Japans krigspolitikk i Det fjerne \u00d8sten i siste halvdel av 30-\u00e5rene skapte uorden i den internasjonale skipsfart og samhandel. Under de r\u00e5dene omstendigheter i \u00d8sten var det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at skip tilh\u00f8rende H.M. Wrangell og Dampskibs A\/S Produce (Jacob Odland SS.), med sin omfattende engasjement i \u00f8stasiatisk fart, ble innblandet i episoder.<\/p>\n
Den 12. august 1937 ankom kaptein Sven Larsen, fra H\u00f8v\u00e5g ved Lillesand, med D\/S \u00abProsper\u00bb til Shanghai med en last kull fra Chinwangtao. Skipet var befraktet av The China Merchants Steam Navigation Co. Shanghai, og fikk konflikten p\u00e5 n\u00e6rt hold. Mens skipet l\u00e5 i Shanghai ble byen terror bombet av japanske fly, men klarte, som siste norske skip, \u00e5 komme seg ut av havnen og n\u00e5dde Hong Kong i god behold.<\/p>\n
I april \u00e5ret etter ble rederiets D\/S \u00abPromise\u00bb oppbrakt av den japanske marine og tvunget inn til marinebasen i Pescadores Island (Formosa) for kontroll.<\/p>\n
I Europa var utviklingen like truende. Italias aggresjon overfor Etiopia i 1935, Hitler-Tysklands utmelding av Folkeforbundet og landets \u00e5penlyse opprustning, bar bud om at en ny storkrig var i emning. Samme \u00e5r tr\u00e5dte \u00abDen norske krigsforsikring for skib\u00bb i funksjon igjen etter bare 17 \u00e5rs dvale.<\/p>\n
\u00c5ret etter br\u00f8t borgerkrigen i Spania ut, og norske skip i spanske farvann kom tidlig i brennpunktet. Trygve Matlands D\/S \u00abSvanholm\u00bb, kaptein Tormod Matland, hadde g\u00e5tt p\u00e5 Spania hele vinteren uten noen episoder. Den 12. april 1937 ble skipet beordret til havn i byen Passajes. Utenriksdepartementet tok aff\u00e6re, og skipet ble frigitt.<\/p>\n
Den 22. april 1937 ble H.M. Wrangells D\/S \u00abAugvald\u00bb, kaptein Michael Odland, p\u00e5 reise Marseilles – Casablanca oppbragt i Gibraltarstredet og tvunget til havn i Ceuta, Spansk Marokko.<\/p>\n
Skipet var befraktet av Faber Line og gikk i fart mellom franske Middelhavshavner og \u00f8stkysten av Amerika, men befrakterne klarte etter en tids forhandling \u00e5 f\u00e5 det frigitt.<\/p>\n
I et presseoppslag 5. november 1938 meldes at Knutsen-rederiets M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb, kaptein John Fagerland, p\u00e5 reise fra Haifa i Palestina til Frankrike lastet med bensin var blitt oppbragt av Francos marine i Middelhavet og beordret inn til Palma p\u00e5 Mallorca. Men ble frigitt etter en ukes tid.<\/p>\n
<\/p>\n
Fraktmarkedet som hadde hatt et oppsving 1937 fikk et tilbakeslag i l\u00f8pet av 1938\/39 og skip m\u00e5tte g\u00e5 i opplagsb\u00f8yene. Tankmarkedet hadde siden krakket p\u00e5 30-tallet ligget p\u00e5 et lavm\u00e5l og en rekke norske tankskip var tilsluttet \u00abTankskipspoolen\u00bb, eller \u00abSchierwater-planen\u00bb, som norske og utenlandske tankrederi hadde etablert i mai 1934 for \u00e5 \u00abregulere\u00bb tilgangen av tonnasje i markedet. I januar ble Chr. Haalands M\/T \u00abNyholt\u00bb, kaptein Alf P. Andersen, tatt hjem for opplag, men kom i fart igjen mars\/april og utf\u00f8rte et par reiser US Gulfen til Kontinentet. Tankmarkedet holdt seg utover sommeren p\u00e5 et lavm\u00e5l, og igjen besluttet \u00abTankskips-poolen\u00bb at b\u00e5ten skulle tas ut av fart. Den 31. juli 1939 var \u00abNyholt\u00bb igjen tilbake i B\u00f8v\u00e5gen – \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r Tyskland invaderte Polen.<\/p>\n
Etter utlossing i Liverpool 18. august ble Haalands M\/T \u00abNyholm\u00bb, kaptein Mandius Jacobsen, tatt hjem for opplag og tok plass ved siden av \u00abNyholt\u00bb.<\/p>\n
Men ogs\u00e5 Knut Knutsen O.A.S. s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 ta sine tankskip hjem for opplag. Rederiets nye 16.000 tonner M\/T \u00abO.A.Knudsen\u00bb, kaptein Knut O. Bringedal, som ble overlevert i Hamburg i august 1938, kom hjem 8. mars og l\u00e5 opplagt til 25. april. Den 13. juni ble<\/p>\n
M\/T \u00abEli Knudsen\u00bb, kaptein Mathias Midb\u00f8e, beordret hjem for opplag etter \u00e5 ha levert en oljelast i Dunkirk. I l\u00f8pet av sommeren fikk tankeren selskap av M\/T \u00abJohn Knudsen\u00bb, kaptein Sigurd Samuelsen, og M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb, kaptein Kristoffer S\u00e6b\u00f8, sannsynligvis i tr\u00e5d med \u00abTankskips-Poolen\u00bb som ogs\u00e5 Knutsen var bundet av. Linjeskipet<\/p>\n
M\/S \u00abSofie Bakke\u00bb, kaptein Bernard Barane, som gikk i Knutsen Line North Pacific UK Service, kom hjem for \u00e5 legges opp etter utlossing i Manchester. Men br\u00f8t opplaget i slutten av august og avgikk for Vancouver etter dokking ved Rosenberg.<\/p>\n
Ogs\u00e5 Knutsens kj\u00f8leskip M\/S \u00abVibran\u00bb, kaptein Per Palm, som i flere \u00e5r hadde seilt i bananfarten mellom Jamaica og London, kom hjem for opplag 1. juli etter utf\u00f8rt reparasjon i G\u00f6teborg.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto med tekst: direkte avskrift fra Skipslisten<\/strong>. (Skipslisten. Haugesunds fl\u00e5te pr. 23. august 1939)<\/p>\n <\/p>\n Tysklands angrep p\u00e5 Polen 1. september 1939 fikk store konsekvenser for skipsfarten og det ble forbudt for norske skip \u00e5 anl\u00f8pe tyske og polske havner. To av Knutsens tankb\u00e5ter \u00abO.A. Knudsen\u00bb og \u00abAnna Knudsen\u00bb, kaptein Lyder Torstensen, var begge p\u00e5 reise til Tyskland med olje fra US Gulfen, men ble underveis omdirigert til n\u00f8ytral havn. Det samme gjaldt for M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb, kaptein Tallak Tallaksen, som var i inng\u00e5ende linje for Knutsen Line, Scandinavia \u2013 South Pacific Service og skulle blant annet losse i Hamburg. Det samme gjaldt ogs\u00e5 for Knutsens D\/S \u00abLisbeth\u00bb, kaptein Sigurd Fj\u00e6rtoft, som var underveis fra Lule\u00e5 til L\u00fcbeck med jernmalm. (HA sept. 2014)<\/p>\n Krigsutbruddet f\u00f8rte til \u00f8ket ettersp\u00f8rsel av tonnasje og fraktratene steg b\u00e5de for tank og t\u00f8rrlast. Skip som hadde ligget opplagt kom utover h\u00f8st og vinterm\u00e5nedene i fart igjen. Den 18. september br\u00f8t b\u00e5de \u00abNyholt\u00bb og \u00abNyholm\u00bb opplaget i B\u00f8v\u00e5gen og satte kurs for oljehavner i Mexicogulfen.<\/p>\n I samme periode br\u00f8t ogs\u00e5 \u00abEli Knudsen\u00bb og \u00abIda Knudsen\u00bb opplaget og kom ut i fart etter utf\u00f8rt dokking ved Rosenberg. I slutten av oktober fulgte ogs\u00e5 \u00abJohn Knudsen\u00bb for lasting i US Gulfen.<\/p>\n M\/S \u00abGeisha\u00bb ble utover h\u00f8sten 1939 beskjeftiget i fart mellom den amerikanske stillehavskyst og nord-europeiske havner. Ankom senere p\u00e5 h\u00f8sten med kornlast til Oslo fra Canada og lastet deretter papirmasse i Finland for San Pedro. Underveis til USA anl\u00f8p skipet Haugesund for \u00e5 skifte mannskap og ble liggende i B\u00f8v\u00e5gen til over nytt\u00e5r. I romjulen ble det p\u00e5m\u00f8nstret nye folk og skipet avgikk natt til 2. nytt\u00e5rsdag 1940 under kommando av kaptein Sigurd Fj\u00e6rtoft.<\/p>\n <\/p>\n Dampskipene \u00abMammy\u00bb, kaptein Henry R\u00f8thing, og \u00abSollund\u00bb, kaptein Olaf Lervik, som hadde ligget opplagt i Haugesund siden mars 1939, kom i fart i l\u00f8pet av november. Det samme gjaldt for Valdemar Skoglands D\/S \u00abBoreas\u00bb som hadde ligget uvirksom utover h\u00f8stm\u00e5nedene. Skipet ble f\u00f8rt av Hans Skogland fra 1934 til 1946.<\/p>\n <\/p>\n \u00abVibran\u00bb avgikk 28. november fra Rosenberg etter dokking og kom i fart i l\u00f8pet av desember. Den 14. februar 1940 ble skipet tollklarert i Haugesund p\u00e5 reise fra Peru lastet med oljekaker.<\/p>\n S\u00f8sterskipet \u00abOlaf Fostenes\u00bb, kaptein Per Valvatne, som hadde ligget opplagt siden\u00a0\u00a0 h\u00f8sten 1939, ble p\u00e5m\u00f8nstret mannskap den 11. mars og avgikk fra B\u00f8v\u00e5gen for \u00e5 settes inn i bananfarten mellom Duala, Kamerun og Le Havre. Skipet hadde siden levering i 1936 g\u00e5tt p\u00e5 timecharter for franske befraktere.<\/p>\n (Egen art. i HA sept. 2017)<\/p>\n <\/p>\n I november inngikk norske sj\u00f8fartsmyndigheter og Norges Rederiforbund en tonnasjeavtale med Storbritannia om innleie av tank- og t\u00f8rrlasttonnasje. I tillegg til denne s\u00e5kalte<\/p>\n \u00abScheme-avtalen\u00bb krevde ogs\u00e5 Norges forsyningsdepartement tonnasje til import av forsyninger til landet som olje, kull, sukker og korn. Norske skip ble i l\u00f8pet av vinteren 1939\/40 p\u00e5lagt \u00e5 utf\u00f8re disse \u00abplikt turene\u00bb av den statlige Fraktkontrollen til fastsatte maksimal frakter som l\u00e5 under markeds fraktene.<\/p>\n Blant annet ble Wrangells \u00abAugvald\u00bb, \u00abSkogheim\u00bb og \u00abAnna Sofie\u00bb til R\u00f8gen\u00e6s, Knutsens \u00abLisbeth\u00bb og Haalands \u00abNyhaug\u00bb engasjert i denne importen vinteren 1939\/40.<\/p>\n Motortankerne \u00abEli Knudsen\u00bb, \u00abIda Knudsen\u00bb og \u00abKaia Knudsen\u00bb, var blant de norske tankskip som ble beskjeftiget i oljeimporten til Norge utover ettervinteren. Den 18. februar anl\u00f8p \u00abKaia Knudsen\u00bb, kaptein John Fagerland, hjembyen for proviantering og utskifting av mannskap. Skipet var p\u00e5 reise fra Mexicogolfen lastet med 13.085 tonn diesel og bensin til Norge.<\/p>\n Den 18. mars har \u00abKaia Knudsen\u00bb siste anl\u00f8p av Haugesund f\u00f8r krigen.<\/p>\n Nordsj\u00f8en var Norges viktigste import og eksportvei og det var ogs\u00e5 i Storbritannias interesse \u00e5 opprettholde skipsrutene \u00e5pne for b\u00e5de egne og n\u00f8ytrale handelsskip. I november begynte Royal Navy med eskorterte konvoiseilinger fra Methil i Skottland til Bergen etter m\u00f8nster fra 1. Verdenskrig. I begynnelsen avseilte konvoiene hver \u00e5ttende eller sjette dag, men da antall skip i en enkelt konvoi \u00f8kte til 50, ble seilingsfrekvensen fra februar 1940 \u00f8ket til hver fjerde dag.<\/p>\n Da den nye storkrigen ute i Europa ble uunng\u00e5elig h\u00f8sten 1939, erkl\u00e6rte Norge seg n\u00f8ytral. N\u00f8ytraliteten ble lite respektert, og krigs tapene kom allerede i krigens f\u00f8rste m\u00e5ned. Tyske sj\u00f8stridskrefter hadde i god tid f\u00f8r krigsutbruddet inntatt sine krigsposisjoner i Atlanterhavet og ved de britiske \u00f8yer. De f\u00f8rste norske krigsforlis inntraff allerede tidlig i september.<\/p>\n <\/p>\n D\/S \u00abJern\u00bb, levert 1883 fra C. S. Swan & Hunter, Newcastle for regning av britiske interesser.\u00a0 Skipet var p\u00e5 1275 tdw. og kom under norsk flagg fra 1913 og ble disponert av bergensrederiet Thv. Halvorsen og fikk navnet \u00abJern\u00bb. Innkj\u00f8pt i 1937 av Olav \u00d8stensj\u00f8 og beskjeftiget i nordsj\u00f8fart med kull og industrir\u00e5stoff.\u00a0 Avgikk, under kommando av kaptein Georg Johan Gabrielsen, l\u00f8rdag ved 10 tiden den 23. september fra Opl\u00f8 salsbruket, Namsen, lastet med 1080 tonn v\u00e5t tremasse bestemt for North Fleet, London. Og ble senket den 28. med sprengladning av \u00abU-32\u00bb (Kaptein Bucher) 65 n.mil vest av Skudeneshavn i posisjon 58 35N ,02 50E.<\/p>\n <\/p>\n Jfr. journalutdrag fra sj\u00f8forklaring avholdt i Haugesund 3.10. 1939:<\/p>\n \u00abS\u00f8ndag den 24.9. 1939 anl\u00f8p skibet Kristiansund og inntok 70 tonns bunkers. Fortsatte s\u00e5 reisen innaskj\u00e6rs til Hjeltefjorden, hvor skibet blev stoppet av et norsk bevoktningsfart\u00f8y mandag den 25.9 \u2013 kl.22.30. Da skibet ikke fikk tilladelse til \u00e5 passere Bergen ved nattetider besluttet kapteinen sig til \u00e5 fortsette reisen til Haugesund p\u00e5 utsiden.<\/p>\n Tirsdag kl.8.30 da skibet passerte Sl\u00e5tter\u00f8 fyr opdaget man om bord i Jern i sydvestlig retning et tysk fly 7-8 nautiske mil av kysten og i en h\u00f8ide av skibets mastetopper. Flyet forsvant i sydvestlig retning. Skibet fortsatte reisen sydover og gikk inn til Haugesund fra R\u00f8v\u00e6r for \u00e5 ta om bord det n\u00f8dvendige redningsmateriell og fl\u00e5ter. Skibet ankom til Haugesund tirsdag den 26.9. ve 13 tiden. Ved ankomsten p\u00e5 Haugesund red l\u00e5 det finske skibet \u00abNina\u00bb, et dansk S\/S. \u00abAnna\u00bb, og en tysk tr\u00e5ler som kapteinen ikke husker navnet p\u00e5. Efter at n\u00f8dvendig utstyr for reisen var ombordbragt, avgikk S\/S. Jern fra Haugesund onsdag 27.9. kl.23.00 og fortsatte ut leden efter kapteinens anvisning til tvers av Kvits\u00f8y fyr. Kursen sattes derefter misvisende vest, og denne kurs holdt man til den p\u00e5f\u00f8lgende dag kl.12. Kursen blev derefter satt sydvest til vest for \u00e5 g\u00e5 mellom Leithfjordens munding og Longstons fyr. Kl.13.45 opdaget man om bord i Jern et svensk skib sS\/S. \u00abCaledonia\u00bb, og ved n\u00e6rmere eftersyn viste det sig at dette skib l\u00e5 stille og en tysk undervannsb\u00e5t l\u00e5 like i n\u00e6rheten. S\/S. \u00abJern\u00bb fortsatte reisen, men kl.14. signaliserte U- b\u00e5ten: \u00abstopp, send b\u00e5t\u00bb. S\/S Jern blev da lagt bi, og skibets motorlivb\u00e5t blev satt p\u00e5 vandet og bemannet med kapteinen, 2. styrmannen og 2 matroser, hvorefter\u00a0 livb\u00e5ten blev rodd op til siden av U- b\u00e5ten. En officer og to matroser fra U- b\u00e5ten gikk om bord i livb\u00e5ten hvorefter de gav ordre om \u00e5 ro tilbake til Jern. Ved tilbakekomsten til Jern blev skibets papirer unders\u00f8kt, og det blev tatt pr\u00f8ve av lasten. Efter en del signalisering mellom den tyske officer som opholdt sig om bord i Jern og U- b\u00e5ten blev det bestemt at Jern skulle senkes. Mannskapet fikk 15 minutter til \u00e5 gj\u00f8re sig klar til \u00e5 g\u00e5 i livb\u00e5tene, og da samtlige mannskaper fra \u00abJern\u00bb og de tyske mannskaper var kommet om bord i livb\u00e5tene blev de rodd over til U- b\u00e5ten. Jerns mannskap blev tatt om bord i U- b\u00e5ten, og de tyske mannskaper returnerte til Jern med bomber som var bestemt til senkningen.<\/p>\n Efter en tids forl\u00f8p blev svenske S\/S \u00abCaledonia\u00bbs kaptein anmodet av U- b\u00e5ten om \u00e5 sende b\u00e5t for ombordbringelse av 11 mannskaper fra S\/S Jern. De 4 \u00f8vrige mannskaper av Jerns besetning skulle vente p\u00e5 Jerns livb\u00e5t som blev benyttet av de tyske mannskaper under senkningen av Jern.<\/p>\n En tid senere kom de 4 siste mannskaper av Jerns besetning med livb\u00e5ten og gikk om bord i Caledonia og anbragt p\u00e5 dekkslasten. Kl. 15.40 var Jern helt sunket, og like efter fikk Caledonia fortsette reisen til G\u00f8teborg via Oks\u00f8y. F\u00f8r Caledonia fikk tilladelse til at fortsette reien, hadde chefen p\u00e5 U \u2013 b\u00e5ten p\u00e5lagt f\u00f8reren av Caledonia ikke \u00e5 benytte radiosenderen om bord, og dette blev heller ikke gjort f\u00f8r den p\u00e5f\u00f8lgende dag kl.7 da skibet var kommet i norsk territorial farvann, og det blev da avsendt telegram til havnemyndighetene i Kristiansand om \u00e5 avhente \u00abJern\u00bbs mannskap.<\/p>\n Fredag formiddag 29.9. blev samtlige mannskaper avhentet av den norske torpedob\u00e5t Lyn og landsatt omkring middagstider i Kristiansand. Efter konferanse med m\u00f8nstringschefen, blev mannskapet efterat reisepenger var erholdt like efter avsendt til Haugesund, hvortil man ankom midnattstider samme dag. Samtlige utenbys av mannskapet blev anbragt p\u00e5 Sj\u00f8mannshjemmet, og videresendt l\u00f8rdag 30.9. til sine respektive hjemsteder.<\/p>\n Haugesund, den 30. september 1939.<\/p>\n Rettsvitner under sj\u00f8forklaringen, kaptein Georg J. Gabrielsen, Haugesund 46 \u00e5r, 1. styrmann Johan Emberland 42 \u00e5r, 1. maskinist Sigmund Johan Olsen 55 \u00e5r og matros Arnold Ingebrigsen, 33 \u00e5r, B\u00f8mlo.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n <\/p>\n (Fotografi av Jern<\/strong>– 1913 til 1936 solgt i 1937 til Olav \u00d8stensj\u00f8, Haugesund.<\/p>\n <\/p>\n Utover h\u00f8st- og vinterm\u00e5nedene hardnet sj\u00f8krigen til rundt Storbritannia. Haugesundsfl\u00e5ten, som for en stor del bestod av mindre nordsj\u00f8b\u00e5ter, var nettopp beskjeftiget i farvannet rundt de britiske \u00f8yer og krevde sine ofre i form av skipstap og omkomne sj\u00f8folk. Et av sj\u00f8krigens mange tragiske hendelser er senkningen av Knutsens dampskip \u00abF\u00f8ina\u00bb.<\/p>\n Skipet ble sj\u00f8satt ved Helsing\u00f8rs Jernskibs og Maskinbyggeri for Kampmann, M\u00f8ller & Herskind, \u00c5rhus, men overtatt av Knut Knutsen O.A.S. og levert desember 1915 som \u00abF\u00f8ina\u00bb. Skipet som hadde en d\u00f8dvektstonnasje p\u00e5 2450 tonn ble beskjeftiget i nordeuropeisk trampfart i \u00e5rene 1925 til 1928 ble hun benyttet som transportskip for Knutsens hvalfangststasjon i Praia Amelia ved Mossamedes i det n\u00e5v\u00e6rende Angola.<\/p>\n <\/p>\n I desember 1939 var \u00abF\u00f8ina\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Joh. C. Larsen, p\u00e5 reise i ballast fra Sarpsborg til Grangemouth for \u00e5 laste koks bestemt til Oslo. Skipet var sluttet av bergensrederiet Thv. Halvorsen. \u00abF\u00f8ina\u00bb med en besetning p\u00e5 18 mann ble meldt savnet, og en livb\u00e5t med 2 omkomne ble funnet 12. desember 160 n. mil VNV av Rattray Head. F\u00f8rst etter krigen kunne tyske marinearkiv bekrefte \u00e5rsaken til skipets forsvinning. Den 6. desember ble \u00abF\u00f8ina\u00bb torpedert og senket av den tyske ub\u00e5ten \u00abU 31\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant Johannes Habekost, \u00f8st av Dundee.<\/p>\n <\/p>\n Liste over omkomne:<\/p>\n <\/p>\n Foto av F\u00f8ina med tekst: <\/strong>D\/S \u00abF\u00f8ina\u00bb 1915 \u2013 1939<\/p>\n Den 15. desember gikk enda to Haugesunds skip tapt.<\/p>\n <\/p>\n Det ene gjaldt Dampskipet \u00abRagni\u00bb p\u00e5 2060 tdw. til Alf Lind\u00f8.<\/p>\n Skipet ble levert desember 1919 fra Campeltown Shipbuilding i Campeltown som \u00abFrithjof Eide\u00bb til Birger Pedersen & S\u00f8n, Haugesund. Solgt 1923 til britiske interesser, men kom fra januar 1936 under norsk flagg igjen som \u00abRagni\u00bb <\/strong>til Erling Mortensen,A\/S Oslo.<\/p>\n Innkj\u00f8pt til Haugesund 28. april 1939 uten navneendring av<\/p>\n D\/S A\/S Alf Lind\u00f8s Rederi og beskjeftiget i Nordsj\u00f8fart.<\/p>\n Minesprengt 15. desember 1939 ved Hartlepool p\u00e5 reise Hull \u2013 Malm\u00f8 lastet med \u00a0\u00a0kull og koks. Skipet hadde en besetning p\u00e5 19 mann og seks mann omkom. Skipetes f\u00f8rer var kaptein Peder J. Indbjo (1879-1967) og kom fra Innbjoa i \u00d8len, men bosatte seg i Haugesund. Han var i mange \u00e5r tilknyttet rederiet Alf Lind\u00f8e og f\u00f8rte D\/S \u00abActiv\u00bb inntil han i 1939 overtok f\u00f8ringen av D\/S \u00abRagni\u00bb. Anne M. Log Halse forteller att kaptein Indbjo som var hennes morfar, berget en av de skipbrudne ved \u00e5 holde han mellom seg og styrmannen inntil de ble plukket opp av det iskalde vannet. De overlevende ble tatt opp av en skotsk tr\u00e5ler og landsatt i Newcastle.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Det andre skipstapet 15. desember, var det \u00a03062 tonns D\/S \u00abH.C.Flood\u00bb til Th. Nordb\u00f8 jr.<\/p>\n Levert oktober \u00a01917 fra Bergen mek. Verksteder som \u00abH.C.Flood\u00bb til Knut Knutsen O.A.S. som det f\u00f8rste av tre s\u00f8sterskip. De \u00f8vrige levert som John Bakke og Ida.<\/p>\n Solgt januar 1936 til D\/S A\/S Falkeid (Th.Nordb\u00f8 Jr.,) Haugesund.<\/p>\n <\/p>\n Den 15. desember var \u00abH.C.Flood\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Conrad Johannesen, p\u00e5 reise fra Hull til\u00a0Oslo med koks da hun ble minesprengt utenfor Tynemouth i posisjon 55 02N, 01 12W og sank med et tap p\u00e5 fire mann som antas ble drept momentant.\u00a0Minen eksploderte under kjelerommet og den ene av livb\u00e5tene midtskips ble bl\u00e5st p\u00e5 sj\u00f8en\u00a0mens den andre ble knust av skorsteinen som brakk sammen. De 21 overlevende kom seg opp\u00a0p\u00e5 redningsfl\u00e5tene og ble tatt opp og brakt i land.<\/p>\n Minene var lagt av tysk destroyer mellom 12. og 13. desember.<\/p>\n Morten Hammerborg skriver i bokverket Skipsfartsbyen:<\/p>\n De overlevende fra begge skipene ble plukket opp av en skotsk tr\u00e5ler og f\u00f8rt til Newcastle. De\u00a0skadede ble lagt inn p\u00e5 sykehus, mens resten ble sendt hjem til Haugesund noen dager etter.<\/p><\/blockquote>\n De omkomne var: D\/S \u00abH. C. Flood\u00bb<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n D\/S \u00abRagni\u00bb<\/p>\n Kilder: Brev 29. mars 1952 fra Th. Nordb\u00f8 jr. til Maksimalfraktoppgj\u00f8ret i Riksarkivet,<\/p>\n Handels-departementet, Skipsfartsavdelingen, Olsen 1960: 36, Bj\u00f8rkelund og Kongshavn<\/p>\n 1996: 156, 267, Skipet 1\u20132 1994, samtale med Th. Nordb\u00f8 og Haugesunds Avis 16., 18. og 19.desember 1939<\/p>\n <\/p>\n I l\u00f8pet av Den 2. verdenskrig gikk to av John K. Haalands skip tapt. Det f\u00f8rste krigstapet kom p\u00e5 ny\u00e5ret 1940 mens Norge enn\u00e5 var n\u00f8ytralt.<\/p>\n <\/p>\n D\/S \u201cSydfold\u201d ble levert i april 1918 fra Machinefabriek & Scheepswerf van P.Smit jr., Rotterdam. Skipet var p\u00e5 3.950 tdw. og ble bygget for regning av skipsreder Martin Clausen, Haugesund, og ble i Mai\u00a0 1920 overf\u00f8rt til D\/S A\/S Fold (Martin Clausen). Omm\u00e5lt 1927 til 4.000 tdw.\u00a0 Den 14. februar 1929 ble disponering av skip og selskap overtatt av John K. Haaland. \u00a0I \u00e5rene fram til krigsutbruddet ble skipet beskjeftiget i europeisk og amerikansk fart, blant annet i sukkerfarten.\u00a0\u00a0 D\/S \u00abSydfold\u00bb, f\u00f8rt av Gunnar Egge, som n\u00e5 hadde avl\u00f8st kaptein Meyer Hollekim, avgikk den 21. januar fra Kristiansand S til Newcastle on Tyne i ballast for \u00e5 laste kull for Oslo. Mandag den 22. januar Kl.21.50 ble skipet utsatt for en eksplosjon akterut omtrent ved akterste kollisjonsskott. Fire mann som l\u00e5 og sov i fyrb\u00f8terlugaren ble drept momentant, mens en mann var savnet. Kaptein Egge gikk ombord igjen for \u00e5 lete etter den savnede, men fant ingen.\u00a0 Etter at mannskapet hadde g\u00e5tt fra borde, kunne de se at torpedoen hadde g\u00e5tt inn i peak-tanken og hadde revet propellen og hele akterskipet i stykker. Av en besetning p\u00e5 24 mann krevde krigsforliset at fem sj\u00f8folk satte livet til, men ingen av disse fem sj\u00f8folkene var hjemmeh\u00f8rende i Haugesund skriver Haugesunds Avis 24. Januar. Torleiv H\u00f8gest\u00f8l skriver i boka \u00abSveio i krig\u00bb f\u00f8lgende :<\/p>\n \u201df\u00f8rste krigsofferet fr\u00e5 Sveio kom 20. januar 1940. Hans Tveitast\u00f8l (f. 8\/8-13) var fyrb\u00f8tar p\u00e5 d\/s \u00abSydfold\u00bb, som vart torpedert p\u00e5 veg fr\u00e5 Kristiansand til Newcastle\u201d. De 19 overlevende observerte den fiendtlige ub\u00e5ten som kretset rundt det synkende skipet f\u00f8r den dykket og forsvant. De skipbrudne ble etter syv timer berget av Haugesunds damperen \u00abRona\u00bb, tilh\u00f8rende Trygve Skogland, og f\u00f8rt til Haugesund. Torpederingen skjedde NO av Skottland og skipet gikk ned i posisjon 58,40 N 030 W. Ansvarlig for senkningen var den tyske ub\u00e5ten \u00abU-61\u00bb under kommando av Korwettenkapit\u00e4n J\u00fcrgen Oesten.<\/p>\n Kaptein Gunnar Egge, f. 1908 var fra S\u00e6tre i Tysv\u00e6r. Han var s\u00f8nn av skipsf\u00f8rer Trygve Egge d.e. og f\u00f8rte rederiets D\/S \u00abKarm\u00f8y\u00bb til han i 1939 overtok som f\u00f8rer av \u00abSydfold\u00bb.<\/p>\n Men krigsseilasen for kaptein Egge var ikke slutt med dette.<\/p>\n Dampskipet \u00abAnna Sofie\u00bb p\u00e5 5150 tdw. til rederiet N. R\u00f8gen\u00e6s, f\u00f8rt av kaptein Arne Tangeraas, ankom Haugesund 7. februar 1940 fra Baltimore lastet \u00a0med mais bestemt for Stavanger. Skipet ble etter utlossing liggende uvirksom i Stavanger til landet ble okkupert. Norske skip som kom under tysk kontroll ble satt i fart p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Noen ble chartret p\u00e5 vanlige vilk\u00e5r, rekvirert til s\u00e6rskilte transporter, andre tatt \u00abIn Anspruch\u00bb d.v.s. beslaglagt for en begrenset tid, mens andre ble kj\u00f8pt eller prised\u00f8mt og benyttet som tysk eiendom. \u00abAnna Sofie\u00bb ble nok sluttet gjennom Skipsfartsdirektoratet som n\u00e5 var under tysk kontroll og avgikk til Sagv\u00e5g p\u00e5 Stord for \u00e5 laste svovelkis bestemt til Tyskland. \u00a0Skipet ble p\u00e5 denne reisen f\u00f8rt av kaptein Gunnar Egge. Den 5. juli var Anna Sofie lastet med 4832 tonn svovelkis og var i ferd med \u00e5 legge ut fra kiskaien i Sagv\u00e5g da skipet kl. 15.30 ble angrepet av britisk bombefly. Skipet ble truffet i overbygningen og tilsammen seks personer ble drept, blant dem var kaptein Gunnar Egge og hans kone Elisabeth 34 \u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Foto med tekst: <\/strong>D\/S \u00abSydfold\u00bb 1918 – 1929<\/p>\n <\/p>\n D\/S \u00abPluto\u00bb p\u00e5 2450 tdw. ble levert i august 1918 fra Laxevaags Jernskibs og Maskinbyggeri i Bergen som \u00abR\u00f8v\u00e6r\u00bb til John K. Haaland, Haugesund.<\/p>\n Overtatt i 1922 av B. Stolt Nielsen & Co. og omd\u00f8pt \u00abPluto\u00bb. Registrert november 1926 p\u00e5 A\/S D\/S Facto (B. Stolt-Nielsen & S\u00f8nner A\/S), Haugesund.<\/p>\n I januar 1940 var \u00abPluto\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Thor Fjeldheim, p\u00e5 reise fra Bergen til Middlesbrough i ballast hvor den skulle laste for Sauda. \u00abPluto\u00bb seilte i konvoi og da den befant seg i posisjon NO av Storbritannia, ble skipet utsatt for det man antok var en mineeksplosjon den 23. januar. Den britiske damperen \u00ab Baltanglia\u00bb p\u00e5 1523 brt. som fulgte med i samme konvoi, ble kort tid etter ogs\u00e5 sprengt. Kaptein Fjeldheim beordret alle mann i livb\u00e5tene som ble tatt opp av et par fiskefart\u00f8yer og f\u00f8rt inn til Seahouses. Hele besetningen p\u00e5 22 mann kom velberget fra forliset og ble neste dag transportert til Newcastle hvor sj\u00f8forklaring ble avholdt.<\/p>\n I samme konvoi seilte ogs\u00e5 Trygve Matlands D\/S \u00abSvanholm\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Tormod Matland, lastet med aluminium for North Shiels. Jfr. loggbok er det gjort f\u00f8lgende notater: \u00abTirsdag 23. januar 1940 Klokka 7.30 kom der plutselig en kraftig eksplosjon i S\/S. Pluto som befant sig litt forenfor tvers om styrbord. Man man\u00f8vret straks hen og tok op en livb\u00e5t. Den annen livb\u00e5t blev tatt op av en fiskeb\u00e5t. I det man holder p\u00e5 med livb\u00e5ten, kommer nok en eksplosjon. Denne gang var det en engelsk b\u00e5t som befant sig rett tvers om babord. Skipet begynte straks \u00e5 synke. Livb\u00e5tene blev tatt opp av fiskeb\u00e5t. Posisjonen hvor dette hendte var Nbr. 55 gr. Og W. 1 grad 26 grader De av Plutos mannskap som var tatt om bord i Svanholm blev sendt i land i en fiskeb\u00e5t.-Mandag fortsatte seilasen. Klokka 9.15 idet man f\u00f8lger seilingsordren.\u00bb<\/p>\n <\/p>\n Etter krigen ble det klarlagt at \u00abPluto\u00bb den 23. januar 1940 ble torpedert av tysk ub\u00e5t \u00abU 19\u00bb, Kapit\u00e4nleutnant Wilhelm Muller-Arnecke, i posisjon 55.35 N, 01.27 W, s\u00f8r\u00f8st av Farne Island.<\/p>\n <\/p>\n Foto med teksten <\/strong>\u00a0(foto av Pluto (2) ex R\u00f8v\u00e6r<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n D\/S \u00abVarild\u00bb, levert juli 1910 fra Bergen mek. Verksteder som \u00abGaula\u00bb til Kullkompagniet af 1871, Bergen. Skipet var p\u00e5 1575 tdw. og ble innkj\u00f8pt til Haugesund i 1928 av Egil N\u00e6sheim A\/S og gitt navnet \u00abVarild\u00bb.Rederiet beskjeftiget skipet i Nord- og \u00d8stersj\u00f8fart. Frem til januar 1940 hadde skipet seilt heldig gjennom de f\u00f8rste krigsm\u00e5nedene, men om morgenen den 23. januar ble skipet innhentet av skjebnen. Torpedert av tysk ub\u00e5t \u00abU 18\u00bb, Oberleutnant Zur See Ernst Mengersen, NV av Kinnairds Head, p\u00e5 reise Horten til Sunderland i ballast. Skipet var sluttet for en kullfrakt til Bergen av NSB. \u00a0Besetningen p\u00e5 15 mann omkom.<\/p>\n Liste over omkomne:<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n D\/S \u00abBisp\u00bb var et av de eldste dampskipene i Haugesunds fl\u00e5te, og var \u00a0bygget i \u00a01889 ved Sunderland Shipbuilding, Sunderland for C.Furness, West\u00a0 & Co. Hartlepool. Skipet hadde en d\u00f8dvekts tonnasje p\u00e5 1300 tonn og seilte under norsk flagg som \u00abNormandie\u00bb fra 1890 og \u00abBisp\u00bb fra 1913. \u00a0Innkj\u00f8pt i 1933 fra Bergen av skipsreder Olaus Kvilhaug og var i \u00e5rene frem til krigen en av de gamle sliterne i silde- og kullfarten mellom Norge, UK og Kontinentet.<\/p>\n Avgikk Bergen 21. desember 1939 i konvoi og ankom Methil den 24. Avgikk fra Southend til Sunderland 20. Januar 1940 og ble meldt savnet 16. februar. \u00abBisp\u00bb, f\u00f8rt av rederens s\u00f8nn, Rolf Kvilhaug, ble den 24. januar torpedert og senket av tysk ub\u00e5t \u00abU 23\u00bb, Korvettenkapit\u00e4n Otto Kretschmer, ved Shetland p\u00e5 reise Sunderland \u2013\u00c5ndalsnes med kull. Hele besetningen p\u00e5 14 mann omkom. Jfr. Loggen til kaptein Otto Kretschmer p\u00e5 \u00abU 23\u00bb ble torpederingen foretatt den 23. ref. nettsiden \u00abUboat.net\u00bb. Thowson skriver i Handelsfl\u00e5ten i krig: senket den 23. og neste dag kom turen til \u00abBisp\u00bb. Den omtalte kaptein Kretschmer senket i det halvannet \u00e5r han var i aksjon til sammen 13 handelskip, derav 7 norske. Han fikk senere \u00abU 99\u00bb og ble den 17. mars 1941 tvunget til overflaten av konvoieskorten. Han overlevde og satt resten av krigen i fangenskap i Canada, og ble etter krigen admiral i den vest tyske marine.<\/p>\n <\/p>\n Liste over omkomne:<\/p>\n Hgsd. Avis 17. feb.1940.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Den 16. mars gikk det Panama-registrerte M\/S \u00abBasra\u00bb til Anglo SS Corp. (Valdemar Skogland) tapt etter kollisjon med D\/S \u00abListo\u00bb av Kristiansand p\u00e5 reise Kirkwall-Bergen i konvoi. Skipet var p\u00e5 reise fra Glasgow til K\u00f8benhavn lastet med kullst\u00f8v. Besetningen ble tatt opp av D\/S\u201d Morna\u201d og f\u00f8rt til Haugesund. (egen artikkel i HA februar 2015 Siste reis for M\/S Basra)<\/p>\n I perioden fra september 1939 til 9. april 1940, av britene kalt \u00ab The phony War\u00bb, hadde den norske handelsfl\u00e5ten et samlet tap av 58 skip som f\u00f8lge av krigshandlinger og 393 sj\u00f8menn satte livet til. Haugesundsfl\u00e5ten hadde i nevnte periode et samlet tap p\u00e5 9 skip p\u00e5 23\u00a0620 tdw. Og 65 sj\u00f8menn mistet livet.<\/p><\/blockquote>\n Litteratur og kilder:<\/p>\n Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Et 75 \u00e5rs minne om v\u00e5re krigsseilere fra Haugalandet og Sunnhordland i utenriksfart under 2. Verdenskrig Japans krigspolitikk i Det fjerne \u00d8sten i siste halvdel av 30-\u00e5rene skapte uorden i den internasjonale skipsfart og samhandel. Under de r\u00e5dene omstendigheter i \u00d8sten var det ikke til \u00e5 unng\u00e5 at skip tilh\u00f8rende H.M. … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"parent":217,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/276"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=276"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/276\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1216,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/276\/revisions\/1216"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/217"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=276"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}SEILAS UNDER \u00abDEN GLEMTE KRIG\u00bb.<\/h3>\n
\n
\n
![\"D\/S](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2015\/08\/Ragni.jpg\")
<\/a><\/a>\n
\n
\n
<\/a>\n
<\/a>\n