Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":721,"date":"2020-05-22T09:46:56","date_gmt":"2020-05-22T09:46:56","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=721"},"modified":"2020-05-22T09:46:56","modified_gmt":"2020-05-22T09:46:56","slug":"haugesund-tankere-i-faresonen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/haugesund-tankere-i-faresonen\/","title":{"rendered":"Haugesund-tankere i faresonen"},"content":{"rendered":"\n

publisert i Haugesunds Avis juni 2016<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den norske tankfl\u00e5ten<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved krigsutbruddet i september 1939\u00a0 bestod den norske tankfl\u00e5ten av 265 skip, og utgjorde 42 prosent av handelsfl\u00e5ten med en samlet tonnasje p\u00e5 1,8 mill. bruttotonn og var den 3. St\u00f8rste tankfl\u00e5te i verden. Storparten av tankfl\u00e5ten bestod av motortankskip som var bygget i 1930-\u00e5rene. I de avgj\u00f8rende krigs\u00e5rene 1941 og 1942 fraktet norske tankskip omlag 40 % av oljeforsyningen til Storbritannia. Uten olje ville krigsflyene blitt st\u00e5ende p\u00e5 bakken, krigsskipene blitt liggende i havn og krigsindustriens hjul blitt st\u00e5ende stille. Den norske handelsfl\u00e5ten var hoved\u00e5rsaken til at Norge ble regnet som en reell bidragsyter til de allierte styrkene, og dette skulle f\u00e5 stor politisk betydning. Ogs\u00e5 den \u00f8konomiske inntjeningen fra handelsfl\u00e5tens krigsseilas skulle bli en av b\u00e6re-bjelkene i arbeidet med \u00e5 bygge opp egne norske avdelinger for fly, marine og h\u00e6r, i utlandet.<\/p>\n\n\n\n

Haugesunds tankfl\u00e5te<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Omlag 90 prosent av Haugesunds fl\u00e5te kom til \u00e5 befinne seg utenfor tysk kontrollert farvann og utgjorde et viktig bidrag med tilsammen 87 handelsskip for de alliertes innsats. Tonnasjen var p\u00e5 470.000 tdw. og utgjorde omlag 10 prosent av Nortraships samlede fl\u00e5te i 1940. Haugesund hadde en moderne tankfl\u00e5te som var av betydning for oljeforsyningen til de allierte, og var p\u00e5 150.000 tdw.  Inklusive hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb og transporttankeren \u00abSuderholm\u00bb, bestod tankfl\u00e5ten av 13 skip.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Knut Knutsen O.A.S, som i 1928 overtok sitt tredje tankskip var en av de mest optimistiske tankrederne i Haugesund, kontraherte i l\u00f8pet av april\/juli 1929 tre 14.000 tonns motortankskip ved A\/B G\u00f6taverken i G\u00f8teborg.Den overnevnte tankskipsserien var den siste av i alt \u00e5tte som ble levert fra A\/B G\u00f6taverken i tidsrommet 1926 til 1934 og omfattet 43 tankskip hvoav 33 var for norsk regning. Det f\u00f8rste av tankskipene ble levert i januar 1931 som \u00abKaia Knudsen\u00bb for Skibs-A\/S Samuel Bakke. Skroget ble levert fra Blohm & Voss A\/G i Hamburg, men utrustet ved A\/B G\u00f6taverken. Kontraktsprisen l\u00f8d p\u00e5 2,4 mill. svenske kroner. Tonnasjen var 9.063 brt. og 14.240 tdw. M\u00e5lte o.a. 489,6 br. 64,4 d. 35,5 fot. Maskineriet bestod av 2 – 6 syl. 4-Takts Enkelvirkende Burmeister & Wain dieselmotorer, lisensbygget av G\u00f6taverken, som utviklet 3400 bhk. 2 propellere og kom opp i en fart av 11 knop p\u00e5 last. If\u00f8lge skipslisten passerte \u00abKaia Knudsen\u00bb Kapp det gode h\u00e5p den 8. februar p\u00e5 sin \u00abjomfrureise\u00bb til Antarktis for \u00e5 laste hvalolje til Europa. Skipet ble f\u00f8rt av Gustav Fj\u00e6rtoft (1896-1964), F\u00f8rde i Sunnhordland, men senere bosatt i Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: M\/T ” Kaia Knudsen” i Knutsens rederi fl\u00e5te 1931 – 1947. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Foto: M\/T Anna Knudsen”, 14250 tdw. i Knutsen- rederiets fl\u00e5te fra 1931- 1960. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Tankskip nr. 2 gikk av stabelen 16. mai 1931 og ble overlevert i desember som \u00abAnna Knudsen\u00bb til Dampskips-A\/S Jeanette Skinner. Skipets f\u00f8rste f\u00f8rer var John Bakke (1891-1971). Jfr. artikkel januar 2015, \u00abSeilas under n\u00f8ytralitsflagg\u00bb. Det siste av tankskipene ble levert i mai 1934 som \u00abJohn Knudsen\u00bb til Skibs-A\/S Hilda Knudsen. Skipets jomfrureise gikk til Abadan i Persiske Gulf med Gustav Fj\u00e6rtoft som f\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n

I 1937 ble kaptein Fj\u00e6rtoft beordret til G\u00f8teborg for \u00e5 ta ut rederiets linjeskip M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb som var under bygging ved A\/B G\u00f8taverken. Han ble da avl\u00f8st av Sigurd Samuelsen som f\u00f8rte \u00abJohn Knudsen\u00bb til 1940. Jfr. Artikkel 27. november 2015, \u00abom episoder og internering\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Krisen i verdenshandelen som oppstod etter b\u00f8rskrakket p\u00e5 Wall Street oktober 1929 slo ogs\u00e5 negativt ut p\u00e5 tankmarkedet og beskjeftigelsen av tankfl\u00e5ten utover p\u00e5 1930-tallet ble preget av opplag og kortvarige slutninger til lave fraktrater. Da krisen var p\u00e5 sitt verste l\u00e5 omlag 25 prosent av verdens tanktonnasje i opplagsb\u00f8yene. B\u00f8v\u00e5gen ved Avaldsnes ble i nevnte periode flittig brukt.<\/p>\n\n\n\n

I samme tidsperiode ble byens tankfl\u00e5te tilf\u00f8rt ytterligere fire nybygg. Det gjaldt 12.000-tonnerne til Chr. Haaland og H.M.Wrangell levert i 1931 som \u00abNyholt\u00bb og \u00abNoreg\u00bb. Wrangell og Knutsen fulgte opp i 1938 med \u00abGard\u00bb og \u00abO.A.Knudsen\u00bb p\u00e5 henholdsvis 12.600 og 16.150 tdw.<\/p>\n\n\n\n

\"\"

>
Foto: Kaptein John Fagerland ble for sin innsats under krigen dekorert med den britiske ordenen O.B, den norske Krigsmedalje og\u00a0 hedret\u00a0 med Rederiforbundets gullmedalje. Utl\u00e5nt av John Nordb\u00f8, Fagerland, Sveio.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Den 16. november 1938 avl\u00f8ste John Fagerland (1896-1975) kaptein Lyder Torstensen p\u00e5 \u00abKaia Knudsen\u00bb.
John Fagerland ble f\u00f8dt 8. november 1896 p\u00e5 Fagerland, Valestrand i Sunnhordland. Han dro til sj\u00f8s 1912 og tok styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund i 1916 og 1920. Krigsforliste 1. april 1917 med Knutsen-rederiets 2400-tonner D\/S \u00abLisbeth\u00bb p\u00e5 reise i ballast Rotterdam-Swansea. Skipet ble skutt i senk NV av Maas fyrskip av tysk ub\u00e5t \u00abUB 23\u00bb og Fagerland som var 2. styrmann forteller at besetningen ble tatt opp etter 7 timer i livb\u00e5tene av en hollandsk fiskekutter.  Fagerland bosatte seg i 1920 i Haugesund, giftet seg 1928 og familien fikk tre barn. Seilte som styrmann i 1920-\u00e5rene med haugesundskipene, \u00abHaraldshaug\u00bb, \u00abSolhaug\u00bb, \u00abVeni\u00bb, \u00abSuder\u00f8y\u00bb og fikk sin f\u00f8rste kommando p\u00e5 M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb i 1929. Fagerland ble tilknyttet Knutsen-rederiet til han gikk av, og f\u00f8rte \u00abKaia Knudsen\u00bb gjennom alle krigs\u00e5r, kun avbrutt fra november 1941 til februar 1942, og ble f\u00f8rst avl\u00f8st 18. april 1946.<\/p>\n\n\n\n

Tankskipet l\u00e5 opplagt i B\u00f8v\u00e5gen fra august 1938 og kom ut i fart 26. februar 1939. Utf\u00f8rte et par reiser fra Mexico gulfen til Europa og ble etter utlossing i Zeebrugge beordret til Haugesund, og avgikk til G\u00f8teborg hvor skipet gjennomgikk 8-\u00e5rs klassing fram til 14. september. Avgikk hjembyen etter proviantering og komplettering av mannskap den 16. og satte kurs nordover norskekysten. Stakk til havs den 19. september 1939 etter \u00e5 ha kvittet los ved Runde. I f\u00f8lge skipets dekkjournal forl\u00f8p reisen i Nord-Atlanteren uten \u00e5 bli observert av Royal Navys Northern Patrols kontrabandekontroll og ankom uten noen episoder til Curacao for lasting den. oktober.<\/p>\n\n\n\n

\u00abKaia Knudsen\u00bb var et av de mange norske tankskip som vinteren 1939\/40 ble beskjeftiget i oljeimporten til Norge og Danmark.<\/p>\n\n\n\n

Avgikk fra Danmark 3. januar 1940 til Aruba for \u00e5 laste for K\u00f8benhavn.\u00a0 Under tilbakereisen, lastet med 13.085 tonn dieselolje og bensin, reddet Kaia Knudsen 13 mann fra det britiske \u00abEaramler\u00bb i sterk storm i Nord-Atlanteren. Kaptein Fagerland skrev f\u00f8lgende rapport om denne hendelsen: \u00abI februar 1940 \u00a0\u00a0reddet vi et engelsk skipsmannskap i Nord-atlanteren. Lukene p\u00e5 havaristen var brukket ned og da kapteinen var redd for at skipet snart kunne synke, ble redningsarbeidet foretatt om morgenen f\u00f8r det ble lyst.\u00bb Kaptein Fagerland ber\u00f8mmer i sin rapport styrmann Asbj\u00f8rn Dishington Johnsen (1907-1982) som i 1953 til 1957 ble f\u00f8rer av rederiets hvalkokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb, og som den gang gjorde et meget godt arbeid som f\u00f8rer av livb\u00e5ten. \u00abKaia Knudsen\u00bb anl\u00f8p 18. februar Haugesund for proviantering og utskifting av mannskap. P\u00e5 grunn av store is mengder i Skagerrak ble skipet liggende en uke i hjembyen f\u00f8r reisen kunne fortsette og etter nok en ukes venting i Kristiansand, ble oljelasten endelig losset i Nyborg. Den 18. mars anl\u00f8p \u00abKaia Knudsen\u00bb hjembyen – for siste gang f\u00f8r Norge kom med i krigen – \u00a0p\u00e5 reise i ballast til Curacao hvor hun skulle laste for Norge.<\/p>\n\n\n\n

I Nortraships tjeneste<\/strong> M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb avgikk\u00a0 fra Curacao 7. april\u00a0 bestemt for Bergen og Oslo med 13.000 tonn bensin. Tankskipet hadde f\u00f8lge med rederiets Suder\u00f8y-ekspedisjon som var p\u00e5 hjemreise etter fullf\u00f8rt fangst i Antarktis. Etter seilingsplanen skulle hjemreisen, p\u00e5 grunn av krigsfaren, g\u00e5 via USAs \u00f8stkyst, nord om Island og f\u00f8lge norskekysten s\u00f8rover. Men meldingen om tysk invasjon av Norge 9 april endret alle planer og kaptein Fagerland besluttet etter skipsr\u00e5d \u00e5 legge om kursen for Hampton Roads der man ville avvente nye seilingsordre.<\/p>\n\n\n\n

Den 13. april kom en ny melding fra Norges Reder Forbund som n\u00e5 var under tysk kontroll, med oppfordring til alle norske handelsskip i utenriksfart om \u00e5 s\u00f8ke n\u00f8ytral- eller tyskkontrollert havn. Meldingen var undertegnet av Quislings skipsfartsminister, tidligere kaptein p\u00e5 Norske Amerikalinjes S\/S \u00abStavangerfjord\u00bb, Kjeld Stubb Irgens. Men ingen norske skipsf\u00f8rere etterkom denne oppfordringen.<\/p>\n\n\n\n

\u00abKaia Knudsen\u00bb ankom Norfolk i Virginia den 14. april for nye seilingsinstrukser. If\u00f8lge kaptein Fagerland kunne den norske legasjon i Washington imidlertid ikke gi noen anvisning, men det britiske konsulat i Norfolk gav garanti for b\u00e5de skip og last.  Betingelsen var at skipet m\u00e5tte seile til Halifax og ta konvoi videre til britisk havn. Det hele ble ordnet med god hjelp av den norske konsul i Norfolk, Anders Williams. \u00abKaia Knudsen\u00bb anl\u00f8p s\u00e5 Halifax og sluttet seg den 26. april til konvoi HX 38 p\u00e5 30 skip. Ved New Foundland-bankene kom konvoien inn i tett t\u00e5ke og skipene ble splittet. \u00abKaia Knudsen\u00bb fulgte vise-commodoren, og da t\u00e5ken lettet var det kun 10 skip som fulgte denne.  Men reisen videre forl\u00f8p uten noen hendelser og ble f\u00f8rst beordret til Portsmouth, men omdirigert til Southampton den 12. mai der lasten ble losset.<\/p>\n\n\n\n

losset.<\/p>\n\n\n\n

For kaptein John Fagerland og hans besetning ble dette innledningen til en \u00e5relang og krevende krigsseilas. Tankeren krysset Atlanteren 51 ganger, der de fleste reisene var som \u00abEscort Oiler\u00bb, utseilte en distanse p\u00e5 280.510 nautiske mil som tilsvarer 13 ganger rundt jorden ved ekvator, og fraktet 435.818 tonn olje.<\/p>\n\n\n\n

Den 23. april 1940 ble disponeringen av den frie norske handelsfl\u00e5ten formelt overf\u00f8rt til den norske stat i regi av \u00abNortraship\u00bb som n\u00e5 ble etablert i London. \u00a0Under 1940 var fire av Knutsens tankskip beskjeftiget i olje frakt til franske havner. Det gjaldt de tre nevnte s\u00f8sterskipene og \u00abHilda Knudsen\u00bb. \u00abAnna Knudsen\u00bb, kaptein Lyder Torstensen (1893-1962), og \u00abJohn Knudsen\u00bb, kaptein Sigurd Samuelsen (1892-1964), var i juni underveis fra Mexico gulfen med oljelast bestemt til henholdsvis Casablanca og Toulon. Da meldingen om fransk v\u00e5penstillstand med tyskerne ble kringkastetover BBC den 22. juni, endret \u00abAnna Knudsen\u00bb etter skipsr\u00e5d kursen til Halifax for \u00e5 avvente nye instrukser. \u00abJohn Knudsen\u00bb ble internert i Oran 27. juni. Jfr. Art.27. november 2015, \u00abOm episoder og internering\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\u00abHilda Knudsen\u00bb, kaptein Trygve Braathen, var den 9. april p\u00e5 reise fra Covenas, Colombia, til Le Verdon ved Gironde-munningen. \u00abHilda Knudsen\u00bb ble sluttet for en ny olje frakt til Frankrike og avgikk Houston, Texas bestemt for Le Havre via Brest. Underveis ble skipet f\u00f8rst omdirigert til Hampton Roads og senere beordret til Bermuda hvor hun sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi BHX 50 den 12. juni. Men ble under veis tilbakekalt til Bermuda hvor oljelasten ble losset. \u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00abKaia Knudsen\u00bb gikk den 18. mai inn p\u00e5 et charter til den franske stat for frakt av olje fra Curacao til River Clyde. Men etter den franske v\u00e5penstillstanden med Tyskland 22. juni 1940, ble befraktningen overtatt av Ministry of Shipping som fra og med mai 1941 endret navn til Ministry of War Transport. \u00abKaia Knudsen\u00bb avseilte fra Southampton i mai i konvoi OA 150 for Corpus Christi, Texas. Her ble skipet liggende fra 10. juni til 15. september. Avgikk 16. via Galveston til Kingston, Jamaica for ordre. Lastet 29. september p\u00e5 Curacao og seilte i konvoi BHX 80 fra Bermuda til Halifax. Sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 80 og ble etter en begivenhetsl\u00f8s seilas m\u00f8tt av innseilingeskorten vest av Irland med ankomst River Clyde den 26. oktober.<\/p>\n\n\n\n

Skipets reise i konvoi HX 80 foregikk uten rapporterte episoder og er et eksempel hvor tilfeldighetene spilte inn under krigen. Konvoi HX 79 som seilte ut fra Halifax en uke tidligere ble angrepet av fiendtlige ub\u00e5ter, men HX 80 gikk fri.  Ub\u00e5tkrigen mot de nordatlantiske konvoirutene tok en alvorlig vending da de tyske ub\u00e5tene endret taktikk og begynte \u00e5 operere i s\u00e5kalte \u00abulveflokker\u00bb. Fra midten av oktober str\u00f8mmet tapsmeldingene inn til Admiralitetet i foruroligende grad og omfattet b\u00e5de handelsskip som seilte uavhengig og de som fulgte med i transatlantiske konvoier. Det var f\u00f8rst og fremst de store tapene i relativt sterkt eskorterte konvoier som bekymret britene aller mest. <\/p>\n\n\n\n

Like etter \u00e5 ha mottatt de siste og dystre konvoirapportene fra de nordlig Atlanter hav, kalte statsminister Winston Churchill den britiske forsvarskomiteen sammen til m\u00f8te. Med \u00f8yeblikkelig virkning ble det bestemt \u00e5 frigj\u00f8re Marinens eskortefart\u00f8yer fra invasjonsberedskapen p\u00e5 \u00f8stkysten og fordele dem til konvoiforsvaret i vest Jfr..Nortraships fl\u00e5te bind I.<\/p>\n\n\n\n

Konvoiene som ble utsatt for den nye angrepstaktikk var: Vestg\u00e5ende konvoi OB 229 med 30 skip der de norske \u00abDokka\u00bb og \u00abCubano\u00bb gikk tapt. De st\u00f8rste tap ble p\u00e5f\u00f8rt konvoi SC 7 – \u00a0en 7- mils konvoi med 30 skip som mistet 21 skip mellom 16. og 18. oktober, blant dem det norske \u00abSnefjeld\u00bb av Bergen. Med i nevnte konvoi fulgte ogs\u00e5 Rich. Amlies D\/S \u00abSneland I.\u00bb Jfr. H. Avis mai 2020.<\/p>\n\n\n\n

Konvoi HX 79 med 49 skip og sterk eskorte, mistet 12 skip den 20. oktober.  Den tyske ub\u00e5tstyrken som hadde gjort s\u00e5 store innhogg i konvoiene trakk seg ut av operasjonsomr\u00e5det av mangel av torpedoer. Og da Konvoi SC 8 med bl.a. D\/S \u00abFacto\u00bb, til B. Stolt-Nielsen & S\u00f8nner i Haugesund, seilte ut fra Sydney den 30. Oktober og inn i faresonen var der stille, bare stormen brakte uorden i rekkene av slingrende handelsskip.<\/p>\n\n\n\n

Den tyske krigsmarine besluttet i samme periode \u00e5 sette inn overflateskip i slaget om Atlanteren. Lommeslagskipet \u00abAdmiral Scheer\u00bb, som n\u00e5 var klassifisert som tung krysser, avgikk Gotenhaven (Gdynia) 29. oktober, under kommando av kapitan zur See Krancke, stakk til havs fra norskekysten og passerte usett gjennom Danmark-Stredet. Den 5. november observerte krysserens speiderfly en \u00f8stg\u00e5ende konvoi med 37 handelsskip. Det gjaldt konvoi HX 84 underveis fra Halifax eskortert av hjelpekrysseren \u00abJervis Bay\u00bb under kommando av Captain Fegen. Det ble gitt ordre om spredning av skipene i konvoien da \u00abAdmiral Scheer\u00bb dukket opp i horisonten ved 17-tiden. Captain Fegen gikk til motangrep p\u00e5 sin overlegne motstander, men hjelpekrysseren stod snart i flammer etter en kortvarig kamp. Captain Fegen ble for denne helted\u00e5d hedret med Victoria korset post mortem. \u00a0\u00abAdmiral Scheer\u00bb opptok jakten p\u00e5 konvoien og fem handelsskip ble innhentet og senket, og flere skadet. Med i konvoien fulgte de norske; M\/T \u00abSommerstad\u00bb, A.F. Klaveness, Oslo, D\/S \u00abHjalmar Wessel\u00bb, A\/S Borregaard, Sarpsborg og M\/T \u00abSolfonn\u00bb, Sigval Bergesen i Stavanger. Sistnevnte ble levert i mars 1939 fra Deutsche Werft i Hamburg og var rederiets nyeste tilvekst f\u00f8r krigen. Samtlige av de norske skipene klarte \u00e5 komme seg unna i ly av kveldsm\u00f8rket.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Angrepet mot de transatlantiske konvoirutene fikk den konsekvens at konvoier ble omdirigert og holdt tilbake som igjen rammet forsyningene til Storbritannia. De tyske ub\u00e5tene m\u00e5tte n\u00e5 s\u00f8ke over st\u00f8rre omr\u00e5der og antall senkede handelsskip for november ble 32 skip mens tapene for oktober var 66. Admiralitetet iverksatte sine mottiltak med en intens jakt p\u00e5 den tyske krysseren som trakk seg ut av omr\u00e5det til de s\u00f8rlige Atlanter hav og Indiske hav. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"


Foto: Kaptein Arthur Miljeteig, 1922-2013. Utl\u00e5nt av datteren Astrid St\u00f8rksen, H\u00f8ylandsbygd.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n


Arthur Miljeteig fra Svelland i Sk\u00e5nevik, seilte i Nortrashipfl\u00e5ten i alle krigs\u00e5rene og fikk erfare konvoifarten p\u00e5 Atlanteren p\u00e5 sitt verste med flybombing og torpedering. Etter krigen styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen og var sj\u00f8mann til han gikk av for aldersgrensen. Miljeteig bosatte seg med familie i V\u00e5g i n\u00e5v\u00e6rende Tysv\u00e6r. Han dro til sj\u00f8s i desember 1939 som f\u00f8rstereisgutt ombord i Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb. Avgikk Haugesund for Rotterdam med silde last og lastet s\u00e5 koks for Oslo. Ved ankomst p\u00e5 ny\u00e5ret m\u00e5tte skipet p\u00e5 verksted for reparasjon av dampkjelene og mesteparten av mannskapet ble avm\u00f8nstret. I februar ble Miljeteig forhyrt p\u00e5 Westfall Larsens D\/T \u00abMalmanger\u00bb, og seilte med dette skipet til han ble av m\u00f8nstret i Glasgow 15. oktober 1940. I begynnelsen av november m\u00f8nstret han gjennom det norske konsulatet i Glasgow som jungmann p\u00e5 M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb som n\u00e5 l\u00e5 p\u00e5 verksted i Port Glasgow sammen med rederiets M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb for montering av kanon og antiluftskyts. \u00a0\u00abHilda Knudsen\u00bb var bygd 1928 p\u00e5 Nakskov Skipsv\u00e6rft og var p\u00e5 14.100 tdw. Og hadde siden 1934 blitt f\u00f8rt av Trygve Braathen fra Vestfold.
<\/p>\n\n\n\n

Den 26. november sluttet \u00abKaia Knudsen\u00bb og \u00abHilda Knudsen\u00bb sammen med D\/S \u00abRinda\u00bb av T\u00f8nsberg seg til vestg\u00e5ende 9 mils konvoi OB 250. \u00a0Begge de to Knutsen-tankskipene hadde siden oktober\/november ligget p\u00e5 verksted i Port Glasgow og var n\u00e5 if\u00f8rt full krigsmundur, gr\u00e5malte, armert med kanon akterut og med Hotchkiss maskingev\u00e6rer p\u00e5 brovingene. Jungmann Arthur Miljeteig forteller at konvoien kort tid etter avreise ble angrepet av tyske bombefly. Konvoien befant seg da vest for Irland og angrepet kom om formiddagen. Eskorten var n\u00e6rmest ingen ting, kun et par armerte tr\u00e5lere med en mindre kanon p\u00e5 forskipet. Men ingen av skipene ble direkte truffet, men et svensk lasteskip fikk en mindre skade p\u00e5 en av lastebommene. Eskortefart\u00f8yene m\u00e5tte etter tre d\u00f8gns seilas snu p\u00e5 grunn av liten bunkersbeholdning. Konvoien ble oppl\u00f8st og handelsskipene fortsatte reisen alene. \u00abKaia Knudsen\u00bb var sluttet for lasting p\u00e5 Curacao og \u00abHilda Knudsen\u00bb satte kurs for New York. Se kommende artikkel \u00abMed Hilda Knudsen gjennom fred og krig\u201d.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Bomber over Milford Haven<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den 26. februar 1941 var \u00abKaia Knudsen\u00bb tilbake i Curacao etter fullf\u00f8rt reise til River Clyde.Avgikk fra Halifax via Bermuda 14. mars i konvoi HX 114 bestemt for River Clyde. Underveis ble konvoien som bestod av 41 handelsskip forsinket med flere dager p\u00e5 grunn av storm og tung sj\u00f8. Mange av skipene i konvoien var eldre kullfyrte dampere som ikke kunne holde st\u00f8rre fart enn 8 knop og spydde ut mengder av svart r\u00f8k som kunne sees p\u00e5 lang avstand. I f\u00f8lge Atle Skarstens bok \u00abSola, sj\u00f8en og krigen\u00bb ble det p\u00e5 nevnte konvoireise ombord i M\/T \u00abPresident de Vogue\u00bb, til Stavanger-rederiet Sig. Bergesen d.y., observert et st\u00f8rre marinefart\u00f8y i horisonten som senere viste seg \u00e5 v\u00e6re det tyske slagskipet \u00abGneisenau\u00bb som i mars opererte i Nord-Atlanteren sammen med s\u00f8sterskipet \u00abScharnhorst\u00bb og den tunge krysseren \u00abAdmiral Hipper\u00bb under kodenavnet operasjon Berlin i tidsrommet 25. januar til 23. mars. Men til alt hell ble konvoien ikke observert og kom vel i havn den 31. mars. Med i konvoien fulgte syv tankskip hvorav fire ble beordret til Milford Haven. Milford Haven ligger ved elven Pembroke i Wales, som under krigen var Storbritannias viktigste raffinerings- og oljeterminal.\u00a0\u00a0
To av dem var de norske, \u00abKaia Knudsen\u00bb som utf\u00f8rte sin syvende konvoireise og M\/T \u00abHidlefjord\u00bb p\u00e5 11.750 tdw. og levert 1928 til rederiet Kornelius Olsen i Stavanger. Det var frisk bris fra s\u00f8r, regnbyger og tung sj\u00f8. Om morgenen kl. 09.30 den 1. april da konvoien som seilte i to kolonner under eskorte av to armerte tr\u00e5lere, befant seg i St. George kanalen 15 nautiske mil NNW av Smalls fyr ved innseilingen til Milford Haven, ble de angrepet av to tyske bombefly fra base i det okkuperte Frankrike. Luftwaffe hadde, etter Frankrikes fall juni 1940, skaffet seg et godt utgangspunkt for angrep rettet mot alliert skipsfart rundt de britiske \u00f8yer og Biscaya. Tankskipene ble truffet av bomber og flere av dem stod snart i flammer.\u00bb,<\/p>\n\n\n\n

M\/T \u00ab Hidlefjord\u00bb som seilte ved siden av \u00abKaia Knudsen\u00bb ble truffet av to bomber i tank nr. 2 om babord, og skipet, som var lastet med 10.000 tonn bensin, stod snart i et flammehav. Kun fem mann ble reddet mens kaptein Hans Gullestad og 28 mann, derav seks briter omkom. Blant de overlevende var styrmann Thorvald Brown, f. 1909 i Stavanger. Han tok milit\u00e6rutdanning og ble som utskr, l\u00f8ytnant beordret om bord i den norske ub\u00e5ten \u00abUredd\u00bb og kom vekk i februar 1943 p\u00e5 Helgelandskysten under hemmelig oppdrag \u2013 operasjon Seagull \u2013 og 42 mann omkom.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Kort tid etter ble de britiske tankerne \u00abChesapeak\u00bb og \u00abSan Conrado\u00bbsatt i brann.\u00a0 \u00abKaia Knudsen\u00bb gikk klar det f\u00f8rste angrepet, men ble kort tid etter angrepet akten fra og rammet av to 250 kilos bomber som gikk gjennom babord b\u00e5tdekk og eksploderte i hovedtank nr. 8.\u00a0 Stormbroen ble revet l\u00f8s og midtskipet ble beskutt med maskin-gev\u00e6rild. Til alt hell ble lasten som bestod av 14.000 tonn tungolje ikke antent. Hovedmaskineriet stoppet og det oppstod en rekke r\u00f8rbrudd med p\u00e5f\u00f8lgende lekkasjer p\u00e5 brennstoff, sm\u00f8reolje og kj\u00f8levannssystem. Ogs\u00e5 str\u00f8mforsyningen ble sl\u00e5tt ut og all forbindelse til broen brutt. Maskinbesetningen arbeidet iherdig med \u00e5 utbedre skadene og for halv fart p\u00e5 motorene klarte man ved hjelp av n\u00f8d styringen \u00e5 ta skipet inn til havn den 4. april.<\/p>\n\n\n\n

\"\"


Foto: Styrmann Olav Gerhard Skogseide fra Strandebarm. Omkom i\u00a0 Milford haven 2. april 1941. Minnehallen i Stavern.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skipets 3. styrmann, Olav Gerhard Skogseide, ble alvorlig skadet og d\u00f8de den 2. April p\u00e5 hospital i Milford Haven. Han var f\u00f8dt 21. januar 1909 i Strandebarm, Varalds\u00f8y, men hadde bostedsadresse i Haugesund. S\u00f8nn av fabrikkarbeider Even Olai Skogseide og Anna Maddelen Knutsdatter. Skogseide hadde siden 1934 seilt med rederiets \u00abIda Knudsen\u00bb og \u00abAnna Knudsen\u00bb. Styrmann sertifikat i mai 1937 og ble p\u00e5m\u00f8nstret 3. styrmann p\u00e5 \u00abKaia Knudsen\u00bb den 22. februar 1940. To mann fikk lettere skader og den ene ble tatt med til hospital i land. Etter at bombeskadene var midlertidig utbedret, avgikk skipet i midten av april til Avonmouth i Bristol-kanalen for lossing. Under havneoppholdet ble det foretatt en del p\u00e5 og avm\u00f8nstringer, og \u00abKaia Knudsen\u00bb avgikk Avonmouth den 6. mai for neste dag \u00e5 slutte seg til vestg\u00e5ende konvoi OB 319 fra Liverpool. I samme konvoi fulgte de norske, \u00abEgda\u00bb, \u00abGrey County\u00bb, \u00abNova\u00bb, \u00abPolartank\u00bb og den norskeide panama-registrerte \u00abNorvinn\u00bb. Konvoien ble oppl\u00f8st den 13.mai og \u00abKaia Knudsen\u00bb ankom New York 25. mai hvor skipet gjennomgikk et to m\u00e5neders verkstedsopphold og var seilingsklar f\u00f8rst i begynnelsen av august.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8sterskipet, \u00abAnna Knudsen\u00bb, skulle p\u00e5 samme tid f\u00e5 f\u00f8le f\u00f8lgene av luftangrep rundt s\u00f8rkysten av England. Som tidligere omtalt var skipet i juni-dagene 1940 underveis til Casablanca, men begivenhetene p\u00e5 krigsfronten f\u00f8rte til at kursen ble lagt om til Halifax. Avseilte 29. juni med oljelasten om bord for Curacao hvor hun ankom 8. juli. Etter n\u00e6rmere syv ukers venting ble oljen losset og avgikk 25. August fra Curacao og ankom Port of Spain, Trinidad, den 27 for montering av degaussing kabel til vern mot magnetiske miner.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"



Foto: Styrmann Kristian Eliassen (1910-1989) seilte med \u00abAnna Knudsen\u00bb fra oktober 1939 og avm\u00f8nstret september 1945. Fra venstre, sammen med skipskamerater om bord i \u00abSamuel Bakke\u00bb. Fra boka \u00abKristian Eliassens sj\u00f8manns fortellinger\u00bb s. 65<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Styrmann Eliassen forteller: \u00ab..da vi endelig ble ferdig med utrustningsarbeidet, tok vi inn fuel-oljelast for Storbritannia. Fra Trinidad gikk vi til Bermuda. Om bord gikk rykter om at der skulle vi f\u00e5 montert kanon p\u00e5 plattformen akter, og s\u00e5 skulle vi g\u00e5 i konvoi derfra. Etter ankomst Bermuda ville marinemyndighetene at vi skulle fortsette reisen til Storbritannia uten kanon. Dette ville ikke kapteinen godta, og vi ble da beordret til \u00e5 g\u00e5 til Halifax. I Halifax ble det montert en brukt kanon p\u00e5 plattformen akter, og muligens var det der vi ogs\u00e5 fikk 2 Oerlikon guns p\u00e5 brovingene. Noen av dekksfolkene var i land for \u00e5 f\u00e5 instruksjon i bruken av skytset. Etter monteringen fikk vi ogs\u00e5 noen engelske \u00abgunnere\u00bb ombord. De skulle holde skytset i orden og bemanne det. Etter avgang gikk ogs\u00e5 de vakter, og kanonen akter var da hele tiden bemannet.\u00bb Avgikk if\u00f8lge seilingslisten fra Halifax 29. november og fulgte med i transatlantisk konvoi HX 92 til River Clyde med ankomst Gourock 12. desember 1940. Under oppholdet p\u00e5 Trinidad i oktober ble det foretatt endringer blant besetningen. 1 Styrmann Karsten Fr\u00f8vik m\u00f8nstret av og 2. styrmann rykket da opp til f\u00f8rste, og Kristian Eliassen som hadde st\u00e5tt ombord som 3. styrmann\/telegrafist fra oktober 1939, avl\u00f8ste 2. styrmann Olav Hjartnes som ble ny 1. styrmann. B\u00e5tsmann Thorvald Olsen, som hadde styrmannspapirer, ble ny 3. styrmann.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den 12. januar avgikk \u00abAnna Knudsen\u00bb i ballast fra River Clyde og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi OB 273. Konvoien ble oppl\u00f8st den 16. og handelsskipene fortsatte reisen p\u00e5 egen h\u00e5nd. \u00abAnna Knudsen\u00bb ankom uten noen rapporterte hendelser til New York 29. januar hvor skipet gjennomgikk dokking og bunnsm\u00f8ring ved skipsverftet p\u00e5 Staten Island. Gjennomgikk ettersyn av skrog, utskifting\/ dikking av nagler, montering av ny degaussing kabel og utstyrt med motorlivb\u00e5t. Avgikk if\u00f8lge skipsloggen fra New York 11. februar for Trinidad og lastet brenselolje i tiden 20. til 23. februar i Port of Spain for Storbritannia. Seilasen fra Trinidad foregikk alene via Bermuda til Halifax, og avgikk derfra den 21. mars i konvoi HX 116 bestemt for Milford Haven. Ankom 10. april. Men fortsatte to dager etter i kystkonvoi for Falmouth<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

I f\u00f8lge skipsloggen er det gjort f\u00f8lgende beskrivelse om reisen: Bristol kanalen. P\u00e5 reise fra Milford Haven til Falmouth l\u00f8rdag 12. april 1941. Kl. 9.45 begynte \u00e5 hive opp ankeret kl. 10.00 ankeret oppe, Svingte rundt og fortsatte ut havnen etter kapteinens kommando. Kl. 10.45 passerte sperringen. Kl..12. 40 logg satt 19. Logg obs 12. Kl. 12.50 21 St. Govens fyrskip tvers 2 n. mil av. Kl. 15.30 41. Helwist fyrskip. Retv. \u00f8st 45 2, 5 n. mil av. Kl. 19.20 68.  Lundys Island tvert 5,5 n. mil av. Ved 22 tiden blev konvoien angrepet av fiendtlige fly og ved 23.30 tiden blev der kastet ned to eller tre bomber som eksploderte ca. 15 meter aktenfor Anna Knudsen og for\u00e5rsaket kollosal rystelse i hele skipet. Sign. styrmann O. Hjertnes og kaptein L. Torstensen.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Erling Hervik som hadde st\u00e5tt om bord siden 12. november 1938, var i 1941 forfremmet til maskinassistent (4. maskinist) forteller: \u00abEg var p\u00e5 vakt i maskinen da angrepet kom. 1. Maskinisten kom ofte ned i maskinen for \u00e5 sp\u00f8rje om alt var Ok, og mens han var nede i maskinen s\u00e5 small det. D\u00f8rkplatene i maskinrommet flaug \u00abvegg i mellom\u00bb, men hovedmaskinene gjekk normalt. Men Severin Simonsen, fr\u00e5 Skudeneshavn, var ein roleg og sindig kar. Han tok meg p\u00e5 aksla og sa \u00abTa det berre roleg\u00bb. Fr\u00e5 brua blei det telefonert dei ville vite om det var skade p\u00e5 maskineriet? Eg svara at eg enn\u00e5 ikkje hadde f\u00e5tt sett over nokon ting og bad dei vente litt. Eg og Simonsen gjekk rundt i maskinen for \u00e5 sjekke og fann ikkje noko alvorleg skade. Men reservepropellakselen som hang i kraftige klammer i tunellen, hadde forskyve seg fleire tommar. Sjokket fr\u00e5 bombeeksplosjonen hadde alts\u00e5 flytta den tunge reserveakselen.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Maskinassistent Erling Hervik (1911 – 1997, Hervik i Tysv\u00e6r. Utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Johan Hervik<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men ingen av besetningen ble skadet og \u00abAnna Knudsen\u00bb kom seg velberget i havn neste dag. Avgikk den 30. april fra Milford Haven og sluttet seg til konvoi ON 317 for Curacao.<\/p>\n\n\n\n

Erling Hervik hadde p\u00e5 denne tid skiftet b\u00e5t. If\u00f8lge sj\u00f8fartsbok avm\u00f8nstret 14. april 1941. Etter en kortvarig ferie ble han p\u00e5m\u00f8nstret 29. mai som donkeymann p\u00e5 Den norske Amerika Linjes D\/S \u00abTanafjord\u00bb. Avgikk Liverpool i juli via Trinidad og Cape Town bestemt for Midt-\u00d8sten. Etter to rundreiser via Cape Town gikk Hervik i land ved skipets ankomst til Glasgow 19. mars 1942. Hervik forteller at han samme kveld tok toget fra Glasgow og var framme i Liverpool neste morgen. Han ble innlosjert hos en dame som leide rom til sj\u00f8folk, og planen var \u00e5 stoppe i land en m\u00e5neds tid. Men etter en uke ble han p\u00e5m\u00f8nstret ny b\u00e5t. Liverpool ble p\u00e5 denne tid utsatt for tyske bombeangrep og Hervik m\u00e5tte under flyalarmen skrive under m\u00f8nstringsdokumentene p\u00e5 husveggen i et g\u00e5rdsrom. M\u00f8nstret den 7. april som motormann p\u00e5 M\/T \u00ab Bralanta\u00bb tilh\u00f8rende Oslorederiet Ludv. G. Braathen, p\u00e5 \u00a0\u00a015.030 tdw. levert 1936 fra Kockums mek. Verkstads A\/B i Malm\u00f8. Hervik ble om m\u00f8nstret til pumpemann og senere reparat\u00f8r og seilte i tankfart p\u00e5 Nord-Atlanteren, deltok i november 1942 under den allierte invasjon i Nord-Afrika og senere i Det indiske Hav. Gikk i land 24. oktober 1945, og kunne endelig vende hjem til et fritt Norge, kone og barn han ikke hadde sett siden oktober 1939.<\/p>\n\n\n\n

\u00abAnna Knudsen\u00bb fortsatte i transatlantisk konvoifart og utf\u00f8rte fram til desember tre rundreiser fra Curacao til River Clyde via Halifax. Avgikk Port of Spain, Trinidad, 2. januar 1942 bestemt for Island. Sluttet seg i Halifax til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 170 og fulgte denne til den 22. januar og ankom Hvalfjord, nord for Reykjavik og benyttet som bunkringsskip. <\/p>\n\n\n\n

H. M. Wrangells M\/T \u00abNoreg\u00bb, kaptein Andreas H\u00f8viskeland (1902.1963), hadde siden ettersommeren 1940 utf\u00f8rt flere reiser i den viktige oljetransporten til Storbritannia. I mars 1941 var tankeren p\u00e5 ny under veis med olje fra Trinidad og sluttet seg den 27. til konvoi HX 117 fra Halifax. Ankom 16. april til oljeterminalen i Milford Haven for lossing. Avgikk den 18. for Falmouth og var tilbake i Milford Haven den 11. Under utseiling den 12. ble \u00abNoreg\u00bb under et tysk bombeangrep mot Milford Haven truffet i dekket av en brannbombe. Skaden viste seg \u00e5 v\u00e6re ubetydelig og ingen av mannskapet ble skadet. Skipet fortsatte reisen til River Clyde og avseilte 3. juni i konvoi OB 330 for Curacao.<\/p>\n\n\n\n

Da slaget om Atlanterhavet var p\u00e5 sitt mest intense i 1941 og 1942, opprettet det britiske admiralitetet en fl\u00e5te som ble kalt for \u00abEscort Oilers\u00bb og ogs\u00e5 omtalt som \u00abAdmiralty oilers\u00bb.  Fl\u00e5ten omfattet 144 tankskip, hvorav 51 var norske. Hensikten med denne forsyningsfl\u00e5ten var \u00e5 bunkre eskortefart\u00f8yer i rom sj\u00f8 slik at de kunne f\u00f8lge konvoiene under hele overfarten. Blant de 51 norske tankskipene finner vi fire fra Haugesund, \u00abAnna Knudsen\u00bb, \u00abKaia Knudsen\u00bb og \u00abHilda Knudsen\u00bb til Knut Knutsen O.A.S. Det fjerde tankskipet fra Haugesund var \u00abNoreg\u00bb til H.M. Wrangell. Kilde: Haugesunds Dagblad 23. oktober 1945.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og henvisninger<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kristian Eliassens sj\u00f8mannsfortellinger. Tor Inge Vormedal, Vormedal forlag.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Intervju med kaptein Arthur Miljeteig (1922-2013), av Leif M. Bj\u00f8rkelund, 6.01.1994.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Intervju med maskinist Erling Hervik (1911-1997), av Leif M. Bj\u00f8rkelund, 29.01.1991.  <\/em><\/p>\n\n\n\n

Krigsseileren, temahefte til havnedagene 2012 i Haugesund, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/em><\/p>\n\n\n\n

V\u00e5re gamle skip og V\u00e5re motorskip, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8folk i krig, Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u00abEvig Heder\u00bb, av peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbj\u00f8rn Vikre, Skudeneshavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sola, sj\u00f8en og krigen, av Atle Skarsten og Odd Bergo.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Scharnhorst skal senkes, av Nils Owren. Warsailors.com<\/em><\/p>\n\n\n\n

Knuten, rederiblad for Knut Knutsen OAS nr. 3 1973.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Artikkel om styrmann Kristian Eliassen, Haugesunds Avis 17. juni 1978.<\/em><\/p>\n\n\n\n

M\/T \u201cKaia Knudsen\u201d translation of extract of deck log regarding bombing of the ship by enemy aircrafts 1st<\/sup>. April 1941. Riksarkivet, Oslo.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

publisert i Haugesunds Avis juni 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Den norske tankfl\u00e5ten Ved krigsutbruddet i september 1939\u00a0 bestod den norske tankfl\u00e5ten av 265 skip, og utgjorde 42 prosent av handelsfl\u00e5ten med en samlet tonnasje p\u00e5 1,8 mill. bruttotonn og var den 3. St\u00f8rste tankfl\u00e5te i verden. Storparten av tankfl\u00e5ten bestod av motortankskip som var … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/721"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=721"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/721\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":729,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/721\/revisions\/729"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=721"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}