![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/12\/image-7.png\")
<\/a>Foto: M\/S \u00abMinerva\u00bb var i rederiets fl\u00e5te fra 1930-1955. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Jomfruturen gikk til Stillehavet, via Antwerpen, med stykkgods. \u00abMinerva\u00bb utf\u00f8rte deretter en reise med trelast fra Columbia River til Shanghai og videre i ballast til S\u00f8r Amerika. Skipet lastet korn for Europa og utover i 1930-\u00e5rene ble det beskjeftiget p\u00e5 korte timecharter og delvis i l\u00f8sfart.<\/p>\n\n\n\n
I tiden f\u00f8r krigsutbruddet var skipet beskjeftiget p\u00e5 timecharter p\u00e5 Vestindia, USAs \u00f8stkyst og Canada. Frakten var bauxitt til den amerikanske og kanadiske aluminiums industrien.<\/p>\n\n\n\n
Siste skipsposisjoner publisert i NH. S.T. 24. august 193,9 er f\u00f8lgende nevnt for \u00abMinerva\u00bb: Avgikk Port Alfred, Canada, 29. juni for Demerara, Britisk Guyana med retur for Port Alfred 15. august.<\/p>\n\n\n\n
I februar 1940 var \u00abMinerva\u00bb sluttet for en reise fra USA til Japan med skrapjern. Under overfarten kom skipet ut for et uv\u00e6r som raste i flere d\u00f8gn og en livb\u00e5t ble revet l\u00f8s og forsvant. P\u00e5 denne tid var skipet f\u00f8rt av kaptein John Lothe med Egil Herl\u00f8e som 3. styrmann\/radiotelegrafist, begge bosatt i Haugesund. Lothe f\u00f8rte skipet til februar 1942 og ble da avl\u00f8st i New York 14. februar av Lorentz G. Akse, f. 16. februar 1895 i Bergen. Kaptein Akse var da Norge kom i krig f\u00f8rer av D\/S \u00abKorsfjord\u00bb, p\u00e5 2440 tdw, til bergensrederiet Bergh & Helland.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 reise fra Reykjavik til Hull, kolliderte skipet den 21. januar 1941 med D\/S \u00abBandar Shapour\u00bb i konvoi 20 n.mil av Butt o \u2018Lewis som fikk mindre skader,<\/p>\n\n\n\n
men \u00abKorsfjord\u00bb sank. To mann omkom, og de \u00f8vrige ble reddet og f\u00f8rt inn til Stornoway p\u00e5 Hebridene. Jfr. Nortraships fl\u00e5te b.I.<\/p>\n\n\n\n
Egil Herl\u00f8e rykket opp til 2. styrmann. Men skipet kom tilbake til farten mellom de Vestindiske \u00f8yene og den amerikanske \u00f8stkysten som fram til \u00e5rsskiftet 1941\/42 l\u00e5 langt fra krigen som herjet i Europa. Da Japan gikk inn i krigen ble \u00f8stkysten av USA plutselig endret fra \u00e5 v\u00e6re et fredelig, n\u00f8ytralt farvann til et fareomr\u00e5de. Den tyske Kriegsmarine besluttet allerede den 12. desember, dagen etter Tysklands krigserkl\u00e6ring mot USA, \u00e5 sende en stor ub\u00e5tstyrke til \u00f8stkysten for \u00e5 angripe skipsfarten og som i mer enn et halvt \u00e5r p\u00e5f\u00f8rte de allierte st\u00f8rre tap av tonnasje enn i de transatlantiske konvoiruter. US Navy var ikke forberedt, og marinen m\u00e5tte prioritere sine ressurser mot den japanske trussel i Stillehavet. Kystkonvoier med marineeskorte ble ikke organisert f\u00f8r i april 1942. De tyske ub\u00e5tene trakk etter hvert ogs\u00e5 inn i Karibien og utgjorde en konstant trussel mot skipsfarten og ikke minst den krigsviktige oljetransporten. Dette medf\u00f8rte at amerikanske marinemyndigheter opprettet konvoiruter mellom New York, Hampton Roads, Key West, Guant\u00e1namo, Trinidad og Panama.<\/p>\n\n\n\n
I august 1942 avgikk \u00abMinerva\u00bb Bermuda p\u00e5 reise Trinidad \u2013 Storbritannia og sluttet seg den 30. til konvoi HX 205 fra Halifax med ankomst til Liverpool 11. september. Avgikk Liverpool i ballast den 25. og fulgte med i konvoi ON 133 og ankom New York 11. oktober for ordre. Den 16. oktober fikk kaptein Lorentz Akse ny seilingsordre, fikk los ombord, lettet anker og avgikk if\u00f8lge dekkslogg kl. 04.20 for Philadelphia. Styrer etter losens anvisning, s\u00f8rvestlig vind og smul sj\u00f8. Ankom Philadelphia Kl. 07.35 den 19. oktober, havnelos ombord og assistert av taub\u00e5t kl. 08.15 og fort\u00f8yet ved pier 27. Laster krigsmateriell, st\u00e5l og stykkgods i alle rom. Skipet forhalt den 30. Oktober, assistert av taub\u00e5t til Long Island. Lektere langs siden neste dag med stridsvogner og jagerfly i kasser som tas om bord som dekkslast. Riggergjeng i arbeid med dekkslast og mannskapet i arbeide med skalking, sj\u00f8klaring og montering av kanoner. Ferdig med rigging av dekkslasten p\u00e5 fordekket og forsvarlig stuet 1. november. All sj\u00f8klaring ferdig. All dekkslast forsvarlig surret med 4-6 fot dobbel wire over lasten ned til lukekarm og dekk hvor nye ringer er p\u00e5sveiset. Solide stemplinger. Alle kasser og luker dekket med 3 gode presenninger. Bommer nedlagt og surret i dekket over lasten. Skipet har en total dekkslast p\u00e5 415 tonn og er godt utstyrt for reisen bestemt for Persiske Gulf som var skipets destinasjon. Los om bord kl. 15.30, \u00abemigration\u00bb gikk fra borde og \u00abMinerva\u00bb gikk ut fra kai assistert av to taub\u00e5ter. Styrte etter losens anvisning og sj\u00f8vakter satt. 2. november p\u00e5 reise Delaware Bay til New York.<\/p>\n\n\n\n
Korrigert kompasset og avg\u00e5r New York med los ombord den 4. november, slutter seg til kystkonvoi NG 319 for den amerikanske marinebasen i Guant\u00e1namo p\u00e5 Cuba og kaptein Lorentz G. Akse, p\u00e5begynte f\u00f8rste etappe p\u00e5 skipets lengste seilas under krigen.<\/p>\n\n\n\n
De allierte vurderte p\u00e5 denne tid ub\u00e5tfaren i det s\u00f8rlige Atlanterhavet var altfor risikabel for enslige handelsskip og valgte \u00e5 rute skipene via Panama-kanalen, rundt Kapp Horn, S\u00f8r-Afrika og videre til Midt\u00f8sten, Persiske Gulf og India. \u00abMinerva\u00bb kvittet los ved Scotland og styrer farvannets kurser og ankret p\u00e5 Guant\u00e1namos red Kl. 11.25 16. november for \u00e5 avvente videre seilingsordre. Avholdt b\u00e5tman\u00f8ver med motorb\u00e5t og begge livb\u00e5ter. Hele besetningen deltok i man\u00f8veren. \u00abMinerva\u00bb avgikk den 19. i konvoi GZ 12<\/p>\n\n\n\n
for Crist\u00f3bal ved innseilingen til Panama-kanalen. Ankom den 19. og ankret kl. 12.50 i Col\u00f3n Bay. Kanal – los ombord ved 1-tiden og passerte rutinemessig gjennom kanalen. Etter \u00e5 ha tatt om bord 200 tonn ferskvann og 606 tonn bunkersolje \u2013 passerte Balboa p\u00e5 stillehavskysten neste dag med kurs s\u00f8rover vestkysten av S\u00f8r-Amerika. If\u00f8lge dekkslogg den 1. desember grov sj\u00f8 med sterk slingring og passer Valparaiso. Reisen rundt Kapp Horn fortsetter under vekslende v\u00e6r med vind som tiltar i stormstyrke da skipet kommer opp i \u00abthe roaring forties\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Den 7. og 15. desember forskj\u00f8v kassene p\u00e5 akter luken seg og m\u00e5tte stroppes med ekstra wire. Oljeposer ble uthengt fra bakk, midtskips og poop for \u00e5 dempe brottene.<\/p>\n\n\n\n
Men i det farvannet skipet seilte inn i lurte en n\u00e5del\u00f8s fiende med b\u00e5de overflateskip og ub\u00e5ter p\u00e5 jakt etter enslige handelsskip. Fra sommeren til h\u00f8sten 1942 opererte tre tyske raidere, \u00abThor\u00bb. \u00abMichel\u00bb og \u00abStier\u00bb i farvannet, og flere norske skip ble i denne perioden senket eller tatt som prise i det s\u00f8rlige Atlanterhavet og India havet. P\u00e5 samme tid ble flere forsyningsub\u00e5ter konsentrert i farvannet s\u00f8r for Azorene og utvidet dermed ub\u00e5tenes aksjonsradius og operasjonstid. I l\u00f8pet av h\u00f8sten ble flere norske handelsskip offer for ub\u00e5tenes angrep mot den allierte forsyningsfarten mellom Trinidad, Vest-Afrika og kapp det gode h\u00e5p.<\/p>\n\n\n\n
Blant de norske handelsskip som gikk tapt var Knutsen-rederiets M\/S \u00abIndra\u00bb p\u00e5 7750 tdw. Skipet avgikk fra Cape Town 8. november for New York via Trinidad lastet med 2800 tonn malm og ble torpedert 26. av tysk ub\u00e5t \u00abUD-3\u00bb i pos. 0210 N, 2852 V. Skipet holdt seg flytende, men kaptein Thomas N\u00f8kling beordret likevel alle mann fra borde og besetningen samlet seg i to livb\u00e5ter. Kort tid etter fikk skipet to nye treffere og sank hurtig. Livb\u00e5tene satte seil for Brasil og kom noe fra hverandre, men begge ble tatt opp av M\/S \u00abEurybates\u00bb den 30. november og de skipbrudne landsatt i Trinidad.<\/p>\n\n\n\n
I oktober 1942 satte fem tyske ub\u00e5ter inn et overrumplingsangrep p\u00e5 den allierte skipsfart i farvannet ved Kapp det Gode H\u00e5p. I l\u00f8pet av en m\u00e5ned senket de 28 skip, og da tre nye ub\u00e5ter ankom i november ble kysten av \u00d8st-Afrika angrepsm\u00e5l. Denne trussel mot handelsrutene medf\u00f8rte at de allierte ogs\u00e5 s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 konvoiere forsyningsfarten fra Durban, Louren\u00e7o Marques og nord til Aden. Men ogs\u00e5 Japan holdt en viss sj\u00f8milit\u00e6r aktivitet i det s\u00f8rlige Indiske hav i denne tiden. Det gjaldt ub\u00e5t-tenderne, \u00abHokoku Maru\u00bb og \u00abAikoku Maru\u00bb som opererte sammen med 5\u20146 ub\u00e5ter. Sannsynligvis var det en av disse handelsskipene M\/S \u00abMarie Bakke\u00bb kom i kontakt med i begynnelsen av november 1942. Kaptein Johan M. Skaare rapporterer at \u00abMarie Bakke\u00bb, p\u00e5 reise til Suez fra New York, ble jaget av en japansk ub\u00e5t-tender, men satte full fart og styrte unna p\u00e5 sik-sak kurs. Etter halvannen times jakt ga det japanske fart\u00f8yet opp uten \u00e5 ha \u00e5pnet ild, og \u00abMarie Bakke\u00bb kom den 7. november velberget inn til Aden.<\/p>\n\n\n\n Erling Velde, f. 1914 i Avaldsnes, hadde hatt sj\u00f8en som arbeidsplass siden 1931 og kom i mars 1939 om bord i M\/S \u00abMarie Bakke\u00bb og var da beskjeftiget i Knutsens linje mellom British Columbia og Chile. I desember 1941 kom \u00abMarie Bakke\u00bb inn i konvoifarten p\u00e5 Nord-Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n \u00ab..P\u00e5 en av disse turene var vi med i en konvoi p\u00e5 38 skip. Konvoien kom ut i et forrykende uv\u00e6r, samtidig som de tyske ub\u00e5tene fant oss, og av de 38 skip som startet fra USA kom to frem til Storbritannia. Flere ble torpedert, noen forliste i uv\u00e6ret, andre gjorde vendereis, og blant disse var \u00abMarie Bakke\u00bb. Vi mistet begge livb\u00e5tene v\u00e5re og dekkslasten, som besto av fem fly, f\u00f8r vi kom oss inn til Halifax p\u00e5 Nova Scotia\u00bb,<\/em> skriver Erling Velde i sin beretning om sin krigsseilas etter krigen. Etter et par turer p\u00e5 Nord-Atlanteren gikk Velde i land i New York 12. august 1942. Han hadde da seilt med skipet siden mars 1939 hvor de fire siste m\u00e5nedene som b\u00e5tsmann. Erling Velde forteller at han f\u00f8lte et sterkt behov for ferie etter en hard tid i konvoifart p\u00e5 Atlanteren og reiste til sin bror som hadde et landsted ved Lake Telemark i New Jersey. Velde forteller: \u00abJeg gikk ombord i \u00abMinerva\u00bb som lastet i New York, kort tid f\u00f8r skipet stakk til sj\u00f8s. Det ble lastet inn forskjellig stykkgods, kl\u00e6r, matvarer, krigsmateriell som skulle skipes til Abadan og andre havner i Den Persiske Gulf. Reisen gikk fra New York gjennom Panama-kanalen, ned langs vestkysten av S\u00f8r Amerika og rundt Cape Horn. Fulgte s\u00e5 \u00ab40 gradene\u00bb over det S\u00f8rlige Atlanter hav til Cape Town. Underveis var det ingen episoder, men nede ved \u00ab40 gradene\u00bb hadde vi mye d\u00e5rlig v\u00e6r og tung sj\u00f8\u00bb.<\/em> <\/p>\n\n\n\n Ved 15-tiden den 25. desember ble \u00abMinerva\u00bb fulgt av et patruljefly og anl\u00f8p Cape Town neste dag og ankret p\u00e5 reden for vannfylling og for ny seilingsinstruks. Reisen fortsatte neste dag, men ble praiet den 31. av et vaktskip og beordret inn til Cape Natal der \u00abMinerva\u00bb ble liggende til ankers til utp\u00e5 ny\u00e5ret 1943\u00bb.<\/em> F\u00f8rst den 6. januar kunne reisen fortsette delvis i konvoi DM 11 med eskorte nordover kysten av \u00d8st-Afrika. Konvoien ble oppl\u00f8st den 8. Januar og \u00abMinerva\u00bb fortsatte alene, passerte Basra ved Shat al Arab den 28. januar og ankom Abadan 8. februar. Erling Velde fortsetter: \u00ab\u2026 I den tiden jeg stod ombord var det ikke mange haugesundere igjen. Det hadde v\u00e6rt stor utskifting, og en del hvalfangere var blitt p\u00e5m\u00f8nstret. Av mannskapet var det faktisk ingen fra Haugesund igjen. Men blant offiserene var styrmann Egil Herl\u00f8e og stuert Johannes L\u00f8vereide igjen. Denne turen til Abadan ble en skikkelig langfart. Fra november til vi var tilbake i slutten av juni hadde det g\u00e5tt omlag \u00e5tte m\u00e5neder. Krigsmateriellet ble losset i forskjellige havner i Gulfen. Vi gikk opp til Khorramshahr i Iran, men det tyngste krigsmateriellet ble tatt i land i Abadan, blant annet stridsvognene og jagerflyene. Det var 1-motors amerikanskproduserte jagerfly som skulle til \u00f8stfronten. Flyene ble gjort startklare s\u00e5 snart de var kommet p\u00e5 land og fl\u00f8yet videre av russiske kvinnelige piloter til Sovjet-Russland. Det tunge materiellet og stridsvognene ble transportert med jernbane og videre med b\u00e5t over Det Kaspiske Hav. De allierte regnet med at omlag en tredjedel av v\u00e5penhjelpen til \u00f8stfronten ville g\u00e5 tapt under sj\u00f8transporten, men mesteparten kom vel fram. Men p\u00e5 grunn av liten havnekapasitet ble vi liggende i tre m\u00e5neder f\u00f8r all last var utlosset. Det ble fortalt at ca. 90 b\u00e5ter kom til Gulfen nesten samtidig, og det var ikke til \u00e5 unng\u00e5 at det ble lang venting. Stridsvognene ble losset over i lektere, men de f\u00f8rste tre gikk tapt da lekteren kantret. Det ble brukt lokale lossegjenger fra land, men etter dette uhellet kom det beskjed om at vi skulle losse resten av lasten selv. For denne jobben fikk vi betalt 1 dollar pr. time, som p\u00e5 den tid var sv\u00e6rt god betaling. Vi losset med v\u00e5re egne folk b\u00e5de stridsvogner og fly. Varmen i Gulfen var plagsom. P\u00e5 den tid var det ikke snakk om noe \u00abaircondition\u00bb eller vifter ombord. Men vi gjorde det beste ut av det og rigget oss til med k\u00f8yer ute p\u00e5 dekk. Men det kunne v\u00e6re bitende kaldt om morgenen. I Gulfen var det lite \u00e5 ta seg til i land. Det eneste stedet man kunne g\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 seg et glass \u00f8l var i den engelske klubben i Abadan. I slutten av mars var \u00abMinerva\u00bb utlosset. I Khorramshahr og Basra ble det lastet 1170 tonn tobakk for USA og avgikk 13. april. Avgikk den 16. fra Bandar Abbas i konvoi 36 til Bombay hvor skipet ankom den 22.<\/em> Lastet 7370 tonn mangan og avgikk den 28. april og krysset Det Indiske Hav alene uten noen episoder. Underveis ble det anl\u00f8p av Fremantle for bunkring f\u00f8r reisen fortsatte over Stillehavet.<\/em><\/p>\n\n\n\n Erling Velde forteller videre: \u00ab… Da vi kom inn til Fremantle hadde vi en episode jeg kan nevne. Det var fremdeles m\u00f8rkt, og vi hadde tente lanterner. Men akkurat der vi skulle ta los, oppstod det \u00abBlack-out\u00bb. Hjelpemotoren sviktet og skipet ble m\u00f8rklagt. Fra land ble skipet tatt for \u00e5 v\u00e6re en fiendtlig \u00abraider\u00bb og var n\u00e6r ved \u00e5 bli skutt i senk. Jeg ble purret ut og m\u00e5tte i all hast finne frem parafinlanterner og det var slett ikke gjort i en fart. Men heldigvis fikk maskinfolkene hjelpemotoren i gang, fikk lyset tilbake og vi kom oss inn til havn med tente lanterner. Den videre reisen over Stillehavet foregikk alene og det oppstod ingen episoder underveis. Skipet ankom den 24. juni Balboa hvor vi skulle passere Panamakanalen. Her fikk vi amerikanske marinefolk ombord. Utenfor kysten patruljerte amerikanske hurtigg\u00e5ende b\u00e5ter og overv\u00e5ket skipstrafikken. Det kom folk ombord som rigget opp telefon fra styrehuset og ned i maskinen. Vi fikk heller ikke lov \u00e5 styre selv, – det var amerikanerne som stod for all styring gjennom kanalen. De amerikanske marinemyndighetene var redde for at kanalen skulle bli blokkert av sabotasje eller andre uhell\u2026\u00bb.<\/em> Etter utlossing i Norfolk ble \u00abMinerva\u00bb dirigert til New York hvor hun ankom 12. august. Avgikk den 27. august i konvoi HX 254, lastet med stykkgods sammen med andre norske skip bestemt for River Mersey. Anl\u00f8p Swansea 12. september for lossing, og dermed var skipet tilbake i Atlanterhavsfarten.<\/p>\n\n\n\n Erling Velde forteller at under overfarten ble konvoien flere ganger angrepet av ub\u00e5ter:\u00bb. Det ble snakket om at de allierte regnet med det var 50-60 ub\u00e5ter ute i Atlanterhavet. Jeg ble den gang vitne til at eskortefart\u00f8yene fikk has p\u00e5 en fiendtlig ub\u00e5t. Eskorten gikk p\u00e5 den fra tre sider – de kalte det for \u00abtriangel-angrep\u00bb og droppet synkeminer og ub\u00e5ten ble rett og slett l\u00f8ftet opp til overflaten og senket med kanonild. \u00abMinerva\u00bb var nest siste b\u00e5t i v\u00e5r kolonne og dette skjedde i utkanten av konvoien\u00bb.<\/u> <\/em><\/p>\n\n\n\n Velde ble med skipet nok en rundtur, men ble syke avm\u00f8nstret ved skipets ankomst til Glasgow 3. desember. Erling Velde gikk den 4. februar 1944 ut med hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb til Knut Knutsen O.A.S. som heretter skulle bli hans arbeidsplass til 1959. Jfr, desember 2017 \u2013 Slaget om konvoi SC 104.<\/p>\n\n\n\n \u00abMinerva\u00bb fortsatte \u00e5 seile i transatlantisk konvoifart med krigsmateriell og ammunisjon uten rapporterte skader eller uhell fram til freden.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Lorentz Akse ble avm\u00f8nstret i New York 15. juli 1944 og \u00abMinerva\u00bb ble da f\u00f8rt av kaptein Johan Angell Kj\u00e6rstad, f. 1900 Bindal i Nordland, men bosatt i Bergen.<\/p>\n\n\n\n \u00abMinerva\u00bb seilte fra Liverpool 21. mai 1945 i sin siste konvoi til Halifax med ankomst 4 juni, og ble beordret til Montreal der kaptein Kj\u00e6rstad 12. juni ble avl\u00f8st av kaptein Halfdan Kvams\u00f8. Kvams\u00f8 hadde fra desember 1944 arbeidet ved Nortraships kontor i London og f\u00f8rte skipet til han gikk i land i Stavanger 14. desember 1946. \u00abMinerva\u00bb ble tilbakelevert fra Nortraship til rederiet 10. september 1945. Beskjeftiget p\u00e5 et kortere timecharter og utf\u00f8rte deretter fem reiser i forsyningsfarten mellom USA og Norge.<\/p>\n\n\n\n Under en av reisene til Norge anl\u00f8p \u00abMinerva\u00bb hjembyen, og Haugesunds Avis gjorde en visitt om bord.<\/p>\n\n\n\n M.S. \u00abMinerva\u00bb tilh\u00f8rende skips AS Corona H M Wrangell, anl\u00f8p som tidligere nevnt for noen dager siden Haugesund. Jeg fikk anledning til en lynvisitt ombord for \u00e5 h\u00f8re litt om hva besetningen m\u00e5tte ha \u00e5 meddele om seilasen under krigen. Kaptein Kvams\u00f8, som n\u00e5 f\u00f8rer \u00abMinerva\u00bb, m\u00e5tte som f\u00f8r nevnt g\u00e5 fra borde fra \u00abHaraldsvang\u00bb da skipet ble senket i Hong kong. Han kom i japansk fangenskap og r\u00f8mte derfra. Om denne begivenhet har vi meddelt tidligere og kapteinen kunne ikke opplyse noe nytt. Minervas 1. styrmann, Johan Rasmussen, som er bosatt i Stavanger har i over 20 \u00e5r seilt i Wrangells rederi, opplyste at han hadde seilt under hele krigen. En kort tid f\u00f8r krigen sluttet vervet han seg i England, ble sendt med fly derfra til Paris, videre til Namur i Belgia, og han kom til slutt til Antwerpen.<\/p>\n\n\n\n Han var i Antwerpen da det beryktede tyske luftv\u00e5pen V-1 kom seilende innover byen. V-bombenes virkninger var fryktelige de spredte \u00f8deleggelse og d\u00f8d over alt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Johan Rasmussen, f. 24. september 1907 i Nedstrand, seilte som 1. styrmann med Wrangells D\/S \u00abFRAM\u00bb fra 18.09.1938 og avm\u00f8nstret 05.03. 1943 i Louren\u00e7o Marques. Vikarierte som kaptein p\u00e5 Wrangells D\/S \u00abTonjer\u00bb fra 06.03. 1943 til 26.07. 1943. 1. styrmann med Wallems D\/S \u00abKronviken\u00bb fra 15.02.1944, og fratr\u00e5dte 31.03. 1944 i Durban. Sendt som passasjer med Holland Amerika Linjes passasjerskip S\/S \u00abNieuw Amsterdam\u00bb fra Durban med ankomst England 13.09. 1944. 18.09. 1944 i London pool.<\/p>\n\n\n\n Styrmann Rasmussen, var fra 4.12. 1944 til 02.06. 1945 ansatt som Marine Superintendent i U.S. Army Transport Services og hadde majors grad. Reiste hjem til Norge fra Newcastle med Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abKolsdal\u00bb 25.06. 1945, og seilte som 1. styrmann om bord i<\/p>\n\n\n\n \u00abMinerva\u00bb fra 09.02. 1946 til 07.12. 1948.<\/p>\n\n\n\n I messen ble elektriker Erling \u00d8deg\u00e5rd fra Porsgrunn intervjuet.<\/p>\n\n\n\n \u00d8deg\u00e5rd, f. 1894, ble p\u00e5m\u00f8nstret i New York 20. desember 1944, og avm\u00f8nstret 30. september 1946. Han kunne opplyse at han under krigen var blitt torpedert to ganger. F\u00f8rste gang med motorskipet \u00abBidevind\u00bb av Porsgrunn som ble senket av tysk ub\u00e5t i det s\u00f8rlig Atlanterhavet 30. april 1942. Alle mann ble reddet. Andre gang var den 8. januar 1943 med 12000 tonns motortanker \u00abAlbert L. Ellsworth\u00bb av Oslo, senket av ub\u00e5t p\u00e5 reise i konvoi fra Trinidad til Gibraltar. Det gikk p\u00e5 livet l\u00f8s \u00e5 f\u00e5 styrbord livb\u00e5t ut. Det brente i b\u00e5ttauene, da vi endelig kom oss ned i livb\u00e5ten. Et stort under var det at alle mann ble berget. 7 skip i konvoien ble senket, hvorav 3 norske, og 4 tyske ub\u00e5ter ble skutt i senk av de krigsskip som beskyttet konvoien\u00bb, opplyste \u00d8deg\u00e5rd. Jfr. artikkel i H. Avis februar 2018.<\/p>\n\n\n\n Stuert Johannes L\u00f8vereide, f. 1913 og bosatt i Haugesund, hadde v\u00e6rt sj\u00f8mann siden 1928 og ble den 22. februar 1939 avm\u00f8nstret fra H. M. Wrangells malmb\u00e5t D\/S \u00abHaugarland\u00bb som kom hjem for et kortvarig opplag. Men den 24. mai samme \u00e5r dro L\u00f8vereide igjen ut med \u00abMinerva\u00bb og fulgte med skipet gjennom alle krigs\u00e5rene. \u00ab..Han var travelt opptatt med \u00e5 ta i mot provianten. L\u00f8vereide har v\u00e6rt med \u00abMinerva\u00bb under hele krigen og fart p\u00e5 England- USA, og Vestindia-Canada. I en av konvoiene skipet var med i sommeren 1943 var det fra New York en anseelig fl\u00e5te – hele 167 skip. P\u00e5 skipets siste tur fra New York v\u00e5ren 1945 hadde vi 6000 tonn 2-tonns bomber inne, som vi skulle til Hull med, men da vi kom dertil hadde tyskerne kapitulert, forteller L\u00f8vereide til Haugesunds Avis.<\/p>\n\n\n\n Sign Per<\/p>\n\n\n\n Artikkelen tilsendt fra Elisabeth L\u00f8vereide.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Foto: Stuert Johannes L\u00f8vereide, 1913-1974. L\u00f8vereide var bosatt med familie i Haugesund og seilte med Minerva fra 1939 til 1945. Utl\u00e5nt av \u00d8yvind Johannes L\u00f8vereide<\/p>\n\n\n\n Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n M.S. Minervas mannskapsliste<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n 12. august 1943.<\/p>\n\n\n\n 1. Akse Lorents, Kaptein.<\/p>\n\n\n\n 2. Herl\u00f8e Egil, 1. Styrmann.<\/p>\n\n\n\n 3. Hansen Erling, 2. Styrmann.<\/p>\n\n\n\n 4. Larsen Sigvart, 3. Styrmann.<\/p>\n\n\n\n 5. Frag Sven, Radiotelegrafist.<\/p>\n\n\n\n 6. Kristiansen Arthur, T\u00f8mmermann.<\/p>\n\n\n\n 7. Severinsen Rudolf, b\u00e5tsmann.<\/p>\n\n\n\n 8. Halvorsen Malvin, Matros.<\/p>\n\n\n\n 9. Ledahl Bernhard, Matros.<\/p>\n\n\n\n 10. Velde Erling, Matros.<\/p>\n\n\n\n 11. Bersaas Kolbj\u00f8rn, Matros.<\/p>\n\n\n\n 12. Marker Per, Matros.<\/p>\n\n\n\n 13. Stefansen Anton, Matros.<\/p>\n\n\n\n 14. Kristiansen Per, Matros.<\/p>\n\n\n\n 15. Flataker Dankert, Matros.<\/p>\n\n\n\n 16. Pedersen Henry, Matros.<\/p>\n\n\n\n 17. Hansen Ola, Matros.<\/p>\n\n\n\n 18. Sem Helge, Gunner.<\/p>\n\n\n\n 19. Johansen Leif, Gunner.<\/p>\n\n\n\n 20. Helgaland Knut, Gunner.<\/p>\n\n\n\n 21. Johnsen Olaf, Gunner.<\/p>\n\n\n\n 22. Winter Olaf, Gunner.<\/p>\n\n\n\n 23. Knudsen Georg, 1. Maskinist.<\/p>\n\n\n\n 24. Olsen Sverre,2. Maskinist.<\/p>\n\n\n\n 25. Olsen Salamon, 3. Maskinist.<\/p>\n\n\n\n 26. Aasheim Normann,Assistent.<\/p>\n\n\n\n 27. Maldal Hilmar, Elektriker.<\/p>\n\n\n\n 28. Johansen Per, Motormann.<\/p>\n\n\n\n 29. Dalland Mons, Motormann.<\/p>\n\n\n\n 30. Pettersen Rolf, Motormann.<\/p>\n\n\n\n 31. L\u00f8vereide Johannes, Stuert.<\/p>\n\n\n\n 32. Waage Svein, Kokk.<\/p>\n\n\n\n Artikkel for mai: Bunkringsskip for Royal Navy.<\/p>\n\n\n\n Kopi av egenerkl\u00e6ring \u2013 Erling Velde:<\/strong> <\/p>\n\n\n\n Undertegnede, Erling Velde, var ute under hele krigen. I mars 1939 m\u00f8nstret jeg p\u00e5 \u00abMarie Bakke\u00bb av Haugesund. Jeg hadde da hatt sj\u00f8en som arbeidsplass siden 1931. \u00abMarie Bakke\u00bb var et linjeskip og vi var p\u00e5 vestkysten av USA da krigen br\u00f8t ut i 1940. <\/p>\n\n\n\n I 1941 kom \u00abMarie Bakke\u00bb med i konvoifarten mellom den amerikanske \u00f8stkyst og Storbritannia. P\u00e5 en av disse turene var vi med i en konvoi p\u00e5 38 skip. Vi kom ut i et forrykende uv\u00e6r, samtidig som de tyske ub\u00e5tene fant oss, og av de 38 skip som startet fra USA kom 2 frem til Storbritannia. Flere ble torpedert, noen forliste i uv\u00e6ret, andre gjorde vendereis, og blandt disse var \u00abMarie Bakke\u00bb. Vi mistet begge livb\u00e5tene v\u00e5re og dekkslasten, som besto av fem fly, f\u00f8r vi kom oss inn til Halifax p\u00e5 Nova Scotia. <\/p>\n\n\n\n Mot slutten av 1942 kom jeg ombord i et annet Haugesundsskip, \u00abMinerva\u00bb. P\u00e5 den f\u00f8rste turen jeg hadde med dette skipet, gikk vi fra New York til Abadan i Persia. Reisen New York – Panama ble gjort i konvoi, og her ble en amerikansk hjelpekrysser torpedert og senket. Turen til Abadan tok tre m\u00e5neder. P\u00e5 tilbaketuren gikk vi via India og Australia. Da vi igjen kom til New York, gikk vi inn i konvoifarten p\u00e5 Storbritannia. I disse konvoiene var vi vitne til mange torpederinger og senkninger. Opptil 60 ub\u00e5ter var i aksjon mot disse konvoiene samtidig. <\/p>\n\n\n\n Like f\u00f8r jul i 1943 kom jeg ombord i hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb, ogs\u00e5 dette fra Haugesund. Vi gikk med olje fra Curacao til England via New York, der vi tok om bord torpedob\u00e5ter, lastebiler, tanks og fly. Disse ble fraktet p\u00e5 det store flenseplanet. Ogs\u00e5 mot disse konvoiene var det stadige ub\u00e5t- angrep, men \u00abSuder\u00f8y\u00bb unngikk torpedering. <\/p>\n\n\n\n 1944 gikk \u00abSuder\u00f8y\u00bb til hvalfangstfeltene i Sydishavet. Vi fraktet der bunkers fra Falklands\u00f8yene til Ross-ekspedisjonene, og hvalolje til Syd-Georgia. Jeg var ombord her til etter krigen, og kom f\u00f8rst tilbake til Haugesund med \u00abSuder\u00f8y\u00bb i juni 1946. Etter krigen var jeg p\u00e5 hvalfangst med \u00abSuder\u00f8y\u00bb helt frem til 1959, da hvalfangsten tok slutt for Haugesunds vedkommende. <\/p>\n\n\n\n Hva helsen ang\u00e5r, s\u00e5 gikk de f\u00f8rste \u00e5rene etter krigen ganske bra. Et og annet mareritt hadde jeg jo, og det var f\u00f8rst de tre-fire siste \u00e5rene p\u00e5 hvalfangst at jeg fikk tr\u00f8bbel med nervene. Jeg sluttet derfor sj\u00f8en da det ble slutt med hvalfangsten\u201d. <\/p>\n\n\n\n Erling Veldes signatur<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis april 2018. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Krigsoperasjonene medf\u00f8rte ikke bare et \u00f8ket tonnasjebehov, men den endret i h\u00f8y grad de oversj\u00f8iske handelsruter. Enkelte farvann var i perioder av krigen s\u00e5 pass utsatt at de allierte valgte \u00e5 legge om forsyningsrutene. I l\u00f8pet av 1942 gikk kampen om Middelhavet inn i sin … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1591"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1591"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1591\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1599,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1591\/revisions\/1599"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1591"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>
Foto: B\u00e5tsmann Erling Velde, 6. august 1914 – 18. november 1998, Avaldsnes. Utl\u00e5nt av Jan Velde.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: 1. styrmann John Johan Rasmussen fotografert 30.12.1883-2.03.1941, om bord i Wrangells D\/S \u00abFram\u00bb i 1937. Utl\u00e5nt av Reidun Hansen, Stavanger, datter av kaptein John Rasmussen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n