<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/FLK-Ole-Wegger-i-Cape-Town-1-1024x639.jpg\")
De f\u00f8rste som ble kapret var \u00abOle Wegger\u00bb og \u00abSolglimt\u00bb, men tre av hvalb\u00e5tene klarte \u00e5 komme seg vekk. Dessverre lyktes det ikke \u00e5 f\u00e5 radiokontakt med \u00abPelagos\u00bb som fanget ca. 100 n. mil \u00f8st for de oppbrakte kokeriene n\u00e6r Bouvet\u00f8ya og som den 15. januar ble tatt med alle sine syv fangstb\u00e5ter. Kokeriene og de 11 hvalb\u00e5tene ble alle bemannet med prisemannskaper. Tyskerne besluttet \u00e5 f\u00f8re \u00abPelagos\u00bb og \u00abSolglimt\u00bb med sin krigsviktige last av hvalolje til havn i Frankrike med de norske mannskapene ombord. Blant mannskapene som opplevde denne januardagen 1941, var folk fra \u00abSuder\u00f8y\u00bb -ekspedisjonen. Den 9. april 1940 var \u00abSuder\u00f8y\u00bb p\u00e5 hjemtur fra Antarktis, men da meldingen om tysk invasjon i Norge n\u00e5dde fram, ble kaptein\/fangstbestyrer \u00d8istein Kolst\u00f8 beordret til Halifax for \u00e5 avvente situasjonen. H\u00f8sten 1940 gikk mesteparten av Suder\u00f8y-ekspedisjonens 300 mann i land og kun kokeriets besetning ble tilbake. De fleste gikk over i handelsfl\u00e5ten og andre meldte seg til marinen og SSHs skytterskole i Lunenburg. I november 1940 ble 30-40 mann fra \u00abSuder\u00f8y\u00bb p\u00e5m\u00f8nstret til den kommende fangstsesong. Blant dem var Sverdrup Norem, 26 \u00e5r og Leif S\u00e6b\u00f8, 23 \u00e5r fra Vibrands\u00f8y, som ble m\u00f8nstret som lettmatroser p\u00e5 henholdsvis \u00abPelagos\u00bb og \u00abOle Wegger\u00bb. Sverdrup Norem som hadde seilt med Suder\u00f8y-ekspedisjonen siden 1935 forteller: \u00ab..I Halifax ble jeg gjennom Nortraship hyrt som lettmatros ombord i hvalkokeriet \u00abPelagos\u00bb. Kokeriet ble sammen med andre norske kokerier \u00abThorshammer\u00bb og \u00abOle Wegger\u00bb gjort klar for hvalfangst med \u00abSolglimt\u00bb som transportskip for oljen. Det ble samlet hvalb\u00e5ter og utstyr fra en rekke andre selskaper slik at det kunne sendes ut ekspedisjoner denne sesongen. Besetningen ombord var derfor en blanding av folk fra alle kokeriene. Det samme gjaldt for hvalb\u00e5tene som ble samlet fra forskjellige selskaper. Kokeriene gikk ut samlet, men hvalb\u00e5tene som l\u00e5 opplagt i en havn tvers over fra Buenos Aires, sluttet seg til oss da vi kom ned.<\/p>\n\n\n\n Fangsten startet den 1. Desember og kokeriet hadde inne ca. 65 000 fat hvalolje da den ble kapret. \u00abPelagos\u00bb l\u00e5 og kalte over radio p\u00e5 \u00abSolglimt\u00bb som skulle hente hvalolje fra oss. Plutselig kom et ukjent fart\u00f8y og satte lyskaster p\u00e5 oss. Vi satt i messa og spiste middag, og vi s\u00e5 et skarpt lys utenfor gjennom en rift i blendingen i ventilen. Alle mann gikk ut for \u00e5 se hva dette var og vi s\u00e5 da et fremmed fart\u00f8y som l\u00e5 et stykke fra oss. Jeg husker det hadde to r\u00f8de ringer i skorsteinen og svartmalt skrog — akkurat som \u00abKnutsa-b\u00e5tene\u00bb. Det var nok en form for kamuflasje. Det ble satt b\u00e5t ut og de kom roende over mot oss. Jeg sto da ved rekka og tok imot leideren som bordings mannskapet hadde med seg for \u00e5 komme kvikt ombord i kokeriet. Han som kom opp f\u00f8rst hadde revolver i h\u00e5nden og han korset seg, han var vel katolikk, antagelig. Tyskerne tok over kommandoen, og vi kunne ikke gj\u00f8re noe for \u00e5 hindre dem.<\/p>\n\n\n\n Ingolf J. Knutsen (1913-1999) ble f\u00f8dt p\u00e5 Vormedal, men kom til Norheim 12 \u00e5r gammel. Han var s\u00f8nn av Lars Knutsen og var en av de 8 som omkom da Haugesunds dampskipet \u00abGodtfried\u00bb til Knud J. Knudsen ble minesprengt utenfor Tynemouth 27. august 1944 Ingolf Knutsen seilte ut f\u00f8rste gang p\u00e5 hvalfangst med kokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb i 1933 og hadde sin 22 sesong i Antarktis derav 21 med \u00abSuder\u00f8y\u00bb. F\u00f8r fl\u00e5ten forlot Antarktis ble kokeriene kamuflert, malt i andre farger og endret utseende p\u00e5 overbygg forteller Herman F\u00f8rland (1922-2007) fra F\u00f8rland i Tysv\u00e6r. Herman hadde i 1939 v\u00e6rt med \u00d8stensj\u00f8`s fiskedamper \u00abAtair\u00bb p\u00e5 sildefiske ved Island. Etter hjemkomsten i midten av september 1939 m\u00f8nstret han som messegutt ombord i \u00abSuder\u00f8y\u00bb som skulle til Antarktis. Han forteller: \u00abPelagos\u00bb blei n\u00e5 gjort klar for turen nordover. Skipet blei laga til med nytt midtskip – ved hjelp av material og presenningar. Det blei malt og stelt, ingen skulle kjenna \u00abPelagos\u00bb att p\u00e5 avstand. Skipet fekk ein heilt annan utsj\u00e5nad. I maskinen blei det lagt sprengladningar. Leidningar gjekk opp til brua der dei \u00a0kunne trykkja p\u00e5 ein knapp for \u00e5 utl\u00f8yse sprenginga\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n Den 25. Januar startet \u00abPelagos\u00bb og \u00abSolglimt\u00bb p\u00e5 reisen nordover og n\u00e5dde uten \u00e5 bli observert av allierte sj\u00f8- eller luftstridskrefter frem til Bordeaux henholdsvis 11. og 16. mars.\u00a0 Kort f\u00f8r avreise ble 95 mann av fangstbesetningen overf\u00f8rt til det britiske M\/S \u00abDuquesa\u00bb. Dette var et kj\u00f8leskip p\u00e5 8651 brt. som tidligere var blitt tatt som prise av det tyske lommeslagskipet \u00abAdmiral Scheer\u00bb i Det indiske Hav. Det 3. kokeriet som ble tatt, \u00abOle Wegger\u00bb p\u00e5 17500 tdw. var f\u00f8rst tenkt opplagt ved Kerguelen, men tyskerne besluttet likevel \u00e5 f\u00f8re det til fransk havn og ankom 20. mars til Bordeaux i god behold. Av den oppbrakte fangstfl\u00e5ten kom kun \u00abPelagos\u00bb og tre av hvalb\u00e5tene tilbake til Norge etter krigen. \u00abPelagos\u00bb ble i april 1941 tatt i bruk av Kriegsmarine som st\u00f8ttepunkttanker i Narvik og Kirkenes. Senket i Kirkenes august 1944. Overtatt av rederiet etter krigen. Hevet og ble etter en omfattende reparasjon satt i fangst fram til 1962 og hugget opp i Tyskland. \u00abOle Wegger\u00bb ble i april 1941 tatt i bruk av Kriegsmarine som st\u00f8ttepunkttanker i Le Havre og 22. august 1944 senket i Seinebukta som blokkskip. Hevet i august 1945, men kondemnert og hugget i 1947.<\/p>\n\n\n\n Om den videre hjemreisen fra Antarktis, forteller Sverdrup Norem: Reisen nordover gikk rolig for seg uten noen episoder og vi styrte unna s\u00e5 snart det ble observert r\u00f8k i horisonten. Det var heller ingen kontakt med det andre kokeriet. Underveis fikk vi heller ikke greie p\u00e5 hvor vi skulle hen, men da vi n\u00e6rmet oss franskekysten forstod vi at Bordeaux var m\u00e5let. Da vi var p\u00e5 vei in Gironde munningen, kom det et fly over oss. Vi m\u00e5tte g\u00e5 inn p\u00e5 h\u00f8yvann for kokeriet stakk noks\u00e5 dypt, det var nesten fullastet. Men da vi kom opp under kysten var vi for tidlig inne, og kokeriet tte t\u00f8rne helt rundt og g\u00e5 p\u00e5 vest for \u00e5 vente p\u00e5 h\u00f8yvann. N\u00e5 g\u00e5r det gale med oss, tenkte vi, men heldigvis for oss s\u00e5 skjedde det ikke noe. Tyskerne var ogs\u00e5 veldig nerv\u00f8se, det merket vi alle.Straks kokeriet var vel i havn ble mesteparten av kokeribesetningen tatt i land. Kun skipsmannskapet ble igjen om bord\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Herman F\u00f8rland, forteller at havneomr\u00e5det i Bordeaux ble utsatt for britiske bombeangrep. Det var nattangrep og de som hadde landlov om kveldene m\u00e5tte s\u00f8ke til tilfluktsrom og kom ikke ombord f\u00f8r neste morgen.<\/p>\n\n\n\n Den norske besetningen ble v\u00e6rende om bord i flere uker, men de hadde tilgang til egen proviant, brukte eget byssepersonale og folkene led ingen n\u00f8d, men kokerimannskapet som ble forlagt til en leir utenfor byen fikk lite mat, minnes Ingolf Knutsen. \u00abMen en dag kom ordren om at alle mann skulle stille opp p\u00e5 kaien for avreise til Tyskland. En eldre tysk offiser r\u00e5det mannskapet \u00e5 ta med seg mat p\u00e5 reisen og v\u00e6r mann forsynte seg med tre br\u00f8d, p\u00e5legg og p\u00f8lser. Togreisen fra Bordeaux tok n\u00e6rmere fire d\u00f8gn og vi ble satt av ved en landsby som het Bremerf\u00fcrde mellom Bremen og Hamburg. Vi ble da innkvartert i en stor fangeleir som var reist utenfor denne landsbyen og det var samlet folk fra mer enn 70 nasjoner, ble det fortalt\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sverdrup Norem forteller: \u00abToget stanset ved en liten landsby, og der ble alle mann beordret ut og m\u00e5tte marsjere de siste 13 km fram til leiren. Denne leiren var delt i to, en del for straffarbeid og den andre for sj\u00f8folk og hvalfangstmannskaper. \u00a0P\u00e5 reisen fikk vi kun utdelt en kopp med kaffeerstatning, kornkaffe, det var alt. Hvis det gikk for sent under utdelingen, fikk vi et spark i baken. Rundt denne leiren var det satt opp et h\u00f8gt piggtr\u00e5d gjerde. Da vi kom inn ble vi avkledt helt netto og stilt opp for legeunders\u00f8kelse. Vi fikk en spr\u00f8yte i armen mot difteri. Jeg husker en matros som sto ved siden av meg som besvimte mens dette p\u00e5gikk. Denne leiren dekket et sv\u00e6rt omr\u00e5de, og det var mange fanger samlet. Bl.a. var det en mengde med negre som hadde v\u00e6rt om bord i britiske handelskip. Men ellers en masse sj\u00f8folk. Og jeg m\u00f8tte elektrikeren fra \u00abSuder\u00f8y\u00bb igjen. Eddie Pettersen fra Sauda, hadde reist ut med en b\u00e5t fra S\u00f8rlandet som var blitt senket og havnet i samme leir som oss\u00bb. Eddie H. Pettersen f\u00f8dt den 2. mai 1906 i Kr\u00e5ker\u00f8y, men var f\u00f8r krigen bosatt i Sauda. hadde seilt med FLK \u00abSuder\u00f8y\u00bb som elektriker i sesongen 1936\/37 og siden med M\/S \u00abIndra\u00bb til 1939. I september 1939 ble Pettersen igjen p\u00e5m\u00f8nstret \u00abSuder\u00f8y\u00bb og gikk i land i Halifax 25. april 1940. Men m\u00f8nstret ut samme \u00e5r som elektriker ombord i M\/T \u00abPolykarp\u00bb, 9200 tdw., til Kristiansand-rederiet Einar Rasmussen. Den 15. mars 1941 ble skipet kapret om lag 750 nautiske mil nordvest av Azorene av slagkrysseren \u00abScharnhorst\u00bb som var p\u00e5 tokt i Atlanteren sammen med s\u00f8sterskipet \u00abGneisenau\u00bb. Skipet var p\u00e5 reise i ballast fra Milford haven til Aruba i konvoi OB 294 som var oppl\u00f8st den 9. mars. \u00abPolykarp\u00bb ble f\u00f8rt med tysk prisemannskap til Brest i Frankrike. Besetningen ble etter to uker sendt med jernbane til Marlag und Milag Nord, en tysk krigsfangeleir for fanger fra de alliertes marine og handelsmarine. Leiren var plassert rundt landsbyen Westertimke, om lag 30 kilometer nord\u2013\u00f8st for Bremen. <\/p>\n\n\n\n Eddie Pettersen dro etter krigen igjen ut p\u00e5 hvalfangst og seilte med kokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb fra september 1945 til april 1949.Men sj\u00f8folkene og hvalfangerne ble ikke v\u00e6rende lenge i \u00a0\u00a0denne leiren. Etter tre uker ble de norske \u00a0sendt hjem. De omlag 800 norske hvalfangere og sj\u00f8folk som satt i leirene Marlag und Milag og Stalag Sandbostel, ved Bremerf\u00f6rde (Leiren er i dag et museum og informasjon senter), ble i slutten av april satt p\u00e5 jernbanetog fra Hamburg til Stettin. Reisen tok omlag en ukes tid da toget stadig m\u00e5tte vente p\u00e5 sidespor for andre og mer krigsviktige transporter. I Stettin gikk hvalfangerne, sammen med besetningene fra M\/S \u00abNordvard\u00bb. \u00abPolykarp\u00bb og hvalkokeriet \u00abKosmos\u00bb som ble senket av tysk raider i september 1940, ombord i Nord-Deutscher Lloyds D\/S \u00abDonau\u00bb. Fangene ble stuet nede p\u00e5 mellomdekket og reisen gikk i konvoi direkte til Oslo. Nasjonal Samling gjorde et propagandanummer av hjemkomsten med en st\u00f8rre mottakelse ved skipets ankomst til<\/em> Filipstad kaien med blant minister Gudbrand Lunde den 3. mai. P\u00e5 Grand Hotell ble sj\u00f8folkene\u00a0\u00a0 invitert p\u00e5 middag, men de aller fleste stakk seg vekk etter at de hadde f\u00e5tt utlevert sine togbilletter til hjemreisen.<\/em> For Sverdrup Norem og hans skipskamerater som skulle til Haugalandet og Sunnhordland, gikk reisen med Bergensbanen. Den 5. mai 1941 kom reisef\u00f8lget hjem via Bergen med Sandnes Damps nattruteskip \u00abGann\u00bb. (Se mannskapsliste Pelagos og Ole Wegger)<\/em><\/p>\n\n\n\n Tre dager etter hvalfangernes hjemkomst m\u00f8tte \u00abPinguin\u00bb sin endelige skjebne utenfor Den persiske Gulf etter kamp med krysseren HMS \u00abCornwall\u00bb og 341 mann av besetningen og mer enn 200 fanger kom vekk. Bare 57 tyskere og 22 fanger ble reddet.<\/p>\n\n\n\n Mannskap fra Suder\u00f8y-ekspedisjonen som gikk ut med kokeriene \u00abPelagos\u00bb og \u00abOle Wegger\u00bb sesongen 1940\/41 og kom hjem til Norge i mai 1941.<\/p>\n\n\n\n Mannskap p\u00e5m\u00f8nstret FLK. \u00abOle Wegger\u00bb 1940\/41. Tilh\u00f8rte, A\/S Hvalfangstselskapet \u00d8rnen (A\/S Thor Dahl), Sandefjord.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Leiv S\u00e6b\u00f8 Haugesund<\/p>\n\n\n\n Arbeider Kolbein R\u00f8nnevik Haugesund<\/p>\n\n\n\n Arbeider Kristian Hansen Torvestad<\/p>\n\n\n\n FLK \u00abPelagos\u00bb Hvalfangerselskapet Pelagos ( a.s. Bruun von der Lippe), T\u00f8nsberg.<\/p>\n\n\n\n Matros Sigurd Sele Bremnes<\/p>\n\n\n\n Matros Sigurd Eriksen Haugesund<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Ingolf J. Knutsen Torvestad<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Sverdrup Norem Torvestad<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Karl Knutsen Haugesund<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Nils Hestenes Bremnes<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Ludvig Jensen Haugesund<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Severin Skeie Sandeid<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Ivar Johannesen Halsn\u00f8y kloster<\/p>\n\n\n\n 3 maskinist Martin Langeland Haugesund<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Karl Thorsen Sk\u00e5re<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Alfred Kallevik, Avaldsnes<\/p>\n\n\n\n Kjelet\u00f8mmer Johan Thaule Haugesund<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Edvin Martin \u00d8vreb\u00f8, Vikebygd.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Herman F\u00f8rland Tysv\u00e6r<\/p>\n\n\n\n Maskingutt Mathias Jeger Olsen Sk\u00e5re<\/p>\n\n\n\n Maskingutt Bernt Kinn, Sveio.<\/p>\n\n\n\n Arbeider Hans A. Gabrielsen Kopervik<\/p>\n\n\n\n Arbeider Snorre Hebnes Tysv\u00e6r<\/p>\n\n\n\n Arbeider Daniel F\u00f8rland, Tysv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Arbeider Hagbart Waaga Avaldsnes,<\/p>\n\n\n\n Arbeider Ole Hansen Haugesund<\/p>\n\n\n\n Arbeider Thorvald S\u00f8rensen Haugesund<\/p>\n\n\n\n Lugargutt Birger R\u00f8svik, Bremnes.<\/p>\n\n\n\n D\/Hvalfanger \u00abStar 22\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Berner S. Mj\u00e5nes, F\u00f8rresfjorden. M\u00f8nstret 10-10.1940 i Halifax som arbeider p\u00e5 FLK \u00abPelago\u00bb, og om m\u00f8nstret fyrb\u00f8ter p\u00e5 hvalb\u00e5t Star 22 ved ankomst Montevideo. Avm\u00f8nstret 11.3.1941 i Bordeaux.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger.<\/p>\n\n\n\n Intervju av Ingolf J. Knutsen (1913-1999), Norheim, Karm\u00f8y. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund oktober 1995.<\/p>\n\n\n\n Intervju av Sverdrup Norem (1914-1996), Norheim, Karm\u00f8y. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund august 1994.<\/p>\n\n\n\n Herman F\u00f8rland (28.08.1922-22.01.2007), Sl\u00e5ttevik i Tysv\u00e6r. Han forteller om sine opplevelser om bord i Suder\u00f8y og Pelagos-ekspedisjonen 1939\/41, \u00abSj\u00f8ens folk fortel\u00bb, Tysv\u00e6r historielag.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund. Lokalhistorisk stiftelse 1995.<\/p>\n\n\n\n Tyske forsyningsskip del II. Artikkel i Skipet (NSS) 3.1983 av Arne Ingar Tandberg.<\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind I, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Piratkrysseren \u00abPinguin\u00bb. Av H. J. Brennecke, oversatt til norsk ved kapteinl\u00f8ytnant Einar Torgersen. Utgitt E. Greens forlag, Oslo.<\/p>\n\n\n\n Den moderne hvalfangsts historie bind IV. DEN PELAGISKE FANGST 1937-1969,<\/p>\n\n\n\n Av<\/p>\n\n\n\n JOH. N. T\u00d8NNESSEN.<\/p>\n\n\n\n Nettsider:<\/p>\n\n\n\n www.warsailors.com<\/p>\n\n\n\n info@stiftung-lager-sandbostel.de<\/p>\n\n\n\n www.stiftung-lager-sandbostel.de<\/p>\n\n\n\n Kommentar til: post@krigsseileren.com<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis januar 2016 I krigens f\u00f8rste fase satte Tyskland inn sine st\u00f8rste enheter i handelskrigen mot Storbritannia, men Kriegsmarine hadde et begrenset antall overflatefart\u00f8yer som kunne hamle opp med Royal Navy. For \u00e5 kompensere denne mangelen besluttet den tyske marine \u00e5 utruste en rekke hurtigg\u00e5ende handelsskip som hjelpekryssere. … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/660"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=660"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/660\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":665,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/660\/revisions\/665"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/Hvalkokeri-Pelagos-Leif-sitt-1024x596.jpg\")
Ingolf Knutsen forteller: \u00ab.Jeg l\u00e5 og sov i lugaren da vi ble kapret. Jeg delte lugar med en lettmatros fra Krager\u00f8 \u2013 han var p\u00e5 vakt. Han kom ned i lugaren og ropte \u00abT\u00f8rn ut – b\u00e5ten er full av tyskere\u00bb, og gikk videre akterut til matros-lugarene. Vi lurte n\u00e5 p\u00e5 dette – vi trodde at han bare tullet med oss. Men da vi kom opp p\u00e5 dekket s\u00e5 var tyskerne kommet om bord og det var ingenting vi kunne gj\u00f8re der. Men det var en nifs opplevelse.<\/em> Raideren gikk rundt kokeriet – vi l\u00e5 stille da b\u00e5ten ble kapret. Vi ble innkalt i salongen og skipperen fortalte hva som hadde hendt og at vi ikke hadde noe middel til \u00e5 avverge den situasjonen som vi var kommet i – vi m\u00e5tte bare overgi oss. Alle mann ble holdt om bord under strengt tysk vakthold p\u00e5 dekk og i maskin. Men ellers fikk vi g\u00e5 fritt. Vi som var matroser m\u00e5tte g\u00e5 sj\u00f8vakt og st\u00e5 til rors.Men f\u00f8r vi gikk fra fangstfeltet ble vi beordret \u00f8stover for \u00e5 fylle brensel. Det bl\u00e5ste opp til storm og ruskev\u00e6r, men de norske offiserene ga ordre om full fart. Kokeriet satte baugen ned i den grove sj\u00f8en – jeg trodde aldri at vi skulle komme opp igjen. Skroget ristet og skalv noe aldeles forferdelig. Kanskje det var et fors\u00f8k p\u00e5 sabotasje? Tyskerne reagert omg\u00e5ende og de norske offiserene ble jaget ned fra broen og tyskerne tok selv over. Men vi som var matroser m\u00e5tte st\u00e5 til rors hele veien. Jeg hadde 12-04-vakten. Vi gikk helt m\u00f8rklagt. Vi m\u00e5tte rope opp til tyskeren som var p\u00e5 vakt at vi tok over roret. \u00abJawohl\u00bb svarte han – han hadde bandol\u00e6r, revolver og h\u00e5ndgranater i beltet. Vi hadde ikke lov \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 b\u00e5tdekket etter m\u00f8rkets frembrudd – da ville de skyte\u00bb.\u00a0<\/em><\/p>\n\n\n\n
“… Etter at tyskerne hadde bordet hvalfangstfl\u00e5ten ble kokeriene og hvalb\u00e5tene gjort klare for \u00e5 g\u00e5 fra feltet. Kokeriene gikk nordover enkeltvis, men hvalb\u00e5tene ble samlet i en gruppe. Ombord i \u00abPelagos\u00bb satte tyskerne omlag 15 mann som prisemannskap og de var alle bev\u00e6pnet. Men ombord i hvalb\u00e5tene var det kun fire tyskere. Det var en mann p\u00e5 utkikk i t\u00f8nna og det var plassert folk med maskingev\u00e6r oppe p\u00e5 brovingene. Men vi som var mannskap gikk vanlige sj\u00f8vakter og sto til rors. Til sammen var vi vel n\u00e6rmere 200 mann ombord. Vi fikk ellers g\u00e5 fritt ombord og ble satt til vanlig skipsarbeid. Fangsten som var tatt, ble arbeidet opp f\u00f8r vi gikk nordover. Det var penger i hvaloljen, og den ville tyskerne sikre seg.Reisen nordover gikk rolig for seg uten noen episoder og vi styrte unna s\u00e5 snart det ble observert r\u00f8k i horisonten. Det var heller ingen kontakt med det andre kokeriet. Underveis fikk vi heller ikke greie p\u00e5 hvor vi skulle hen, men da vi n\u00e6rmet oss franskekysten forstod vi at Bordeaux var m\u00e5let. Da vi var p\u00e5 vei in Gironde munningen, kom det et fly over oss. Vi m\u00e5tte g\u00e5 inn p\u00e5 h\u00f8yvann for kokeriet stakk noks\u00e5 dypt, det var nesten fullastet. Men da vi kom opp under kysten var vi for tidlig inne, og kokeriet tte t\u00f8rne helt rundt og g\u00e5 p\u00e5 vest for \u00e5 vente p\u00e5 h\u00f8yvann. N\u00e5 g\u00e5r det gale med oss, tenkte vi, men heldigvis for oss s\u00e5 skjedde det ikke noe. Tyskerne var ogs\u00e5 veldig nerv\u00f8se, det merket vi alle.<\/em><\/p>\n\n\n\n
<\/em><\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n