Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1534,"date":"2021-10-21T15:39:17","date_gmt":"2021-10-21T15:39:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1534"},"modified":"2021-10-21T16:07:36","modified_gmt":"2021-10-21T16:07:36","slug":"operasjon-torch-alliert-landgang-i-nord-afrika","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/operasjon-torch-alliert-landgang-i-nord-afrika\/","title":{"rendered":"Operasjon Torch – alliert landgang i Nord Afrika"},"content":{"rendered":"\n

Norsk innsats<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Publisert i Haugesunds Avis januar 2018<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong>

El Alamein \u2013 november 1942<\/strong>

<\/p>\n\n\n\n

Det historiske slaget ved El Alamein ble utkjempet fra 23. oktober til 4. november 1942, der den britiske 8. Arme under general Bernard Montgomery, avverget Aksemaktenes m\u00e5l om \u00e5 innta Egypt og kontroll over den strategisk viktige Suez-kanalen. De beseirede tyske og italienske styrkene begynte tilbaketrekningen 4. november og videre vestover inn i Libya. Seieren ved El Alamein gjorde det mulig for de angloamerikanske styrkene \u00e5 iverksette den \u00abannen front\u00bb som Sovjet unionens leder Josef Stalin hadde tryglet de vestallierte om i lang tid for \u00e5 avlaste det tyske milit\u00e6re presset p\u00e5 \u00f8stfronten. Den 7. og 8. november gikk amerikanske og britiske styrker under ledelse av general Dwight D. Eisenhower i land i det franske Vichy-kontrollerte Marokko og Algerie.<\/p>\n\n\n\n

I fransk Marokko og ved havnebyen Oran i Algerie gj\u00f8r franske Vichy-tropper motstand mot de allierte styrkene.<\/p>\n\n\n\n

Tidlig morgenen den 9. november kommer det til voldsomme trefninger mellom franske jagere og fly fra det amerikanske hangarskipet USS \u00abRanger\u00bb over Casablanca. De franske marineenhetene som ligger i havn, \u00e5pner ild mot de amerikanske fart\u00f8yene. Blant de franske som deltar er det uferdige slagskipet \u00abJean Bart\u00bb. Sommeren 1940 var fart\u00f8yet under utrustning ved verftet i St. Nazaire.\u00a0 Kun 2 av slagskipets 8 38 cm kanoner var montert, men slagskipet kom seg ut for egen maskin til Casablanca kort tid f\u00f8r v\u00e5penstillstanden med tyskerne ble iverksatt den 24. Juni 1940. Kampene ble I l\u00f8pet av kvelden innstilt og havnen s\u00e5 n\u00e6rmest ut som en ruinhaug. 10 st\u00f8rre transportskip, tre jagere og tre ub\u00e5ter var enten sunket eller kantret.

Invasjonen i Nord-Afrika<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De franske styrkene i Nord-Afrika gikk etter en kortvarig kamp over til de allierte og Hitler svarte med \u00e5 sende betydelige tyske forsterkninger til Tunisia, samtidig som Wehrmacht okkuperte det Vichy-kontrollerte S\u00f8r-Frankrike. I desember stod general Montgomerys styrker knapt 30 mil fra Tripoli og allierte tropper rykket inn i Tunisia vestfra. Tyskerne klarte imidlertid \u00e5 stanse fremrykningen – mye p\u00e5 grunn av de alliertes logistiske vanskeligheter, og ved \u00e5rsskiftet holdt aksemaktene fremdeles et brohode i Nord-Afrika. Utviklingen var likevel et av mange tegn p\u00e5 at krigslykken hadde snudd til de alliertes fordel. For \u00e5 kunne iverksett en s\u00e5 stor operasjon som operasjon Torch, krevdes et stort antall av forsynings-skip av alle kategorier, fra troppeskip, oljetankere til t\u00f8rrlastskip i alle st\u00f8rrelser. I l\u00f8pet av oktober ble en fl\u00e5te p\u00e5 omlag 650 fart\u00f8yer samlet i amerikanske og britiske havner og avseilte under sterk marineeskorte med hemmelige ordre. I Clyde og Milford Haven ble til sammen ni konvoier organisert med 340 handelsskip. De langsomme konvoiene avgikk 18. oktober og de hurtige angrepskonvoiene stakk til havs 1. november. \u00a0Det tyske etterretningsvesen hadde f\u00e5tt et visst kjennskap til invasjonsplanene, men var feil underrettet med hensyn til landingssted. Det gikk ut fra at m\u00e5let var Dakar, og ub\u00e5tv\u00e5penet ble disponert deretter. I slutten av oktober ble n\u00e6rmere 40 tyske og italienske ub\u00e5ter konsentrert i farvannene s\u00f8r og \u00f8st for Azorene. Men operasjon Torch fikk aksemaktene ikke n\u00e6rmere kjennskap til f\u00f8r invasjonsfl\u00e5ten var n\u00e6r m\u00e5let. Det norske bidrag var stort og omfattet blant annet Den Norske Amerikalinjes S\/S \u00abBergensfjord\u00bb som var det norske bidraget i den allierte troppetransporten, pluss en rekke t\u00f8rrlastskip og 10 tankskip. Men ogs\u00e5 den norske marine deltok aktivt med i eskortering av invasjonsfl\u00e5ten.

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Foto: Jageren H.NOR.M.S. \u00abGlaisdale\u00bb heiste kommando i juni 1942. Fart\u00f8yet   ble gjort kampudyktig etter minesprengning utenfor Normandie 23. juni 1944 og lagt opp i England. Overtatt av den norske marine etter krigen, reparert ved Marinens Hovedverft i Horten, klassifisert som fregatt KNM \u00abNarvik\u00bb og var i tjeneste til 1961. Fra boka om jageren \u00abH.NOR.M.S. Glaisdale\u00bb.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I november 1942 ble jageren H. NOR. M.S. \u00abGlaisdale\u00bb frigitt fra den britiske 1. jagerflotilje og beordret til konvoieskorte til Gibraltar. Jageren som var bygd ved Birkenhead i Liverpool heiste kommando 1. juni og s\u00f8sterskipet H.NOR.M.S. \u00abEskdale\u00bb 20. juli 1942 under kommando av hhv. Thore Horve og Skule Storheil. Fart\u00f8yene var av Hunt-klassen p\u00e5 1450 dpl. tonn, bestykket med fire 10 cm kanoner to torpedor\u00f8r og kunne gj\u00f8re en fart av 26 knop. Jagerne ble tilsluttet 1. Jagerflotilje og benyttet i konvoieskorte p\u00e5 s\u00f8rkysten av England og patrulje og krigsoperasjoner ved franskekysten.<\/p>\n\n\n\n
Den 14. oktober 1942 deltok de norske jagerne i angrepsstyrken som senket den tyske raideren \u00abKomet\u00bb utenfor franskekysten som var p\u00e5 vei ut til sitt andre kapertokt mot alliert skipsfart.  <\/p>\n\n\n\n
I november ble \u00abGlaisdale\u00bb frigitt fra 1. jagerflotilje for eskortering til den n\u00e6rt forest\u00e5ende invasjon i Nord-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Konvoi K.X.5. bestod av 32 handelsskip lastet med krigsmateriell og forsyninger, eskortert av 10 marinefart\u00f8yer under ledelse av Orlogskaptein Thore Horve p\u00e5 \u00abGlaisdale\u00bb. Konvoien avseilte med hemmelig ordre og under full radiotaushet. Etterretningsrapporter gikk ut p\u00e5 at fiendtlige ub\u00e5ter var alarmert og det ble gitt ordre fra Admiralitetet om \u00e5 sette kurs for Gibraltar med den st\u00f8rste fart de kunne oppn\u00e5 og ankom den 10. november uten noen hendelser. Returreisen til England skulle imidlertid vise seg \u00e5 bli langt mer dramatisk. Den 14. november avseilte \u00abGlaisdale\u00bb sammen med tre britiske jagere som eskorte for en konvoi p\u00e5 ni handelsskip bestemt for Storbritannia. Foruten de fire jagerne ble konvoien dekket av hangarskipene \u2013 HMS \u00abArgus\u00bb og HMS \u00abAvenger\u00bb. Natt til 15. november befant konvoien seg i posisjon ved Faro p\u00e5 s\u00f8rkysten av Portugal. Kl. 04.00 avfyrte 4 Kapteinl\u00f8ytnant Adolf Piening p\u00e5 \u00abU-155\u00bb den f\u00f8rste torpedosalven og traff eskortehangarskipet \u00abAvenger\u00bb midtskips og det amerikanske handelsskipet \u00abAlmaak\u00bb – og kort tid etter, det britiske troppetransportskipet \u00abEttrick\u00bb p\u00e5 11.279 br. tonn. \u00abGlaisdale\u00bb tok opp ti overlevende fra det 8.200 br.tonn store \u00abAvenger\u00bb som brakk i to og gikk ned med ca. 1100 mann. Fra de tre torpederte skipene reddet jageren \u00abGlaisdale\u00bb til sammen 533 mann som ble f\u00f8rt tilbake til Gibraltar der flere blant de skipbrudne m\u00e5tte innlegges p\u00e5 sykehus. Bergingsoperasjonen er sannsynligvis den st\u00f8rste som noe marinefart\u00f8y utf\u00f8rte under 2. Verdenskrig, skriver Leif-Tore Langemyr. Det kan her nevnes at den st\u00f8rste redningsoperasjon ble likevel utf\u00f8rt av det norske handelsskipet D\/S \u00abL\u00f8vstad\u00bb p\u00e5 5000 tdw. tilh\u00f8rende Victor Samuelsens Rederi i Farsund. Den 16. mars 1944 var \u00abL\u00f8vstad\u00bb p\u00e5 reise i konvoi fra Calcutta-Chittagong lastet med krigsmateriell. Med i konvoien fulgte det indiske troppetransportskip S\/S \u00abEl Madina\u00bb med ca. 1200 mann ombord, bestemt for Burmafronten. Ved 16-tiden ble \u00abEl Madina\u00bb torpedert av den japanske ub\u00e5ten \u00abRO-111\u00bb, under kommando av kapteinl\u00f8ytnant Naozo Nakamura,<\/p>\n\n\n\n
El Madina begynte straks \u00e5 synke. Kaptein John Samuelsen p\u00e5 \u00abL\u00f8vstad\u00bb, gikk til assistanse og slo stopp i maskinen til stor fare for eget skip og besetning p\u00e5 25 mann. I l\u00f8pet av fire timer ble til sammen 789 mann tatt opp og brakt inn til Chittagong. Jfr. Artikkel av Thorbj\u00f8rn Vikre, Skudeneshavn, i \u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. Tragedien er utf\u00f8rlig beskrevet i boka \u00ab814 reddet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 18. November avgikk igjen \u00abGlaisdale\u00bb fra Gibraltar sammen med to britiske jagere som eskorte av en konvoi tilbake til Storbritannia. Underveis ble \u00abGlaisdale\u00bb bunkret fra slagskipet HMS \u00abDuke of York\u00bb, overlevert til Royal Navy 4. november 1941. ( Ble siden kjent for senkningen av det tyske slagskipet \u00abScharnhorst\u00bb i nordishavet 2. juledag 1943). Bunkringen ble foretatt i 25 knops fart og h\u00f8y sj\u00f8, og vitner om h\u00f8y kvalitet fra b\u00e5de skipsledelse og besetning. Konvoien kom vel i havn uten kontakt med fienden eller noen hendelser. \u00abGlaisdale\u00bb returnerte til sin stasjon i Portsmouth og gjen- opptok konvoieskortering p\u00e5 den engelske s\u00f8rkyst og kanalen.

<\/p>\n\n\n\n
6 Haugesundsskip i invasjonsfl\u00e5ten<\/strong>

I den f\u00f8rste puljen av invasjonsfl\u00e5ten til Nord-Afrika deltok tilsammen 32 skip fra nortraship, derav var seks hjemmeh\u00f8rende i Haugesund. M\/S \u00abMartin Bakke\u00bb, M\/S \u201cElisabeth Bakke\u201d, M\/S \u201cVinland\u201d, M\/T \u201cKaia Knudsen\u201d,\u00a0 D\/S \u201dMammy\u201d og D\/S \u201dFacto\u201d.
<\/p>\n\n\n\n
Einar Hetland hadde v\u00e6rt tilknyttet Knutsen-rederiet siden 1923 som styrmann og etter skipsf\u00f8rereksamen i 1926, gikk han som 1. styrmann ut med D\/S \u00abIda\u00bb og ble f\u00f8rer av skipet i januar 1933. Gikk fra borde i London 10. oktober samme \u00e5r og overtok to dager etter som f\u00f8rer av D\/S \u00abPoljana\u00bb til november 1934. Den 21. januar 1935 f\u00f8rte Hetland M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb p\u00e5 13.480 tdw. til 29. November, og ble p\u00e5 ny\u00e5ret 1936 beordret til G\u00f8teborg for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med \u00abMartin Bakke\u00bb som var under utrustning ved A\/B G\u00f6taverken.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Hetland ble p\u00e5m\u00f8nstret 28. april og M\/S \u00abMartin Bakke\u00bb seilte ut som f\u00f8rste i en serie p\u00e5 fem linjeskip levert 1936 til 1938 for Knutsen line. Fram til 1940 var \u00abMartin Bakke\u00bb beskjeftiget i Knutsen Line, North Pacific UK Service og ble som de \u00f8vrige norske skip i utenriksfart etter 23. April 1940 disponert av Nortraship. I juni\/juli 1942 befant skipet seg i Stillehavet p\u00e5 reise Australia til USA via Panama-kanalen. Avseilte den 29. juli fra Guant\u00e1namo i konvoi og ankom New York den 9. august via Key West og Hampton Roads. Avgikk i konvoi USG2 fra Norfolk den 2. november, lastet med forsyninger til fronten i Nord-Afrika og ankom til Casablanca den 18., som da var inntatt av amerikanske tropper. \u00abMartin Bakke\u00bb gikk til kai neste dag og ble dermed f\u00f8rste forsyningsskip som la til kai etter at kampene var slutt og havnen ryddet av amerikanske ingeni\u00f8rtropper. I slutten av november var lasten som bestod av krigsmateriell og forsyninger utlosset og \u00abMartin Bakke\u00bb avseilte 13. desember i konvoi GUS2 for New York med ankomst den 20.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: M\/S \u00abMartin Bakke\u00bb, 8690 tdw., levert i april 1936 fra A\/B G\u00f8taverken til Skips-A\/S \u00abMarie Bakke\u00bb. Grunnst\u00f8tte 30. november 1963 i Schelde-munningen p\u00e5 reise Valparaiso \u2013 Antwerpen p\u00e5 inng\u00e5ende linje med stykkgods. Brakt flott og tatt inn til Antwerpen for inspeksjon, kondemnert og solgt i desember for opphugging. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I aprildagene 1940 var M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb og M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb blant de norske handelsskip som ble liggende fast i svenske havner etter den tyske okkupasjonen av Norge. Men i l\u00f8pet av natt til 23. januar 1941, operasjon Rubble, klarte de to nevnte sammen med tre av de norske skipene som hadde ligget i svenske havner, \u00e5 bryte ut og kom velberget over til Storbritannia og kom i aktiv tjeneste for Nortraship. Under utbruddet fra Sverige ble \u00abElisabeth Bakke\u00bb f\u00f8rt av den 64 \u00e5r gamle shetlenderen Andrew Henry, og ble ved skipets ankomst til River Clyde avl\u00f8st av Bernhard Barane (1881-1959). Han hadde tidligere f\u00f8rt s\u00f8sterskipet \u00abSofie Bakke\u00bb siden levering fra A\/B G\u00f6taverken i mars 1938. \u00abSofie Bakke\u00bb avgikk Halifax i konvoi 3. juli 1940 med 7400 tonn stykkgods for Franske havner og ammunisjons til fabrikkene i London.<\/p>\n\n\n\n
Skipet l\u00e5 den 4. august i konvoi utenfor Peterhead og under man\u00f8ver i konvoien rente det svenske 6580 tonns M\/S \u00abLima\u00bb, til rederi Axel Johnson, Stockholm, inn i \u00abSofie Bakke\u00bb som fikk s\u00e5 store skader at skipet sank. Hele besetningen p\u00e5 37 mann ble berget. \u00abElisabeth Bakke\u00bb p\u00e5 8540 tdw. ble heretter f\u00f8rt av kaptein Bernhard Barane til 1946. Jfr. Knutsen-skip som blokadebrytere, Haugesunds Avis \/ Krigsseileren.com, januar 2016. Skipets f\u00f8rste reise i Nortraships fl\u00e5ten var en rundtur til Buenos Aires og Montevideo hvor hun lastet korn for England og ankom Liverpool i konvoi via Halifax den 4. juni 1941. Utf\u00f8rte fra juli til oktober en rundreise med krigsmateriell og forsyninger til Bombay via Cape Town.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb, 8640 tdw. levert i mars 1937 fra A\/B G\u00f8taverken som nr. 2 i en serie p\u00e5 5 linjeskip for Knutsen Line. Skipet var i rederiets tjeneste til 1970. Utl\u00e5nt fra Haugesund rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Den 27. november 1942 avgikk \u00abElisabeth Bakke\u00bb River Clyde i konvoi KMF 4 For Gibraltar og dirigert videre til Oran med ankomst den 21. desember der forsyninger og krigsmateriell ble losset. Avgikk Oran 18. januar 1943 og sluttet seg til vestg\u00e5ende returkonvoi GUS 3 for Hampton Roads med ankomst 7. februar. \u00abElisabeth Bakke\u00bb laster igjen i New York og slutter seg den 4. mars i Halifax til \u00f8stg\u00e5ende konvoi for Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n
M\/S \u00abVinland\u00bb p\u00e5 7525 tdw. var Haugesunds f\u00f8rste nybygde motorskip for internasjonal fart. Kontrahert 1923 og levert november 1924 for Dampskibs-A\/S John Bakke og disponert av Ole Andreas Knutsen. Skipet ble fra 1928 beskjeftiget i rederiets linjefart mellom Skandinaviske og Nordeuropeiske havner og S\u00f8r-Amerikas vestkyst, men seilte i perioder i trampfart. Den 2. januar 1938 ankom skipet til Balboa p\u00e5 nordg\u00e5ende linje til Skandinavia. Kaptein Gudmund Andreassen, f. 1893 p\u00e5 Apeland i Sveio, hadde f\u00f8rt skipet siden 27. juni 1933 og overtok fra 8. februar som f\u00f8rer av rederiets M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb. I Panama overtok 1. Styrmann Frants Askeland kommandoen og f\u00f8rte<\/p>\n\n\n\n
\u00abVinland\u00bb til Norge der han ble avl\u00f8st av kaptein Kr. Levang. Ved krigsutbruddet september 1939 l\u00e5 skipet i Valparaiso og ankom Bergen 12. november direkte fra Panama. Etter utlossing i Oslo gikk reisen til K\u00f8benhavn og deretter til G\u00f8teborg for dokking og reparasjon, forteller b\u00e5tsman \/ t\u00f8mmermann Thorvald Dalen, f. 1914 p\u00e5 Dalen i Tysv\u00e6r, han seilte med skipet fra v\u00e5ren 1937 til november 1939. I januar 1940 var \u00abVinland\u00bb underveis til S\u00f8r-Amerika.<\/p>\n\n\n\n
Den 31. mars avgikk \u00abVinland\u00bb Cristobal og ankom Halifax den 18. april og fulgte i konvoi HX 36 for Storbritannia med ankomst Falmouth den 2. mai. Heretter ble skipet beskjeftiget i transatlantisk konvoifart til januar 1943. Skipet ble n\u00e5 f\u00f8rt av Steffen Lyngholm som overtok kommandoen i april 1942 etter Mathias Midb\u00f8es d\u00f8d i Halifax samme \u00e5r. Jfr. Torpederingen av \u00abEli Knudsen\u00bb.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Steffen Lyngholm var f\u00f8dt 12. september 1906 p\u00e5 Lyngholm i Sveio, men bosatt med familie i Haugesund. Utl\u00e5nt av datteren Marit \u00d8kland.)
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Kaptein Lyngholm f\u00f8rte \u00abVinland\u00bb fra 4. april 1942 til 27. juli 1944. Han hadde tidligere seilt med Knutsens fruktskip M\/S \u00abVibran\u00bb som 1. styrmann fra november 1938 til skipet gikk i opplag 1. juli 1939, men gikk om bord igjen da opplaget ble brutt i desember samme \u00e5r.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: M\/S \u00abVinland\u00bb, 7525 tdw. i Knutsen-rederiets eie fra 1924 til 1954. Arne Gundersens fotografi i krigsseilerregisteret.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\u00abVinland\u00bb avgikk New York lastet med krigsmateriell og forsyninger i konvoi USG 4 den 13. januar 1943 bestemt for Casablanca med ankomst 2. februar. Avgikk den 22. for New York i returkonvoi GUS 4 og ankom den 14. mars. Laster igjen forsyninger til fronten i Nord-Afrika og seiler ut fra New York 14. april for Oran i konvoi USG 7 som er vel i havn 6. mai. Avgikk Oran i ballast 17. mai for Gibraltar og sluttet seg den 23. til   returkonvoi GUS 7 til New York med ankomst<\/p>\n\n\n\n
8. juni. Avg\u00e5r New York den 29. Laster i Boston og f\u00f8lger med i \u00f8stg\u00e5ende 7-mils konvoi SC 136 for Liverpool og er dermed tilbake til konvoifarten p\u00e5 Nord-Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n
M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb var som tidligere omtalt i krigsseilerserien i aprildagene 1940 p\u00e5 reise fra Curacao til Bergen og Oslo lastet med brenselolje. To dager etter avgang fra Willemstad mottok kaptein John Fagerland (1896-1975) melding over radio om tysk invasjon av hjemlandet og kursen ble satt for Norfolk i Virginia for nye seilingsinstrukser. If\u00f8lge kaptein Fagerland kunne den norske legasjon i Washington imidlertid ikke gi noen anvisning, men det britiske konsulat i Norfolk gav garanti for b\u00e5de skip og last. Betingelsen var at skipet m\u00e5tte seile til Halifax og ta konvoi videre til britisk havn. Det hele ble ordnet med god hjelp av den norske konsul i Norfolk, Anders Williams. \u00abKaia Knudsen\u00bb sluttet seg den 26. april til konvoi HX 38 p\u00e5 30 skip. Ved New Foundland-bankene kom konvoien inn i tett t\u00e5ke og skipene ble splittet. \u00abKaia Knudsen\u00bb fulgte vise-commodoren og da t\u00e5ken lettet var det kun 10 skip som fulgte denne. Men reisen videre forl\u00f8p uten noen hendelser og ble f\u00f8rst beordret til Portsmouth, men omdirigert til Southampton 12. mai der lasten ble losset. For kaptein John Fagerland og hans besetning ble dette innledningen til en \u00e5relang og krevende krigsseilas. Jfr. Krigsseileren.com   juni 2016, Haugesund-tankskip i faresonen.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>
Foto: Kaptein John Torgersen Fagerland, f. 8. 11. 1896 i Valestrand. Til sj\u00f8s i 1912 og styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund hhv. 1916 og 1920. Fagerland ble fra november 1938 til april 1945 f\u00f8rer av M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb, og ble for sin innsats under 2. verdenskrig dekorert med den britiske ordenen OB, den norske Krigsmedalje og hedret med Rederiforbundets gullmedalje. Utl\u00e5nt av John Nordb\u00f8, Fagerland, Sveio.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I september 1941 ble tankeren utrustet som hjelpeskip for bunkring av eskortefart\u00f8yer. Den 22. februar 1942 avgikk \u00abKaia Knudsen\u00bb fra Halifax og fulgte med \u00f8stg\u00e5ende konvoi SC 71 til Storbritannia. Skipet kom fra Trinidad og var lastet med brenselolje. P\u00e5 h\u00f8yde med Island forlot \u00abKaia Knudsen\u00bb konvoien og satte kurs for Hvalfjorden nord for Reykjavik og ankret den 7. mars.
I f\u00f8lge kaptein Fagerland forsynte tankskipet flere marinefart\u00f8yer og blant dem den britiske krysseren HMS \u00abSheffield\u00bb som var blitt minesprengt ved Island og hadde mistet storparten av sin bunkersbeholdning. \u00abKaia Knudsen\u00bb ble liggende som bunkringsskip for Royal Navy fram til 3. april og forlot Hvalfjorden noen dager senere for \u00e5 slutte seg til konvoi for New York. F\u00f8r avreise ble det meldt om tyske ub\u00e5ter s\u00f8r av Island og kursen m\u00e5tte legges nordenom Island. Under oppholdet i New York ble skipet utstyrt som permanent bunkringstanker, \u00abEscort Oiler\u00bb, og utstyrt med \u00abSpar deck\u00bb for f\u00f8ring av fly som dekkslast.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb, p\u00e5 14.240 tdw. levert i 1931 og utf\u00f8rte under krigen 51 reiser over Atlanteren og utseilte en distanse som tilsvarte 13 ganger rundt jorden ved Ekvator. I rederiets eie til 1947. Utl\u00e5nt fra Haugesund rederiforenings arkiv.

Under den angloamerikanske landgangen av Nord-Afrika i november 1942 var \u00abKaia Knudsen\u00bb p\u00e5 14.240 tdw. et av de mange norske tankskip som utgjorde den viktige oljeforsyning under operasjonen. Avseilte Port of Spain i slutten av august lastet med brenselolje via New York og sluttet seg til konvoi HX 208 fra Halifax 20. september med ankomst River Clyde 1. oktober. Avgikk i Torch-konvoi KMS 1GA fra Loch Ewe med hemmelig ordre og sterk marine eskorte.
25. oktober og ankom uten noen kontakt med fienden til Gibraltar den 10. november hvor oljelasten ble losset. Avgikk i ballast den 21. november og f\u00f8lger med i konvoi til Clyde med ankomst den 29. Avseiler River Clyde i vestg\u00e5ende atlanterhavskonvoi for New York.

En del av de nevnte skipene deltok kun en gang, mens andre fortsatte p\u00e5 Afrika etter hvert som de allierte styrkene rykket fram mot de aksebesatte omr\u00e5der.
To av Haugesunds skipene, \u00abMammy\u00bb, kaptein Henry R\u00f8thing, og \u00abFacto\u00bb, kaptein Einar Kristiansen fra Grimstad, ble engasjert i den viktige og farefulle forsyningsfarten langs kysten av Nord- Afrika. Skip som seilte i denne farten ble kalt \u00abSelvmordseskadren\u00bb og fraktet alt fra ammunisjon, bensin og matforsyninger som ble innskipet fra Atlanterhavskonvoiene og f\u00f8rt fram av de mindre fart\u00f8yene til fronten i Algerie og Tunisia.

D\/S \u00abMammy\u00bb var som tidligere omtalt et av de mange norske handelsskip som ble holdt tilbake av Vichy-myndighetene i Nord-Afrika sommeren 1940. Natt til 1. juli 1940 klarte kaptein Henry R\u00f8thing, som hadde v\u00e6rt f\u00f8rer av \u00abMammy\u00bb siden mars 1936, \u00e5 flykte ut fra havnen i Bona i Algerie og kom seg vel fram til Gibraltar fire dager senere.
  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: D\/S \u00abMammy\u00bb var et tidligere fruktskip p\u00e5 2100 tdw. levert i 1911 fra Burmeister & Wain for oslorederiet A. F. Klaveness. Seilte i banantrade i Karibien som \u00abMandeville\u00bb til hun i mars 1934 ble innkj\u00f8pt til Haugesund av rederiet Valdemar Skogland A\/S og gitt navnet \u00abMammy\u00bb. Utl\u00e5nt fra Haugesund rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
Foto: Henry Bernhoft R\u00f8thing var f\u00f8dt 22. februar 1910 i Sk\u00e5re og startet sin sj\u00f8fartstid i 1928 p\u00e5 Knutsen-rederiets M\/S \u00abVinland\u00bb, styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i 1931 og 1935. Styrmann p\u00e5 Valdemar skoglands D\/S \u00abNotos\u00bb fra desember 1933 til november 1934 og f\u00f8rer av D\/S \u00abMammy\u00bb 30. mars 1936 som Norges yngste skipsf\u00f8rer. R\u00f8thing ble f\u00f8rst avl\u00f8st i England 5. november 1945. Han sluttet sj\u00f8en i 1946 og gikk da inn i familiefirmaet Byggartikelkompaniet A\/S. R\u00f8thing d\u00f8de i 1987.<\/p>\n\n\n\n
Jfr. Artikkel i Haugesunds Avis\/Krigsseileren.com, november 2015 \u2013 Episoder og internering i italienske og nordafrikanske havner.

Skipet ble i desember 1939 overtatt av Dampskips-A\/S mammi og disponert av Torlak Skogland.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
\u00abMammy\u00bb ble etter flukten fra Algerie sommeren 1940 sendt alene over Atlanteren og anl\u00f8p Quebec for montering av degaussing kabel til vern mot magnetiske miner. Lastet deretter papirmasse i baller for London. Avgikk 6. september Sydney, Cape Breton og sluttet seg til 9-mils konvoi HX 72 p\u00e5 41 handelsskip bestemt for River Clyde. I samme konvoi seilte ogs\u00e5 haugesund-damper \u00abSnar\u00bb til Kr.H\u00f8gh Hervig f\u00f8rt av kaptein Aksel Alne fra Vikebygd. De \u00f8vrige norske var dampskipene \u00abHardanger\u00bb og \u00abBur\u00bb av Bergen og \u00abSimla\u00bb av T\u00f8nsberg. If\u00f8lge kaptein R\u00f8thing hadde konvoien under overfarten storm og uv\u00e6r som raste i flere d\u00f8gn. Atlanterhavs-eskorten var p\u00e5 dette tidspunkt av krigen minimal og handelsskipene ble fra 9. til 20. september kun beskyttet av hjelpekrysseren \u00abJervis Bay\u00bb som den 5. november samme \u00e5r gikk ned med alle mann etter kamp med det tyske lommeslagskipet \u00abAdmiral Scheer\u00bb. Konvoien stevnet den 20. september n\u00e6reskorten i m\u00f8te vest av Irland, men konvoien var blitt observert dagen f\u00f8r og 8-9 tyske ub\u00e5ter gjorde seg klar til angrep.<\/p>\n\n\n\n
Natt til 21. september \u00e5pnet \u00abU-99\u00bb, kaptlt. Otto Kretschmer, angrepet. Tre skip gikk ned, og f\u00f8r daggry torpederte \u00abU-48\u00bb det fjerde. Eskorten p\u00e5 fire skip fikk kontakt med konvoien samme morgen, og forsterkninger til eskorten var underveis, men da kvelden kom, br\u00f8t forsvaret likevel sammen. \u00abU-100\u00bb, Kaptlt. Joachim Schepke, torpederte f\u00f8r midnatt 340 n. mil av Bloody Foreland tre skip mens \u00abU-48\u00bb skadet et fjerde. Deretter styrte Schepke, inn mellom kolonnene i konvoien og torpederte fire skip til \u2014 det siste var Wilh. Wilhelmsens D\/S \u00abSimla\u00bb, kaptein Hans von Krogh. Skipet var p\u00e5 reise fra Philadelphia til Methil med 8000 tonn st\u00e5lbarrer og skrapjern. Skipet sank p\u00e5 under et halvt minutt og kaptein og fire av besetningen p\u00e5 31 mann kom vekk.<\/p>\n\n\n\n
\u00abMammy\u00bb som var et tidligere fruktskip gjorde sine 13 mils fart, br\u00f8t ut av konvoien, og med forsert fart og sik-sak kurs klarte hun \u00e5 styre unna to torpedoangrep og kom uskadet inn til Clyde 24. september. \u00abMammy\u00bb fortsatte reisen i kystkonvoi fra Methil og ankom Southend ved Themsen 6. oktober. Konvoien ble underveis angrepet av tyske bombefly og hurtigg\u00e5ende E-b\u00e5ter som opererte ut fra baser p\u00e5 det tysk okkuperte kontinentet. Etter denne tid beskjeftiget i kystfart fram til sommeren 1941 og ble fra august til h\u00f8sten 1942 satt i fisketransport fra Reykjavik. <\/p>\n\n\n\n
Avseilte Milford Haven 8. november 1942 i Torch-konvoi<\/p>\n\n\n\n
KX6 sammen med de norske damperne \u00abAudun\u00bb, \u00abSelvik\u00bb og Stolt-Nielsens \u00abFacto\u00bb med ammunisjon og forsyninger og ankom den 17. til Gibraltar, men dirigert videre til Oran neste dag og senere til Algiers og Bona med retur til Algiers.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Henry R\u00f8thing forteller om sine krigsopplevelser i s\u00e6roppgave hans datter Britt skrev som gymnaselev ved Skeisvang i 1964:<\/p>\n\n\n\n
\u00abNeste oppdrag \u00abMammy\u00bb fikk var \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 invasjonen av Nord Afrika, og det var slett ingen dans p\u00e5 roser. Lasten besto av ammunisjon. I stor konvoi seilte vi s\u00e5 ut fra en engelsk kanalhavn med kurs for Middelhavet. I dette \u00f8yeblikk var jeg ikke klar over hvilket oppdrag vi hadde. Ved ankomst Gibraltar, ble den store konvoien fordelt til forskjellige havner i Nord Afrika.<\/p>\n\n\n\n
9. november, etter at landgangstroppene var landet p\u00e5 Nord Afrika \u2014 kysten, ankom vi Uran. Ammunisjonslasten ble losset. Tilfeldigvis var det en del av de norske sj\u00f8folk som i 40 ikke hadde klart \u00e5 komme unna fangenskap i Nord Afrika som losset lasten v\u00e5r. Disse var n\u00e5 nemlig blitt befridd av amerikanerne. Her traff vi da flere kjente, til og med haugesundere. Gjensynsgleden var selvf\u00f8lgelig stor, og det ble fest om bord med islandssild og annet tilbeh\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Etter at invasjonslasten var utlosset, begynte de store Atlanterhavskonvoiene med forsyninger av ammunisjon \u00e5 komme. Disse lastene ble lastet fra de st\u00f8rre transportskipene som kom fra Amerika og skulle fordeles p\u00e5 mindre b\u00e5ter til den egentlige frontlinje i det \u00f8stlige Middelhavet. \u00abMammy\u00bb ble nok en gang utpekt til spesialtjeneste. Vi skulle g\u00e5 med s\u00e5 farlig last som ammunisjon og bomber, bensin p\u00e5 kanner og ekstra eksplosiv som \u00abt.n.t.\u00bb. N\u00f8yaktig samme last ble fordelt p\u00e5 flere b\u00e5ter, for at det skulle v\u00e6re sikkert at i hvert fall en kom fram. Disse omlastningene foregikk henholdsvis Oran \u2014 Alger med Bona som losseplass. Bona var nemlig den n\u00e6rmeste havn til frontlinjen hvor Nord Afrikakampene ble kjempet. I luftlinje l\u00e5 denne frontlinje bare 7 norske mil borte. Bona ble derfor bombet hver dag og natt av tyske og italienske fly. Det hendte ofte at vi m\u00e5tte skyte oss inn under de heftige bombeangrepene. I denne farten gikk \u00abMammy\u00bb ogs\u00e5 i konvoier, men de var d\u00e5rlig eskortert. Vi ble stadig angrepet av fiendtlige fly om dagen og om natten i tillegg ogs\u00e5 av ub\u00e5ter. \u2014 P\u00e5 grunn av store tap av ammunisjonsb\u00e5ter, ble en del skip, der iblant \u00abMammy\u00bb, uttatt til \u00e5 utf\u00f8re en s\u00e5kalt skuttleservice, det vil si f\u00f8lge kysten i nattem\u00f8rket og ligge kamuflert i sm\u00e5 havner om dagen. Vi hadde en meget farefull reise, da vi foruten angrep som tidligere nevnt var utsatt for miner som tyske fly la ut p\u00e5 kysten om natten. Vi bes\u00f8rget og for at to tyske fly ble nedskutt. \u2014 Fra november 42 til mai 43 var vi opptatt med \u00e5 f\u00f8re bomber og bensin. I denne anledning kan jeg nevne at \u00abMammy\u00bb var den eneste b\u00e5ten som var med i invasjonen av Nord Afrika fra begynnelsen til slutten. \u00c5 g\u00e5 med slik last i disse farlige farvann var selvf\u00f8lgelig et nervepress uten like. Jeg synes det er noks\u00e5 betegnende at vi som var med p\u00e5 dette er blitt kalt selvmordsflotiljen. \u2014 En liten oppmuntring var det imidlertid at vi fikk den glede \u00e5 f\u00f8re tyske fanger fra Nord Afrika til Uran hvor de ble skipet videre i st\u00f8rre b\u00e5ter til engelske og amerikanske fangeleirer.<\/p>\n\n\n\n
I august m\u00e5ned var kampene i Nord Afrika nesten opph\u00f8rt. Samtidig ble det gjort forberedelser til en invasjon av Sicilia, men da m\u00e5tte \u00abMammy\u00bb sette kursen for England for dokking.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Den 27. juni 1943 seilte \u00abMammy\u00bb fra Algerie lastet med 1120 tonn jernmalm og 45 tonn<\/p>\n\n\n\n
Molybdenmalm. Ankom Gibraltar 9. juli og fulgte med i konvoi MKS 16 sammen med de norske M\/S \u00abKong Haakon VII\u00bb,D\/S \u00abDux\u00bb, D\/S \u00abAudun\u00bb, D\/S \u00abArosa\u00bb og M\/S \u00abGabon\u00bb som ble tilsluttet Sierra Leone-konvoi SL 132 til Liverpool med ankomst Eastham den 22. \u00abMammy\u00bb fortsatte neste dag til Manchester og etter utlossing gikk skipet til verksted for dokking og reparasjoner.

<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abFacto\u00bb var p\u00e5 2500 tdw, levert i november 1921 fra Larvik Slip & Verksted for B. Stolt-Nielsen og disponert fra 1925 av B. Stolt-Nielsen & S\u00f8nner A\/S. Skipet var fram til \u00e5rsskiftet 1939\/40 beskjeftiget i europeisk fart med laster som vesentlig bestod av kull, kis, trelast og industrir\u00e5stoff m.v.<\/p>\n\n\n\n
Ved juletider 1938 lastet skipet kull og koks i Newcastle for Norge og skulle etter utlossing legges opp i Haugesund. \u00abFacto\u00bb ble imidlertid sluttet videre i fart mellom Vestindia, amerikanske og canadiske havner. Nytt mannskap ble p\u00e5m\u00f8nstret f\u00f8rste uke i januar 1939 og kaptein Torfred Klyve ble avl\u00f8st i januar av kaptein Einar Kristiansen. Torfred Klyve var f\u00f8dt 1897 i \u00d8ystese, men bosatt i Haugesund. Han var en av rederiets mest erfarne skipsf\u00f8rere og hadde v\u00e6rt tilknyttet B. Stolt-Nielsen fra 1914 og seilte med en rekke av rederiets skip som styrmann og ble f\u00f8rer av \u00abFacto\u00bb f\u00f8rste gang i 1927. Einar Kristiansen var f\u00f8dt i Grimstad 1899, styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Kristiansand hhv. 1920 og 1926. Han kom f\u00f8rste gang til rederiet i august 1927 som styrmann og senere f\u00f8rer av rederiets D\/S \u00abBalto\u00bb p\u00e5 6.185 tdw. Innkj\u00f8pt fra J. Ludv. Mowinckels Rederi januar 1927 og var i rederiets fl\u00e5te til juli 1933.    <\/p>\n\n\n\n
Fra og med januar 1933 til mars 1935 var Einar Kristiansen f\u00f8rer av D\/S \u00abFacto\u00bb og overtok i mai samme \u00e5r kommandoen p\u00e5 B. Stolt-Nielsens D\/S \u00abPluto\u00bb fram til 20. desember 1938. Skipet ankom London i desember 1938 for lossing av aluminiums barrer fra Port Alfred i Canada, fortsatte til Odda der restlasten som bestod av bauxitt ble levert til smelteverket og ankom Haugesund mek. Verksted den 20. Den 7. januar 1939 overtok kaptein Einar Kristiansen som f\u00f8rer av D\/S \u00abFacto og skulle heretter f\u00f8re skipet gjennom de kommende krigs\u00e5r og ble f\u00f8rst avl\u00f8st i Newcastle 27. juli 1945. Kaptein Kristiansen kom etter krigen tilbake og var i tjeneste for B.Stolt-Nielsen & S\u00f8nner A\/S til 1957. Han d\u00f8de 12. mars 1970.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Einar Kristiansen, Grimstad. Norges skipsf\u00f8rere 1953

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Blant de som ble p\u00e5m\u00f8nstret p\u00e5 \u00abFacto\u00bb i januar 1939 var lettmatros Leiv K. Lilleaas (1919-1996). Han var f\u00f8dt i Kopervik, men familien flyttet tidlig til Haugesund og vokste opp i Sundgaten p\u00e5 Ris\u00f8y. De var tre br\u00f8dre som alle skulle bli krigsseilere, men eldstebroren, Olav, seilte som 3. maskinist, kom vekk med Westfal-Larsens D\/S \u00abLeikanger\u00bb krigsforliste i S\u00f8r Atlanteren 27. juli 1942. Deres far, Oscar Julius Lilleaas, seilte som maskinsjef (1. maskinist) i mange \u00e5r i Wrangell-rederiet, men reiste i slutten av 1930 med B. Stolt-Nielsens D\/S \u00abPluto\u00bb til h\u00f8sten 1939 sammen med sine s\u00f8nner, Leiv og Magne.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Leiv K. Lilleaas, seilte som matros og b\u00e5tsmann gjennom alle krigs\u00e5rene i fart p\u00e5 Nord- og S\u00f8r-Atlanteren, Indiahavet og i den farefulle kystfarten rundt Storbritannia. Utl\u00e5nt av Gerd Marie og Arnold Oppsal, H\u00e5vik, Karm\u00f8y.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Leiv Lilleaas dro til sj\u00f8s som f\u00f8rstereis 15-\u00e5ring i 1934 og var h\u00f8sten 1938 p\u00e5m\u00f8nstret lettmatros p\u00e5 D\/S \u00abPluto\u00bb og gikk i land da skipet ankom hjembyen i desember. Men i januar 1939 gikk Lilleaas ut som lettmatros p\u00e5 \u00abFacto\u00bb som var sluttet til befraktere i New York i fart mellom Vestindia, USA og Canada. Lastene bestod av stykkgods, frukt og poteter fra Bay of Fundy, Nova Scotia til Miami og til Havanna p\u00e5 Cuba. Returlastene var r\u00e5sukker i sekk fra Cuba til Philadelphia, New York og Boston. I januar\/februar 1940 ble skipet sluttet for en frakt av bildekk fra Canada til Rotterdam som sannsynligvis var bestemt for tyske interesser, forteller Lilleaas. Overfarten gikk uten noen episoder, men man fryktet for miner i Kanalen og utenfor den hollandske kyst. Ved innseilingen til Kanalen ble skipet beordret av britisk vaktskip til Weymouth for kontrabandekontroll, men etter en ukes venting kunne reisen fortsette til Rotterdam for lossing. \u00abFacto\u00bb seilte tilbake og gjenopptok sin seilas p\u00e5 den amerikanske \u00f8stkysten.<\/p>\n\n\n\n
Da kaptein Kristiansen, som ogs\u00e5 var radiotelegrafist, mottok meldingen 9. april 1940 om tysk invasjon av Norge, var skipet underveis fra New York via St. Thomas til Pernambuco i Brasil lastet med stykkgods. Ankom den 20. og avgikk Pernambuco i ballast til Georgetown i Britisk Guyana for lasting av skrapjern til Portsmouth, nord for Norfolk i Virginia. Deretter gikk skipet til verksted i Norfolk hvor hun ble liggende til utp\u00e5 h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk 15. oktober 1940 Sydney, Cape Breton, i sin f\u00f8rste Atlanterhavs-konvoi SC 8 lastet med trelast fra Quebec bestemt for Great Yarmouth. I samme konvoi fulgte de norske, D\/S \u00abBrisk\u00bb, M\/T \u00abEgda\u00bb, M\/T \u00abHallanger\u00bb, D\/S \u00abNesttun\u00bb og D\/S \u00abSenta\u00bb. Ved irske kysten ble konvoien eskortert og kom uten hendelser inn til Loch Ewe. \u00abFacto\u00bb fortsatte videre ned \u00f8stkysten i kystkonvoi til Great Yarmouth og ankret p\u00e5 reden den 14. november.<\/p>\n\n\n\n
Etter utlossing avgikk \u00abFacto\u00bb Southend via Sunderland for Tyne og ankom Oban i Skottland 30. desember for \u00e5 f\u00f8lge med i vestg\u00e5ende konvoi for Sydney, Nova Scotia. Leiv K. Lilleaas ble her avm\u00f8nstret og reiste til Glasgow. P\u00e5 m\u00f8nstringskontoret m\u00f8tte han et par haugesundere. \u00abDen ene av dem het Sjo og seilte som 3. styrmann og kunne fortelle at han bodde hos en skotsk familie og det var plass til meg hvis jeg \u00f8nsket det. Dette takket jeg ja til og ble med til denne familien. Det var vanlig at norske sj\u00f8folk losjerte privat\u00bb, forteller Lilleaas.   <\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 m\u00f8nstringskontoret ble han kjent med at flyv\u00e5penet s\u00f8kte flygere og flymekanikere.<\/p>\n\n\n\n
Lilleaas hadde en tid arbeidet   p\u00e5 maskinverkstedet ved Haugesunds Slip og s\u00f8kte om \u00e5 bli opptatt som flymekaniker. Men det trakk ut i tid med noe svar og i mellomtiden skulle D\/S \u00abEikhaug\u00bb, p\u00e5 2000 tdw. til Knutsen-rederiet som lastet i Gourrock ha nye folk og Lilleaas ble p\u00e5m\u00f8nstret matros. Etter \u00e5tte m\u00e5neder i kystfart gikk Lilleaas i land tidlig august 1941 og knappe tre uker senere ble \u00abEikhaug\u00bb lastet med 1745 tonn sement senket av tysk torpedob\u00e5t 7. september p\u00e5 reise i konvoi Southend \u2013 Grangemouth. Kaptein Gudmund Nyg\u00e5rd og 15 mann kom vekk, kun fire ble berget. Et eksempel p\u00e5 hvordan tilfeldighetene spilte inn for en sj\u00f8manns skjebne i krigstid. Jfr. Krigsseileren, temahefte til havnedagene i Haugesund 2012.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFacto\u00bb ble beskjeftiget i   Trans-Atlantisk konvoifart og i engelsk kystfart fram til h\u00f8sten 1942.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1942 ble \u00abFacto\u00bb et av de mange handelsskip som ble engasjert i den n\u00e6rt forest\u00e5ende allierte landgangen i Nord-Afrika. If\u00f8lge kaptein Einar Kristiansen ble skipet i september ombygget til sine nye oppgaver som n\u00e5 ventet. Det ble i samme periode foretatt en del utskifting av folk og blant annet ble Johannes Str\u00f8mmen p\u00e5m\u00f8nstret i oktober som 3. styrmann og ble st\u00e5ende ombord til krigens slutt. Han var en av de overlevende etter D\/S Kongshaugs krigsforlis 9. juli 1941 ved Lyme Bay p\u00e5 reise i kystkonvoi fra Dartmouth til Portland. Jfr. Krigsseileren.com, juli 2017 \u2013 D\/S Kongshaug i engelsk kystfart og krigsforlis.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Styrmann Johannes Str\u00f8mmen, 1902-1956, s\u00f8nn av seilskuteskipper
Johan Eilert Str\u00f8mmen. Seilte med D\/S \u00abFacto\u00bb i forsyningsfarten til fronten i Nord-Afrika. Utl\u00e5nt av Olav Jarle Johansen.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Den 8. november avseilte \u00abFacto\u00bb Milford Haven for Gibraltar med hemmelig ordre i konvoi KX 6 blant annet sammen med Thorlak Skoglands \u00abMammy\u00bb og ankom uten noen hendelser den 17. Konvoien fortsatte neste dag med ankomst Algiers den 21 \u00abFacto\u00bb ble fra denne tid engasjert som ammunisjons- og forsyningsskip i denne farefulle farten fram til mars 1943. Ser man bort fra et par reiser til England, henholdsvis i august der skipet seilte i s\u00f8rg\u00e5ende konvoi den 15, ble angrepet av fly vest av Cape St. Vincent, og en reise i desember, fortsatte \u00abFacto\u00bb i farten p\u00e5 Middelhavet gjennom hele \u00e5ret i 1944. Etterhvert som de allierte gjorde fremgang p\u00e5 middelhavsfronten, seilte skipet n\u00e6rmest i skyttelfart mellom, Oran, Algiers, Bona, Biserte, Valetta, Augusta, Brindisi og Ancona.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFacto\u00bb avgikk Bona 12. februar 1945 for Gibraltar, hvor skipet ble liggende fram til 14. april og avgikk for Falmouth for ordre og ankom North Shields den 24.   <\/p>\n\n\n\n
H. M. Wrangells 12,130 tonner M\/T \u00abNoreg\u00bb, kaptein Andreas H\u00f8viskeland, er ikke nevnt i den f\u00f8rste del av Torch-konvoiene. Men ble senere engasjert i forsyningsfarten etter de allierte innledet felttoget p\u00e5 det italienske fastlandet i september 1943. I september fikk s\u00e6rlig \u00abNoreg\u00bb f\u00f8lge med i krigs-operasjonene p\u00e5 n\u00e6rt hold. Bizerte i Tunisia, som var en viktig terminalhavn for allierte forsyninger til fronten i Italia, ble utsatt for kraftige tyske flyangrep. Den 6. september 1943 l\u00e5 \u00abNoreg\u00bb oppankret p\u00e5 reden da byen ble angrepet av bombefly. Skipene, deriblant flere norske, deltok med sitt luftvernskyts. \u00abNoreg\u00bb, som var utstyrt med 6 Oerlikon kanoner, deltok i sperreilden og det ble observert nedskutte fly, men det var ur\u00e5d \u00e5 avgj\u00f8re hvem av skipene som traff. Denne natten ble det skutt ned 7 tyske fly.<\/p>\n\n\n\n
\u00abNoreg\u00bb avgikk den 14. september til Palermo p\u00e5 Sicilia, men returnerte tilbake til Bizerte og avgikk den 24. for New York med i konvoi GUS 16. Tankeren kom deretter tilbake til atlanterhavsfarten som \u00abEscort oiler\u00bb og siden til Ishavskonvoiene. (Omtales i egen artikkel)<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: M\/T \u00abNoreg\u00bb, 12.130 tdw. ble levert i 1931 fra Burmeister & Wain, K\u00f8benhavn, som Wrangell-rederiets f\u00f8rste tankskip og var i rederiets fl\u00e5te til 1958. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.)

Seieren i Nord-Afrika<\/strong>

Landstigningen i Nord-Afrika og det avgj\u00f8rende slag ved El Alamein endret situasjonen i Middelhavet radikalt i de alliertes fav\u00f8r. Den 8. arm\u00e9s motoffensiv i Libya skj\u00f8t fart og tvang Aksestyrkene vestover forbi Tobruk og Benghazi. Fra 22. februar 1943 skiftet general Erwin Rommels pansergruppe Afrika navn til panserarm\u00e9 Afrika og hadde denne benevnelsen til kapitulasjonen. Presset fra de allierte styrkene fra vest og \u00f8st og med luft- og sj\u00f8forbindelsen til Sicilia og Italia avsk\u00e5ret, kunne de tyske og italienske styrker i Tunisia i lengden ikke unng\u00e5 nederlag og kampene opph\u00f8rte i l\u00f8pet av 13 og 14. mai 1943. Konvoiruten kunne etter seieren i Nord- Afrika og den p\u00e5f\u00f8lgende invasjon av det italienske fastlandet h\u00f8sten 1943, igjen \u00e5pnes for seilinger gjennom Middelhavet og Suez-kanalen til Persiske Gulf og fronten i Burma.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/strong>
<\/p>\n\n\n\n
**\u00abKrigsseileren\u00bb. Tema til Havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abV\u00e5re gamle skip og \u00abV\u00e5re motorskip\u00bb, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abSj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter\u00bb, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abNortraships fl\u00e5te\u00bb bind II, av Jo\u00bbn Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abH.NOR.M.S. Glaisdale\u00bb, av Leif-Tore Langemyr.<\/p>\n\n\n\n**
**Marinens fart\u00f8yer 1939-1945 og deres skjebne\u00bb, av Frank Abelsen.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00ab814 reddet\u00bb, av Arvid M\u00f8ller.<\/p>\n\n\n\n**
**S\u00e6roppgave om kaptein Henry R\u00f8things krigsseilas med D\/S \u00abMammy\u00bb, av Britt Aursland.<\/p>\n\n\n\n**
**Intervju med b\u00e5tsmann Leiv K. Lilleaas, f. 25.01.1919 d. 03. 08. 1996, H\u00e5vik, Karm\u00f8y. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 9. mai 1994.<\/p>\n\n\n\n**
**Nettsidene: Warsailors.com og Uboat.net<\/p>\n\n\n\n**
Mannskapsliste for de to Haugesunds skip som deltok i \u00abselvmordseskadren\u00bb: **<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**D\/S<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**\u00abMammy\u00bb mai\/juni 1944.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
1.Kaptein Henry R\u00f8thing f. 22.2. 1910 Haugesund, signed on 2.3. 1936, Strandgaten 216 Haugesund.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
2. 1. Styrmann Ludolf Saltveit f. 8.12. 1891 Haugesund, signed on 21.11. 1940 Stavanger, Dalen pr. Haugesund.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
3. 2. Styrmann Odd Hansen f. 7.12. 1914 Bergen, signed on 7.10. 1943 Salford, 15 Hawokshaw st. Salford. Gift.

<\/p>\n\n\n\n
4. 1.Maskinist Carl Bernhard Olsen f. 13.2. 1896 T\u00f8nsberg, signed on 5.8. 1942 London, Sandaker, Oslo. Gift.
<\/p>\n\n\n\n
5. 2. Maskinist Haakon Hansen f. 3.8. 1897 \u00c5lesund, signed on 19.8. 1942, Kirkegaten 32. \u00c5lesund. Gift.

<\/p>\n\n\n\n
6. 3. Maskinist Kjell Rudolf Karlsen f. 17.10. 1912 N\u00f8tter\u00f8y, signed on 6.8. 1942 London, Fyinland T\u00f8nsberg. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
7. Radiotelegrafist Roy Andersen f. 12.10. 1922 Heworth, signed on 17.3. 1944 Hull, Britisk.

<\/p>\n\n\n\n
8. Stuert Reidar J\u00f8rgensen f. 14.2.1912 Bergen, signed on 11.12. 1940 Glasgow, Hanhaugesgt. 4 Bergen. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
9. Kokk Jan Olav Pedersen f. 11.10.1918 Brunlanes, signed on 23.5. 1944 Cardiff, m Storgaten 4 Stavern. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
**10. Messegutt Glyn Reynolds f. 10.5. 1927 Cardiff, signed on 24.5. 1944, Britisk.<\/p>\n\n\n\n**
11.Byssegutt Alfred Mc. Donald f. 27.10.1925 London, signed on 28.4. 1944 London, Britisk.

<\/p>\n\n\n\n
12. B\u00e5tsmann Tolleiv Berge f. 5.1. 1903 Haugesund, signed on 21.11. 1939 Stavanger, Oa, F\u00f8rde i Sunnhordland. Gift.

<\/p>\n\n\n\n
13.Matros Sverre Hansen f. 8.4. 1910 Hammerfest, signed on 25.5. 1944 Cardiff, Fuglenes. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
14. Matros Ragnar Halvorsen f. 31.12. 1920 Ek slagen, signed on 14.4. 1944 Liverpool, Ek slagen T\u00f8nsberg. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
15. Matros Ole Meling f. 10.4. 1903 Bremnes, signed on 7.10. 1943 Salford, Bremnes.Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
16. Matros Olav J\u00f8rgensen f.4.12. 1911 Sandar, signed on 7.10. 1943 Salford, G\u00f8kej\u00f8ruten, Sandefjord. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
17. Lettmatros Rolf Waagenes f. 25.10.1917 Stavanger, signed on 27.4. 1944 London, Hoely Hillhead \u2013 S. Dakota, U.S.A. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
18. Donkeymann Oscar Larsen f. 12.8. 1904 Hurum, signed on 29.9. 1942 Garston, Skjeberg, Sarpsborg.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
19. Fyrb\u00f8ter Finn Berentsen f. 11.2. 1913 Bergen, signed on 25.5. 1944 Cardiff, Nyhavnsvingen Bergen.Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
**20. Fyrb\u00f8ter Ansgar Andreas S\u00f8gnen f. 17.4. 1904 Bergen, signed on 15.4. 1944 Liverpool, Helleveien 4 Bergen. Ugift.<\/p>\n\n\n\n**
21. Fyrb\u00f8ter Paavo Koskinen f. 17.2. 1902 Tampere, signed on 21.9. 1943 Salford, Finisk., Helsingfors Finland
.<\/p>\n\n\n\n
22. Fyrb\u00f8ter Randulf Rasmussen f. 9.10. 1918 Vevelstad, signed on 3.12. 1943 London, Vevelstad Norge. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
23. Fyrb\u00f8ter Fortuanto Cremona f. 29.9.1913 Malta, signed on 19.12. 1943 Cardiff, Malta. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
24. Emil Ulseth f. 21.1. 1897 Kristiansund, signed on 27.4. 1944 London, Str\u00f8maneset, Kristiansund N. Ugift.
<\/p>\n\n\n\n
25. Sm\u00f8rer Albert Henry Wrighton f. Northampton 28.8.1904, signed on 11.1. 1944 Loch Ewe, Britisk. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
26. Sm\u00f8rer James Dennen f. 25.3. 1908 Salford, signed on 19.2.1944, Britisk.

<\/p>\n\n\n\n
27. Lemper Fred Powell f. 15.12.1925 London signed on 27.4. 1944 London, Britisk.
<\/p>\n\n\n\n
**28. Arthur Underdown f. 25.1.1926 London signed on 27.4. 1944 London, Britisk.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapsliste D.s. \u00abFacto\u00bb 8.1. 1943.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
1. Captain Einar Kristiansen f\u00f8dt 8.10. 1899 Grimstad signed on 7.1. 1939 i Haugesund, Grimstad.Gift.

**<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
2. 1.Styrmann Alf Lindgren f\u00f8dt 13.9. 1894 Tj\u00f8tta signed on 15.9. 1938 i Haugesund, Solvang, Haugesund. Gift.
<\/p>\n\n\n\n
3. 3.Styrmann Johannes Str\u00f8mmen f\u00f8dt 22.9. 1902 Haugesund, signed on 7.10. 1942 London, Salhusveien 63 Haugesund.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
4. 1. Maskinist Wilhelm Anderson f\u00f8dt 25.11. 1895 Haugesund, signed on 15.9. 1938 i Haugesund, Haraldsgate 52 Haugesund.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
**5. 2. Maskinist Nils Knutsen f\u00f8dt 13.8. 1895 \u00d8ystad, signed on 24.10. 1942 Cardiff, Roligheden Trom\u00f8y. Gift.<\/p>\n\n\n\n**
6. Stuert Kristoffer Antonsen f\u00f8dt 27.3. 1893 Bergen, signed on 24.10. 1942 Cardiff, Salhusveien 1 Haugesund.Gift.

<\/p>\n\n\n\n
7. Kokk Stig Lundstr\u00f8m f\u00f8dt 8.10. 1923 G\u00f8teborg, signe don 25.9. 1942 Liverpool, Sogatan G\u00f8teborg. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
8. Donkeymann Leif Slinning f\u00f8dt 14.1. 1919 Borgund, signed on 24.10.1942 Cardiff, Hessa, \u00c5lesund. Ugift.

<\/p>\n\n\n\n
9. Messegutt John Mc. Neil f\u00f8dt 6.5.1923 Greenock, signed on 21.4. 1942 Greenock, britisk
.<\/p>\n\n\n\n
**10. Matros Erik Haakonsen f\u00f8dt 5.10.1918 Eidsvold signed on 9.3.1943 London, Maridal. Ugift.<\/p>\n\n\n\n**

**<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Norsk innsats Publisert i Haugesunds Avis januar 2018 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund El Alamein \u2013 november 1942 Det historiske slaget ved El Alamein ble utkjempet fra 23. oktober til 4. november 1942, der den britiske 8. Arme under general Bernard Montgomery, avverget Aksemaktenes m\u00e5l om \u00e5 innta Egypt og kontroll over den strategisk viktige Suez-kanalen. … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1534"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1534"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1534\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1554,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1534\/revisions\/1554"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1534"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}