![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/DS-Salonica-foto.jpg\")
\u00abSalonica\u00bb var rederiets nyeste skip, bygget i 1912 av Wood, Skinner & Co., Newcastle, for D\/S A\/S Otto Thoresens Linje, Kristiania. Skipet som var p\u00e5 4800 tdw. ble fra og med 1916 satt inn i \u00abDen Skandinaviske Syd-Amerika Linje\u00bb (SAL). Etter en kort tids opplag i hovedstaden ble skipet i juni 1921 innkj\u00f8pt til Haugesund for regning av A\/S Venborg, et av rederiet Brummen\u00e6s & Torgersens skipsselskaper. Utover i mellomkrigs\u00e5rene gikk skipet i europeisk og til dels i amerikansk trampfart – avbrutt av kortere opplagsperioder. Skipet ble fra 1930-tallet til 1940, f\u00f8rt av kaptein Herman J. Fagerland, f\u00f8dt 1889 i Valestrand. Fagerland med familie var bosatt i Haugesund. Han tok skipsf\u00f8rereksamen i 1913 og ble i begynnelsen av 1917 f\u00f8rer av D\/S \u00abKongshaug\u00bb av Haugesund \u2013 som ble torpedert uten varsel i Nordsj\u00f8en 6. april 1917. De skipbrudne kom etter 30 timers livb\u00e5tseilas inn til Fraserburg i Skottland.\n\nErling M\u00e6land, 1912-2010, seilte i rederiet Brummen\u00e6s & Torgersen fra 1927 til 1940. Hans f\u00f8rste skip var D\/S \u00abSolhaug\u00bb til 1935 og fra 1936 til 1938 som 2. styrmann med D\/S \u00abRuth I\u00bb. M\u00e6land forteller: \u00ab. Den 14. mars 1939 m\u00f8nstret jeg som styrmann om bord i \u00abSalonica\u00bb. Skipet hadde da ligget en tid i opplag i Haugesund og skulle ut i fart – f\u00f8rt av kaptein Herman J. Fagerland. Vi gikk i l\u00f8sfart, kis og trelastfart, og et par turer p\u00e5 Afrika med stykkgods, og med bl.a. palmekjerner fra Vest-Afrika som returlast\u00bb. Ved krigsutbruddet september 1939 befant \u00abSalonica\u00bb seg i den franske havnebyen Rouen hvor skipet hadde losset trelast. Etter 8-10 dagers venting for ordre, avgikk \u00abSalonica\u00bb, etter bunkring av kull i West Hartlepool, til Montreal i Canada for \u00e5 laste korn for Norge – sluttet av Den norske Stat. Kornlasten ble losset i Kristiansand S og under havneoppholdet fikk skipet ombord ekstra redningsmateriell som var p\u00e5budt av sj\u00f8fartsmyndighetene etter at krigen br\u00f8t ut. Det ble bl.a. tatt ombord et par redningsfl\u00e5ter og en motorlivb\u00e5t samt p\u00e5f\u00f8rt n\u00f8ytralitetsmerking – dvs. navn og flagg p\u00e5 skutesider og dekkshus, samt at skipet skulle blendes\u00bb.\t\n\nFiendtlige ub\u00e5ter, fly og miner var fra f\u00f8rste krigsdag en konstant trussel mot skipsfarten rundt Storbritannia og Nordsj\u00f8en for\u00f8vrig. Utover h\u00f8sten og vinteren \u00f8kte antallet krigsforlis til tross for at Norge var n\u00f8ytralt. \u00abSalonica\u00bb utf\u00f8rte vinteren 1939\/40 en rekke reiser mellom norske og britiske havner og at skipet kom opp i enkelte episoder var ikke til \u00e5 unng\u00e5. 1. styrmann M\u00e6land forteller om da skipet l\u00e5 for anker en m\u00f8rk november natt 1939 i et s\u00e5kalt minefritt farvann s\u00f8r for Hull p\u00e5 Englands \u00f8stkyst: \u00abOm kvelden den 18. november observerte man fra \u00abSalonica\u00bb en drivende mine med retning mot skipet. Minen kom n\u00e6rmere og n\u00e6rmere og man ventet i intens spenning p\u00e5 at den skulle g\u00e5 av. Men den gikk heldigvis klar og passerte mellom skipets baug og ankerkjetting. Minen drev videre, passerte to andre skip like bortenfor og traff s\u00e5 den hollandske passasjerdamperen \u00abSimon Bolivar\u00bb, Skipet, p\u00e5 7906 brt. tilh\u00f8rte rederiet Koninkl Nederland Stomb Maats. Amsterdam og var p\u00e5 reise fra Amsterdam til Paramaribo, Hollandsk Guiana, med passasjerer, whisky og silke. Krigsforliset skjedde i posisjon 51,49 N, 1,41 O, og krevde i alt 140 menneskeliv, derav 84 tilh\u00f8rte skipets besetning\u00bb. Britene visste ikke om eksplosjonen skyltes mine eller torpedo og marinens fart\u00f8yer beordret straks etter de \u00f8vrige handelsskipene til tryggere ankringsplass lenger inne, f\u00f8r de gikk til assistanse og tok opp overlevende. Senkningen av S\/S \u00abSimon Bolivar\u00bb var en medvirkende \u00e5rsak til at de vestallierte utvidet sin \u00f8konomiske krigf\u00f8ring mot Tyskland. Fra og med november 1939 innf\u00f8rte de allierte blokade av tysk eksport som etter krigsutbruddet, 3. september, gikk via n\u00f8ytrale havner og med n\u00f8ytrale lands skip. Erling M\u00e6land forteller videre: \u00ab… Jeg stod ombord i \u00abSalonica\u00bb til midten av mars m\u00e5ned 1940. Fra 15. juni 1939 til 1. februar 1940 som 1. styrmann og avl\u00f8ste da p\u00e5 siste turen over til England, Herman Fagerland som skipper. I l\u00f8pet av mars lastet vi kis i Narvik for England. Da b\u00e5ten ankom Bergen ankret vi opp i Puddefjorden for \u00e5 vente p\u00e5 konvoi til Methil i Skottland. I Bergen ble jeg avl\u00f8st av kaptein Ole \u00d8kland. Jeg hadde da st\u00e5tt om bord siden mars 1939 og skulle hjem for en kort ferie. Det var meningen at jeg skulle ta over b\u00e5ten n\u00e5r den kom tilbake. Etter utlossing i Birkenhead, skulle \u00abSalonica\u00bb laste salt i Portugal for Nord-Norge. \u00abSalonica\u00bb avgikk Santa Pola 3. april med saltlast bestemt for Norge og skulle losses i Stamsund og Troms\u00f8. Underveis kom det beskjed fra rederikontoret om \u00e5 v\u00e6re klar i \u00c5lesund den 9. april da skipet var ventende inn samme dag. Jeg gjorde meg reiseklar og skulle etter planen ta nattruten til Bergen, men s\u00e5 vet vi jo hvordan det gikk den 9. april \u2026\u00bb.\n<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n \u00abSalonicas\u00bb forlis 23 november 1940\nUnder disse forholdene ble konvoien observert av Kapit\u00e4nleutnant Joachim Schepke ombord i \u00abU-100\u00bb som gikk i angrepsposisjon. I l\u00f8pet av natten plukket den tyske ub\u00e5ten ut seks skip fra den desorganiserte konvoien – blant dem var Fred.Olsens \u00abBruse\u00bb og \u00abSalonica\u00bb. Kl.02.46 den 23. november ble \u00abSalonica\u00bb truffet av en torpedo, sannsynligvis i kjelerommet midtskips, p\u00e5 Babord side. Dampen hveste opp og de to p\u00e5 vakt i maskinen, 3. maskinist Andor Breivik og den sveitsiske fyrb\u00f8ter, Jakob Tobler, m\u00e5tte antas drept momentant. Kaptein Ole G. \u00d8kland beordret straks den 25 manns store besetningen i b\u00e5tene. Babord livb\u00e5t var knust og styrbord livb\u00e5t kantret og de 16 ombord ble kastet i havet. De gjenlevende ombord kom seg fra borde i lettb\u00e5ten og ble etter 45 min. tatt opp av det kanadiske eskortefart\u00f8yet \u00abSkeena\u00bb. I tillegg ble syv mann fra styrbord livb\u00e5t tatt opp av eskortefart\u00f8yet \u00abEnchantress\u00bb, slik at tapet etter \u00abSalonica\u00bbs krigsforlis ble redusert til ni mann. Skipet sank hurtig og gikk ned i posisjon 55.16 N, 12.14 W. Eskorte fart\u00f8yet HM \u00abEnchantress\u00bb satte de skipbrudne i land i Liverpool, mens de som HMCS \u00abSkeena\u00bb reddet ble landsatt i Gourock den 25 november. \n \nSj\u00f8forklaring ble avholdt i Glasgow 5. desember 1940, representert av kaptein Ole G. \u00d8kland, 1. Styrmann Frithjof Nilsen, 2. Maskinist Henrik Klockman og matros Kolbj\u00f8rn Kristiansen. \nKilde: Sj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk Maritint Museum del II, Oslo.\n\nDe omkomne var:\n2. Styrmann Birger S\u00e6tre.\nMatros Karl Knutsen.\nLettmatros Sivert Sylte.\n3. Maskinist Andor Breivik.\nFyrb\u00f8ter J\u00f8rgen Mortensen.\nFyrb\u00f8ter Jakob Tobler (Wveitz)\nStuert Konrad Stenhagen.\nKokk Oskar Olsen.\nMessegutt Rolf Selleseth.\n\n\nKaptein Ole Gustav \u00d8kland var fra Espev\u00e6r, men bosatte seg med familie i Haugesund. I 1939 var han f\u00f8rer av Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abL\u00f8v\u00f8y\u00bb da den grunnst\u00f8tte og gikk tapt utenfor Brest i Frankrike 13. Desember 1939. Kaptein Ole G. \u00d8kland f\u00f8rte senere Brummen\u00e6s & Torgersens D\/S \u00abThore Hafte\u00bb, 850 tdw. fra 3. januar 1941 til 27. Mars 1943. Men kom ombord igjen i November samme \u00e5r og f\u00f8rte skipet i forsyningsfarten til invasjonstrendene i Normandie til han ble syke avm\u00f8nstret 30. juni 1944. \nP\u00e5m\u00f8nstret \u00abThore Hafte\u00bb igjen i London 15. September 1944 og avm\u00f8nstret 21. januar 1946. Jfr. Nortraships arkiv, Riksarkivet.\n\n\nKilder og henvisninger:\nKrigsseileren (temahefte for havnedagene i Haugesund 2012) av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.\nIntervju av kaptein Erling M\u00e6land (1912-2010). Av Leif m. Bj\u00f8rkelund 1994.\nKaptein Erling M\u00e6land, sl\u00e5tt til Ridder av St. Olavs orden. Haugesunds Avis 20.11.1980 av \u00d8yvind N\u00e6ss.\nNortraships fl\u00e5te bind I, Jon Rustung Hegland, 1976.\nSj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig del 2, Norsk Maritimt Museum, Oslo.\nMannskapslister og oppgaver over m\u00f8nstringer i Nortrashipsarkiv, Riksarkivet.\nwww.warsailors.com\n\nKommentarer og informasjon til: \nE-post: post@krigsseileren.com\n\nFoto: \nDampskipet \u00abSalonica\u00bb. Utl\u00e5ntfra Alf Johan Kristiansen, publisert 1996 i V\u00e5re gamle skip side 43.\nErling M\u00e6land (1912-2010) i skipsf\u00f8reruniform etter krigen. Utl\u00e5nt fra Ingebrigt M\u00e6land.\n\nNeste artikkel publiseres i H. Avis januar 2016, \u00abkapringen av hvalfangerfl\u00e5ten\u00bb.\n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dampskipet \u00abSalonica\u00bb – f\u00f8rste offer i konvoifarten p\u00e5 Nord-atlanteren Publisert i Haugesunds Avis desember 2015. Av Leif Magne Bj\u00f8rkelund \u00abSalonica\u00bb var rederiets nyeste skip, bygget i 1912 av Wood, Skinner & Co., Newcastle, for D\/S A\/S Otto Thoresens Linje, Kristiania. Skipet som var p\u00e5 4800 tdw. ble fra og med 1916 satt inn i \u00abDen … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":217,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=577"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":585,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/577\/revisions\/585"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=577"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/01\/Erling-M\u00e6land-i-skipperuniform-etter-krigen.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n