Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1425,"date":"2021-08-28T06:30:39","date_gmt":"2021-08-28T06:30:39","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1425"},"modified":"2021-08-28T06:30:40","modified_gmt":"2021-08-28T06:30:40","slug":"corona-og-tonjer-i-kullfrakt-til-krigsseilas-for-nortraship","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/corona-og-tonjer-i-kullfrakt-til-krigsseilas-for-nortraship\/","title":{"rendered":"\u00abCorona\u00bb og \u00abTonjer\u00bb i kullfrakt til krigsseilas for Nortraship"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis oktober 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tiden etter f\u00f8rste verdenskrig<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter fredsslutningen av verdenskrigen i november 1918, ble handels- og produksjonsreguleringene hjemme og ute stort sett opphevet og oppsamlet kapital sluppet l\u00f8s. Dette f\u00f8rte til en sterkt \u00f8kende ettersp\u00f8rsel med en inflasjonsdrivende h\u00f8ykonjunktur som f\u00f8rst kulminerte h\u00f8sten 1920. Det hersket optimisme i n\u00e6ringen og det gode fraktmarkedet fristet mange redere til \u00e5 foreta bestillinger av skip som bidro til en sterk kontraheringsb\u00f8lge og stigende byggepriser. En av grunnene til denne veksten skyldtes delvis bestemmelse i en norsk lov av 1917. Den gav fritak p\u00e5 inntektsskatt av forlisgevinst dersom assuransesummen ble investert i ny tonnasje innen utgangen av 1921. Denne fristen ble etter press fra rederne forlenget til 1926.<\/p>\n\n\n\n

H. M. Wrangells rederiselskaper hadde under verdenskrigen seilt inn store inntekter, men lot seg imidlertid ikke friste til \u00e5 foreta spekulative nye kontraheringer. I stedet satset man heller p\u00e5 oppkj\u00f8p av nybyggningskontrakter og secondhand tonnasje.<\/p>\n\n\n\n

I desember 1919 overtok H. M. Wrangell & Co. A\/S, p\u00e5 vegne av Dampskibs -A\/S Corona, aksjemajoriteten (1761 aksjer kr. 1000) i Skibs-A\/S Stjernen, Bileth i Borge. Selskapet hadde en aksjekapital p\u00e5 2,6 mill. kroner og var disponert av Hermann Jacobsen & Co., Sarpsborg. Overtagelsen, som fant sted p\u00e5 selskapets generalforsamling 19. desember, gjaldt kun to nybyggningskontrakter som selskapet hadde i ordre ved Smith’s Dock & Co.Ltd., Middlesborough. Skipene, hver p\u00e5<\/p>\n\n\n\n

5500 tdw., skulle i henhold til kontrakten leveres i l\u00f8pet av 1919\/20.<\/p>\n\n\n\n

Dampskibs -A\/S Corona fikk ved dette oppkj\u00f8pet \u00f8ket sin tonnasje med 11 000 d\u00f8dvekts tonn.<\/p>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste skipet ble overlevert som \u00abCorona\u00bb den 7. mars 1920, og var rederiets tredje skip med dette navn.<\/p>\n\n\n\n

Foto: D\/S \u00abCorona\u00bb 1920-1943. Wrangell og Odland, Havnedagene 2013.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Allerede den 8. mars ble skipet befraktet til et fransk jernbaneselskap p\u00e5 et 12-m\u00e5neders tidscerteparti til rate 47\/- pr. tdw. If\u00f8lge sj\u00f8fartsbok ble skipet f\u00f8rt av kaptein Sivert Michael Odland (1882-1966) fra september 1921 til oktober 1922.   <\/p>\n\n\n\n
S\u00f8sterskipet, sj\u00f8satt i mars som \u00abTonjer\u00bb, ble levert fra verftet 15. juli 1920 og var forel\u00f8pig usluttet. Jfr. Notis i Haugesund Dagblad 3. mars 1920. Skipet ble i l\u00f8pet av august satt inn i timecharter i sukker- farten p\u00e5 Vestindia med Peder B\u00e6kkevold som skipsf\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: D\/S \u00abTonjer\u00bb 1920-1951. Skipet laster trelast sannsynligvis i Vladivostok. Utl\u00e5nt av Egil Henrik Bj\u00f8rlo<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Wrangell-rederiet disponerte i 1920 en fl\u00e5te p\u00e5 52 100 tdw. I tillegg hadde de ogs\u00e5 fangstfl\u00e5ten til hvalfangstselskapet Hekla & Talkna. Ekspansjonen i krigs\u00e5rene hadde m.a.o. gitt rederiet et godt grunnlag for \u00e5 m\u00f8te de kommende \u00e5rs utfordringer p\u00e5 fraktmarkedet.<\/p>\n\n\n\n
Lavkonjunkturen som satte inn fra 1921 rammet ogs\u00e5 Wrangell-rederiet, men det lyktes rederiet, til tross for et dystert marked, \u00e5 finne beskjeftigelse til lave fraktrater for de fleste av rederiets skip. Fra og med 1923 ble \u00abCorona\u00bb, \u00abTonjer\u00bb og rederiets \u00abUnita\u00bb p\u00e5 6000 tonn, innkj\u00f8pt fra Sandefjord i 1916, sluttet til det britiske kullselskapet Kailan Mining, London, og beskjeftiget i kullfrakt fra Chinwangtao i Jeholprovinsen i Nord-Kina. Chinese Engineering and Mining Co., Ltd, ble etablert med utenlandsk kapital rundt 1879. Selskapet ble formelt etablert i 1900 og omorganisert i 1912 sammen med Lanchow Mining Co. som Kailan Mining Administration med sete i London for \u00e5 ivareta sine kullgruver – som produserte \u00e5rlig rundt 4,5 millioner tonn p\u00e5 1920-tallet.<\/p>\n\n\n\n
De to s\u00f8sterskipene skulle heretter praktisk talt f\u00f8lge i hverandres \u00abkj\u00f8lvann\u00bb i 20 \u00e5r gjennom fredstid og krig. I tiden f\u00f8r krigsutbruddet 1939 ble ytterlige to av Wrangells skip, \u00abFram\u00bb og \u00abHaraldsvang\u00bb, sluttet i kullfarten p\u00e5 Kina. Utskipningene gikk i stor grad til Shanghai, Hongkong og andre byer i s\u00f8r med enkeltreiser til Vladivostok i Sovjet-Russland.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 gj\u00f8re skipene konkurransedyktig under norsk flagg, ble skipene bemannet med norsk befal og kinesisk mannskap i likhet med det som gjaldt for rederiets Produce -skip. Offiserene seilte p\u00e5 fire\u00e5rige kontrakter med fri hjemreise. Men det var i mellomkrigstiden slett ikke uvanlig at mange valgte \u00e5 st\u00e5 om bord lengre tid. Som tidligere omtalt kom Wrangell-rederiet inn i \u00f8stasiatisk fart med oppkj\u00f8pet av Dampskibs-A\/S produce i 1917 og fikk fra denne tid et fotfeste i farten p\u00e5 Kina, med agent- og meglerkontor i Hongkong. Men slutningene til Kailan Mining hadde meglerkontoret \u00abKarsten Larsen\u00bb ingen befatning med. Befraktningen av disse b\u00e5tene ble gjort i London og gjennom selskapets agent i Tientshin. <\/p>\n\n\n\n
Sjur Lothe d.y. (1911-2001) som fra 1947 til slutten av 1950-tallet var ansatt ved Karsten Larsen (HK) Ltd i Hongkong, forteller: \u00abMen n\u00e5r en ser p\u00e5 dette i ettertid s\u00e5 seilte skipene til sv\u00e6rt lave fraktrater: Slutninger til en timecharterrate p\u00e5 9 sh pr. tdw., og for en 6000-tonner ble det ca. 15.000 kroner pr. M\u00e5ned, var ikke uvanlig i \u00e5rene f\u00f8r krigen. Men det dekket utgiftene til de norske offiserene og de kinesiske mannskapene.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
Certepartiene ble utover p\u00e5 1930-tallet fortl\u00f8pende forlenget og skipene beskjeftiget i \u00f8stasiatisk fart fram til et stykke ut i 1941. Ved krigsutbruddet h\u00f8sten 1939 hadde rederiet H. M. Wrangell fem av sine dampskip beskjeftiget i fart p\u00e5 Kina, Men den Japanske ekspansjons politikk bar bud om alt annet en fredelig utvikling i \u00d8sten.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: D\/S \u00bbCorona\u00bb (1920-1943) med p\u00e5malt n\u00f8ytralitets merking. Utl\u00e5nt av Kristian Olav Bringedal, Uskedalen, Kvinnherad.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Angrepet p\u00e5 Norge og regjeringens vedtak av 23. april 1940 medf\u00f8rte at skipene sammen med den frie norske handelsfl\u00e5ten ble innlemmet i Nortraship og stilt til tjeneste for de allierte under krigens varighet. Dampskipene \u00abCorona\u00bb og \u00abTonjer\u00bb var i aprildagene 1940 p\u00e5 reise Chinwangtao til Hongkong via Shanghai. Skipene fortsatte i kulltraden p\u00e5 kinakysten fram til ny\u00e5ret 1941 og ble da sluttet av \u00abMinistry of War Transport\u00bb i London. Dette gjaldt for \u00f8vrig ogs\u00e5 for de to eldste skipene, \u00abUnita\u00bb og \u00abFram\u00bb, bygget hhv. 1906 og 1907, som ble satt i fart p\u00e5 India, Ceylon, \u00d8st-Afrika og Midt-\u00d8sten.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Gudmund Severin Lyngholm, f. 14. august 1871 i Haugesund seilte i uavbrutt tjeneste i Wrangells rederi fra desember 1897, som kaptein fra 1900 til september 1925 og etablerte fra denne tid eget rederi i Haugesund. Jfr. \u00abV\u00e5re gamle skip, Bj\u00f8rkelund og Kongshavn\u00bb. I f\u00f8lge \u00abNorges skipsf\u00f8rere\u00bb forteller Lyngholm at han de to siste \u00e5r seilte i fart p\u00e5 China som f\u00f8rer av D\/S \u00abCorona\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 6. august 1925 overtok Ola Meidell Klette som f\u00f8rer av \u00abCorona\u00bb og hadde siden 2. november 1922 st\u00e5tt om bord som 1. styrmann.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Ole Meidell Klette, f. 23. februar 1891, Her\u00f8ysund i Kvinnherad. Til sj\u00f8s 1906 og tok styrmanns- og skips-f\u00f8rer eksamen i Haugesund hhv. 1913 og 1918. Han kom f\u00f8rste gang til H. M. Wrangell i 1908 og i september 1913 som 2. styrmann p\u00e5 D\/S \u00abSalina\u00bb, og med D\/S \u00abFram\u00bb april 1915 og 1. styrmann april 1916 til 19. juni 1920, kun avbrutt av skipperskole. Utl\u00e5nt av Sverre O. Arnesen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I mars 1920 finner vi Klette om bord i D\/S \u00abFram\u00bb som 1. styrmann p\u00e5 reise New York til Havana (skipet var p\u00e5 denne tid beskjeftiget i sukkerfart p\u00e5 Vestindia). Deretter som 1. styrmann p\u00e5   D\/S \u00abTonjer\u00bb fra 29. juli 1920 til 29. juli 1921 og fra november 1922 p\u00e5 D\/S \u00abCorona\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8lge Norges Skipsf\u00f8rere 1933-1935 forteller Ola Meidell Klette: \u00abUnder verdenskrigen var jeg en av de heldige, skj\u00f8nt jeg seilte hele tiden. Jeg har v\u00e6rt om bord i \u00abCorona\u00bb her p\u00e5 Kinakysten siden 1923 og opplevd forskjellig. Mange ting har forekommet som ikke en sj\u00f8mann opplever i det alminnelige. Vi har under reiser i Yangtzefloden mange ganger v\u00e6rt beskutt av Kinesiske soldater. Men det blir til en vane her\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Ancestry finner vi kaptein Ola Klette som passasjer ombord i P. & O. Lines S\/S \u00abStrathemore\u00bb 4. mai 1936 p\u00e5 vei fra Bombay til London. Han var p\u00e5 hjemreise etter sin andre periode som f\u00f8rer av \u00abCorona\u00bb fra 12. januar 1931 til 13. april 1936, til sammen 63 m\u00e5neders tjeneste. P\u00e5 ny\u00e5ret 1937 var Klette igjen p\u00e5 vei til \u00d8sten for \u00e5 tiltre i sin tredje periode som f\u00f8rer av \u00abCorona\u00bb fra 28. februar til 8. november 1940. If\u00f8lge Krigsseiler registeret er Enok Haga p\u00e5m\u00f8nstret \u00abCorona\u00bb fra 1. september til 31. desember samme \u00e5r og er her oppf\u00f8rt som kaptein. Haga var f\u00f8dt 1902 i Stavanger og hadde tidligere seilt med \u00abTonjer\u00bb som styrmann og kaptein siden mai 1939 til januar 1940.<\/p>\n\n\n\n
*Utdrag fra loggbok:<\/p>\n\n\n\n*
*s.s. \u00abCorona\u00bb I Shanghai nr. 41<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Ankom hertil 2.10. Kl.09.30 med 3 d\u00f8gn 3.05 timers reise fra Chinwangtao. Gjennomsnittsfart 36 mil pr. vakt.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Begynte lossing 2.10. kl. 12.45, til ende bragte lossingen 4.10. kl. 18.00<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Tid medg\u00e5tt til lossingen 2 dager 5 timer og 15 minutter.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Utlosset 5000 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Begynte lasting 4.10. kl. 19.00 tilendebragte lastingen 5.10. kl. 19.40<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Last 1450 tonn<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Bunkerkull ved avgang 306 tonn<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Vannballast om bord ved avgang 650 tonn<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Proviant og store 60 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Total d\u00f8dvektkvantum 2466 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Avg\u00e5r 6.10. kl. 6.40 til Chinwangtao.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Ankom hertil 9.10. kl. 2.45 med 2 d\u00f8gn 20.15 timers reise fra Shanghai. Gjennomsnittsreise 38,4 mil pr. vakt.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Bunkers ved ankomst 181 tonn, vannballast ved ankomst 600 tonn i alt 756 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Utlosset i alt 1450 tonn<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Begynte lasting 10.10. kl. 8.10 tilendebragte lastingen 11.10. kl. 19.15.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*I alt 5000 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Bunkerkull om bord ved avgang 471 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Proviant og stores 60 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Total d\u00f8dvektkvantum 5591 tonn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*11.10 kl. 18.30 til Shanghai. Underskrevet av Enok Haga<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Kaptein Klette gikk trolig h\u00f8sten 1940 inn i tjeneste for \u00abKailan Mining\u00bb. Det foreligger imidlertid ingen konkret dokumentasjon om Klettes engasjement i firmaet, men p\u00e5 bakgrunn av hans \u00e5relange erfaring i kullskipningen ut fra Chinwangtao og seiling i kinesisk farvann, var han kapabel til flere oppgaver. Norske kapteiner med erfaring fra seilas p\u00e5 Kina var i \u00e5rene fram til krigsutbruddet etterspurt og det kan for Klettes vedkommende dreie seg om en ledende stilling i forbindelse med utskipningen eventuelt i tjeneste som los. Under den japanske okkupasjonen ble kaptein Klette internert fra 8. desember 1941 og satt i japansk fangenskap i Chinwangtao til h\u00f8sten 1945. Jfr. Nordmenn i fangenskap av Kristian Ottosen.<\/p>\n\n\n\n
Etter freden gikk Klette trolig tilbake til sitt engasjement for Kailan Mining og ble p\u00e5 ny\u00e5ret 1947 p\u00e5m\u00f8nstret i februar som 3. styrmann p\u00e5 M\/S \u00abAnna Odland\u00bb for \u00e5 reise hjem etter 11 \u00e5rs frav\u00e6r (!) fra hjemlandet og familien i Her\u00f8ysund, Kvinnherad.<\/p>\n\n\n\n
Men kaptein Ola Meidell Klette var ikke helt ferdig med farten p\u00e5 \u00d8sten. Klette ble i mai 1948 engasjert med tilsyn av Wrangells to spesialskip for \u00d8stenfart som var under bygging ved Helsingborgs Varvs A\/B, Helsingborg. Det f\u00f8rste ble levert 21. desember 1948 til Skibs-A\/S Corona som \u00abHoi Wong\u00bb, som p\u00e5 kinesisk betyr \u00abHavets konge\u00bb. Det neste skip ble levert 12. november 1949 som M\/S \u00abHoi Houw\u00bb, \u00abHavets prinsesse\u00bb. \u00abHoi Houw\u00bb gikk deretter inn i \u00d8stenfart til samme firma som befraktet \u00abHoi Wong\u00bb, med Ola Meidell Klette som kaptein og Olav Vevang som maskinsjef. Jfr. Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. (Havnedagene 2013)<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Klette gikk i land den 1. september 1950 etter oppn\u00e5dd aldersgrense, og ble tildelt Rederiforbundets gullmedalje i desember 1950 – \u00a0etter 27 \u00e5rs og syv m\u00e5neders tjeneste i rederiet H. M. Wrangell & Co. A\/S. \u00a0Kilde: Haugesund by arkiv formidlet av Sverre Ove Arnesen.<\/p>\n\n\n\n
**I Nortraships teneste<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**\u00abCorona\u00bb og \u00abTonjer\u00bb avgikk Shanghai 9. januar 1941 for Singapore med ankomst hhv. 17. og 18. I Singapore overtok Einar Endresen som f\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n**
$\"\"$ <\/a>

Foto: Einar Endresen var f. 3. januar 1902 i Stavanger, og hadde seilt til sj\u00f8s siden 1917. Styrmans- og skipsf\u00f8rereksamen i Stavanger hhv. 1922 og 1925, og radioskole i Horten 1926. Norges skipsf\u00f8rere 1953<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Endresen hadde siden 1926 seilt som styrmann i \u00d8stenfart med Wrangells \u00abTonjer\u00bb, \u00abUnita\u00bb, \u00abPromise\u00bb og ble p\u00e5m\u00f8nstret Jacob Odlands \u00abProminent\u00bb som 1. styrmann i Hongkong 24. mars 1938. Avm\u00f8nstret i Singapore 4. januar 1941 og overtok kommandoen den 18. som f\u00f8rer av \u00abCorona\u00bb til hun krigsforliste.<\/p>\n\n\n\n
\u00abCorona\u00bb avgikk Singapore neste dag med kurs for Calcutta med ankomst den 25. Avgikk derfra 5. februar lastet med 4132 tonn kull med ankomst Colombo 11. for bunkring. To dager senere ankom ogs\u00e5 \u00abTonjer\u00bb lastet med kull fra Calcutta og begge skipene sluttet seg if\u00f8lge Warsailors den 12. februar til konvoi BM 17 bestemt for Aden. I samme konvoi fulgte de norske \u00abLyder Sagen\u00bb, \u00abTalabot\u00bb og \u00abWilford\u00bb med ankomst den 21 februar. \u00abTonjer\u00bb ble den 24. beordret videre til Port Sudan hvor hun ankom 28. Avgikk Port Sudan 8. mars i konvoi BS 18 som ble oppl\u00f8st neste dag og ankom Aden i god behold, men beordret videre den 14. mars for Durban hvor hun ankom den 30.mars. \u00abCorona\u00bb og de \u00f8vrige skipene i konvoien fortsatte under eskorte den 24. gjennom R\u00f8dehavet med ankomst Suez 3. mars uten \u00e5 bli angrepet av italienske flystyrker fra base i Eritrea som utgjorde en trussel mot forsyningsruten til Midt-\u00d8sten etter at Mussolini den 10. juni 1940 gikk inn p\u00e5 tysk side i krigen. Men etter at britiske tropper sammen med styrker fra koloniene erobret de italienske koloniene sommeren 1941, fikk britene igjen full kontroll i dette strategiske omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Asnara, hovedstaden i Eritrea ble inntatt 2. april og den 8. april erobret britiske tropper<\/p>\n\n\n\n
Italienernes viktigste krigshavn i \u00d8st-Afrika, Massawa ved R\u00f8dehavet.<\/p>\n\n\n\n
Etter utlossing i Suez og 10 dagers venting p\u00e5 seilingsordre, avseilte \u00abCorona\u00bb i konvoi BS<\/p>\n\n\n\n
21 den 24. mars sammen med det norske D\/S \u00abWoolgar\u00bb av T\u00f8nsberg og ankom Aden.<\/p>\n\n\n\n
1 april, men ble beordret videre alene for S\u00f8r Afrika.<\/p>\n\n\n\n
\u00abCorona\u00bb avgikk Port Elizabeth 18. mai for Durban og avseilte derfra den 25 for Aden og<\/p>\n\n\n\n
ble utover \u00e5ret beskjeftiget i fart p\u00e5 \u00d8st-Afrika og trafikkerte havnene Berbera, Lorenzo Marques, Beira, Mombasa Aden, Massawa og Port Sudan. Avseilte fra Aden 20. januar 1942, men grunnst\u00f8tte den 27. i posisjon 17. 17N, 38. 56.E. Brakt flott 5. februar og tatt under slep til Massawa for inspeksjon og midlertidig reparasjon. Avgikk via Aden alene til Calcutta for dokking, men seilte videre 19. april etter \u00e5 ha lastet kull i Calcutta for endelig reparasjon i Durban. Det ble et langvarig verkstedsopphold og skipet var f\u00f8rst klar i november og avseilte Durban den 12. til Aden for ordre.<\/p>\n\n\n\n
Den st\u00f8rste trussel for handelsskip som seilte alene i disse farvann var de tyske raiderne som i hovedsak opererte i det s\u00f8rlige Atlanter hav og det indiske hav. I l\u00f8pet av sommer og h\u00f8sten 1942 opererte to tyske raidere i dette farvannet; \u00abMichel\u00bb og \u00abThor\u00bb, der sistnevnte tok to norske handelsskip i juni\/juli f\u00f8r den i november returnerte til Yokohama for overhaling. Men ogs\u00e5 den japanske marine hadde raidere som jaktet p\u00e5 enslige skip. To av dem, \u00abAikoku Maru\u00bb og \u00abHokoku Maru\u00bb, var aktive i Det indiske hav. Det tyske ub\u00e5tv\u00e5penet konsentrerte seg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 de nordatlantiske konvoirutene og opererte i mindre grad i farvannet ved \u00d8st-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Det var f\u00f8rst etter at de allierte fikk overtaket i slaget om Atlanteren v\u00e5ren 1943 at tyske ub\u00e5ter trakk ned i S\u00f8r-atlanteren og opererte ved Madagaskar, kysten av \u00d8st-Afrika og i Aden-bukta hvor ogs\u00e5 japanske ub\u00e5ter var aktive. <\/p>\n\n\n\n
Allierte strateger fryktet v\u00e5ren 1942 at Japans sterke fl\u00e5te ville fortsette sin seierrike fremrykking i Det Indiske Hav og innta Madagaskar. Dette ville utgj\u00f8re en alvorlig trussel mot de allierte milit\u00e6rtransporter til Midt\u00f8sten, oljetransporter fra Den persiske gulf, troppe og forsyningstransporter til India\/Burma og skipsrutene til Australia. De allierte besluttet \u00e5 g\u00e5 til handling og i mars 1942 ble planene lagt for et amfibieangrep mot den Vichy-franske marine- og flybase Diego Suarez nord p\u00e5 Madagaskar. Troppetransportskip og 10 forsynings-skip st\u00f8ttet av marinefart\u00f8yer avseilte i slutten av april fra Durban dekket av en styrke best\u00e5ende av ett slagskip, to hangarskip, en tung krysser og syv jagere. Troppene ble satt i land 5. mai og hele Madagaskar ble raskt erobret og Vichy-troppene kapitulerte 5. november 1942.<\/p>\n\n\n\n
Den japanske marines reaksjon var \u00e5 sende fem ub\u00e5ter til kysten av \u00d8st-Afrika og senket fra 30. mai til 9. juli 24 allierte handelsskip derav to norske. D\/S \u00abWilford\u00bb til Hans Borge, T\u00f8nsberg og D\/S \u00abGoviken\u00bb til Wallem & Co., Bergen. Skipet var det tidligere Golden Gate til Knut Knutsen OAS fra 1917, som i mai 1936 ble solgt til Wallem. Torpedert p\u00e5 reise Aden-Louren\u00e7o Marques 29. juni 1942 av japansk ub\u00e5t. Jfr. H. avis august 2016 og juni 2017.<\/p>\n\n\n\n
**Konvoiseilas og krigsforlis<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Britenes seier over de tyske og italienske styrkene ved \u00abEl Alamein\u00bb i oktober\/november 1942 var et vendepunktet i den 2. Verdenskrig og muliggjorde den angloamerikanske invasjon den 8. november i Nord-Afrika. Ved \u00e5rsskiftet 1942\/43 stod sluttkampen mellom de allierte styrkene som rykket fram mot aksemaktenes panser og h\u00e6rstyrker som hadde forskanset seg i Tunis. Akse styrkene kjempet en h\u00e5pl\u00f8s kamp og den endelige kapitulasjonen kom den 12. mai 1943. Men fram til denne tid m\u00e5tte forsyningslinjene til fronten opprettholdes under heftig motstand fra tyske og italienske bombefly og ub\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n
\u00abCorona\u00bb avgikk Port Sudan 10. januar 1943 via Aden med kurs for Suez og ankom fire dager senere. Aksemaktene fors\u00f8kte stadig vekk \u00e5 stoppe skipstrafikken gjennom Suez-kanalen ved \u00e5 droppe miner fra fly. Men britene drev en effektiv minerydding og \u00abCorona\u00bb passerte kanalen uten rapporterte episoder og ankom Alexandria den 17. Januar. Sluttet seg til konvoi AW 22 for Benghazi sammen med \u00d8stenskipet D\/S \u00abHenrik\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Johan S\u00f8rlie og tilh\u00f8rte drammens-rederiet Brusgard & Ki\u00f8sterud. Konvoien avgikk Alexandria ved 16-tiden onsdag den 3. februar for Benghazi. Besetningen om bord i \u00abHenrik\u00bb bestod av syv norske offiserer og 33 kinesere som var m\u00f8nstret i Bombay den 1. desember 1942.<\/p>\n\n\n\n
\u00abCorona\u00bb hadde en besetning p\u00e5 syv norske offiserer, et indisk mannskap p\u00e5 40 mann, en egyptisk messegutt og seks britiske skyttere. Dessuten hadde skipet med 49 soldater som passasjerer og var lastet med 3700 tonn som var fordelt p\u00e5 alle rom med bomber, ammunisjon og milit\u00e6r supply.<\/p>\n\n\n\n
Den 5. februar kl. 09.15 ble konvoien oppdaget av den tyske ub\u00e5ten \u00abU 617\u00bb under kommando av Fregattenkapit\u00e4n Albrect Brandi, i posisjon 32.11 N, 24.46 E. Samme ub\u00e5t hadde den 15. januar 1943 senket det norske skipet M\/S \u00abHarboe Jensen\u00bb, tilh\u00f8rende Oslo rederiet \u00abHarboe Jensen\u00bb med et tap p\u00e5 17 mann. Skipet var bygd i 1929, var p\u00e5 2400 tdw og benyttet i bananfarten mellom Kariben og Amerika. Skipet hadde siden desember 1941 g\u00e5tt i den farefulle forsyningsfarten til \u00f8rkenfronten i Libya mellom Alexandria, Tobruk og Benghazi. En av de som seilte med skipet var Ludvig (lulle) Thomassen, f. 29. januar 1917 fra Skudeneshavn, p\u00e5m\u00f8nstret i New York 17. oktober 1941 som 3. styrmann. Under et tysk bombeangrep p\u00e5 Tobruk i slutten av februar 1942 sprang skipet lekk og ankom den 9. mars under slep til Alexandria. Thomassen valgte \u00e5 m\u00f8nstre av da skipet ville f\u00e5 et langvarig verkstedsopphold og gikk ut den 13. mars med M\/S \u00abSkjelbred\u00bb av Kristiansand som skulle avseile til Australia med tropper. Jfr. \u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. V\u00e6ret var fint med rolig sj\u00f8 og<\/p>\n\n\n\n
**\u00abU 617\u00bb traff begge de norske skipene. \u00abHenrik\u00bb fikk torpedoen i styrbord side og gikk ned p\u00e5 3 min. og to kinesiske sj\u00f8menn kom vekk.<\/p>\n\n\n\n**
\u00abCorona\u00bb fikk torpedoen i styrbord baug, foren om kollisjonsskottet. Kaptein Endresen var da torpedoen traff skipet p\u00e5 vei for \u00e5 spise frokost, men sprang opp p\u00e5 broen, la roret hardt babord, slo stopp i maskinen og av frykt for den farlige ammunisjonslasten, beordret han alle mann standby. Kort tid etter kom alle mann i livb\u00e5tene og etter \u00e5 ha kastet de hemmelige dokumentene over bord forlot vakthavende 3. styrmann og kaptein skipet over i motorb\u00e5ten. Etter en times tid viste det seg at skipet hadde stabilisert seg og kunne berges, men m\u00e5tte ha taub\u00e5tassistanse. Forskipet hadde sunket omtrent 10 fot og med halve propellen t\u00f8rr. Mannskap og passasjer ble tatt opp av eskortefart\u00f8yer og f\u00f8rste pulje kom til Tobruk ved 14-tiden, men 26 indere og 3. styrmann Waage ble samme kveld beordret videre til Alexandria da det ikke var plass for dem i Tobruk. Kaptein, 1. styrmann og 2. maskinist ble v\u00e6rende i Tobruk. Kl. 23 samme kveld ankom 1. maskinist, 2. styrmann og stuert og de resterende ble satt i land l\u00f8rdag ettermiddag samtidig som \u00abCorona\u00bb ble tatt inn p\u00e5 havnen i Tobruk av en taub\u00e5t assistert av to marinefart\u00f8yer. Skipet som var synkeferdig ble strandsatt og fort\u00f8yd i et skipsvrak. Kaptein Endresen, offiserene og 14 fra mannskapet gikk om bord igjen. S\u00f8ndag morgen tok man opp steam p\u00e5 BB kjele og startet lensing av rom 1 og 2. Mandag den 8. ankom dykkerb\u00e5t ut og en dykker unders\u00f8kte bunnskadene p\u00e5 skipet. Neste dag fikk man lekter langs siden og begynte lossing av dekkslasten p\u00e5 forskipet som bestod av 3 army trucks og 5 torpedonett. Lossearbeidet fortsatte fra luke 2 med noen dagers avbrudd fram til skipet m\u00e5tte evakueres.<\/p>\n\n\n\n
Den 22. februar bl\u00e5ste det opp til NO storm og skipet begynte \u00e5 hugge, sprang ytterligere lekk. Forskipet sank under vann, trengte inn i maskinrommet og vraket m\u00e5tte oppgis. Mannskapet gikk fra borde kl. 12. og offiserene kl. 17.30 den 24. februar. Skipets papirer ble tatt med til Alexandria for den kommende sj\u00f8forklaring. Kl. 22.30 avreiste alle mann, 48 mann, fra Tobruk med ankomst Alexandria ved 9-tiden den 26. hvor det norske konsulat hadde ordnet med hoteller inntil avm\u00f8nstring og sj\u00f8forklaring kunne avholdes. Skipsdagbok 24. feb. 1943, sign. 1. styrmann Olav Bringedal, 2. styrmann P. Fjetland, D. Waage, 1. maskinist J. Sivertsen, 2. maskinist S. Skage og f\u00f8rer E. Endresen.<\/p>\n\n\n\n
**I desember 1944 ble vraket hevet, men sank igjen nytt\u00e5rsdag 1945.<\/p>\n\n\n\n**
De norske offiserene fortsatte sin innsats i Nortrashipsfl\u00e5ten. Kaptein Einar Endresen som hadde seilt p\u00e5 \u00d8sten siden 1926, gikk i 1943 ut som f\u00f8rer av Jacob Odlands D\/S \u00abPronto\u00bb som da gikk i alliert forsyningsfart til fronten i Middelhavet. Endresen stod om bord til han sluttet sj\u00f8en i 1946 og gikk senere    inn i stillingen som sikringstelegrafist ved Stavanger Lufthavn, Sola.<\/p>\n\n\n\n
Etter to sesonger p\u00e5 hvalfangst med Knutsens Suder\u00f8y-ekspedisjon kom Olav Ivar Bringedal, f. 25. november 1908 i Kvinnherad, som styrmann\/telegrafist til H. M. Wrangell i 1936 og seilte fram til krigen i \u00d8stenfart med dampskipene \u00abUnita\u00bb og fra 11. oktober 1937 med \u00abCorona\u00bb. Etter Coronas krigsforlis ble han avm\u00f8nstret i februar 1943, og gikk som 1. styrmann i juli samme \u00e5r om bord i M\/T \u00abArena\u00bb p\u00e5 9530 tdw. til Rudolf Kure Olsens rederi, Kristiansand. Tankeren var bygget ved A\/B G\u00f8taverken og levert i november 1927 som \u00abSvolder\u00bb til Oslo-rederiet Hagb. Waages Tankrederi A\/S. Innkj\u00f8pt til Kristiansand i oktober 1937 og omd\u00f8pt \u00abArena\u00bb juli 1939. If\u00f8lge Warsailors ankom \u00abArena\u00bb 16. juli 1943 til Alexandria med olje fra Bahrein i Persiagulfen og ble etter denne tid engasjert i den allierte oljeforsyningen til middelhavsfronten. Bringedal ble st\u00e5ende om bord til 15. september 1945 og tok skipsf\u00f8rereksamen i Farsund 1946. Han kom i desember 1948 tilbake til Wrangell-rederiet og fikk sin f\u00f8rste kommando p\u00e5 M\/T \u00abGard\u00bb i oktober 1954, og f\u00f8rte i de kommende \u00e5r rederiets tank- og t\u00f8rrlasteskip til han sluttet sj\u00f8en i desember 1970. Kaptein Olav Ivar Bringedal d\u00f8de 6. oktober 1975.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Styrmann Olav Ivar Bringedal (1908-1975) fotografert under krigen om bord i \u00abCorona\u00bb.\u00a0\u00a0 Utl\u00e5nt av Kristian Olav Bringedal, Uskedalen Kvinherad.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Kaptein Bringedal i uniform. Informasjon og foto av Kristian Olav Bringedal, Uskedalen, Kvinnherad.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
2. Styrmann Paul Fjetland, f. 29.04.1907 i Nedstrand, bosatt Jelsa i Ryfylke. Fjetland ble p\u00e5m\u00f8nstret p\u00e5 D\/S \u00abCorona\u00bb i Hongkong 9. november 1937 og etter Coronas krigsforlis, gikk han den 2. mai i Suez om bord som 3. styrmann p\u00e5 Christen Smiths M\/S \u00abBelray\u00bb av Oslo og avm\u00f8nstret i Bombay 2. november 1943.

<\/p>\n\n\n\n
Daniel Waage, f. 8.07. 1914 i Hjelmeland ble p\u00e5m\u00f8nstret 1938 som 3. styrmann\/telegrafist og avm\u00f8nstret etter krigsforliset i Alexandria 26. mars 1943.<\/p>\n\n\n\n
1. Maskinist Johannes Sivertsen, f. 4. mai 1876 i Ullensvang, Hardanger, seilte under og etter f\u00f8rste verdenskrig for H.M. Wrangells rederi. Sivertsen hadde fram til Coronas krigsforlis, 5. februar 1943, st\u00e5tt om bord siden november 1930. I Alexandria m\u00f8nstret Sivertsen p\u00e5 det Panamaregistrerte D \/S \u00abIran\u00bb 7. april 1943. Avm\u00f8nstret i Bombay 14. april 1944 etter en eksplosjonsulykke. Til Liverpool som passasjer fra Bombay med Britisk skip \u00abDuchess of Redford\u00bb, ankomst 11. august 1944. Innvilget fri fra sj\u00f8tjeneste ut krigen. Til Norge med \u00abRanen\u00bb fra Leith den 19. juni 1945. Johannes Sivertsen d\u00f8de 13. oktober 1949 i Haugesund.

<\/p>\n\n\n\n
Sverre Johan Skage, f. 21. mai 1904, ble i 1943 p\u00e5m\u00f8nstret 2. maskinist p\u00e5 Jacob Odlands D\/S \u00abPronto\u00bb og seilte som nevnt ovenfor i forsyningsfart p\u00e5 Middelhavet. Skage hadde f\u00f8r han i mai 1939 kom om bord i \u00abCorona\u00bb, seilt med H. M. Wrangells D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb fra 13. februar 1935 og ble avm\u00f8nstret 14. mai 1938 i Yokohama.<\/p>\n\n\n\n
Videre p\u00e5 en registrering finner vi 2. maskinist Sverre Johan Skage 34 \u00e5r som eneste norske passasjer om bord i det japanske M\/S \u00abYASUKUNU MARU\u00bb, Steamship line Nippon Yusen Kaisha, med ankomst London 7. Juli 1938. Sverre Johan Skage var bosatt i Haugesund og d\u00f8de 11. juni 1985 i Bergen.<\/p>\n\n\n\n
For D\/S \u00abTonjer\u00bb var krigsseilasen ikke over \u2013 skipet seilte videre i fart vesentlig p\u00e5 \u00d8st-Afrika, Midt-\u00d8sten med enkelte reiser til India og Ceylon. Skipet hadde f\u00f8r Japan kom med i krigen reiser til Singapore og Penang i Malaya. I l\u00f8pet av mellomkrigs\u00e5rene ble det utskifting av skipsledelsen. Kaptein Ole Henrik Rasmussen, f\u00f8dt i Kopervik 1886, men bosatt i Haugesund, ble 5. august 1922 p\u00e5m\u00f8nstret som 1. styrmann. Ble senere f\u00f8rer av \u00abTonjer\u00bb til mai 1939 og skipet ble etter denne tid f\u00f8rt av Enok Haga. Haga var f\u00f8dt 1902 i Stavanger, og hadde seilt med skipet siden juli 1936 som 2. Styrmann\/telegrafist. Haga fikk skipsf\u00f8rersertifikat 23. mai 1939 og f\u00f8rte skipet til 25. januar 1940 da han ble avl\u00f8st av Monrad M. Bjerkenes i Shanghai.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
Foto: Kaptein Monrad Martin Bjerkenes, f\u00f8dt 26. januar 1908 i Haugesund. Styrmann- og skipsf\u00f8rersertifikat hhv. november 1928 og juni 1939. Han fikk sin f\u00f8rste styrmannsjobb i 1932 p\u00e5 D\/S \u00abAugvald\u00bb, siden fulgte D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb og fra august 1939 1. styrmann p\u00e5 \u00abTonjer\u00bb inntil han overtok som f\u00f8rer i januar 1940. Norges skipsf\u00f8rere 1953<\/p>\n\n\n\n
Bjerkenes stod heretter som f\u00f8rer av skipet gjennom krigs\u00e5rene vesentlig i fart p\u00e5 \u00d8st-Afrika, med enkelte reiser til Midt-\u00d8sten, India og Ceylon. Kun avl\u00f8st av John Rasmussen i Louren\u00e7o Marques fra 6 juni til 26. juli 1943. Rasmussen, f\u00f8dt 24.09.1907 i Nedstrand og bosatt fra 1937 i Stavanger, kom fra Wrangells D\/S \u00abFram\u00bb hvor han hadde tjenestegjort som 1. styrmann siden september 1938. Kaptein Bjerkenes gikk ombord igjen i Beira, Mo\u00e7ambique den 27. mai 1943 og f\u00f8rte skipet fram til han ble avl\u00f8st i Singapore 1. februar 1946.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Bjerkenes var i hele sin sj\u00f8mannskarriere tilknyttet Wrangell-rederiet og tok ut nybygningen M\/S \u00abAugvald\u00bb som ble overlevert fra A\/B Uddevallavarvet 9. oktober 1958. Bjerkenes d\u00f8de 20. mars 1973.<\/p>\n\n\n\n
\u00abTonjer\u00bb seilte heldig gjennom alle krigs\u00e5rene uten uhell eller skade som f\u00f8lge av krigshandling. Nortraships regnskapsperiode ble avsluttet 1. oktober 1945, men skipene ble administrert videre fram til 2. mars 1946 i den s\u00e5kalte Uma-perioden av Norsk Skipsfartsstyre og deretter frigitt etter fullf\u00f8rte reiser.
United Maritime Authority, en overgangsperiode som l\u00f8p fram til 1. april 1946 som skulle sikre forsyninger til det krigsherjete Europa.\u00a0 \u00abTonjer\u00bb ble sluttet p\u00e5 timecharter i \u00f8stasiatisk fart. Utf\u00f8rte 24-\u00e5rs klassing ved verksted i Hongkong og deretter sluttet p\u00e5 timecharter. I 1951 ble skipet lagt opp i Hongkong, men kom i fart igjen etter et par m\u00e5neder og utf\u00f8rte to reiser til Chittagong og ble beskjeftiget p\u00e5 korte tidscerteparti fram til oktober. I forbindelse med en nybygningskontrakt fikk rederiet p\u00e5legg fra skipsfartsmyndighetene om \u00e5 selge \u00abTonjer\u00bb. Den 5. november 1951 ble skipet solgt til en pris av kr. 1.962 000 til et selskap tilh\u00f8rende Mitsui Line K.K. og seilte under japansk flagg som \u00abHandasan Maru\u00bb av Kobe. Rapportert opphugget i Japan tidlig i 1961.<\/p>\n\n\n\n
**Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2013, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og Morten Hammerborg.<\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren. Temahefte til Havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**\u201dSj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter\u201d av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships fl\u00e5te bind 2, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig bind 1, Norsk Maritimt museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Lloyd’s War Losses, Vo l.1.<\/p>\n\n\n\n**
**Intervju med Sjur Lothe d.y., Haugesund. Leif M. Bj\u00f8rkelund 1995.<\/p>\n\n\n\n**
**Sverre O. Arnesen har bidratt med foto og dokumentasjon om sin morfar, kaptein Ola Meidell Klette.<\/p>\n\n\n\n**
**Norges Skipsf\u00f8rere 1933-1935 og 1953.<\/p>\n\n\n\n**
**Nettsidene: Warsailors.com og Wikipedia.<\/p>\n\n\n\n**
**Liste over norske offiserer p\u00e5 D\/S \u00abCorona\u00bb februar 1943:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Einar Endresen, f. 3.01. 1902 i Stavanger.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Styrmann Olav Ivar Bringedal, f. 25.11. 1908 i Uskedalen, Kvinnherad.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Styrmann Paul Fjetland, f. 29. 04.1907, Jelsa, Suldal.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Styrmann\/telegrafist Daniel Waage, f. 08.07. 1914 i Hjelmeland. Bosatt Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist Johannes Sivertsen, f. 04.05. 1876 i Ullensvang, Hardanger, bosatt Haugesund.\u00a0<\/p>\n\n\n\n**
**2. Maskinist Sverre Johan Skage, f. 21.05.1904 i Laksev\u00e5g, bosatt i Haugesund.\u00a0<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Lars Asdal, f. 07.04.1908 i Porsgrunn.<\/p>\n\n\n\n**
**Liste over norske offiserer p\u00e5 D\/S \u00abTonjer\u00bb 21. september 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Monrad M. Bjerkenes, f. 2601.1908 i Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1.Styrmann Kristian Munkejord, f. 11.10. 1914, Vedav\u00e5g pr. Kopervik.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Styrmann Peder Olsen, f. 30.10. 1910, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**3.Styrmann Omond Anfin Oftedal, f. 15.01. 1915, F\u00f8rresfjorden pr. Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist Henrik Log, f. 30.04. 1880, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2.Maskinist Olaf Lagesen f. 3.06. 1889, Trondheim.<\/p>\n\n\n\n**
**3. Maskinist Otto Aunesen, f. 5.03. 1898, Shanghai.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Publisert i Haugesunds Avis oktober 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Tiden etter f\u00f8rste verdenskrig Etter fredsslutningen av verdenskrigen i november 1918, ble handels- og produksjonsreguleringene hjemme og ute stort sett opphevet og oppsamlet kapital sluppet l\u00f8s. Dette f\u00f8rte til en sterkt \u00f8kende ettersp\u00f8rsel med en inflasjonsdrivende h\u00f8ykonjunktur som f\u00f8rst kulminerte h\u00f8sten 1920. Det hersket optimisme … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1425"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1425"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1425\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1434,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1425\/revisions\/1434"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1425"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}