Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1320,"date":"2021-06-14T09:47:19","date_gmt":"2021-06-14T09:47:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1320"},"modified":"2021-06-14T09:47:20","modified_gmt":"2021-06-14T09:47:20","slug":"d-s-kongshaug-i-engelsk-kystfart-og-krigsforlis-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/d-s-kongshaug-i-engelsk-kystfart-og-krigsforlis-2\/","title":{"rendered":"D\/S \u00abKONGSHAUG\u00bb – i engelsk kystfart og krigsforlis"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis juli 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

D\/S \u00abKongshaug\u00bb, til Haugesunds rederiet M. H. Kongshavn & S\u00f8nner A\/S, var i aprildagene 1940 p\u00e5 reise Santander til Odda lastet med zink kis, men begivenhetene p\u00e5 krigsfronten og det tyske overfallet p\u00e5 Norge satte stopp for den videre seilas.<\/p>\n\n\n\n

Foto: D\/S \u00abKongshaug\u00bb (1935-1942). Utl\u00e5nt av Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Skipet som var p\u00e5 1420 tdw. hadde siden hun ble innkj\u00f8pt fra Fred. Olsen & Co. i juli 1935, blitt f\u00f8rt av Nils Johan Studsvik, f. 1889 i Tysnes, men bosatt med familie i Sm\u00f8rsund, Sveio. Studsvik hadde seilt i rederiet siden 1. verdenskrig og ble skipsf\u00f8rer i 1920. \u00a0H. Avis november 2014.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Nils Johan Studsvik (1889-1943). Norges skibsf\u00f8rere 1933-1935<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
London om \u00e5 losse zinklasten i Dunkerque og ble heretter beskjeftiget i fart mellom britiske og franske kanalhavner. H. Avis oktober 2015. <\/p>\n\n\n\n
Einar Apeland (1912-2001) ble p\u00e5m\u00f8nstret i juli 1935 som 2. styrmann, og som 1. styrmann etter skipsf\u00f8rereksamen Etter seks ukers venting i Barry mottok kaptein Studsvik ordre fra Ministry of Shipping i 1939. Gikk igjen om bord igjen i Haugesund 15. februar 1940 etter fem m\u00e5neders tjeneste i Marinens n\u00f8ytralitetsvakt og skulle ved skipets ankomst til norsk havn i april avl\u00f8se kaptein Studsvik.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: kaptein Einar Apeland om bord i D\/S \u00abLysaker V\u00bb av Oslo p\u00e5 invasjon stranden i Normandie sommeren 1944. Kilde: \u00abKrigsfotografen\u00bb av Ole Friele Backer, utg. av as J.W. Eides Forlag, Bergen 1946. Skannet av Alf Einar Apeland(s\u00f8nn).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Krigen p\u00e5 vestfronten som ble innledet den 10. Mai, raste n\u00e5 med full styrke og Luftwaffe rettet kraftige angrep p\u00e5 de franske kanalbyene som falt i fiendens hender en etter en.<\/p>\n\n\n\n
\u00abKongshaug\u00bb ankom den 14. juni til St. Nazaire lastet med 890 tonn sinders (koks). Under venting p\u00e5 lossing ble skipet beordret av britisk marineoffiser om \u00e5 slutte seg til konvoi for Bristol Channel. Samme dag kom det ordre fra London at alle norske skip p\u00e5 reise til fransk havn om \u00e5 s\u00f8ke britisk havn. Pinseaften l\u00e5 skipet til ankers p\u00e5 reden i St. Nazaire og ble der anropt av britisk destroyer med h\u00f8ytaler – “Get to Hell out of here!”. Skip som l\u00e5 til ankers ble beordret \u00e5 slutte seg til utg\u00e5ende konvoi fra Quiberon Bay.<\/p>\n\n\n\n
Inne i havnen ble et st\u00f8rre troppetransportskip utsatt for gjentatte angrep av tyske bombefly, forteller styrmann Apeland. \u00abKongshaug\u00bb sluttet seg den 18. juni til konvoi som stevnet opp under Englandskysten der skipene skilte lag. Men f\u00f8r skipene kom i havn gikk flere tapt av minesprengning. Tyske fly hadde droppet magnetiske miner i farvannet rundt Nash Point, s\u00f8r for Port Talbot. Men \u00abKongshaug\u00bb gikk klar og ankom etter en tids venting p\u00e5 reden i Barry til Cardiff. La til kai ved East Dock ved 23-tiden den 22. juni – samme dag franskmennene inngikk v\u00e5penstillstand med Nazi-Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Einar Apeland forteller: \u00abI Cardiff ble vi liggende med sinders-lasten(koks) i lang tid.<\/p>\n\n\n\n
Men omsider kom det ordre om \u00e5 losse i Briton Ferry – en liten plass i n\u00e6rheten av Port Talbot som ligger p\u00e5 den andre siden av Swansea-bukten. Avgikk if\u00f8lge logg 12. og kom f\u00f8rst den 17. Juli inn til kai ved jernverket som kunne bruke denne sindersen. Men under oppholdet her ble kaptein Studsvik syk, og m\u00e5tte s\u00f8ke legehjelp og innlagt p\u00e5 sykehus. Skipperen hadde i den siste tiden v\u00e6rt sykelig, men han var en mann som aldri klaget. Etter utlossing i Briton Ferry, fikk vi ordre om \u00e5 seile i ballast til Oporto i Portugal. Skipperen frisknet til og kom ombord igjen. Skipet sluttet seg 3. september til konvoi 42 med eskorte fra Milford Haven til Gibraltar. Fra Gibraltar fortsatte reisen alene opp til Oporto med ankomst den 17. for \u00e5 laste pitprops for kullgruveindustrien i England. Reisen gikk samme vei tilbake i konvoi HG 45 ut fra Gibraltar 9. oktober og Kongshaug ankom den 29. for lossing i Newport Mon i Bristol-kanalen, en by bortenfor Cardiff. Men ved ankomst til England m\u00e5tte kaptein Studsvik legges inn p\u00e5 sykehus igjen og 1. styrmann Apeland overtok fra 23. november som f\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Studsvik ble operert og fikk konstatert at han led av leversykdom. Dessuten led han av hjertefeil noe som hadde plaget han siden skipet gikk i fart p\u00e5 New Foundland f\u00f8r krigen. Etter sykehusoppholdet fikk Studsvik og en eldre kreftsyk mann fra Arendal, bo hos et ektepar p\u00e5 landet utenfor Cardiff. Her hadde de det fint i landlige omgivelser og fritt for kullst\u00f8v en ble utsatt for i byene. Hadde Studsvik f\u00e5tt bodd her en tid s\u00e5 hadde han kanskje overlevd krigen. Men s\u00e5 var det sj\u00f8mannspresten i Cardiff som mente det var bedre for Studsvik \u00e5 komme til London hvor det var et norsk sykehus med norske leger og sykepleiere. Ved dette sykehuset ble Studsvik plassert alene i et rom med utsikt til en m\u00f8rk og trist gate, forteller Apeland. Kaptein Nils Studsvik d\u00f8de 19. mars 1943 – 53 \u00e5r gammel. Bisatt og urnen gravsatt etter krigen ved Sveio kirke i hans hjemkommune. Apeland fortsetter: \u00abI den tiden han l\u00e5 syk bes\u00f8kte jeg han hver gang skipet var i havn. Den siste julen han levde, inviterte vi han ombord og han feiret julen i lag med oss. Kaptein Lars Larsen p\u00e5 D\/S “Kongshavn” bes\u00f8kte han hver gang skipet anl\u00f8p London. Kaptein Larsen f\u00f8rte D\/S “Kongshavn” fra 1921 til skipet ble solgt i 1947, kun avbrutt av den tiden jeg l\u00f8ste han av fra den 10. oktober 1945.<\/p>\n\n\n\n
**Kaptein Apelands minner fra en krevende krigsseilas:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
\u00abEtter forliset med \u00abKongshaug” f\u00f8rte jeg D\/S “Nestun” av Tvedestrand fra 29. oktober 1942 til 9. februar 1943. I denne tiden var det opprettet noe som het London Pool og der m\u00e5tte en v\u00e6re disponibel n\u00e5r som helst. Jeg fikk, i motsetning til andre norske sj\u00f8folk, lov \u00e5 bo i byen Poole i S\u00f8r-England, og det var det ikke mange som fikk. Under krigen var det opprettet en krigssone p\u00e5 10 mil langs kysten av England. Vanligvis hadde en ikke lov \u00e5 bosette seg innenfor denne krigssonen.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rste gangen jeg kom til Poole med D\/S “Kongshaug”, var i 1941. Mens vi l\u00e5 der i havn ble vi utsatt for et tysk flyangrep og en av matrosene ombord klarte \u00e5 skyte ned et av bombe-flyene. Om denne hendelse fikk jeg brev fra Tharald Pedersen i Nortraship i 1943:<\/p>\n\n\n\n
**“THE NORWEGIAN SHIPING AND TRADE MISSION \/ Februar 17. 1943.<\/p>\n\n\n\n**
**Kapt. Einar Apeland, Lyttleton Blamford Road, Upton, Goole:<\/p>\n\n\n\n**
Av kapt. Berge p\u00e5 “Gaston Micard” er vi blitt fortalt at under et flyangrep i mai 42 paa “Kongshaug” skj\u00f8t en av Deres matroser ned et fiendtlig fly. I den anledning tillater vi oss aa henvende oss til Dem for aa foresp\u00f6rre om De kunne oppgi oss navnet p\u00e5 denne herren, og om mulig ogsaa en liten beskrivelse av denne hendelse. Idet vi haaper aa h\u00f6re fra Dem, tegner vi med aktelse. For The Norwegian Shipping & Trade Mission \/ Tharald Pedersen\/ -sign-<\/p>\n\n\n\n
**Kaptein Apeland svarte f\u00f8lgende tilbake p\u00e5 brevet:<\/p>\n\n\n\n**
**Poole 5te Mars 1943<\/p>\n\n\n\n**
**Your refr. : Maritime Dept. -\/JM.<\/p>\n\n\n\n**
**\u201cThe Norwegian Shipping & Trade Mission\u201d<\/p>\n\n\n\n**
**144 Leadenhall Street,<\/p>\n\n\n\n**
**London E. C. 3.<\/p>\n\n\n\n**
Jeg har dags dato mottatt Deres brev av 17 de Feb., ang\u00e5ende flyangrep p\u00e5 S\/S “Kongshaug” i Poole, da et fiendtlig fly blev skutt ned. Jeg vil i den anledning f\u00e5 lov \u00e5 opplyse f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
“Kongshaug” ankom Poole 20.45 den 11 te mai 1941, og fort\u00f8iet langs bykaien for \u00e5 avvente losset\u00f8rn. Jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 broen det meste av turen fra Bristol-Kanalen, s\u00e5 jeg gikk til k\u00f8is, og visste ingen ting om hvad som hendte i l\u00f8pet av natten, men det blev mig fortalt at omkring 01.30 den 12 te, hadde et fiendtlig fly kredset over havnen i Poole, bombet et par flyveb\u00e5ter, og kom tredje gang rett for kaien hvor “Kongshaug” var fort\u00f8iet. Vor vaktmann, matros Erik Andersen, var da klar med et av vore to maskingev\u00e6r, og fyrte l\u00f8s, og flyet som just skar klar vore mastetopper, svinget hart over og kom ned i sj\u00f8en just klar av land. Vraket, 3 d\u00f8de og to hart s\u00e5rede blev brakt iland.<\/em><\/p>\n\n\n\n
En armekaptein hadde vert ombord straks efter hendelsen og fortalt at han hadde iakttatt fra kaien tracerkulene fra Andersens maskingev\u00e6r treffe flyet, og om morgenen blev Andersen hentet opp til N.C.S.O. hvor han hadde gitt full rapport om alt som hadde foreg\u00e5tt.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Da jeg kom opp straks efter hadde de ingen ting \u00e5 si s\u00e5 jeg gikk ut fra at N.C.S.O. hadde tatt alle n\u00f8dvendige opplysninger og rapportert videre. Hverken herr Andersen eller jeg h\u00f8rte noget om hendelsen siden og han m\u00f8nstret av i Cardiff h\u00f8sten 1941. Senere h\u00f8rte jeg at han hadde m\u00f8nstret ombord i S\/S “Drammensfjord”. S\u00e5vidt meg bekjent er intet videre foretatt i sakens anledning.<\/em><\/p>\n\n\n\n
***Med aktelse<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Einar Apeland ex f\u00f8rer S\/S “Kongshaug”<\/em><\/p>\n\n\n\n***
Utenfor byen Poole l\u00e5 det fabrikker for fremstilling av ammunisjon og var derfor et viktig krigsm\u00e5l for Luftwaffe. Havnen i Poole hadde dessuten en offentlig sj\u00f8flyhavn med ruteforbindelse til Lisboa og til USA. Denne flyruten var betjent av de store lang strekkende 4-motors flyb\u00e5tene av typen Short Sunderland. Denne kvelden vi ble angrepet ble en Sunderland og en Catalina flyb\u00e5t senket p\u00e5 havnen\u201d.<\/p>\n\n\n\n
\u201d Jeg hadde selv tatt meg av oppl\u00e6ringen av bruken av de maskingev\u00e6rene som skipet var utstyrt med. Allerede i 1940 fikk vi de f\u00f8rste Hotchkiss-maskingev\u00e6rene montert ombord. F\u00f8rst 2 og siden 4, som alle var av typen Hotchkiss. Turen f\u00f8r vi krigsforliste, fikk “Kongshaug” montert 2 Oerlikon-20 m\/m luftvern-maskinkanoner, en p\u00e5 hver broving.<\/p>\n\n\n\n
***Maskingev\u00e6ret p\u00e5 babord-side var mitt og instruksen var at ingen skulle \u00e5pne ild f\u00f8r jeg l\u00f8snet skudd. Det var jo fortrinnsvis fly vi skulle skyte p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n***
I tillegg var skipet utstyrt med sperreballong som hang 1000 fot (300 meter) over skipet. Om natten tok vi dem ned til 100 fot. Disse sperreballongene fikk vi utlevert straks b\u00e5tene var utenfor havneslusene.<\/p>\n\n\n\n
En gang ble vi utsatt for et flyangrep. “Kongshaug” var den gang vice-commodore. Et fiendtlig fly satte kurs rett mot oss, slapp bombene p\u00e5 kloss hold og svingte br\u00e5tt til siden for \u00e5 unng\u00e5 wiren fra sperreballongen og kom seg unna. Jeg stod p\u00e5 brovingen klar med maskingev\u00e6ret og sj\u00f8spr\u00f8yten fra bombenedslaget slo innover skipet.<\/p>\n\n\n\n
Etter den instruks jeg hadde gitt skytterne s\u00e5 skulle det ikke \u00e5pnes ild f\u00f8r jeg l\u00f8snet skudd. Men da flyet var p\u00e5 skuddhold, fungerte ikke avtrekkeren og jeg fikk ikke l\u00f8st et eneste skudd. Ropte fyr til de andre skytterne, men da hadde flyet allerede kommet seg s\u00e5 pass langt vekk at vi ikke fikk inn treff. Disse Hotchkiss-gev\u00e6rene hadde nemlig denne defekten og hadde ikke dette uhellet oppst\u00e5tt, er jeg sikker p\u00e5 at vi hadde skutt det ned. Vi kunne ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 treffe p\u00e5 den korte avstanden p\u00e5 under 300 meter.<\/p>\n\n\n\n
***Flyet hadde ikke flere bomber og beskj\u00f8t deretter skipene med mitralj\u00f8seild.\u00bb<\/p>\n\n\n\n***
“Kongshaug” ble etter hvert en veteran i kyst-konvoiene langs s\u00f8rkysten av England. Konvoirutene var strengt hemmelig, men vi som seilte i disse rutene kunne de etter hvert utenat. Kystkonvoiene bestod i den f\u00f8rste fasen av krigen av 4-5 skip. Men etter hvert som angrepene mot konvoiene \u00f8kte i styrke ble konvoiene fra 1941 ordnet i to kolonner. Konvoien ble fra denne tid ledet av en Commodore og en Vicecommodore, en styrbord og en babord kolonne. Konvoilederne var britiske marinekapteiner fra Royal Navys reserve og Ble commodoreskipet senket, overtok vicecommodoren ledelsen av konvoien.<\/p>\n\n\n\n
Det ble avholdt konvoikonferanse f\u00f8r konvoiene gikk ut. Skipene seilte i sveipte kanaler og minesveiperne arbeidet kontinuerlig. Det var streng ordre om \u00e5 holde konvoiene samlet og vi fikk kjeft dersom man ikke holdt rett plass i kolonnen. \u00abFra og med oktober 1940, da jeg overtok som f\u00f8rer av \u00abKongshaug”, utf\u00f8rte skipet sin f\u00f8rste reise langs s\u00f8rkysten av England. P\u00e5 denne reisen hadde vi en spesiell opplevelse som jeg kan fortelle: Denne reisen gikk vi alene. Skipet lastet kull i Cardiff for Shoreham som er en tvillingby til Brighton, et stykke \u00f8st for Southampton. Vi gikk som sagt alene. Men s\u00e5 viste det seg at der ikke var lys hverken i fyrlykter eller b\u00f8yer og vi skulle runde Land’s End midt p\u00e5 svarte natta. Og dette var ingen sp\u00f8k. Det gikk godt s\u00e5 lenge vi hadde dagslys og kunne se Lundy Island og Hartland Point. Vi gikk langs kysten, passerte Trevose Head, ned til “t\u00e5en” p\u00e5 England. N\u00e5r vi hadde flyangrep kom de ofte over oss her i skumringen. Men etter hvert fikk skipene s\u00e5 pass med luftvernskyts at fiendtlige fly ikke v\u00e5get seg for n\u00e6r. Etter draftet <\/p>\n\n\n\n
skulle det v\u00e6re et fyrskip p\u00e5 s\u00f8rspissen av Cornwall, men det var inndratt. Vi gikk p\u00e5 land til vi kunne h\u00f8re brenningene og fulgte de rundt kysten. Rett s\u00f8r av Land’s End hadde vi Wolf Rock 3-4 n.mil fra land og den m\u00e5tte vi passere p\u00e5 innsiden. Straks vi hadde rundet Land’s End var det rake kursen til Darthmouth. I f\u00f8lge “Routering instructions” skulle vi seile til Dartmouth eller “Hole in the Wall” som de kalte denne plassen. Her skulle vi ta ombord los og kom han ikke med en gang, skulle vi ankre opp ved Black Rock – 3-4 kabellengder utenfor.Black Rock l\u00e5, if\u00f8lge draftet, 1-2 n.mil til styrbord for “holet i veggen” og der ankret vi opp.<\/p>\n\n\n\n
Jeg hadde st\u00e5tt p\u00e5 brua siden vi forlot Cardiff, gikk for\u00f8vrig aldri til k\u00f8ys mens vi gikk i dette farvannet. Jeg var selvsagt trett og sliten etter den lange reisen og la meg nedp\u00e5 i salongen for \u00e5 f\u00e5 meg en blund. Men jeg hadde knapt sovnet f\u00f8r jeg ble purret ut av styrmannen som ropte: “Det e` ein galen mann her ute!”.<\/p>\n\n\n\n
***Jeg gikk da ut p\u00e5 brovingen og der satt en kar i en liten motorb\u00e5t og ropa: “What a Hell are you doing here!”. Jeg svarte at en fulgte “Routering instructions”.<\/p>\n\n\n\n***
Det ble da svart: “F\u00e5 opp ankeret og hvis du fortsatt flyter, s\u00e5 f\u00f8lg meg p\u00e5 avstand innover”. Det viste seg at vi skulle ha g\u00e5tt gjennom “Hole in the Wall” for losen kom ombord. I England m\u00e5tte en nesten ha adressa til losene under krigen. Plassen der vi hadde ankret opp var fullt av miner.<\/p>\n\n\n\n
Da losen kom ombord tok jeg han inn i bestikken og viste han p\u00e5 draftet hvordan vi hadde navigert. Det viste seg at det var en svart stein inne i “holet” som ble kalt Black Rock. Men i draftet var det en liten holme som har samme navn. Men vi var heldige og kom vel ut av minefeltet og denne losen ble jeg godt kjendt med senere. Mens vi gikk i denne farten var vi innom denne losstasjonen hver 14. dag.<\/p>\n\n\n\n
Det ble fortalt av de gamle engelske “collier-skipperene” som virkelig var vant med denne kystfarten, at det var s\u00e5 mye man var avhengig av, b\u00e5de tidevann og m\u00e5nefase. Men etter det jeg selv erfarte gjennom krigs\u00e5rene, s\u00e5 navigerte jeg mer p\u00e5 lukta enkelte steder enn navigasjon.<\/p>\n\n\n\n
Den 13. januar 1942 fikk jeg et brev fra Lord Commisions of the Admiralty, adressert til The Norwegian Shippping and Trade Mission i London. I brevet ble det bl.a. gitt uttrykk for utmerket tjeneste fra S\/S “Kongshaug”.<\/p>\n\n\n\n
Kapteinene som seilte i disse kystkonvoiene ble godt kjent med hverandre. Vi m\u00f8ttes p\u00e5 hver konvoikonferanse b\u00e5de f\u00f8r vi stakk til sj\u00f8s i Darthmouth og senere ogs\u00e5 i Falmouth. En av dem som jeg ble kjent med – Dennis Rose, en av de gamle engelske “colliers” som jeg hadde g\u00e5tt sammen med siden 1940.<\/p>\n\n\n\n
I siste del av krigen m\u00f8tte ogs\u00e5 pilotene p\u00e5 jagerflyene n\u00e5r vi fikk jagereskorte og skipssjefene ombord i eskortefart\u00f8yene, p\u00e5 disse konvoikonferansene. Etter hvert s\u00e5 ble det en kjent gjeng av oss for det var stort sett de samme b\u00e5tene som gikk i denne farten.<\/p>\n\n\n\n
Vanligvis var det 7-8 skip i hver konvoi. Den st\u00f8rste konvoien jeg var med i var i forbindelse med den allierte invasjonen i Nord-Afrika i 1942 \u00abOperasjon Torch\u00bb. Alle kystb\u00e5tene ble samlet i havnene i S\u00f8r-England. Denne ansamlingen av skip var en avledningsman\u00f8ver fra de alliertes side. Hensikten var at tyskerne skulle f\u00e5 se at de allierte forberedte en invasjon i Frankrike.<\/p>\n\n\n\n
Etter at de allierte hadde g\u00e5tt i land i Nord-Afrika i november, ble vi beordret til sj\u00f8s i konvoi til Bristol-kanalen og da var vi tilsammen 28 skip. Senere utf\u00f8rte vi turer til London b\u00e5de med “Kongshaug” og “Nestun”.<\/p>\n\n\n\n
Om det var for \u00e5 f\u00e5 et avbrekk i farten p\u00e5 s\u00f8rkysten eller andre grunner, vet jeg ikke, men vi fikk ordre om \u00e5 laste kull for Irland. Dette var straks opp under julen 1941 og “Kongshaug” gikk til Cardiff og lastet kull for Dublin. Kort tid f\u00f8r hadde det oppst\u00e5tt et naturfenomen – en stor flodb\u00f8lge fra Fastnet p\u00e5 s\u00f8rkysten av Irland til franskekysten. Denne flodb\u00f8lgen hadde tatt med seg minefelt – d.v.s. at minene var slitt l\u00f8st fra sine ankerfester, s\u00e5 hele Irskesj\u00f8en var full av flytende miner, hornminer. Dette fikk vi advarsel om og m\u00e5tte holde skarp utkikk. F\u00f8r vi ankom Dublin telte jeg ikke mindre enn 52 miner som drev i sj\u00f8en. Vi skj\u00f8t p\u00e5 minene med maskingev\u00e6r, men ingen av dem eksploderte eller sank. Skipet m\u00e5tte n\u00e6rmest g\u00e5 i slalom mellom alle minene. Under oppholdet i Dublin ble det anledning til \u00e5 kj\u00f8pe det man \u00f8nsket av kl\u00e6r og andre ting. I England var slikt rasjonert og der m\u00e5tte man ha kuponger for \u00e5 handle.<\/p>\n\n\n\n
Etter utlossing i Dublin ble skipet beordret i ballast til Gourock i Skottland. Gourock ligger ved innl\u00f8pet til River Clyde og der ble det lastet sukker og rom p\u00e5 fat fra b\u00e5ter som kom fra Amerika. Romen var p\u00e5 jernfat og var bestemt for Royal Navy. I den britiske marine hadde de en tradisjon som ble kalt “Eleven o`clock Tott”.<\/p>\n\n\n\n
***Dersom marinefolk hadde gjort seg skyldig i et eller annet s\u00e5 kunne man ilegges straff der man ble nektet et visst antall dager med dram.\u00bb<\/p>\n\n\n\n***
Grunnen til denne omlastingen var at de allierte ikke tok sjansen p\u00e5 \u00e5 sende de store lasteb\u00e5tene rundt Skottland. Lastene ble overf\u00f8rt til mindre skip og f\u00f8rt videre langs \u00f8stkysten til London. Den f\u00f8rste reisen seilte skipet alene, gikk rundt Skottland og ned den engelske \u00f8stkysten til London. Deretter utf\u00f8rte skipet nok en tur til London, men denne gang sammen med tre andre b\u00e5ter ut fra Loch Ewe for Methil, ved Firth of Forth, og ble samlet i konvoi til London\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
**Siste konvoi for 2 Haugesunds dampere<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Den store trussel mot kystkonvoiene, n\u00e5r man ser bort fra Luftwaffes angrep og mine legging i seilingsledene og havneinnl\u00f8p, var de tyske motortorpedob\u00e5tene, eller E-b\u00e5ter som var den allierte betegnelsen, som opererte i Kanalen og p\u00e5 \u00f8st- og s\u00f8rkysten av Storbritannia med sine nattlige raider mot skipsfarten. I l\u00f8pet av januar til sommeren 1942 torpederte E-b\u00e5tene til sammen 28 allierte handelsskip, hvorav 25 ble senket og syv tilh\u00f8rte Nortraship.<\/p>\n\n\n\n
Kystkonvoi WP 183 eskortert av jageren HMS \u00abBrocklesby\u00bb og en armert tr\u00e5ler befant seg natt til 9. juli i Lyme Bay mellom Darthmouth og Portland. Jfr. Nortraships fl\u00e5te b.II. Med i konvoien fulgte syv handelsskip hvor tre var norske, to hjemmeh\u00f8rende i Haugesund og et i T\u00f8nsberg.<\/p>\n\n\n\n
**Foruten D\/S \u00abKongshaug\u00bb, som var commodoreskip, fulgte D\/S \u00abBokn\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Adolf Olai M\u00e6le.<\/p>\n\n\n\n**
$\"\"$ <\/a>

Foto: D\/S \u00abBokn\u00bb (1925-1942), utl\u00e5nt av\u00a0 Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Skipet som var p\u00e5 900 tdw. var bygd av Bergens mek. Verksted i 1890, og ble innkj\u00f8pt av Erik Bakkevig februar 1925 og ble i \u00e5rene frem til krigen beskjeftiget i silde- og fraktfart p\u00e5 Nordsj\u00f8en. Den 7. april 1940 ankom skipet til Rouen og avseilte den 24. for Swansea og ble siden benyttet i engelsk kystfart.<\/p>\n\n\n\n
Adolf Olai M\u00e6le, Haugesund, f\u00f8dt 29. februar 1884 i Dverberg. Til sj\u00f8s i 1903 med D\/S \u00abNanna\u00bb av Bergen. Styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen hhv. 1906 og 1909 i Haugesund. Seilte som Styrmann med D\/S \u00abUrda\u00bb, D\/S \u00abHiram\u00bb og ble i 1916 f\u00f8rer av D\/S \u00abMagnhild\u00bb til Martin Clausen, Haugesund. Sluttet sj\u00f8en i 1920 grunnet sykdom og drev i mellomkrigs\u00e5rene agenturforretning. M\u00e6le m\u00f8nstret den 9. mars 1940 ut igjen\u00a0 som f\u00f8rer av Erik Bakkevigs D\/S \u00abBokn\u00bb. Ble avm\u00f8nstret i England 11. november 1941, men gikk om bord igjen i Swansea 30. januar 1942.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Adolf Olai M\u00e6le (1884-1942). V\u00e5re falne 1939-1945.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det tredje norske skip i konvoien var Rafen & Lonnechens D\/S \u00abR\u00f8sten\u00bb p\u00e5 1100 tdw. og f\u00f8rt av kaptein Tolle Tollisen. \u00abKongshaug\u00bb var lastet med 1250 tonn patent fuel (kullbriketter) og de nevnte norske f\u00f8rte samme type last.<\/p>\n\n\n\n
I Lyme Bay l\u00e5 den tyske 2. S-Flottille i bakhold med syv E-b\u00e5ter. Kl. 00.45 startet de motorene og gikk til angrep p\u00e5 konvoien. Motorduren ble straks h\u00f8rt av konvoiens eskorte, der ble gitt flyvarsel til konvoien og mannskapene kalt ut. Ombord i Bokn, som hadde plass nummer tre i styrbord kolonne, observerte man kl. 01.00 en eksplosjon forut i konvoien. Kort etter h\u00f8rtes skrik og rop fra sj\u00f8en fra det krigsforliste mannskapet, og kaptein M\u00e6le p\u00e5 \u00abBokn\u00bb stoppet maskinen for \u00e5 yte hjelp. Fra sj\u00f8en h\u00f8rtes flere eksplosjoner, og \u00abBokn\u00bb ble beskutt fra begge sider av overflatefart\u00f8yer som det ikke var mulig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Maskinen ble derfor satt i gang igjen mens alle mann holdt skarp utkikk. \u00abBokn\u00bb m\u00e5tte seile forbi folkene i sj\u00f8en. Det var 14 mann fra \u00abKongshaug\u00bb. Skipet hadde f\u00e5tt en torpedo i babord side like Framom broen og var g\u00e5tt ned p\u00e5 30 sekunder. Angrepet ble utf\u00f8rt av E-b\u00e5t \u00abS-48\u00bb. Mannskapet hadde fors\u00f8kt \u00e5 l\u00e5re livb\u00e5t, men m\u00e5tte hoppe over bord. Den 20 \u00e5r gamle Thorleif Haavik, fra H\u00e5vik p\u00e5 Karm\u00f8y, var blitt p\u00e5m\u00f8nstret i Swansea og hadde st\u00e5tt knapt en ukes tid ombord da skipet ble torpedert. Haavik forteller: \u00abDet f\u00f8rste vi merket etter \u00e5 ha passert Lands End var at det kom et fly inn over konvoien og slapp ned lysbomber – flares – og vi ble kraftig opplyst. Jeg gikk p\u00e5 vakt midnatt – “hundevakten” sammen med 2. styrmann Johannes Str\u00f8mmen.\u00a0\u00a0 Som commodore-skip var det oss de tok f\u00f8rst og jeg hadde rort\u00f8rn da torpedoen rammet skipet i forkant av maskinen – i kullbunkeren. Skipet gikk hurtig ned og jeg gikk straks ned fra broen. Det var ikke leider p\u00e5 den siden og jeg m\u00e5tte hoppe ned p\u00e5 b\u00e5tdekket og kom meg bort til livb\u00e5ten. 2. styrmannen var forrest p\u00e5 daviten og jeg akter. Mens vi strevde med \u00e5 f\u00e5 livb\u00e5ten ut var det en som ropte: “Hopp til sj\u00f8s FOR FAEN!”. Da fl\u00f8t allerede livb\u00e5ten opp og jeg krabbet over esingen, men da smalt livb\u00e5ten opp under davitene – s\u00e5 kvikt gikk b\u00e5ten ned. 30 sekunder ble det fortalt etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Hadde vi ikke reagert p\u00e5 utropet s\u00e5 hadde det nok g\u00e5tt atskillig flere folk i dette forliset. Det gikk s\u00e5 fort alt sammen at det var ikke tid til \u00e5 gi noen ordrer. Jeg sv\u00f8mte klar b\u00e5ten og krabbet sammen med flere av folkene opp p\u00e5 en fl\u00e5te som fl\u00f8t opp.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Klokken 01.27 ble ogs\u00e5\u201d Bokn\u201d torpedert av \u00abS-70\u00bb og rammet i forskipet ved luke 2 og gikk rett til bunns. Fire mann fl\u00f8t opp fra dragsuget og klarte \u00e5 redde seg opp p\u00e5 en fl\u00e5te. De h\u00f8rte rop og s\u00e5 livbeltelyset fra en femte skipskamerat, men vind og str\u00f8m drev fl\u00e5ten bort fra ham. Etter et par timer i drift p\u00e5 fl\u00e5ten ble de fire tatt opp av eskorten og brakt inn til Portsmouth. Det viste seg at \u00e5tte norske og fire briter var omkommet. Kaptein M\u00e6le ble funnet omkommet i sj\u00f8en og ble begravet i Portland.<\/p>\n\n\n\n
Kl. 01.45 ble D\/S \u00abR\u00f8sten\u00bb torpedert og gikk som de andre hurtig ned. Mannskapet hoppet i sj\u00f8en og ble tatt opp etter en times tid av jageren og et britisk dampskip. De ni som kom ombord i jageren ble landsatt i Portsmouth, men av de fem som ble reddet av den britiske damperen, ble to mann drept i morgentimene neste dag da skipet ble senket av bombefly. Kaptein Tollisen og tre norske og tre britiske av R\u00f8stens besetning omkom.<\/p>\n\n\n\n
E-b\u00e5tene trakk seg tilbake bak et r\u00f8kteppe etter \u00e5 ha senket fem handelsskip og eskorte-tr\u00e5leren \u00abManor\u00bb. De andre skipene som gikk tapt var konvoiens st\u00f8rste og tankeren \u00abBritish Pomella\u00bb, som ble truffet av torpedo p\u00e5 babord og styrbord side. Det Nederlandske troppetransportskipet \u00abReggestrom\u00bb med kinesisk mannskap, l\u00e5 aktenfor tankeren og ble truffet av to torpedoer, mens det belgiske D\/S \u00abMarie\u00bb endret kurs da skytingen begynte og kom seg i ly av m\u00f8rket uskadet fra angrepet.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Einar Apelands rapport om krigsforliset (rapporten som jeg skrev sammen med Commodoren p\u00e5 marinehospitalet i Portsmouth) fremg\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n
“RAPPORT ANG\u00c5ENDE<\/p>\n\n\n\n
S.S. “KONGSHAUG”S KRIGSFORLIS 9 JULI 1942<\/p>\n\n\n\n
Avgikk fra Swansea kl. 12.15 den 7. juli, bestemt for Poole, lastet med briketter. I docken fikk man ombord Commodore samt 4 signalmenn. Fortsatte ut Swansea Bay, kvitterte losen ved Mumbles og fortsatte reisen. Ved Searwether fyrskip overtok ledelsen av konvoi fra Bristol Channel og styrte farvannets kurser etter Routering Instructions.<\/p>\n\n\n\n
Reisen forl\u00f8p uten unormale hendelser til kl. 17.00 den 8. juli, da man observerte et fly av ukjent identitet, som fl\u00f8y i samme retning som konvoien, 3 – 4 mil p\u00e5 styrbord side. En av fightereskorten fl\u00f8y etter dette fly, og \u00e5 d\u00f8mme etter dets handlem\u00e5te gikk man ut fra at det var et fiendtlig fly og var forberedt p\u00e5 angrep.<\/p>\n\n\n\n
Kvelden forl\u00f8p imidlertid rolig til kl. 00.30 den 9. juli, da man fikk signal fra escorten om blue warning. Alarm ble straks gitt og alt gjort klart for aksjon. Fra tid til annen h\u00f8rte man duren av fly, men s\u00e5 ingen, da natten var meget m\u00f8rk og overskyet.<\/p>\n\n\n\n
Omtrent kl. 00.45 s\u00e5 man tre lyskuler forut ca. 2 streker om styrbord 5 – 6 mil vekke, og man h\u00f8rte motordur av fly i samme retning. P\u00e5 babord side av broen var Commodorens, 2 signalmenn, en skytter og meg. P\u00e5 styrbord side begge styrmenn ved styrbord maskingev\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Kl. 01.00 ble Start Pt. og Bery Hd. fyrer vist og jeg gikk gjennom styrehuset for \u00e5 be styrmannen ta krysspeiling. Kommet halveis gjennom styrehuset, h\u00f8rte jeg styrmannen rope: “torpedo”, og i samme \u00f8yeblikk fant en voldsom eksplosjon sted.<\/p>\n\n\n\n
Skipet begynte straks \u00e5 krenge over til babord, og da jeg kom ut p\u00e5 broen var baugen allerede under vann. Jeg ga ordre om \u00e5 g\u00e5 til b\u00e5tene og samtlige som var p\u00e5 broen kom seg ned p\u00e5 b\u00e5tdekket. Jeg s\u00e5 dem arbeide med styrbord b\u00e5t, men skipet sank s\u00e5 hurtig og krenget s\u00e5 meget over at ca. 30 sekunder etter eksplosjonen, sto jeg i vann til livet p\u00e5 babord side av broen, og la p\u00e5 sv\u00f8m. Ble imidlertid viklet inn i et eller annet og gikk med skipet ned, kom klar og opp til overflaten igjen, men ble trukket under igjen av dragsuget.<\/p>\n\n\n\n
Da jeg kom opp for annen gang dukket jeg opp like ved siden av vrakgods som jeg fikk tak i og greide \u00e5 holde an til dette til jeg ble tatt opp av eskorten ca. 45 min. senere. Jeg var imidlertid s\u00e5 omt\u00e5ket og utmattet at jeg ikke har noen klar forestilling om hva der foregikk fra jeg forlot broen. Jeg kom ombord i destroyer Brockelsby kl. 1.50 og fikk da greie p\u00e5 at 14 mann av 22 som var ombord var blitt reddet og at flere muligens var tatt opp av andre skip i konvoien.<\/p>\n\n\n\n
Det hadde ikke lykkedes \u00e5 f\u00e5 livb\u00e5ten ut f\u00f8r skipet sank og folkene hoppet til sj\u00f8s. Vi var blitt angrepet av minst 3 E-b\u00e5ter som l\u00e5 med stoppet maskin i v\u00e5r kurslinje og som leder ble “Kongshaug” torpedert f\u00f8rst og flere andre skip like etter. Det er med stor sorg jeg har f\u00e5tt vite at 8 mann fra “Kongshaug” savnes. 6 norske av mannskapet og 2 signalmenn.<\/p>\n\n\n\n
Ombord p\u00e5 destroyeren ble vi behandlet p\u00e5 den mest enest\u00e5ende m\u00e5te, og alle kom seg ganske hurtig etter den uhyggelige opplevelsen. Vi ble landsatt i Portsmouth ved 14 – tiden samme dag. Av “Kongshaug”s mannskap p\u00e5 22 inkl. 4 signalmenn og 1 Commodore, omkom 8 mann, derav 6 fra skipets mannskap og 2 engelske signalmenn. Jfr. Charles Hockings bokverk, “Dictionary of Disasters at Sea 1824-1962”, ble \u00abKongshaug\u00bb senket 50 miles nordvest av Alderney.<\/p>\n\n\n\n
Apeland forsetter: \u00abDen 29. september gikk jeg om bord som kaptein p\u00e5 D\/S “Nestun”, p\u00e5 2050 tdw., til Birger Jorkjend, Tvedestrand. Under skipets anl\u00f8p av Gourock for \u00e5 laste sukker og sirup for London, ble jeg kalt opp til den norske vice konsulen. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re tidligere kaptein Frithjof Utne som i mai 1940 var f\u00f8rer av D\/S “Leka\u00bb, til Oslorederiet C.T. Gogstad & Co., og hadde deltatt i evakueringen av flyktninger fra Calais. Jeg ble innkalt til vice konsulen for \u00e5 identifisere en av mannskapet som omkom ved “Kongshaug”s forlis. Det gjaldt fyrb\u00f8ter B\u00f8rmark. Han og 1. maskinist Strand, hadde stikk imot ordre g\u00e5tt ned i maskinen. N\u00e5r alarmen var g\u00e5tt skulle alle mann g\u00e5 opp fra maskinrommet. Dersom maskintelegrafen gikk, var det kvikt \u00e5 g\u00e5 ned leideren til man\u00f8verd\u00f8rken. Maskinfolka stod ute p\u00e5 dekk i akterkant av midtskipet og s\u00e5 at torpedoen kom.<\/p>\n\n\n\n
1 mann – 2. maskinist Riegels, hoppa p\u00e5 sj\u00f8en med en gang, mens de andre holdt p\u00e5 \u00e5 sette ut livb\u00e5ten. Men tross instruksen, gikk b\u00e5de B\u00f8rmark og Strand med i maskinen. Da torpedoen traff oss midtskips, hadde de ingen sjanse til \u00e5 berge seg.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r jeg etter forliset ble plukket opp av destroyeren HMS “Brocklesby” var jeg helt omt\u00e5ket. Hadde p\u00e5dratt meg noen mindre s\u00e5r, men var ellers uskadet.<\/p>\n\n\n\n
De overlevende ble landsatt i Portsmouth og lagt inn p\u00e5 marinehospitalet.<\/p>\n\n\n\n
Jeg kom ikke til hektene f\u00f8r jeg v\u00e5knet p\u00e5 hospitalet sammen med en del av mannskapet, blant dem 2. styrmann Johannes Str\u00f8mmen. Han hadde seilt med skipet fra 1.12.1938 og ble etter krigen havnebetjent i Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>
Foto: Styrmann Johannes Str\u00f8mmen 22.09.1902-4.06.195<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
S\u00f8nn av seilskuteskipper Johan Eilert Str\u00f8mmen og Bertha Sofie f. Spanne. Han var eldst av 4 br\u00f8dre og vokste opp i Strandgata. Styrmannseksamen i 1927, bosatt p\u00e5 Ris\u00f8y. Utl\u00e5nt av Olav Jarle Johnsen.<\/p>\n\n\n\n
Apeland fortsetter: Kikkerten som jeg hadde hengende rundt halsen under forliset var fremdeles i behold. Av 2. styrmannen fikk jeg vite at flere av v\u00e5re folk hadde kommet fra forliset med livet i behold. 1. styrmannen var blant de som kom vekk. Det ble fors\u00f8kt \u00e5 sette ut den ene livb\u00e5ten. Men skipet gikk s\u00e5 fort ned at livb\u00e5ten kom opp under blokkene, kapseiste med den f\u00f8lge at folkene falt i sj\u00f8en og druknet. Stuert Eritsland var blant dem som kom vekk under livb\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n
Jeg la p\u00e5 sv\u00f8m da jeg stod til livet i vann, men ble trukket under av dragsuget.<\/p>\n\n\n\n
Nede i dypet kan jeg huske at jeg \u00e5pnet \u00f8ynene og kunne se lys. Jeg har bl.a. lest om n\u00e5r folk er p\u00e5 vei inn i d\u00f8den, s\u00e5 er man ualminnelig klare i toppen. Mens jeg var nede i dypet hadde jeg nettopp en s\u00e5nn f\u00f8lelse. Jeg var heldigvis en god sv\u00f8mmer og kom meg opp til overflaten, men ble trukket under igjen f\u00f8r jeg greide \u00e5 gripe tak i en leider som fl\u00f8t i sj\u00f8en. Det eneste minnet jeg har var da jeg l\u00e5 ved denne leideren inntil jeg ble plukket opp.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 marinehospitalet ble vi avkledt og fikk p\u00e5 oss noe som ble kalt “emergency kit” – ett sett underkl\u00e6r, sokker, et par bukser og genser.<\/p>\n\n\n\n
Jeg bad om \u00e5 f\u00e5 telefonere til agenten og ville komme meg inn til byen. Hadde tross alt mannskapet \u00e5 tenke p\u00e5 \u2013 de som hadde overlevd. Men dette ble nektet og jeg fikk streng beskjed om \u00e5 holde sengen.\u00bb Apeland forteller at han fikk tilbud om noe som de kalte for \u00absecondary shock\u00bb. Men gav beskjed at noe av det hadde han ikke bruk for – sjokk hadde han hatt mer enn nok av da det hele stod p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Dette var vel et medisinsk uttrykk og en slags behandling de gav folk som hadde overlevd krigsforlis. \u00abDet var om lag 100 mann som var innlagt p\u00e5 denne sykesalen. Etter en stund hadde de funnet ut at jeg var skipper, ble flyttet opp i offisersalen og kom da sammen med Commodoren.<\/p>\n\n\n\n
Neste dag kom det beskjed om at jeg kunne f\u00e5 lov \u00e5 reise inn til byen. Penger hadde jeg ikke da lommeboken, med 30 pund, gikk tapt under forliset. Jeg m\u00e5tte bomme 6 pence til ferjebiletten.<\/p>\n\n\n\n
Men f\u00f8rst ble vi tatt med til en butikk for \u00e5 kle oss opp og m\u00e5tte bare ta det som passet. I Portsmouth spurte jeg om \u00e5 f\u00e5 telefonere til agenten eller til Nortraship i London, men dette ble nektet. Vi f\u00f8lte oss maktesl\u00f8se som om vi var fanger. Men omsider kom vi opp til agenten og da var det blitt m\u00f8rkt om kvelden.<\/p>\n\n\n\n
Der traff jeg resten av de av mannskapet som hadde overlevd. De var s\u00e5 sinna at det r\u00f8k av dem. Mannskapet hadde blitt puttet inn p\u00e5 et lusete Seamans hospits og hadde ikke f\u00e5tt en shilling og lite av mat. Jeg sa til agenten: “F\u00e5 50 pund av deg”.<\/p>\n\n\n\n
Det var 8 mann tilsammen og jeg delte ut 5 pund til hver og ba dem m\u00f8te p\u00e5 stasjonen kl. 19.00. Vi kom til County Hotel i London.<\/p>\n\n\n\n
Dette hotellet ble mye brukt av norske sj\u00f8folk under krigen.<\/p>\n\n\n\n
Etter forliset m\u00e5tte jeg gj\u00f8re opp regnskapet for juli m\u00e5ned og skrev rapporten om forliset sammen med commodoren mens jeg var p\u00e5 marinehospitalet i Portsmouth.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaring ble avholdt i London den 17. juli 1942 med Kaptein Einar Apeland, 2. styrmann Johannes Str\u00f8mmen, matros Thorleif Haavik, Lettmatros Finn Numme og fyrb\u00f8ter Knut Berge.<\/p>\n\n\n\n
Thorleif Haavik meldte seg til marinen og tjenestegjorde etter rekruttutdanning ved Skegness i september 1942 p\u00e5 korvettene \u00abRose\u00bb og \u00abAcanthus\u00bb og ble dimittert i september 1945.<\/p>\n\n\n\n
Etter forliset gikk Einar Apeland 29. oktober samme \u00e5r ombord i D\/S “Nestun” (2050 tdw) som vikarskipper i Southampton. Kaptein Apelands videre krigs seilinger er beskrevet i artiklene: Hemmelig oppdrag i Sevilla og Alliert landgang i Normandie – og norsk innsats hhv. Januar 2019 og juni 2019,<\/p>\n\n\n\n
Krigsseileren.com.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n
Nortraships fl\u00e5te b. II av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n
Intervju med kaptein Einar Apeland (1912-2001). Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 8.10. 1993.<\/p>\n\n\n\n
Intervju med matros Thorleif Haavik (1922-2013(, H\u00e5vik, Karm\u00f8y. av Leif M. Bj\u00f8rkelund 26.09.1994.<\/p>\n\n\n\n
Krigsseileren-tema til havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n
Utdrag fra skipslogg jan. 1940 \u2013 nov. 1940. Utl\u00e5nt av Harald Studsvik, Sm\u00f8rsund.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaringer fra 2 Verdenskrig b.I, Norsk Maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n
Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n
Artikkel for august: \u00abFlukten fra Oran\u00bb<\/p>\n\n\n\n
**Mannskapslister D\/S \u00abKongshaug\u00bb juli 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Overlevende:<\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Einar Apeland, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2.styrmann Johannes Str\u00f8mmen, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Finn Numme.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Thorleif Haavik, Karm\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Karl Osberg.<\/p>\n\n\n\n**
**Donkeymann Matros Ole Augustsen.<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Alfred Johansen.<\/p>\n\n\n\n**
**Kullemper Knut Berge.<\/p>\n\n\n\n**
**John Harkestad.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Halfdan Hansen.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Karl Blindheimnes.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter ? Goddard, Britisk<\/p>\n\n\n\n**
**Commodore ? Richman,Britisk<\/p>\n\n\n\n**
**Signalmamn ? Phillips, Britisk<\/p>\n\n\n\n**
**De omkomne var:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**1. styrmann Birger N. Sj\u00f8vik, Trondheim.<\/p>\n\n\n\n**
**1. maskinist Sigvald K. Strand, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Hans O. Eritsland, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**2. maskinist Odd Riegels, Oslo.<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Alf Emil Gundersen, Kristiansund.(p\u00e5m.27.06.1942)<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Kristian B\u00f8rmark, \u00c5lfjord.<\/p>\n\n\n\n**
**samt to britiske signalmenn.<\/p>\n\n\n\n**
**Mannskapsliste D\/S \u00abBokn\u00bb juli 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Overlevende:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Styrmann Sigurd Arnt Bryde,<\/li>**
**Lettmatros Robert Smithson Britisk<\/li>**
**Maskinist Johan Dahl Olsen,<\/li>**
Fyrb\u00f8ter Erling Olsen.<\/li><\/ol>\n\n\n\n
**Omkomne:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Adolf Olai M\u00e6le, Haugesund. <\/p>\n\n\n\n**
**2. styrmann Andreas Birkelund, Stamnes.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Ragnvald Antonsen,<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Stein Daleb\u00f8, \u00c5lesund.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Erling Jensen, <\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist Alfred Hustvedt, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Karl Wall\u00e9n, Svensk,<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8terAlexander Bruus, Estland <\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Just Pedersen,<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk K\u00e5re Kristiansen, N\u00f8tter\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n**
**SkytterD. Hezelgrave, Britisk<\/p>\n\n\n\n**
**Skytter Davis, Britisk<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"**
Publisert i Haugesunds Avis juli 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund D\/S \u00abKongshaug\u00bb, til Haugesunds rederiet M. H. Kongshavn & S\u00f8nner A\/S, var i aprildagene 1940 p\u00e5 reise Santander til Odda lastet med zink kis, men begivenhetene p\u00e5 krigsfronten og det tyske overfallet p\u00e5 Norge satte stopp for den videre seilas. Skipet som var p\u00e5 1420 … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1320"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1320"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1320\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1329,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1320\/revisions\/1329"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}