Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":760,"date":"2020-07-28T11:50:35","date_gmt":"2020-07-28T11:50:35","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=760"},"modified":"2020-07-28T11:50:35","modified_gmt":"2020-07-28T11:50:35","slug":"dampskipet-utsire-i-ostenfart-og-krigsseilas","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/dampskipet-utsire-i-ostenfart-og-krigsseilas\/","title":{"rendered":"Dampskipet \u00abUtsire\u00bb i \u00f8stenfart og krigsseilas"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis\u00a0 august 2016<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et av de mange skipsselskap i Haugesund som m\u00e5tte avvikle som f\u00f8lge av konjunkturomslaget etter f\u00f8rste verdens krig, var Dampskips- A\/S John K. Haalands Rederi som var det st\u00f8rste skipsselskapet i rederiet John K. Haaland. Selskapets fire dampskip ble i oktober 1926 kj\u00f8pt av rederiet H. M. Wrangell &Co. A\/S for kr. 1.750.000. <\/p>\n\n\n\n

Rederiet ble etablert 1915 av John K. Haaland (1892-1934) etter fire \u00e5rs tjeneste p\u00e5 kontoret til rederiet Gjerdsj\u00f8 & Bakkevig. Jfr. Erik H. Kongshavns artikkel \u00abHaaland-rederiene i Haugesund\u00bb, temahefte til Havnedagene 2011.<\/p>\n\n\n\n

Rederiet stod likevel ikke helt uten tonnasje etter selskapets oppl\u00f8sning. I 1923 tok han initiativet med god hjelp av sin bror, Christian Haaland, til opprettelse av \u00abDampskips- A\/S Karm\u00f8y\u00bb som overtok nybygningen \u00abKarm\u00f8y\u00bb p\u00e5 4.150 tdw. I 1929 overtok Haaland disponeringen av Martin Clausens Dampskips-A\/S Fold, som eiet D\/S \u00abSydfold\u00bb p\u00e5 4000 tdw. bygget 1918. I 1931 kj\u00f8pte rederiet \u00abElias Kr\u00e6mmer\u00bb, tidligere Stolt-Nielsens \u00abCapto\u00bb som n\u00e5 fikk navnet \u00abUtsire\u00bb og ble registrert p\u00e5 Dampskips-A\/S Aslaug. Med disse tre skipene maktet rederiet \u00e5 komme gjennom de vanskelige tretti\u00e5rene. Selskapets tre dampskip ble etter John K. Haalands d\u00f8d i 1934, disponert av rederiets kontorsjef, Trygve Eriksen (1891-1975). \u00a0Ved krigsutbruddet i 1939 bestod rederiets fl\u00e5te av dampskipene: \u00abKarm\u00f8y\u00bb, \u00abSydfold\u00bb og \u00abUtsire\u00bb, hvor de to f\u00f8rstnevnte gikk tapt i l\u00f8pet av 2. verdenskrig. Jfr. Krigsseilerserien i Haugesunds Avis januar og april 2015.<\/p>\n\n\n\n

D\/S \u201cUtsire\u201d ble bygget ved Moore & Scott Iron Works, Oakland, California, USA. Skipets tonnasje var 7.100 tdw. Og maskineriet bestod av et Dampturbinanlegg levert av General Electric Co. Levert i januar 1917 som \u00abCapto\u00bb til Dampskips- A\/S Capto (B.Stolt-Nielsen), Haugesund, for 3,5 mill.kr.Solgt i august 1928, omd\u00f8pt \u00abElias Kr\u00e6mmer\u00bb og registrert p\u00e5 Frimann’s Rederi A\/S, Oslo. 1928 fikk skipet installert nytt maskineri, Triple exp. dampmaskin levert av N.East.Mar.Eng. og om m\u00e5lt til 6.900 tdw. Innkj\u00f8pt 1931 til Haugesund som beskrevet ovenfor.
<\/p>\n\n\n\n

foto Kaptein Carl Marthin Johnsen, Bergen . Norske skipsf\u00f8rere.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Etter utlossing i Baltimore, lastet \u00abUtsire\u00bb i september 1938 nitratsoda i Newport News for Alexandria. M\u00f8llerhaug forteller: \u00abVi var vel fremme i Egypt i slutten av september eller begynnelsen av oktober. Etter utlossing i Alexandria gikk vi i ballast til Calcutta via Suez-kanalen. Og her fikk jeg p\u00e5 sj\u00f8mannskirken feire min 17. \u00e5rsdag den 1. november.
I Calcutta lastet \u00abUtsire\u00bb kull for Shanghai. Underveis kom skipet ut for en kraftig syklon i S\u00f8r-Kinahavet, men klarte etter flere d\u00f8gn \u00e5 ri av stormen uten s\u00e6rlige skade. Anl\u00f8p Hong Kong for supplering av bunkring og var i Shanghai etter 33 d\u00f8gns seilas.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug forteller: \u00abUv\u00e6ret holdt p\u00e5 \u00e5 brekke ned hele b\u00e5ten. Jeg husker spesielt at vi t\u00f8rnet unna mens vi var inne i denne syklonen. Vi gikk da unna v\u00e6ret i 4 timer og det ble logget 15 mils fart p\u00e5 saktefart. Og p\u00e5 denne distansen brukte vi 4 d\u00f8gn for \u00e5 ta igjen etterp\u00e5. Det var en distanse p\u00e5 omlag 60 nautiske mil. Det var en kraftig syklon. Jeg var i byssa og det er ikke akkurat den beste plassen \u00e5 v\u00e6re i uv\u00e6r. Det var kolossalt med overvann og byssa l\u00e5 nede p\u00e5 hoveddekket. I gangene var det kun lemmer som en tettet til med dyttestry og det lekket inn til alle tider. Det verste var at vi hadde kullfyrt bysse. Sj\u00f8en rant inn i baksen og vann og kullskitt rant ut over hele d\u00f8rken og det var min jobb \u00e5 fyre og holde byssa ren <\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ved ankomst til Shanghai m\u00e5tte kokken i land for legebehandling for et mageonde. Det kinesiske sykehuset i byen hadde p\u00e5 denne tid en norsk overlege, dr. Sundsbakk fra Bergen. Det var denne legen som opererte kokken som var fra Haugesund. Men han ble smittet av kopper og ble etter 28 dagers isolat sendt hjem til Norge via Trans Sibir jernbanen.<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug som etter denne tid fungerte som kokk ombord, forteller: \u00abLille juleaften 1938 l\u00e5 \u00abUtsire\u00bb nede p\u00e5 Kina kysten i havnebyen Foochow og lastet for Shanghai. Men da ble ogs\u00e5 stuerten syk. Jeg husker dette inderlig godt for jeg stod da og kokte smultringer. Det ble til at jeg og messegutt Jakob Hauge fra Tittelsnes, m\u00e5tte stelle til hele julem\u00e5ltidene ombord. Men det gikk p\u00e5 et vis selv om vi var sv\u00e6rt unge gutter, jeg 17 og Hauge 20 \u00e5r. Men det gikk n\u00e6r tre m\u00e5neder f\u00f8r vi fikk ombord en Kinakokk som for en tid tok over jobben som stuert. Inntil denne tid fungerte jeg som en slags stuert, i tillegg til jobben som kokk. Jeg m\u00e5tte i denne tiden ta meg av proviantering og f\u00f8re regnskap, men her fikk jeg hjelp av styrmannen\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Skipet ble heretter beskjeftiget i \u00f8stasiatisk fart fra 1939 til 1941 Fartsomr\u00e5det var i vesentlig grad i kullfart mellom Shanghai og Calcutta, Rangoon og med enkelte frakter med ris fra Fransk IndoChina.<\/p>\n\n\n\n
Krigskyene over det \u00abFj\u00e6rne \u00d8sten\u00bb hadde vedvart i flere \u00e5r, og Japan hadde siden 1937 v\u00e6rt i krig med China. Havnebyen Shanghai ble okkupert av japanske styrker, og fra august 1938 var byen delt, i en japansk – og en internasjonal sone. \u00a0Under et av anl\u00f8pene juni 1940 lastet \u00abUtsire\u00bb blant annet bensinfat som ble fraktet via Hong Kong og Singapore til Rangoon og derfra med lastebiltransport via \u00abBurma-veien\u00bb, som p\u00e5 denne tid var en viktig forsyningsrute til China og styrkene til Shang Kai-Shek. Det ble kun med denne ene turen \u00abUtsire\u00bb fraktet bensin, ellers bestod lastene av ris og kull. \u00abUtsire\u00bb utf\u00f8rte senere reiser til Manila hvor det ble lastet mahogni og andre tropiske tresorter for Shanghai, og hadde ogs\u00e5 flere reiser til Vladivostok og Sakhalin nord i Beringstredet for \u00e5 laste t\u00f8mmer. If\u00f8lge Skipslisten i Haugesund Dagblad 14. juni 1939 er skipet ventende til Hong Kong den 18.
I l\u00f8pet av 1939 ble mesteparten av det norske mannskapet skiftet ut med tilsammen 32 kinesere og seilte under krigen med norske offiserer.
1: maskinist Martin Gulliksen fra Haugesund som hadde seilt med skipet siden 1938, d\u00f8de under krigen.
Som nevnt utgjorde en stor del av besetningen av folk hjemmeh\u00f8rende i Valestrand.
Nils J. Valen, f. 6.5. 1907, Valen, seilte fra februar 1938 som t\u00f8mmermann og senere b\u00e5tsmann, og ble i l\u00f8pet av krigen 2. styrmann og avm\u00f8nstret 5. oktober 1945.
Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, f. 20.10.1904, m\u00f8nstret i Stavanger 1. august 1938 som matros og seilte med \u00abUtsire\u00bb til 8. mai 1941, og gikk samme dag i Port Said ombord i H. M. Wrangells D\/S \u00abUnita\u00bb som 3. styrmann.\u00a0 \u00d8vreb\u00f8 ble syke avm\u00f8nstret 21. juli 1944 og ble etter endt legebehandling ansatt ved Nortraship, Sunningdale i London fra 13. februar til 18. juni 1945.

Hilmar K. Eidsv\u00e5g, f. 1917, seilte med skipet fram til 7. juni 1941. Det samme gjaldt for Jakob Hauge, f.1916, og Johannes Kongsvik, f.1917, som ble p\u00e5m\u00f8nstret i Stavanger\u00a0 2. august 1938 og stod ombord til 23. mars 1942 .Knut M. Hoversholm fr\u00e5 Eltrav\u00e5g i Sveio f. 12.6. 1922 m\u00f8nstret som Jungmann 2.8. 1938 til 31.7. 1940, Lettmatros fr\u00e5 1.8. 1940 avm\u00f8nstret 21.11. 1941 for \u00e5 g\u00e5 inn i Marinen.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april 1940\u00a0 lastet \u00abUtsire\u00bb trelast i Vladivostok for Hongkong. Her\u00a0 hadde skipet selskap av Jacob Odlands nye M\/S \u00abAnna Odland\u00bb som rederiet fikk levert fra Bremer Vulkan i oktober 1939, samt Oslob\u00e5tene M\/S \u00abSilvaplana\u00bb og M\/S \u00abSegundo\u00bb til henholdsvis Tschudi & Eitzen og Anders Wilhelmsen. Disse to b\u00e5tene gikk begge tapt i l\u00f8pet av krigen.

<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug forteller: \u00abUnder oppholdet i Vladivostok m\u00f8tte vi flere norske sj\u00f8folk p\u00e5 den internasjonale klubben. Jeg kjente bl.a. flere som var ombord i \u00abAnna Odland\u00bb. Senere l\u00e5 vi i havn sammen med denne b\u00e5ten bl.a. i Calcutta. Vi avgikk fra Vladivostok 10. april og ankom Hong Kong den 17. Mai. Vi gledet oss alltid til \u00e5 komme til Hongkong. Han som den gangen var sj\u00f8mannsprest – pastor Johan Nielsen – kom alltid ombord til oss p\u00e5 bes\u00f8k. Nielsen var bergenser og han var nestor i Sj\u00f8mannsmisjonen. Han hadde tidligere v\u00e6rt sj\u00f8mannsprest i Buenos Aires og i Shanghai f\u00f8r han kom til Hong Kong. Men han var en fantastisk person. P\u00e5 denne tid var det ikke norsk kirke i byen – det ble leid en kirke oppe p\u00e5 fjellet. F\u00f8r krigen var det kun et norsk lesev\u00e6relse i Hongkong og sj\u00f8mannskirken ble f\u00f8rst bygd etter krigen p\u00e5 Kowloon-siden. Etter et sykehusopphold for behandling av difteri, bodde jeg p\u00e5 YMCA-hotellet i byen eller KFUM- hotellet. Bodde f\u00f8rst en kort tid p\u00e5 sj\u00f8mannshotellet, men der var det s\u00e5 mye boms og dritt at jeg fikk meg et annet sted \u00e5 bo. Jeg ringte til sj\u00f8mannsprest Nielsen og sa at jeg ikke likte meg der jeg var. Han lovet \u00e5 snakke med agenten og dermed s\u00e5 fikk jeg flytte over der. Dette var en veldig grei plass. Sj\u00f8mannspresten ringte til meg en dag og spurte om jeg ville v\u00e6re med han p\u00e5 skipsbes\u00f8k i havnen. Jeg takket ja til dette og ble med pastor Nielsen rundt p\u00e5 de norske b\u00e5tene. Ombord i en av b\u00e5tene, m\u00f8tte jeg s\u00f8skenbarnet mitt, Sigurd Hovland som var m\u00f8nstret ut med M\/S \u00abIvaran\u00bb. Ombord i samme b\u00e5ten var det flere fra Tittelsnes, nemlig Rolf Svanberg, Kristian Ulveraker og Bernt Fr\u00f8kedal. P\u00e5 en annen b\u00e5t, M\/S \u00abS\u00f8rholt\u00bb som ogs\u00e5 var en Ivaran-b\u00e5t, m\u00f8tte jeg maskinsjef Reinert Svanberg, far til Rolf, Kristoffer og Einar Svanberg. Denne \u00abS\u00f8rholt\u00bb kom da rett fra verftet i Malm\u00f8 og jeg ble invitert ombord av Svanberg til kaffi i messa. Der husker jeg at det sto sirup p\u00e5 bordet noe som jeg ikke hadde sett p\u00e5 lang tid. Denne b\u00e5ten var helt ny og det var stor forskjell p\u00e5 den og ombord i gamle \u00abUtsire\u00bb. Det var som \u00abnatt og dag\u00bb, men tross alt s\u00e5 var \u00abUtsire\u00bb en god b\u00e5t p\u00e5 mange m\u00e5ter. I Hongkong m\u00f8tte vi p\u00e5 flere av de norske som gikk fast p\u00e5 China-kysten. Bl.a. \u00abPronto\u00bb, \u00abProteus\u00bb, \u00abProsper\u00bb og flere andre. Wrangell hadde ogs\u00e5 b\u00e5ter i \u00d8stenfart, \u00abUnita\u00bb og \u00abTonjer\u00bb. Jeg hadde en kjenning ombord i en av disse b\u00e5tene som jeg m\u00f8tte p\u00e5 Sj\u00f8manns-kirken i Hongkong. Han inviterte meg etterp\u00e5 ombord. Det var china-mannskap p\u00e5 disseb\u00e5tene som gikk fast i \u00d8stenfart. Og det var veldig fine forhold blant offiserene. Det var en spesiell fart og offiserene p\u00e5 disse \u00d8stenb\u00e5tene var noks\u00e5 bortskjemt med \u00abboyer\u00bb tjenere p\u00e5 hver finger.\u00a0 Jeg kan nevne da vi fikk chinamannskap ombord var det 20 nordmenn og resten bestod av 32 kinesere.\u00a0 Byssepersonalet utgjorde ikke mindre enn 11 mann. Etter at Norge var kommet i krig fortsatte \u00abUtsire\u00bb \u00e5 seile i samme fart. Men i slutten av 1940 og fram til h\u00f8sten 1941 vesentlig beskjeftiget i fart p\u00e5 India, Ceylon og Burma med et par reiser til Beirut\/Haifa og Alexandria. Utf\u00f8rte i desember 1940 en reise fra India og ble ved anl\u00f8p av Aden i R\u00f8dehavet angrepet av et italiensk fly. P\u00e5 denne tid hadde skipet f\u00e5tt litt bev\u00e6pning – to maskingev\u00e6rer p\u00e5 brovingene. Til vern mot luftangrep ble det satt inn betongblokker rundt rormannen, men under de klimatiske forhold i disse farvann ble det den rene bakerovn for han som stod til rors. M\u00f8llerhaug forteller at skipet i den tiden han stod om bord ikke fulgte med i de oppsatte konvoirutene<\/em>.<\/p>\n\n\n\n
*I marinens tjeneste:<\/p>\n\n\n\n*
Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsfl\u00e5ten. Einar M\u00f8llerhaug var en av de som tilh\u00f8rte \u00e5rsklassen som ble innkalt i 1941. Einar M\u00f8llerhaug forteller: \u2026 \u00abI november 1941 m\u00f8nstret jeg av fra \u00abUtsire\u00bb. Marinens folk hadde da allerede v\u00e6rt p\u00e5 meg og de tok da to mann fra hver b\u00e5t som tilh\u00f8rte den \u00e5rsklassen som jeg tilh\u00f8rte. \u00abDen 29. August 1941 anl\u00f8p skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde M\u00f8llerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgj\u00f8re en sj\u00f8manns skjebneunder krigen.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsfl\u00e5ten. Einar M\u00f8llerhaug var en av de som tilh\u00f8rte \u00e5rsklassen som ble innkalt i 1941.\u00a0 Einar M\u00f8llerhaug forteller: \u2026\u00a0 \u00abI november 1941 m\u00f8nstret jeg av fra \u00abUtsire\u00bb. Marinens folk hadde da allerede v\u00e6rt p\u00e5 meg og de tok da to mann fra hver b\u00e5t som tilh\u00f8rte den \u00e5rsklassen som jeg tilh\u00f8rte. \u00abDen 29.\u00a0 August 1941 anl\u00f8p skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde M\u00f8llerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgj\u00f8re en sj\u00f8manns skjebneunder krigen.<\/p>\n\n\n\n
Under oppholdet i Alexandria avm\u00f8nstret fyrb\u00f8terne Georg Torstensen og Johan Kristian Rossehaug og m\u00f8nstret over p\u00e5 Oslodamperen \u00abBelize\u00bb, p\u00e5 3325 tdw. til rederiet Geo. Hansen. Rossehaug, f. 13.04.1918 i Sveio, seilte med \u00abUtsire\u00bb fra 2. august 1938 til 30. august 1941. Jfr. Torleiv H\u00f8gest\u00f8l. M\u00f8llerhaug forteller: \u00abDenne b\u00e5ten skulle ogs\u00e5 ha en matros og jeg ble bedt om \u00e5 sl\u00e5 f\u00f8lge med dem. \u00abBelize\u00bb skulle da seile til Statene og de manglet folk og skipperen der ombord lovet meg en m\u00e5neds ekstra hyre dersom jeg tok jobben. Det var et veldig fristende tilbud og jeg lovet \u00e5 tenke p\u00e5 det til neste dag. Men det hadde seg slik at jeg og kameraten min, Knut Hoversholm fra Eltrav\u00e5g i Sveio, var begge m\u00f8nstret ut som f\u00f8rstereisgutter i mai 1938, og han ville g\u00e5 inn i marinen. Jeg avtalte med skipperen p\u00e5 \u00abBelize\u00bb at jeg skulle komme ombord neste dag og gi endelig beskjed om jeg tok jobben. P\u00e5 vei bortover langs kaien fikk jeg en veldig aversjon mot hele denne b\u00e5ten. Jeg gikk ombord og meddelte skipperen at jeg dessverre ikke kunne ta jobben. Takket for tilbudet og fortalte at jeg kom til \u00e5 g\u00e5 inn i marinen. Skipperen fors\u00f8kte \u00e5 overtale meg, men jeg avslo\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug fortsetter: \u2026 \u00abDet gikk tre \u00e5r f\u00f8r jeg h\u00f8rte noe mer om \u00abBelize\u00bb og dens skjebne. I 1944, en tid f\u00f8r invasjonen i Frankrike, m\u00f8tte jeg Knut Hoversholm igjen i England og han kunne fortelle: \u00abden b\u00e5ten som du skulle g\u00e5 om bord i, den forsvant sporlaust. Dei fann ein livb\u00e5t med d\u00f8de folk nokre dagar seinare\u00bb. \u00abDet var ikke med noen god f\u00f8lelse jeg satt igjen med etterp\u00e5\u00bb, forteller M\u00f8llerhaug.<\/em>D\/S \u00abBelize\u00bb, kaptein Olav Georgsen, forsvant med 24 mann i januar 1942 p\u00e5 reise New York for St. John’s, New Foundland. If\u00f8lge Nortraships fl\u00e5te bind II ble \u00abBelize\u00bb torpedert den 21. januar av \u00abU 754\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant Oestermann, i posisjon 4721 N 5208 W. En kanadisk korvett rapporterte tre dager senere at de hadde funnet en vannfylt livb\u00e5t fra \u00abBelize\u00bb med fire d\u00f8de ombord 25 nautiske mil \u00f8st for St. Johns.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$

<!–>
Foto av fyrb\u00f8ter Johan Kristian Rossehaug.\u00a0 Den 30. august 1941 ble fyrb\u00f8terne Johan Kristian Rossehaug og Georg Torstensen avm\u00f8nstret fra \u00abUtsire\u00bb og\u00a0 p\u00e5m\u00f8nstret i Alexandria om bord p\u00e5 D\/S \u00abBelize\u00bb av Oslo, og kom vekk ved skipets krigsforlis 21. januar 1942. Kilde: V\u00e5re falne bok nr. 4.
\u00a0foto fra V\u00e5re Falne.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$

Ernest Ross\u00e5 Svendsen gikk inn i Den Amerikanske marinen, her i amerikansk uniform. Amerikanske sj\u00f8menn som tjenestegjorde i handelsmarinen ble dekorert med, Congressional Medal of honor. Svendsen ble f\u00f8dt p\u00e5 Karm\u00f8y, seilte med \u00abUtsire\u00bb til 1942 og gikk da inn i amerikansk tjeneste. Han bosatte seg i USA etter krigen. Utl\u00e5nt av Jens Inge Egeland, bosatt i Seattle.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$
Knut Mathias Hoversholm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto Knut Mathias Hoversholm, utl\u00e5nt av datter Gullborg Hoversholm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Den 20. november 1941 gikk M\u00f8llerhaug og Knut Hoversholm i land i Bombay og meldte seg til tjeneste for marinen ved den norske ambassade. V\u00e5ren 1941 fikk den norske marine foresp\u00f8rsel om \u00e5 bemanne og operere 10 hvalb\u00e5ter som var blitt rekvirert av Admiralitetet. Det gjaldt seks hvalb\u00e5ter som i 1940 var lagt opp i Trinidad, i ettertid omtalt som \u00abVestindia flotiljen\u00bb, og fire b\u00e5ter i S\u00f8r-Afrika. Alle disse hvalb\u00e5tene fikk \u00f8y-navn: Jel\u00f8y, Trom\u00f8y, Oks\u00f8y, Karm\u00f8y, M\u00e5l\u00f8y og Hinn\u00f8y. B\u00e5tene gikk til Cape Town for ombygging til minesveipere. Men det ble besluttet at \u00abVestindia-b\u00e5tene\u00bb skulle ombygges i Bombay og ankom den 17. september 1941. Arbeidet gikk tr\u00e5tt og det endte med at fire av b\u00e5tene ble sendt til England og levert tilbake den 12. Juni 1942. F\u00f8rst den 18. august 1942 var de to resterende b\u00e5tene, \u00abKarm\u00f8y\u00bb og \u00abOks\u00f8y\u00bb, klar til krigstjeneste.<\/p>\n\n\n\n
Omlag 120 nordmenn, sj\u00f8folk, hvalfangere og en del norske som hadde flyktet via Sovjet-Russland, ble samlet i en camp \u2013 Collarba utenfor Bombay og gitt milit\u00e6r oppl\u00e6ring. Leiren ble drevet av den britiske h\u00e6r, men de norske ble instruert av norsk befal. Sigvald Olsen om bord i Chr. Haalands M\/S \u00abIda Bakke\u00bb skriver i sin dagbok: \u00abS\u00f8ndag 16. november 1941. <\/em> Avgikk Bombay i dag morges. Vi traff denne gang mange norske marinegaster i byen. Det er ca. 90 stykker som bor i en camp utenfor byen og venter p\u00e5 ominnredning av en del norske hvalb\u00e5ter som skal brukes til minefeiere.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
Etter fullf\u00f8rt rekrutt-tjeneste ble Knut Hoversholm i juli 1942 beordret til England der han gjennomgikk et radarkurs i Portsmouth. Deretter et kortvarig kurs ved skytterskolen Camp Norway <\/p>\n\n\n\n
Lunenburg, Nova Scotia, og beordret som radaroperat\u00f8r p\u00e5 jageren \u00abLincoln\u00bb og satt inn i konvoieskorte i Nord-Atlanteren. Jageren var en av de fem b\u00e5tene som den norske marine overtok fra Royal Navy og tilh\u00f8rte de 50 \u00abTown-klasse- jagerne\u00bb fra 1. Verdenskrig Storbritannia fikk utl\u00e5nt fra USA h\u00f8sten 1940. Knut Mathias Hoversholm (1922-2000) I marinen fra 22.11. 1941 til 12.1. 1946. Seilte etter krigen som styrmann og f\u00f8rer av Rich. Amlies D\/S \u00abSneland I\u00bb, som var et av de tre krigsbygde Liberty-skip som ble innkj\u00f8pt til Haugesund. Jfr. H\u00f8gest\u00f8l i Sveio i krig.<\/p>\n\n\n\n
Einar M\u00f8llerhaug ble utdannet til signalgast og beordret i august 1942 ombord i minesveiper \u00abKarm\u00f8y\u00bb, tidligere hvalb\u00e5t \u00abGlobe V\u00bb til Hvalfangerselskapet Globus A\/S, Larvik. i tjeneste p\u00e5 FY-877 \u00abKarm\u00f8y\u00bb sammen med \u00abOks\u00f8y\u00bb, ex hvalb\u00e5t \u00abPol VI\u00bb, i patrulje og minesveiping i Den persiske Gulf og stasjonert fra 28. august 1942 til 12. mars 1943 i Khorramshahr med norsk besetning. Etter krigen ble \u00abKarm\u00f8y\u00bb ombygd til snurpeb\u00e5t \u00abKavholm\u00bb og var fra 1959 til 1979 eiet av P\/R Br\u00f8drene Vermundsen i Vedav\u00e5gen, Karm\u00f8y. Jfr, \u00abSildefisket\u00bb, temahefte p\u00e5 Havnedagene i Haugesund 2004 av Trygve Eriksen og Alf Johan Kristiansen. Etter denne tid tjenestegjorde Einar M\u00f8llerhaug i den norske marine til 1945.<\/p>\n\n\n\n
Gamle \u00abUtsire\u00bb fortsatte i sin fart mellom indiske havner, Ceylon og den bengalske bukt. Da kaptein Carl Johnsen mottok meldingen om det japanske angrepet p\u00e5 den amerikanske fl\u00e5tebasen Pearl Harbor i desember 1941, var \u00abUtsire\u00bb p\u00e5 reise Colombo til Madras i India. Herfra gikk reisen til Rangoon i Burma og ved ankomst 18. desember var byen under heftige angrep av japanske bombefly. \u00abUtsire\u00bb kom seg ut fra den brennende byen uten skade 10. januar 1942 og n\u00e5dde Colombo, Ceylon, \u00e5tte dager senere. \u00abUtsire\u00bb seilte i alle krigs\u00e5rene i asiatisk fart, vesentlig mellom havner i India, Ceylon med enkelte turer til R\u00f8dehavet, Egypt, Libanon og Palestina.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge beretning fra kaptein Carl Johnsen ble skipet utsatt for flybombing under anl\u00f8p av Alexandria og senere i Rangoon, men unngikk \u00e5 bli truffet. Og unngikk med n\u00f8d og neppe \u00e5 bli rammet av torpedo fra ub\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n
Den 31. august 1945 avgikk \u00abUtsire\u00bb fra Chittagong med kurs for Rangoon hvor hun ankom den 3. september, dagen etter den japanske kapitulasjonen. Kaptein Karl Martin Johnsen f\u00f8rte skipet fra august 1938 til avm\u00f8nstring i Calcutta og kom hjem til Norge 11. desember 1945 med bergenskes ruteskip \u00abAstrea\u00bb, og han avsluttet sitt lange sj\u00f8mannsliv. Familien bodde f\u00f8rst i Haugesund, men bosatte seg 1938 i Kvam i Nedstrand der de drev et mindre g\u00e5rdsbruk med frukthage og et sagbruk. G\u00e5rden ble i 1954 solgt og de flyttet tilbake til Haugesund. Kaptein Johnsen ble tildelt krigsmedaljen. <\/p>\n\n\n\n
I 1949 ble skipet solgt til Wallem & Co. i Hongkong og fortsatt beskjeftiget i \u00f8stasiatisk fart som \u00abSan Fernando\u00bb. Seilte fra 1957 under navnet \u00abBianca\u00bb og 1958 som \u00abLucky Fortune\u00bb under Panama flagg og var i fart for Wallem gruppen inntil hun den 11. januar 1959 ble levert til opphuggere i Hong Kong.<\/p>\n\n\n\n
*i<\/p>\n\n\n\n*
$\"\"$

<!– \/* Fo
Styrmann klasse 1 Haugesund 1925 \u2013 1926\u00a0 St\u00e5ende fra venstre: Jon Vaage, Rikard Johannesen, G. Monsen, I. Pedersen, Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Larsen, R\u00f8nnevik, Str\u00f8mmen, B. \u00d8kland, Sittende: J.Klovning, Harald Hellesen, L. Lokna, L\u00e6rer S\u00f8rensen, J. Jacobsen,\u00a0 Kvitv\u00e6r, Kvalvik, O. Haavik. Utl\u00e5nt av Doris Elin Bratland, (barnebarn av styrmann Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Tittelsnes).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Mannskapsliste: s.s. \u00abUtsire\u00bb mai 1941<\/p>\n\n\n\n
No.<\/td> Stilling<\/td> Navn<\/td> Adresse<\/td> F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td> Gift\/ugift<\/td> Personer og fors\u00f8rge<\/td> Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td> Kaptein<\/td> Carl Martin Johnsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
2<\/td> 1:styr<\/td> Bernt Christiansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
3.<\/td> 2:sty<\/td> Nils Rasmussen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
4.<\/td> 3:styr<\/td> Einar Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
5<\/td> 1:mask.<\/td> Martin Gulliksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
6<\/td> 2:mask.<\/td> Jakob Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
7.<\/td> 3:mask.<\/td> Chester B Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
8.<\/td> B\u00e5tsm.<\/td> Nils J. Valen.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
9.<\/td> Matros<\/td> Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
10.<\/td> Matros<\/td> Hilmar Eidsv\u00e5g<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
11.<\/td> Matros<\/td> Ernst Ross\u00e5 Svendsen.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
12.<\/td> Lettmat<\/td> Johannes Kongsvik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
13<\/td> Lettmat<\/td> Trygve Lie<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
14<\/td> Lettmat<\/td> Einar M\u00f8llerhaug.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
15<\/td> Lettmat.<\/td> Knut Hoversholm.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
16<\/td> Lettmat<\/td> Alf Slaake<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
17<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Kristian Johan Rossehaug<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
18<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Georg Torstensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
19.<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Olav Torstensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
20<\/td> Lemper<\/td> Jakob Hauge.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Artikkel for september 2016: <\/em>**Amliefl\u00e5tens f\u00f8rste krigstap – dampskipet \u201dVestland\u201d.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**
**Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif m. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn m. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**Haalands rederiene i Haugesund. Temahefte for Havnedagene i Haugesund 2011, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Erik H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**Sveio i krig, av Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n**
**Norges Sj\u00f8krig 1940-1945 Bind, av Erik Anker Steen.<\/p>\n\n\n\n**
**Norges Skipsf\u00f8rere bind 1,utg. 1935.<\/p>\n\n\n\n**
**www.warsailors.com (Siri Holm Lawson)<\/p>\n\n\n\n**
**Intervjuer utf\u00f8rt av Leif M. Bj\u00f8rkelund:<\/p>\n\n\n\n**
**Thorvald Dalen, f. 1914, intervjuet november 1991.<\/p>\n\n\n\n**
**Einar M\u00f8llerhaug, f.1921-d.1998, intervjuet mai 1994.<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Publisert i Haugesunds Avis\u00a0 august 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Et av de mange skipsselskap i Haugesund som m\u00e5tte avvikle som f\u00f8lge av konjunkturomslaget etter f\u00f8rste verdens krig, var Dampskips- A\/S John K. Haalands Rederi som var det st\u00f8rste skipsselskapet i rederiet John K. Haaland. Selskapets fire dampskip ble i oktober 1926 kj\u00f8pt av rederiet … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=760"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":770,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions\/770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

foto Kaptein Carl Marthin Johnsen, Bergen . Norske skipsf\u00f8rere.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Etter utlossing i Baltimore, lastet \u00abUtsire\u00bb i september 1938 nitratsoda i Newport News for Alexandria. M\u00f8llerhaug forteller: \u00abVi var vel fremme i Egypt i slutten av september eller begynnelsen av oktober. Etter utlossing i Alexandria gikk vi i ballast til Calcutta via Suez-kanalen. Og her fikk jeg p\u00e5 sj\u00f8mannskirken feire min 17. \u00e5rsdag den 1. november.
I Calcutta lastet \u00abUtsire\u00bb kull for Shanghai. Underveis kom skipet ut for en kraftig syklon i S\u00f8r-Kinahavet, men klarte etter flere d\u00f8gn \u00e5 ri av stormen uten s\u00e6rlige skade. Anl\u00f8p Hong Kong for supplering av bunkring og var i Shanghai etter 33 d\u00f8gns seilas.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug forteller: \u00abUv\u00e6ret holdt p\u00e5 \u00e5 brekke ned hele b\u00e5ten. Jeg husker spesielt at vi t\u00f8rnet unna mens vi var inne i denne syklonen. Vi gikk da unna v\u00e6ret i 4 timer og det ble logget 15 mils fart p\u00e5 saktefart. Og p\u00e5 denne distansen brukte vi 4 d\u00f8gn for \u00e5 ta igjen etterp\u00e5. Det var en distanse p\u00e5 omlag 60 nautiske mil. Det var en kraftig syklon. Jeg var i byssa og det er ikke akkurat den beste plassen \u00e5 v\u00e6re i uv\u00e6r. Det var kolossalt med overvann og byssa l\u00e5 nede p\u00e5 hoveddekket. I gangene var det kun lemmer som en tettet til med dyttestry og det lekket inn til alle tider. Det verste var at vi hadde kullfyrt bysse. Sj\u00f8en rant inn i baksen og vann og kullskitt rant ut over hele d\u00f8rken og det var min jobb \u00e5 fyre og holde byssa ren <\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ved ankomst til Shanghai m\u00e5tte kokken i land for legebehandling for et mageonde. Det kinesiske sykehuset i byen hadde p\u00e5 denne tid en norsk overlege, dr. Sundsbakk fra Bergen. Det var denne legen som opererte kokken som var fra Haugesund. Men han ble smittet av kopper og ble etter 28 dagers isolat sendt hjem til Norge via Trans Sibir jernbanen.<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug som etter denne tid fungerte som kokk ombord, forteller: \u00abLille juleaften 1938 l\u00e5 \u00abUtsire\u00bb nede p\u00e5 Kina kysten i havnebyen Foochow og lastet for Shanghai. Men da ble ogs\u00e5 stuerten syk. Jeg husker dette inderlig godt for jeg stod da og kokte smultringer. Det ble til at jeg og messegutt Jakob Hauge fra Tittelsnes, m\u00e5tte stelle til hele julem\u00e5ltidene ombord. Men det gikk p\u00e5 et vis selv om vi var sv\u00e6rt unge gutter, jeg 17 og Hauge 20 \u00e5r. Men det gikk n\u00e6r tre m\u00e5neder f\u00f8r vi fikk ombord en Kinakokk som for en tid tok over jobben som stuert. Inntil denne tid fungerte jeg som en slags stuert, i tillegg til jobben som kokk. Jeg m\u00e5tte i denne tiden ta meg av proviantering og f\u00f8re regnskap, men her fikk jeg hjelp av styrmannen\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Skipet ble heretter beskjeftiget i \u00f8stasiatisk fart fra 1939 til 1941 Fartsomr\u00e5det var i vesentlig grad i kullfart mellom Shanghai og Calcutta, Rangoon og med enkelte frakter med ris fra Fransk IndoChina.<\/p>\n\n\n\n
Krigskyene over det \u00abFj\u00e6rne \u00d8sten\u00bb hadde vedvart i flere \u00e5r, og Japan hadde siden 1937 v\u00e6rt i krig med China. Havnebyen Shanghai ble okkupert av japanske styrker, og fra august 1938 var byen delt, i en japansk – og en internasjonal sone. \u00a0Under et av anl\u00f8pene juni 1940 lastet \u00abUtsire\u00bb blant annet bensinfat som ble fraktet via Hong Kong og Singapore til Rangoon og derfra med lastebiltransport via \u00abBurma-veien\u00bb, som p\u00e5 denne tid var en viktig forsyningsrute til China og styrkene til Shang Kai-Shek. Det ble kun med denne ene turen \u00abUtsire\u00bb fraktet bensin, ellers bestod lastene av ris og kull. \u00abUtsire\u00bb utf\u00f8rte senere reiser til Manila hvor det ble lastet mahogni og andre tropiske tresorter for Shanghai, og hadde ogs\u00e5 flere reiser til Vladivostok og Sakhalin nord i Beringstredet for \u00e5 laste t\u00f8mmer. If\u00f8lge Skipslisten i Haugesund Dagblad 14. juni 1939 er skipet ventende til Hong Kong den 18.
I l\u00f8pet av 1939 ble mesteparten av det norske mannskapet skiftet ut med tilsammen 32 kinesere og seilte under krigen med norske offiserer.
1: maskinist Martin Gulliksen fra Haugesund som hadde seilt med skipet siden 1938, d\u00f8de under krigen.
Som nevnt utgjorde en stor del av besetningen av folk hjemmeh\u00f8rende i Valestrand.
Nils J. Valen, f. 6.5. 1907, Valen, seilte fra februar 1938 som t\u00f8mmermann og senere b\u00e5tsmann, og ble i l\u00f8pet av krigen 2. styrmann og avm\u00f8nstret 5. oktober 1945.
Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, f. 20.10.1904, m\u00f8nstret i Stavanger 1. august 1938 som matros og seilte med \u00abUtsire\u00bb til 8. mai 1941, og gikk samme dag i Port Said ombord i H. M. Wrangells D\/S \u00abUnita\u00bb som 3. styrmann.\u00a0 \u00d8vreb\u00f8 ble syke avm\u00f8nstret 21. juli 1944 og ble etter endt legebehandling ansatt ved Nortraship, Sunningdale i London fra 13. februar til 18. juni 1945.

Hilmar K. Eidsv\u00e5g, f. 1917, seilte med skipet fram til 7. juni 1941. Det samme gjaldt for Jakob Hauge, f.1916, og Johannes Kongsvik, f.1917, som ble p\u00e5m\u00f8nstret i Stavanger\u00a0 2. august 1938 og stod ombord til 23. mars 1942 .Knut M. Hoversholm fr\u00e5 Eltrav\u00e5g i Sveio f. 12.6. 1922 m\u00f8nstret som Jungmann 2.8. 1938 til 31.7. 1940, Lettmatros fr\u00e5 1.8. 1940 avm\u00f8nstret 21.11. 1941 for \u00e5 g\u00e5 inn i Marinen.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april 1940\u00a0 lastet \u00abUtsire\u00bb trelast i Vladivostok for Hongkong. Her\u00a0 hadde skipet selskap av Jacob Odlands nye M\/S \u00abAnna Odland\u00bb som rederiet fikk levert fra Bremer Vulkan i oktober 1939, samt Oslob\u00e5tene M\/S \u00abSilvaplana\u00bb og M\/S \u00abSegundo\u00bb til henholdsvis Tschudi & Eitzen og Anders Wilhelmsen. Disse to b\u00e5tene gikk begge tapt i l\u00f8pet av krigen.

<\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug forteller: \u00abUnder oppholdet i Vladivostok m\u00f8tte vi flere norske sj\u00f8folk p\u00e5 den internasjonale klubben. Jeg kjente bl.a. flere som var ombord i \u00abAnna Odland\u00bb. Senere l\u00e5 vi i havn sammen med denne b\u00e5ten bl.a. i Calcutta. Vi avgikk fra Vladivostok 10. april og ankom Hong Kong den 17. Mai. Vi gledet oss alltid til \u00e5 komme til Hongkong. Han som den gangen var sj\u00f8mannsprest – pastor Johan Nielsen – kom alltid ombord til oss p\u00e5 bes\u00f8k. Nielsen var bergenser og han var nestor i Sj\u00f8mannsmisjonen. Han hadde tidligere v\u00e6rt sj\u00f8mannsprest i Buenos Aires og i Shanghai f\u00f8r han kom til Hong Kong. Men han var en fantastisk person. P\u00e5 denne tid var det ikke norsk kirke i byen – det ble leid en kirke oppe p\u00e5 fjellet. F\u00f8r krigen var det kun et norsk lesev\u00e6relse i Hongkong og sj\u00f8mannskirken ble f\u00f8rst bygd etter krigen p\u00e5 Kowloon-siden. Etter et sykehusopphold for behandling av difteri, bodde jeg p\u00e5 YMCA-hotellet i byen eller KFUM- hotellet. Bodde f\u00f8rst en kort tid p\u00e5 sj\u00f8mannshotellet, men der var det s\u00e5 mye boms og dritt at jeg fikk meg et annet sted \u00e5 bo. Jeg ringte til sj\u00f8mannsprest Nielsen og sa at jeg ikke likte meg der jeg var. Han lovet \u00e5 snakke med agenten og dermed s\u00e5 fikk jeg flytte over der. Dette var en veldig grei plass. Sj\u00f8mannspresten ringte til meg en dag og spurte om jeg ville v\u00e6re med han p\u00e5 skipsbes\u00f8k i havnen. Jeg takket ja til dette og ble med pastor Nielsen rundt p\u00e5 de norske b\u00e5tene. Ombord i en av b\u00e5tene, m\u00f8tte jeg s\u00f8skenbarnet mitt, Sigurd Hovland som var m\u00f8nstret ut med M\/S \u00abIvaran\u00bb. Ombord i samme b\u00e5ten var det flere fra Tittelsnes, nemlig Rolf Svanberg, Kristian Ulveraker og Bernt Fr\u00f8kedal. P\u00e5 en annen b\u00e5t, M\/S \u00abS\u00f8rholt\u00bb som ogs\u00e5 var en Ivaran-b\u00e5t, m\u00f8tte jeg maskinsjef Reinert Svanberg, far til Rolf, Kristoffer og Einar Svanberg. Denne \u00abS\u00f8rholt\u00bb kom da rett fra verftet i Malm\u00f8 og jeg ble invitert ombord av Svanberg til kaffi i messa. Der husker jeg at det sto sirup p\u00e5 bordet noe som jeg ikke hadde sett p\u00e5 lang tid. Denne b\u00e5ten var helt ny og det var stor forskjell p\u00e5 den og ombord i gamle \u00abUtsire\u00bb. Det var som \u00abnatt og dag\u00bb, men tross alt s\u00e5 var \u00abUtsire\u00bb en god b\u00e5t p\u00e5 mange m\u00e5ter. I Hongkong m\u00f8tte vi p\u00e5 flere av de norske som gikk fast p\u00e5 China-kysten. Bl.a. \u00abPronto\u00bb, \u00abProteus\u00bb, \u00abProsper\u00bb og flere andre. Wrangell hadde ogs\u00e5 b\u00e5ter i \u00d8stenfart, \u00abUnita\u00bb og \u00abTonjer\u00bb. Jeg hadde en kjenning ombord i en av disse b\u00e5tene som jeg m\u00f8tte p\u00e5 Sj\u00f8manns-kirken i Hongkong. Han inviterte meg etterp\u00e5 ombord. Det var china-mannskap p\u00e5 disseb\u00e5tene som gikk fast i \u00d8stenfart. Og det var veldig fine forhold blant offiserene. Det var en spesiell fart og offiserene p\u00e5 disse \u00d8stenb\u00e5tene var noks\u00e5 bortskjemt med \u00abboyer\u00bb tjenere p\u00e5 hver finger.\u00a0 Jeg kan nevne da vi fikk chinamannskap ombord var det 20 nordmenn og resten bestod av 32 kinesere.\u00a0 Byssepersonalet utgjorde ikke mindre enn 11 mann. Etter at Norge var kommet i krig fortsatte \u00abUtsire\u00bb \u00e5 seile i samme fart. Men i slutten av 1940 og fram til h\u00f8sten 1941 vesentlig beskjeftiget i fart p\u00e5 India, Ceylon og Burma med et par reiser til Beirut\/Haifa og Alexandria. Utf\u00f8rte i desember 1940 en reise fra India og ble ved anl\u00f8p av Aden i R\u00f8dehavet angrepet av et italiensk fly. P\u00e5 denne tid hadde skipet f\u00e5tt litt bev\u00e6pning – to maskingev\u00e6rer p\u00e5 brovingene. Til vern mot luftangrep ble det satt inn betongblokker rundt rormannen, men under de klimatiske forhold i disse farvann ble det den rene bakerovn for han som stod til rors. M\u00f8llerhaug forteller at skipet i den tiden han stod om bord ikke fulgte med i de oppsatte konvoirutene<\/em>.<\/p>\n\n\n\n
*I marinens tjeneste:<\/p>\n\n\n\n*
Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsfl\u00e5ten. Einar M\u00f8llerhaug var en av de som tilh\u00f8rte \u00e5rsklassen som ble innkalt i 1941. Einar M\u00f8llerhaug forteller: \u2026 \u00abI november 1941 m\u00f8nstret jeg av fra \u00abUtsire\u00bb. Marinens folk hadde da allerede v\u00e6rt p\u00e5 meg og de tok da to mann fra hver b\u00e5t som tilh\u00f8rte den \u00e5rsklassen som jeg tilh\u00f8rte. \u00abDen 29. August 1941 anl\u00f8p skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde M\u00f8llerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgj\u00f8re en sj\u00f8manns skjebneunder krigen.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som den norske marine ble bygget opp vokste behovet for nye mannskaper og en stor del av disse ble hentet fra handelsfl\u00e5ten. Einar M\u00f8llerhaug var en av de som tilh\u00f8rte \u00e5rsklassen som ble innkalt i 1941.\u00a0 Einar M\u00f8llerhaug forteller: \u2026\u00a0 \u00abI november 1941 m\u00f8nstret jeg av fra \u00abUtsire\u00bb. Marinens folk hadde da allerede v\u00e6rt p\u00e5 meg og de tok da to mann fra hver b\u00e5t som tilh\u00f8rte den \u00e5rsklassen som jeg tilh\u00f8rte. \u00abDen 29.\u00a0 August 1941 anl\u00f8p skipet Alexandria i Egypt og flere av besetningen gikk i land. Her hadde M\u00f8llerhaug en opplevelse som illustrerer hvordan tilfeldighetenes spill kunne avgj\u00f8re en sj\u00f8manns skjebneunder krigen.<\/p>\n\n\n\n
Under oppholdet i Alexandria avm\u00f8nstret fyrb\u00f8terne Georg Torstensen og Johan Kristian Rossehaug og m\u00f8nstret over p\u00e5 Oslodamperen \u00abBelize\u00bb, p\u00e5 3325 tdw. til rederiet Geo. Hansen. Rossehaug, f. 13.04.1918 i Sveio, seilte med \u00abUtsire\u00bb fra 2. august 1938 til 30. august 1941. Jfr. Torleiv H\u00f8gest\u00f8l. M\u00f8llerhaug forteller: \u00abDenne b\u00e5ten skulle ogs\u00e5 ha en matros og jeg ble bedt om \u00e5 sl\u00e5 f\u00f8lge med dem. \u00abBelize\u00bb skulle da seile til Statene og de manglet folk og skipperen der ombord lovet meg en m\u00e5neds ekstra hyre dersom jeg tok jobben. Det var et veldig fristende tilbud og jeg lovet \u00e5 tenke p\u00e5 det til neste dag. Men det hadde seg slik at jeg og kameraten min, Knut Hoversholm fra Eltrav\u00e5g i Sveio, var begge m\u00f8nstret ut som f\u00f8rstereisgutter i mai 1938, og han ville g\u00e5 inn i marinen. Jeg avtalte med skipperen p\u00e5 \u00abBelize\u00bb at jeg skulle komme ombord neste dag og gi endelig beskjed om jeg tok jobben. P\u00e5 vei bortover langs kaien fikk jeg en veldig aversjon mot hele denne b\u00e5ten. Jeg gikk ombord og meddelte skipperen at jeg dessverre ikke kunne ta jobben. Takket for tilbudet og fortalte at jeg kom til \u00e5 g\u00e5 inn i marinen. Skipperen fors\u00f8kte \u00e5 overtale meg, men jeg avslo\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
M\u00f8llerhaug fortsetter: \u2026 \u00abDet gikk tre \u00e5r f\u00f8r jeg h\u00f8rte noe mer om \u00abBelize\u00bb og dens skjebne. I 1944, en tid f\u00f8r invasjonen i Frankrike, m\u00f8tte jeg Knut Hoversholm igjen i England og han kunne fortelle: \u00abden b\u00e5ten som du skulle g\u00e5 om bord i, den forsvant sporlaust. Dei fann ein livb\u00e5t med d\u00f8de folk nokre dagar seinare\u00bb. \u00abDet var ikke med noen god f\u00f8lelse jeg satt igjen med etterp\u00e5\u00bb, forteller M\u00f8llerhaug.<\/em>D\/S \u00abBelize\u00bb, kaptein Olav Georgsen, forsvant med 24 mann i januar 1942 p\u00e5 reise New York for St. John’s, New Foundland. If\u00f8lge Nortraships fl\u00e5te bind II ble \u00abBelize\u00bb torpedert den 21. januar av \u00abU 754\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant Oestermann, i posisjon 4721 N 5208 W. En kanadisk korvett rapporterte tre dager senere at de hadde funnet en vannfylt livb\u00e5t fra \u00abBelize\u00bb med fire d\u00f8de ombord 25 nautiske mil \u00f8st for St. Johns.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$

<!–>
Foto av fyrb\u00f8ter Johan Kristian Rossehaug.\u00a0 Den 30. august 1941 ble fyrb\u00f8terne Johan Kristian Rossehaug og Georg Torstensen avm\u00f8nstret fra \u00abUtsire\u00bb og\u00a0 p\u00e5m\u00f8nstret i Alexandria om bord p\u00e5 D\/S \u00abBelize\u00bb av Oslo, og kom vekk ved skipets krigsforlis 21. januar 1942. Kilde: V\u00e5re falne bok nr. 4.
\u00a0foto fra V\u00e5re Falne.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$

Ernest Ross\u00e5 Svendsen gikk inn i Den Amerikanske marinen, her i amerikansk uniform. Amerikanske sj\u00f8menn som tjenestegjorde i handelsmarinen ble dekorert med, Congressional Medal of honor. Svendsen ble f\u00f8dt p\u00e5 Karm\u00f8y, seilte med \u00abUtsire\u00bb til 1942 og gikk da inn i amerikansk tjeneste. Han bosatte seg i USA etter krigen. Utl\u00e5nt av Jens Inge Egeland, bosatt i Seattle.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$
Knut Mathias Hoversholm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$
Foto Knut Mathias Hoversholm, utl\u00e5nt av datter Gullborg Hoversholm<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Den 20. november 1941 gikk M\u00f8llerhaug og Knut Hoversholm i land i Bombay og meldte seg til tjeneste for marinen ved den norske ambassade. V\u00e5ren 1941 fikk den norske marine foresp\u00f8rsel om \u00e5 bemanne og operere 10 hvalb\u00e5ter som var blitt rekvirert av Admiralitetet. Det gjaldt seks hvalb\u00e5ter som i 1940 var lagt opp i Trinidad, i ettertid omtalt som \u00abVestindia flotiljen\u00bb, og fire b\u00e5ter i S\u00f8r-Afrika. Alle disse hvalb\u00e5tene fikk \u00f8y-navn: Jel\u00f8y, Trom\u00f8y, Oks\u00f8y, Karm\u00f8y, M\u00e5l\u00f8y og Hinn\u00f8y. B\u00e5tene gikk til Cape Town for ombygging til minesveipere. Men det ble besluttet at \u00abVestindia-b\u00e5tene\u00bb skulle ombygges i Bombay og ankom den 17. september 1941. Arbeidet gikk tr\u00e5tt og det endte med at fire av b\u00e5tene ble sendt til England og levert tilbake den 12. Juni 1942. F\u00f8rst den 18. august 1942 var de to resterende b\u00e5tene, \u00abKarm\u00f8y\u00bb og \u00abOks\u00f8y\u00bb, klar til krigstjeneste.<\/p>\n\n\n\n
Omlag 120 nordmenn, sj\u00f8folk, hvalfangere og en del norske som hadde flyktet via Sovjet-Russland, ble samlet i en camp \u2013 Collarba utenfor Bombay og gitt milit\u00e6r oppl\u00e6ring. Leiren ble drevet av den britiske h\u00e6r, men de norske ble instruert av norsk befal. Sigvald Olsen om bord i Chr. Haalands M\/S \u00abIda Bakke\u00bb skriver i sin dagbok: \u00abS\u00f8ndag 16. november 1941. <\/em> Avgikk Bombay i dag morges. Vi traff denne gang mange norske marinegaster i byen. Det er ca. 90 stykker som bor i en camp utenfor byen og venter p\u00e5 ominnredning av en del norske hvalb\u00e5ter som skal brukes til minefeiere.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
Etter fullf\u00f8rt rekrutt-tjeneste ble Knut Hoversholm i juli 1942 beordret til England der han gjennomgikk et radarkurs i Portsmouth. Deretter et kortvarig kurs ved skytterskolen Camp Norway <\/p>\n\n\n\n
Lunenburg, Nova Scotia, og beordret som radaroperat\u00f8r p\u00e5 jageren \u00abLincoln\u00bb og satt inn i konvoieskorte i Nord-Atlanteren. Jageren var en av de fem b\u00e5tene som den norske marine overtok fra Royal Navy og tilh\u00f8rte de 50 \u00abTown-klasse- jagerne\u00bb fra 1. Verdenskrig Storbritannia fikk utl\u00e5nt fra USA h\u00f8sten 1940. Knut Mathias Hoversholm (1922-2000) I marinen fra 22.11. 1941 til 12.1. 1946. Seilte etter krigen som styrmann og f\u00f8rer av Rich. Amlies D\/S \u00abSneland I\u00bb, som var et av de tre krigsbygde Liberty-skip som ble innkj\u00f8pt til Haugesund. Jfr. H\u00f8gest\u00f8l i Sveio i krig.<\/p>\n\n\n\n
Einar M\u00f8llerhaug ble utdannet til signalgast og beordret i august 1942 ombord i minesveiper \u00abKarm\u00f8y\u00bb, tidligere hvalb\u00e5t \u00abGlobe V\u00bb til Hvalfangerselskapet Globus A\/S, Larvik. i tjeneste p\u00e5 FY-877 \u00abKarm\u00f8y\u00bb sammen med \u00abOks\u00f8y\u00bb, ex hvalb\u00e5t \u00abPol VI\u00bb, i patrulje og minesveiping i Den persiske Gulf og stasjonert fra 28. august 1942 til 12. mars 1943 i Khorramshahr med norsk besetning. Etter krigen ble \u00abKarm\u00f8y\u00bb ombygd til snurpeb\u00e5t \u00abKavholm\u00bb og var fra 1959 til 1979 eiet av P\/R Br\u00f8drene Vermundsen i Vedav\u00e5gen, Karm\u00f8y. Jfr, \u00abSildefisket\u00bb, temahefte p\u00e5 Havnedagene i Haugesund 2004 av Trygve Eriksen og Alf Johan Kristiansen. Etter denne tid tjenestegjorde Einar M\u00f8llerhaug i den norske marine til 1945.<\/p>\n\n\n\n
Gamle \u00abUtsire\u00bb fortsatte i sin fart mellom indiske havner, Ceylon og den bengalske bukt. Da kaptein Carl Johnsen mottok meldingen om det japanske angrepet p\u00e5 den amerikanske fl\u00e5tebasen Pearl Harbor i desember 1941, var \u00abUtsire\u00bb p\u00e5 reise Colombo til Madras i India. Herfra gikk reisen til Rangoon i Burma og ved ankomst 18. desember var byen under heftige angrep av japanske bombefly. \u00abUtsire\u00bb kom seg ut fra den brennende byen uten skade 10. januar 1942 og n\u00e5dde Colombo, Ceylon, \u00e5tte dager senere. \u00abUtsire\u00bb seilte i alle krigs\u00e5rene i asiatisk fart, vesentlig mellom havner i India, Ceylon med enkelte turer til R\u00f8dehavet, Egypt, Libanon og Palestina.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge beretning fra kaptein Carl Johnsen ble skipet utsatt for flybombing under anl\u00f8p av Alexandria og senere i Rangoon, men unngikk \u00e5 bli truffet. Og unngikk med n\u00f8d og neppe \u00e5 bli rammet av torpedo fra ub\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n
Den 31. august 1945 avgikk \u00abUtsire\u00bb fra Chittagong med kurs for Rangoon hvor hun ankom den 3. september, dagen etter den japanske kapitulasjonen. Kaptein Karl Martin Johnsen f\u00f8rte skipet fra august 1938 til avm\u00f8nstring i Calcutta og kom hjem til Norge 11. desember 1945 med bergenskes ruteskip \u00abAstrea\u00bb, og han avsluttet sitt lange sj\u00f8mannsliv. Familien bodde f\u00f8rst i Haugesund, men bosatte seg 1938 i Kvam i Nedstrand der de drev et mindre g\u00e5rdsbruk med frukthage og et sagbruk. G\u00e5rden ble i 1954 solgt og de flyttet tilbake til Haugesund. Kaptein Johnsen ble tildelt krigsmedaljen. <\/p>\n\n\n\n
I 1949 ble skipet solgt til Wallem & Co. i Hongkong og fortsatt beskjeftiget i \u00f8stasiatisk fart som \u00abSan Fernando\u00bb. Seilte fra 1957 under navnet \u00abBianca\u00bb og 1958 som \u00abLucky Fortune\u00bb under Panama flagg og var i fart for Wallem gruppen inntil hun den 11. januar 1959 ble levert til opphuggere i Hong Kong.<\/p>\n\n\n\n
*i<\/p>\n\n\n\n*
$\"\"$

<!– \/* Fo
Styrmann klasse 1 Haugesund 1925 \u2013 1926\u00a0 St\u00e5ende fra venstre: Jon Vaage, Rikard Johannesen, G. Monsen, I. Pedersen, Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Larsen, R\u00f8nnevik, Str\u00f8mmen, B. \u00d8kland, Sittende: J.Klovning, Harald Hellesen, L. Lokna, L\u00e6rer S\u00f8rensen, J. Jacobsen,\u00a0 Kvitv\u00e6r, Kvalvik, O. Haavik. Utl\u00e5nt av Doris Elin Bratland, (barnebarn av styrmann Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Tittelsnes).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Mannskapsliste: s.s. \u00abUtsire\u00bb mai 1941<\/p>\n\n\n\n
No.<\/td> Stilling<\/td> Navn<\/td> Adresse<\/td> F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td> Gift\/ugift<\/td> Personer og fors\u00f8rge<\/td> Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td> Kaptein<\/td> Carl Martin Johnsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
2<\/td> 1:styr<\/td> Bernt Christiansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
3.<\/td> 2:sty<\/td> Nils Rasmussen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
4.<\/td> 3:styr<\/td> Einar Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
5<\/td> 1:mask.<\/td> Martin Gulliksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
6<\/td> 2:mask.<\/td> Jakob Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
7.<\/td> 3:mask.<\/td> Chester B Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
8.<\/td> B\u00e5tsm.<\/td> Nils J. Valen.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
9.<\/td> Matros<\/td> Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
10.<\/td> Matros<\/td> Hilmar Eidsv\u00e5g<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
11.<\/td> Matros<\/td> Ernst Ross\u00e5 Svendsen.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
12.<\/td> Lettmat<\/td> Johannes Kongsvik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
13<\/td> Lettmat<\/td> Trygve Lie<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
14<\/td> Lettmat<\/td> Einar M\u00f8llerhaug.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
15<\/td> Lettmat.<\/td> Knut Hoversholm.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
16<\/td> Lettmat<\/td> Alf Slaake<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
17<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Kristian Johan Rossehaug<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
18<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Georg Torstensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
19.<\/td> Fyrb\u00f8te<\/td> Olav Torstensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
20<\/td> Lemper<\/td> Jakob Hauge.<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
Artikkel for september 2016: <\/em>**Amliefl\u00e5tens f\u00f8rste krigstap – dampskipet \u201dVestland\u201d.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**
**Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif m. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn m. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**Haalands rederiene i Haugesund. Temahefte for Havnedagene i Haugesund 2011, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Erik H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**Sveio i krig, av Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n**
**Norges Sj\u00f8krig 1940-1945 Bind, av Erik Anker Steen.<\/p>\n\n\n\n**
**Norges Skipsf\u00f8rere bind 1,utg. 1935.<\/p>\n\n\n\n**
**www.warsailors.com (Siri Holm Lawson)<\/p>\n\n\n\n**
**Intervjuer utf\u00f8rt av Leif M. Bj\u00f8rkelund:<\/p>\n\n\n\n**
**Thorvald Dalen, f. 1914, intervjuet november 1991.<\/p>\n\n\n\n**
**Einar M\u00f8llerhaug, f.1921-d.1998, intervjuet mai 1994.<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Publisert i Haugesunds Avis\u00a0 august 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Et av de mange skipsselskap i Haugesund som m\u00e5tte avvikle som f\u00f8lge av konjunkturomslaget etter f\u00f8rste verdens krig, var Dampskips- A\/S John K. Haalands Rederi som var det st\u00f8rste skipsselskapet i rederiet John K. Haaland. Selskapets fire dampskip ble i oktober 1926 kj\u00f8pt av rederiet … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=760"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":770,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions\/770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

No.<\/td>	Stilling<\/td>	Navn<\/td>	Adresse<\/td>	F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td>	Gift\/ugift<\/td>	Personer og fors\u00f8rge<\/td>	Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td>	Kaptein<\/td>	Carl Martin Johnsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
2<\/td>	1:styr<\/td>	Bernt Christiansen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
3.<\/td>	2:sty<\/td>	Nils Rasmussen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
4.<\/td>	3:styr<\/td>	Einar Olsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
5<\/td>	1:mask.<\/td>	Martin Gulliksen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
6<\/td>	2:mask.<\/td>	Jakob Hansen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
7.<\/td>	3:mask.<\/td>	Chester B Olsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
8.<\/td>	B\u00e5tsm.<\/td>	Nils J. Valen.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
9.<\/td>	Matros<\/td>	Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
10.<\/td>	Matros<\/td>	Hilmar Eidsv\u00e5g<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
11.<\/td>	Matros<\/td>	Ernst Ross\u00e5 Svendsen.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
12.<\/td>	Lettmat<\/td>	Johannes Kongsvik<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
13<\/td>	Lettmat<\/td>	Trygve Lie<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
14<\/td>	Lettmat<\/td>	Einar M\u00f8llerhaug.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
15<\/td>	Lettmat.<\/td>	Knut Hoversholm.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
16<\/td>	Lettmat<\/td>	Alf Slaake<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
17<\/td>	Fyrb\u00f8te<\/td>	Kristian Johan Rossehaug<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
18<\/td>	Fyrb\u00f8te<\/td>	Georg Torstensen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
19.<\/td>	Fyrb\u00f8te<\/td>	Olav Torstensen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
20<\/td>	Lemper<\/td>	Jakob Hauge.<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Artikkel for september 2016: <\/em>Amliefl\u00e5tens f\u00f8rste krigstap – dampskipet \u201dVestland\u201d.<\/strong><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif m. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn m. Toft.<\/p>\n\n\n\n Haalands rederiene i Haugesund. Temahefte for Havnedagene i Haugesund 2011, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Erik H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n Sveio i krig, av Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n Norges Sj\u00f8krig 1940-1945 Bind, av Erik Anker Steen.<\/p>\n\n\n\n Norges Skipsf\u00f8rere bind 1,utg. 1935.<\/p>\n\n\n\n www.warsailors.com (Siri Holm Lawson)<\/p>\n\n\n\n Intervjuer utf\u00f8rt av Leif M. Bj\u00f8rkelund:<\/p>\n\n\n\n Thorvald Dalen, f. 1914, intervjuet november 1991.<\/p>\n\n\n\n Einar M\u00f8llerhaug, f.1921-d.1998, intervjuet mai 1994.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis\u00a0 august 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Et av de mange skipsselskap i Haugesund som m\u00e5tte avvikle som f\u00f8lge av konjunkturomslaget etter f\u00f8rste verdens krig, var Dampskips- A\/S John K. Haalands Rederi som var det st\u00f8rste skipsselskapet i rederiet John K. Haaland. Selskapets fire dampskip ble i oktober 1926 kj\u00f8pt av rederiet … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=760"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":770,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions\/770"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}