![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/Kaptein-Gudmund-andreassen-full-figur.jpg\")
<\/a>
Foto: Kaptein Gudmund Andreassen, 1893-1962, Haugesund. Foto og informasjon av Grethe Udstuen og Anne Gro Andreassen.<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nVed krigsutbruddet i september 1939 disponerte Knutsen-rederiet en linjefl\u00e5te p\u00e5 14 skip. I januar\/februar 1940 var \u00abEmma Bakke\u00bb p\u00e5 reise i inng\u00e5ende linje og sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 20 fra Halifax i Nova Scotia. Men under overfarten mistet skipet den 19. februar kontakten med konvoien \u2013 ble s\u00e5kalt straggler og ankom alene i god behold til River Clyde den 25.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEmma Bakke\u00bb ble etter utlossing i Liverpool i mars satt inn i Knutsen Line North Pacific U.K. Service mellom Canada\/USAs vestkyst til Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk 16. mars fra Liverpool i konvoi OB 111, men mistet konvoien neste dag og reisen fortsatte alene med ankomst Crist\u00f3bal ved innseilingen til Panama-kanalen 4. april.<\/p>\n\n\n\n
Blant skipets offiserer var Gudmund Kolnes som seilte med skipet gjennom alle krigs\u00e5r. Han var f\u00f8dt 28. desember 1909 p\u00e5 Kolnes ved F\u00f8rresfjorden i Avaldsnes kommune. Gudmund reiste til sj\u00f8s i 1928 med Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abL\u00f8v\u00f8y\u00bb og seilte i \u00e5rene 1933 – 1936 p\u00e5 hvalfangst med Knutsen-rederiets kokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb. Han tok styrmannseksamen i Kristiansand 30. juni 1938 og fikk styrmann sertifikat 8. august samme \u00e5r. Han tok siden radioskole og etter en tid med Rich. Amlies D\/S \u00abVestland\u00bb som matros og telegrafist, gikk han den 26. oktober 1938 om bord i \u00abEmma Bakke\u00bb som 3. styrmann\/telegrafist.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/Kaptein-GudmundKolnes-utlant-fra-Stein-Kolnes-696x1024.jpg\")
<\/a>
Foto: Kaptein Gudmund Kolnes, f. 1909. Utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Stein Kolnes<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nKolnes forteller: \u00ab..P\u00e5 vegen nordover til Canada var me inne i ein utskipingshamn for bananar i Staten Panama, og me gjekk ut derifr\u00e5 i kveldinga den 8. april 1940. Eg hadde vakt p\u00e5 brua til klokka 20.00. Etterp\u00e5 sat eg som vanleg eit par timar i radiostasjonen.<\/p>\n\n\n\n
Jel\u00f8ya Radio kom ganske godt inn med radiopresse den kvelden. Eg hugsar ikkje no kva som kom i pressa – men plutseleg midt i sendinga braut dei av. Sende ein lang strek og s\u00e5 var det slutt.<\/p>\n\n\n\n
Litt seinare kom skipperen inn i radiostasjonen og spurte om eg hadde f\u00e5tt pressa fr\u00e5 Oslo? Eg kunne d\u00e5 berre seia at ein del hadde eg f\u00e5tt, men dei braut av og kom ikkje igjen. Skipperen fortalte d\u00e5 at han nettopp hadde h\u00f8yrt p\u00e5 London, og at dei der hadde fortalt at det var sendt ut luftangrepsvarsel ut over Oslo i natt utan at det hadde vore r\u00e5d \u00e5 f\u00e5 n\u00e6rmare greie p\u00e5 kva som var i gjere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEmma Bakke\u00bb anl\u00f8p San Pedro og San Francisco der bananlasten ble losset og reisen gikk videre til New Westminster i British Columbia for lasting.<\/p>\n\n\n\n
Da skipet ankom til San Pedro og San Francisco ble besetningen gjort kjent med at amerikanske aviser hadde store oppslag om den tyske okkupasjonen av Norge med negativ omtale av norske myndigheter og befolkningens likegyldighet. Den amerikanske journalisten Leland Stowe oppholdt seg i Oslo den 9. April og var \u00f8yenvitne til den tyske innmarsjen som i tekst og bilder viste tyske tropper undermarsj opp Carl Johans gaten med norske tilskuere p\u00e5 fortauene. Denne reportasjen var det eneste som kom ut i amerikansk presse. Det var om \u2013 \u00abInvasjonen i Norge sett fra Studenterlunden\u00bb. Inntrykket norske sj\u00f8folk fikk fra disse reportasjene var at nordmennene gav blaffen, godtok situasjonen med den st\u00f8rste ro og at norske myndigheter var g\u00e5tt i dekning. Unntatt naturligvis Vidkun Quisling og hans stab som gjorde statskupp. Sett utenfra var Norge n\u00e6rmest sluttet \u00e5 eksistere som nasjon der kongehus, regjering og milit\u00e6re myndigheter var p\u00e5 flukt.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEmma Bakke\u00bb ankom Bermuda 27. mai etter \u00e5 ha lastet trelast, papirmasse, zink og stykkgods p\u00e5 vestkysten og fulgte den 2. juni med i konvoi BHX 46 til Halifax og sluttet seg den 12. juni til hoved konvoi HX 46 med ankomst til Glasgow den 21. Trelasten som ble tatt om bord i Canada ble regnet med var n\u00f8ytral last, men ved ankomst til Glasgow ble det klart at dette skulle brukes til flyfabrikkene. I California ble det tatt med et parti med t\u00f8rkede rosiner som skulle benyttes som \u00abmirakelmedisin\u00bb til \u00e5 bedre nattsynet til flyverne. <\/p>\n\n\n\n
I august var \u00abEmma Bakke\u00bb tilbake i Vancouver og New Westminster for en ny rundreise. Avgikk den 27. august med trelast og kompletterte lasten med metall og stykkgods i Seattle, Tacoma, San Francisco, San Pedro og passerte Panama kanalen 21. september med ankomst til Bermuda for ordre. Avholdt b\u00e5tman\u00f8ver p\u00e5 samtlige b\u00e5ter. Instruerte om b\u00e5tenes innhold, bruken av dette og om n\u00f8dvendigheten av \u00e5 komme hurtig klar av skipssiden ved utsetting av livb\u00e5tene som alltid hang klar og utsvingt med surringer som skulle utl\u00f8ses med et \u00f8ksehogg.<\/p>\n\n\n\n
Under konvoikonferansen fikk kaptein Andreassen ordre om \u00e5 f\u00f8lge med i konvoi BHX 77 som avgikk den 28. sammen med M\/S \u00abBrandanger\u00bb av Bergen og 8 allierte handelsskip eskortert av et armert handelsskip for \u00e5 slutte seg til \u00f8stg\u00e5ende hoved konvoi HX 77 fra Sydney, Cape Breton og Halifax til Liverpool. For \u00abEmma Bakke\u00bb ble dette den femte reise i Atlanterhavs konvoi. Konvoien avseilte ut fra Sydney den 1. oktober og stakk til havs fra Halifax den 3. med 37 handelsskip under eskorte av den kanadiske marine. For uten \u00abEmma Bakke\u00bb og Westfal Larsens \u00abBrandanger\u00bb, fulgte f\u00f8lgende norske skip: M\/S \u00abDagrun\u00bb til Oslorederiet John P. Pedersen & S\u00f8n, p\u00e5 reise til Montreal lastet med trelast og st\u00e5l, Johan Ludwig Mowinckels M\/S \u00abHeina\u00bb fra Norfolk\/New York med stykkgods og Westfal-Larsens D\/T \u00abDavanger\u00bb og D\/S \u00abSamnanger\u00bb, hvor sistnevnte var p\u00e5 reise Corner Brook med pitprops. Med i konvoien fulgte ogs\u00e5 det danske M\/S \u00abGudrun M\u00e6rsk\u00bb til A.P. M\u00f8ller som i likhet med de \u00f8vrige danske skip m\u00e5tte seile under britisk flagg under krigen. <\/p>\n\n\n\n
Slaget om konvoi HX 77<\/p>\n\n\n\n
Om kvelden den 11. oktober befant konvoien seg i posisjon 19 grader vest i s\u00f8rlig sterk kuling og storm, oppr\u00f8rt hav, regnbyger og m\u00f8rke. Konvoien var forsinket og l\u00e5 23 timer etter seilingsplanen og hadde heller ikke f\u00e5tt kontakt med innseilingseskorten.<\/p>\n\n\n\n
Konvoien ble den 11. oktober peilet inn av tyske ub\u00e5ter som forberedte angrep.<\/p>\n\n\n\n
Styrmann Gudmund Kolnes var p\u00e5 vakt i radiostasjonen om bord i \u00abEmma Bakke\u00bb: \u00ab\u2026 Om kvelden ble vi informert om at fiendtlige ub\u00e5tar var rundt oss. Me gjekk midt i konvoien og rekna oss for temmeleg sikre. Men f\u00f8r det vart m\u00f8rkt fekk me ordre om \u00e5 skifta til heilt ytterst og langt fram. \u00c5rsaka var vel at \u00abEmma Bakke\u00bb hadde litt st\u00f8rre maskinkraft i reserve enn dei andre i konvoien. Og d\u00e5 angrepet kom vart det gitt ordre om full spreiing. D\u00e5 var det berre om \u00e5 gjera \u00e5 koma seg s\u00e5 langt fr\u00e5 kvarandre som me berre kunne. Det merkelege var at den f\u00f8rste b\u00e5ten som gjekk ned den natta, det var den som fekk v\u00e5r \u00absikre\u00bb plass.<\/p>\n\n\n\n
Det s\u00e5g elles ut for \u00e5 vera fast regel at angrepa mot konvoiane gjekk f\u00f8re seg fr\u00e5 det vart m\u00f8rkt om kvelden og utover til kl. 12 -01-tida.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
\u00abU-48\u00bb, under kommando av Korvettenkapit\u00e4n Heinrich Bleichrodt, fikk god kontakt kl. 21.00 og sendte en torpedo avsted mot et tankskip som viste seg \u00e5 v\u00e6re det norske D\/T \u00abDavanger\u00bb, kaptein Elliot K. Karlsen, p\u00e5 reise fra Curacao til Liverpool med 9634 tonn Marine fueloil. Tankeren avgikk Curacao 14. september til Bermuda for ordre og fortsatte reisen den 20. i vekslende v\u00e6r med storm og h\u00f8y sj\u00f8 til Halifax for \u00e5 avvente \u00f8stg\u00e5ende konvoi. \u00abDavanger\u00bb ble truffet p\u00e5 styrbord side i forkant av maskinrommet og sank i l\u00f8pet av fire minutter i posisjon 57 N 1910 W. Det lyktes fire mann p\u00e5 midtskipet \u00e5 l\u00e5re babord livb\u00e5t, men de m\u00e5tte straks kappe linen og skyve fra for ikke \u00e5 bli knust mot skipssiden i den grove sj\u00f8en. Likevel klarte de fire \u00e5 hale ombord \u00e5tte mann av dem som hadde hoppet til sj\u00f8s, men i m\u00f8rket var det ikke mulig for dem \u00e5 se hvor det ble av de \u00f8vrige i oljelaget rundt skipet. Opptelling viste at kaptein Karlsen, den britiske skytteren og 15 nordmenn var omkommet. De 12 i livb\u00e5ten under kommando av 1. Styrmann Kjell Johnsen satte kurs mot \u00f8st og seilte den 18. oktober inn til Broadhaven i Irland. De skipbrudne var alle utmattet etter den lange reisen i \u00e5pen b\u00e5t og ble innlagt p\u00e5 hospital. Jfr. Referat fra sj\u00f8forklaring i Liverpool 25. oktober 1940.<\/p>\n\n\n\n
Korvettenkapit\u00e4n Bleichrodt lot imidlertid ikke konvoien g\u00e5 fra seg og man\u00f8vrerte seg i ny angrepsposisjon og torpederte 20 minutter etter at \u00abDavanger\u00bb var senket det britiske \u00abPort Gisborne\u00bb som gikk til bunns med et tap p\u00e5 26 mann. <\/p>\n\n\n\n
Deretter arbeidet \u00abU-48\u00bb seg opp i ny angrepstilling og torpederte M\/S \u00abBrandanger\u00bb kl. 23.35 i posisjon 5702 N 1742 W.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/BRANDANGER-1926-1024x602.jpg\")
<\/a>
Foto: M\/S \u00abBrandanger\u00bb, 8600 tdw. bygget 1926 ved Burmeister & Wain, K\u00f8benhavn for bergensrederiet Westfal-Larsen & Co. A\/S. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n\u00abBrandanger\u00bb, kaptein Elling J. Andresen, var p\u00e5 reise fra San Pedro til Liverpool med 7987 tonn trelast, metall og stykkgods. Utdrag fra skipets journal skrevet etter hukommelsen: Sterk vestlig kuling til storm, oppr\u00f8rt hav. Alle mann satt p\u00e5 vakt. Styrmennene 2 delt vakt. Matros Martin Vebenstad som var utdannet telegrafist, hadde lyttevakt i radioen. Kl. 22.00 GMT. mottok tr\u00e5dl\u00f8s melding om at Haugesundskipet \u00abEmma Bakke\u00bb var blitt torpedert. Meldingen utsendt av et av konvoiens Engelske skip, men viste seg \u00e5 v\u00e6re uriktig. \u00abEmma Bakke\u00bb befant seg da tvers av \u00abBrandanger\u00bb som akterste skip i ytterste kolonne. Gav full fart i maskinen og 40 gr. t\u00f8rn til babord etter ordre fra konvoiens forreste skip. Fortsatte med 40 gr. t\u00f8rning til begge sider. Kl. 20.17 GMT fikk tr\u00e5dl\u00f8s melding om at det britiske \u00abPort Gisborne\u00bb var blitt torpedert. Vind og sj\u00f8 tiltok i styrke, oppr\u00f8rt hav. Fortsatte fra n\u00e5 av med kursendringer til babord og styrbord. Regntykke og storm vanskeliggjorde navigeringen, s\u00e5 kun et par av konvoiens skip. Gav ordre til alle mann om bord \u00e5 v\u00e6re klar for alle eventualiteter.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 broen var vakthavende 2. styrmann Henry S\u00f8rensen, kaptein Andresen, rormann og fire mann p\u00e5 utkikk. Kl. 22.35 GMT h\u00f8rtes plutselig en voldsom eksplosjon. Alt p\u00e5 broen, i bestikklugar og i radiorom ramlet ned. Torpedoen detonerte midtskips i maskinrommet om babord og vakthavende 2. maskinist, assistent og motormann ble drept.<\/p>\n\n\n\n
Motoren stoppet og alt lys falt ut. Hele midtskipet om babord ble sprengt i stykker og b\u00e5tene p\u00e5 den siden bl\u00e5st bort. P\u00e5 styrbord side ble motorb\u00e5ten knust mot skipssiden under l\u00e5ringen, og de fem som var i den ble kun en mann berget. De to livb\u00e5tene kom heldig ut, men m\u00e5tte kappe fanglinene og skyve fra for ikke \u00e5 bli knust mot skipssiden.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8lgen var at kaptein Andresen og t\u00f8mmermann Sigurd Svendsen, som hadde l\u00e5ret siste b\u00e5t, ble st\u00e5ende igjen ombord i det krengende vraket. 1. Styrmann Sigurd Sandes b\u00e5t la seg klar til \u00e5 ta imot de to som var igjen om bord. De ventet imidlertid til \u00abBrandanger\u00bb sank 20 minutter senere og kaptein og t\u00f8mmermann tok seg opp p\u00e5 en fl\u00e5te. Neste morgen ble 1. styrmannens b\u00e5t med \u00e5tte mann og de to p\u00e5 fl\u00e5ten tatt opp av korvetten HMS \u00abClarkia\u00bb og satt i land i Liverpool 16. oktober. 2. Styrmannens b\u00e5t med 14 mann ble den 16. observert og tatt opp av D\/S \u00abClan Mac Donald\u00bb av Glasgow som satte folkene i land i Liverpool 23. oktober. Av Brandangers besetning var seks mann omkommet.<\/p>\n\n\n\n
Jfr. Rapport fremlagt under sj\u00f8forklaringen.<\/p>\n\n\n\n
Under overfarten ble fire av skipene hengende etter som stragglere og tankeren \u00abEl Mirlo\u00bb m\u00e5tte gj\u00f8re vendereis tilbake til Halifax grunnet skade. Til sammen hadde konvoien et tap p\u00e5 seks handelsskip. I tillegg til de tre overnevnte krigsforlis, gikk de britiske \u00abPacific Ranger\u00bb lastet med stykkgods torpedert av \u00abU-59\u00bb der alle ble berget,<\/p>\n\n\n\n
Fulgt av \u00abSaint Malo\u00bb med 28 omkomne og \u00abStangrant\u00bb med 9 omkomne.<\/p>\n\n\n\n
M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb hadde ingen direkte kontakt med fienden under overfarten og kom vel i havn til Liverpool den 14. oktober. Men den 13. oktober kom M\/S \u00abDagrun\u00bb opp i en farlig situasjon p\u00e5 8 grader vest midt mellom nordspissen av Irland og Hebridene. Kl. 14.39 mottok Marinekommandoen radiosignal fra \u00abDagrun\u00bb om at skipet ble angrepet. Jageren HMS \u00abWitherington\u00bb meldte en halv time senere at den var underveis for full fart til den oppgitte posisjon samtidig som jageren HMS \u00abWeston\u00bb ble sendt ut for \u00e5 unders\u00f8ke saken. <\/p>\n\n\n\n
Flere signaler ble i mellomtiden mottatt fra \u00abDagrun\u00bb, som ble forfulgt av en ub\u00e5t. Skipet brukte sin 4 toms kanon akterut. HMS \u00abShikari\u00bb fikk kontakt med \u00abDagrun\u00bb kl. 17.50. \u00abDagrun\u00bb opplyste da at en torpedo hadde detonert kloss i, og at ub\u00e5ten sist var sett kl. 15.30. Tyske kilder opplyser at ub\u00e5ten var \u00abU-138\u00bb, under kommando av L\u00fcth, men han kunne ikke si for sikkert om torpedoen detonerte for tidlig eller om den hadde tilf\u00f8yet skipet noen skade og hadde heller ikke klart \u00e5 identifisere skipet. Men tysk etterretning kjente den britiske koden og hadde lest Dagruns signaler og visste hvilket skip det dreiet seg om. <\/p>\n\n\n\n
\u00abDagrun\u00bb unngikk flere episoder og tok seg velberget inn til Clyde den 14. oktober og ankom til Liverpool tre dager senere.<\/p>\n\n\n\n
Tyskernes radioavlytting bidro sikkert i h\u00f8y grad til at ub\u00e5tene lokaliserte de f\u00f8lgende konvoier. Fra midten av oktober str\u00f8mmet tapsmeldingene inn til Admiralitetet i foruroligende grad. Det nye og betenkelige var at tapene n\u00e5 ikke lenger skrev seg s\u00e5 meget fra uavhengige skip, men fortalte om massetorpederinger i eskorterte konvoier. <\/p>\n\n\n\n
I desember var \u00abEmma Bakke\u00bb tilbake i Vancouver\/New Westminster for en ny reise til Liverpool. Under anl\u00f8p av San Pedro ble kaptein Andreassen den 16. avl\u00f8st av Sigurd Fj\u00e6rtoft som siden 1939\/40 hadde v\u00e6rt f\u00f8rer av Knutsens M\/S \u00abGeisha\u00bb, og ble heretter f\u00f8rer av \u00abEmma Bakke\u00bb til Andreassen igjen tok over 13. desember 1941. Men p\u00e5 ny\u00e5ret 1943 ble Andreassen i New York avl\u00f8st av Thomas N\u00f8kling fra 21. januar til 24. april 1943.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Kaptein N\u00f8kling, f\u00f8dt 23. september 1904 i B\u00f8mlo, krigsforliste 26. november 1942 med Knutsen-rederiets M\/S \u00abIndra\u00bb i det s\u00f8rlige Atlanterhav p\u00e5 reise Cape Town til New York. N\u00f8kling ble senere syk og d\u00f8de 18. august 1943. Jfr. P\u00e5 langfart med krigsmateriell, april, krigsseileren 2018. <\/p>\n\n\n\n
Knut Marin Johannesen forteller at han etter avm\u00f8nstring fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb i Liverpool gikk ut med M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/Maskinsjef-Knut-Johannesen-1-722x1024.jpg\")
<\/a>
Foto:Maskinsjef Knut Marin Johannesen (1923-2000), Haugesund. Utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Trygve Johannesen.
<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. Jeg m\u00f8nstret p\u00e5 i Liverpool den 6. mars 1941 som sm\u00f8rer. Denne b\u00e5ten seilte mellom Vancouver i Canada og vestkysten av USA til England. Men b\u00e5ten gjorde ikke mer enn 12 mils fart og det ble lange turer kan jeg huske – 42 d\u00f8gn f\u00f8r vi var fremme i England. Avgikk fra Vancouver etter \u00e5 ha lastet trelast i New Westminster gikk reisen ned langs kysten til Tacoma og Los Angeles eller Long Beach der det ble tatt om bord fly i kasser som dekkslast. Dette var amerikansk produserte 2-motors bombefly, men senere ble det ogs\u00e5 tatt med ammunisjon og tanks som dekkslast. Reisen gikk da videre gjennom Panama-kanalen og tok konvoi ut fra Halifax til Glasgow eller Liverpool.<\/p>\n\n\n\n
Om bord i denne b\u00e5ten var det veldig stabile forhold og sv\u00e6rt lite skiftning av folk. Fra den tiden vi gikk i disse Atlanterhavskonvoiene kunne det ogs\u00e5 bli litt humor og fleiping om disse ub\u00e5tene. Jeg husker en gang en av mannskapet kom akterut i messa og sa: \u00abDe e’ ub\u00e5tar i konvoien! – Da var det ein som svarte: \u00abJa – men lukk n\u00e5 igjen d\u00f8r\u00e5 s\u00e5 han ikkje komme inn her!\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 7. desember 1941 \u2013 da japanske fly angrep den amerikanske fl\u00e5tebasen p\u00e5 Hawaii – hadde \u00abEmma Bakke\u00bb passert Panama-kanalen p\u00e5 reise til Vancouver, men ble neste dag innhentet av en amerikansk destroyer og beordret tilbake til Balboa p\u00e5 Stillehavskysten. Vi ble da tatt inn p\u00e5 havnen og ble liggende der en stund til situasjonen var mer avklart.<\/p>\n\n\n\n
Deretter ble vi frigitt og kunne fortsette p\u00e5 v\u00e5r reise via San Pedro til Vancouver med ankomst juleaften.<\/p>\n\n\n\n
I New Westminster var det ingen sj\u00f8mannskirke – men det var den engelske \u00abFlying Angel\u00bb som det ble kalt. Denne organisasjonen drev med velferd for sj\u00f8folk, og hadde lesev\u00e6relser og arrangerte ogs\u00e5 dans og solgte \u00f8l. Denne var \u00e5pen for alle som tilh\u00f8rte handelsmarinen.<\/p>\n\n\n\n
Julen 1941 i Vancouver ble vi invitert hjem til norskcanadiere. Det ble invitert 2-3 sj\u00f8folk til hver familie. I den tiden skipet lastet i Vancouver m\u00f8nstret jeg av og stoppet der en ukes tid f\u00f8r jeg reiste til San Francisco og gikk om bord i M\/S \u00abRoseville\u00bb til A. F. Klaveness.<\/p>\n\n\n\n
Jfr. Glimt fra Stillehavsfronten, mars 2019.<\/p>\n\n\n\n
Styrmann og telegrafist Gudmund Kolnes forteller:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab..Til \u00e5 byrja med lossa me i Belfast, Glasgow, Liverpool og Manchester for det meste. Lastinga p\u00e5 vestkysten av USA tok snart slutt. I staden vart det lasting i Baltimore, Philadelphia og New York.<\/p>\n\n\n\n
Og etter kvart meir fram og tilbake mellom Liverpool og New York.<\/p>\n\n\n\n
Ekspertane meinte dei hadde funne ut at tyske ub\u00e5tar hadde greidd \u00e5 finne konvoiane ved \u00e5 peile hyling fr\u00e5 radiomottakarane. Dette gjorde at det vart berre ein radiomottakar ombord – og det ein svak ein. S\u00e5leis vart det lite nytt \u00e5 h\u00f8yre for dei fleste av oss, og lite anna underhaldning utanfr\u00e5. N\u00e5r eg no tenkjer tilbake synest eg det er fantastisk kva ein kan f\u00e5 til av \u00f8ydeleggjings-reidskap, og d\u00e5 tenkjer eg p\u00e5 innsatsen for \u00e5 f\u00e5 stoppet skipstrafikken.<\/p>\n\n\n\n
Inn mot England m\u00f8tte me naturlegvis drivande miner, forankra miner, akustiske- og magnetiske miner. Og mange gonger ogs\u00e5 flyangrep. Hamne- og industribyane, fekk sanneleg ein hard medfart. Flyangrepa byrja helst utp\u00e5 natta n\u00e5r folk skulle ha g\u00e5tt til ro. F\u00f8rst med brannbomber som bokstavleg talt vart str\u00f8dde utover byen, og n\u00e5r desse hadde f\u00e5tt tid til \u00e5 virka og f\u00e5tt det lyst nok, kom flya med sprengbomber.<\/p>\n\n\n\n
Skildre slike angrep hoppar me over – berre konstatera at det vart uhyggjelege skadar. Det som undra meg mest er at den s\u00e5kalla moralen ikkje vart broten. Folk aksepterte faktisk situasjonen og gjorde sin jobb.<\/p>\n\n\n\n
Det einaste som gjekk som normalt i grunnen p\u00e5 denne tida – det var aktivitetane p\u00e5 sj\u00f8mannskyrkjene. Og for mange av oss var det faktisk den einaste plassen med hadde \u00e5 g\u00e5 i dei 5 \u00e5ra krigen varte.<\/p>\n\n\n\n
\u00abV\u00e5re\u00bb stasjonar vart etter kvart den i Liverpool og den i New York. I Liverpool l\u00e5g stasjonen noks\u00e5 n\u00e6r hamneomr\u00e5det, og den forsvann for ei sprengbombe ganske tidleg. Men presten hadde vore heldig og f\u00e5tt leigd eit hus som var upraktisk til alt anna bruk, og det l\u00e5g litt i utkanten av det s\u00e5rbare omr\u00e5det. Det vart st\u00e5ande nokolunde brukbart heile krigen. Me f\u00f8lte oss mest som heime. Der oppstod eit personleg forhold mellom oss ombord og dei p\u00e5 stasjonen, noko eg aldri gl\u00f8ymer. Presten i Liverpool – Alf van der Hagen – m\u00e5 ha hatt ei hard tid, for sjukdom og elende var det nok av. Etter bombenettene var det han som skulle identifisere omkomne. Presten var den einaste som kjente alle norske og det var mange av dei i hamneomr\u00e5det. N\u00e5r s\u00e5 kvelden kom skulle han gjerne vera opplagt til ein festkveld p\u00e5 lesev\u00e6relset eller ordna til samkome mellom oss p\u00e5 handelsfl\u00e5ten og andre.<\/p>\n\n\n\n
Kanskje kjende fr\u00e5 dei ymse v\u00e5pengreinene eller kunstnarar eller talarar som hadde funne vegen til London og vart sendt vidare til Liverpool.<\/p>\n\n\n\n
Av desse minnest eg best operasongaren Waldemar Johnsen som eg fekk ein kolossal respekt for. Det hende naturlegvis ogs\u00e5 at me m\u00f8tte kjente som kom over Nordsj\u00f8en. Av dei minnest eg best Odd Starheim som eg hadde g\u00e5tt p\u00e5 radioskulen saman med – han er best kjent som \u00abMannen som stjal Galtesund\u00bb. Og Gunvald Tonstad som dreiv ein fabelaktig dobbeltrolle i motstandsr\u00f8rsla p\u00e5 S\u00f8rlandet, men som til slutt m\u00e5tte r\u00f8mma landet. Eller me m\u00f8tte slike som var komne fr\u00e5 torpedering eller minesprengning med livet i behald.<\/p>\n\n\n\n
I den f\u00f8rste tida var van der Hagen \u00e5leine – men seinare kom to systrer fr\u00e5 Bergen og hjalp. Det var for det meste fast vakt p\u00e5 lesev\u00e6relset og kantina. Og helst n\u00e5r me hadde mj\u00f8l til vaffeldeigen og skikkeleg kaffi med oss fr\u00e5 USA. I New York var det naturlegvis fredelegare p\u00e5 alle vis – men det var gildt \u00e5 koma for det. Av dei eg minnest best er fyrst og fremst sj\u00f8mannspresten Leif T. Gulbrandsen og \u00abtante Klara\u00bb – Klara Breivik fr\u00e5 Bergen som var i teneste som bestyrar av Lesev\u00e6relset fr\u00e5 1926 til 1963. ved sj\u00f8mannskyrkja i Brooklyn vart ho litt av ein legende.<\/p>\n\n\n\n
Sm\u00e5tt om senn snudde krigf\u00f8ringa seg. Det siste krigs\u00e5ret vart beskyttelsen av konvoiane meir og meir effektive og tapsprosenten for handelsfl\u00e5ten mindre medan ub\u00e5tane fekk ein hard medfart. Ogs\u00e5 flyangrepa snudde retning. Fr\u00e5 \u00e5 vera retta vestover – vart dei no retta mot Tyskland. Og dei var tydeleg ikkje mindre enn dei vestover.<\/p>\n\n\n\n
Eg hugsar spesielt ei natt me gjekk gjennom Kanalen og oppover mot Hull p\u00e5 den tida d\u00e5 1000-fly angrepet starta austover. 1000 fly med 10 tonn bomber kvar – det var bokstavleg som heile lufta skalv.<\/p>\n\n\n\n
Den 8. mai 1945 l\u00e5g me i Montr\u00e9al i Canada og lasta matvarer. Rett og slett bare matvarer. Det var alts\u00e5 d\u00e5 freden braut laus – sj\u00f8lv om Canada i grunnen hadde hatt krigen p\u00e5 avstand gjekk folk fullstendig i fr\u00e5 konseptene.<\/p>\n\n\n\n
Eg m\u00f8nstra av d\u00e5 me kom til Liverpool og budde naturlegvis i prestegarden i 2-3 veker og jobba litt p\u00e5 Generalkonsulatet inntil eg fekk fylgja med ein b\u00e5t som skulle til Bergen med. kol. Heim til eit forseinka bryllaup etter 7 \u00e5r ombord i gamle \u00abEmma Bakke\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
I 1946 tok Gudmund Kolnes skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund og seilte som 1. styrmann p\u00e5 Knutsens M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb, og fra 1955 som kaptein p\u00e5 flere av rederiets linjeskip til han i 1959 sluttet sj\u00f8en og ble l\u00e6rer i Ungdomsskolen.<\/p>\n\n\n\n
I 1943 besto skipets befal av:<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Gudmund Andreassen,<\/p>\n\n\n\n
1. Styrmann Ragnvald Rasmussen,<\/p>\n\n\n\n
2.Styrmann Gabriel \u00d8ritsland,<\/p>\n\n\n\n
2.Styrmann og telegrafist Gudmund Kolnes,<\/p>\n\n\n\n
3. Styrmann Anton Ytreland, samt to britiske<\/p>\n\n\n\n
Radiooperat\u00f8r James Anderson <\/p>\n\n\n\n
Radiooperat\u00f8r Albert Wegstaffe.<\/p>\n\n\n\n
1. Maskinist Olav Kristiansen<\/p>\n\n\n\n
2. Maskinist Mikal Thuestad.<\/p>\n\n\n\n
Jfr.nettsiden My Herytage.<\/p>\n\n\n\n
Under havneopphold i Liverpool ble det s\u00f8ndag 10. september 1944 arrangert en noe spesiell feiring om bord i \u00abEmma Bakke\u00bb. Bakgrunnen for det hele finnes i den sterkt \u00f8kende Englandsfarten fra det okkuperte Norge fra 1940\/41.<\/p>\n\n\n\n
Motorsk\u00f8yta \u00abNordlys\u00bb H-67-B dro fra Melingsv\u00e5gen i Bremnes 6. juli 1940 med 12 personer og kom fram til Buckie i Skottland om kvelden den 7. Etter denne tid utf\u00f8rte \u00abNordlys\u00bb tre turer til Norge, to til Stadtlandet og en til Espev\u00e6r. \u00abI shetlandfartens farvatn\u00bb av Kristian Magnus Vikse.<\/p>\n\n\n\n
Om bord i sk\u00f8yta \u00abNordlys\u00bb med 57 passasjerer som tok over til Skottland l\u00f8rdag 27. september 1941 var det ei kvinne ved navn Kristine Grutle, ho vart K-soldat i den norske h\u00e6ren. Kristine m\u00f8tte ein tidligare kvalfangar Ingvar Eriksen fra Tj\u00f8lling ved T\u00f8nsberg. Dei gifte seg 6. februar 1943 og den 22. juni 1944 vart dei foreldre til ei jente som f\u00e5r namnet Elsa. Elsa vert d\u00f8ypt i sj\u00f8mannskyrkja i Liverpool 10. september same \u00e5ret. Fadrane var maskinsjef Olav Kristiansen p\u00e5 \u00abEmma Bakke\u00bb , og bestyrinne Johanne Marie Holevik. Kristiansen var gift med syster til Kristine, og dermed onkel til barnet. D\u00e5ps middag ble arrangert av kaptein Gudmund Andreassen fr\u00e5 Sveio som vert, om bord i \u00abEmma Bakke\u00bb. Publisert 2017 i artikkel \u00abIndremyrsfolket under krigen\u00bb av Kristian Grutle, utgitt av B\u00f8mlo tur og sogelag.<\/p>\n\n\n\n
Den 12. januar 1945 ankom \u00abEmma Bakke\u00bb til Liverpool med stykkgods og krigsmateriell. Under overfarten var skipet tilsluttet konvoi HX 329 som avgikk fra New York 29. desember. <\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge dekkslogg var skipet tirsdag 23. januar klargjort for ny reise i ballast over Atlanteren i konvoi ON 280 for New York.<\/p>\n\n\n\n
Kl.05.55 Kom los om bord og straks taub\u00e5tene var fast lot man g\u00e5 fort\u00f8yningene akter og losen gav ordre om \u00e5 taue akterskipet ut fra kai, og da akterskipet var klar ble det gitt ordre til den andre taub\u00e5ten om \u00e5 trekke forskipet ut. Om \u00e5 begynne \u00e5 taue samtidig som man lot g\u00e5 fort\u00f8yningene. Under denne man\u00f8ver dreiet skipets akterende inn og ber\u00f8rte kaien. Det ble gitt full fart forover p\u00e5 babord maskin med roret hardt styrbord for \u00e5 avverge kollisjonen, men til tross for denne man\u00f8ver st\u00f8tte skipet mot kaien med styrbord propell. Det ble besluttet \u00e5 ta skipet i t\u00f8rrdokk for inspeksjon av styrbord propell f\u00f8r avgang.<\/p>\n\n\n\n
Den 24. ble skipet forhalt til Canada Dock og ved 13.30-tiden neste dag buksert av taub\u00e5ter til Langton Dry-dock. Inspeksjon ble utf\u00f8rt av representanter for Lloyds, skipets assurand\u00f8r og Nortraship. Det viste seg at to av styrbord propellblader var skadet og Lloyd forlangte at propell, aksel og hylse skulle tas ut. Arbeidet var ferdig i 14-tiden 1. februar og skipet tatt ut av dokk og buksert til Alexandra Dock.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8ndag 4. februar er reparasjonsarbeidet fullf\u00f8rt og det gj\u00f8res klart for avgang. \u00abEmma Bakke\u00bb ble tilsluttet vestg\u00e5ende konvoi ON 283 som commodore-skip. Kvitterte losen ved Bar fyrskip, og inntok den 6. februar posisjon som commodore i konvoien. I samme konvoi fulgte Knutsens M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb, Chr. Haalands M\/S \u00abNyhorn\u00bb og M\/T \u00abPresident de Vogue\u00bb til Sig. Bergesen d.y. & Co. av Stavanger.<\/p>\n\n\n\n
Under overfarten er f\u00f8lgende notater innf\u00f8rt i dekksloggen av 1. styrmann Ragnvald Rasmussen:<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8ndag 18 februar, skibet befinner sig i Nord Atlanteren p\u00e5 vei fra Liverpool til U.S.A. Voldsom slingring, Kl.04.10 dreide p\u00e5 veiret g\u00e5r med full fart p\u00e5 styrbord maskin, halv fart p\u00e5 babord, for \u00e5 holde skibet mulig op mot vind og sj\u00f8. Kl.09.00 Vinden \u00f8ket til orkan med veldig oppr\u00f8rt hav. Skibet arbeider h\u00e5rdt i det oppr\u00f8rte hav. Voldsom setting og slingring. Kl. 14.00 Vind og sj\u00f8 i avtagende, men fremdeles voldsom setting og slingring.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Konvoien ankom New York 27. februar uten rapporterte kontakt med tyske ub\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n
\u00abEmma Bakke\u00bb ble p\u00e5 neste reise tilbake til Liverpool med stykkgods tilsluttet konvoi HX 345 som avseilte fra New York 19. mars. Ogs\u00e5 denne gang i selskap av rederiets \u00abKaia Knudsen\u00bb sammen med de norske M\/S \u00abAbraham Lincoln\u00bb (Commodore), M\/S \u00abMontevideo\u00bb, M\/T \u00abSolfonn\u00bb, M\/S \u00abToledo\u00bb og M\/S \u00abTroja\u00bb. Konvoien ankom Liverpool den 2. april.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abEmma Bakke\u00bb avgikk Liverpool igjen den 17. april som commodore for konvoi ON 297 bestemt for New York. Med i konvoien fulgte Knutsens M\/S \u00abGeisha\u00bb og M\/S \u00abAbraham Lincoln\u00bb, M\/T \u00abBrasil\u00bb, M\/S \u00abBrimanger\u00bb, M\/S \u00abFernwood\u00bb, M\/T \u00abNorsktank\u00bb ogD\/S \u00abTopdalsfjord\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Utdrag fra dekkslogg:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab\u2026 Fredag 27. april i Nord Atlanteren p\u00e5 vei fra Liverpool til New York. Kl. 17.05 stoppet da Commodoren og mannskap skiftet over til \u00abAbraham Lincoln\u00bb og \u00abEmma Bakke\u00bb ble omdirigert til Canada, tok los ved Fathers Point den 1. mai og var i Montreal neste dag. <\/p>\n\n\n\n
Avgikk 13. mai lastet med matvarer fra Montreal via Sydney og sluttet seg til konvoi HX 356 for Liverpool og dette ble siste konvoireise for \u00abEmma Bakke\u00bb. Fra februar 1940 til mai 1945 utf\u00f8rte skipet til sammen 46 transatlantiske reiser hvor flere som vice commodore og commodore skip.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. mai 1945 ble kaptein Gudmund Andreassen avl\u00f8st av Sigurd Fj\u00e6rtoft i Montreal og overtok en kort periode som f\u00f8rer av M\/S \u00abGeisha\u00bb som frem til denne tide var f\u00f8rt av Fj\u00e6rtoft. Kaptein Fj\u00e6rtoft tok n\u00e5 over som f\u00f8rer av \u00abEmma Bakke\u00bb til november 1945. Kaptein Andreassen gikk i New York den 28. mai om bord i M.S. \u00abMartin Bakke\u00bb der han avl\u00f8ste Einar Hetland som var beordret hjem for \u00e5 ta ut det f\u00f8rste av rederiets tre nybygg – \u00abSofie Bakke\u00bb – som hadde ligget uferdige i G\u00f8teborg under krigen. \u00abMartin Bakke\u00bb ble i l\u00f8pet av sommeren og h\u00f8sten engasjert i frakt av matvarer og hjelpeforsyninger mellom New York og Antwerpen til et krigsherjet og utarmet Europa. Gudmund Andreassen ble avm\u00f8nstret i Antwerpen den 8. november 1945.<\/p>\n\n\n\n
Men tiden i land for kaptein Andreassen ble kortvarig \u2013 rederiets linjefart og tankfl\u00e5te skulle gjenreises og nye og krevende arbeidsoppgaver var i vente.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Emma-Bakke-1024x729.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n\u00abEmma Bakke\u00bb ble tilbakelevert fra Nortraship i oktober 1945 og til mai 1947 f\u00f8rt av kaptein Trygve Berge. Arveoppgj\u00f8ret etter skipsreder Knut Knutsens d\u00f8d i 1946 medf\u00f8rte at \u00abEmma Bakke\u00bb og eierselskapet Skibs-A\/S Hilda Knudsen ble overf\u00f8rt til svigers\u00f8nnen Christian Haaland i august 1947.<\/p>\n\n\n\n
Skipet ble forlatt brennende 9. oktober 1954 etter eksplosjon og brann i maskinrommet 280 nautiske mil av Cape Verde p\u00e5 reise New York \u2013 Casablanca med stykkgods. Skipets 4 maskinist og en motormann omkom. Besetning og passasjerer 49 personer gikk i livb\u00e5tene og ble etter kort tid tatt opp av det argentinske \u00abCorientes\u00bb og brakt til Lisboa. Jfr. Bj\u00f8rkelund og Kongshavn V\u00e5re motorskip. <\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n
Krigsseileren. Temahefte til havnedagene i Haugesund 2012. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n
Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945, bind 4 av Guri Hjeltnes.<\/p>\n\n\n\n
Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk Maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n
Dekkslogg fr\u00e5 \u00abEmma Bakke\u00bb 1943 – 1945, Haugesunds Folkebibliotek.<\/p>\n\n\n\n
Warsailors.com <\/p>\n\n\n\n
Artikkel i kr\u00f8nikeserien for juni: Alliert landgang i Normandie – og norsk innsats.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis mai 2019 I l\u00f8pet av 1937 bedret fraktmarkedet seg i positiv retning etter flere magre \u00e5r. Oppsvinget gjorde seg gjeldende b\u00e5de for tank- og t\u00f8rrlastmarkedet med \u00f8kende ettersp\u00f8rsel av tonnasje som slo ut i rederienes interesse for ny kontrahering og anskaffelse av secondhand tonnasje. Haugesunds-rederiet Knut Knutsen … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1739"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1739"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1739\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1783,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1739\/revisions\/1783"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1739"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}