Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648
{"id":705,"date":"2020-03-30T14:48:30","date_gmt":"2020-03-30T14:48:30","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=705"},"modified":"2020-04-19T09:48:52","modified_gmt":"2020-04-19T09:48:52","slug":"den-farefulle-kystfarten","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/den-farefulle-kystfarten\/","title":{"rendered":"Den farefulle kystfarten"},"content":{"rendered":"\n
Publisert i Haugesund-Avis i april 2016<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Frankrikes fall i juni 1940 medf\u00f8rte at det ikke lenger var beskjeftigelse for den store mengden av mindre norske trampskip som hadde g\u00e5tt i kullfarten mellom Storbritannia og Frankrike. Denne tonnasjen var et godt supplement til den britiske handelsfl\u00e5ten som hadde hatt store tap i den siste tiden, og ble befraktet videre av Ministry of Shipping. Storparten av disse mindre dampskipene, hvor flere var hjemmeh\u00f8rende i Haugesund, ble satt inn i kystfart.<\/p>\n\n\n\n
Kystfarten rundt de britiske \u00f8yer under krigen var av stor betydning for \u00e5 opprettholde forsyningene av matvarer og brensel til kystbyene og for \u00e5 avlaste jernbanenettet for milit\u00e6re form\u00e5l. Denne farten var en krevende seilas som satte store krav til godt sj\u00f8mannskap og navigasjon. De klimatiske forhold i disse farvann var til tider en stor utfordring under seilas i m\u00f8rke med slokte fyrlykter, t\u00e5ke, tidevanns forskjell og skiftende v\u00e6rforhold. I tillegg kom de mange utfordringene som krigssituasjonen brakte med seg. Mine-legging i seilingsledene til kystbyene var fra krigens begynnelse en konstant og alvorlig trussel mot kystfarten og krevde sine ofre i tap av skip og sj\u00f8folk. Den tyske Kriegsmarine satte allerede fra h\u00f8sten 1939 inn sine angrep med ub\u00e5ter og torpedob\u00e5ter og fra og med sommeren 1940 intensifiert med hurtigg\u00e5ende E-b\u00e5ter som opererte fra baser i de okkuperte kanalhavnene p\u00e5 kontinentet. Torpedob\u00e5tene utf\u00f8rte sine raid mot skipsfarten i ly av nattem\u00f8rket og la seg i bakhold og utf\u00f8rte overraskende angrep mot konvoier og enslige handelsskip. Luftwaffe angrep skipsfarten fra daggry til skumringen med bombe- og torpedofly. Havneanlegg i kystbyene ble utsatt for intens bombing b\u00e5de dag og natt og seilingsledene ble minelagt med vibrasjons- og magnetiske miner. <\/p>\n\n\n\n
I boken \u00abKampen p\u00e5 havet\u00bb forteller krigsseileren Arne Fevang Pedersen om sine opplevelser i den engelske kystfarten: \u00abDe hurtigg\u00e5ende motortorpedob\u00e5tene som tyskerne hadde satt inn var meget farlige for oss der vi gikk alene. Vi var kommet ut i oktober 1940, og den farligste tiden var etter m\u00f8rkets frembrudd, s\u00e6rlig i t\u00e5ke og d\u00e5rlig v\u00e6r. Det sto utkikk p\u00e5 bakken hele natten, og om dagen ogs\u00e5, hvis t\u00e5ken var for tykk. Hvis utkikken fikk et aldri s\u00e5 lite glimt av et annet fart\u00f8y, var det \u00e5 sl\u00e5 s\u00e5 og s\u00e5 mange slag i klokken forut.<\/p>\n\n\n\n
Vi hadde ogs\u00e5 stadig de tyske flyangrepene over oss, og det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 en eneste natts s\u00f8vn s\u00e5 lenge vi var p\u00e5 sj\u00f8en. Hver gang vi var i havn, traff vi andre norske sj\u00f8gutter, og det var mye trist \u00e5 h\u00f8re. Det ble fortalt om hele besetninger som hadde g\u00e5tt ned med sine b\u00e5ter, og det s\u00e5 jeg jo selv ogs\u00e5 noen ganger. N\u00e5 p\u00e5 forvinteren hadde vi en f\u00e6l tid. Det var d\u00e5rlig v\u00e6r, mye t\u00e5ke og tyskerne rundt oss p\u00e5 alle kanter. Det vrimlet av drivminer, og vi gikk der p\u00e5 kysten med livet i hendene hvert eneste minutt d\u00f8gnet rundt. Vi ventet p\u00e5 at det skulle smelle n\u00e5r som helst. Tyskerne senket en mengde b\u00e5ter, og vi som enn\u00e5 fl\u00f8t, ventet bare p\u00e5 at v\u00e5r t\u00f8rn skulle komme. Det gikk ikke en eneste dag uten at vi s\u00e5 et eller flere skipsvrak\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Blant de norske skipsf\u00f8rere med lang erfaring fra engelsk kystfart under krigen var Einar Apeland fra Haugesund: \u00ab\u2026 Konvoirutene var strengt hemmelige, men disse rutene l\u00e6rte vi etter v\u00e6rt veldig godt. Disse kystkonvoiene ble oftest ordnet i to kolonner under ledelse av en<\/p>\n\n\n\n
Commodore og en Vice-commodore. Ble commodore-skipet senket, overtok vice-commodoren ledelsen av konvoien\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
I begynnelsen av krigen ble det ikke brukt Commodore-skip, da vi seilte samlet 3-4 skip if\u00f8lge og norske skip var godt representert.<\/p>\n\n\n\n
Det ble holdt konvoikonferanse f\u00f8r avreise og konvoiene seilte i sveipte passasjer og minesveiperne arbeidet kontinuerlig. Men kystseilasen foregikk ogs\u00e5 alene og kunne ofte by p\u00e5 uventende utfordringer og episoder.<\/p>\n\n\n\n
Et eksempel p\u00e5 en slik seilas oppstod med D\/S \u00abKongshaug\u00bb av Haugesund underveis fra Cardiff med kull for Shoreham som er en tvillingby til Brigton, et stykke \u00f8st for Southampton. Vi gikk som sagt alene. Men s\u00e5 viste det seg at det ikke var lys hverken i fyrlykter eller b\u00f8yer og vi skulle runde Land’s End midt p\u00e5 svarte natta. Og dette var slett ingen sp\u00f8k. Det gikk godt s\u00e5 lenge vi hadde dagslys og kunne se Lundy Island og Hartland Point. Vi gikk langs kysten, passerte Trevose Head, ned til \u00abt\u00e5en\u00bb p\u00e5 England. N\u00e5r vi hadde flyangrep kom de ofte over oss her i skumringen. Men etter hvert fikk skipene s\u00e5 pass med luftvernskyts at fiendtlige fly ikke v\u00e5get seg for n\u00e6r. If\u00f8lge draftet skulle det v\u00e6re et fyrskip p\u00e5 s\u00f8rspissen av Cornwall, men det var selvf\u00f8lgelig inndratt. Vi gikk mot land til vi h\u00f8rte brenningene og fulgte dem rundt kysten. Rett s\u00f8r av Land’s End hadde vi Wolf Rock 3-4 nautiske mil fra land og den m\u00e5tte vi passere p\u00e5 innsiden. Straks vi rundet Land’s End var det strake kursen til Dartmouth. If\u00f8lge \u00abRoutering instructions\u00bb skulle vi seile til Dartmouth eller \u00abHole in the Wall\u00bb, som de kalte denne plassen. Her skulle vi ta ombord los og kom han ikke med en gang, skulle vi ankre opp ved Black Rock – 3-4 kabellengder utenfor. Black Rock l\u00e5, if\u00f8lge draftet, 1-2 nautiske mil til styrbord for \u00abhullet i veggen\u00bb og der ankret vi opp.<\/p>\n\n\n\n
Jeg hadde st\u00e5tt p\u00e5 brua siden vi forlot Cardiff, gikk for\u00f8vrig aldri til k\u00f8ys under seilas i dette farvannet. Jeg var selvsagt trett og sliten etter den lange reisen og la meg ned p\u00e5 i salongen for \u00e5 f\u00e5 meg en blund. Men hadde knapt sovnet f\u00f8r jeg ble purret ut av styrmannen som ropte: \u00abDet e` ein galen mann her ute! Jeg gikk da ut p\u00e5 brovingen og der, ute p\u00e5 sj\u00f8en, satt en kar i en liten motorb\u00e5t og ropa: \u00abWhat a Hell are you doing here!\u00bb. Jeg svarte at en fulgte \u00abRoutering instructions\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Det ble da svart: \u00abF\u00e5 opp ankeret og hvis du fortsatt flyter, s\u00e5 f\u00f8lg meg p\u00e5 avstand innover\u00bb. Det viste seg at vi skulle ha g\u00e5tt gjennom \u00abHole in the Wall\u00bb for losen kom ombord. I England m\u00e5tte en nesten kjenne til adressen til losene under krigen. Det viste seg at stedet der vi hadde ankret opp var minelagt. Da losen kom ombord tok jeg han inn i bestikken og viste i draftet hvordan vi hadde navigert. Losen forklarte at det var en svart stein inne i \u00abhullet\u00bb som ble kalt Black Rock, men i draftet var det avmerket en liten holme som hadde samme navn. Men vi var heldige og kom vel ut av minefeltet og denne losen ble jeg godt kjent med senere. I den tiden vi seilte i dette farvannet var vi innom denne losstasjonen hver 14. dag.<\/p>\n\n\n\n
Det ble fortalt av de gamle engelske \u00abcollier-skipperne\u00bb som virkelig var vant med denne kystfarten, at det var s\u00e5 mye man var avhengig av, b\u00e5de tidevann og m\u00e5nefase. Men etter det jeg selv erfarte gjennom krigs\u00e5rene, s\u00e5 navigerte jeg mer p\u00e5 lukta fra land enkelte steder enn etter sj\u00f8kartet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abProfit\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\u00abProfit\u00bb, tilh\u00f8rende Dampskips- A\/S Produce, var et av de mange Haugesunds skip som ble engasjert i forsyningsfart og seilas i kystkonvoier rundt de britiske \u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n
Skipene som seilte i denne kystfarten ble utsatte m\u00e5l for fiendtlige fly. Og ble angrepet av hurtigg\u00e5ende E-b\u00e5ter (MTB) og miner i seilingsledene og ved innseilingen til de st\u00f8rre havnebyene utgjorde en konstant trussel og krevde store tap av skipstonnasje og omkomne sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n