De krigf\u00f8rende parter var fra f\u00f8rste stund klar over at den som tapte slaget om Atlanteren i realiteten ville tape krigen. Statsminister Winston Churchill uttalte: \u00ab\u2026 Uten skip kan v\u00e5r nasjon ikke leve \u2026\u00bb, og han skulle f\u00e5 s\u00e5 altfor rett. Med de alliertes forserte bygge program for \u00e5 erstatte tapene av handelsskip, nye eskortefart\u00f8yer med nye og slagkraftige v\u00e5pen, utviklingen av radar ombord i marinefart\u00f8yer og overv\u00e5kningsfly samt bruken av eskorte hangarskip, s\u00f8rget for at \u00ablivslinjen\u00bb over Atlanteren kunne opprettholdes og la grunnlaget for den endelige seier. <\/p>\n\n\n\n
Den 31. mai avla Admiral Karl D\u00f8nitz rapport til Hitler om den milit\u00e6re situasjonen i Nord-Atlanteren og de store tapene som tilsvarte 30 prosent av den operative ub\u00e5tfl\u00e5te. D\u00f8nitz inns\u00e5 at slaget om Atlanteren forel\u00f8pig var tapt, og trakk sin ub\u00e5t styrke ut fra det nordlige Atlanterhav til farvannet vest av Azorene der den allierte flyaktiviteten var mindre. Hitler godtok beslutningen om de defensive trekk med det forbehold at ub\u00e5tv\u00e5penet skulle komme sterkere tilbake. Sommeren 1943 \u2014 juli\/august \u2014 ble derfor relativt rolige m\u00e5neder for de allierte konvoiene over Atlanteren. Men den tyske v\u00e5penindustrien satt ikke med hendene i fanget. Det ble arbeidet febrilsk med \u00e5 utvikle nye v\u00e5pen og kraftigere ub\u00e5ter. Deres nye v\u00e5pen gikk under navnet \u00abDer Zaunk\u00f6nig\u00bb. En akustisk torpedo som s\u00f8kte seg frem til det angrepne fart\u00f8ys propeller slag ved hjelp av innebygde hydrofoner. Den engelske betegnelsen var GNA &T \u2014 \u00abGerman New Acoustic Torpedo\u00bb. Det nye torpedo v\u00e5penet var f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 \u00e5 rydde bort konvoiens eskortefart\u00f8yer og bane vei for ub\u00e5ter med konvensjonelle torpedoer, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te b.II. <\/p>\n\n\n\n
Tidlig p\u00e5 h\u00f8sten 1943 var den tyske Kriegsmarine klar til \u00e5 iverksette sin nye offensiv mot konvoirutene p\u00e5 Nord-Atlanteren. Den 9. september avgikk 18 ub\u00e5ter til sj\u00f8s ut fra sine baser p\u00e5 franskekysten utstyrt med de nye Zaunk\u00f6nig-torpedoene. Samtidig forlot ub\u00e5ter med konvensjonelle v\u00e5pen norske og tyske havner med ordre om \u00e5 angripe konvoirutene mellom Halifax og Storbritannia, langs en nord-syd linje 500 nautiske mil \u00d8st av Kap Farvel. En ny runde i slaget om Atlanteren var innledet. <\/p>\n\n\n\n
Samtidig var to konvoier p\u00e5 vei vestover bound for Halifax i Nova Scotia. Konvoi ON 202 avgikk fra Liverpool om ettermiddag den 15. september og besto av 38 handelsskip og seks eskortefart\u00f8yer. Tre dager tidligere hadde konvoi ONS 18 av seilt ut fra Liverpool med 27 handelsskip eskortert av ni eskortefart\u00f8yer og ett eskorte hangarskip. ONS 18 var en s\u00e5kalt \u00abslow convoy\u00bb som holdt en fart av 6-7 knop og seilte p\u00e5 parallell kurs med ON 202. Tre norske dampskip var tilsluttet denne konvoien, \u00abRomulus\u00bb av Halden, \u00abRuth 1\u00bb av Haugesund og M\/S \u00abStirlingville\u00bb av Oslo. I konvoi ON 202 fulgte flere norske. Blant dem var haugesundskipene M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb og M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb, der f\u00f8rstnevnte skip, f\u00f8rt av kaptein Bernhard Barane, innhentet konvoien den 17. og ble anvist lederposisjon i midtre kolonne. De \u00f8vrige norske var: M\/S \u00abOregon Express\u00bb, M\/T \u00abNorsol\u00bb og M\/T \u00abGylfe\u00bb av Oslo, samt M\/T \u00abMorgenen\u00bb av T\u00f8nsberg, M\/S \u00abSkjelbred\u00bb av Kristiansand og M\/T \u00abThorhild\u00bb av Grimstad.<\/p>\n\n\n\n
Natt til 20. september da konvoien n\u00e6rmet seg New Foundland-bankene slo fienden til, og den f\u00f8rste Zaunk\u00f6nig-torpedo som ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve, slo akterenden av fregatten HMS \u00abLagan\u00bb, og kort tid etter ble to amerikanske Liberty-skip torpedert og gikk ned. De to konvoiene var n\u00e5 s\u00e5 n\u00e6r hverandre at eldste eskorteleder (Commodore) besluttet om ettermiddagen den 20 \u00e5 sl\u00e5 konvoiene sammen, med den f\u00f8lge at farten m\u00e5tte reduseres til 6-7 knop. Samtidig ble det sendt ut anmodning om ekstra marine eskorte. V\u00e6ret hadde bedret seg, men fortsatte med vestlig vind, lett sj\u00f8 og delvis t\u00e5ke. Blant skipene som fulgte med i konvoi ON 202 var som nevnt frukt-skipet M\/S \u00abOregon Express\u00bb p\u00e5 3210 tdw. Bygget i 1933 ved Odense Staal skibs v\u00e6rft, for regning av Oslo-rederiet Sigurd Herlofson & Co. A\/S. Skipet ble frem til krigsutbruddet beskjeftiget i fruktimporten mellom USAs vestkyst og Europa i regi av linjerederiet Fruit Express lines A\/S som var et samarbeids foretak av Oslo- rederiene Bj\u00f8rn Bj\u00f8rnstad, Chr. Gundersen og Sigurd Herlofson & Co. Jfr. To s\u00f8sterskip med felles skjebne, Haugesunds Avis og Krigsseileren september 2017.<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/S \u00abOregon Express\u00bb til Sigurd Herlofson & Co. A\/S, Oslo. Egen samling, fotograf ukjent.<\/p>\n\n\n\n \u00abOregon Express\u00bb avgikk Manchester i ballast 14. September kl. 18. 00, bestemt for Halifax, Nova Scotia. Passerte Rock Light, Liverpool den 15. kl. 12.20 for \u00e5 slutte seg til vestg\u00e5ende konvoi. Det ble avholdt livb\u00e5t man\u00f8ver, b\u00e5tene svingt ut og alt redningsmateriell kontrollert. Kvittet los ved Bar Fyrskip kl. 14.45 og anvist som nr. 84 midt i konvoien. Men dette ble noen dager senere endret til nr. 103, ytterste kolonne om styrbord. Det britiske admiralitet plasserte ofte norske skip i de ytterste kolonnene som var de mest utsatte.<\/p>\n\n\n\n Konvoiens b\u00f8nn om assistanse ble h\u00f8rt. En kanadisk st\u00f8ttegruppe p\u00e5 seks marinefart\u00f8yer styrte konvoien i m\u00f8te. Kampen om konvoien fortsatte, og det gikk hardt utover eskortefart\u00f8yene. Den kanadiske destroyeren \u00abSt. Croix\u00bb ble tatt av to Zaunk\u00f6nig torpedoer og samme skjebne m\u00f8tte korvetten HMS \u00abPolyanthus\u00bb. De overlevende ble reddet av fregatten HMS \u00abItchen\u00bb, men natt til den 23 ble ogs\u00e5 dette fart\u00f8yet senket. Av de ca. 450 mann som hadde utgjort besetningene p\u00e5 de tre eskortefart\u00f8yene, overlevde kun 3 mann, skriver Jon Rustung Hegland i \u00abNortraships Fl\u00e5te\u00bb. Natten til den 22. avverget eskorten hele ni angrep p\u00e5 konvoien. En av ub\u00e5tene – \u00abU-229\u00bb – gikk s\u00e5 kloss innp\u00e5 at destroyeren HMS \u00abKeppel\u00bb braste opp p\u00e5 akterdekket av ub\u00e5ten f\u00f8r den \u00f8yeblikkelig ble senket med en salve p\u00e5 10 synkeminer. (Se \u00f8yenvitne fra M\/T \u00abMorgenen\u00bb)<\/p>\n\n\n\n Den 22. september kl. 22.15 h\u00f8rte man en kraftig eksplosjon om babord og det s\u00e5 ut som om et skip ble torpedert. Det ble straks sl\u00e5tt alarm. Etter en halv times tid stilnet det av igjen og alle kom etterhvert til ro. Den 23. september kl. 00.11 ble skip nr. 102 truffet av torpedo p\u00e5 styrbord side. Det ble igjen sl\u00e5tt alarm. Kl. 00.13 ble skip nr. 94 torpedert og begge skip viste r\u00f8dt lys som signal p\u00e5 at de var torpedert. Utover kvelden og natten holdt eskorten stand mot 15 angrep mot konvoien \u2014 men en kom seg gjennom. \u00abU-238\u00bb Oberleutnant Hepp kom p\u00e5 skuddhold og fikk sendt ut fem torpedoer som traff 2 norske og 1 britisk skip. M\/S \u00abSkjelbred\u00bb, 9000 tdw., f\u00f8rt av kaptein Torjus E. Johnsen, i ballast for New York, ble truffet i akterskipet og roret ble skadet. Skipet hadde nr. 102 i ytterste kolonne om styrbord. Ingen ombord ble skadet, og det lot til at skipet kunne berges. Men da eskortefart\u00f8yet HMS \u00abNorthern Foam\u00bb ankom om morgenen, ble kapteinens anmodning om \u00e5 bli st\u00e5ende ombord avsl\u00e5tt pga. ub\u00e5tfaren og besetningen tatt ombord. Kl. 07.35 ble \u00abSkjelbred\u00bb forlatt synkende. Besetningen p\u00e5 43 mann ble tatt om bord i eskorte fart\u00f8yet \u00abNorthern Foam\u00bb og satt i land i St. Johns p\u00e5 New Foundland. Det andre torpederte norske skipet var frukt-skipet M\/S \u00abOregon Express\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Ragnar Mikal Walsig fra Oslo, som var p\u00e5 reise i ballast for Halifax. Skipet hadde en besetning p\u00e5 34 mann, inklusive en kvinnelig passasjer og fire \u00abgunnere\u00bb, og var plassert som nummer 103 i kolonne 10 p\u00e5 styrbord side. Kl. 00.11 observerte man at skipet foran, D\/S \u00abFort Jemseg\u00bb, ble torpedert. Kapteinen forsto at ub\u00e5ten m\u00e5tte ligge ute til styrbord og ga ordre om kursendring, men for sent. Torpedoen var alt p\u00e5 vei og kl. 00.15 ble \u00abOregon Express\u00bb truffet p\u00e5 styrbord side i maskinrommet. Alt livb\u00e5tmateriell midtskips ble \u00f8delagt. To b\u00e5ter fikk en ut akterut, og folkene p\u00e5 midtskipet hoppet overbord og la p\u00e5 sv\u00f8m. To minutter etter torpederingen brakk \u00abOregon Express\u00bb i to og gikk ned i posisjon 53. 40 N, 39. 50 W. Jfr. Sj\u00f8forklaring datert den 30. september: \u00abDa eksplosjonen inntraff, befant kapteinen seg p\u00e5 broen sammen med vakthavende offiser, 2. styrmann Birger Lunde, rormann matros Bj\u00f8rn Rasmussen og utkikken matros Hans Kalleberg. I maskinrommet 3. maskinist Jacob Sommerseth og motormann Hans Andersen som begge omkom under eksplosjonen. Styrehus og bestikklugar som var innkledd med betongblokker, raste sammen og falt over de som befant seg p\u00e5 broen. Alle mann kom seg ned p\u00e5 b\u00e5tdekket unntatt utkikken matros Kalleberg som ble fastklemt av murblokker og vrakgods. Alt rednings materiell, livb\u00e5ter og fl\u00e5ter midtskips p\u00e5 b\u00e5tdekket var smadret og bl\u00e5st vekk av eksplosjonen. B\u00e5tdekket var n\u00e5 allerede under vann, og skipet brakk i to. De som befant seg midtskips hadde intet annet valg enn \u00e5 komme seg klar av skipet for ikke \u00e5 bli tatt med i dragsuget. Men etter kort tid fikk folkene som l\u00e5 i sj\u00f8en \u00f8ye p\u00e5 en redningsfl\u00e5te som hadde ligget l\u00f8s p\u00e5 styrmennenes hyttetak.<\/p>\n\n\n\n Kokken Ole Thorvaldsen var f\u00f8rste mann som tok seg opp p\u00e5 fl\u00e5ten, og halte opp stuert Ludvig Lorentzen. Etter hvert klarte til sammen 11 mann, blant dem kaptein Walsig, \u00e5 ta seg opp p\u00e5 fl\u00e5ten. Folkene som befant seg akterut klarte \u00e5 sette ut begge livb\u00e5tene og fikk dem klar av skipssiden. Under utsettingen av b\u00e5tene var kun et mindre antall ombord, men straks de var p\u00e5 vannet og klar av skipet ble folkene som var blitt bl\u00e5st p\u00e5 sj\u00f8en av eksplosjonen plukket opp og fordelt p\u00e5 livb\u00e5tene. I de to livb\u00e5tene kom 25 mann. Senere ble seks av de som var mest skadet p\u00e5 fl\u00e5ten overf\u00f8rt til en av livb\u00e5tene, da man ombord p\u00e5 fl\u00e5ten ikke hadde \u00e5rer eller noe \u00e5 man\u00f8vrere med. De blev nu efter en halv times forl\u00f8p oppmerksom p\u00e5 at to skip hadde forlatt sin plass i konvoyen for g\u00e5 til unnsetning for \u00e5 redde mulige overlevende. Det ene skipet viste seg \u00e5 v\u00e6re det britisk kontrollerte S\/S \u00abKingman\u00bb, som seilte under Panama-flagg og var det tidligere danske \u00abJytte\u00bb av Esbjerg. Skipet tok kl. 00.45 opp mannskapet fra den ene livb\u00e5ten og man\u00f8vrerte s\u00e5 klar av to andre torpederte skip som fremdeles fl\u00f8t og tok kl. 01.55 opp de \u00f8vrige fra den andre livb\u00e5ten til sammen 25 mann og de 11 mann fra fl\u00e5ten \u2013 til sammen 36 mann. Fra \u00abOregon Express\u00bb omkom \u00e5tte, der av en kvinnelig passasjer, fru Asta Beyer. Klokken 00.2 var det ingen flere overlevende \u00e5 se, hverken i livb\u00e5ter, p\u00e5 fl\u00e5ter eller i vannet. Kaptein Fredrik Matzen p\u00e5 S\/S \u00abKingman\u00bb slo full fart for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 igjen konvoien f\u00f8r daggry. Om bord i skipet viste det seg at alle de 36 reddede var sterkt medtatt, mer eller mindre forsl\u00e5tt og en del av dem var sterkt skadet. Om bord i skipet ble de overlevende vel mottatt, fikk straks t\u00f8rre kl\u00e6r og k\u00f8y plass, og de s\u00e5rede ble straks tatt under behandling. Alle om bord i \u00abKingman\u00bb var hjelpsomme og oppofrende. Matros Perratt hadde endel kunnskap i sykepleie, og b\u00f8r s\u00e6rlig fremheves da han hele natten og ogs\u00e5 senere under reisen arbeidet med \u00e5 pleie de s\u00e5rede. Kaptein Walsig anser det som en “glimrande bedrift” at de to skipene forlot konvoien og stoppet midt under sj\u00f8slaget for \u00e5 redde overlevende. Offiserer og mannskap fra \u00abOregon Express\u00bb opptr\u00e5dte rolig og verdig under angrepet, torpederingen, og mens redningsarbeidet p\u00e5gikk. Den 26. september kl. 12.00 kom et av eskortefart\u00f8yene langs siden p\u00e5 \u00abKingman\u00bb og satt ombord lege og en sanitetsmann som unders\u00f8kte og behandlet de skadde. Det ble gitt behandling natten gjennom. Sykepersonalet gikk fra borde ved 13-tiden neste dag. (Jfr. Krigsseileren nr. 2, 1974). \u00abKingman\u00bb ankom til Halifax den 29. september. De reddede ble straks landsatt og de s\u00e5rede brakt til Camp Hill Hospital – i ambulanser stilt til r\u00e5dighet av den kanadiske marine. Alle de overlevende fikk utlevert en pose med n\u00f8dvendighetsartikler av det kanadiske R\u00f8de Kors. <\/p>\n\n\n\n Det andre skipet som kom til unnsetning viste seg \u00e5 v\u00e6re den norske 7000 tonneren D\/S \u00abRomulus\u00bb til Alf R\u00f8d av Halden, f\u00f8rt av kaptein Thorvald Berge. Blant skipets offiserer finner vi 2. styrmann Odin Ottosen Kverhellen fra Gulen i Sogn. Han m\u00f8nstret den 28. september 1939 som b\u00e5tsmann p\u00e5 Jacob Odlands nybygg M\/S \u00abAnna Odland\u00bb, og ble avm\u00f8nstret som styrmann ved ankomst til New York i august 1943. If\u00f8lge dekkslogg den 23. september stoppet D\/S \u00abRomulus\u00bb kl. 01.15 og tok opp 23 mann i livb\u00e5t, 22 mann fra det britiske \u00abFort Jemseg\u00bb og den 26 \u00e5r gamle matros Hallgeir Johansson fra den torpederte \u00abOregon Express\u00bb. De skibbrudne ble landsatt i New York den 2. oktober. Jfr. Skipets dekkslogg. Blant de overlevende av besetningen p\u00e5 \u00abOregon Express\u00bb, var to hjemmeh\u00f8rende i Nord Rogaland.<\/p>\n\n\n\n Foto: Hallgeir Johansson, f. 9.11.1917 \u2013 d. 13.11.2000. Seilte etter krigen som styrmann og kaptein i Knutsen Line. Utl\u00e5nt av Ellen Sofie Johansson, Sandnes.<\/p>\n\n\n\n Hallgeir Johansson f\u00f8dt 9. november 1917 i Skjold og s\u00f8nn av Karl Johansson. Da Norge kom inn i krigen 1940, befant Hallgeir Johansson seg om bord i M\/S \u00abSiljestad\u00bb til Oslorederiet A. F. Klaveness, gikk i land 20. august 1941 i Liverpool. Men m\u00f8nstret p\u00e5 Jacob Kj\u00f8des D\/S \u00abIngerfire\u00bb av Bergen 31. desember som matros frem til avm\u00f8nstring i Newcastle 9. desember 1941. P\u00e5m\u00f8nstret som lettmatros i Liverpool 31. desember om bord i Westfal-Larsens D\/S \u00abHardanger\u00bb av Bergen, frem til avm\u00f8nstring i New York 8. juli 1942. Men fem dager etter gikk Hallgeir ut igjen som matros om bord i \u00abOregon Express\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Etter krigsforliset m\u00f8nstret Hallgeir den 15. oktober 1943 p\u00e5 M\/S \u00abWashington Express\u00bb til Oslorederiet Bj\u00f8rn Bj\u00f8rnstad og var det f\u00f8rste spesialbygde frukt-skip som i 1933 ble satt inn i det nyetablerte Fruit Express Lines mellom Vestkysten av USA og Europa. I august 1942 p\u00e5 reise UK til USA reddet skipet ni mann fra det torpederte M\/S \u00abMoldanger\u00bb av Bergen etter \u00e5 ha oppholdt seg i 48 d\u00f8gn p\u00e5 fl\u00e5te. Hallgeir Johansson ble st\u00e5ende om bord til skipet ankom Oslo den 27. mai 1946. Hallgeir Johansson tok etter krigen styrmann og skipsf\u00f8rereksamen og ble med noen f\u00e5 unntak tilknyttet skip i Knutsen Line til 1978. Han d\u00f8de 13. november 2000 og ble dekorert med Frihetsmedaljen og Krigsmedaljen.<\/p>\n\n\n\n \u00abBr\u00f8drene Egge\u00bb<\/p>\n\n\n\n Den andre var Arne Egge f\u00f8dt 25. oktober 1915, S\u00e6tre i Tysv\u00e6r, og s\u00f8nn av skipsf\u00f8rer Trygve Egge d.e. Familien Egge hadde fem s\u00f8nner som alle valgte sj\u00f8en som yrkesvei og fire seilte i utenriksfart da verdenskrigen br\u00f8t ut. Eldste s\u00f8nn, Gunnar f. 1908, ble skipsf\u00f8rer i 1938 og krigsforliste utenfor kysten av Skottland 21. januar 1940 med Haugesunds dampskipet \u00abSydfold\u00bb der fem mann kom vekk. Kaptein Egge og hans kone Elisebeth omkom da D\/S \u00abAnna Sofie\u00bb av Haugesund ble bombet ved kiskaien i Sagv\u00e5g p\u00e5 Stord 5. juli 1940. Kristoffer f. 1911 seilte i Nortraship fl\u00e5ten som matros og senere b\u00e5tsmann. Trygve f. 1913 gikk i land fra D\/S \u00abBorgfred\u00bb av Farsund i mai 1938 som 1. styrmann og tok skipsf\u00f8rereksamen i 1939. Han overtok familieg\u00e5rden p\u00e5 S\u00e6tre samme \u00e5r og ble v\u00e6rende hjemme under krigen. Arne f. 1915 og yngste broren Peder f. 1918, valgte etter seilasen i Nortraship \u00e5 fortsette sitt virke p\u00e5 sj\u00f8en. Arne fikk styrmannssertifikat i 1947 og seilte som styrmann frem til han ble Statslos og sto i denne stilling til oppn\u00e5dd pensjonsalder. Han ble dekorert med krigsmedaljen, frihetsmedaljen og St. Olavs medaljen med ekegren.<\/p>\n\n\n\n Broren Peder bosatte seg etter krigen med familie i Nederland og seilte som styrmann og kaptein.\u00a0 Arne Egge krigsforliste i alt tre ganger. M\u00f8nstret den 5. april 1941 som b\u00e5tsmann p\u00e5 Olav Ringdals M\/S \u00abRingstad\u00bb av Oslo, og ble torpedert den 24. februar 1942 av \u00abU-333\u00bb p\u00e5 reise i konvoi ON 56 Cardiff \u2013 St. John, New Brunswick, lastet med 2600 tonn China clay (porselensleire). Skipet hadde under storm og h\u00f8y sj\u00f8 mistet konvoien den 16. februar av syne og var alene da hun ble torpedert. Besetningen gikk fra borde i tre livb\u00e5ter, men kom fra hverandre. Kaptein Jacob Knutstads motorlivb\u00e5t med 13 mann ble etter fem d\u00f8gn i h\u00f8y sj\u00f8 og kulde tatt opp av den amerikanske destroyer \u00abSwanson\u00bb og landsatt i Reykjavik den 29. De 30 mann fra de \u00f8vrige to livb\u00e5tene m\u00e5 antas frosset ihjel. Den andre gang Arne Egge opplevde krigsforlis var 7. august 1943 med Fearnley & Egers M\/S \u00abFernhill\u00bb av Oslo. P\u00e5m\u00f8nstret 10. juli 1943 og skipet var p\u00e5 reise Liverpool – Buenos Aires. Skipet fulgte med i konvoi til Sierra Leone og stevnet vestover da konvoien den 4. august var p\u00e5 h\u00f8yde med Bathurst. L\u00f8rdag 7. august Kl. 00.40 GMT ble skipet etter flere timers jakt torpedert av \u00abU-757\u00bb p\u00e5 babord side og de tre mann i maskinrommet omkom og en britisk skytter savnet. Livb\u00e5tene midtskips ble \u00f8delagt og kun de akter kom p\u00e5 vannet. 15 mann hoppet over bord da skipet sank p\u00e5 fem minutter. If\u00f8lge sj\u00f8forklaringen ble det bemerket at matros Arne Egge viste stor snarr\u00e5dighet ved \u00e5 l\u00f8pe bort p\u00e5 fordekket og la g\u00e5 de 2 Fl\u00e5tene. I alt 39 offiserer og mannskap samlet seg i to livb\u00e5ter og tre fl\u00e5ter. Ub\u00e5ten kom til overflaten, tok 3. maskinisten til fange og forsvant. Samme formiddag ble de skipbrudne observert av et Catalina sj\u00f8fly som kastet ned mat og kl\u00e6r og sendte bud om hjelp. Neste dag kom nok en Catalina til hjelp og ved 14-tiden ble alle mann tatt opp av det amerikanske M\/S \u00abIdaho\u00bb og landsatt den 10. i Freetown. Arne Egge gikk kort tid etter ut igjen med M\/S \u00abOregon Express\u00bb, p\u00e5m\u00f8nstret som matros den 10. september og krigsforliste som nevnt ovenfor den 23. september.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Matros Johan Byrkja<\/p>\n\n\n\n Med i overnevnte konvoi fulgte M\/T \u00abMorgenen\u00bb til T\u00f8nsberg-rederiet Thorvald Berg.<\/p>\n\n\n\n Foto: Johan Byrkja, 14.09.1917-2007, fra Skjold seilte i konvoifart p\u00e5 Atlanteren og nordishavet. Utl\u00e5nt avdatteren Johanne Byrkja Jacobsen, Auklandshamn.<\/p>\n\n\n\n Matros Johan Byrkja fra Austreim i Skjold forteller i intervju med undertegnede i 1993 om sine opplevelser under konvoislaget:<\/p>\n\n\n\n \u00ab..Jeg reiste til sj\u00f8s som f\u00f8rstereis 22 \u00e5r gammel i romjulen 1939 som jungmann ombord i M\/S \u00abGeisha\u00bb til Haugesunds rederiet Knut Knutsen O.A.S.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Skipet som var et 7800 tonns linjeskip, hadde tidligere p\u00e5 h\u00f8sten losset en kornlast i Oslo fra Canada og var i desember p\u00e5 vestg\u00e5ende reise med papirmasse fra Finland via hjembyen. Etter et kort opplag i B\u00f8v\u00e5gen fortsatte skipet reisen p\u00e5 ny\u00e5ret til San Pedro i California. Men etter 16 m\u00e5neders tjeneste m\u00f8nstret han av i San Francisco, og ble etter noen ukers ferie m\u00f8nstret den 4. mai 1941 som matros p\u00e5 A\/S Thor Dahls \u00abThorshavet\u00bb p\u00e5 16.150 tdw. som l\u00e5 i dokk i Brooklyn for overhaling. Tankeren ble fra 1940 beskjeftiget som bunkersskip for Royal Navy \u2013 og forsynte fra denne tid Royal Navys baser ved Hvalfjordur p\u00e5 Island, Scapa Flow p\u00e5 Orkn\u00f8yene, Gibraltar og Freetown i Sierra Leone. M\/T \u00abThorshavet\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Arne Harbo Hansen, avgikk Trinidad den 2. november 1942 i konvoi TAG 18 med 15000 tonn fyringsolje bestemt for Storbritannia via New York. Med i konvoien fulgte de norske skipene: D\/T \u00abAcasta\u00bb, M\/T \u00abAnna Knudsen\u00bb, M\/T \u00abAstrell\u00bb, M\/T \u00abKaldfonn\u00bb og M\/S \u00abKarmt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n \u00abThorshavet\u00bb var plassert i 5. kolonne og gikk rett aktenfor konvoiens commodore skip. Men skipets reise ble kortvarig. Kl. 01.00, nord av Margarita Island, inntraff en voldsom eksplosjon i maskinrommet p\u00e5 styrbord side. Kort tid etter ble skipet truffet av en ny torpedo som traff like ved. (Kapit\u00e4nleutnant Georg Lassen p\u00e5 \u00abU-160\u00bb kunne f\u00f8re nok et skip til sin resultatliste).<\/p>\n\n\n\n \u00abThorshavet\u00bbs maskineri stoppet og skipet ble liggende i total m\u00f8rke. Kapteinen beordret alle mann til livb\u00e5ten og det ble sendt ut n\u00f8dsignal. Besetningen fordelte seg i fire livb\u00e5ter, men ved opptelling var tre mann savnet. Skipet holdt seg fortsatt flytende og folk gikk om bord der 3. maskinisten ble funnet d\u00f8d i maskinrommet, men de s\u00e5 ikke noe til de andre. Om ettermiddagen, ble samtlige overlevende plukket opp av den amerikanske jageren USS \u00abLea\u00bb som hadde sluttet seg til eskortegruppen samme dag. De skipbrudne ble brakt i havn i Willemstad p\u00e5 Curacao om morgenen neste dag.<\/p>\n\n\n\n Johan Byrkja og tre skipskamerater ble etter tre ukers opphold midlertidig forhyrt p\u00e5 Wallems D\/S \u00abSandviken\u00bb av Bergen og ankom til New York 4. desember og ble v\u00e6rende i land til ut p\u00e5 ny\u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha tilbrakt julehelgen i New York ble Johan Byrkja den 5. januar p\u00e5m\u00f8nstret som matros om bord i M\/T \u00abMorgenen\u00bb p\u00e5 11.448 tdw. bygd i 1930 ved Swan, Hunter &Wigham Richardson i Newcastle for T\u00f8nsberg-rederiet Thorvald Berg. Tankeren hadde tidligere f\u00f8rt bensin og nafta, men hadde i den siste tiden g\u00e5tt med sm\u00f8roljelaster noks\u00e5 regelmessig mellom Manchester og New York.<\/p>\n\n\n\n Johan Byrkja<\/strong> forteller om det han opplevde under konvoislaget: \u00abVi gikk fra Mersey 15. september i ballast. Jeg husker at \u00abMorgenen\u00bb hadde nummer 31. Men dette sier vel ikke noe s\u00e6rlig for dem som ikke har g\u00e5tt i konvoifart. Konvoien var p\u00e5 flere kolonner \u2014 1-11, nr. 21 og 31 bet\u00f8d at skip med disse nr; gikk fremst i sin kolonne. \u00abMorgenen\u00bb hadde alts\u00e5 nr. 31 og var fremste skip i 3. kolonne fra babord. Konvoien stampet seg nordover i sn\u00f8byger og tung sj\u00f8. Men det varte ikke lenge f\u00f8r at vi hadde kontakt med v\u00e5r \u00abgode gamle venn\u00bb \u2014 \u00abhan Fritz\u00bb som vi kalte tyskerne. Det smalt og en b\u00e5t gikk ned. Det var den f\u00f8rste\u00bb, sa vi til hverandre. Vel \u2014 n\u00e5 var det hele i gang igjen. Det var kaldt og ruskev\u00e6r selv om det var tidlig p\u00e5 h\u00f8sten. Kledde oss godt med redningsvest utenp\u00e5. Deretter trakk vi p\u00e5 oss gummidrakten. Det var st\u00f8vler, bukse, jakke og lue i ett som ble knyttet under haken.<\/p>\n\n\n\n Dette gikk vi med for sikkerhets skyld, dag og natt n\u00e5r det var fare for ub\u00e5tangrep. Angrepet \u00f8kte p\u00e5 i styrke og intensitet. Vi n\u00e5dde igjen en konvoi som styrte parallelt med v\u00e5r. Det var vanskelig \u00e5 holde noen oversikt hvor det ble torpedert skip. Vi h\u00f8rte bare dr\u00f8nnet n\u00e5r en b\u00e5t fikk en fulltreffer og gikk ned. Opp under Island plukket telegrafisten om bord opp en alarmerende melding fra konvoilederen: \u00abFull alarm – trenger hjelp – det er kritisk – angripes av flere ub\u00e5ter\u00bb. <\/p>\n\n\n\n Byrkja forteller videre at de gikk i gummidraktene dag og natt enten de var p\u00e5 vakt eller hadde frit\u00f8rn. Under toalettbes\u00f8k m\u00e5tte de passe p\u00e5 \u00e5 legge en gummist\u00f8vel i d\u00f8rsprekken s\u00e5 den ikke gikk i vrangl\u00e5s dersom skipet fikk en torpedo. Da kunne en risikere \u00e5 f\u00f8lge skipet ned som en rotte. \u00ab\u2026 Etter flere d\u00f8gn med angrep var det en natt jeg hadde hatt rort\u00f8rn og var p\u00e5 vei akterut over stormbrua for \u00e5 hente kaffe til vakthavende styrmann. Plutselig ble alt lyst omkring b\u00e5ten – lyst som dagen enda det var midt p\u00e5 natta. Men en slapp \u00e5 undres lenge hvor dette lyset kom fra. Det kom et fryktelig dr\u00f8nn og destroyeren som befant seg fremfor p\u00e5 babord baug, fikk en fulltreffer av en torpedo. Jeg sprang forover for \u00e5 se hva som n\u00e5 hadde skjedd og et fryktelig skuespill utspant seg. Destroyeren som var torpedert slo p\u00e5 alle lyskasterne. Midt i lyset l\u00e5 en tysk ub\u00e5t i overvannstilling og skj\u00f8t med kanonen mot den synkende engelske destroyeren. Fart\u00f8yet besvarte ilden helt til det gikk ned med lyskasterne fremdeles tent. Det var rent nifst \u00e5 se de brennende lyskasterne forsvinne ned i dypet. Men p\u00e5 overflaten fl\u00f8t en mengde med r\u00f8de lys fra redningsvestene til de skipbrudne som l\u00e5 i vannet. Lysene drev langs skutesiden og det var ubehagelig ikke til \u00e5 unng\u00e5 at flere av dem, muligens var noen i live, ble dratt inn i propellene. Det var \u00e5 tenke p\u00e5 at vi som var engelskmennenes allierte skulle sl\u00e5 de engelske ungdommene i-hjel med v\u00e5re propeller. Men det var ingen ting vi kunne gj\u00f8re for \u00e5 hindre det. Men s\u00e5 h\u00f8rte jeg en lyd \u2014 en maskin som gikk for fullt opp langs styrbord side av oss. En engelsk korvett rundet baugen v\u00e5r. Den tyske ub\u00e5ten l\u00e5 fremdeles i overvannstilling p\u00e5 babord baug, og korvetten satte lyskasteren p\u00e5 tyskeren og \u00e5pnet ild og de som bemannet kanonen p\u00e5 ub\u00e5ten ble meiet ned. En tysk offiser, det s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en stor kar; sto med skrevende bein p\u00e5 dekket og skrek. Enkelte ganger kunne jeg h\u00f8re tyske kommando rop og br\u00f8lene gjennom kanontordenen. En del tyskere kom ut fra luken i kommandot\u00e5rnet og sprang mot kanonen. Noen kom frem, andre ikke. De slo ut med armene og stupte i sj\u00f8en. Offiseren fikk en fulltreffer, for hodet og armene delte seg plutselig fra resten av kroppen \u2014 l\u00f8ftet seg opp og gikk overbord. Den tyske ub\u00e5ten hadde tydelig f\u00e5tt nok \u2014 luken ble sl\u00e5tt igjen og den fors\u00f8kte dykke. Det sto enda en del tyskere igjen ved kanonen. Korvetten gjorde en halsbrekkende man\u00f8ver, kj\u00f8rte inn over ub\u00e5ten og ga han en salve med dypvannsbomber. Ub\u00e5ten ble helt skjult i kaskader av sj\u00f8 og r\u00f8yk. Korvetten kom tilbake og satte lyskasteren p\u00e5. Der l\u00e5 ub\u00e5ten allerede med slagside og var i ferd med \u00e5 synke. En tysker sprang over dekket og kastet seg i sj\u00f8en, og s\u00e5 ble alt m\u00f8rkt og stille. Ikke noe lys – ingen ting \u2014 men i havet visste jeg det fl\u00f8t flere hundre ungdommer mot den evige stillhet i dypet \u2026 Jfr. \u00abKampen om Atlanteren sett fra et dekk\u00bb av Johanne Byrkja Jacobsen.<\/p>\n\n\n\n Den 23. september meldte vakthavende maskinist til maskinmester Langballe p\u00e5 M\/T \u00abMorgenen\u00bb kl. 13.15 om skarpe og skurrende lyd fra propellakslingen. Ved demontering av beskyttelses skjerm for aktre koplingsflens, viste det seg at boltene var l\u00f8snet \u2013 noe som medf\u00f8rte bend i akselen og varmgang i b\u00e6relagrene. Maskinen ble stoppet kl. 15.35 og det viste seg at en av boltene var brukket og lot seg heller ikke \u00e5 f\u00e5 ut. Ved denne stopp ble tankskipet utsatt for det man aller mest fryktet under konvoiseilas, nemlig \u00e5 bli hengende etter som \u00abstraggler\u00bb i konvoien. Vi kom dermed i en ytterst farlig situasjon da de fiendtlige ub\u00e5tangrep fortsatte med uforminsket styrke. Det ble besluttet \u00e5 sl\u00e5 de l\u00f8se boltene i flensen fast og hovedmaskinen startet opp kl. 15.55 for \u00e5 komme hurtigst mulig tilbake til sin posisjon i konvoien. En medvirkende \u00e5rsak til skaden skyltes de kraftige rystelsene i skipsskroget etter detonasjonene av synkeminer n\u00e6r og rundt skipet. Dessuten var varierende fart som skipet m\u00e5tte holde i konvoien sv\u00e6rt uheldig for maskinens drift, turtall som kommer opp i det kritiske omdreiningspunkt og g\u00e5r i utakt med skroget med p\u00e5f\u00f8lgende rystelser. Jfr. Utdrag fra skipets Maskindagbok.<\/p>\n\n\n\n \u00abMorgenen\u00bb var utstyrt med en 2-takts enkeltvirkende 6-syl. dieselmotor levert 1930 fra byggeverftet Swan, Hunter & Wighan Richardson i Newcastle. Den 1. oktober ble kapteinen beordret til verksted i Baltimore for reparasjon av maskinskaden og var i havn neste dag.<\/p>\n\n\n\n Matros Johan Byrkja ble avm\u00f8nstret fra \u00abMorgenen\u00bb 11. oktober og reiste til New York for \u00e5 koble av en stakket stund fra den harde seilasen p\u00e5 Nord-Atlanteren. I New York m\u00f8tte han en gammel kjenning fra hjembygda i Skjold, Hallgeir Johansson, som kom \u00abskutel\u00f8s\u00bb til lands, men med livet i behold etter krigsforliset med \u00abOregon Express\u00bb. Han ble under torpederingen bl\u00e5st over bord, men hadde livbelte p\u00e5 seg og ble senere reddet av D\/S \u00abRomulus\u00bb av Halden som gikk ut av konvoien for \u00e5 redde overlevende fra torpederte skip. <\/p>\n\n\n\n Slaget om konvoi ON 202 kostet de allierte tre senkede og ett skadd eskortefart\u00f8y, seks senkede og ett skadd handelsfart\u00f8y, og p\u00e5 tysk side kom tapene opp i tre senkede ub\u00e5ter og tre skadd.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8krigslykken vender!<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den videre utvikling i Nord-Atlanteren h\u00f8ste 1943 viste at Zaunkonig taktikken og den nye offensiv ikke f\u00f8rte til det resultat som var forventet p\u00e5 tysk side. De f\u00f8lgende konvoier seilte uskadd over Nord-Atlanteren. Rundt dem kjempet ub\u00e5ter og eskorten, og ub\u00e5tene ble n\u00e5 som oftest den tapende part! En lang rekke norske skip rapporterer at de har tilbakelagt reisene uten hendelser av noe slag. Bare en sjelden gang forekommer en l\u00f8s beretning om fiendtlig aksjon langt ute i konvoiens ytre forsvars ring \u2013 som f.eks. beretningen fra M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb. Skipet, f\u00f8rt av kaptein Reinert Holme, var etter \u00e5 ha deltatt under invasjonen p\u00e5 Sicilia kommet til Gibraltar og stakk til sj\u00f8s derfra i en konvoi den 19. oktober. \u00ab.. Den 23. oktober kl. 19.45 observertes flere skudd fra jager rett forut. Kl. 21.50 flere skudd fra jager rett akter.<\/p>\n\n\n\n Reisen fortsattes uten flere hendelser til Halifax hvor skipet ankom den 4. november …\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind II, Jon Rustung Hegland. Krigsseileren, havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein E. Dagsland, Bj\u00f8rn M. Toft. Sj\u00f8forklaringer fra 2. Verdenskrig, Norsk Maritimt Museum. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis oktober 2018 Slaget om konvoiene ON 202 og ONS 18 h\u00f8sten 1943 vendte \u00abSlaget om Atlanteren\u00bb definitivt over i de alliertes fav\u00f8r. I l\u00f8pet av mai m\u00e5ned oversteg, for f\u00f8rste gang siden krigsutbruddet i september 1939, Kriegsmarinens tap av ub\u00e5ter antallet av senkede handelsskip. De krigf\u00f8rende parter … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1669"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1669"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1669\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1677,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1669\/revisions\/1677"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1669"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/03\/image-5.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Arne Egge, f. 25.10.1915 \u2013 d. 14.12.2002. Seilte etter krigen som styrmann og Statslos. Utl\u00e5nt av Klara Egge, Os i Hordaland.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n
\u00abKampen om Atlanteren sett fra et dekk\u00bb, av Johanne Byrkja Jacobsen, Auklandshamn.<\/p>\n\n\n\n
Maskindagbok fra M\/T \u00abMorgenen\u00bb, A\/S Tanktransport, T\u00f8nsberg. Riksarkivet.
Utdrag av sj\u00f8fartsbok til kaptein Hallgeir Johansson, av Hallgeir Johansson jr.
Intervju med Johan Byrkja, 1917-2007. Leif M. Bj\u00f8rkelund 3. desember 1993.
Krigsseilerregisteret.no
Warsailors.com<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"