infanteridivisjon st\u00f8ttet av flystyrker innledet angrepet p\u00e5 den britiske kronkolonien klokken 08,00 den 8. desember 1941. Skipet ankom den 29. november med kull fra Palembang p\u00e5 Sumatra, Nederlandsk Ostindia, og skulle etter seilingsplanen ta ombord milit\u00e6rt materiell for Midt – \u00d8sten. Etter utlossing gikk skipet til verksted i Kowloon for dokking, bunnsm\u00f8ring samt innstallering av armering. Dette arbeidet var bare delvis utf\u00f8rt da japanske bombefly gikk til angrep p\u00e5 byen. S\u00e6rlig gikk det hardt utover fl\u00e5tebasen, dokkene og havneanleggene i det trange sundet mellom \u00f8ya og den s\u00f8rlige kysten av halv\u00f8ya Kowloon. Hongkong som var avhengig av forbindelsen til fastlandet fordi den f\u00e5r alt drikkevannet derfra. Regnvannsreservoarene i Hongkong var derfor viktige m\u00e5l for japanernes artilleri- og luftangrep. Etter at japanerne har sprengt alle krigsviktige anlegg i luften, trekker de svake britiske forsvarsstyrkene under kommando av general Maltby, seg tilbake til Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
De japanske angrepene fortsatte med uforminsket styrke, og det ble etter hvert klart at byen sto for fall. Besetningen p\u00e5 \u00abHaraldsvang\u00bb bestod av 7 norske offiserer, 1 hollender, 1 polakk, 4 svensker, 1 finne og 34 kinesere. For \u00e5 komme klar av bombardementet av byen og havnen, besluttet kaptein Kvams\u00f8 den 9. \u00e5 forhale skipet til et mindre utsatt sted. To dager deretter fikk kaptein Kvams\u00f8 ordre fra den britiske marine om \u00e5 senke \u00abHaraldsvang\u00bb for at den ikke skulle falle i fiendens hender (ellers ville den bli senket med kanonild). Kapteinen hadde intet valg og gav motvillig sine offiserer ordre om \u00e5 senke skipet. Folkene gikk da over i livb\u00e5ten og rodde inn til fergestasjonen i Hongkong. Der ble de tatt imot av de britiske milit\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Kvams\u00f8 fikk et gev\u00e6r rettet mot seg og ingen fikk komme p\u00e5 land f\u00f8r ordre ble gitt. Omsider fikk Kvams\u00f8 med sine offiserer komme p\u00e5 land. Det var bekende m\u00f8rkt, og de fikk ordre om \u00e5 holde hverandre i hendene. De ble da fulgt til politistasjonen for \u00e5 avgi forklaring. Etter at forklaring var avgitt kom de fra hverandre. Men neste dag m\u00f8tte alle opp p\u00e5 Wrangell- rederiets agent- og meglerkontor. Den f\u00f8rste natten bodde maskinmester Arent Olsen, 1. Styrmann Paul Urke og kaptein Kvams\u00f8 hos Karsten Larsen, og avm\u00f8nstring ble foretatt neste dag. Senere bodde Kvams\u00f8 p\u00e5 kontoret til Karsten Larsen og hjalp til med \u00e5 betale ut penger til sine folk. De andre offiserene bodde andre steder i byen og hadde det etter forholdene bra. I noen tid spiste<\/p>\n\n\n\n
**de p\u00e5 to kafeer. Dette ble ogs\u00e5 betalt av kontoret til Karsten Larsen. Alle var frie og kunne g\u00e5 fritt omkring i byen.<\/p>\n\n\n\n**
Hongkong kapitulerte 25. Desember kl. 16, 1941. Japanerne rykket da inn i byen. En ting hadde de tyske og de japanske armeene til felles. I kj\u00f8lvannet til de milit\u00e6re fulgte deres hemmelige politi. I Europa var det Gestapo, i \u00d8sten var det Kempeitai – som p\u00e5 ingen m\u00e5te stod tilbake i bruk av terror og brutalitet. Befolkningen i Hong kong skulle overv\u00e5kes, og det skulle treffes tiltak som hindret sabotasje. Kristian Ottosen skriver i sin bok \u00abIngen n\u00e5de\u00bb om den terrortilstand som hersket i byen etter at kampene var slutt: \u00abEtter 17 dagers bombardement og drikking av kokt kloakkvann da lednings nettet var sprengt ble vi fanger 2. juledag. En del av Church Guest House var f\u00f8rstehjelpsstasjon for skadete, og vi fikk et sterkt og varig innblikk i de utrolige skadene som moderne v\u00e5pen medf\u00f8rer. Etter overgivelsen ble \u00ablooters\u00bb (plyndrere) knallet ned, og en del briter som nektet \u00e5<\/em><\/p>\n\n\n\n
bukke ble halshugget. Bare rundt Church Guest House kunne jeg telle mer enn tyve lik. Uutslettelig er jo scener som folk bundet til stolper og overgitt til en rasende sj\u00e6fer som angrep disse hylende mennesker gang p\u00e5 gang til de d\u00f8de, mens hundens japanske herrer lo seg skakke av skadefryd.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Vi bukket s\u00e5 dypt at vi nesten slo hodet i kn\u00e6rne etter dette. Voldtekter var s\u00e5 vanlige at mange sm\u00e5piker ble klippet som gutter og if\u00f8rt guttekl\u00e6r.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
**I fangeleir<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
For mange av Hongkongs innbyggere ble den japanske okkupasjon en gruoppvekkende opplevelse \u00e5 v\u00e6re vitne til all voldtekt, halshugging og nedskyting p\u00e5 kloss hold. Flere s\u00f8kte tilflukt til den nordiske misjonsstasjonen Tao Fong Shan, hvor de siden var sivilinternerte med kollektivt ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Maskinist Daniel Kornelius Danielsen (2.10.1882) fra Haugesund, ble ogs\u00e5 tilf\u00f8rt dette sted, men senere overf\u00f8rt til Stanley Internment Camp der han satt sammen med sine skipskamerater fra \u00abHaraldsvang\u00bb til freden kom i august 1945.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto: Offiserene p\u00e5 D\/S “Haraldsvang” 1941. Utl\u00e5nt av Alf Vassdal, barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto: 2. Maskinist Daniel Kornelius Danielsen f. 2. september 1882, bosatt i Haugesund, Utl\u00e5nt av Daniel Andersen, barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
De f\u00f8rste ukene var turbulente. Husklynger i omgivelsen ble plyndret av kinesiske banditter, og det h\u00f8rtes skrik, rop om n\u00e5de og spetakkel fra d\u00f8ende mennesker. I slutten av \u00e5ret 1942, planla Kvams\u00f8 \u00e5 r\u00f8mme. Han spurte om Urke og Arent Olsen ville v\u00e6re med, men de syntes det var for stor risiko \u00e5 ta. Straks etter dette ble offiserene satt i fangeleir av japanerne. Det lyktes for Kvams\u00f8 \u00e5 r\u00f8mme fra Hong Kong i februar 1943 og hadde ingen kontakt med sine offiserer f\u00f8r han m\u00f8tte den i Haugesund i 1946. Da m\u00f8tte han 2. styrmann Gustav Hauge og maskinmester Arent Olsen.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Halfdan Kvams\u00f8 forteller: \u00ab… Vi var i Hongkong havn da japanerne angrep byen. Selve kampen om Hongkong varte i 17 dager og byen falt 1. juledag 1941. Vi gikk i land og ble til \u00e5 begynne med ikke betraktet som fiender. Vi var under \u00abConsideration\u00bb, som japanerne sa, inntil den 31. mars 1942. Da ble alle d\u00f8rer stengt for oss, og vi ble satt i fangenskap.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den norske regjeringen br\u00f8t de diplomatiske forbindelse med Japan i mars 1942 og Den 17. april ble alle nordmenn som oppholdt seg i Hongkong innkalt til japanske myndigheter p\u00e5 \u00abKontoret for utenlandske saker\u00bb. Om lag 70 nordmenn m\u00f8tte frem og fikk stemplet i passene at de tilh\u00f8rte en fiendtlig nasjon.<\/p>\n\n\n\n
**Flukten fra Hongkong<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Kaptein Kvams\u00f8 forsetter: \u00abi interneringsleir satt jeg i 14 m\u00e5neder f\u00f8r jeg klarte \u00e5 r\u00f8mme. Det var den 10. februar 1943. Dette hadde jeg og en drammenser, Brodersen het han, allerede planlagt en tid, og jeg holdt frem for mine offiserer at vi burde se \u00e5 komme oss vekk. I leiren var det ogs\u00e5 d\u00e5rlig med mat. Men det ble avslag, de v\u00e5get ikke \u00e5 ta en s\u00e5 stor sjanse, og de hadde familie hjemme, ble det sagt. Det samme dilemma gjaldt ogs\u00e5 for min del, men jeg kunne naturligvis ikke snakke mye om dette heller. Brodersen, drammenseren jeg nevnte, begynte \u00e5 legge planer og vi allierte oss med en portugiser som hadde kontakter med undergrunnsbevegelsen. Han unders\u00f8kte mulighetene for oss, og det gikk vel et par m\u00e5neder, s\u00e5 fikk vi beskjed om \u00e5 m\u00f8te han. Dette m\u00e5tte foreg\u00e5 i skjul, for mannen kunne v\u00e6re mistenkt.\u00bb. Jfr. Kaptein Kvams\u00f8s flukt gjennom China, juni 2018.<\/em><\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1941 hadde Hongkong en betydelig norsk koloni. Ved siden av misjon\u00e6rene var det forretningsfolk, sj\u00f8folk og flere personer tilknyttet den sivile administrasjonen, mange med familier. Dessuten hadde Den norske sj\u00f8mannsmisjon en fast stasjon i Hongkong, ledet av sj\u00f8mannsprest Johan Nielsen. Alt i alt bodde det i Hongkong og n\u00e6rmeste omland n\u00e6rmere 90 norske statsborgere h\u00f8sten 1941. Kaptein Kvams\u00f8 klarte som nevnt den 10. februar 1943 \u00e5 r\u00f8mme fra Hongkong, sammen med direkt\u00f8r Ragnar Brodersen (8.5.1914). Som ble arrestert 25, 12.1941 og overf\u00f8rt til Hongkong Sime Road Prison 31.3.1942. De tok seg innover i landet til byen Kunming 27. april. Reisen gikk videre med fly til Calcutta og den 4. mai 1943 kunne Kvams\u00f8 p\u00e5 ny melde seg til Nortraships tjeneste. Kaptein Kvams\u00f8s eventyrlige flukt vil bli omtalt i en senere artikkel. Men de gjenv\u00e6rende nordmennene fikk merke konsekvensene. Med virkning fra 22. februar 1943 klokken 13.00 ble alle norske statsborgere i Hongkong internert i Stanley Internment Camp. Unntatt fra dette var de norske som hadde fylt 60 \u00e5r \u2013 og samtlige misjon\u00e6rer. De fikk fortsatt bo p\u00e5 den nordiske misjonsstasjonen i Tao Fong Shan med familien, men p\u00e5 den uttrykkelige betingelse at de holdt seg strengt til de japanske bestemmelsene, og at de s\u00f8rget for sitt eget underhold. De norske offiserene satt i japansk fangenskap i Stanley Internment Camp frem til august 1945. <\/em>De internerte i leiren levde p\u00e5 et eksistensminimum og mange var sterkt plaget av underern\u00e6ring, malaria og dysenteri som florerte. Kristian Ottosen ber\u00f8mmer i boken \u00abIngen n\u00e5de\u00bb, en rekke nordboere som bidro p\u00e5 forskjellig vis med hjelp til nordmenn i fangenskap i Hongkong. Nordmannen som utf\u00f8rte et usedvanlig uegennyttig arbeid var Karsten Larsen. I mange \u00e5r arbeidet han som skipsmegler og dansk konsul i Hongkong, og hadde et utstrakt kjennskap b\u00e5de til kolonien og befolkningen. Han var et unikum n\u00e5r det gjaldt \u00e5 finne praktiske l\u00f8sninger, og sammen med sin kone utf\u00f8rte han et uvurderlig arbeid i krigs\u00e5rene. Det samme gjaldt for sj\u00f8mannsprest Johan Nielsen. Han hadde som prest og sjeles\u00f8rger adgang til \u00e5 bes\u00f8ke Stanley internment Camp og fikk tillatelse av den japanske okkupasjonsmakten til \u00e5 holde gudstjeneste i den britiske katedralen i Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
**PS: om D\/S \u00abHarldsvang\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Skjebnen til dampskipet \u00abHaraldsvang\u00bb var imidlertid ikke helt slutt. Japanerne hevet skipet i juni 1942. Det ble reparert og satt i fart som \u00abToryu Maru\u00bb, men sank utenfor \u00f8ya Choshi i Japan den 17. mai 1944 etter grunnst\u00f8ting (andre kilder oppgir minesprengning). Jfr. warsailors.<\/p>\n\n\n\n
***Kilder og henvisninger:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n***
***Krigsseileren, temahefte for Havnedagene i Haugesund 2012 av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2013, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland, E. H. Kongshavn og Morten Hammerborg.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Sj\u00f8folk i krig- Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Ingen n\u00e5de, nordmenn i japansk fangenskap, av Kristian Ottosen.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***\u00abKrigsseileren\u00bb nr.3 1986.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Intervju av kaptein Halfdan Kvams\u00f8 (1894-1989) av Carl Fr, R\u00f8v\u00e6r, Haugesund 1975.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Artikkel for februar 2017: \u00abStormfull livb\u00e5tseilas i Nord-Atlanteren\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
Mannskapsliste: <\/strong> S.S. \u00abHaraldsvang\u00bb september 1941.<\/strong> **<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Kvams\u00f8, Halfdan 17.6. 1894, bosatt Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Styrmann Urke, Paul 23.6.1909, \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Styrmann Hauge, Gustav 6.3.1909, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Styrmann Paasi, Urho 12.10.1906, Lovise Finland.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist Olsen, Arnt 6.5.1884, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Maskinist Danielsen, Daniel 2.9.1882, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Maskinist Hjelmaas, Knut 14.3.1905, Titran Fr\u00f8ia pr. Trondheim.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Andressen, Anders 16.8.1876, Kamfjord pr. Sandefjord.<\/p>\n\n\n\n**
**B\u00e5tsmann Davidsen, Henrik 27.4.1893, Solh\u00f8i, Presthagen, Sandar.<\/p>\n\n\n\n**
**T\u00f8mmermann Midtgaard, Peder 17.6.1875, M\u00e5l\u00f8,y Nordfjord.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Johnsen, Sverre 10.6.1918, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Aanestad, Dag 25.5.1922, Hjelmeland pr. Stavanger.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Hauyser, Henrik 27.4.1897, Rotterdam.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bockmann, Nils Hjalmar 20.4.1917,<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bckholm Saettra S\u00f8dertalje.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Malmquist, Einar Trygve    12.11.1914, Visby.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Andren, Birger 31.10.1906, Stockholm.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Johnsen, John Erik 28.9.1919, Aaby i Fliserydgt. Kalmar len.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Cisplak (polsk) Marjan 14.11.1913.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Trovatten, Bjarne 18.7.1918, Ris\u00f8r<\/p>\n\n\n\n**
**Warsailors:<\/p>\n\n\n\n**
1940
April 19. fra Penang    til       Singapore   ankomst       april 21 Uavhengig
April 24. Fra Singapore til Hotell Jung-Gu Hong Kong ankomst mai 2. Uavhengig<\/p>\n\n\n\n
Mai 4    fra hotel Jung-Fu I Hong Kong til Kobe ankomst mai 11. Uavhengig
Mai 13. Fra Kobe til Osaka ankomst mai 14. uavhengig
Mai 17. fra Kobe til Saigon, ankomst 1. juni Uavhengig
Juni 21. fra Saigon til Hong Kong, ankomst 10.july uavhengig
Juli 27 Hotell \u2013Jung-Gu i Hong Kong \u2013 Hotell Jung-Gu i Hong Kong,muligens Haphong
September 12. Fra Hotell Jung-Gu Hong Kong til Surabaya, ankomst 20. september, uavhengig
September 29. fra Surabaya til til Batavia, ankomst 1. oktober, uavhengig
Oktober 2. fra Batavia til Sabang ankomst ukjent
Oktober 8. fra Sabang til Colombo, ankomst 15. oktober uavhengig
Oktober 20 fra Colombo til Aden, ankomst 30. oktober, uavhengig
November 3. fra Aden til Suez, ankomst 11. november i konvoi
November 18. fra Port Said til Mersin, ankomst 20. november uavhengig
Desember 5. fra Mersin til Port Said, ankomst 7. desember uavhengig
Desember 19. fra Suez til Mombasa ankomst 27. desember l\u00f8srevet fra konvoi.

1941
Januar 10. fra Mombasa til Durban, ankomst 21. januar uavhengig
Januar 24. fra Durban til Capetown. Ankomst 28. januar uavhengig
Januar 29. fra Capetown til Pernambuco, ankomst 15. februar uavhengig
Februar 17. fra Pernambuco til Philadelphia, ankomst 9. mars, uavhengig
Mars 13. fra Philadelphia til New York Sentrum, ankomst 14. mars uavhengig
April 1. fra New York sentrum til Hampton, ankomst 2. april uavhengig
April 4. fra Hampton til St. Thomas, ankomst 12. april uavhengig
April 12. fra St. Thomas til Pernambuco, ankomst 28. april, uavhengig
Mai 1. fra Pernambuco til Capetown, ankomst 18. mai, uavhenig
Mai 20. fra Capetown til Durban, ankomst 25. mai, uavhengig
Mai 29. fra Durban til Aden, ankomst 14. juni, uavhengig<\/p>\n\n\n\n
Juni 19. fra Aden til Suez, ankomst 27 juni uavhengig
Juli 18. fra Port Said til Alexandria, ankomst 19. juli, uavhengig.<\/p>\n\n\n\n
August 10. fra Alexandria til Port Said, ankomst 11. august uavhengig
August 13. fra Suez til Port Sudan, ankomst 16. august uavhengig
August 19. fra Port Sudan til Bombay, ankomst 30. august uavhengig
September 10. fra Bombay til Colombo, ankomst 26. september uavhengig
September 27. fra Colombo til Calcutta, ankomst 4. oktober, uavhengig
Oktober 21. fra Calcutta til Singapore, ankomst 30. oktober uavhengig
November 4. fra Singapore til Palembang,.
November 9. fra Palembang til Hotell \u2013 Jung-Gu i Hongkong ankomst 29. november uavhengig.

<\/p>\n\n\n\n
**<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**

**<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund H.M.Wrangels skipsfart i fjerne \u00d8sten H. M. Wrangells oppkj\u00f8p av Dampskibs-A\/S Produce i oktober 1917 medf\u00f8rte at rederiet fikk et solid fotfeste i farten p\u00e5 China. En av dem som fra f\u00f8rste stund skulle ta h\u00e5nd om Wrangells interesser i \u00d8sten var Karsten Larsen. Han var opprinnelig fra \u00c5lesund, men bosatte … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=832"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":839,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/832\/revisions\/839"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}