Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1397,"date":"2021-07-31T05:59:40","date_gmt":"2021-07-31T05:59:40","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1397"},"modified":"2021-07-31T05:59:40","modified_gmt":"2021-07-31T05:59:40","slug":"1397-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/1397-2\/","title":{"rendered":""},"content":{"rendered":"\n

TO S\u00d8STERSKIP MED FELLES SKJEBNE<\/strong>

<\/p>\n\n\n\n

Publisert i Haugesunds Avis september 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frukteksporten fra den amerikanske vestkysten til Europa ble fram til 1930-tallet f\u00f8rt med linjeskip, men norske rederier s\u00e5 her en mulighet til \u00e5 anvende hurtigg\u00e5ende og spesialbygde kj\u00f8leskip i denne traden. I 1933 ble det f\u00f8rste linjerederiet innen frukt-fart etablert under navnet Fruit Express lines A\/S som var et samarbeidsforetak av Oslo-rederiene Bi\u00f8rn Bi\u00f8rnstad & Co. Chr. Gundersen og Sigurd Herlofson & Co. Samme \u00e5r ble linjen tilf\u00f8rt sitt f\u00f8rste kj\u00f8leskip, prosjektert og bygget av A\/B G\u00f6taverken i G\u00f6teborg, som \u00abWashington Express\u00bb og \u00e5ret etter fulgt av \u00abCalifornia Express\u00bb, \u00abOregon Express\u00bb og i 1936 med \u00abBritish Columbia Express\u00bb. Skipene gjorde 15 knops fart og hadde kj\u00f8leroms kapasitet p\u00e5 175.000 kbfot. Jfr. Skipet nr. 1 1981.<\/p>\n\n\n\n

Denne nyetableringen skulle ikke g\u00e5 u p\u00e5aktet hen blant norske rederier, og i \u00e5rene fram til krigen ble handelsfl\u00e5ten tilf\u00f8rt en rekke frukt-skip av samme type som nevnt ovenfor. Haugesunds-rederiet Knut Knutsen O. A. S. hadde siden 1928 engasjert seg i linjefart mellom den amerikanske vestkysten og Europa. Rederiet inns\u00e5 de muligheter som her var i emning og inngikk i l\u00f8pet av 1934 kontrakt om bygging av to frukt\/kj\u00f8leskip ved Helsing\u00f8rs Jernskibs-& Maskinbyggeri. Det f\u00f8rste ble overlevert i februar 1935 som M\/S \u00abVibran\u00bb og registrert p\u00e5 Skips-A\/S Ogeka. S\u00f8sterskipet som fikk navnet \u00abOlaf Fostenes\u00bb, ble overtatt i november 1936 og registrert p\u00e5 Lars Fostenes Rederi A\/S og disponert i fellesskap av svogrene Lars Fostenes (1902-1973) og Ole Andreas Knutsen (1899-1994).<\/p>\n\n\n\n

Foto: Dekksgjengen om bord p\u00e5 M\/S \u00abVibran\u00bb sommeren 1939. Bakerste rekke fra venstre: Kristian Hansen, sj\u00f8mannspresten i G\u00f8teborg (med hatt), Sakarias Lie (popul\u00e6rt kalt \u00abSakis\u00bb), Henrik Iversen (senere kaptein hos Knutsen O.A.S.), Arne Eikemo, Torleif S\u00f8ndervik, K\u00e5re Magnus Bjerkeli (frysemaskinist. Ansatt i politiet etter krigen), Steffen Kolbeinsen, navn p\u00e5 nr.9 ukjent. Sittende foran fra venstre: H\u00e5kon H\u00e5konsen, Normann Austvik og Arne Dagsland (riggerformann ved\u00a0 HMV etter krigen). Utl\u00e5nt av familien Normann Austvik, F\u00f8rland i Tysv\u00e6r.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8sterskipet \u00abOlaf Fostenes\u00bb, 2.940 tdw. ble ved levering sluttet til franske\u00a0 Chargeurs R\u00e8unis Francaise (FYFES bananas) i \u00a0bananfart mellom Bonaberi ved Duala i Kamerun og Le havre. I august 1939 ble skipet tilbakelevert fra befrakterne og kaptein Nils M. Spids\u00f8e (1898-1970) som hadde f\u00f8rt skipet siden levering, ble beordret hjem for opplag i B\u00f8v\u00e5gen hvor hun ankom den 19. september. Men opplagsperioden ble kortvarig. Krigsutbruddet medf\u00f8rte stigende ettersp\u00f8rsel etter tonnasje og begge kj\u00f8leskipene kom i l\u00f8pet av vinteren og ny\u00e5ret i fart igjen. \u00abVibran\u00bb avgikk 28. november fra Rosenberg etter dokking og bunnsm\u00f8ring og kom I l\u00f8pet av desember ut i fart og ble f\u00f8rt av kaptein Per Erik Palm, f\u00f8dt 1888 i Hedesunda i Sverige, men bosatt med familie i \u00d8len, Sunnhordland.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Kaptein Per Erik Palm sammen med kona Aagot Knutsen Nerheim. Utl\u00e5nt av Ellen Iren Huse. \u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Den 14. februar 1940 ble \u00abVibran\u00bb tollklarert i Haugesund p\u00e5 reise fra Peru lastet med oljekaker og det skulle vise seg at dette ble skipets siste anl\u00f8p av hjemlandet. <\/p>\n\n\n\n
I aprildagene 1940 var \u00abVibran\u00bb igjen p\u00e5 reise fra Valparaiso lastet med oljekaker bestemt for Oslo. Da nyhetene om det tyske angrepet p\u00e5 Norge ble kjent ble skipet beordret inn til Fort de France p\u00e5 Martinique og dirigert videre 21. april til Marseille med ankomst 6. mai.<\/p>\n\n\n\n
I de kaotiske junidagene 1940 kom skipet seg ut f\u00f8r Vichy-myndighetene overtok og unngikk \u00e5 bli holdt tilbake som da ble skjebnen til en rekke norske og allierte skip i franske havner. Skipet ankom Marseille fra Oran den 23. juni, men stakk til sj\u00f8s neste dag og n\u00e5dde Gibraltar den 30. \u00abVibran\u00bb ble frem til ny\u00e5ret 1941 beskjeftiget i fart mellom Nigeria, Sierra Leone og Storbritannia og kom s\u00e5 inn i transatlantisk fart.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: M\/S ” Olaf Fostenes” 1936 – 1942. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb ble i mars 1940 gjort sj\u00f8klar og i tiden til 11- mars p\u00e5m\u00f8nstret fullt mannskap. Laurits Skaar, f. 1917 fra Eide i Kopervik, hadde seilt med skipet som motormann og assistent (4. maskinist) fra oktober 1937 til juli 1939, tilsammen 21 m\u00e5neder. Etter fullf\u00f8rt 3. maskinistskole i Haugesund ble Skaar, som da var 23 \u00e5r og nygift den 10. mars, p\u00e5m\u00f8nstret neste dag som 2. maskinist. Skipets 1. maskinist var Ola H. Thuestad fra R\u00f8yksund, p\u00e5m\u00f8nstret den 9. mars og hadde seilt sammen med\u00a0 \u00a0Skaar. Laurits Skaar forteller at skipet br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen 11. mars og ble liggende et par dager ved Garpeskj\u00e6rkaien hvor det ble p\u00e5malt n\u00f8ytralitetsmerking p\u00e5 skuteside og dekk. Skipsreder Ole Andreas Knutsen kom ombord og kunne meddele at skipet skulle inn i sin tidligere fart mellom Duala i Kamerun og Le Havre. 7 s\u00f8stre ble dette kompaniet kalt og skipet seilte med befrakterens merke i skorsteinen – (Fyffes bananer) \u2013 \u00ab7 r\u00f8de stjerner\u00bb p\u00e5 hvit bunn og gul skorstein.\u00a0 Informasjonen fra Knutsen var en nedsl\u00e5ende nyhet da alle sj\u00f8folk var velkjent med faren for malariafeber i disse farvann.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Fra venstre Jens K. Eriksen fra Haugesund p\u00e5m\u00f8nstret kokk 11. mars til 21. oktober 1940 og Laurits Skaar fra Kopervik, p\u00e5m\u00f8nstret 2. maskinist 11. mars 1940 til skipets krigsforlis 18. september 1942. Foto av Reidar Risvold, Haugesunds Avis 7. juni 1991.

\u00abOlaf \u00a0Fostenes\u00bb var i aprildagene 1940 under vei til Le Havre med sin f\u00f8rste last p\u00e5 120 000 bunter bananer.

\u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n

Foto: Kaptein Per H. Valvatne, f. 1893 p\u00e5 Stord, bosatt Sogndal i Dalane. Valvatne hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen fra 1915 og 1920. Han fikk sin f\u00f8rste kommando p\u00e5 Knutsens D\/S \u00abLisbeth\u00bb i 1933. Foto fra Norges skipsf\u00f8rere 1953.)<\/p>\n\n\n\n
Skipet, som n\u00e5 var f\u00f8rt av kaptein Per H. Valvatne, anl\u00f8p Dakar 9. april for bunkring, men ble som f\u00f8lge av begivenhetene i Norge holdt tilbake av myndighetene og skipspapirene ble beslaglagt. Supercargo ombord arbeidet iherdig med \u00e5 f\u00e5 \u00abOlaf Fostenes\u00bb frigitt og under ventetiden ble skipet gr\u00e5malt, forteller Laurits Skaar. Avgikk Dakar den 13. med 25 franske vaktsoldater ombord og fulgte med i konvoi med flere eldre dampskip til Casablanca hvor franskmennene ble satt i land ved ankomst den 20 april. Under havneoppholdet fikk kokken Jens K. Eriksen et kort gjensyn av sitt f\u00f8rste skip – Christian Haalands M\/S \u00abNyhorn\u00bb som siden h\u00f8sten 1939 hadde g\u00e5tt for franske befraktere mellom USAs \u00f8stkyst og franske Middelhavs- og havner i Nord-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Jens K. Eriksen (1919-1999) dro til sj\u00f8s 17 \u00e5r gammel mars 1936 som f\u00f8rstereis med \u00abNyhorn\u00bb og stod om bord som messe- og byssegutt i vel 20 m\u00e5neder. Etter fullf\u00f8rt Kokk- og stuertskole, gikk han 7. oktober 1938 som kokk om bord i H. M. Wrangells D\/S \u00abHaugarland\u00bb. Skipet var beskjeftiget i malmfart mellom Narvik, Rotterdam og Vabana, Newfoundland. Etter et kortvarig opplag i 1939 gikk Eriksen om bord igjen 17. april og ble avm\u00f8nstret i Haugesund 11. september 1939. Etter et kortvarig opphold om bord i i Knutsens M\/S \u00abVinland\u00bb, ble han v\u00e6rende hjemme til mars 1940. Eriksen giftet seg 27. januar, Men det hersket krig og handelsfl\u00e5ten m\u00e5tte seile. Det ble m.a.o. ingen anledning til \u00abhvetebr\u00f8ds dager\u00bb, og den 11. mars m\u00f8nstret Jens Eriksen som kokk p\u00e5 \u00abOlaf Fostenes\u00bb som n\u00e5 skulle ut i fart etter \u00e5 ha ligget opplagt i B\u00f8v\u00e5gen siden oktober 1939.<\/p>\n\n\n\n
Den 20. mai avgikk \u00abOlaf Fostenes\u00bb Casablanca og sluttet seg til konvoi SF 90 for Brest og gikk videre alene til Le Havre for lossing den 25 april. Jens K. Eriksen, fra Rossab\u00f8, hadde kun v\u00e6rt ombord en m\u00e5ned da landet kom i krig og forteller: <\/em>\u00abMange blant mannskapet ville reise hjem for \u00e5 sloss. Men folk fra det norske konsulatet i Le Havre oppfordret oss til \u00e5 st\u00e5 ombord i skipene – det var der vi sj\u00f8folk kunne gj\u00f8re best nytte\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb avseilte fra Le Havre i ballast den 29. og sluttet seg i Brest til konvoi neste dag som etter kort tid ble oppl\u00f8st. Ankom Dakar den 7. mai og var fremme ved lastehavn i Duala den 13. Avgikk med bananlast den 16. og anl\u00f8p underveis Dakar for bunkring 22. mai.
Laurits Skaar forteller: \u00abDette var i slutten av mai og det ble et kort anl\u00f8p av Brest. Det l\u00e5 en masse med b\u00e5ter i havnen blant annet Knutsens M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb og vi kunne h\u00f8re kanontorden fra fronten. Vi avgikk i l\u00f8pet av natta etter at passasjerer og post var brakt i land og satte kurs for Liverpool med ankomst den 30. og bananlasten losset i Garston. Vi fikk streng beskjed da vi hadde losset om \u00e5 holde oss stand-by og det ble ikke gitt landlov.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
I juni var skipet igjen p\u00e5 reise fra Duala med bananer hvor hun avgikk den 29 \u00a0via Freetown i Sierra Leone den 5. juli. P\u00e5 grunn av den milit\u00e6re situasjon i Frankrike der landet m\u00e5tte inng\u00e5 v\u00e5penhvile med Tyskland 24. juni, ble skipet denne gang dirigert direkte til Liverpool. <\/p>\n\n\n\n
Tidlig om morgenen den 29. august 1940 avgikk M\/S \u00abOlaf Fostenes\u00bb fra River Mersey, passerte Rock Light ved 14-tiden og kvittet los kl. 14.50. Skipet sluttet seg til konvoi OB 205 bestemt for Halifax, Nova Scotia. Dette var en stor konvoi p\u00e5 56 skip, og \u00abOlaf Fostenes\u00bb var tatt ut til \u00abRescue Ship\u00bb som skulle ta opp eventuelle overlevende fra skip som ble senket. Med i konvoien fulgte haugesunds dampskipet \u00abSolhavn\u00bb til Thomas Haaland og de norske, \u00abBestum\u00bb av Oslo, \u00abEvanger\u00bb av Bergen og \u00abThor\u00f8y\u00bb av Sandefjord. Det st\u00f8rste skipet i konvoien var det Nederlandske passasjerskipet S\/S \u00abVolendam\u00bb av Rotterdam p\u00e5 15.434 br. Tonn, bygget 1922 for Holland Amerika Linjen. Skipene ble samlet utenfor kysten med S\/S \u00abVolendam\u00bb, som for\u00f8vrig fungerte som Commodore-skip,med admiral GH Knowles om bord, inne i konvoien for \u00e5 gi den beskyttelse. Neste kveld var konvoien ute i Atlanteren, og man sluttet \u00e5 styre i sikk-sakk-kurs for \u00e5 unng\u00e5 kollisjoner mellom de m\u00f8rklagte skipene. Samme kveld ble konvoien observert av den tyske ub\u00e5ten \u00abU-60\u00bb under kommando av kapitnleutnant <\/em>Otto Adalbert Schnee, *som fulgte konvoien fra periskopdybde. Oppmerksomheten ble rettet mot det st\u00f8rste skipet i konvoien.<\/em> <\/p>\n\n\n\n*
*Ub\u00e5ten gikk opp i overflatestilling og kunne konstatere at det dreide seg om et st\u00f8rre passasjerskip med to skorsteiner.<\/p>\n\n\n\n*
Den 30. august kl. 23.40, i posisjon 54.04 N, 9. 52 W avfyrte \u00abU-60\u00bb to torpedoer i en avstand av 250 meter, og det ble treff. Kaptein Schnee, (som d\u00f8de i Hamburg i 1982) skrev i sin rapport at torpedoene ble sett fra passasjerskipet, som forgjeves pr\u00f8vde \u00e5 man\u00f8vrere unna. Den f\u00f8rste torpedoen rammet forskipet mens den andre senere ble funnet udetonert inne i skipet. Det siste ub\u00e5t-kommand\u00f8ren registrerte f\u00f8r ub\u00e5ten ble angrepet og m\u00e5tte dykke, var at passasjerskipets forskip var p\u00e5 vei ned. Kaptein Wepster om bord i S\/S \u00abVolendam\u00bb beordret kort tid etter at skipet var torpedert, alle mann fra borde. Det var grov sj\u00f8, og v\u00e6rvarselet lovet heller ikke godt. \u00abVolendam\u00bb hadde tilsammen 606 passasjerer, inklusive 335 barn og en besetning p\u00e5 273. Passasjerene var sivile britiske statsborgere som p\u00e5 grunn av krigen skulle evakueres til Canada. Skipet holdt seg fortsatt flytende og en del av besetningen ble st\u00e5ende igjen om bord. Da livb\u00e5tene kom p\u00e5 vannet startet barna \u00e5 synge for \u00e5 holde stemningen oppe og strofene av \u00abRoll out the Barrel\u00bb, \u00abLoch Lomond\u00bb og \u00abJohn Brown Baby\u00bb runget i den svarte uv\u00e6rs-natten. Tre av konvoiens skip gikk til assistanse. Det var de britiske tankskipene \u00abBassethound\u00bb av London og \u00abValdemosa\u00bb av Glasgow samt \u00abOlaf Fostenes\u00bb. Alle overlevende fra de 18 livb\u00e5tene ble plukket opp 200 n.mil NV av Irlands Bloody Foreland.<\/p>\n\n\n\n
*Jfr. \u00abSkipet som reddet barn i banan-nett\u00bb av Reidar Risvold.<\/p>\n\n\n\n*
2. maskinist Laurits Skaar var p\u00e5 vakt i maskinen da \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk til assistanse: \u00ab… Da vi kom frem til det torpederte skipet ble det sl\u00e5tt stopp, og b\u00e5ten ble liggende i ro mens redningsarbeidet p\u00e5gikk. Det var m\u00f8rkt og det ble satt p\u00e5 full belysning p\u00e5 dekk for \u00e5 finne folk i sj\u00f8en. Fem-seks store livb\u00e5ter fra hollenderen kom opp langs skutesiden og to av dem ble tatt ombord med vinsjen, men de andre var for tunge. Det ble hengt ut stormleider til folkene var tatt opp, og etter hvert ble det temmelig fullt ombord. De fleste av passasjerene var eldre folk og en masse unger. Redningsaksjonen tok litt tid. Den begynte p\u00e5 min vakt ved 10-tiden om kvelden og kl. 02-03 om natta fikk jeg avl\u00f8sing av 1. Maskinist Ola Thuestad. Han hadde da deltatt i redningsarbeidet. De overlevende ble plassert overalt ombord, i messer og lugarer, og jeg alene hadde fire guttunger i min lugar. Straks alle var reddet ble det satt full fart i maskinen, og vi gikk tilbake til Clyde og leverte dem fra oss\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 16 \u00e5r gamle salonggutten Knut M. Johannessen ble p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rstereisgutt i mars. Han tok maskinistutdanning etter krigen og seilte flere \u00e5r som maskinsjef i rederiet H. M. Wrangell. Han forteller om sine opplevelser fra den stormfulle augustnatta: \u00abpassasjerskipet \u00abVolendam\u00bb gikk p\u00e5 v\u00e5r babord side, og kort tid etter ble ogs\u00e5 en b\u00e5t forut og en p\u00e5 v\u00e5r styrbord side truffet. Det ble tatt fire b\u00e5ter samtidig, men vi gikk klar. Konvoien hadde elendig eskorte, jeg tror det var kun en korvett og en armert tr\u00e5ler, det var nesten ingen ting. \u00abVolendam\u00bb sakket akterut, og konvoien fortsatte videre. \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk da til assistanse. F\u00f8rst ble passasjerene reddet, deretter mannskapet. Det var ingen panikk, og jeg minnes spesielt alle ungene som satt i livb\u00e5tene. Vi brukte en flette-kurv til \u00e5 ta dem ombord med, tre og tre unger i slengen, l\u00f8ftet dem opp med h\u00e5ndmakt i h\u00f8yde med relingen og s\u00e5 inn p\u00e5 dekket.<\/p>\n\n\n\n
Jeg minnes kun en av passasjerene som fikk panikk, en voksen mann. Han ville ikke vente til ungene var tatt ombord, han hoppet selv i kurven og nektet \u00e5 g\u00e5 ut. Det endte med at vi m\u00e5tte dra han opp stormleideren. \u00abVolendam\u00bb hadde egne bakere ombord, og straks de var reddet, begynte de \u00e5 bake br\u00f8d i byssa. Stuerten hadde proviantert f\u00f8r avreisen, men gikk snart lens for proviant med et par-tre hundre mann om bord.<\/p>\n\n\n\n
Den 31. august mottok havnesjefen i Greenock, Skottland, en melding fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb om at skipet hadde reddet 251 overlevende fra S\/S \u00abVolendam\u00bb, hvor av mesteparten var kvinner og 75 barn (If\u00f8lge Laurits Skaar ble det ved opptelling tatt opp 82 barn. Barna var ikke godt kledd og kaptein Valvatne ba myndighetene ordne med kl\u00e6r. Ved ankomst Greenock 1. september m\u00e5tte skipet f\u00e5 ombord ny forsyning av proviant, men det var slett ikke s\u00e5 enkelt. \u00abDet var innf\u00f8rt streng rasjonering i Storbritannia under krigen og alt av matvarer m\u00e5tte handles inn p\u00e5 rasjonerings-kort. Men det ordnet seg og vi fikk supplert proviantbeholdningen v\u00e5r, forteller kokk Jens Eriksen.<\/p>\n\n\n\n
*Ub\u00e5tangrepene mot konvoi OB\u2013205 p\u00e5gikk fra 30 august til 1. september.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
I tillegg til U-60 var f\u00f8lgende ub\u00e5ter i aksjon: 30. august senket U- 59, kommand\u00f8r Joachim Matz, det greske \u00abSan Gabriel\u00bb og skadet det britiske \u00abAnadara\u00bb og senket 31. det britiske \u00abBilbury\u00bb og 31. august senket U-38 Henrich Liebe, \u00abHariZon\u00bb og <\/em><\/p>\n\n\n\n
*1. september senket U- 101, Fritz Frauenheim, det greske \u00abEfploia\u00bb. Til sammen 4 skip senket, 15934 br.tonn og to skip skadet 23443 br.tonn. Jfr. Uboat.net<\/em><\/p>\n\n\n\n*
P\u00e5 grunn av redningsarbeidet ble seilingsplanen endret og den 9. september avgikk \u00abOlav Fostenes\u00bb fra River Clyde i konvoi 209 bound for Freetown i Sierra Leone. Skipet utf\u00f8rte frem til \u00e5rsskiftet et par reiser fra Victoria i Nigeria til Liverpool og ble i januar 1941 satt inn p\u00e5 de Nord-Atlantiske forsyningsrutene. Jens K. Eriksen ble avm\u00f8nstret 21. oktober og gikk ut som kokk 4. desember p\u00e5 M\/T \u00abSommerstad\u00bb til Oslorederiet A. F. Klaveness til 27. juni 1941. Eriksen seilte med flere skip gjennom alle krigs\u00e5r. Han overlevde ved et mirakel da D\/S \u00abNORHAUK\u00bb til Nortraship ble minesprengt om formiddagen 23. desember 1943 ved innseilingen til Themsen p\u00e5 reise New York lastet med stykkgods og 12 mann omkom. Jfr. Krigsseileren, tema for havnedagene i Haugesund 2012. Stuert Jens Eriksens siste skip i krigstid var med M\/T \u00abBRITANNIA\u00bb til The Texas Company (Norway) A\/S av Oslo fra 29. august 1944 til avm\u00f8nstring i Texas 24. februar. P\u00e5m\u00f8nstret i New York som stuert p\u00e5<\/em> <\/p>\n\n\n\n
Jacob Odlands D\/S \u00abPROSPER\u00bb 20. mars og fulgte med over til England med ankomst 24. april. \u00abProsper\u00bb skulle n\u00e5 tilbake til sin tidligere fart f\u00f8r krigen i S\u00f8r-\u00d8st-Asia. Jens Eriksen fikk sin avm\u00f8nstring og var hjemme til kone og familie i Haugesund den <\/em>2. mai 1946.<\/em><\/p>\n\n\n\n
*Besetningen p\u00e5 \u00abVolendam\u00bb<\/p>\n\n\n\n*
*klarte \u00e5 holde det sterkt skadde skipet flytende, og det lyktes britiske marinetaub\u00e5ter \u00e5 slepe det inn til Clyde hvor det ble satt p\u00e5 grunn.<\/p>\n\n\n\n*
*Torpedoen hadde laget et 16×10 meter stort hull i skutesiden.<\/p>\n\n\n\n*
Da skipet ble unders\u00f8kt, fant man en ueksplodert torpedo i baugen, og hadde denne eksplodert, ville \u00abVolendam\u00bb g\u00e5tt til bunns. Skipet ble reparert ved Cammell Laird & Co. i Birkenhead, og fra juli 1941 satt i troppetransport og transporterte n\u00e6rmere 100.000 allierte soldater i l\u00f8pet av krigen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb og s\u00f8sterskipet \u00abVibran\u00bb utgjorde, sammen med skipene tilh\u00f8rende Martin Mosvold og Fruit Express Line, et viktig bidrag i den farefulle forsyningsfarten mellom Amerika og Storbritannia. Med sin store fart p\u00e5 15\/16 knop seilte disse relativt sm\u00e5 kj\u00f8le-\/fruktb\u00e5tene p\u00e5 3000 tdw. som oftest alene og bare unntaksvis i konvoi.<\/p>\n\n\n\n
I desember 1941 ble \u00abOlaf Fostenes\u00bb samt \u00abMosdale\u00bb og \u00abMosfruit\u00bb til Farsund-rederiet Mosvold ber\u00f8mmet av det britiske Admiralitet for sin innsats i farten p\u00e5 Atlanterhavet med frakt av 58000 tonn forsyninger.<\/p>\n\n\n\n
*Fra januar 1941 og til september 1942 utf\u00f8rte \u00abOlaf Fostenes\u00bb i alt 30 kryssinger over Atlanteren lastet med kj\u00f8tt og stykkgods.<\/p>\n\n\n\n*
Maskinist Laurits Skaar forteller at reisen over Atlanteren i januar 1941 gikk til Kingston p\u00e5 Jamaica. Skipet skulle egentlig laste bananer, men dette var ikke \u00e5 oppdrive og det ble i stedet lastet inn 1000 eikefat med Rom bestemt for den britiske marine. Avgikk Kingston 22. januar og ankom Halifax for \u00e5 supplere lasten med stykkgods. Rom-fatene m\u00e5tte tas i land og avreisen ble av denne omlastingen sterkt forsinket. Avgikk Halifax alene den 7. februar og var fremme i Liverpool via Clyde den 19. februar. Men denne verdifulle lasten fikk marinens folk liten glede av da alt gikk opp i flammer da havnelageret der rom-fatene var lagret ble bombet under de store tyske luftangrepene p\u00e5 byen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
*I 1941 gikk kaptein Per Valvatne i land i Halifax og ble avl\u00f8st 14. mars av Aksel Meier Lidahl.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto:\u00a0 Kaptein Aksel Meier Lidahl 1900-1970, f. i Dverberg, men bosatt i Haugesund. Til sj\u00f8s i 1915 og styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund\u00a0 hhv. 1922 og 1928. Han fikk sin f\u00f8rste kommando i 1937 p\u00e5 Knutsens M\/S \u00abTosca\u00bb og f\u00f8rte dette skip fram til hun krigsforliste 10. april 1940. Utl\u00e5nt av Marianne Skiftestad Olsen, Haugesund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I 1941 *berget skipet 37 overlevende fra det torpederte s\/s \u00abEmpire Progress\u00bb som var senket tre dager tidligere og ble landsatt i Halifax, N.S.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Under reise alene fra Halifax til Liverpool kolliderte \u00abOlaf Fostenes\u00bb 25. november 1941 med den britiske tankeren \u00abAncylus\u00bb<\/strong> som var med i en vestg\u00e5ende konvoi. Sammenst\u00f8tet var s\u00e5 kraftig at det oppstod lekkasje i propell-tunellen. 2. maskinist Skaar som var i maskinrommet m\u00e5tte vasse i vann for \u00e5 stenge tunellslusa for at skipet kunne holdes flytende. Skipet gjorde vendereis og satte kurs for St. John’s p\u00e5 Newfoundland for inspeksjon, og fortsatte reisen til Liverpool 16 desember.<\/p>\n\n\n\n
**<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abOlaf Fostenes\u00bb forliser 18. september 1942<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Men seilasen p\u00e5 krigshavet krevde sine ofre. Den 19. september 1942 oppfanget en britisk radiostasjon et svakt SOS fra en livb\u00e5tsender. Stasjonen oppfattet at signalet stammet fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb. Skipet hadde avg\u00e5tt Liverpool i ballast den 12. september og skulle som s\u00e5 ofte tidligere seile alene over Atlanterhavet beskyttet av sin store fart. Reisen vestover gikk i vekslende v\u00e6r og vind frem til den 18. september. Den tyske ub\u00e5ten \u00abU-380\u00bb, under kommando av \u00a0kapit\u00e4n-leutnant Rother, kom p\u00e5 skuddhold av skipet i gr\u00e5lysningen kl. 04.50 den 18. september og sendte en torpedo inn i styrbord side av forskipet mellom rom 1 og 2. Posisjonen var 44.56 N, 41.05 W. Kaptein Aksel Lidahl konstaterte at \u00abOlaf Fostenes\u00bb hadde f\u00e5tt et stort hull i vannlinjen, og\u00a0 skipet krenget over til babord han fryktet for at skipet ville kantre og beordret alle mann fra borde. Styrbord livb\u00e5t ble under eksplosjonen knust og fl\u00e5ten plassert p\u00e5 forluken ble bl\u00e5st over broen og ned p\u00e5 b\u00e5tdekket. Radioantennen falt ned og telegrafisten gjorde et fors\u00f8k \u00e5 sende ut n\u00f8dsignal ved hjelp av en provisorisk antenne med redusert effekt. Besetningen fordelte seg med 21 mann i babord livb\u00e5t og 15 mann i motorb\u00e5ten. For kaptein Lidahls vedkommende ble dette hans andre krigsforlis. Jfr. M\/S \u00abTosca\u00bb, \u00abNortraships f\u00f8rste krigstap\u00bb, april 1940. Etter en stund mente kaptein Lidahl og maskinmester Thuestad at det likevel kunne v\u00e6re umaken verdt \u00e5 g\u00e5 ombord igjen for \u00e5 se om noe kunne gj\u00f8res for \u00e5 berge skipet, men dette satte ub\u00e5ten en stopper for. Den kom opp til babord og sendte en ny torpedo inn i maskinrommet og \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk hurtig ned. Ub\u00e5ten eksaminerte n\u00e5 folkene i livb\u00e5tene, og det ble spurt etter kapteinen, men det ble svart at han var g\u00e5tt ned med skipet. Ub\u00e5ten dykket og da den forsvant, heiste b\u00e5tene seil og kaptein Lidahl og hans mannskap satte kurs for Newfoundland.<\/p>\n\n\n\n
**Laurits Skaar forteller:<\/p>\n\n\n\n**
\u00ab..Til tross for at slepelinen r\u00f8k flere ganger klarte b\u00e5tene \u00e5 holde seg samlet og den britiske telegrafisten brukte livb\u00e5tsenderen stadig vekk. Opp under Newfoundland-bankene ble det kaldere, men gummidraktene som n\u00e5 var tatt i bruk var til god hjelp mot vind og forfrysning.<\/p>\n\n\n\n
Etter ni d\u00f8gns seilas ble livb\u00e5tene observert tidlig formiddag 26. september <\/em>av et amerikansk Catalina sj\u00f8fly. Livb\u00e5tene befant seg ca. 55 nautiske mil av land. *Sj\u00f8flyet kretset rundt b\u00e5tene og kastet ned en kanne med en papirlapp som anviste posisjons- og kurs for Saint <\/em>John’s, N.F.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Marianne Skiftestad Olsen, barnebarn av skipsf\u00f8rer Aksel Lidahl, har sendt kopi av orginalbrevet de skipsbrudne fikk da de l\u00e5 ute i livb\u00e5tene med posisjons-angivelse og, rettvisende kurs til Newfoundland: \u00abYour position is 48 degrese 10 minutes North, 50 degrees 29 minutes West. True course to Saint Johns, Newfoundland 250. Magnetic heading is 279. We have sent for help. If you have no compass lower the red sail and we will show you the heading to Saint Johns.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
***De skipbrudne ble ved 14-tiden samme dag tatt opp av destroyeren H.M.S \u00abFairdrake\u00bb, som var underveis til Newfoundland, og ankom Saint John’s s\u00f8ndag morgen neste dag.<\/p>\n\n\n\n***
Motorb\u00e5ten hadde r\u00f8dt seil og dette skulle da l\u00e5res som tegn p\u00e5 at de hadde forst\u00e5tt ordren og styrte etter den oppgitte kurs. Samme ettermiddag ble mannskapet tatt opp av en destroyer. Marinefolkene tok ingen sjanser og ville ikke stoppe, kastet ut fangliner som ble gjort fast til livb\u00e5tene og hengt ut Entrenett. Straks siste mann var p\u00e5 dekk ble kanonene gjort klar og livb\u00e5tene skutt i senk og fart\u00f8yet satte for full fart til lands. Mannskapet<\/p>\n\n\n\n
***fikk god forpleining, mat og utlevert R\u00f8de Kors-sekker med kl\u00e6r. I St. John’s ble mannskapet innkvartert i en R\u00f8de Kors forlegning og en tid etter <\/p>\n\n\n\n***
***privat losji i de siste dagene f\u00f8r avreisen over til Halifax, forteller Laurits Skaar.<\/p>\n\n\n\n***
Lauritzs Skaar ble v\u00e6rende i Halifax til juli 1943. Han ble forhyrt som maskinist p\u00e5 en skyssb\u00e5t p\u00e5 ca. 45 fot som Nortraship benyttet til f\u00f8ring av folk og varer til skip p\u00e5 havnen i Halifax. B\u00e5ten som bar navnet \u00abNortraship 1\u00bb ble senere overtatt av marinen og et nytt trefart\u00f8y av samme st\u00f8rrelse ble satt inn som \u00abNortraship 2\u00bb. Men etter n\u00e6rmere \u00e5tte m\u00e5neder i land bar det p\u00e5ny til sj\u00f8s. I juni 1943 m\u00f8nstret han i New York som 3. maskinist p\u00e5 M\/T \u00abO. B. S\u00f8rensen\u00bb til Arendals-rederiet Smith S\u00f8rensen’s Tankrederi A\/S.
Tankskipet som var p\u00e5 12.500 tdw. Var levert i september 1931 fra Kockums mek. Verkstads A\/B i Malm\u00f8. Men etter kort tid rykket Skaar opp til 2. maskinist. Maskineriet bestod av to 8 syl. 4-takts tyske Man dieselmotorer med trykkluftinnbl\u00e5sing av brennstoffet, bygget p\u00e5 lisens ved Kockums. Motorene\u00a0 \u00a0ble nok en utfordring og ny erfaring for den unge maskinisten. \u00abO.B. S\u00f8rensen\u00bb, hadde fram til \u00e5rsskiftet 1942\/43 blitt engasjert i fart mellom Persiske gulf, Ceylon, Australia, \u00d8st-Afrika og i skyttelfart med bensin mellom Haifa i Palestina og Alexandria i Egypt. Kaptein Alf Morthensen f\u00f8rte skipet under hele krigen. Under krigen utseilte skipet en distanse p\u00e5 270 000 n.mil og fraktet 450 000 tonn. Da Skaar kom om bord var skipet engasjert i transatlantisk konvoifart. Maskineriet var p\u00e5 denne tid nedslitt og etter et lengre verkstedsopphold i New York fra november til mai 1944 der hovedmotorene fikk full overhaling, seilte tankskipet til august som Escort Oiler og supplerte eskortefart\u00f8yene med bunkers og synkeminer. Men i august ble tankeren beordret til Australia og Laurits Skaar gikk i land 5. august. \u00a0\u00a0M\u00f8nstret s\u00e5 ut 27. oktober p\u00e5 Fred. Olsens M\/S \u00abBomma\u00bb av Oslo. Skipet var det f\u00f8rste som krysset Atlanteren med f\u00f8rste parti av Norges Banks gullbeholdning sommeren 1940. I den tiden Skaar seilte med skipet var hun engasjert i forsyningsfart fra Norfolk til de amerikanske flybasene p\u00e5 Bermuda. Da krigen i Europa gikk mot sin avslutning ble skipet i april satt i frukt-fart for United Fruit. Lastet h\u00f8sten 1945 hamp i Valparaiso bestemt for Norge og hadde under reisen hvalfangere som passasjerer. Ved ankomst til Bergen gikk Skaar i land den 10. oktober der han ogs\u00e5 m\u00f8tte kone og familien.<\/p>\n\n\n\n
***\u00abVibran\u00bb forliser 23 september 1942<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n***
F\u00f8rt av kaptein Per Erik Palm, avgikk Cardiff i ballast den 18. september 1942 bestemt for Halifax. Skipet hadde siden hun ble satt inn p\u00e5 den transatlantiske forsyningsfarten, krysset Atlanteren en rekke ganger alene kun beskyttet av sin store fart. Lastene bestod vesentlig av frosset kj\u00f8tt, frukt, og p\u00e5 flere av reisene hadde skipet med passasjerer og <\/em>kurerpost til de norske myndigheter i London. Den 1. august 1942 fulgte<\/em> general Carl Fleischer med fra England til Halifax.<\/p>\n\n\n\n
I likhet med s\u00f8sterskipet \u00abOlaf Fostenes\u00bb ble ogs\u00e5 \u00abVibran\u00bb fanget opp i de tyske ub\u00e5tlinjer ute i 42.45 N, 42.45 W. Med \u00abVibrans\u00bb krigsforlis omkom 47 mann, besetningen bestod av 34 nordmenn, tre briter, en amerikaner, en nordmann og \u00e5tte briter som passasjerer. En medvirkende \u00e5rsak til det kan v\u00e6re at det if\u00f8lge sj\u00f8forklaringen bl\u00e5ste hardt p\u00e5 ruten. Torpederingen ble kunngjort i tysk radio den 24. september og ble if\u00f8lge oppgavene utf\u00f8rt av \u00abU 582\u00bb, kapit\u00e4nleutnant Werner Schulte, i posisjon 42.45 N, 42.45 W tidlig den 23. september, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n
***Blant de omkomne var 14 mann fra Haugalandet og Sunnhordland. (\u00abU 582\u00bb m\u00f8tte sin endelige skjebne to uker senere ved Island og hele besetningen omkom.)<\/p>\n\n\n\n***
**Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Intervju:<\/p>\n\n\n\n**
**Maskinist Laurits Skaar, Kopervik,<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Jens K. Eriksen, Haugesund<\/p>\n\n\n\n**
**Maskinsjef Knut Marin Johannessen, Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 1994.<\/p>\n\n\n\n**
**Rederiet Bi\u00f8rn Bi\u00f8rnstad, av Morten M. Bj\u00f8rndalen og Per H. Kj\u00e6rvik. Skipet nr. 1 1981(NSS).<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abSkipet som reddet barn i banan-nett\u00bb. Artikkelav Reidar Risvold, Haugesunds Avis1. juni 1991.<\/p>\n\n\n\n**
\u00abAvisartikkel brakte krigsseilere sammen\u00bb av
Reidar Risvold. Haugesunds Avis 7. juni 1991.<\/p>\n\n\n\n
**Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n**
**V\u00e5re motorskip, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M.Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren, tema for havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00d8lensbuar i krig p\u00e5 havet, av Tor Kalleklev.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8folk, Kristian Magnus Vikse.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships fl\u00e5te bind I og II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships skyttere 1940-1945.<\/p>\n\n\n\n**
**V\u00e5re falne 1939-1945.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig.Norsk maritimt museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Axis Submarine Successes of World War Two”, J\u00fcrgen Rohwer.<\/p>\n\n\n\n**
**Nettsidene: Warsailors.com og Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapslister:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Mannskap M\/S \u201cVibran\u201d pr. September 1942:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Per Erik Palm, f.03.06.1883 I Sverige, bosatt med fam. I \u00d8len, Sunnhordland.<\/p>\n\n\n\n**
**1.Styrmann\/telegrafist Peder Pedersen,f. 22.08.1909, bosatt Finn\u00e5s.Ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**2.Styrmann\u00a0 Egil Johnsen, f.09.02.1917 \u00a0Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**3.Styrmann \u00a0Harald Aksdal,f.10.01.1913 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Telegrafist William Sydney Davis, f. 25.02.1920 Glasgow.<\/p>\n\n\n\n**
**Telegrafist Harry Nilsen,f. 07.03.1901 Fredrikstad, ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Peder S. Indbjo, f. 25.05.1895 Bjoa I Sunnhordland, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Hans S\u00e6rsten,f. 27.10.1901 Urangsv\u00e5g, B\u00f8mlo, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bjarne Korsnes,f.18.10.1915 Tysnes,ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Alf Johansen, f. 12..03.1905 L\u00f8dingen, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**T\u00f8mmermann Sevald Kvitanes, f. 01.08.1898 Sk\u00e5re pr. Haugesund, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Jakob Ytter\u00f8y, f. 10.12.1912 Solund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Reidar Christiansen, \u00c5s<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Per Bryn,f. 08.12.1922 Bestum Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Johan Feraas, f.20.06.1920 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**1.Maskinist Ragnvald Valvatne,f. 01.03.1905 Sunde I Sunnhordland, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**2.Maskinist Thoralf Johannesen , f .08.09.1903 Flor\u00f8 \/ Bergen, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**3.Maskinist Edvard Sirnes, f. 17.06.1915 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Assistent Hans Larsen, f. 06. 11..1902 Haugesund,ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Frysemaskinist \u00a0Alf \u00a0Sjursen, f.17.10.1920\u00a0 Sunde I Sunnhordland, ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Elektriker Nils Figved , f. 13.02.1919 Figgjo, pr Sandnes, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Alf Eriksen, f. 23.08.1906 Horten, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Hans Jensen,f. 27.02.1910 Fredrikstad, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Rangvald Amundsen,f.10.09.1910 Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Jakob Holme,f. 06.05.1921 B\u00f8mlo, Sunnhordland, utift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Eilert Thomassen, f. 03.02.1920 Grimstad, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Hans Viklund, f. 02.06.1922, Dverberg i Vester\u00e5len, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Johan Olausen,Stavern.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Frithjof Svendsen, f. 09.12.1907 Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Stuert Thorleiv \u00a0Olsen, 06.06.1915, Horten, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Hilmar Bakke, f. 28.08.1918, Hana pr.Sandnes, gift<\/p>\n\n\n\n**
**Byssegutt Torolf Skogen,Laksev\u00e5g, Bergen.<\/p>\n\n\n\n**
**Messegutt Kenneth A. Humphreys,Liverpool.<\/p>\n\n\n\n**
**Messegutt Bertie Aitken,Cardiff.<\/p>\n\n\n\n**
**Salonggutt Arvid Gannestad,Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Marton Selbach, f. 13.05.1914 Stavanger, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Rikart Johan Berge, f.28.09. 1914 Vestre Vikebygd i Sunnhordland, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Passasjerer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Paul A. E. Bergby,<\/p>\n\n\n\n**
**Fredrik Lis Vogt, Milwaukee.<\/p>\n\n\n\n**
**Arthur Baker, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
**Olow Nicholai Berg, USA.<\/p>\n\n\n\n**
**Cyril Wilfred Dobson, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
**James Noble Hall, Granton.<\/p>\n\n\n\n**
**Fredrik L. Stather, Hull.<\/p>\n\n\n\n**
**Joseph H. St. Hilaire, Quebec.<\/p>\n\n\n\n**
**Peter Thomson,<\/p>\n\n\n\n**
**Buckie, (Banffshire, Scotland)<\/p>\n\n\n\n**
**Joseph A. Vallee, Montreal, V Canada.<\/p>\n\n\n\n**
**Henry James Wink, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
Rikard Johan Berge f. 28.09.1914 Oa, Vestre Vikebygd i Sunnhordland. Lettmatros fra 19. oktober 1939 til 1941 ombord i M.T. \u201cAnna Knudsen\u201d. I 1941 s\u00f8kte Rikart Berge seg inn p\u00e5 den nyetablerte skytterskole (SSH) i Dumbarton, Skottland, og kom senere som skytter ombord i D\/S \u201cVeni\u201d av Stavanger. Berge kom vekk da kj\u00f8leskipet M\/S \u00abVibran\u00bb, Knut Knutsen O.A.S. ble torpedert og forsvant med alle mann i Nord Atlanteren 23. september 1942.<\/p>\n\n\n\n
**Marton Selbach, f. 13.05.1914 Stavanger. P\u00e5m\u00f8nstret som skytter 17. 12.1941.<\/p>\n\n\n\n**
Utdannet til skytter ved marinestasjonen i\u00a0 Port Edgar, Skottland. Etter endt utdanning seilte han ut med M\/S \u00abVibran\u00bb fra 9. juli\u00a0 1941, og var ombord da skipet\u00a0 gikk ut fra Cardiff 18. september 1942 og forsvant p\u00e5 vei til\u00a0 Halifax.<\/p>\n\n\n\n
**Ett rykte blant sj\u00f8folk under krigen gikk ut p\u00e5 at MS \u00abVibran\u00bb var blitt rent i senk av Cunard linjens passasjerskip SS “Queen Mary”.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapsliste M.S. Olaf Fostenes september 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Aksel Meier Lidahl, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Styrmann Mercelius Austad<\/li>**
**2.Styrmann Harald Kolnes, Avaldsnes.<\/li>**
**3.Styrmann Anton Ytreland<\/li>**
**B\u00e5tsmann Ole Skaga<\/li>**
**Matros Sverre Helvik<\/li>**
**Matros Harry Ytter\u00f8y<\/li>**
**Matros Harald Myksvold<\/li>**
**Matros Arne Lund<\/li>**
**Matros Martin Borgen<\/li>**
**Lettmatros Ola Antonsen<\/li>**
**Lettmatros Halvard Bie<\/li>**
**1. Maskinist OlaH. Thuestad,R\u00f8yksund, Avaldsnes.<\/li>**
**2.Maskinist Laurits Skaar, Kopervik.<\/li>**
**3.Maskinist Sverre Cederl\u00f8ff<\/li>**
**Assistent Fredrik Salvesen<\/li>**
**Motormann Erling Meberg<\/li>**
**Motormann Knut Bringedal, Tysv\u00e6r.<\/li>**
**Motormann Ivar Kr\u00f8ger<\/li>**
**Motormann\/sm\u00f8rer Thor Evensen<\/li>**
**Motormann Einar Dahlstr\u00f8m<\/li>**
**Motormann Johan Hauge<\/li>**
**Sm\u00f8rer Johannes Aga<\/li>**
**Elektriker Hans Heimberg<\/li>**
**Stuert Asbj\u00f8rn Eriksen<\/li>**
**Kokk \u00d8yvind Bj\u00f8nnes<\/li>**
**2. Kokk Reidar Kristoffersen<\/li>**
**Skytter Hans Dahle<\/li>**
**Telegrafist Nils Beck Hansen<\/li>**
**Motormann R. Ohman<\/li>**
**Motormann Oscar Bakke<\/li>**
Sm\u00f8rer Lestor S\u00f8rensen.\u00a0<\/li><\/ol>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

*<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"*
TO S\u00d8STERSKIP MED FELLES SKJEBNE Publisert i Haugesunds Avis september 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Frukteksporten fra den amerikanske vestkysten til Europa ble fram til 1930-tallet f\u00f8rt med linjeskip, men norske rederier s\u00e5 her en mulighet til \u00e5 anvende hurtigg\u00e5ende og spesialbygde kj\u00f8leskip i denne traden. I 1933 ble det f\u00f8rste linjerederiet innen frukt-fart etablert … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1397"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1407,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397\/revisions\/1407"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1397"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

Foto: Dekksgjengen om bord p\u00e5 M\/S \u00abVibran\u00bb sommeren 1939. Bakerste rekke fra venstre: Kristian Hansen, sj\u00f8mannspresten i G\u00f8teborg (med hatt), Sakarias Lie (popul\u00e6rt kalt \u00abSakis\u00bb), Henrik Iversen (senere kaptein hos Knutsen O.A.S.), Arne Eikemo, Torleif S\u00f8ndervik, K\u00e5re Magnus Bjerkeli (frysemaskinist. Ansatt i politiet etter krigen), Steffen Kolbeinsen, navn p\u00e5 nr.9 ukjent. Sittende foran fra venstre: H\u00e5kon H\u00e5konsen, Normann Austvik og Arne Dagsland (riggerformann ved\u00a0 HMV etter krigen). Utl\u00e5nt av familien Normann Austvik, F\u00f8rland i Tysv\u00e6r.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8sterskipet \u00abOlaf Fostenes\u00bb, 2.940 tdw. ble ved levering sluttet til franske\u00a0 Chargeurs R\u00e8unis Francaise (FYFES bananas) i \u00a0bananfart mellom Bonaberi ved Duala i Kamerun og Le havre. I august 1939 ble skipet tilbakelevert fra befrakterne og kaptein Nils M. Spids\u00f8e (1898-1970) som hadde f\u00f8rt skipet siden levering, ble beordret hjem for opplag i B\u00f8v\u00e5gen hvor hun ankom den 19. september. Men opplagsperioden ble kortvarig. Krigsutbruddet medf\u00f8rte stigende ettersp\u00f8rsel etter tonnasje og begge kj\u00f8leskipene kom i l\u00f8pet av vinteren og ny\u00e5ret i fart igjen. \u00abVibran\u00bb avgikk 28. november fra Rosenberg etter dokking og bunnsm\u00f8ring og kom I l\u00f8pet av desember ut i fart og ble f\u00f8rt av kaptein Per Erik Palm, f\u00f8dt 1888 i Hedesunda i Sverige, men bosatt med familie i \u00d8len, Sunnhordland.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Kaptein Per Erik Palm sammen med kona Aagot Knutsen Nerheim. Utl\u00e5nt av Ellen Iren Huse. \u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Den 14. februar 1940 ble \u00abVibran\u00bb tollklarert i Haugesund p\u00e5 reise fra Peru lastet med oljekaker og det skulle vise seg at dette ble skipets siste anl\u00f8p av hjemlandet. <\/p>\n\n\n\n
I aprildagene 1940 var \u00abVibran\u00bb igjen p\u00e5 reise fra Valparaiso lastet med oljekaker bestemt for Oslo. Da nyhetene om det tyske angrepet p\u00e5 Norge ble kjent ble skipet beordret inn til Fort de France p\u00e5 Martinique og dirigert videre 21. april til Marseille med ankomst 6. mai.<\/p>\n\n\n\n
I de kaotiske junidagene 1940 kom skipet seg ut f\u00f8r Vichy-myndighetene overtok og unngikk \u00e5 bli holdt tilbake som da ble skjebnen til en rekke norske og allierte skip i franske havner. Skipet ankom Marseille fra Oran den 23. juni, men stakk til sj\u00f8s neste dag og n\u00e5dde Gibraltar den 30. \u00abVibran\u00bb ble frem til ny\u00e5ret 1941 beskjeftiget i fart mellom Nigeria, Sierra Leone og Storbritannia og kom s\u00e5 inn i transatlantisk fart.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: M\/S ” Olaf Fostenes” 1936 – 1942. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb ble i mars 1940 gjort sj\u00f8klar og i tiden til 11- mars p\u00e5m\u00f8nstret fullt mannskap. Laurits Skaar, f. 1917 fra Eide i Kopervik, hadde seilt med skipet som motormann og assistent (4. maskinist) fra oktober 1937 til juli 1939, tilsammen 21 m\u00e5neder. Etter fullf\u00f8rt 3. maskinistskole i Haugesund ble Skaar, som da var 23 \u00e5r og nygift den 10. mars, p\u00e5m\u00f8nstret neste dag som 2. maskinist. Skipets 1. maskinist var Ola H. Thuestad fra R\u00f8yksund, p\u00e5m\u00f8nstret den 9. mars og hadde seilt sammen med\u00a0 \u00a0Skaar. Laurits Skaar forteller at skipet br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen 11. mars og ble liggende et par dager ved Garpeskj\u00e6rkaien hvor det ble p\u00e5malt n\u00f8ytralitetsmerking p\u00e5 skuteside og dekk. Skipsreder Ole Andreas Knutsen kom ombord og kunne meddele at skipet skulle inn i sin tidligere fart mellom Duala i Kamerun og Le Havre. 7 s\u00f8stre ble dette kompaniet kalt og skipet seilte med befrakterens merke i skorsteinen – (Fyffes bananer) \u2013 \u00ab7 r\u00f8de stjerner\u00bb p\u00e5 hvit bunn og gul skorstein.\u00a0 Informasjonen fra Knutsen var en nedsl\u00e5ende nyhet da alle sj\u00f8folk var velkjent med faren for malariafeber i disse farvann.
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Fra venstre Jens K. Eriksen fra Haugesund p\u00e5m\u00f8nstret kokk 11. mars til 21. oktober 1940 og Laurits Skaar fra Kopervik, p\u00e5m\u00f8nstret 2. maskinist 11. mars 1940 til skipets krigsforlis 18. september 1942. Foto av Reidar Risvold, Haugesunds Avis 7. juni 1991.

\u00abOlaf \u00a0Fostenes\u00bb var i aprildagene 1940 under vei til Le Havre med sin f\u00f8rste last p\u00e5 120 000 bunter bananer.

\u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n

Foto: Kaptein Per H. Valvatne, f. 1893 p\u00e5 Stord, bosatt Sogndal i Dalane. Valvatne hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen fra 1915 og 1920. Han fikk sin f\u00f8rste kommando p\u00e5 Knutsens D\/S \u00abLisbeth\u00bb i 1933. Foto fra Norges skipsf\u00f8rere 1953.)<\/p>\n\n\n\n
Skipet, som n\u00e5 var f\u00f8rt av kaptein Per H. Valvatne, anl\u00f8p Dakar 9. april for bunkring, men ble som f\u00f8lge av begivenhetene i Norge holdt tilbake av myndighetene og skipspapirene ble beslaglagt. Supercargo ombord arbeidet iherdig med \u00e5 f\u00e5 \u00abOlaf Fostenes\u00bb frigitt og under ventetiden ble skipet gr\u00e5malt, forteller Laurits Skaar. Avgikk Dakar den 13. med 25 franske vaktsoldater ombord og fulgte med i konvoi med flere eldre dampskip til Casablanca hvor franskmennene ble satt i land ved ankomst den 20 april. Under havneoppholdet fikk kokken Jens K. Eriksen et kort gjensyn av sitt f\u00f8rste skip – Christian Haalands M\/S \u00abNyhorn\u00bb som siden h\u00f8sten 1939 hadde g\u00e5tt for franske befraktere mellom USAs \u00f8stkyst og franske Middelhavs- og havner i Nord-Afrika.<\/p>\n\n\n\n
Jens K. Eriksen (1919-1999) dro til sj\u00f8s 17 \u00e5r gammel mars 1936 som f\u00f8rstereis med \u00abNyhorn\u00bb og stod om bord som messe- og byssegutt i vel 20 m\u00e5neder. Etter fullf\u00f8rt Kokk- og stuertskole, gikk han 7. oktober 1938 som kokk om bord i H. M. Wrangells D\/S \u00abHaugarland\u00bb. Skipet var beskjeftiget i malmfart mellom Narvik, Rotterdam og Vabana, Newfoundland. Etter et kortvarig opplag i 1939 gikk Eriksen om bord igjen 17. april og ble avm\u00f8nstret i Haugesund 11. september 1939. Etter et kortvarig opphold om bord i i Knutsens M\/S \u00abVinland\u00bb, ble han v\u00e6rende hjemme til mars 1940. Eriksen giftet seg 27. januar, Men det hersket krig og handelsfl\u00e5ten m\u00e5tte seile. Det ble m.a.o. ingen anledning til \u00abhvetebr\u00f8ds dager\u00bb, og den 11. mars m\u00f8nstret Jens Eriksen som kokk p\u00e5 \u00abOlaf Fostenes\u00bb som n\u00e5 skulle ut i fart etter \u00e5 ha ligget opplagt i B\u00f8v\u00e5gen siden oktober 1939.<\/p>\n\n\n\n
Den 20. mai avgikk \u00abOlaf Fostenes\u00bb Casablanca og sluttet seg til konvoi SF 90 for Brest og gikk videre alene til Le Havre for lossing den 25 april. Jens K. Eriksen, fra Rossab\u00f8, hadde kun v\u00e6rt ombord en m\u00e5ned da landet kom i krig og forteller: <\/em>\u00abMange blant mannskapet ville reise hjem for \u00e5 sloss. Men folk fra det norske konsulatet i Le Havre oppfordret oss til \u00e5 st\u00e5 ombord i skipene – det var der vi sj\u00f8folk kunne gj\u00f8re best nytte\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb avseilte fra Le Havre i ballast den 29. og sluttet seg i Brest til konvoi neste dag som etter kort tid ble oppl\u00f8st. Ankom Dakar den 7. mai og var fremme ved lastehavn i Duala den 13. Avgikk med bananlast den 16. og anl\u00f8p underveis Dakar for bunkring 22. mai.
Laurits Skaar forteller: \u00abDette var i slutten av mai og det ble et kort anl\u00f8p av Brest. Det l\u00e5 en masse med b\u00e5ter i havnen blant annet Knutsens M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb og vi kunne h\u00f8re kanontorden fra fronten. Vi avgikk i l\u00f8pet av natta etter at passasjerer og post var brakt i land og satte kurs for Liverpool med ankomst den 30. og bananlasten losset i Garston. Vi fikk streng beskjed da vi hadde losset om \u00e5 holde oss stand-by og det ble ikke gitt landlov.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n
I juni var skipet igjen p\u00e5 reise fra Duala med bananer hvor hun avgikk den 29 \u00a0via Freetown i Sierra Leone den 5. juli. P\u00e5 grunn av den milit\u00e6re situasjon i Frankrike der landet m\u00e5tte inng\u00e5 v\u00e5penhvile med Tyskland 24. juni, ble skipet denne gang dirigert direkte til Liverpool. <\/p>\n\n\n\n
Tidlig om morgenen den 29. august 1940 avgikk M\/S \u00abOlaf Fostenes\u00bb fra River Mersey, passerte Rock Light ved 14-tiden og kvittet los kl. 14.50. Skipet sluttet seg til konvoi OB 205 bestemt for Halifax, Nova Scotia. Dette var en stor konvoi p\u00e5 56 skip, og \u00abOlaf Fostenes\u00bb var tatt ut til \u00abRescue Ship\u00bb som skulle ta opp eventuelle overlevende fra skip som ble senket. Med i konvoien fulgte haugesunds dampskipet \u00abSolhavn\u00bb til Thomas Haaland og de norske, \u00abBestum\u00bb av Oslo, \u00abEvanger\u00bb av Bergen og \u00abThor\u00f8y\u00bb av Sandefjord. Det st\u00f8rste skipet i konvoien var det Nederlandske passasjerskipet S\/S \u00abVolendam\u00bb av Rotterdam p\u00e5 15.434 br. Tonn, bygget 1922 for Holland Amerika Linjen. Skipene ble samlet utenfor kysten med S\/S \u00abVolendam\u00bb, som for\u00f8vrig fungerte som Commodore-skip,med admiral GH Knowles om bord, inne i konvoien for \u00e5 gi den beskyttelse. Neste kveld var konvoien ute i Atlanteren, og man sluttet \u00e5 styre i sikk-sakk-kurs for \u00e5 unng\u00e5 kollisjoner mellom de m\u00f8rklagte skipene. Samme kveld ble konvoien observert av den tyske ub\u00e5ten \u00abU-60\u00bb under kommando av kapitnleutnant <\/em>Otto Adalbert Schnee, *som fulgte konvoien fra periskopdybde. Oppmerksomheten ble rettet mot det st\u00f8rste skipet i konvoien.<\/em> <\/p>\n\n\n\n*
*Ub\u00e5ten gikk opp i overflatestilling og kunne konstatere at det dreide seg om et st\u00f8rre passasjerskip med to skorsteiner.<\/p>\n\n\n\n*
Den 30. august kl. 23.40, i posisjon 54.04 N, 9. 52 W avfyrte \u00abU-60\u00bb to torpedoer i en avstand av 250 meter, og det ble treff. Kaptein Schnee, (som d\u00f8de i Hamburg i 1982) skrev i sin rapport at torpedoene ble sett fra passasjerskipet, som forgjeves pr\u00f8vde \u00e5 man\u00f8vrere unna. Den f\u00f8rste torpedoen rammet forskipet mens den andre senere ble funnet udetonert inne i skipet. Det siste ub\u00e5t-kommand\u00f8ren registrerte f\u00f8r ub\u00e5ten ble angrepet og m\u00e5tte dykke, var at passasjerskipets forskip var p\u00e5 vei ned. Kaptein Wepster om bord i S\/S \u00abVolendam\u00bb beordret kort tid etter at skipet var torpedert, alle mann fra borde. Det var grov sj\u00f8, og v\u00e6rvarselet lovet heller ikke godt. \u00abVolendam\u00bb hadde tilsammen 606 passasjerer, inklusive 335 barn og en besetning p\u00e5 273. Passasjerene var sivile britiske statsborgere som p\u00e5 grunn av krigen skulle evakueres til Canada. Skipet holdt seg fortsatt flytende og en del av besetningen ble st\u00e5ende igjen om bord. Da livb\u00e5tene kom p\u00e5 vannet startet barna \u00e5 synge for \u00e5 holde stemningen oppe og strofene av \u00abRoll out the Barrel\u00bb, \u00abLoch Lomond\u00bb og \u00abJohn Brown Baby\u00bb runget i den svarte uv\u00e6rs-natten. Tre av konvoiens skip gikk til assistanse. Det var de britiske tankskipene \u00abBassethound\u00bb av London og \u00abValdemosa\u00bb av Glasgow samt \u00abOlaf Fostenes\u00bb. Alle overlevende fra de 18 livb\u00e5tene ble plukket opp 200 n.mil NV av Irlands Bloody Foreland.<\/p>\n\n\n\n
*Jfr. \u00abSkipet som reddet barn i banan-nett\u00bb av Reidar Risvold.<\/p>\n\n\n\n*
2. maskinist Laurits Skaar var p\u00e5 vakt i maskinen da \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk til assistanse: \u00ab… Da vi kom frem til det torpederte skipet ble det sl\u00e5tt stopp, og b\u00e5ten ble liggende i ro mens redningsarbeidet p\u00e5gikk. Det var m\u00f8rkt og det ble satt p\u00e5 full belysning p\u00e5 dekk for \u00e5 finne folk i sj\u00f8en. Fem-seks store livb\u00e5ter fra hollenderen kom opp langs skutesiden og to av dem ble tatt ombord med vinsjen, men de andre var for tunge. Det ble hengt ut stormleider til folkene var tatt opp, og etter hvert ble det temmelig fullt ombord. De fleste av passasjerene var eldre folk og en masse unger. Redningsaksjonen tok litt tid. Den begynte p\u00e5 min vakt ved 10-tiden om kvelden og kl. 02-03 om natta fikk jeg avl\u00f8sing av 1. Maskinist Ola Thuestad. Han hadde da deltatt i redningsarbeidet. De overlevende ble plassert overalt ombord, i messer og lugarer, og jeg alene hadde fire guttunger i min lugar. Straks alle var reddet ble det satt full fart i maskinen, og vi gikk tilbake til Clyde og leverte dem fra oss\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 16 \u00e5r gamle salonggutten Knut M. Johannessen ble p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rstereisgutt i mars. Han tok maskinistutdanning etter krigen og seilte flere \u00e5r som maskinsjef i rederiet H. M. Wrangell. Han forteller om sine opplevelser fra den stormfulle augustnatta: \u00abpassasjerskipet \u00abVolendam\u00bb gikk p\u00e5 v\u00e5r babord side, og kort tid etter ble ogs\u00e5 en b\u00e5t forut og en p\u00e5 v\u00e5r styrbord side truffet. Det ble tatt fire b\u00e5ter samtidig, men vi gikk klar. Konvoien hadde elendig eskorte, jeg tror det var kun en korvett og en armert tr\u00e5ler, det var nesten ingen ting. \u00abVolendam\u00bb sakket akterut, og konvoien fortsatte videre. \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk da til assistanse. F\u00f8rst ble passasjerene reddet, deretter mannskapet. Det var ingen panikk, og jeg minnes spesielt alle ungene som satt i livb\u00e5tene. Vi brukte en flette-kurv til \u00e5 ta dem ombord med, tre og tre unger i slengen, l\u00f8ftet dem opp med h\u00e5ndmakt i h\u00f8yde med relingen og s\u00e5 inn p\u00e5 dekket.<\/p>\n\n\n\n
Jeg minnes kun en av passasjerene som fikk panikk, en voksen mann. Han ville ikke vente til ungene var tatt ombord, han hoppet selv i kurven og nektet \u00e5 g\u00e5 ut. Det endte med at vi m\u00e5tte dra han opp stormleideren. \u00abVolendam\u00bb hadde egne bakere ombord, og straks de var reddet, begynte de \u00e5 bake br\u00f8d i byssa. Stuerten hadde proviantert f\u00f8r avreisen, men gikk snart lens for proviant med et par-tre hundre mann om bord.<\/p>\n\n\n\n
Den 31. august mottok havnesjefen i Greenock, Skottland, en melding fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb om at skipet hadde reddet 251 overlevende fra S\/S \u00abVolendam\u00bb, hvor av mesteparten var kvinner og 75 barn (If\u00f8lge Laurits Skaar ble det ved opptelling tatt opp 82 barn. Barna var ikke godt kledd og kaptein Valvatne ba myndighetene ordne med kl\u00e6r. Ved ankomst Greenock 1. september m\u00e5tte skipet f\u00e5 ombord ny forsyning av proviant, men det var slett ikke s\u00e5 enkelt. \u00abDet var innf\u00f8rt streng rasjonering i Storbritannia under krigen og alt av matvarer m\u00e5tte handles inn p\u00e5 rasjonerings-kort. Men det ordnet seg og vi fikk supplert proviantbeholdningen v\u00e5r, forteller kokk Jens Eriksen.<\/p>\n\n\n\n
*Ub\u00e5tangrepene mot konvoi OB\u2013205 p\u00e5gikk fra 30 august til 1. september.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
I tillegg til U-60 var f\u00f8lgende ub\u00e5ter i aksjon: 30. august senket U- 59, kommand\u00f8r Joachim Matz, det greske \u00abSan Gabriel\u00bb og skadet det britiske \u00abAnadara\u00bb og senket 31. det britiske \u00abBilbury\u00bb og 31. august senket U-38 Henrich Liebe, \u00abHariZon\u00bb og <\/em><\/p>\n\n\n\n
*1. september senket U- 101, Fritz Frauenheim, det greske \u00abEfploia\u00bb. Til sammen 4 skip senket, 15934 br.tonn og to skip skadet 23443 br.tonn. Jfr. Uboat.net<\/em><\/p>\n\n\n\n*
P\u00e5 grunn av redningsarbeidet ble seilingsplanen endret og den 9. september avgikk \u00abOlav Fostenes\u00bb fra River Clyde i konvoi 209 bound for Freetown i Sierra Leone. Skipet utf\u00f8rte frem til \u00e5rsskiftet et par reiser fra Victoria i Nigeria til Liverpool og ble i januar 1941 satt inn p\u00e5 de Nord-Atlantiske forsyningsrutene. Jens K. Eriksen ble avm\u00f8nstret 21. oktober og gikk ut som kokk 4. desember p\u00e5 M\/T \u00abSommerstad\u00bb til Oslorederiet A. F. Klaveness til 27. juni 1941. Eriksen seilte med flere skip gjennom alle krigs\u00e5r. Han overlevde ved et mirakel da D\/S \u00abNORHAUK\u00bb til Nortraship ble minesprengt om formiddagen 23. desember 1943 ved innseilingen til Themsen p\u00e5 reise New York lastet med stykkgods og 12 mann omkom. Jfr. Krigsseileren, tema for havnedagene i Haugesund 2012. Stuert Jens Eriksens siste skip i krigstid var med M\/T \u00abBRITANNIA\u00bb til The Texas Company (Norway) A\/S av Oslo fra 29. august 1944 til avm\u00f8nstring i Texas 24. februar. P\u00e5m\u00f8nstret i New York som stuert p\u00e5<\/em> <\/p>\n\n\n\n
Jacob Odlands D\/S \u00abPROSPER\u00bb 20. mars og fulgte med over til England med ankomst 24. april. \u00abProsper\u00bb skulle n\u00e5 tilbake til sin tidligere fart f\u00f8r krigen i S\u00f8r-\u00d8st-Asia. Jens Eriksen fikk sin avm\u00f8nstring og var hjemme til kone og familie i Haugesund den <\/em>2. mai 1946.<\/em><\/p>\n\n\n\n
*Besetningen p\u00e5 \u00abVolendam\u00bb<\/p>\n\n\n\n*
*klarte \u00e5 holde det sterkt skadde skipet flytende, og det lyktes britiske marinetaub\u00e5ter \u00e5 slepe det inn til Clyde hvor det ble satt p\u00e5 grunn.<\/p>\n\n\n\n*
*Torpedoen hadde laget et 16×10 meter stort hull i skutesiden.<\/p>\n\n\n\n*
Da skipet ble unders\u00f8kt, fant man en ueksplodert torpedo i baugen, og hadde denne eksplodert, ville \u00abVolendam\u00bb g\u00e5tt til bunns. Skipet ble reparert ved Cammell Laird & Co. i Birkenhead, og fra juli 1941 satt i troppetransport og transporterte n\u00e6rmere 100.000 allierte soldater i l\u00f8pet av krigen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abOlaf Fostenes\u00bb og s\u00f8sterskipet \u00abVibran\u00bb utgjorde, sammen med skipene tilh\u00f8rende Martin Mosvold og Fruit Express Line, et viktig bidrag i den farefulle forsyningsfarten mellom Amerika og Storbritannia. Med sin store fart p\u00e5 15\/16 knop seilte disse relativt sm\u00e5 kj\u00f8le-\/fruktb\u00e5tene p\u00e5 3000 tdw. som oftest alene og bare unntaksvis i konvoi.<\/p>\n\n\n\n
I desember 1941 ble \u00abOlaf Fostenes\u00bb samt \u00abMosdale\u00bb og \u00abMosfruit\u00bb til Farsund-rederiet Mosvold ber\u00f8mmet av det britiske Admiralitet for sin innsats i farten p\u00e5 Atlanterhavet med frakt av 58000 tonn forsyninger.<\/p>\n\n\n\n
*Fra januar 1941 og til september 1942 utf\u00f8rte \u00abOlaf Fostenes\u00bb i alt 30 kryssinger over Atlanteren lastet med kj\u00f8tt og stykkgods.<\/p>\n\n\n\n*
Maskinist Laurits Skaar forteller at reisen over Atlanteren i januar 1941 gikk til Kingston p\u00e5 Jamaica. Skipet skulle egentlig laste bananer, men dette var ikke \u00e5 oppdrive og det ble i stedet lastet inn 1000 eikefat med Rom bestemt for den britiske marine. Avgikk Kingston 22. januar og ankom Halifax for \u00e5 supplere lasten med stykkgods. Rom-fatene m\u00e5tte tas i land og avreisen ble av denne omlastingen sterkt forsinket. Avgikk Halifax alene den 7. februar og var fremme i Liverpool via Clyde den 19. februar. Men denne verdifulle lasten fikk marinens folk liten glede av da alt gikk opp i flammer da havnelageret der rom-fatene var lagret ble bombet under de store tyske luftangrepene p\u00e5 byen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
*I 1941 gikk kaptein Per Valvatne i land i Halifax og ble avl\u00f8st 14. mars av Aksel Meier Lidahl.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto:\u00a0 Kaptein Aksel Meier Lidahl 1900-1970, f. i Dverberg, men bosatt i Haugesund. Til sj\u00f8s i 1915 og styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund\u00a0 hhv. 1922 og 1928. Han fikk sin f\u00f8rste kommando i 1937 p\u00e5 Knutsens M\/S \u00abTosca\u00bb og f\u00f8rte dette skip fram til hun krigsforliste 10. april 1940. Utl\u00e5nt av Marianne Skiftestad Olsen, Haugesund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I 1941 *berget skipet 37 overlevende fra det torpederte s\/s \u00abEmpire Progress\u00bb som var senket tre dager tidligere og ble landsatt i Halifax, N.S.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Under reise alene fra Halifax til Liverpool kolliderte \u00abOlaf Fostenes\u00bb 25. november 1941 med den britiske tankeren \u00abAncylus\u00bb<\/strong> som var med i en vestg\u00e5ende konvoi. Sammenst\u00f8tet var s\u00e5 kraftig at det oppstod lekkasje i propell-tunellen. 2. maskinist Skaar som var i maskinrommet m\u00e5tte vasse i vann for \u00e5 stenge tunellslusa for at skipet kunne holdes flytende. Skipet gjorde vendereis og satte kurs for St. John’s p\u00e5 Newfoundland for inspeksjon, og fortsatte reisen til Liverpool 16 desember.<\/p>\n\n\n\n
**<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abOlaf Fostenes\u00bb forliser 18. september 1942<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Men seilasen p\u00e5 krigshavet krevde sine ofre. Den 19. september 1942 oppfanget en britisk radiostasjon et svakt SOS fra en livb\u00e5tsender. Stasjonen oppfattet at signalet stammet fra \u00abOlaf Fostenes\u00bb. Skipet hadde avg\u00e5tt Liverpool i ballast den 12. september og skulle som s\u00e5 ofte tidligere seile alene over Atlanterhavet beskyttet av sin store fart. Reisen vestover gikk i vekslende v\u00e6r og vind frem til den 18. september. Den tyske ub\u00e5ten \u00abU-380\u00bb, under kommando av \u00a0kapit\u00e4n-leutnant Rother, kom p\u00e5 skuddhold av skipet i gr\u00e5lysningen kl. 04.50 den 18. september og sendte en torpedo inn i styrbord side av forskipet mellom rom 1 og 2. Posisjonen var 44.56 N, 41.05 W. Kaptein Aksel Lidahl konstaterte at \u00abOlaf Fostenes\u00bb hadde f\u00e5tt et stort hull i vannlinjen, og\u00a0 skipet krenget over til babord han fryktet for at skipet ville kantre og beordret alle mann fra borde. Styrbord livb\u00e5t ble under eksplosjonen knust og fl\u00e5ten plassert p\u00e5 forluken ble bl\u00e5st over broen og ned p\u00e5 b\u00e5tdekket. Radioantennen falt ned og telegrafisten gjorde et fors\u00f8k \u00e5 sende ut n\u00f8dsignal ved hjelp av en provisorisk antenne med redusert effekt. Besetningen fordelte seg med 21 mann i babord livb\u00e5t og 15 mann i motorb\u00e5ten. For kaptein Lidahls vedkommende ble dette hans andre krigsforlis. Jfr. M\/S \u00abTosca\u00bb, \u00abNortraships f\u00f8rste krigstap\u00bb, april 1940. Etter en stund mente kaptein Lidahl og maskinmester Thuestad at det likevel kunne v\u00e6re umaken verdt \u00e5 g\u00e5 ombord igjen for \u00e5 se om noe kunne gj\u00f8res for \u00e5 berge skipet, men dette satte ub\u00e5ten en stopper for. Den kom opp til babord og sendte en ny torpedo inn i maskinrommet og \u00abOlaf Fostenes\u00bb gikk hurtig ned. Ub\u00e5ten eksaminerte n\u00e5 folkene i livb\u00e5tene, og det ble spurt etter kapteinen, men det ble svart at han var g\u00e5tt ned med skipet. Ub\u00e5ten dykket og da den forsvant, heiste b\u00e5tene seil og kaptein Lidahl og hans mannskap satte kurs for Newfoundland.<\/p>\n\n\n\n
**Laurits Skaar forteller:<\/p>\n\n\n\n**
\u00ab..Til tross for at slepelinen r\u00f8k flere ganger klarte b\u00e5tene \u00e5 holde seg samlet og den britiske telegrafisten brukte livb\u00e5tsenderen stadig vekk. Opp under Newfoundland-bankene ble det kaldere, men gummidraktene som n\u00e5 var tatt i bruk var til god hjelp mot vind og forfrysning.<\/p>\n\n\n\n
Etter ni d\u00f8gns seilas ble livb\u00e5tene observert tidlig formiddag 26. september <\/em>av et amerikansk Catalina sj\u00f8fly. Livb\u00e5tene befant seg ca. 55 nautiske mil av land. *Sj\u00f8flyet kretset rundt b\u00e5tene og kastet ned en kanne med en papirlapp som anviste posisjons- og kurs for Saint <\/em>John’s, N.F.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Marianne Skiftestad Olsen, barnebarn av skipsf\u00f8rer Aksel Lidahl, har sendt kopi av orginalbrevet de skipsbrudne fikk da de l\u00e5 ute i livb\u00e5tene med posisjons-angivelse og, rettvisende kurs til Newfoundland: \u00abYour position is 48 degrese 10 minutes North, 50 degrees 29 minutes West. True course to Saint Johns, Newfoundland 250. Magnetic heading is 279. We have sent for help. If you have no compass lower the red sail and we will show you the heading to Saint Johns.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
***De skipbrudne ble ved 14-tiden samme dag tatt opp av destroyeren H.M.S \u00abFairdrake\u00bb, som var underveis til Newfoundland, og ankom Saint John’s s\u00f8ndag morgen neste dag.<\/p>\n\n\n\n***
Motorb\u00e5ten hadde r\u00f8dt seil og dette skulle da l\u00e5res som tegn p\u00e5 at de hadde forst\u00e5tt ordren og styrte etter den oppgitte kurs. Samme ettermiddag ble mannskapet tatt opp av en destroyer. Marinefolkene tok ingen sjanser og ville ikke stoppe, kastet ut fangliner som ble gjort fast til livb\u00e5tene og hengt ut Entrenett. Straks siste mann var p\u00e5 dekk ble kanonene gjort klar og livb\u00e5tene skutt i senk og fart\u00f8yet satte for full fart til lands. Mannskapet<\/p>\n\n\n\n
***fikk god forpleining, mat og utlevert R\u00f8de Kors-sekker med kl\u00e6r. I St. John’s ble mannskapet innkvartert i en R\u00f8de Kors forlegning og en tid etter <\/p>\n\n\n\n***
***privat losji i de siste dagene f\u00f8r avreisen over til Halifax, forteller Laurits Skaar.<\/p>\n\n\n\n***
Lauritzs Skaar ble v\u00e6rende i Halifax til juli 1943. Han ble forhyrt som maskinist p\u00e5 en skyssb\u00e5t p\u00e5 ca. 45 fot som Nortraship benyttet til f\u00f8ring av folk og varer til skip p\u00e5 havnen i Halifax. B\u00e5ten som bar navnet \u00abNortraship 1\u00bb ble senere overtatt av marinen og et nytt trefart\u00f8y av samme st\u00f8rrelse ble satt inn som \u00abNortraship 2\u00bb. Men etter n\u00e6rmere \u00e5tte m\u00e5neder i land bar det p\u00e5ny til sj\u00f8s. I juni 1943 m\u00f8nstret han i New York som 3. maskinist p\u00e5 M\/T \u00abO. B. S\u00f8rensen\u00bb til Arendals-rederiet Smith S\u00f8rensen’s Tankrederi A\/S.
Tankskipet som var p\u00e5 12.500 tdw. Var levert i september 1931 fra Kockums mek. Verkstads A\/B i Malm\u00f8. Men etter kort tid rykket Skaar opp til 2. maskinist. Maskineriet bestod av to 8 syl. 4-takts tyske Man dieselmotorer med trykkluftinnbl\u00e5sing av brennstoffet, bygget p\u00e5 lisens ved Kockums. Motorene\u00a0 \u00a0ble nok en utfordring og ny erfaring for den unge maskinisten. \u00abO.B. S\u00f8rensen\u00bb, hadde fram til \u00e5rsskiftet 1942\/43 blitt engasjert i fart mellom Persiske gulf, Ceylon, Australia, \u00d8st-Afrika og i skyttelfart med bensin mellom Haifa i Palestina og Alexandria i Egypt. Kaptein Alf Morthensen f\u00f8rte skipet under hele krigen. Under krigen utseilte skipet en distanse p\u00e5 270 000 n.mil og fraktet 450 000 tonn. Da Skaar kom om bord var skipet engasjert i transatlantisk konvoifart. Maskineriet var p\u00e5 denne tid nedslitt og etter et lengre verkstedsopphold i New York fra november til mai 1944 der hovedmotorene fikk full overhaling, seilte tankskipet til august som Escort Oiler og supplerte eskortefart\u00f8yene med bunkers og synkeminer. Men i august ble tankeren beordret til Australia og Laurits Skaar gikk i land 5. august. \u00a0\u00a0M\u00f8nstret s\u00e5 ut 27. oktober p\u00e5 Fred. Olsens M\/S \u00abBomma\u00bb av Oslo. Skipet var det f\u00f8rste som krysset Atlanteren med f\u00f8rste parti av Norges Banks gullbeholdning sommeren 1940. I den tiden Skaar seilte med skipet var hun engasjert i forsyningsfart fra Norfolk til de amerikanske flybasene p\u00e5 Bermuda. Da krigen i Europa gikk mot sin avslutning ble skipet i april satt i frukt-fart for United Fruit. Lastet h\u00f8sten 1945 hamp i Valparaiso bestemt for Norge og hadde under reisen hvalfangere som passasjerer. Ved ankomst til Bergen gikk Skaar i land den 10. oktober der han ogs\u00e5 m\u00f8tte kone og familien.<\/p>\n\n\n\n
***\u00abVibran\u00bb forliser 23 september 1942<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n***
F\u00f8rt av kaptein Per Erik Palm, avgikk Cardiff i ballast den 18. september 1942 bestemt for Halifax. Skipet hadde siden hun ble satt inn p\u00e5 den transatlantiske forsyningsfarten, krysset Atlanteren en rekke ganger alene kun beskyttet av sin store fart. Lastene bestod vesentlig av frosset kj\u00f8tt, frukt, og p\u00e5 flere av reisene hadde skipet med passasjerer og <\/em>kurerpost til de norske myndigheter i London. Den 1. august 1942 fulgte<\/em> general Carl Fleischer med fra England til Halifax.<\/p>\n\n\n\n
I likhet med s\u00f8sterskipet \u00abOlaf Fostenes\u00bb ble ogs\u00e5 \u00abVibran\u00bb fanget opp i de tyske ub\u00e5tlinjer ute i 42.45 N, 42.45 W. Med \u00abVibrans\u00bb krigsforlis omkom 47 mann, besetningen bestod av 34 nordmenn, tre briter, en amerikaner, en nordmann og \u00e5tte briter som passasjerer. En medvirkende \u00e5rsak til det kan v\u00e6re at det if\u00f8lge sj\u00f8forklaringen bl\u00e5ste hardt p\u00e5 ruten. Torpederingen ble kunngjort i tysk radio den 24. september og ble if\u00f8lge oppgavene utf\u00f8rt av \u00abU 582\u00bb, kapit\u00e4nleutnant Werner Schulte, i posisjon 42.45 N, 42.45 W tidlig den 23. september, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n
***Blant de omkomne var 14 mann fra Haugalandet og Sunnhordland. (\u00abU 582\u00bb m\u00f8tte sin endelige skjebne to uker senere ved Island og hele besetningen omkom.)<\/p>\n\n\n\n***
**Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Intervju:<\/p>\n\n\n\n**
**Maskinist Laurits Skaar, Kopervik,<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Jens K. Eriksen, Haugesund<\/p>\n\n\n\n**
**Maskinsjef Knut Marin Johannessen, Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 1994.<\/p>\n\n\n\n**
**Rederiet Bi\u00f8rn Bi\u00f8rnstad, av Morten M. Bj\u00f8rndalen og Per H. Kj\u00e6rvik. Skipet nr. 1 1981(NSS).<\/p>\n\n\n\n**
**\u00abSkipet som reddet barn i banan-nett\u00bb. Artikkelav Reidar Risvold, Haugesunds Avis1. juni 1991.<\/p>\n\n\n\n**
\u00abAvisartikkel brakte krigsseilere sammen\u00bb av
Reidar Risvold. Haugesunds Avis 7. juni 1991.<\/p>\n\n\n\n
**Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n**
**V\u00e5re motorskip, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M.Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren, tema for havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**\u00d8lensbuar i krig p\u00e5 havet, av Tor Kalleklev.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8folk, Kristian Magnus Vikse.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships fl\u00e5te bind I og II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships skyttere 1940-1945.<\/p>\n\n\n\n**
**V\u00e5re falne 1939-1945.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig.Norsk maritimt museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Axis Submarine Successes of World War Two”, J\u00fcrgen Rohwer.<\/p>\n\n\n\n**
**Nettsidene: Warsailors.com og Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapslister:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Mannskap M\/S \u201cVibran\u201d pr. September 1942:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Per Erik Palm, f.03.06.1883 I Sverige, bosatt med fam. I \u00d8len, Sunnhordland.<\/p>\n\n\n\n**
**1.Styrmann\/telegrafist Peder Pedersen,f. 22.08.1909, bosatt Finn\u00e5s.Ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**2.Styrmann\u00a0 Egil Johnsen, f.09.02.1917 \u00a0Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**3.Styrmann \u00a0Harald Aksdal,f.10.01.1913 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Telegrafist William Sydney Davis, f. 25.02.1920 Glasgow.<\/p>\n\n\n\n**
**Telegrafist Harry Nilsen,f. 07.03.1901 Fredrikstad, ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Peder S. Indbjo, f. 25.05.1895 Bjoa I Sunnhordland, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Hans S\u00e6rsten,f. 27.10.1901 Urangsv\u00e5g, B\u00f8mlo, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Bjarne Korsnes,f.18.10.1915 Tysnes,ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Alf Johansen, f. 12..03.1905 L\u00f8dingen, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**T\u00f8mmermann Sevald Kvitanes, f. 01.08.1898 Sk\u00e5re pr. Haugesund, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Jakob Ytter\u00f8y, f. 10.12.1912 Solund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Reidar Christiansen, \u00c5s<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Per Bryn,f. 08.12.1922 Bestum Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Johan Feraas, f.20.06.1920 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**1.Maskinist Ragnvald Valvatne,f. 01.03.1905 Sunde I Sunnhordland, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**2.Maskinist Thoralf Johannesen , f .08.09.1903 Flor\u00f8 \/ Bergen, gift.<\/p>\n\n\n\n**
**3.Maskinist Edvard Sirnes, f. 17.06.1915 Haugesund, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Assistent Hans Larsen, f. 06. 11..1902 Haugesund,ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Frysemaskinist \u00a0Alf \u00a0Sjursen, f.17.10.1920\u00a0 Sunde I Sunnhordland, ugift<\/p>\n\n\n\n**
**Elektriker Nils Figved , f. 13.02.1919 Figgjo, pr Sandnes, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Alf Eriksen, f. 23.08.1906 Horten, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Hans Jensen,f. 27.02.1910 Fredrikstad, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Motormann Rangvald Amundsen,f.10.09.1910 Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Jakob Holme,f. 06.05.1921 B\u00f8mlo, Sunnhordland, utift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Eilert Thomassen, f. 03.02.1920 Grimstad, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Hans Viklund, f. 02.06.1922, Dverberg i Vester\u00e5len, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Johan Olausen,Stavern.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Frithjof Svendsen, f. 09.12.1907 Oslo, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**2. Stuert Thorleiv \u00a0Olsen, 06.06.1915, Horten, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Hilmar Bakke, f. 28.08.1918, Hana pr.Sandnes, gift<\/p>\n\n\n\n**
**Byssegutt Torolf Skogen,Laksev\u00e5g, Bergen.<\/p>\n\n\n\n**
**Messegutt Kenneth A. Humphreys,Liverpool.<\/p>\n\n\n\n**
**Messegutt Bertie Aitken,Cardiff.<\/p>\n\n\n\n**
**Salonggutt Arvid Gannestad,Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Marton Selbach, f. 13.05.1914 Stavanger, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Rikart Johan Berge, f.28.09. 1914 Vestre Vikebygd i Sunnhordland, ugift.<\/p>\n\n\n\n**
**Passasjerer:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Paul A. E. Bergby,<\/p>\n\n\n\n**
**Fredrik Lis Vogt, Milwaukee.<\/p>\n\n\n\n**
**Arthur Baker, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
**Olow Nicholai Berg, USA.<\/p>\n\n\n\n**
**Cyril Wilfred Dobson, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
**James Noble Hall, Granton.<\/p>\n\n\n\n**
**Fredrik L. Stather, Hull.<\/p>\n\n\n\n**
**Joseph H. St. Hilaire, Quebec.<\/p>\n\n\n\n**
**Peter Thomson,<\/p>\n\n\n\n**
**Buckie, (Banffshire, Scotland)<\/p>\n\n\n\n**
**Joseph A. Vallee, Montreal, V Canada.<\/p>\n\n\n\n**
**Henry James Wink, Grimsby.<\/p>\n\n\n\n**
Rikard Johan Berge f. 28.09.1914 Oa, Vestre Vikebygd i Sunnhordland. Lettmatros fra 19. oktober 1939 til 1941 ombord i M.T. \u201cAnna Knudsen\u201d. I 1941 s\u00f8kte Rikart Berge seg inn p\u00e5 den nyetablerte skytterskole (SSH) i Dumbarton, Skottland, og kom senere som skytter ombord i D\/S \u201cVeni\u201d av Stavanger. Berge kom vekk da kj\u00f8leskipet M\/S \u00abVibran\u00bb, Knut Knutsen O.A.S. ble torpedert og forsvant med alle mann i Nord Atlanteren 23. september 1942.<\/p>\n\n\n\n
**Marton Selbach, f. 13.05.1914 Stavanger. P\u00e5m\u00f8nstret som skytter 17. 12.1941.<\/p>\n\n\n\n**
Utdannet til skytter ved marinestasjonen i\u00a0 Port Edgar, Skottland. Etter endt utdanning seilte han ut med M\/S \u00abVibran\u00bb fra 9. juli\u00a0 1941, og var ombord da skipet\u00a0 gikk ut fra Cardiff 18. september 1942 og forsvant p\u00e5 vei til\u00a0 Halifax.<\/p>\n\n\n\n
**Ett rykte blant sj\u00f8folk under krigen gikk ut p\u00e5 at MS \u00abVibran\u00bb var blitt rent i senk av Cunard linjens passasjerskip SS “Queen Mary”.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapsliste M.S. Olaf Fostenes september 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Aksel Meier Lidahl, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**1. Styrmann Mercelius Austad<\/li>**
**2.Styrmann Harald Kolnes, Avaldsnes.<\/li>**
**3.Styrmann Anton Ytreland<\/li>**
**B\u00e5tsmann Ole Skaga<\/li>**
**Matros Sverre Helvik<\/li>**
**Matros Harry Ytter\u00f8y<\/li>**
**Matros Harald Myksvold<\/li>**
**Matros Arne Lund<\/li>**
**Matros Martin Borgen<\/li>**
**Lettmatros Ola Antonsen<\/li>**
**Lettmatros Halvard Bie<\/li>**
**1. Maskinist OlaH. Thuestad,R\u00f8yksund, Avaldsnes.<\/li>**
**2.Maskinist Laurits Skaar, Kopervik.<\/li>**
**3.Maskinist Sverre Cederl\u00f8ff<\/li>**
**Assistent Fredrik Salvesen<\/li>**
**Motormann Erling Meberg<\/li>**
**Motormann Knut Bringedal, Tysv\u00e6r.<\/li>**
**Motormann Ivar Kr\u00f8ger<\/li>**
**Motormann\/sm\u00f8rer Thor Evensen<\/li>**
**Motormann Einar Dahlstr\u00f8m<\/li>**
**Motormann Johan Hauge<\/li>**
**Sm\u00f8rer Johannes Aga<\/li>**
**Elektriker Hans Heimberg<\/li>**
**Stuert Asbj\u00f8rn Eriksen<\/li>**
**Kokk \u00d8yvind Bj\u00f8nnes<\/li>**
**2. Kokk Reidar Kristoffersen<\/li>**
**Skytter Hans Dahle<\/li>**
**Telegrafist Nils Beck Hansen<\/li>**
**Motormann R. Ohman<\/li>**
**Motormann Oscar Bakke<\/li>**
Sm\u00f8rer Lestor S\u00f8rensen.\u00a0<\/li><\/ol>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

*<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"*
TO S\u00d8STERSKIP MED FELLES SKJEBNE Publisert i Haugesunds Avis september 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Frukteksporten fra den amerikanske vestkysten til Europa ble fram til 1930-tallet f\u00f8rt med linjeskip, men norske rederier s\u00e5 her en mulighet til \u00e5 anvende hurtigg\u00e5ende og spesialbygde kj\u00f8leskip i denne traden. I 1933 ble det f\u00f8rste linjerederiet innen frukt-fart etablert … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1397"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1407,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1397\/revisions\/1407"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1397"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}