Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1632,"date":"2022-02-11T13:15:28","date_gmt":"2022-02-11T13:15:28","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1632"},"modified":"2022-02-11T13:26:01","modified_gmt":"2022-02-11T13:26:01","slug":"1632-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/1632-2\/","title":{"rendered":"Invasjonen p\u00e5 Sicilia og den norske innsatsen"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis juli 2018.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den allierte seier i Nord-Afrika v\u00e5ren 1943, banet veien for nye milit\u00e6re angrep mot aksemaktene. Som ledd i strategien skulle havnebyene i Nord-Afrika brukes som operasjonsbaser mot fiendens styrker i Middelhavet, og deretter f\u00f8lge opp med en landgang p\u00e5 Sicilia og det innledende angrep p\u00e5 \u00abFestung Europa\u00bb.  Amerikanerne og britene var i begynnelsen uenige om de strategiske valg om hvor angrepet skulle settes inn, men beslutningen ble tatt under Casablanca-konferansen i januar om \u00e5 g\u00e5 i land p\u00e5 Sicilia. Noe som amerikanerne ga sin fulle tilslutning til.<\/p>\n\n\n\n

Fra USA, Storbritannia og Egypt ble troppetransportskip, eskortefart\u00f8yer, tank- og t\u00f8rrlastskip med forsyninger, ammunisjon, drivstoff, stridsvogner og tyngre v\u00e5pen klargjort for den britisk-amerikanske invasjonen av Sicilia. Invasjonsarmadaen besto av 2590 fart\u00f8yer inklusive eskortefart\u00f8yer og marinens deknings-styrker. \u00abHusky\u00bb, som var kodenavnet p\u00e5 den allierte invasjonen av Sicilia, ble innledet om morgenen 10. juli 1943. Det var en britisk ilandstigning p\u00e5 s\u00f8r\u00f8stkysten, ledet av general Bernard Montgomery, og en amerikansk i s\u00f8r ledet av general George S. Patton. I f\u00f8rste angrepsb\u00f8lge skulle det landsettes 180 000 mann, 300 kj\u00f8ret\u00f8yer, 300 stridsvogner og 900 kanoner.<\/p>\n\n\n\n

I rolig v\u00e6r la angrepskonvoiene ut fra flere havner i Nord-Afrika, og ble samlet nord for havnebyen Tripoli i Libya. Angrepsstyrken fortsatte forbi det britiske st\u00f8ttepunktet p\u00e5 Malta og fordelte seg til sine angrepssektorer. General Patton som ledet den amerikanske styrkene, og hans 7. arm\u00e9 dreide mot det vestlige landstigningspunktet p\u00e5 s\u00f8rspissen, mens den britiske general Montgomerys 8. arm\u00e9 gikk mot strendene i \u00f8st og byen Siracusa.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i denne operasjonen skulle norske handelsskip bidra i troppetransport og i forsyningsfarten til de allierte styrkene. Den norske amerikalinjens S\/S \u00abBergensfjord\u00bb avgikk Durban 25. mai med 2500 tropper om bord og fulgte med eskortert konvoi til Suez hvor troppene ble satt i land. I Suez ble skipet holdt tilbake for \u00e5 avvente ordre.<\/p>\n\n\n\n

Noe sto p\u00e5, det var tydelig. I Akababukten p\u00e5gikk omfattende invasjons\u00f8velser som ga dem en pekepinn om hva som var i gj\u00e6re. Admiral Thourbridge var ombord og fant alt i orden, og den 29. juni tok \u00abBergensfjord\u00bb inn full troppelast. P\u00e5 konvoikonferansen like f\u00f8r avgang fikk kaptein Andreas Edvard Velle vite at \u00abBergensfjord\u00bb skulle f\u00f8re stormtropper til Sicilia og v\u00e6re i forreste linje i den forest\u00e5ende invasjon. Under landgangen i Nord-Afrika i november 1942 hadde de f\u00e5tt f\u00f8ling med krigen p\u00e5 kloss hold og kommet uskadd fra det. N\u00e5 skulle de v\u00e6re helt fremst i konvoien, og ombord fantes stormtropper som skulle f\u00f8rst i land for \u00e5 etablere brohodet f\u00f8r hovedstyrkene ble landsatt.<\/p>\n\n\n\n

Angrepskonvoien som var dekket av sterke marine- og flystyrker snek seg langs kysten av Nord-Afrika og dreide s\u00e5 nordover ved Tripoli, styrte s\u00f8r for Malta og var i posisjon etter fem d\u00f8gns seilas 7. nautiske mil utenfor Siracusa ved midnattstid den 10. juli.<\/p>\n\n\n\n

\u00abBergensfjord\u00bb ble anvist ankerplass kl. 02.30 og ilandf\u00f8ringen av troppene p\u00e5begynt kl. 08.45.<\/p>\n\n\n\n

\u00ab..Det var en stille natt med klart og farlig v\u00e6r. Intet tydet p\u00e5 at armadaen av skip var blitt oppdaget. Men fra klokken 22.00 begynte ting \u00e5 skje. Vi h\u00f8rte dr\u00f8nn av tunge bombefly, og der kom de, et sted oppe i m\u00f8rket, vi h\u00f8rte dem passere over oss. En del av formasjonene kunne vi se som m\u00f8rke skygger i natten like over mastetoppene.  N\u00e5 spilte skytset i land opp. Sterke detonasjoner h\u00f8rtes over alt n\u00e5, ogs\u00e5 fra skipene. I retning av Siracusa og Catania s\u00e5 vi ilden fra fiendens luftvern, og himmelen ble opplyst av sporlys og branner etter bombenedslag \u2026\u00bb, skriver sjef for skytterne p\u00e5 \u00abBergensfjord\u00bb i sin dagbok, fenrik Finn Wessel-Berg.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Foto: M\/S \u00abJohn bakke\u00bb – deltok i fremste linje under landgangen p\u00e5 Sicilia sommeren 1943.<\/strong> Utl\u00e5nt av Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Blant de norske som skulle f\u00e5 oppleve krigens redsler under heftige og langvarige luftangrep under invasjonen, var besetningen p\u00e5 Haugesunds skipet M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb til rederiet Knut Knutsen O. A.S.<\/p>\n\n\n\n

\u00abJohn Bakke\u00bb p\u00e5 8530 tdw var blant de fem norske handelsskipene som under operasjon \u00abRubble\u00bb br\u00f8t ut fra G\u00f8teborg natt til 23. januar 1941 og kom velberget over til Storbritannia. Jfr Knutsen-skip som blokadebrytere, H. Avis januar 2016\/Krigsseileren.com \u2026<\/p>\n\n\n\n

Kaptein Escudier, fra Cardiff, som hadde f\u00f8rt \u00abJohn Bakke\u00bb under utbruddet fra G\u00f8teborg, ble etter ankomst til Glasgow, avl\u00f8st 10. februar av Thorbj\u00f8rn Thorsen, som ble f\u00f8rer av skipet til november 1942. Thorbj\u00f8rn Thorsen, f. 1893 i R\u00f8yken, Buskerud, hadde tidligere tjenestegjort som overstyrmann p\u00e5 Den Norske Amerikalinjes M\/S \u00abOslofjord\u00bb som ble minesprengt og totalhavarerte 1. desember 1940 ved innseilingen til Newcastle.<\/p>\n\n\n\n

Etter dokking og overhaling i Glasgow ble \u00abJohn Bakke\u00bb p\u00e5m\u00f8nstret full norsk besetning, armert med 4 tommers kanon akter og maskingev\u00e6r p\u00e5 brovingene. Utf\u00f8rte deretter en reise fra Bristol med kullst\u00f8v bestemt for el. kraftverk i Buenos Aires og lastet deretter korn, saltkj\u00f8tt og matvarer for Liverpool hvor hun ankom via Bermuda i konvoi den 18. juli 1941. Skipet ble heretter beskjeftiget i reiser til S\u00f8r-Afrika, Midt\u00f8sten og Australia\/New Zealand og kom s\u00e5 inn p\u00e5 de nord-Atlantiske konvoirutene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Foto: Kaptein Reinert Emil Holme (1897-1971), f\u00f8rte \u00abJohn Bakke\u00bb <\/em><\/strong>fra november 1942 til juli 1944. Utl\u00e5nt av Jan Helmik M\u00e6land.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den 11. november 1942 ble kaptein Thorsen avl\u00f8st i New York av Reinert Emil Holme. Reinert Holme, f\u00f8dt 3. juni 1897 p\u00e5 Holme i B\u00f8mlo sokn i dav\u00e6rende Finn\u00e5s kommune. Han var s\u00f8nn av skipper Reinert Knutsen Holme og Helene f. Vestvik. Familien flyttet i 1897 til Espev\u00e6r som tilh\u00f8rte B\u00f8mlo sokn. Reinert giftet seg med Kirsti f. Vespestad, overtok boligen etter foreldrene og de fikk i 1933 s\u00f8nnen Reidar. Informant Kristian Grutle, B\u00f8mlo. \u00a0\u00a0Kaptein Holme ble den 5. mai 1941 syke avm\u00f8nstret i New Yo<\/a>rk\u00a0 fra Knutsens hvalkokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb hvor han hadde tjenestegjort som 1. styrmann siden han ble p\u00e5m\u00f8nstret i Haugesund 30. september 1939. Etter tre m\u00e5neder, juni til september 1942, som vikarskipper p\u00e5 M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb ble Holme f\u00f8rer av M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb fra 8. november 1942 frem til avm\u00f8nstring i Manchester 29. juli 1944.<\/p>\n\n\n\n

Forsyningsskip til invasjonen p\u00e5 Sicilia<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00abJohn Bakke\u00bb avgikk den 8. april fra St. John, New Brunswick, lastet med stykkgods og med to passasjerer. Skipet sluttet seg i Halifax til konvoi HX 233 som hadde seilt ut fra New York den 6. bestemt for Liverpool. Ankom Manchester via Liverpool 21\/22. april og returnerte til Liverpool hvor skipet ble liggende i flere uker under utrustning og klargj\u00f8ring til den n\u00e6rt forest\u00e5ende allierte invasjon p\u00e5 Sicilia som p\u00e5 dette tidspunkt var holdt strengt hemmelig.<\/p>\n\n\n\n

Under opphold ved marineverftet i Clyde ble Skipet kraftig bestykket f\u00f8r avreise til Middelhavet. I tillegg til 4-tommeren akter, fra 1941, ble det i l\u00f8pet av mai 1943 montert en 12-punder (76 mm kanon), 6 20 mm Oerlikon maskinkanoner og rakettbatterier,<\/p>\n\n\n\n

4 F.A.M.,<\/p>\n\n\n\n

4 P.A.C. rakettapparater, type J.<\/p>\n\n\n\n

1 Pillarbox rakettbatteri plassert p\u00e5 styrbord- og babord side. I tillegg ble skipet utstyrt med f\u00f8lgende forsvarsmidler:<\/p>\n\n\n\n

2 Twin Marlin maskingev\u00e6r,<\/p>\n\n\n\n

1 Lewis maskingev\u00e6r,<\/p>\n\n\n\n

3 Rifler,<\/p>\n\n\n\n

Sperreballonger, Avmagnetiseringsapparat,<\/p>\n\n\n\n

Brobeskyttelsesanlegg og R\u00f8ykfl\u00e5ter. Jfr. masteroppgave om \u00abJohn Bakkes\u00bb bev\u00e6pning og sluttrapport fra Merchant Marine Defence, gjengitt i Nortrashipsfl\u00e5tens skyttere 1941-1946, 1989.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

 Foto: Alf Riiber Christensen, f. 7. juli 1914 p\u00e5 \u00d8iestad, pr. Arendal. Til sj\u00f8s i 1933 med M\/S \u00abOregon Express\u00bb til Oslorederiet Sigurd Herlofson og styrmannseksamen i 1937. Norges skipsf\u00f8rere 1953.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e6pningsoffiser fenrik Alf Riiber Christensen var kommet ombord i mai 1943 og hadde under sin kommando ni norske og syv britiske skyttere.<\/p>\n\n\n\n

1. styrmann Alf Riiber Christensen ble den 25. juli 1942 torpedert med Sigurd Herlofsons M\/T \u00abTankexpress\u00bb p\u00e5 ballastreise Freetown til Trinidad, og knapt fem m\u00e5neder etter igjen torpedert 9. januar 1943 med Oslo tankeren M\/T \u00abMinister Wedel\u00bb p\u00e5 reise i konvoi fra Port of Spain til Gibraltar. Jfr. \u00abTM1 \u2013 konvoien som nesten ble utslettet\u00bb, kr\u00f8nike februar 2018, Krigsseileren.com.  Styrmann Christensen meldte seg etter krigsforliset til tjeneste i marinen. Etter utdanning ved Sj\u00f8forsvarets Skytteravdeling for Handelsfl\u00e5ten<\/em> (SSH) i Dumbarton i Skottland som inspekt\u00f8r-og v\u00e6pningsoffiser tjenestegjorde han p\u00e5  M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb fra 24. mai 1943 til 24. juni 1945.<\/p>\n\n\n\n

Under de ekstraordin\u00e6re operasjonene p\u00e5 Middelhavsfronten seilte skipet fra mai til november 1943 med 21 skyttere hvor storparten var britiske og norske.<\/p>\n\n\n\n

De norske skytterne som deltok under operasjon Husky var: Ragnar Olsen, Torstein N. Flathaug, Harald Johan M. Odland, Erling M. Martinsen, Palmer Sputnesset, Lars Johan Jacobsen, Fridtjof Anker Thoresen, Karl Zincke Bauge og Arnold Strand Berg.<\/p>\n\n\n\n

\u00abJohn Bakke\u00bb var tilsluttet konvoi KMS 19 p\u00e5 36 forsyningsskip og avgikk River Clyde med eskorte 25. juni 1943 for Algiers lastet med 1623 tonn krigsmateriell og 54 soldater som skulle f\u00f8res til fronten p\u00e5 Sicilia umiddelbart etter at brohodene var sikret. Under seilasen ble det satt ub\u00e5tvakt og det ble holdt konstant beredskap og alt skyts bemannet. Konvoien passerte Gibraltar den 6. juli og ankom til Algiers om morgenen den 8. juli uten noen episoder underveis. Forsyningsskipene ble liggende for ordre til den 14. juli, da kursen ble satt for Augusta p\u00e5 Sicilia via Valetta p\u00e5 Malta. V\u00e6pnings-offiseren, Fenrik Christensen rapporterte at denne del av reisen forl\u00f8p uten hendelser. Men tre norske skyttere, som sto beredskapsvakt ved 12-punderen p\u00e5 bakken, hadde en liten tilf\u00f8yelse: \u00abVi gikk fra Malta om kvelden den 18. juli med kurs for Sicilia. I gr\u00e5lysningen ble det observert et fly som alle antok for vennlig, da eskortefart\u00f8yene ikke \u00e5pnet ild. Etter en halv time kom flyet tilbake og kretset omkring og kom mellom oss og eskorten. Vi h\u00f8rte da et klikk og vi trodde det var fusk med motoren. Da flyet var forsvunnet, s\u00e5 vi en rett stripe som krysset foran baugen, og vi antok det for \u00e5 v\u00e6re en torpedo. Alarm ble gitt med engang. Ild ble ikke \u00e5pnet …\u00bb
<\/em> Tidlig om morgenen den 19. juli l\u00f8p \u00abJohn Bakke\u00bb inn p\u00e5 havnen i Augusta. Den 14. juli var all fiendtlig motstand i denne herjede havnebyen sl\u00e5tt ned og havnen ble i all hast ryddet for miner og gjort klar til \u00e5 losse forsyningsskipene.<\/p>\n\n\n\n

Fiendens fly interesserte seg imidlertid sterkt for de allierte lossehavnene, og det varte ikke lenge f\u00f8r \u00abJohn Bakke\u00bb fikk bruk for sitt luftvern skyts. Ut p\u00e5 formiddagen observerte man at tre inng\u00e5ende troppeskip var i kamp med tyske bombefly og kl. 12.00 ble det sl\u00e5tt alarm ogs\u00e5 inne i havnen. Alle skip der deltok i sperreilden. \u00ab\u2026 Ved innl\u00f8pet til havnen ble de angrepet gjentatte ganger. Flere tyske Focke Wulf 190 jagerfly str\u00f8k over skipene, og snart fikk skytterne p\u00e5 det norske skipet nok \u00e5 gj\u00f8re. Det ble \u00e5pnet for kraftig beskytning fra forsvarsv\u00e5pnene, men til tross for full ildkraft fra rakettbatteriet Pillbox og 2 Oerlikon-maskinkanoner fikk skytterne snart problemer: Flyene kom stupende fra solen s\u00e5 det var vanskelig \u00e5 se om de hadde retning mot det ene troppetransportskipet – som dermed var i over-hengende fare, og det var kun en resolutt inngripen fra kanonmannskapet p\u00e5 \u00abJohn Bakke\u00bb som reddet troppene fra den store katastrofen. Skytterne sier at fire Foche Wulf 190 kom stupende ned fra solen s\u00e5 det var vanskelig \u00e5 se dem, men de fikk senere h\u00f8re at et av jagerflyene antakelig var skutt ned. Mye tydet p\u00e5 at ildkraften fra skytterne var avgj\u00f8rende for utfallet av kampen, for da det stilnet utover formiddagen fikk mannskapet bes\u00f8k av konvoisjefen som takket dem for innsatsen.\u00bb, skriver Vegar S\u00e6ther i \u00abKrigsseilere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

 Det f\u00f8rste nattangrepet fant sted kl. 03.30 den 20. juli. Denne gang var det bare ett fly som stupte ned, slapp bombene og forsvant. Ett skip ble truffet og sprang i luften. Det samme gjentok seg, men ingen skip ble truffet. S\u00e5 kl. 03.15 den 21 juli begynte et 45 minutters inferno p\u00e5 Augusta havn. Atskillige fly, muligens s\u00e5 mange som 40, gikk til angrep og pr\u00f8vde \u00e5 opplyse den r\u00f8yklagte havnen med fallskjermlys. Landbatterier, krigsskip og handelsskip \u00e5pnet opp med alt som var. Ombord i \u00abJohn Bakke\u00bb var alle skytterne i aksjon hjulpet av den sivile besetning som ammunisjonslangere. P\u00e5 grunn av r\u00f8yken arbeidet man med gassmasker p\u00e5. To skip like i n\u00e6rheten ble truffet og satt i brann. Lysskj\u00e6ret fra dem trakk til seg flere fly slik at man ombord i \u00abJohn Bakke\u00bb hadde f\u00f8lelsen av \u00e5 ligge midt i sentrum av angrepet. Flere bomber vislet ned og detonerte i sj\u00f8en like ved, men gjorde ingen skade. Det var ikke mulig \u00e5 se flyene. Metoden var at v\u00e6pningsoffiseren ga akt p\u00e5 de milit\u00e6re batterienes ildretning og dirigerte skipets skyts i samsvar med det. Flere fly styrtet, men ingen kunne si hvilke kanoner som var ansvarlig for det. Da det ble stille igjen, hadde \u00abJohn Bakkes\u00bb 12-punder alene skutt opp 52 granater, og Oerlikon kanonene hadde t\u00f8mt det ene magasin etter det andre opp i luften.<\/p>\n\n\n\n

De stadige flyangrepene hindret lossing av \u00abJohn Bakke\u00bb. De milit\u00e6re myndigheter beordret derfor skipet tilbake til Malta for \u00e5 v\u00e6re i sikkerhet til ny og tryggere losseplass var klar. Avgikk fra Malta om kveld den 23. og neste dag var \u00abJohn Bakke\u00bb tilbake p\u00e5 Sicilia og ankret mellom Alvola og Siracusa. Lossing ble utf\u00f8rt ved hjelp av h\u00e6rens amfibiebiler, omtalt som \u00abducks\u00bb, som ferjet utstyret helt opp p\u00e5 land. Fra losseplassen kunne man hver natt iaktta luftvernilden over Syracusa og Augusta og hver natt sto skytterne ved sine v\u00e5pen, klare til \u00e5 forsvare skipet om fiendtlige fly gikk l\u00f8s p\u00e5 det. Omtrent kl. 04.00 den 25. juli h\u00f8rte de fly stupe ned mot \u00abJohn Bakke\u00bb. Ombord brukte de alt det skyts de hadde og skj\u00f8t mot lyden. F\u00f8rste gang b\u00f8yet flyene av, men annen gang hvislet bombene ned og detonerte i skipets umiddelbare n\u00e6rhet. Det samme gjentok seg natten etter og om kvelden den 27. juli fors\u00f8kte flyene \u00e5 sikte seg bedre inn ved \u00e5 slippe fallskjermlys. Ogs\u00e5 n\u00e5 var det mange fly over dem, men bombene falt som f\u00f8r i sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

\u00abJohn Bakke\u00bb avgikk losseplass om kvelden den 28. juli og ankret et annet sted p\u00e5 kysten.  Syracusa ble angrepet samme kveld.  Ankret losseplass igjen neste morgen. \u00ab… Og der l\u00e5 vi i seks d\u00f8gn og hadde angrep hver natt. Da vi begynte \u00e5 f\u00e5 lite ammunisjon, fikk vi ordre om \u00e5 skyte bare n\u00e5r flyene stupte p\u00e5 v\u00e5r egen b\u00e5t og p\u00e5 kommando. Vi hadde bare ett dagangrep da vi l\u00e5 der, av et fly som passerte en krysser som \u00e5pnet ild. Det kom foran baugen v\u00e5r og vi skj\u00f8t med 12-punderen, men da kunne vi ikke f\u00e5 l\u00e5ret kanonen nok ned, ellers ville vi ha skutt i baugen …\u00bb<\/em> Jfr. Rapport fra fenrik Christensen.<\/p>\n\n\n\n

Om kvelden den 30. juli var \u00abJohn Bakke\u00bb ferdig utlosset og avgikk straks for Malta med ankomst tidlig neste morgen. Fortsatte reisen den 4. august til Port Said hvor hun ankom den 9. august. Det hadde da utskutt 65 prosjektiler fra 12-punderen, ca 4000 oerlikonprosjektiler, 100 rakett prosjektiler fra \u00abpillboxene\u00bb, 8 F.A.M. og \u00e5tte andre. De hadde brent av 50 r\u00f8ykfl\u00e5ter av egen beholdning og 100 r\u00f8ykfl\u00e5ter tatt fra lasten. Skipets to sperreballonger var begge skutt ned. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Jfr. Fenrik Alf Riiber Christensens rapport- beskrevet i Nortraships fl\u00e5te b. II.<\/p>\n\n\n\n

De allierte styrker rykket n\u00e5 frem mot havnebyene ved Messinastredet. I de f\u00f8rste dagende av august evakuerte italienerne og tyskerne sine tropper over Messinastredet. Kilde: Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n

Den 3. september gikk de britiske styrkene i land ved Reggio de Calabria og den 9. ble amerikanske og britiske tropper landsatt ved Salerno s\u00f8r for Napoli. Samme dag ble ogs\u00e5 Taranto inntatt av britiske Commandos som dermed sikret en viktig forsyningshavn for de allierte styrkene. Den 26. september ankom \u00abJohn bakke\u00bb med forsyninger fra Alexandria og ble liggende i Taranto under utlossing til 30. september. Skipet stakk til sj\u00f8s samme dag og satte kurs for Gibraltar via Malta. I Gibraltar sluttet \u00abJohn Bakke\u00bb seg til vestg\u00e5ende returkonvoi GUS 18 og seilte ut den 19. oktober bestemt for Halifax Nova Scotia.<\/p>\n\n\n\n

Men innsatsen fra handelsskipene i de milit\u00e6re operasjoner gikk ikke up\u00e5aktet hen. \u00d8verstkommanderende for de britiske styrker, general Bernhard Law Montgomery, talte til sj\u00f8mennene som hadde deltatt: \u00abHandelsfl\u00e5ten er i frontlinjen og en uunnv\u00e6rlig kampenhet. Uten dens st\u00f8tte ville jeg v\u00e6rt lammet. Fienden har gjort sitt beste for \u00e5 stanse dere, med miner, ub\u00e5ter og fly. Allikevel ligger det skip p\u00e5 havnen med alt jeg trenger. Slik var det ogs\u00e5 i Suez, i Benghasi og ved Tobruk. Handelsfl\u00e5ten har aldri sviktet\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den allierte offensiven fortsatte nordover i Italia, og den 8. september underskrev krigstrette italienere v\u00e5penhvile avtalen med de allierte og landets diktator Benito Mussolini ble avsatt. Tyskland mistet dermed sin forbundsfelle p\u00e5 s\u00f8rfronten, men svarte med \u00e5 okkupere landet. Sterke tyske forsvarslinjer sto mot de allierte angrepene. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 falle tyskerne i ryggen og komme forbi \u00abGustav-linjen\u00bb landsatte de allierte styrker ved Anzio p\u00e5 ny\u00e5ret 1944. Til tross for liten framgang var virkningen likevel positiv for de allierte, da store tyske styrker ble bundet opp p\u00e5 s\u00f8rfronten til den endelige kapitulasjon i mai 1945.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n

Krigsseileren. Temahefte til havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft .Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n

Krigsseilere, av Vegard S\u00e6ther.<\/p>\n\n\n\n

Rapport fra fenrik Alf Riiber Christensen. M\u00f8nstringer i Nortraships fl\u00e5te, Riksarkivet.<\/p>\n\n\n\n

Nortrashipsfl\u00e5tens skyttere 1941-1946, 1989.<\/p>\n\n\n\n

Bergensfjord \u2013 skipet som overlevde alt, av Oddmund Ljone.<\/p>\n\n\n\n

Warsailors.com<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Haugesunds Avis juli 2018. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Den allierte seier i Nord-Afrika v\u00e5ren 1943, banet veien for nye milit\u00e6re angrep mot aksemaktene. Som ledd i strategien skulle havnebyene i Nord-Afrika brukes som operasjonsbaser mot fiendens styrker i Middelhavet, og deretter f\u00f8lge opp med en landgang p\u00e5 Sicilia og det innledende angrep p\u00e5 … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1632"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1632"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1632\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1641,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1632\/revisions\/1641"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1632"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}