![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Olav-Kristiansen-foto-utlant-av-hustru-Anny-Erica-Kristiansen-3-677x1024.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nFoto: Matros Olav Kristiansen (1921-2015), Leirv\u00e5g. Utl\u00e5nt av Erica Kristiansen, Leirv\u00e5g.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/sven-r.-olsen-3-712x1024.jpg\")
<\/a>
Foto: Matros Sven R. Olsen, f. 1917 i Skudeneshavn. Fra bokverket \u00abEvig heder\u00bb, Skudeneshavn.<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nEtter torpederingen av M\/T \u00abStoraas\u00bb 28. mai 1943 m\u00f8nstret Olav Kristiansen, Sven R. Olsen, fra hhv. Leirv\u00e5g i Avaldsnes og Skudeneshavn, sammen med Peder Abrahamsen fra Lindesnes, ut med D\/S \u00abHalvdan\u00bb til Drammens-rederiet Bruusgaard, Ki\u00f8steruud.<\/p>\n\n\n\n
Dette var en eldre damper som gikk i fart mellom S\u00f8r-Afrika og Madagaskar. Men da b\u00e5ten kom til Durban i juli gikk alle tre i land. I havnen l\u00e5 \u00abgamle-b\u00e5ten\u00bb til Olav Kristiansen, \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb av Farsund. \u00ab\u2026 Ingen av oss hadde tenkt \u00e5 m\u00f8nstre av. Men da skipperen der om bord, Rudolf Jacobsen, s\u00e5 oss ute p\u00e5 dekk s\u00e5 ropte han at vi m\u00e5tte komme opp, han ville gjerne ha oss om bord igjen og skulle <\/p>\n\n\n\n
ordne med avm\u00f8nstring. Vi fikk beskjed om \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 konsulatet kl. 10 neste dag og det ble ordnet med avm\u00f8nstring og i juli gikk vi tre karene om bord i tankb\u00e5ten.\u00bb, forteller Kristiansen. <\/p>\n\n\n\n
\u00abErling Br\u00f8vig\u00bb 1943 – 1944<\/p>\n\n\n\n
\u00abErling Br\u00f8vig\u00bb gikk i samme fart som f\u00f8r – i olje-farten mellom Persiske Gulf og S\u00f8r-Afrika. F\u00f8rste turen gikk da fra Durban til Abadan og lastet for Durban. I l\u00f8pet av august\/september ble \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb dirigert til Cape Town. Ub\u00e5tfaren i dette farvannet utgjorde fremdeles en trussel og reisen gikk med i DC-konvoi under eskorte til Cape Town. Avgikk alene den 16. for Pointe Noire, Kongo Brazzaville og Matadi ved Kongofloden med oljeforsyning. Anl\u00f8p p\u00e5 tilbake reisen Walvis Bay og sluttet seg i Cape Town til CD-konvoi og ankom Durban 13. september.<\/p>\n\n\n\n
Avseilte p\u00e5 ny\u00e5ret 1944 for Abadan og avgikk 16. februar fra Bandar Abbas bestemt for Suez og fulgte med i konvoi PA 69 til Aden.<\/p>\n\n\n\n
Ved midnatt den 24. februar befant konvoien seg utenfor kysten av Yemen i posisjon 13.40 N, 48.40 E. I samme posisjon patruljerte den tyske ub\u00e5ten \u00abU-510\u00bb. Ub\u00e5ten var nylig ankommet den lange veien fra basen i Frankrike rundt Afrika og hadde under reisen bunkret fra tankeren \u00abCharlotte Schliemann\u00bb.\u00a0 Oberleutnant Eick gikk omg\u00e5ende til aksjon og angrep og avfyrte i to omganger fem torpedoer mot konvoien. Et britisk tankskip og et amerikansk liberty-skip ble truffet og sank. \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb fikk et torpedotreff midtskips i pumperommet og brakk nesten i to, men holdt seg flytende. Kaptein Rudolf Jacobsen vurderte mulighetene for \u00e5 berge skipet, og maskinen ble startet igjen.\u00a0 Men p\u00e5kjenningene ble for stor og det var fare for at skipet ville brekke i to.\u00a0 Eskortefart\u00f8yet HMS \u00abTamworth\u00bb kom opp langs siden, og besetningen gikk fra borde og taub\u00e5ter ble tilkalt. For- og akterskipet ble kun holdt sammen av dekkplatene og ble tatt under slep og strandsatt den 3. mars i n\u00e6rheten av Aden i Yemen, lasten losset i lektere og midlertidig reparasjon igangsatt. <\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/MT-erling-brovig-etter-torpedering-1024x635.jpg\")
<\/a>
Foto: M\/T \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb til Th. Br\u00f8vig, Farsund. Fotografert etter torpederingen i Adenbukta 1944. Fra bokverket \u00abEvig heder\u00bb, Skudeneshavn.<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nBesetningen ble brakt inn til Aden og forlagt i en britisk milit\u00e6rforlegning utenfor byen hvor de oppholdt seg en m\u00e5neds tid sammen med andre skipbrudne sj\u00f8folk. Foruten matrosene Olav Kristiansen og Sven R. Olsen, fra Avaldsnes og Skudeneshavn, finner vi motormann Ingvald Meling fra Melingsv\u00e5gen i Bremnes som seilte med \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb fra april 1943 til han formelt ble avm\u00f8nstret i Aden 11. april 1944. Beskrevet i Kristian Magnus Vikses I shetlandfartens farvatn:<\/p>\n\n\n\n
Nordlys H-67-B<\/p>\n\n\n\n
Dro med Nils og Ingvald Meling fra Melingsv\u00e5gen i Bremnes 6. juli1940 med 12 personer og kom fram til Buckie om kvelden 7. juni. <\/p>\n\n\n\n
Den 12. september 1944 f\u00f8rte kaptein Jacobsen \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb til Massawa i Eritrea for egen maskin assistert av taub\u00e5t og ankom den 16. og ble lagt opp inntil 22. august 1946. Jfr. \u00abSkipet\u00bb nr. 2 (NSS) 1983.<\/p>\n\n\n\n
I Aden ble Ingvald Meling p\u00e5m\u00f8nstret som lettmatros p\u00e5 barkskipet \u00abCalbuco\u00bb av Panama. Skipet var den tidligere fullrigger \u00abKarm\u00f8\u00bb av Skudeneshavn, se vedlegg. Meling forteller at han ble st\u00e5ende om bord til 1946 og hadde da seilt i kornfart mellom Argentina og Marseille. Jfr. Sp\u00f8kelse skipet Calbuco, artikkelsign. S.N. Haugesunds Avis 3. mars 1962. <\/p>\n\n\n\n
M\/T \u00abELISE\u00bb 1944-1945<\/p>\n\n\n\n
Men etter vel en m\u00e5neds opphold i campen utenfor Aden, fikk Olav Kristiansen og flere norske f\u00f8lge med den Panama-registrerte D\/S \u00abSeawall\u00bb som skulle til England, men ved ankomst Suez i mai ble b\u00e5ten liggende og de norske sj\u00f8folkene gikk i land. I Suez m\u00f8nstret Kristiansen den 1. juni som matros p\u00e5 M\/T \u00abElise\u00bb og ble st\u00e5ende om bord frem til mai 1945.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/MT-Elise-1931-1024x616.jpg\")
<\/a>
Foto: M\/T \u00abElise\u00bb til rederiet Alexander Bech av Tvedestrand. Utl\u00e5nt av Stein Erik Dagslands samling.<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nBesetningen besto stort sett av s\u00f8rlendinger, men her m\u00f8tte Kristiansen igjen en tidligere skipskamerat fra tiden om bord i \u00abSamuel Bakke\u00bb. Maskinassistent Olav Andreas Bringedal fra Hervik i Tysv\u00e6r. De hadde ikke hatt kontakt siden Bringedal ble avm\u00f8nstret i Manchester 3. oktober 1940.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/20221005_201921Olav-Andras-Bringedal-1000x1024.jpg\")
<\/a>
Foto: Maskinassistent Olav Andreas Bringedal (1913-1971) fra Hervik i Tysv\u00e6r. Utl\u00e5nt av Jan Norvald Bringedal, Hervik
<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nTankskipet som ble bygget i Newcastle 1931, var p\u00e5 11.440 tdw. og tilh\u00f8rte Tvedestrand- rederiet Alexander Bech, og ble benyttet som RFA-tanker eller bunkringsfart\u00f8y for allierte krigsfart\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n
Tankeren passerte Suez 1. juni og var da underveis til Abadan for \u00e5 laste for Middelhavet. \u00abElise\u00bb var tilbake i Middelhavet der skipet i l\u00f8pet av sommeren forsynte de allierte st\u00f8ttepunktene \u2013 Augusta, Taranto og Napoli.<\/p>\n\n\n\n
Kristiansen forteller at I juni\/juli m\u00e5ned ble \u00abElise\u00bb sendt opp til Napoli og ble liggende der en tid. Etter hvert som tiden gikk samlet det seg mer og mer b\u00e5ter og vi ante at det var store ting som ble forberedt og det viste seg snart at vi skulle v\u00e6re med i den allierte invasjonen av S\u00f8r-Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
Operasjon Dragoon- kodenavnet for den allierte landgangen p\u00e5 den franske Rivieraen ble iverksatt natt til tirsdag 15. august 1944 etter et kraftig luftbombardement mellom Toulon og Cannes. Amerikanske og franske tropper gikk i morgentimene i land og rykket videre inn i landet uten \u00e5 m\u00f8te st\u00f8rre motstand.<\/p>\n\n\n\n
Landsettingen ble dekket av flystyrker fra hangarskip, fem slagskip, 23 kryssere og et stort antall jagere og minesveipere. I alt deltok 32 troppetransportskip.<\/p>\n\n\n\n
M\/T \u00abElise\u00bb ble som fl\u00e5tetanker en av de fire norske skip som deltok under Operasjon Dragoon. Avgikk Napoli 14. august i konvoi SM 1A og ankret utenfor Toulon frem til den 24. De \u00f8vrige norske var dampskipene \u00abAudun\u00bb, \u00abStar\u00bb og Nortraships Liberty-skip \u00abRoald Amundsen\u00bb som deltok i transport av forsyninger og materiell.<\/p>\n\n\n\n
Kristiansen forteller:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab\u2026 Tankeren l\u00e5 ankret et stykke utenfor kysten, men ikke lenger enn at vi kunne f\u00f8lge med det som skjedde inne p\u00e5 land. Det ble etter hvert en stor samling av skip utenfor invasjonsstrendene av forskjellige typer og st\u00f8rrelser, fra slagskip og kryssere som bombarderte befestede stillinger p\u00e5 land til mindre marinefart\u00f8yer, troppetransport- og forsyningsskip og hospitalskip med p\u00e5malte r\u00f8de kors merker.<\/p>\n\n\n\n
Skipet l\u00e5 for det meste av tiden oppankret p\u00e5 samme plass og krigsfart\u00f8yene kom da opp langs siden og fikk overf\u00f8rt bunkersslangen ombord. Men det hendte at de ble bunkret under fart. Det var dekksgjengen som m\u00e5tte ta seg av bunkringen, og dette hadde jeg erfaring med fra tiden om bord i \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb i Fremantle.<\/p>\n\n\n\n
Bunkersslangen var lagt langs styrbord side i et stativ og ble koblet p\u00e5 uttaket akterut. Men som nevnt ble bunkringen av de st\u00f8rre marinefart\u00f8yene utf\u00f8rt under fart. Fart\u00f8yene ble da f\u00f8rst fort\u00f8yd til tankb\u00e5ten med en solid trosse f\u00f8r slangen ble overf\u00f8rt og tilkoblet. Men mesteparten av den tiden vi l\u00e5 utenfor Toulon, l\u00e5 vi i ro til ankers. Det som kanskje var mest slitende for oss om bord var at de til stadighet droppet \u00abDepth Charges\u00bb synkeminer). Til \u00e5 begynne med s\u00e5 ble det droppet synkeminer for hvert 15. minutt i tilfelle det ble fors\u00f8kt angrep fra fiendtlige ub\u00e5ter. Vi hadde minene liggende p\u00e5 hver side av b\u00e5ten og de ble bare rullet overbord.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r minene eksploderte s\u00e5 ristet og skalv hele skipet, men vi ble etter hvert vant med dette og m\u00e5tte v\u00e6re stand-by d\u00f8gnet rundt.<\/p>\n\n\n\n
Jeg minnes spesielt en kveld b\u00e5tene som l\u00e5 oppankret ble bombet av tyske fly og bombene slo ned ganske n\u00e6r \u00abElise\u00bb. Men vi var godt utstyrt med luftvern og det ble skutt fra alle skip. Flyangrepet fortsatte utover kvelden og natten og i m\u00f8rket s\u00e5 omr\u00e5det ut som et eneste stort flammehav rundt oss. Jeg var ogs\u00e5 med som skytter. Den f\u00f8rste skytteroppl\u00e6ring fikk jeg i Liverpool og senere i Sydney i Australia. I Sydney var vi i land i flere uker og fikk oppl\u00e6ring i bruk av Oerlikon maskinkanon og 4-tommers kanon. Mannskapet hadde av den grunn nesten like mye \u00e5 gj\u00f8re med skytset som de som var m\u00f8nstret \u00abgunnere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abElise\u00bb losset resten av oljelasten i Toulon og var det f\u00f8rste skip som anl\u00f8p havnen etter at kampene var over. Toulon var den franske marinens hovedbase i Middelhavet og da tyske styrker okkuperte Toulon og det s\u00f8rlige Frankrike 27. november 1942 som svar p\u00e5 den allierte landgang i Nord-Afrika, ble storparten av den franske krigsfl\u00e5ten senket for ikke \u00e5 falle i tyskernes hender. <\/p>\n\n\n\n
\u00abElise\u00bb avgikk fra Toulon i siste halvdel av august i konvoi til Alexandria via Augusta. Men var tilbake i S\u00f8r Frankrike i september med ny oljeforsyning. Etter denne tid benyttet til forsyningsfart mellom Napoli og Cagliari og ble i november tilsluttet vestg\u00e5ende GUS-konvoi fra Oran til USA. Men skipets hovedmotor, en 8-syl. 2-takts 3200 BHK levert fra byggeverftet Armstrong Whitworth, var nedslitt og ble hengende etter som \u00abstraggler\u00bb. Maskinistene fikk etter hvert motoren i gang og tankeren tok seg et d\u00f8gn senere inn til Gibraltar. Sluttet seg 4. desember til konvoi GUS 60. Besetningen s\u00e5 n\u00e5 frem til \u00e5 feire julen i Baltimore, men skipet ble ogs\u00e5 \u00abstraggler\u00bb i denne konvoien og ankom sterkt forsinket til havn. I Baltimore ble skipet liggende i hele januar for hoved overhaling av maskineriet, og kom f\u00f8rst i fart i begynnelsen av februar 1945. <\/p>\n\n\n\n
Etter denne tid ble \u00abElise\u00bb beskjeftiget i fart i US Gulfen og Karibien \u2013 i skyttelfart mellom Crist\u00f3bal, Aruba og Curacao. Ankom if\u00f8lge seilingslisten fra Warsailors til Wilemstad p\u00e5 Curacao den 6. mai og besetningen fikk her feire fredsdagene. Kristiansen forteller: \u00ab..Freden hadde vi alle sett frem til i lang tid, og da den endelig kom s\u00e5 var det en befriende tanke – og endelig var det over\u00bb. Men handelsfl\u00e5ten m\u00e5tte seile, og den 8. mai var \u00abElise\u00bb underveis til lastehavn. Ved ankomst til Curacao 28. mai gikk en del av besetningen i land. Blant dem var Olav Kristiansen og Olav Bringedal, avm\u00f8nstret den 29. og reiste som passasjerer med Knutsens hvalkokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb til New York. Kokeriet hadde i sesongen 1944\/45 fungert som transportskip for Sir James Clark Ross-ekspedisjonen i Antarktis og var sommeren 1945 beskjeftiget i oljetraden mellom Karibien og New York.<\/p>\n\n\n\n
I New York skilte de to skipskameratene lag. Bringedal m\u00f8nstret 9. juli som messegutt for hjemreisen med Ivarans M\/S \u00abMontevideo\u00bb av Oslo og gikk i land ved skipets ankomst til Oslo den 31. juli. Kristiansen kom seg ikke hjem til Norge med det f\u00f8rste, og seilte ut igjen med M\/T \u00abSkotaas\u00bb av Larvik som tilh\u00f8rte samme rederi som \u00abStoraas\u00bb der han opplevde sitt f\u00f8rste krigsforlis 28. mai 1943.<\/p>\n\n\n\n
Tankb\u00e5ten som var p\u00e5 11.420 tdw. hadde siden juni 1943 fungert som \u00abEscort oiler\u00bb for bunkring av konvoieskorten og supplering av synkeminer. \u00abSkotaas\u00bb fikk i juni 1943 montert Spar-deck \u2013for frakt av fly, landgangsb\u00e5ter og amfibiekj\u00f8ret\u00f8yer som dekkslast.<\/p>\n\n\n\n
Sommeren 1945 avgikk \u00abSkotaas\u00bb fra New York og lastet i Houston for Middelhavet. P\u00e5 denne reisen hadde tankeren amfibiekj\u00f8ret\u00f8yer og landgangsb\u00e5ter som dekkslast som skulle til Stillehavsfronten der krigen fremdeles raste. Oljelasten ble losset i Toulon og Marseille og reisen fortsatte til Abadan, men underveis droppet amerikanerne atombombene over Hiroshima og Nagasaki og Japan kapitulerte den 15. august. \u00abSkotaas\u00bb lastet i Abadan og ble beordret til Bombay for lossing. Her ble ogs\u00e5 dekkslasten tatt i land og Spar-deck og milit\u00e6r utrustning demontert.<\/p>\n\n\n\n
M\/T \u00abSkotaas\u00bb utf\u00f8rte et par rundreiser til Abadan og ankom Sydney den 18. januar 1946. Her gikk Olav Kristiansen i land etter vel seks m\u00e5neders tjeneste da skipet fortsatt skulle seile i fart p\u00e5 \u00d8sten og Australia.<\/p>\n\n\n\n
Kristiansen m\u00f8nstret p\u00e5 et britisk handelsskip som skulle til London, men etter mange omveier kunne han etter vel seks m\u00e5neder om bord endelig sette seg p\u00e5 \u00abenglandsb\u00e5ten\u00bb til Bergen og videre til Haugesund. <\/p>\n\n\n\n
For sin krigsinnsats ble Olav Kristiansen dekorert med Krigsmedaljen 19.2. 1980 og Haakon VIIs Frihetsmedalje. <\/p>\n\n\n\n
Olav Kristiansen forteller at han i 1944 ble gift med \u2013 Anny Erica fra Cape Town og er av hollandsk boerfamilie.<\/p>\n\n\n\n
Erica forteller: \u00ab\u2026 Vi traff hverandre i Cape Town. Jeg er selv ikke oppvokst i selve Cape Town, men i en liten by som ligger like utenfor. Etter at jeg ble voksen flyttet vi inn til Cape Town og der m\u00f8tte jeg Olav.<\/p>\n\n\n\n
Det var ikke s\u00e5 godt da, under krigen \u00e5 holde forbindelsen med hver andre. Vi skrev brev, men de var ofte klippet ut og sensurert n\u00e5r de kom frem. S\u00e5 jeg visste ingen ting om hvor han var. Men da krigen var slutt reiste jeg til Norge og kom hit for f\u00f8rste gang i 1946. Jeg kom syv m\u00e5neder f\u00f8r Olav, og ikke kunne jeg snakke eller forst\u00e5 et ord norsk.<\/p>\n\n\n\n
Etter at Olav kom hjem var han i fem \u00e5r p\u00e5 islandsfiske f\u00f8r vi dro over til USA og ble v\u00e6rende der i 21 \u00e5r. Der drev Olav med fiskeri og vi var bosatt i New Bedford \u2026\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Olav og Erica flyttet hjem til Leirv\u00e5g p\u00e5 1970-tallet, og etter at mannen d\u00f8de i 2015 bor Erica i 2022 p\u00e5 g\u00e5rden i en alder av 100 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n
Intervju med Olav Kristiansen, 1921-2015, Leirv\u00e5g, Karm\u00f8y. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund, 28. mai 1994.<\/p>\n\n\n\n
Krigsseileren. Tema til havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n
Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n
Verden i krig bind 2.Utg. av Det beste.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig bind I og II, Norsk maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n
Evig heder. Krigsdeltakere fra s\u00f8r- og vest- Karm\u00f8y <\/p>\n\n\n\n
1939-1945, av Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbj\u00f8rn Vikre, Skudeneshavn.<\/p>\n\n\n\n
Rederiet Th. Br\u00f8vig, Norsk Skipsfartshistorisk selskap, \u00abSkipet\u00bb nr. 2 1983.<\/p>\n\n\n\n
Intervju av Ingvald Meling, f. 30. juni 1916 Melingsv\u00e5g, B\u00f8mlo. Av Leif M.Bj\u00f8rkelund 5. desember 1995.<\/p>\n\n\n\n
Artikkel om Sp\u00f8kels skipet Karm\u00f8, Calbuco, av Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, 4. mars 1962. \u00d8vreb\u00f8 seilte i 1941\/44 som 3. styrmann p\u00e5 D\/S Unita av Haugesund og forteller om sitt m\u00f8te med den gamle seilskuten Calbuco av Panama. <\/p>\n\n\n\n
Warsailors.com og Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8kelse skipet \u00abKarm\u00f8\u00bb, \u00abCalbuco\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Tittelsnes 4. mars 1962<\/p>\n\n\n\n
I H.A. l\u00f8rdag 3. mars d.\u00e5. st\u00e5r en meget interessant artikkel om fullriggeren \u00abKarm\u00f8\u00bb av Skudeneshavn. Innsenderen S.N. skriver at i 1924 gikk den videre til Chile og vi kjenner ikke til hva dens videre skjebne ble.<\/p>\n\n\n\n
Dette m\u00e5 v\u00e6re samme skip som vi m\u00f8tte ute i havet, og som jeg senere fikk se i Durban i 1944. Det er ikke sikkert at alt som ble opplyst av data om skipet er helt korrekt, men styrmann Oscar W. K\u00f8ber sa at skipet hadde h\u00f8rt hjemme i Haugesund i 30 \u00e5r, var bygget I Glasgow i 1885 og het da \u00abQueen Circe\u00bb. Det var fremdeles fullrigget. Mitt f\u00f8rste m\u00f8te med \u00abCalbuco\u00bb var ved midnattstid 1. juledag 1943. Vi gikk ut fra den kjente bunker og den gang konvoihavn Aden, ved s\u00f8rs utl\u00f8p av R\u00f8dehavet julaften og var kommet ut Aden gulfen. Det var m\u00f8rkt og stjerneklart og svak bris. Alt var jo m\u00f8rklagt p\u00e5 alle skip, og da jeg stod p\u00e5 broen og skuet ut i natten, fikk jeg plutselig se en skygge. Et sp\u00f8kelsesskip, der seilene slo svakt i brisen. Skipet var m\u00f8rklagt. Det var et nifst syn. Ikke et livstegn, ikke et lys, skipet gikk s\u00e5 vidt frem med kurs for Aden.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 ettersommeren 1944 da jeg var i Durban kom skipet dit p\u00e5 reise nettopp fra Aden, der det hadde ligget hele tiden, syv m\u00e5neder. Det var like skummelt p\u00e5 n\u00e6rt hold, som i den m\u00f8rke tropenatten ute i sj\u00f8en. F\u00f8rstestyrmann og stuerten var d\u00f8de underveis av Beri beri. Det var meget d\u00e5rlig med proviant i Aden, s\u00e5 det var ringt med kosten. I Durban gikk der da en 50 \u2013 60 \u00e5rs gammel seilskutestyrmann ledig etter hospitalopphold. Denne mann Oscar W. K\u00f8ber var en glad sjel som alle kjente som gikk p\u00e5 Durban i de dager. Han fikk jobben som 1. styrmann p\u00e5 fullriggeren. Det er meget interessant det han skriver om skipet og turen og dets endelig, s\u00e5 jeg skal ta med et resyme av hva han skriver. Jeg ble presentert for kaptein Bonnewith og han tilb\u00f8d meg stillingen som styrmann, 360 dollar i m\u00e5neden. Med konsulatet sin tillatelse tok jeg jobben. Fullriggeren \u00abCalbuco\u00bb var tross sine <\/p>\n\n\n\n
\u00e5r et stilig og trivelig skip, men i en ynkelig forfatning, blant annet var begge mers stenger sprukket under bremsaling der mers \u00e5sen er i topp. Det ble et veldig arbeid og sette alt i stand. Fremdeles var det norsk preg i innredning og eleganse. I kahytten var den norske l\u00f8ve utsk\u00e5ret over salongspeilet, d\u00f8rskiltene var p\u00e5 norsk. De norske kjenningssignaler stod fortsatt i lukekarmen, der var livb\u00e5t fra Grimstad og t\u00e5kelur fra Skudenes, med andre ord \u00abCalbuco\u00bb var et lite norsk sj\u00f8fartsmuseum fra de \u00abHvite seils dager\u00bb. Skipet l\u00e5 fire m\u00e5neder i Durban for reparasjon, blant annet ble seilene fornyet. Da de var ferdige hadde skipet f\u00e5tt tilbake noe av dets fordums sjarm. 9. desember 1944 seilte de fra Durban i ballast for Montevideo. De fikk et voldsomt uv\u00e6r, med slingring opptil 45 grader, stengestagseil og jager bl\u00e5ste ut av rama. Men s\u00e5 fikk de f\u00f8yelig vind, og den gamle svane seilte ivei med 13 mils fart. S\u00e5 forteller K\u00f8ber om Julen om bord, og om deilig v\u00e6r. Ut i januar kom de frem til Montevideo, og ble liggende lenge der. Om bord skrapte og malt man h\u00f8yt og lavt og den gamle dame tok seg str\u00e5lende ut, trass sine 60 \u00e5r sier han. De skulle skifte til ny seildukskrave rundt stormasta, men fann ut at stormasta nesten var avrustet i dekk. Jeg hadde n\u00e6r f\u00e5tt sjokk sier han. Det ble p\u00e5sveiset en jernklave 6 fot h\u00f8y og en tomme tykk.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 ble det hvetelast for Bueno Aires der de ankom 28. mars 1945. F\u00f8rst i juli var de lastet med 30000 tusen sekker mel for den Sveitsiske stat, med lossing i Marseille. L\u00f8rdag 4. juli gikk de med taub\u00e5t for baugen ut fra Buenos Aires, losen var med til Regula fyrskip. S\u00f8r\u00f8stpassasjen fikk vi 28 grader s\u00f8r og 34 grader vest. Det var den friskeste passat jeg har seilt i, den tok oss til 2 grader nord og 30 grader vest. De fikk tungt v\u00e6r igjen s\u00e5 \u00absvanen\u00bb som ikke t\u00e5lte den harde seilasen tunglastet som hun var, sprang lekk. Lekkasjen var i en sprukken baugplate n\u00e6r vannkanten fikk de tettet, og med noe forandret kurs gikk det strykende med 10 mils fart, trass redusert seilf\u00f8ring. Det var en skarpseiler. 30 oktober fikk de krysspeiling av C. Trafalger og C. Spartal. Dagen etter seilte de gjennom Gibraltarstredet. Men de fikk motvind og storm i Middelhavet s\u00e5 det tok dem 14 dager \u00e5 n\u00e5 frem til Marseille 113 dager fra Buenos Aires. Der m\u00f8nstret K\u00f8ber av.<\/p>\n\n\n\n
\u00abCalbuco\u00bb seilte noen turer p\u00e5 Middelhavet og opp til Portugal etterp\u00e5, og ble senere solgt, visstnok til Italia til opphogging et par \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n
Det var underlig \u00e5 g\u00e5 rundt og se p\u00e5 det gamle skip, da det l\u00e5 i Durban. Det m\u00e5 hva innredningen akter ang\u00e5r v\u00e6rt luksusutstyrt etter den tids forhold. Jeg m\u00e5tte tenke p\u00e5 alle de skjebner som hadde funnet sted p\u00e5 det gamle dekk i storm og stille gjennom 60 \u00e5r. Stille tropenetter og stormende Atlanter hav. Tap og vinst, og dyktig sj\u00f8mannskap. N\u00e5 er de gamle borte og skipene med dem. Det var underlig og se gamle \u00abKarm\u00f8\u00bb enten det er fra den fra Skudenes, eller en annen fra Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
Kilde: Styrmann p\u00e5 dampskipet \u00abUnita\u00bb Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Valestrand.<\/p>\n\n\n\n
Olav Sigurd \u00d8vreb\u00f8, Tittelsnes pr. Haugesund, f\u00f8dd 20.10. 1904, gift Eli Kristine Berge \u00d8vreb\u00f8<\/p>\n\n\n\n
Fullrigger \u00abKARMO\u00bb 1903-1916 Levert 11.1885 fra A. Stephen & Sons, Glasgow, som jernfullrigger \u00abCirce\u00bb for A. C. Le Quellec, Bordeaux.1619 nrt.,\u00a0 1481 nrt., 2500 tdw., 249×39,5×22,5 ft. Et ypperlig seilfart\u00f8y og gjorde sine 14 knop.\u00a0 Innkj\u00f8pt i 1903 for GBP 7.035 av As Karm\u00f8 (O. G. Giessen), og reg. som \u00abKarm\u00f8\u00bb av Skudeneshavn. Skudeneshavn-fl\u00e5tens st\u00f8rste seilskip og nest st\u00f8rste p\u00e5 Haugalandet. F\u00f8rt av Johan Falnes og ble beskjeftiget i world-wide fraktfart – var aldri i hjembyen.\u00a0 Solgt i 1916 til Wiborgs Seilskibsrederi, Kristiania. 1919 til Jacobsen & Thon, Fredrikstad. I opplag i Hamburg fra\u00a01920-24. Fra 1924 overtatt av Oelkers, Puerto Montt, og reg. under chilensk flagg som \u00abCalbuco\u00bb. Beskjeftiget i chilensk guano og trelastfart. Senere omrigget til bark og og fra 1943 reg. under Panama-flagg p\u00e5 United Ship Brokerage, New York. Avgikk Huasco, Chile, 17.12.1942 med ankomst Montevideo 11.02.1943 via Kapp Horn. Sannsynligvis det siste seilskip i internasjonal fraktfart som rundet Kapp Horn. Ankom 29.04.1946 til Marseilles med kornlast fra Buenos Aires og ble deretter lagt opp. Avgikk Marseille 06.1948 under slep til Italia, og opphugging p\u00e5begynt 1.07. samme \u00e5r i Savona.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (FOTO: SKUDENES HISTORIELAG\/MUSEUM)\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Fra \u00abV\u00e5re gamle skip\u00bb. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn. Utg. av Lokalhistorisk stiftelse 1996.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis september 2019 Etter at de allierte hadde sikret fotfeste p\u00e5 Normandie-kysten sommeren 1944, ble det planlagt landgang p\u00e5 den tyskokkuperte kysten av S\u00f8r-Frankrike. Landgangsoperasjonen var f\u00f8rst ment \u00e5 g\u00e5 parallelt med operasjon Overlord 6. juni, men ble iverksatt i august der norske handelsskip og sj\u00f8folk stilte i … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1804"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1804"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1804\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1810,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1804\/revisions\/1810"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1804"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/10\/Olav-Kristiansen-foto-utlant-av-hustru-Anny-Erica-Kristiansen-3.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n