![\"M\/S](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/MS-IDA-BAKKE.png\")
<\/a>Da Frankrike og Storbritannia erkl\u00e6rte Tyskland krig 3. September 1939, l\u00e5 \u00abIda Bakke\u00bb og losset i Liverpool etter sin 3. rundtur.<\/p>\n
2. styrmann\/telegrafist Bjarne Grimstvedt (1912-1998)<\/strong> fra Tysv\u00e6r,<\/strong> som stod om bord fra november 1938 til august 1945, forteller etter utbruddet av 2.verdenskrig 1 september 1939:<\/p>\n \u00ab\u2026 Norge stilte seg n\u00f8ytral i krigen og vi fikk p\u00e5legg fra norske myndigheter om \u00e5 male n\u00f8ytralitetsmerker p\u00e5 skutesida, og rigge til lyskastere som skulle gj\u00f8re merket synlig om natten. Det var vanlig i Knutsen Line \u00e5 g\u00e5 ut fra England i ballast. Da vi var ferdig utlosset satte vi igjen kurs for vestkysten via Panama. Om bord befant det seg foruten mannskapet, 12 passasjerer. Jeg tjenestegjorde som 2. styrmann og radiotelegrafist. For \u00e5 f\u00f8lge med i hva som foregikk rundt omkring oss, monterte jeg en h\u00f8yttaler oppe p\u00e5 broen s\u00e5 jeg kunne lytte samtidig som jeg hadde vakt. Da vi var kommet ca.150 n.mil vest av Irland, p\u00e5 min vakt om ettermiddagen mellom kl. 12-16 fikk vi se et periskop om babord side. Jeg varskudde straks skipperen som kom opp p\u00e5 broen. Vi slo stopp i maskinen, og ub\u00e5ten som var tysk, kom til overflaten og ropte over til oss at de hadde senket en engelsk b\u00e5t og ba oss ta opp besetningen og hvilken kurs vi skulle styre for \u00e5 finne livb\u00e5tene. Ub\u00e5ten fulgte etter oss i overvannsstilling og vi tok opp hele besetningen p\u00e5 42 mann.\u00bb<\/em><\/p><\/blockquote>\n De skipbrudne ble satt i land ved Fastnet fyr p\u00e5 s\u00f8rspissen av Irland, og kom fra motortankeren \u00abBritish Influence\u00bb tilh\u00f8rende BritishTanker Co. London. <\/strong>Tankeren ble torpedert den 14. september av den tyske ub\u00e5ten \u00abU-29\u00bb. Kapit\u00e4nleutnant Otto Schuhart, vest av Ushant p\u00e5 reise Abadan til Hull lastet med 12000 tonn diesel og fueloil.<\/p>\n \u00abIda Bakke\u00bb<\/strong> fortsatte reisen, men om ettermiddagen den 15. september oppfanget skipets telegrafist en ny n\u00f8dmelding. SSS som varslet om angrep av ub\u00e5t, fra enda et skip i n\u00f8d. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re motortankeren \u00abCheyenne\u00bb, tilh\u00f8rende Anglo American Oil London. Tankeren var p\u00e5 reise Aruba til Swansea lastet med 12600 tonn bensin den ble beskutt av den tyske ub\u00e5ten \u00abU-53\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant Ernst G\u00fcnther Heinicke. \u00abCheyenne\u00bb, fors\u00f8kte med full maskinkraft \u00e5 komme vekk fra ub\u00e5ten, men m\u00e5tte etter \u00e5 ha blitt truffet av et 30-tall granater, sl\u00e5 stopp og besetningen gikk i livb\u00e5tene. Posisjonen som ble oppgitt l\u00e5 i skipets kurslinje og da \u00abIda Bakke\u00bb ankom var tankeren torpedert, og hadde brukket i to deler som begge fl\u00f8t. Det ankom ogs\u00e5 en Britisk destroyer som avfyrte skudd etter ub\u00e5ten som dykket og forsvant. Destroyeren tok ikke risikoen \u00e5 stoppe for \u00e5 berge de skipbrudne og fortsatte mot land. Redningen m\u00e5tte \u00abIda <\/strong>Bakke\u00bb ta seg av, og gikk straks til assistanse.<\/p>\n Under selve redningsaksjonen kom ub\u00e5ten til overflaten etter m\u00f8rkets frembrudd, og skj\u00f8t granater inn i vraket som snart stod i flammer. Men mannskapet p\u00e5 til sammen 39 mann hvor flere var lettere s\u00e5ret, ble alle tatt opp, og skipet returnerte igjen til Fastnet Rock. Da \u00abIda Bakke\u00bb igjen ankom britisk havn, mottok kapteinen et takkebrev fra de britiske myndighetene for denne redningsaksjonen.\u00a0 \u00abIda Bakke\u00bb kunne omsider fortsette sin reise til USA og Canadas vestkyst, men ble underveis omdirigert til Havanna p\u00e5 Cuba.<\/p>\n \u00a0<\/strong>Bjarne Grimstvedt: <\/strong><\/p>\n \u00ab\u2026 <\/strong>I<\/em> Karibien mottok jeg 2 telegrammer i kode fra rederiet i Haugesund over Bergen Radio. Jeg leverte dem til skipperen som bad meg \u00e5 hjelpe til med dekodingen. Vi hadde f\u00e5tt nye kodeb\u00f8ker da vi gikk fra G\u00f6teborg. Det f\u00f8rste telegrammet var at skipet skulle redusere farten og avvente n\u00e6rmere ordre. Det andre var at vi skulle endre kurs til Havanna for ordre. Skipperen nektet \u00e5 tro at telegrammet var til oss, det m\u00e5 v\u00e6re til en annen b\u00e5t, p\u00e5stod han. Vi har jo 12 passasjerer som skal i land i San Francisco, og vi skal laste for Knutsen Line p\u00e5 vestkysten. Jeg sa til ham at jeg ogs\u00e5 syntes dette s\u00e5 noe merkelig ut. Men telegrammene er korrekt mottatt og kvittert for, s\u00e5 f\u00e5r det bli opp til dem om vi skal fortsette til Panama eller ikke. Vi holdt g\u00e5ende p\u00e5 Panama-kurs enda en stund, men s\u00e5 ble den forandret og vi gikk til Havanna. Det er slike episoder som setter gr\u00e5 h\u00e5r i hodet p\u00e5 oss telegrafister. Spesielt i radioens barndom. De gamle s\u00e5 n\u00e6rmest p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8s telegrafi som trolldom.\u00bb<\/em><\/p><\/blockquote>\n \u00c5rsaken til denne omdirigeringen hang sammen med at assuransesp\u00f8rsm\u00e5let for skipet ikke var avklart etter krigsutbruddet. Det var britisk last som skulle lastes i USA og Canada. Det ble s\u00e5 bestemt at skipet skulle ta en last bomull til Sverige og Finland, og innlastingen ble foretatt i gulfhavnene, New Orleans, Galveston og Houston. Lasten til Finland ble losset p\u00e5 Langstein i Trondheimsfjorden, nordvest i en arm som heter \u00c5senfjorden ca. 27 km. \u00f8st-nord\u00f8st for Trondheim. P\u00e5 s\u00f8rg\u00e5ende reise til Sverige avla skipet et kort bes\u00f8k av hjembyen 5. november hvor det ble skiftet ut en del folk. Blant de nye som kom om bord var den 17 \u00e5r gamle Thorleif Haavik(1922-2013) fra H\u00e5vik p\u00e5 Karm\u00f8y. Haavik hadde siden v\u00e5ren 1939 seilt som salonggutt om bord i Knutsens nye stortanker \u00abO. A. Knudsen\u00bb. I september var skipet underveis fra Houston til Kiel med brenselolje, men etter krigsutbruddet beordret til n\u00f8ytral havn.\u00a0 Haavik forteller at skipet ble praiet i Norskehavet av et britisk marinefart\u00f8y og gitt ordre om \u00e5 legge bi. Men kaptein Knut O. Bringedal signaliserte: \u00abwe are bound for Haugesund for order\u00bb,<\/em> dette svaret ble godtatt og dermed slapp skipet med sin verdifulle last gjennom blokaden. Skipet ble etter en kort liggetid i Skudefjorden beordret av rederiet til Helsing\u00f8r der oljelasten ble overf\u00f8rt til en tysk tankb\u00e5t. \u00abO. A. Knudsen\u00bb ble s\u00e5 dirigert hjem, mannskapet avm\u00f8nstret. B\u00e5ten lagt opp i B\u00f8v\u00e5gen for \u00e5 avvente situasjonen, men kom ut i fart i l\u00f8pet av oktober. Etter noen uker hjemme ble Thorleif Haavik den 4. november forhyrt som dekksgutt p\u00e5 \u00abIda Bakke\u00bb. Den andre som kom om bord i Haugesund var William Wilhelmsen (1922-2011) fra Haugesund. Han reiste ut f\u00f8rste gang i mai 1939 som byssegutt med Birger Pedersens D\/S \u00abGudrun\u00bb. I august losset skipet kull i Stavanger og avgikk, if\u00f8lge skipslisten, den 16. august for Trondheim. Wilhelmsen forteller at skipet lastet inn h\u00f8yballer for kanal\u00f8ya Guernsey. L\u00f8rdag 2. september var \u00abGudrun\u00bb p\u00e5 kurs s\u00f8rover og befant seg nord for Kanalen. S\u00f8ndag 3.september ble skipet opps\u00f8kt av et fly med tyske kjennetegn, og ved Dover ble det kjent at krigen var brutt ut og britene og franskmennene var i full gang med \u00e5 minelegge Kanalen. Ved ankomst til Guernsey var de f\u00f8rste rekruttene innkalt og ble gjort klar for transport til England, forteller Wilhelmsen. Skipet gikk deretter til Boston og lastet kull for Gr\u00f8nlia i Oslo, og ved skipets ankomst til Haugesund gikk mesteparten av mannskapet i land. Men noen lediggang for Wilhelmsen ble det ikke snakk om.<\/p>\n P\u00e5 rederikontoret til Christian Haaland ble han kjent med at \u00abIda Bakke\u00bb var ventende hjem i begynnelsen av november og ble forhyrt som maskingutt. Den 3. som ble p\u00e5m\u00f8nstret 5. november var Sigvald Johan Olsen (1910-1971) fra Haugesund. Olsen reiste til sj\u00f8s f\u00f8rste gang 1928 med Knutsens D\/S \u00abLisbeth\u00bb og kom til \u00e5 f\u00f8lge \u00abIda Bakke\u00bb gjennom hele krigen, f\u00f8rst som motormann, og fra august 1941 fryseriassistent til han ble avm\u00f8nstret i London 14. februar 1946.<\/p>\n Etter en kort liggetid i hjembyen fortsatte \u00abIda Bakke\u00bb reisen natt til mandag 6. november til G\u00f6teborg hvor restlasten ble utlosset. Under oppholdet i G\u00f6teborg gjennomgikk skipet garanti dokking, teknisk ettersyn ved byggeverftet samt utskifting av et par st\u00e5lplater over vannlinjen p\u00e5 styrbord l\u00e5ring. Haavik ble fortalt at skrogskaden oppstod da skipet ble p\u00e5rent i en utenlandsk havn.<\/p>\n I G\u00f6teborg ble kaptein Einar Anton Zachariassen (1878-1940) fra T\u00f8nsberg, syk og opps\u00f8kte lege som r\u00e5det han til \u00e5 g\u00e5 i land. Men etter 45 \u00e5r som sj\u00f8mann valgte han \u00e5 seile. Han var av den mening at det kunne oppfattes upatriotisk \u00e5 forlate skuta etter at det var brutt ut krig.<\/p>\n Kaptein Zachariassen varen av rederiets mest betrodde og erfarne skipsf\u00f8rere, og hadde bygge tilsyn og f\u00f8rer av samtlige fem motorskip rederiet fikk levert fra danske og svensk verft i \u00e5rene 1925 til 1938.<\/p>\n I morgentimene den 17. november avgikk skipet G\u00f6teborg for \u00e5 gjenoppta seilingen i Knutsen Line.<\/p>\n Wilhelmsen forteller at da skipet ankom Haugesund ved halv \u00e5tte tiden neste dag, bl\u00e5ste det kuling til liten storm med sn\u00f8byger. Skipet ble liggende p\u00e5 reden til kl.13.00 og reisen fortsatte nordover. I halv fire-tiden ankret skipet opp ved Leirvik p\u00e5 Stord og ble liggende til vinden avtok natt til s\u00f8ndag 19. november f\u00f8r reisen fortsatte. P\u00e5 grunn av mine og ub\u00e5tfaren fulgte skipet norskekysten nord til Runde fyr f\u00f8r kursen ble satt vestover. Med sine 8300 indikerte hestekrefter var skipet snart oppe i 16 knops fart og unngikk \u00e5 bli praiet av den britiske marinen. Men underveis ble kaptein Zachariassen stadig d\u00e5rligere og ved skipets ankomst til Panama 7. desember m\u00e5tte han i land og legges inn p\u00e5 hospital. Han reiste etter kort tid til Lima i Peru hvor han hadde en datter som var gift med en svensk ingeni\u00f8r. Bjarne Grimstvedt forteller at 1. styrmann Paul Wallevik overtok n\u00e5 som midlertidig skipper. Seks m\u00e5neder senere, den 31. mai ved skipets ankomst til Glasgow, mottok kapteinen et brev fra Zachariassens kone som kunne fortelle at hennes mann var d\u00f8d av kreft. Han ble etter eget \u00f8nske begravd i sj\u00f8en og ikke i Perus sand.<\/em><\/p>\n Intervjuer utf\u00f8rt av Leif M. Bj\u00f8rkelund: <\/strong>2. Styrmann\/telegrafist Bjarne Grimstvedt (f. 1912- d. 1998), januar 1994. \u00a0<\/strong>Og av matros Thorleif Haavik (f. 1922 – d. 2013), september 1994.<\/p>\n Intervjuer utf\u00f8rt av Bj\u00f8rn M. Toft, <\/strong>juni 2009: <\/strong>Motormann William Wilhelmsen (f. 1922 – d. 2011).<\/p>\n <\/p>\n Litteratur:<\/p>\n <\/p>\n \u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund. Utg. 1995.<\/p>\n \u00abV\u00e5re motorskip\u00bb. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn Utg. 1999.<\/p>\n E-post: post@krigsseileren.com<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Mannskapsliste for M\/S \u00abIda Bakke\u00bb mai 1940.<\/p>\n <\/p>\n Kaptein Knut Meling.<\/p>\n B\u00e5tsmann Joakim Nakken.<\/p>\n T\u00f8mmermann Nils Str\u00f8m.<\/p>\n Matros Leiv Garthe.<\/p>\n Matros Anfinn Jacobsen.<\/p>\n Matros Ommund Oftedal.<\/p>\n Lettmatros Ole Dagsland.<\/p>\n Lettmatros Henry Mortensen.<\/p>\n Lettmatros Odd Ruud.<\/p>\n Jungmann Leonard V\u00e5ge.<\/p>\n Dekksgutt Torleif Haavik.<\/p>\n Dekksgutt John Selvik.<\/p>\n Stuert Knut Hauge.<\/p>\n Kokk Ole Risvold.<\/p>\n Byssegutt Frode Christensen.<\/p>\n Salonggutt Ole Andreas Grindhaug.<\/p>\n Salonggutt Ragnar Nilsson.<\/p>\n Messegutt Bjarne Johan Kolst\u00f8.<\/p>\n Elektriker Thomas Falkeid.<\/p>\n Fryseriassistent Nils Larsen.<\/p>\n Maskinassistent Thorvald Rosseb\u00f8.<\/p>\n Motormann Lewis Eikeskog.<\/p>\n Motormann Ole Nikolaisen.<\/p>\n Motormann Finn Olsen.<\/p>\n Motormann Sigvald Johan Olsen.<\/p>\n Motormann Sigurd Sandvik.<\/p>\n Sm\u00f8rer Sigurd Heggelund.<\/p>\n Sm\u00f8rer Helge Helgesen.<\/p>\n Sm\u00f8rer Odd Hinden.<\/p>\n Maskingutt Thomas Omdahl.<\/p>\n Maskingutt William Wilhelmsen.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" F\u00d8RSTE M\u00d8TE MED SJ\u00d8KRIGEN Denne kr\u00f8nike dekker perioden 1. september til 31. desember 1939 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund M\/S \u00abIda Bakke\u00bb var Christian Haalands nyeste tilvekst f\u00f8r krigen. Skipet gikk av stabelen 16. august og ble levert 14. november 1938 fra A\/B G\u00f6taverken i G\u00f6teborg til Skips A\/S Idaho. Skipet som var p\u00e5 8490 tdw. … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"parent":217,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/313"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=313"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/313\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":345,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/313\/revisions\/345"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=313"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>\n
\n