Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":705,"date":"2020-03-30T14:48:30","date_gmt":"2020-03-30T14:48:30","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=705"},"modified":"2020-04-19T09:48:52","modified_gmt":"2020-04-19T09:48:52","slug":"den-farefulle-kystfarten","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/den-farefulle-kystfarten\/","title":{"rendered":"Den farefulle kystfarten"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesund-Avis i april 2016<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frankrikes fall i juni 1940 medf\u00f8rte at det ikke lenger var beskjeftigelse for den store mengden av mindre norske trampskip som hadde g\u00e5tt i kullfarten mellom Storbritannia og Frankrike. Denne tonnasjen var et godt supplement til den britiske handelsfl\u00e5ten som hadde hatt store tap i den siste tiden, og ble befraktet videre av Ministry of Shipping. Storparten av disse mindre dampskipene, hvor flere var hjemmeh\u00f8rende i Haugesund, ble satt inn i kystfart.<\/p>\n\n\n\n

Kystfarten rundt de britiske \u00f8yer under krigen var av stor betydning for \u00e5 opprettholde forsyningene av matvarer og brensel til kystbyene og for \u00e5 avlaste jernbanenettet for milit\u00e6re form\u00e5l.  Denne farten var en krevende seilas som satte store krav til godt sj\u00f8mannskap og navigasjon. De klimatiske forhold i disse farvann var til tider en stor utfordring under seilas i m\u00f8rke med slokte fyrlykter, t\u00e5ke, tidevanns forskjell og skiftende v\u00e6rforhold. I tillegg kom de mange utfordringene som krigssituasjonen brakte med seg. Mine-legging i seilingsledene til kystbyene var fra krigens begynnelse en konstant og alvorlig trussel mot kystfarten og krevde sine ofre i tap av skip og sj\u00f8folk. Den tyske Kriegsmarine satte allerede fra h\u00f8sten 1939 inn sine angrep med ub\u00e5ter og torpedob\u00e5ter og fra og med sommeren 1940 intensifiert med hurtigg\u00e5ende E-b\u00e5ter som opererte fra baser i de okkuperte kanalhavnene p\u00e5 kontinentet. Torpedob\u00e5tene utf\u00f8rte sine raid mot skipsfarten i ly av nattem\u00f8rket og la seg i bakhold og utf\u00f8rte overraskende angrep mot konvoier og enslige handelsskip. Luftwaffe angrep skipsfarten fra daggry til skumringen med bombe- og torpedofly. Havneanlegg i kystbyene ble utsatt for intens bombing b\u00e5de dag og natt og seilingsledene ble minelagt med vibrasjons- og magnetiske miner.
     <\/p>\n\n\n\n

I boken \u00abKampen p\u00e5 havet\u00bb forteller krigsseileren Arne Fevang Pedersen om sine opplevelser i den engelske kystfarten: \u00abDe hurtigg\u00e5ende motortorpedob\u00e5tene som tyskerne hadde satt inn var meget farlige for oss der vi gikk alene. Vi var kommet ut i oktober 1940, og den farligste tiden var etter m\u00f8rkets frembrudd, s\u00e6rlig i t\u00e5ke og d\u00e5rlig v\u00e6r. Det sto utkikk p\u00e5 bakken hele natten, og om dagen ogs\u00e5, hvis t\u00e5ken var for tykk. Hvis utkikken fikk et aldri s\u00e5 lite glimt av et annet fart\u00f8y, var det \u00e5 sl\u00e5 s\u00e5 og s\u00e5 mange slag i klokken forut.<\/p>\n\n\n\n

Vi hadde ogs\u00e5 stadig de tyske flyangrepene over oss, og det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 en eneste natts s\u00f8vn s\u00e5 lenge vi var p\u00e5 sj\u00f8en. Hver gang vi var i havn, traff vi andre norske sj\u00f8gutter, og det var mye trist \u00e5 h\u00f8re. Det ble fortalt om hele besetninger som hadde g\u00e5tt ned med sine b\u00e5ter, og det s\u00e5 jeg jo selv ogs\u00e5 noen ganger. N\u00e5 p\u00e5 forvinteren hadde vi en f\u00e6l tid. Det var d\u00e5rlig v\u00e6r, mye t\u00e5ke og tyskerne rundt oss p\u00e5 alle kanter. Det vrimlet av drivminer, og vi gikk der p\u00e5 kysten med livet i hendene hvert eneste minutt d\u00f8gnet rundt. Vi ventet p\u00e5 at det skulle smelle n\u00e5r som helst. Tyskerne senket en mengde b\u00e5ter, og vi som enn\u00e5 fl\u00f8t, ventet bare p\u00e5 at v\u00e5r t\u00f8rn skulle komme. Det gikk ikke en eneste dag uten at vi s\u00e5 et eller flere skipsvrak\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

Blant de norske skipsf\u00f8rere med lang erfaring fra engelsk kystfart under krigen var Einar Apeland fra Haugesund: \u00ab\u2026 Konvoirutene var strengt hemmelige, men disse rutene l\u00e6rte vi etter v\u00e6rt veldig godt. Disse kystkonvoiene ble oftest ordnet i to kolonner under ledelse av en<\/p>\n\n\n\n

Commodore og en Vice-commodore. Ble commodore-skipet senket, overtok vice-commodoren ledelsen av konvoien\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

I begynnelsen av krigen ble det ikke brukt Commodore-skip, da vi seilte samlet 3-4 skip if\u00f8lge og norske skip var godt representert.<\/p>\n\n\n\n

Det ble holdt konvoikonferanse f\u00f8r avreise og konvoiene seilte i sveipte passasjer og minesveiperne arbeidet kontinuerlig. Men kystseilasen foregikk ogs\u00e5 alene og kunne ofte by p\u00e5 uventende utfordringer og episoder.<\/p>\n\n\n\n

 Et eksempel p\u00e5 en slik seilas oppstod med D\/S \u00abKongshaug\u00bb av Haugesund underveis fra Cardiff med kull for Shoreham som er en tvillingby til Brigton, et stykke \u00f8st for Southampton. Vi gikk som sagt alene. Men s\u00e5 viste det seg at det ikke var lys hverken i fyrlykter eller b\u00f8yer og vi skulle runde Land’s End midt p\u00e5 svarte natta. Og dette var slett ingen sp\u00f8k. Det gikk godt s\u00e5 lenge vi hadde dagslys og kunne se Lundy Island og Hartland Point. Vi gikk langs kysten, passerte Trevose Head, ned til \u00abt\u00e5en\u00bb p\u00e5 England. N\u00e5r vi hadde flyangrep kom de ofte over oss her i skumringen. Men etter hvert fikk skipene s\u00e5 pass med luftvernskyts at fiendtlige fly ikke v\u00e5get seg for n\u00e6r. If\u00f8lge draftet skulle det v\u00e6re et fyrskip p\u00e5 s\u00f8rspissen av Cornwall, men det var selvf\u00f8lgelig inndratt. Vi gikk mot land til vi h\u00f8rte brenningene og fulgte dem rundt kysten. Rett s\u00f8r av Land’s End hadde vi Wolf Rock 3-4 nautiske mil fra land og den m\u00e5tte vi passere p\u00e5 innsiden. Straks vi rundet Land’s End var det strake kursen til Dartmouth. If\u00f8lge \u00abRoutering instructions\u00bb skulle vi seile til Dartmouth eller \u00abHole in the Wall\u00bb, som de kalte denne plassen. Her skulle vi ta ombord los og kom han ikke med en gang, skulle vi ankre opp ved Black Rock – 3-4 kabellengder utenfor. Black Rock l\u00e5, if\u00f8lge draftet, 1-2 nautiske mil til styrbord for \u00abhullet i veggen\u00bb og der ankret vi opp.<\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde st\u00e5tt p\u00e5 brua siden vi forlot Cardiff, gikk for\u00f8vrig aldri til k\u00f8ys under seilas i dette farvannet. Jeg var selvsagt trett og sliten etter den lange reisen og la meg ned p\u00e5 i salongen for \u00e5 f\u00e5 meg en blund. Men hadde knapt sovnet f\u00f8r jeg ble purret ut av styrmannen som ropte: \u00abDet e` ein galen mann her ute! Jeg gikk da ut p\u00e5 brovingen og der, ute p\u00e5 sj\u00f8en, satt en kar i en liten motorb\u00e5t og ropa: \u00abWhat a Hell are you doing here!\u00bb. Jeg svarte at en fulgte \u00abRoutering instructions\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Det ble da svart: \u00abF\u00e5 opp ankeret og hvis du fortsatt flyter, s\u00e5 f\u00f8lg meg p\u00e5 avstand innover\u00bb. Det viste seg at vi skulle ha g\u00e5tt gjennom \u00abHole in the Wall\u00bb for losen kom ombord. I England m\u00e5tte en nesten kjenne til adressen til losene under krigen. Det viste seg at stedet der vi hadde ankret opp var minelagt. Da losen kom ombord tok jeg han inn i bestikken og viste i draftet hvordan vi hadde navigert. Losen forklarte at det var en svart stein inne i \u00abhullet\u00bb som ble kalt Black Rock, men i draftet var det avmerket en liten holme som hadde samme navn. Men vi var heldige og kom vel ut av minefeltet og denne losen ble jeg godt kjent med senere. I den tiden vi seilte i dette farvannet var vi innom denne losstasjonen hver 14. dag.<\/p>\n\n\n\n

Det ble fortalt av de gamle engelske \u00abcollier-skipperne\u00bb som virkelig var vant med denne kystfarten, at det var s\u00e5 mye man var avhengig av, b\u00e5de tidevann og m\u00e5nefase. Men etter det jeg selv erfarte gjennom krigs\u00e5rene, s\u00e5 navigerte jeg mer p\u00e5 lukta fra land enkelte steder enn etter sj\u00f8kartet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

D\/S \u00abProfit\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abProfit\u00bb, tilh\u00f8rende Dampskips- A\/S Produce, var et av de mange Haugesunds skip som ble engasjert i forsyningsfart og seilas i kystkonvoier rundt de britiske \u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n

Skipene som seilte i denne kystfarten ble utsatte m\u00e5l for fiendtlige fly. Og ble angrepet av hurtigg\u00e5ende E-b\u00e5ter (MTB) og miner i seilingsledene og ved innseilingen til de st\u00f8rre havnebyene utgjorde en konstant trussel og krevde store tap av skipstonnasje og omkomne sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\/S “Profit” til Dampskips -A-S Produce, Her fotografert som “D\/S “Utsire” til John K. Haaland fra “V\u00c5RE GAMLE SKIP”.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skipet var p\u00e5 2450 tdw. og ble levert  1918 fra Laxevaag Maskin- & Jernskibsbyggeri, Bergen, som \u00abUtsire\u00bb til Dampskips- A\/S John K. Haalands Rederi. Solgt innenbys i oktober 1926 til Dampskips- A\/S Produce H. M. Wrangell & Co. A\/S og omd\u00f8pt til \u00abProfit\u00bb. Beskjeftiget p\u00e5 timecharter i Vestindisk fart, og utover p\u00e5 1930-tallet i Nordsj\u00f8- og Middelhavsfart og sesongmessige reiser med trelast fra Hvitehavet.  I januar 1938 tr\u00e5dte skipsreder Jacob Odland S.S. ut av H. M. Wrangell-rederiet etter \u00e5 ha v\u00e6rt medinnehaver siden 1914 og overtok disponeringen av Dampskis-A\/S Produce med tilh\u00f8rende tonnasje. \u00abProfit\u00bb fortsatte i sin opprinnelige trade p\u00e5 Nordsj\u00f8en med frakt av kull og industrir\u00e5stoff til Norge kom inn i krigen. Skipet var fra oktober 1937 f\u00f8rt av kaptein og tidligere hvalfangstbestyrer, Johan Ellingsen, og var f\u00f8rer av Wrangells D\/S \u00abKarmt\u00bb som forliste under orkan i Nordsj\u00f8en 23. januar samme \u00e5r. Kaptein Ellingsen d\u00f8de den 20. desember 1939, 63 \u00e5r gammel, av hjertesvikt p\u00e5 meglerens kontor under havneopphold i Stettin. Skipets 2. styrmann Martin Kolst\u00f8, f.1.10.1909, som fikk sitt skipsf\u00f8rersertifikat i juni 1939, overtok den 22. desember som f\u00f8rer. Han hadde seilt med skipet som styrmann siden juni 1936. Jfr. Art. i HA juli 2015, \u00abDamptanker Suderholm\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Skipet l\u00e5 15. mai 1940 i Finneid, Finnmark, og avgikk til Longyearbyen p\u00e5 Svalbard for \u00e5 laste kull. Men da motstanden i Norge i mellomtiden opph\u00f8rte, valgte kaptein Martin Kolst\u00f8 \u00e5 f\u00f8re skipet til britisk havn og ble senere beskjeftiget i fart p\u00e5 Nord-Atlanteren. \u00abProfit\u00bb ankom Halifax i Nova Scotia 18. juli fra Reykjavik hvor hun ble liggende til 7 september. Lastet trelast i Sidney, Cape Breton, og sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi SC 4 bestemt for River Clyde og Preston. Returnerte i desember med vestg\u00e5ende konvoi OB 252 som avgikk fra Liverpool 30. november via Oban i Skottland sammen med flere norske skip, blant dem haugesunddamperne \u00abSolhavn\u00bb og \u00abHav\u00f8rn\u00bb. Konvoien ble oppl\u00f8st den 4. desember og \u00abProfit\u00bb ankom St. Johns, New Foundland den 23. men ble beordret videre til New Brunswick. Avgikk fra St. John, New Brunswick med trelast for Boston og ankom 21. februar 1941 til Halifax for \u00e5 slutte seg til konvoi SC 24 som skulle seile den 28. Men dette ble imidlertid endret og \u00abProfit\u00bb avseilte f\u00f8rst den 10. mars i konvoi SC 25 med London som lossehavn.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u00abProfit\u00bb avgikk Southend i ballast om formiddagen den 17. april bestemt for Hull.  Skipet var tilsluttet eskortert kystkonvoi EC 8 og seilte sammen med haugesunddampskipene, \u00abEikhaug\u00bb, \u00abVar\u00f8y\u00bb, \u00abSolhavn\u00bb og \u00abGudrun\u00bb samt de norske \u00abBonde\u00bb, \u00abDiana\u00bb, \u00abInger Lise\u00bb, \u00abLyng\u00bb, \u00abRimac\u00bb, \u00abRoy\u00bb og \u00abSelvik\u00bb. Det var stille v\u00e6r og litt overskyet. Forut i mannskapsmessen satt vaktavl\u00f8sningen og spiste middag. I mastene satt to mann og malte og fra broen s\u00e5 alt fredelig ut. Kl. 11.45 sprang plutselig en mine midtskips. Mastene brakk halvveis oppe. \u00d8vre bro og babord b\u00e5tdekk ble sprengt bort. Seks mann, som straks fikk l\u00e5ret styrbord livb\u00e5t, havnet i sj\u00f8en da b\u00e5ten hang seg opp. \u00abProfit\u00bb holdt seg p\u00e5 rett kj\u00f8l i 2 minutter, s\u00e5 krenget skipet helt over og forsvant. Et par mann hoppet til sj\u00f8s og den ene reddet seg p\u00e5 en fl\u00e5te. Jageren HMS \u00abWallace\u00bb kom straks ut og fisket opp fem mann, blant dem de to som hadde sittet i mastene. Tre av de reddede m\u00e5tte p\u00e5 hospital. Kaptein Martin Kolst\u00f8, sju nordmenn, tre svensker og en britte ble enten drept av eksplosjonen eller druknet i dragsuget da \u00abProfit\u00bb gikk ned, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te bind I. Skipet gikk p\u00e5 en magnetisk mine i munningen av Themsen og sank i posisjon 01.30 O.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kaptein Martin Kolst\u00f8 1909 – 1941 fotografi fra “V\u00e5re Falne.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

D\/S \u00abR\u00f8yksund\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Levert i mai 1919 fra N.V.Machinefabriek & Scheepswerf, Rotterdam, som \u00abMarguerite Pry\u00bb for S.A.Relge d’Armement, Antwerpen.Tonnasjen var 975 tdw. Fra 1920 Kersen, Hunik & Co., Rotterdam, som \u00abVatour\u00bb og endret navn samme \u00e5r til \u00abEuropa\u00bb.Fra 1921 eiet av H.Harrison Shipping Ltd., London, som \u00abAlfriston\u00bb. Innkj\u00f8pt til Haugesund 1930 av Dampskips-A\/S R\u00f8yksund (Henning J.Thuestad) og endret navnet til \u00abR\u00f8yksund\u00bb med fiskerinr. R-145-H.I juli 1933 overtatt av Sigvald Risanger og registrert p\u00e5 Dampskips-A\/S Fraktfart. Bleomm\u00e5lt 1935 til 1000 tdw. Skipet ble fram til krigsutbruddet beskjeftiget i nordsj\u00f8fart vesentlig i kull- og sesongmessig silde-fart.Den 1. oktober 1939 anl\u00f8p skipet Haugesund og Lars Ommund Langeland, f\u00f8dt 1894 i Skjold, avl\u00f8ste Thorleif Hogganvik som f\u00f8rer av \u00abR\u00f8yksund\u00bb. Lars O. Langeland, fikk skipsf\u00f8rersertifikat i 1921 og hadde siden 1937 f\u00f8rt skipsreder Tycho Evers D\/S \u00abColumbia\u00bb til 7. september 1939. Kaptein Langeland ble for en kort tid avl\u00f8st 17. mars 1940 i Egersund av Gudmund G. Landr\u00e5k som hadde seilt med skipet som 1. styrmann fra 11. oktober 1939 til 27. februar 1940. Men kaptein Langeland kom ombord igjen og f\u00f8rte skipet til hun krigsforliste.  \u00abR\u00f8yksund\u00bb avgikk Bergen 7. april 1940 sammen med en rekke norske skip i konvoi HM 25 til Methil bestemt for Tyne i ballast. Skipet ankom Shields for lasting den 14 april.  Men begivenhetene i Norge den 9. april satte naturligvis en br\u00e5 stopp for returreisen. Norske skip som befant seg i Skottland og England ble liggende uvirksomme i lang tid i p\u00e5vente av nye ordrer. Det var s\u00e6rlig befraktnings- og assuransesp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5tte avklares etter at forbindelsen med rederiene hjemme var avbrutt.<\/p>\n\n\n\n

De mindre Nordsj\u00f8b\u00e5tene ble i ukene som fulgte satt inn i britisk kystfart og i kullfrakten til de franske kanalhavnene. Den 17. juni avgikk \u00abR\u00f8yksund\u00bb fra Southend lastet med kull til Rochefort. Lasten var f\u00f8rst bestemt for Cherbourg, men skipet ble underveis kalt tilbake og ankom Weymouth Bay den 18. Juni. Dette skyldtes den milit\u00e6re situasjonen som den franske h\u00e6r p\u00e5 dette tidspunkt befant seg i. Den 22. juni m\u00e5tte franskmennene inng\u00e5 v\u00e5penhvile med tyskerne. Det allierte tilbakeslaget p\u00e5 kontinentet i mai\/juni medf\u00f8rte at disse relativt mindre dampskipene som var lite anvendelige i konvoifart p\u00e5 Nord-atlanteren, i stor grad ble satt i kystfart rundt de britiske \u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\/S “R\u00f8yksund” i Sigvald Risangers fl\u00e5te 1933-1941 fot fra “V\u00c5RE GAMLE SKIP”.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u00abR\u00f8yksund\u00bb avseilte Cowes, Isle of Wight 22. juni 1941 i konvoi for Newport Mon. via Dartmouth og Falmouth for ordre. Avgikk Falmouth 27. juni for Bristolkanalen. Samme kveld kl. 23.00, da konvoien befant seg mellom Trevose Head og Hartland Point, observerte man et fly komme mot \u00abR\u00f8yksund\u00bb i lav h\u00f8yde fra styrbord side. Flyet som viste seg \u00e5 v\u00e6re et tysk bombefly, gikk straks til angrep. Skipets fire britiske kanonerer \u00e5pnet ild, men en av dem ble \u00f8yeblikkelig drept av flyets mitralj\u00f8se.  Skipet fikk et bombetreff i maskinrommet og eksplosjonen var s\u00e5 kraftig at skutesiden ble sprengt ut og knuste livb\u00e5tene p\u00e5 dekket over.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8yksund\u00bb gikk s\u00e5 hurtig ned at de overlevende m\u00e5tte hoppe i sj\u00f8en og fikk klamret seg til to fl\u00e5ter og vrakgods som fl\u00f8t opp. De overlevende som l\u00e5 i sj\u00f8en ble kort tid etter beskutt av bombeflyets mitralj\u00f8se og den 29 \u00e5r gamle stuerten Bjarne Johan Mj\u00e5nes fra Auklandshamn ble truffet i skulderen. De 11 overlevende ble straks flyet var forsvunnet tatt opp av eskorten og landsatt i Cardiff.  Tre mann m\u00e5 ha druknet, slik at antallet omkomne ble tre nordmenn og fire briter. Sj\u00f8forklaringen ble avholdt i Cardiff den 5. juni og var representert av: Kaptein Lars Ommund Langeland, 1. Styrmann Gudmund G. Landr\u00e5k, 2. Styrmann K\u00e5re Duedahl, 1. Maskinist Johan Emil Hilmar Gj\u00f8lberg og Stuert Bjarne Johan Mj\u00e5nes.<\/p>\n\n\n\n

Stuert Bjarne Johan Mj\u00e5nes stod ved krigsutbruddet ombord i Rich. Amlies D\/S \u00abSneland I\u00bb, men m\u00f8nstret i desember 1940 ombord i D\/S \u00abR\u00f8yksund\u00bb. Mj\u00e5nes seilte videre i engelsk kystfart og 1. august m\u00f8nstret Mj\u00e5nes p\u00e5 D\/S \u00abBokn\u00bb, tilh\u00f8rende Erik Bakkevik. Skipet hadde da ligget en tid under reparasjon av skade p\u00e5 skroget etter bombedetonasjon og m\u00e5tte settes p\u00e5 grunn n\u00e6r der \u00abR\u00f8yksund\u00bb gikk ned. Mj\u00e5nes stod ombord til 15. oktober 1941 og gikk igjen om bord i \u00abSneland I\u00bb. Et \u00e5r senere skiftet Mj\u00e5nes ny b\u00e5t og seilte i 32 m\u00e5neder med D\/S \u00abSolhavn\u00bb, Thomas Haaland`s rederi og fikk blant annet oppleve den tyske V I-bombingen av London i krigens sluttfase.<\/p>\n\n\n\n

Styrmann Gudmund G. Landr\u00e5k, ble if\u00f8lge hans sj\u00f8fartspapirer p\u00e5m\u00f8nstret \u00abRooten\u00bb i Cardiff 14. august og avm\u00f8nstret i Swansea 27. mars 1942. Han tjenestegjorde etter denne tid som kvartermester i den norske marine til krigens slutt.<\/p>\n\n\n\n

Gudmund G. Landr\u00e5k, (1883-1981) fra Nedstrand, fikk i sin sj\u00f8manns karriere erfare den siste epoke av seilskutetiden som \u00abKapp Horn-seiler\u00bb. M\u00f8nstret som jungmann 17 \u00e5r gammel p\u00e5 Johan Thorsens fullrigger \u00abHaugar\u00bb og hadde sin f\u00f8rste styrmannsjobb p\u00e5 samme rederis bark \u00abIsabella\u00bb. Han fikk skipsf\u00f8rersertifikat i 1913 og hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te med dampskip samme \u00e5r som styrmann med Valetinsen & Kirseboms \u00abRaylton Dixon\u00bb av Haugesund. Seilte under hele 1 Verdenskrig og fikk sin f\u00f8rste kommando november 1915. Jfr. Artikkel 11. april 1970 Haugesunds Avis: “\u00c5rhundreskifte og seilskutetid”.<\/p>\n\n\n\n

D\/S \u00abSollund\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Levert april 1908 fra Akers mek.Verksted, Kristiania, som \u00abAgnella\u00bb for C. Mathisen m\/fl. Bergen. Skipet var bygget for frukt-fart og m\u00e5lte 1250 tdw. og utstyrt med en triple exp. dampmaskin av Akers fabrikat. Solgt juni 1917 uten navneendring til Rederi-A\/s Vestlandske Lloyd Br\u00f8drene Olsen, Stavanger. Skiftet eier april 1921 og ble registrert som \u00abSollund\u00bb p\u00e5 Dampskips A\/S Solvang, Haugesund. Solgt innenbys i januar 1922 for kr. 325.000 til Dampskips A\/S John Knudsen (John Aug. Knudsen & Christian Haaland). Kj\u00f8pt en bloc for kr. 1.750.000 sammen med \u00abBurstad\u00bb (\u00abSolstad\u00bb) og \u00abSolvang\u00bb. Disponeringen av \u00abSollund\u00bb og Dampskips A\/S John Knudsen overf\u00f8rt til Thomas Haaland i 1939.<\/p>\n\n\n\n

D\/S \u00abSollund\u00bb var et av de mange mindre nordsj\u00f8b\u00e5ter i Haugesundsfl\u00e5te og ble stort sett beskjeftiget i frakt av industri-r\u00e5stoff til havnebyene rundt Nordsj\u00f8en. Skipet var ogs\u00e5 engasjert i den sesongmessige sildetraden med anl\u00f8p til Altona ved Hamburg. Etter en tid i opplag i hjembyen siden mars 1939, kom skipet ut i fart i l\u00f8pet av november 1939. \u00abSollund\u00bb som til denne tid var f\u00f8rt av John Ved\u00f8y, ble avl\u00f8st av Olaf Lervik (1898-1979) som f\u00f8rte skipet til 1946.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av november 1939 etablerte britene konvoiruter fra Bergen til Methil i Skottland etter m\u00f8nster fra 1. Verdenskrig.  Allerede i desember er \u00abSollund\u00bb med i listene over konvoier til Storbritannia.  I februar 1940 er skipet tilsluttet konvoi HN 10 fra Norge til Preston lastet med v\u00e5t tremasse. Siste halvdel av mars er hun igjen underveis til britisk havn i konvoi HN 12 lastet med talkum for Manchester. Det tyske overfallet p\u00e5 Norge satte f\u00f8lgelig bom for returreisen. Den 8. april var \u00abSollund\u00bb p\u00e5 reise fra Fowey, Cornwall, til Munkedal i Sverige lastet med chinaclay. Samme dag mottok kaptein Lervik melding over skipets radio at et tysk skip med soldater og hester ombord var torpedert utenfor s\u00f8rlandskysten. Det viste seg senere \u00e5 v\u00e6re det tyske transportskipet \u00abRio de Janeiro\u00bb p\u00e5 9200 tdw. som tilh\u00f8rte Hamburg- S\u00fcdamerikanische Dampfschifffahrtsgesellschaft som var blitt torpedert og senket i morgentimene 8. april  vest av Just\u00f8y utenfor Lillesand av den polske ub\u00e5t \u00abOrzel\u00bb under kommando av kapteinl\u00f8ytnant Grudzinski. Skipet som var bygget 1914 av Bremer Vulkan, hadde f\u00f8r krigen g\u00e5tt i rederiets linje p\u00e5 S\u00f8r Amerika. Under planleggingen av operasjon Weser\u00fcbung ble skipet rekvirert som transportskip og tildelt 1. Seetransports taffel. Skipet avgikk Stettin l\u00f8rdag 6. april lastet med 313 soldater, luftvernskyts, ammunisjon, 70 kj\u00f8ret\u00f8yer, 80 hester og krigsmateriell, bestemt for Bergen. Jfr. Taraldsen, \u00abDa krigen kom til Lillesand\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Tidlig neste morgen den 9. april ankom \u00abSollund\u00bb til Ayr, Clyde for bunkring og da kunne radiosendingene melde at tyske h\u00e6r- og marinestyrker i l\u00f8pet av morgentimene hadde besatt de st\u00f8rste norske kystbyene. \u00abSollund\u00bb ble liggende flere uker i Clyde for \u00e5 avvente nye seilings instrukser. I mai avgikk skipet til Preston for lossing. Her ble skipet liggende fra 23. mai til den p\u00e5 forsommeren ble satt inn i engelsk kystfart.<\/p>\n\n\n\n

Over Liverpool:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Luftwaffes bombeangrep mot britiske havnebyer n\u00e5dde sitt klimaks i mai 1941 og i s\u00e6rlig grad skulle det g\u00e5 hardt ut over Liverpool som var den st\u00f8rste. Luftangrepene mot Englands viktigste importhavner og industrisentra var fra tysk side ment b\u00e5de for \u00e5 \u00f8delegge og lamsl\u00e5 den viktige havnetrafikken og som en avledningsman\u00f8ver for den n\u00e6rt forest\u00e5ende offensiven i \u00f8st, nemlig angrepet p\u00e5 Sovjetunionen den 22. juni.  Flere norske skip l\u00e5 i havn i de fem dagene flyangrepet raste i Liverpool og to av de norske skipene ble truffet og gikk ned ved kai. Den f\u00f8rste flyalarmen ulte over byen henimot kveld den 3. mai. Byens befolkning og de skipsmannskaper som hadde mulighet til det s\u00f8kte dekning i tilfluktsrommene, luftvernet rundt byen spilte opp, og sveip etter sveip av tyske bombefly konsentrerte seg om byens sentrum og havneomr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Dampskipet \u00abSollund\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Olaf Lervik, l\u00e5 natt til 7. mai 1941 ferdig losset og fort\u00f8yd utenfor greske D\/S \u00abMoscha de Kydonievs\u00bb som i sin tur var fort\u00f8yd langs en havne pir langs et stort varehus. Brannbomber og eksplosive bomber traff i skip og varehus rundt omkring og forvandlet dokken til et flammehav. \u00abMoscha de Kydonievs\u00bb l\u00e5 forlatt av mannskapet og i brann fra for til akter, og \u00abSollund\u00bb m\u00e5tte forhale til den andre siden av dokken mens man samtidig slukket alle till\u00f8p til brann ombord. .<\/p>\n\n\n\n

I sitat fra utgave av tidskriften \u00abMeddelelser fra skipsfartsdirekt\u00f8ren\u00bb st\u00e5r \u00e5 lese: \u00abOmbord i Sollund blev hele mannskapet en stund fremover opptatt med \u00e5 slukke brandbomber og sm\u00e5brander som oppst\u00e5tt av gnister fra vareskurene. Tyske fly fl\u00f8i hele tiden over. Alle arbeidet derfor under stadig fare for \u00e5 bli utsatt for h\u00f8ieksplosive bomber. En blev imidlertid snart herre over ilden, og den norske kapteinen kalte sitt mannskap sammen til skipsr\u00e5d. Han foreslo der at de skulle pr\u00f8ve \u00e5 redde det andre skip. Samtlige var enige, og 1. Styrmannen sammen med fem andre frivillige gikk i lettb\u00e5ten\u00bb. Sitat slutt.<\/p>\n\n\n\n

1. Styrmann Thomas Oftedal fant ut at det kanskje lot seg gj\u00f8re \u00e5 berge grekeren. Han fikk med seg fem mann i lettb\u00e5ten og rodde over, entret skipet, og sloss i fem timer med flammene. To maskinfolk gikk ned i maskinrommet og fikk damp p\u00e5 dekk s\u00e5 det ble mulig \u00e5 hive skipet bort fra kaien. Kl. 07.00 l\u00e5 den greske damperen vel fort\u00f8yd langs \u00abSollund\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Thomas Oftedal seilte med \u00abSollund\u00bb gjennom alle krigs\u00e5rene. Han var bror av 1. styrmann Peter (Per) Oftedal ombord i Brummen\u00e6s & Torgersens D\/S \u00abLiv\u00bb som ble internert juni 1940 i Trapani p\u00e5 Sicilia, og var blant de 27 sj\u00f8folkene som kom hjem til Norge i l\u00f8pet av h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n

Men de tyske bombeangrepene p\u00e5 Liverpool fortsatte, og to norske handelsskip gikk tapt i angrepene. M\/S \u00abBra-Kar\u00bb, l\u00e5 i Canada Dock lastet med 8000 tonn metall og hermetikk. Skipet ble truffet av brannbomber og satt i brann. Kantret og sank etter en sprengbombe detonerte i akterskipet. Natt til 8. mai ble D\/S \u00abStromboli\u00bb, som ogs\u00e5 tilh\u00f8rte rederiet Fred. Olsen, truffet av brann- og sprengbomber og sank ved kai. M\/S \u00abBra-kar\u00bb var blant de norske som fraktet Norges Banks gullbeholdning til Canada sommeren 1940. Kj\u00f8leskipet M\/S \u00abMosdale\u00bb av Farsund var nettopp ankommet og hadde fort\u00f8yet i Wellington Dock, men slapp unna bomberegnet med splintskader. Kl. 08.30 sprang det britiske skipet \u00abMalakand\u00bb i luften og anrettet enorme skader i omr\u00e5det. Under bombingen l\u00e5 to av Wilh. Wilhelmsens linjeskip, M\/S \u00abTai Ying\u00bb og M\/S \u00abTemeraire\u00bb i havnen, Men slapp unna med mindre splintskader. Luftwaffes bombefly hamret I fem netter p\u00e5 rad f\u00f8r det ble stille over en rykende by i ruiner. Jf. \u00abNortraships fl\u00e5te b. I\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

D\/S \u00abSollund\u00bb avgikk Liverpool den 16. mai med kurs for River Clyde, og fortsatte \u00e5 seile i kystfarten fram til forsommeren 1944 da nye og krevende oppdrag ventet skip og besetning med anledning av de alliertes invasjon i Normandie.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
D\/S “Sollund”, 1250tdw til Dampskips-A\/S John Knudsen (Thomas Haaland) Haugesund. foto utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I m\u00e5nedskiftet mai\/juni mottok kaptein Lervik brev datert 19 May fra Flag-Officer-In-Charge, Liverpool som tydelig viser den engelske admiralitetets syn p\u00e5 norske sj\u00f8folk. Brevet vises i forminsket skala her nedenfor:<\/p>\n\n\n\n

FLAG OFFICER-IN-CHARGE, LIVERPOOL<\/p>\n\n\n\n

19th May 1941<\/p>\n\n\n\n

 The Master \/ S.S. SOLLUND\/ c\/o Messrs. A.Coker & Co.,<\/p>\n\n\n\n

Dear Sir,<\/p>\n\n\n\n

                The gallant actions of yourself and the crew of the S.S. \u201cSollund\u201d on the night of 7th<\/sup> \/8th May have been brought to my notice. But for the prompt manner in which the situation was dealt with, the S.S. \u201cMosha D. Kydoniefs\u201d might well have been burnt out. With complete disregard for danger, which tyoifies our gallant Norwegian allies, you and your crew undoubtedly saved a valuable ship, and I wish to offer to you my most sincere appreciation.<\/p>\n\n\n\n

2.   If you area be to call at the Naval Offices, I shall be glad to thank you in person for the work you have done.<\/p>\n\n\n\n

                                   Yours fathfully,<\/p>\n\n\n\n

                               Cccccccccc cccccc<\/p>\n\n\n\n

                                   REAR ADMIRAL<\/p>\n\n\n\n

                        FLAG OFFICER IN CHARGE, LIVERPOOL.<\/p>\n\n\n\n

Utl\u00e5nt fra Kai Lervik, s\u00f8nn av kaptein Olaf Lervik.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nortraships fl\u00e5te B I, Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n

Norske krigsforlis 3.9.1939-8.5.1945.<\/p>\n\n\n\n

Krigsseileren, temahefte til Havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n

Sveio i krig, Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n

Kampen p\u00e5 havet, en krigsseilers beretning. Arne Fevang Pedersen.<\/p>\n\n\n\n

Artikkel \u00abHeidersmannen og djupvass-seglaren\u00bb, av  Sigve Djursvoll. Sj\u00f8ens folk fortel, Tysv\u00e6r historielag.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8forklaringer under 2. verdenskrig, Norsk maritimt Museum, oslo.<\/p>\n\n\n\n

Intervju av kaptein Einar Apeland (1912-2001), Haugesund. Leif M. Bj\u00f8rkelund, oktober 1993.<\/p>\n\n\n\n

Intervju av kaptein Olaf Lervik(1898-1979), Haugesund. Carl Fr. R\u00f8v\u00e6r, januar 1977.<\/p>\n\n\n\n

Nettsiden: Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Haugesund-Avis i april 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Frankrikes fall i juni 1940 medf\u00f8rte at det ikke lenger var beskjeftigelse for den store mengden av mindre norske trampskip som hadde g\u00e5tt i kullfarten mellom Storbritannia og Frankrike. Denne tonnasjen var et godt supplement til den britiske handelsfl\u00e5ten som hadde hatt store tap i … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/705"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=705"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/705\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":719,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/705\/revisions\/719"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=705"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}