Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1222,"date":"2021-06-01T19:14:14","date_gmt":"2021-06-01T19:14:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1222"},"modified":"2021-06-01T19:14:14","modified_gmt":"2021-06-01T19:14:14","slug":"redselsfulle-dogn-i-bengalen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/redselsfulle-dogn-i-bengalen\/","title":{"rendered":"Redselsfulle d\u00f8gn i Bengalen"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis juni 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Japans offensiv i desember 1941 hadde som m\u00e5l \u00e5 innta Singapore, Nederlandsk Ostindia, \u00f8yene i Stillehavet, og til og med Australia.<\/p>\n\n\n\n

Offensiven hadde tre hoved fremst\u00f8t:<\/p>\n\n\n\n

Nederlandsk Ostindia med sine oljekilder i s\u00f8r,<\/li>
Malaya med Singapore i vest<\/li>
og et fremst\u00f8t mot Burmas hovedstad Rangoon og videre til grensen mot India.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
De alliertes mottiltak tok etter hvert en organisert defensiv form og det var milit\u00e6r uenighet om hvor man skulle demme opp for de japanske angrepene. Etter at britene mistet to slagskip den 10. desember var i realiteten forsvaret av Malakka og Nederlandsk Ostindia i virkeligheten avgjort. Og at den britiske general Wavell ble alliert \u00f8verstkommanderende i S\u00f8r\u00f8st Asia, kunne ikke hjelpe stort. N\u00e5 var det for sent \u00e5 ordne noen samordnet alliert motstandskamp. Japanerne landsatte tropper p\u00e5 Malakka og trengte etter hvert forsvaret tilbake til Singapore som ikke var beregnet p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te angrep fra landsiden. Singapore, som n\u00e5 ble forsvart av reduserte og kamptrette styrker som uavbrutt ble angrepet fra luften, falt den 15. februar 1942.<\/p>\n\n\n\n
Men f\u00f8r det endelige nederlaget m\u00e5tte de allierte opprettholde forsynings linjene til de forskjellige frontavsnitt. Forsyningsskipene som skulle bringes frem m\u00e5tte p\u00e5 grunn av den milit\u00e6re trussel seile i konvoi med eskorte noe som var en formidabel oppgave for de sparsomme og hardt pressede allierte marinestyrkene i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Den japanske fl\u00e5te st\u00f8ttet av overlegne flystyrker gjorde seg allerede i l\u00f8pet av desember gjeldende i havet nord for Nederlandsk Ostindia og japanske ub\u00e5ter<\/p>\n\n\n\n
opererte i Den bengalske bukt. Blant de mange allierte handelsskipene som ble satt inn i forsyningsfarten deltok en rekke av de norske \u00d8sten-b\u00e5tene og flere nordmenn tjenestegjorde som offiserer p\u00e5 skip under fremmed flagg. Ved juletider 1941 ble havnebyen Rangoon, Burmas hovedstad, utsatt for kraftig bombing av japanske flystyrker. Byen ble bombet s\u00f8nder og sammen og tusenvis av mennesker ble drept og elven fl\u00f8t av lik og dyrekadavre. En av dem som fikk oppleve bomberegnet og krigens redsler p\u00e5 n\u00e6rt hold var styrmann <\/p>\n\n\n\n
Magnus M. Brekke fra Espev\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n
Han var f\u00f8dt 10. mai 1915 som nr. 10 i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 12. Hans far d\u00f8de da Magnus var fire \u00e5r gammel og moren satt igjen med 12 ukonfirmerte barn og han m\u00e5tte som sine s\u00f8sken tidlig ut i arbeid. Det ble fiskeri om sommer og vinter, men l\u00f8nnsomheten var ikke stor. Interessen for utenriksfart meldte seg tidlig og han dro til sj\u00f8s f\u00f8rste gang i mai 1933 som dekksgutt ombord i H. M. Wrangells 2400-tonner D\/S \u00abKarmt\u00bb. Han kom hjem i oktober 1935 etter 24 m\u00e5neders fartstid og hadde steget i gradene til lettmatros. <\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: Magnus M. Brekke i styrmannsuniform ca. 30 \u00e5r. Utl\u00e5nt av Ivar Solstrand, svigers\u00f8nn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
I juni 1937 tok han styrmanns-eksamen i Haugesund og etter fullf\u00f8rt radioskole i Bergen juni 1938, m\u00f8nstret Brekke i juli ut som 3. styrmann\/telegrafist om bord i Wrangells D\/S \u00abHaraldsvang\u00bb p\u00e5 5010 tdw.<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke skriver i sin dagbok: \u00abKontrakten l\u00f8d p\u00e5 3 \u00e5r og fri hjemreise. Jeg forlot nu hjemmet og familien, det var tungt og ta avskjed med dem, min mor gr\u00e5t og jeg gr\u00e5t visst litt selv ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Turen til Hong Kong tok omtrent to m\u00e5neder, to lange m\u00e5neder uten hyre, for hyren begynte f\u00f8rst og dreie ved ankomst dit. Jeg fikk heller ikke reisepenger da jeg skulle ha fritt opphold om bord i vedkommende skip. Jeg husker godt den dagen vi stevnet inn p\u00e5 Hongkong havn. Der var mange skip og p\u00e5 tusenvis av kinesiske djunker. Skipet som jeg skulle om bord i var ikke kommet inn enda og jeg m\u00e5tte derfor arbeide og bo ombord i et annet av rederiets skip for de hadde ikke r\u00e5d til \u00e5 ha meg boende i land “. Etter en uke kom b\u00e5ten min inn og jeg ble sendt om bord.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: D\/S Haraldsvang, ex Thomas Haaland, H.M. Wrangells fl\u00e5te fra oktober 1926. Skipet ble senket p\u00e5 Hongkongs havn 11 desember 1941 av egen besetning for ikke \u00e5 falle i japanernes hender. Utl\u00e5nt av Haugesund rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke seilte med \u00abHaraldsvang\u00bb i \u00d8stasiatisk fart frem til han ble syke avm\u00f8nstret i Shanghai 10. juli 1939 og innlagt p\u00e5 sykehus der han gjennomgikk flere operasjoner i magen. Etter sykehusoppholdet seilte Magnus Brekke if\u00f8lge Norges Skipsf\u00f8rere ut igjen med D\/S \u00abGoviken\u00bb tilh\u00f8rende Bergens rederiet Wallem & Co. Men hvor lenge han stod om bord er ukjent grunnet mangel p\u00e5 dokumentasjon fra m\u00f8nstringsregisteret. <\/p>\n\n\n\n
Norske shipping folk s\u00e5 i slutten av 1890-tallet mulighetene i \u00d8stasiatisk fart og blant pionerene var bergenseren Haakon Johan Wallem (1870-1951) som i 1903 etablerte seg i Shanghai. Wallem overf\u00f8rte midt p\u00e5 1930-tallet administrasjonen til Hongkong, og ble etter krigen et av de ledende norske shipping foretak i farten p\u00e5 Det fjerne \u00d8sten. <\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: av Wallem-rederiets D\/S \u00abGoviken\u00bb \u2013 her avbildet som \u00abGolden Gate\u00bb av Haugesund. Utl\u00e5nt av Haugesund rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Dampskipet \u00abGoviken\u00bb var identisk med \u00abGolden Gate\u00bb p\u00e5 7.544 tdw. som ble levert i mai 1917 fra Seattle Constr. & Dry Dock, Seattle, Washington, USA til Dampskips-A\/S Golden Gate (Knut Knutsen O.A.S.) Skipet ble i 1917 rekvirert av The Shipping Controller i London, og tilbakelevert i 1920. Utf\u00f8rte i 1928 den offisielle \u00e5pning av Knutsens nye linje mellom S\u00f8r \u2013Amerikas vestkyst til Europa og Skandinavia. Jfr. V\u00e5re gamle skip, 1996. Solgt i mai 1936 til Wallem & Co. A\/S, Bergen. Omd\u00f8pt til \u00abGoviken\u00bb og beskjeftiget i \u00d8stasiatisk fart til utp\u00e5 ny\u00e5ret 1941. Torpedert og senket 29. juni 1942 av japansk ub\u00e5t \u00abI-20\u00bb Kaptein T. Yamada utenfor Louren\u00e7o Marques, p\u00e5 reise Aden \u2013 Louren\u00e7o Marques med salt, og 13 mann omkom. Blant de overlevende var 2. styrmann Nils Rasmussen fra Haugesund og 3. maskinist Martin Valen, Valestrand i Sunnhordland. <\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Krigsseilerregistert var Magnus Brekke den 9. april 1940 3. styrmann ombord i Wallems D\/S \u00abSandviken\u00bb p\u00e5 3470 tdw. og seilte med dette skipet frem til 6. september samme \u00e5r. Deretter ble Brekke p\u00e5m\u00f8nstret som 2.styrmann\/telegrafist p\u00e5 D\/S \u00abHiram\u00bb, 3200 tdw. til Bruusgaard, Ki\u00f8sterud i Drammen. Rederiet var en av pionerene i kystfarten p\u00e5 Kina med virksomhet fra \u00e5rhundreskiftet. Dette rederiet overtok med tiden selskapet Thoresen & Co. Ltd., som var opprettet i 1904, av de kjente \u00ab\u00d8sten-nordmennene\u00bb Olaf Thoresen og Bjarne Aasgaard.<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke seilte i \u00d8sten-fart med \u00abHiram\u00bb fra 20. september 1940 til 23. mai 1941. Etter at Norge kom i krig kontaktet Brekke det norske konsulat i Hongkong med et \u00f8nske om \u00e5 melde seg til de norske styrkene i Canada, men det lot seg ikke gj\u00f8re. Brekke skiftet i l\u00f8pet av \u00e5ret til ny b\u00e5t og m\u00f8nstret f\u00f8rst p\u00e5 det nybygde passasjerskipet \u00abHinsang\u00bb p\u00e5 4644 br. tonn som var leveringsklar fra Kowloon Dock i Hongkong. Men kort etter overf\u00f8rt til samme rederis D\/S \u00abChak Sang\u00bb, 2125 brt. til Indo-China Steam Navigation Co. Ltd., Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
Skipet ble trukket bort fra farten p\u00e5 Kina da Japan startet sin storoffensiv i \u00d8sten og satt inn i fart mellom Madras og Rangoon, og kom dermed tidlig i ildlinjen. F\u00f8rste juledag kom de japanske bombeflyene tilbake og rettet nye og harde angrep mot Rangoon, og ble den 8. mars 1942 inntatt av japanske tropper. Magnus Brekke som var 2. styrmann om bord forteller:<\/p>\n\n\n\n
\u00abVi ble ikke truffet, men neste dag begynte vi \u00e5 ta ombord flyktninger, barn, gamle og syke. Da vi gikk ut elva, var b\u00e5ten fullstappet med livredde mennesker, og vi hadde knapt livb\u00e5tkapasitet til mer enn halvparten, og gudene m\u00e5 vite hva som hadde skjedd hvis vi hadde blitt senket. Men vi kom oss velberget til Madras i India\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
I Madras lastet \u00abChak Sang\u00bb inn matvarer og stykkgods for Rangoon samt 30 indiske arbeidere og skulle p\u00e5 tilbakereisen ta med en ny last flyktninger. Men til Rangoon kom skipet aldri. Tre dager etter avgang fra Madras ble \u00abChak Sang\u00bb, den 22. januar 1942, torpedert og skutt i senk av den japanske ub\u00e5ten \u00abI-166\u00bb under kommando av kapteinl\u00f8ytnant Z. Yoshitome. Skipet gikk ned i posisjon 15.42 N, 95,02 O.<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke forteller:<\/p>\n\n\n\n
\u00abJeg ble br\u00e5tt vekket p\u00e5 min frivakt av en kraftig eksplosjon, og jeg hoppet straks ut av k\u00f8ya. \u00abUtenfor kunne han se en ub\u00e5t i overflatestilling med kanonen rettet mot skipet, og Brekke kastet seg ned – og s\u00e5 eksploderte alt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
“Det var noe som suste rett over hodet mitt og forsvant gjennom skottet. Noe traff meg i venstre skulder. Det var ikke vondt, men blodspruten sto ut, og jeg var nummen i venstre side. Lugard\u00f8ren var bl\u00e5st ut og det var et gapende hull i taket og et like stort i d\u00f8rken. Neste skuddsalve traff fordekket og granaten m\u00e5 ha truffet gassflaskene som var plassert p\u00e5 fordekket. Gassen kom n\u00e5 sigende akterover og jeg m\u00e5tte komme meg ut. Gassen ga meg en s\u00e5 uendelig f\u00f8lelse, og jeg tror faktisk jeg var inne i d\u00f8den. P\u00e5 vei akterover ble skipet p\u00e5 ny truffet av en granat fra ub\u00e5ten, men den gikk rett gjennom skroget uten \u00e5 eksplodere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Brekke kom seg frem til livb\u00e5tene, han var barfotet og kun if\u00f8rt singlet, og pyjamasbukse som var r\u00f8dfarget av blod. Brekke fikk hjelp av 2. maskinisten til \u00e5 komme seg i livb\u00e5ten og l\u00e5ringen begynte straks. Skipet var da i ferd med \u00e5 synke. Men da livb\u00e5ten var p\u00e5 h\u00f8yde med dekket, r\u00f8k den ene taljen og livb\u00e5ten ble hengende opp ned og alle som var ombord falt i vannet.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHeldigvis ble jeg ikke truffet av livb\u00e5ten da den falt i vannet. Jeg m\u00e5tte kave for livet for \u00e5 komme bort til b\u00e5ten. Jeg h\u00e5pet at en eller annen ville hjelpe meg opp, men ingen reagerte. Det gikk en uhyggelig f\u00f8lelse gjennom meg da jeg forsto at ingen brydde seg om meg. Men takket v\u00e6re at b\u00e5ten var fylt med vann og l\u00e5 lavt i vannet klarte jeg \u00e5 karre meg oppi med den ene armen som ikke var skadet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Livb\u00e5ten drev bort fra den synkende \u00abChak Sang\u00bb som sto i flammer. Den andre livb\u00e5ten l\u00e5 ved skutesiden da ub\u00e5ten fyrte av en ny salve mot skipet. Splintene haglet over folkene i livb\u00e5ten og drepte tre mann og flere ble s\u00e5ret. Ub\u00e5ten kom opp under livb\u00e5tene og de skipbrudne kunne se flirene p\u00e5 japanerne som betraktet dem fra ub\u00e5tt\u00e5rnet, men den forsvant etter kort tid. I den ene livb\u00e5ten var det i alt 25 skipbrudne, 14 indere, 10 kinesere og den hardt skadde 2. styrmann Magnus Brekke. Mye av utstyret i livb\u00e5ten var falt overbord, men litt vann og kjeks var likevel i behold. Kineserne tok kommandoen i livb\u00e5ten og ble gjort seilklar. Magnus Brekke forteller videre til journalist Reidar Risvold om de redselsfulle d\u00f8gn p\u00e5 havet i \u00e5pen livb\u00e5t:<\/p>\n\n\n\n
\u00abAt vi skulle bli drivende rundt i denne b\u00e5ten i 6 redselsfulle d\u00f8gn, hadde jeg ikke trodd, for vi var ikke mer enn 20 nautiske mil fra kysten\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Brekke bad dem styre i nordlig retning, men kineserne ba han holde kjeft og styrte i s\u00f8rlig retning, fra land.<\/p>\n\n\n\n
De fire kvartermestrene hadde tatt den f\u00f8rste livb\u00e5ten og kommet seg velberget av g\u00e5rde og de ble tatt opp bare noen timer etterp\u00e5. Den andre livb\u00e5ten med 1. styrmannen ombord tok en annen vei og kom seg velberget i land etter 13 timer. 1. styrmannen som ogs\u00e5 var nordmann, unnlot \u00e5 ta med sin hardt skadde landsmann. Etter \u00e5 ha drevet rundt i tre d\u00f8gn ute p\u00e5 havet, begynte Brekke \u00e5 kjenne smertene og blodet rant fortsatt. Kineserne regnet ikke med at han skulle overleve, og for hver gang han spurte etter vann fikk han til svar: \u00abBye and bye, you die – you no water – you no can row \u2013 you no water\u00bb. Den tredje dagen ble et skip observert og det kom rett mot dem. Det ble signalisert og viftet med t\u00f8ystykker og skipet kunne ikke unng\u00e5 \u00e5 se livb\u00e5ten. Det ble sett folk oppe p\u00e5 broen s\u00e5 n\u00e6r var skipet. Men det endret br\u00e5tt kurs og forsvant i horisonten.\u00abJeg ble dypt fortvilet. I stedet for b\u00f8nn forbannet jeg n\u00e5 skaperen. Det verket aldeles forferdelig, og det skulle g\u00e5 ytterlige tre d\u00f8gn f\u00f8r vi ble reddet. Det begynte n\u00e5 \u00e5 lukte lik av meg, og jeg er sikker p\u00e5 at om det bare hadde v\u00e6rt<\/em> <\/p>\n\n\n\n
kinesere ombord, ville jeg blitt lempet p\u00e5 sj\u00f8en. Om nettene – evinnelig lange – l\u00e5 jeg og s\u00e5 p\u00e5 stjernene, og fikk mareritt hver gang jeg duppet av og dr\u00f8mte om vannspringen hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet i Espev\u00e6r\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den femte dagen ble Brekke vasket og badet i sj\u00f8en av to vennligsinnede indere. De la et v\u00e5tt og muggent ullteppe rundt han som beskyttelse mot den stekende solen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abJeg hadde lest at noen i livb\u00e5t hadde v\u00e6rt s\u00e5 t\u00f8rste at de drakk sin egen urin. Men det tror jeg ikke p\u00e5, for jeg har fors\u00f8kt det. Den siste natten i livb\u00e5ten fors\u00f8kte jeg \u00e5 komme meg over siden, men en eller annen holdt meg igjen. Jeg vet ikke hvem, men vil tro det var en av de to inderne som hadde vasket og stelt meg\u00bb, skrev Magnus Brekke senere i sin dagbok\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Men etter seks dager, om formiddagen, ble det observert et fly som de skipbrudne f\u00f8rst trodde var et japansk fly. De satt og ventet p\u00e5 at flyet skulle \u00e5pne ild, men i stedet sirklet det rundt livb\u00e5ten og slapp ned to beholdere med mat og vann. Men vannet var blandet med bensin og kunne ikke drikkes. Ut p\u00e5 dagen ble alle mann tatt opp av tre hurtigg\u00e5ende motortorpedob\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n
\u00abJeg ble straks b\u00e5ret nedunder hvor jeg fikk et halvt glass whisky og en hel flaske \u00f8l. Den norske sj\u00f8mann er jo kjent for \u00e5 t\u00e5le litt, men dette ble for mye for en utmagret og syk mann. Redningsmennene gjorde det i beste mening, men jeg fikk delirium\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Torpedob\u00e5tene kom til lands samme dag til en liten by som heter Bassein. Brekke ble straks lagt inn p\u00e5 sykehus der legene begynte \u00e5 fjerne splinter fra kroppen hans. Brekke gjennomgikk en rekke operasjoner og legene fjernet en fire tommer lang og halvannen tomme tykk metallsplint fra hans venstre skulder. Og fra n\u00e5 av kjempet virkelig legene om Brekkes liv.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Splinten som ble fjernet fra venstre arm \u2013 ca. 5 x 8 cm. Utl\u00e5nt av Ivar Solstrand.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Vel en uke p\u00e5 sykehus fikk Brekke p\u00e5 ny oppleve krigen p\u00e5 n\u00e6rt hold. Byen ble utsatt for japansk flybombing og det dr\u00f8nnet og ristet over alt. Det ble gjort store materielle skader og byens fengsel, som l\u00e5 like ved sykehuset ble lagt i grus. Byens kraftverk ble ogs\u00e5 \u00f8delagt og mange menneskeliv gikk med i bomberegnet som varte flere dager i strekk.<\/p>\n\n\n\n
Brekke skriver i dagboken: \u00abMin skulder var bare en veldig stor blodig masse som det luktet noe aldeles forferdelig av. Materien begynte nu og renne og jeg hadde feber. Jeg fikk bes\u00f8k av mine bjergingsfolk og de kunne fortelle at i min d\u00f8ddrukken het hadde jeg utnevnt alle og enhver til generaler og admiraler. Jeg fikk tilnavnet \u00abThe crazy Norwegian\u00bb. De andre av mine lidelsesfeller fikk jeg ikke se, de ble sendt vekk etter hvert. Jeg hadde lidd meget i livb\u00e5ten, men det skulle bli verre, ja usigelig meget verre. Etter en uke p\u00e5 sykehuset, eller kanskje det var mere, fikk jeg igjen f\u00f8ling med fienden. Det var om formiddagen, jeg l\u00e5 for det meste i en d\u00f8s, med h\u00f8y feber. Sykepleierskene var meget snille og hjelpsomme mot meg. Ja de visste ikke det beste de skulle gj\u00f8re for meg, og dokterne stelte med meg. Denne dagen glemmer jeg ikke s\u00e5 lenge jeg lever. Vi begynte og h\u00f8re flydur og straks etter bombardement i full gang. Det var som om luften var full av fly som slapp sine d\u00f8dbringende bomber, jorden ristet, huset ristet og plutselig var jeg helt alene. Jeg l\u00e5 der i sengen og ventet p\u00e5 at en bombe ville komme gjennom taket. Jeg var redd, livende redd, det f\u00f8ltes som om jeg ble gal, f\u00f8rst plystrende lyden n\u00e5r bomben kommer gjennom luften og s\u00e5 nedslaget. Jeg hadde en f\u00f8lelse av at bombene eksploderte rundt meg p\u00e5 alle kanter. Det luktet svovel. Jeg fikk veltet meg ut av sengen, for \u00e5 komme i ly av den. Jeg kavet og kavet. Jeg slo meg i den vonde skulderen og det var forferdelig vondt. Men redselen var s\u00e5 stor at jeg ikke brydde meg om smertene. Jeg vet ikke hvor lenge dette angrepet varte, men jeg syntes det var en evighet. Da sykes\u00f8strene kom tilbake og fant meg i halvt bevisstl\u00f8s tilstand ble de fra seg av redsel og fikk straks kontakt med doktoren og jeg ble straks kj\u00f8rt til operasjonsrommet og fikk blodoverf\u00f8ring\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
To menn med b\u00e5re skulle bringe Brekke ned i kjelleren, men p\u00e5 vei ned trappen eksploderte en tidsinnstilt bombe utenfor bygningen og han falt av b\u00e5ren og ned trappen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet var forferdelige forhold jeg v\u00e5knet til i sykehusets kjeller. Jeg trodde jeg hadde det vondt, men her l\u00e5 skamferte og lemlestede folk, d\u00f8de og d\u00f8ende tett i tett. Om natten r\u00f8mte alle sykepleierne fra oss. Det var forferdelig \u00e5 h\u00f8re alle som ropte p\u00e5 Gud, Allah og kanskje andre guder. Andre ropte p\u00e5 mor og far. Neste morgen var det kommet en del franske og belgiske nonner, til dels unge piker i nonnedrakt. Engler sendt ovenfra, uten frykt, smilende og gudfryktige. De arbeidet d\u00f8gnet rundt, og ba for de syke\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Men en reddende engel kom ogs\u00e5 til meg i den ellevte time i form av en ung meget vakker hvit pike. Hun var ung kanskje 17 \u2013 18 \u00e5r gammel og ualminnelig vakker. Ja hun lignet p\u00e5 en engel men uten vinger. Hun var datter til en eller annen hvit tjenestemann som fremdeles var igjen i byen. Da hun hadde h\u00f8rt at jeg ikke ville spise kom hun bort til min feltseng, holdt meg i h\u00e5nden og snakket med meg, jeg l\u00e5 der bare og stirret p\u00e5 henne. Jeg trodde ikke hun var virkelig, hun s\u00e5 frisk ut Jeg fikk plutselig lyst p\u00e5 livet allikevel. Hun matet meg f\u00f8rst med en teskje, senere med en st\u00f8rre skje. Hun kom og bes\u00f8kte meg hver dag og jeg begynte \u00e5 kommet tilbake til livet. Jeg tror jeg kan takke henne for at jeg er i livet i dag. Hun kom en hel uke, men s\u00e5 forsvant ogs\u00e5 hun, hun m\u00e5tte nok av g\u00e5rde igjen hun ogs\u00e5. Jeg l\u00e5 der igjen s\u00e5 ene forlatt, kanskje var jeg blitt forelsket i denne piken. Jeg hadde hvert fall f\u00e5tt lysten til \u00e5 leve videre og jeg f\u00f8lte det p\u00e5 meg at jeg m\u00e5tte treffe henne igjen.<\/p>\n\n\n\n
Jeg vet ikke hvor lenge jeg l\u00e5 p\u00e5 dette sykehuset for jeg hadde mistet tall p\u00e5 dagene, men jeg f\u00f8lte som om jeg hadde v\u00e6rt der i langsommelige tider\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Etter en tid ble Brekke flyttet fra sykehuset med en lastebil 10 km lenger oppe i elven og plassert ombord i et engelsk skip som skulle til Calcutta. Men skipets kaptein nektet \u00e5 ta ansvaret og Brekke m\u00e5tte transporteres den lange veien tilbake til sykehuset. Brekke fikk senere h\u00f8re at den engelske kapteinen fikk sparken p\u00e5 grunn av denne episoden. Men Brekke ble en tid etter evakuert sammen med andre pasienter med en elveb\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGud vet hva som hendte med resten av pasientene og nonnene, for japsen kom dit bare noen dager senere\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Elveb\u00e5ten kom seg i ut i ly av nattens mulm og m\u00f8rke for de japanske linjene og i 10 d\u00f8gn ble Brekke liggende p\u00e5 elveb\u00e5tens dekk. Reisen endte i Mandalay og underveis m\u00e5tte Brekke gjennomg\u00e5 to inngrep uten bed\u00f8velse av en indisk lege ombord. Utenfor Mandalay ble Brekke plassert ved et n\u00f8d-hjelpesykehus ute p\u00e5 landet og det var stappende fullt av s\u00e5rede mennesker.<\/p>\n\n\n\n
\u00abUendelig mange fluer ventet p\u00e5 en godbit, og jeg viste til at jeg var offiser p\u00e5 et britisk skip, og forlangte et bedre sted. Etter mye forhandlinger, ble jeg kj\u00f8rt til sykehus midt i byen, og fikk v\u00e6relse sammen med en engelskmann og en kinesisk flyver. Jeg m\u00e5tte gjennomg\u00e5 nye operasjoner, men ingen blodoverf\u00f8ring, da den slags var mangelvare\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den japanske offensiven i Burma tvang den britiske Burma-h\u00e6ren til retrett og selv byen Mandalay kom i faresonen. Den britiske konsul bes\u00f8kte Brekke p\u00e5 sykehuset og lovet at han skulle gj\u00f8re hva han kunne for \u00e5 f\u00e5 han til India. Da Brekke ble b\u00e5ret p\u00e5 toget var de japanske flyangrepene allerede satt inn. Toget gikk fra Mandalay til byen Laisho p\u00e5 grensen mellom Burma og China.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHer fikk jeg en fyrstes velkomst og ble straks tatt h\u00e5nd om og ble plassert i en stor villa, med flott sovev\u00e6relse og hvitkledde sykepleiersker. En ambulanse stod klar utenfor huset hele tiden for \u00e5 kj\u00f8re meg i sikkerhet, hvis der skulle komme bombeangrep. Her fikk jeg god mat og pleiet som \u00abJeppe p\u00e5 Berget i baronens seng\u00bb. Om kvelden ble jeg igjen brakt i ambulanse og kj\u00f8rt til en persisk flyplass langt ute i jungelen\u00bb, skriver Brekke i dagboken. Tidlig neste morgen gikk reisen sammen med flere skadde fra flere nasjoner med et milit\u00e6rt transportfly over \u00abThe Hump\u00bb til Calcutta i India. Sykehusfl\u00f8yen hvor Brekke hadde ligget fikk dagen etter avreisen en fulltreffer under et flyangrep p\u00e5 Mandalay og ble lagt i grus. <\/p>\n\n\n\n
I Calcutta ble Brekke liggende p\u00e5 Goverment General Hospital i 6-7 m\u00e5neder og gjennomgikk i alt 14 operasjoner og ble erkl\u00e6rt forel\u00f8pig full invalid. Men fikk etter mange anstrengelser m\u00f8nstre ut igjen som 2. styrmann den 8. desember 1942 ombord p\u00e5 det panama-registrerte D\/S \u00abSan Rafael\u00bb, 5402 brt., til Pacific-Atlantic S.S. Co., som var drevet i regi av Wallem & Co.<\/p>\n\n\n\n
Under 2. Verdenskrig ble storparten av den kinesiske handelsfl\u00e5ten som unnslapp japanerne operert av Wallem & Co. India Ltd. Og skipene registrert under Panamaflagg. Dette selskapet ble etablert i Bombay tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret 1942 av Wallens folk som kom seg ut f\u00f8r Hongkongs fall i desember 1941.<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abSan Rafael\u00bb seilte p\u00e5 charter til Ministry of War Transport, London og ankom til England i november 1943. \u00abSan Rafael\u00bb ble der etter sendt til Italia og utf\u00f8rte s\u00e5 en reise til Australia hvor Magnus Brekke ble syke avm\u00f8nstret i 1944 og innlagt p\u00e5 hospital i Sydney. Men han kom senere ombord igjen og seilte fra 22. oktober 1945 som 1. styrmann og gikk f\u00f8rst i land i Shanghai den 8. august 1946.<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke ble i 1946\u00a0\u00a0 ansatt i United Nations Relief and Rehabilitation Administration, forkortet U.N.R.R.A., som var FNs hjelpe – og Gjenoppbyggingsorganisasjon etter 2. Verdenskrig. Magnus Brekke var i denne tjeneste frem til 6. mai 1948. Ble i 1946 f\u00f8rer av M\/S \u00abWanyi\u00bb og deretter av, M\/S \u00abWan Yuen\u00bb, M\/S \u00abWan Kien\u00bb, M\/S \u00abWan Shen\u00bb og<\/p>\n\n\n\n
M\/S \u00abU.S.T. 1060\u00bb. Alle var tidligere amerikanske landgangsfart\u00f8yer p\u00e5 ca. 4000 tonn, registrert i Shanghai og tilh\u00f8rte<\/p>\n\n\n\n
U.N.R.R.A. Jfr. Norges Skipsf\u00f8rere bind 2, 1953.<\/p>\n\n\n\n
Mai 1948 ble Magnus M. Brekke avl\u00f8st fra U.N.R.R.A. og gikk om bord i Wilh. Wilhelmsens M\/S \u00abThalatta\u00bb som passasjer for \u00e5 reise hjem til Norge, men skipet grunnst\u00f8tte underveis p\u00e5 Maldivene. Ble tatt opp av et engelsk skip og f\u00f8rt inn til Durban i S\u00f8r Afrika og var f\u00f8rst hjemme i Haugesund oktober. Brekke ble etter skipsf\u00f8rereksamen i 1949 ansatt i fiskerioppsynet. Men i 1950 tilknyttet A\/S Krohn Brekkes Rederi som hans eldre bror, Halfdan Krohn Brekke f. 1904 etablerte i 1946 og disponerte tank og t\u00f8rrlastskip i internasjonal fart. Brekke f\u00f8rte flere av rederiets skip til begynnelsen av 1960-tallet. Rederiets fl\u00e5te omtalt i \u00abV\u00e5re motorskip\u00bb side 166.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Magnus Brekke fotografert p\u00e5 dekk like etter krigen. Skaden i venstre skulder etter granatsplinten sees tydelig. Metalsplinten tok han med seg hjem, forniklet og bevart som et minne fra den dramatiske \u00a0\u00a0livb\u00e5tferden i Bengalen. Utl\u00e5nt av Ivar Solstrand.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Magnus M. Brekke d\u00f8de 28. juli 1988 og er gravlagt p\u00e5 V\u00e5r Frelsers<\/p>\n\n\n\n
gravlund, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
Magnus Brekke ble dekorert med Krigsmedaljen 1939-1945, \u00abKings Badge\u00bb medaljen, \u00abBurma Star\u00bb medaljen og Deltaker medaljen.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n
Rederiene H. M. Wrangell & Co. A\/S og Jacob Odland S.S., temahefte til havnedagene I Haugesund 2013, av Leif m. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og morten Hammerborg.<\/p>\n\n\n\n
Dagboks notater av Magnus M. Brekke.<\/p>\n\n\n\n
Artikkel I Haugesunds Avis 22.12.1984: \u00abRedsels-jul i Rangoon og flukt fra Mandalay\u00bb, av Reidar Risvold.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8folk I krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n
Skipene fra Norge, av Birger Dannevig.<\/p>\n\n\n\n
Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n
Axis Submarine Successes 1939-1945, av J\u00fcrgen Rohwer. 1983.<\/p>\n\n\n\n
Informant: Nora Brekke, gift med avd\u00f8de skipsf\u00f8rer Magnus Maurits Brekke 1995.<\/p>\n\n\n\n
Informasjon og foto utl\u00e5nt av Ivar Solstrand, svigers\u00f8nn av kaptein Magnus Brekke. <\/p>\n\n\n\n
Kommentarer til artikkelen rettes til e-post: krigsseileren.com<\/p>\n\n\n\n
Artikkel for juli: D\/S \u00abKongshaug\u00bb – engelsk kystfart og krigsforlis.<\/p>\n\n\n\n
Minneord om kaptein Magnus Brekke<\/p>\n\n\n\n
Herr. Redakt\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n
Velvilligst t\u00f6r jeg be Dem innta nedenfor nevnte skriv: <\/p>\n\n\n\n
Innledning som: <\/p>\n\n\n\n
Vemodig er budskapet at v\u00e5r felles venn sj\u00f6kaptein Magnus Morris Brekke er glitt bort etter en tids syke leie. <\/p>\n\n\n\n
Brekke var f\u00f8dt den 10 de Mai 1915 i Espev\u00e6r, og som vanlig det er for ungdom i kyst str\u00f8ket i Norge ble sj\u00f8en hans livs l\u00f8p. Til sj\u00f8s p\u00e5 langfart 15 \u00e5r gammel med skip fra Haugesund. Styrmann og Radio skole 1937\/38 og skipsf\u00f8rer eksamen 1949. I over tyve \u00e5r var Brekke kaptein og f\u00f8rte fire skip for U.N.R.R.A. Forenede Nasjoner di fleste registrert i Shanghai, men ogs\u00e5 f\u00f8rer og medeier i M\/S \u00abCanasta\u00bb av Haugesund. <\/p>\n\n\n\n
Verdenskrigen tok hardt p\u00e5 v\u00e5r gode venn Magnus. Han ble meget hardt s\u00e5ret da en Japansk ub\u00e5t torpederte skipet han var ombord i. En jernsplint p\u00e5 tykkelse og st\u00f8rrelse av en halv kaffe kopp knuste venstre skulder ogs\u00e5 med flere mindre splinter i kroppen. I syv redselsfulle d\u00f8gn drev livb\u00e5ten rundt i sj\u00f8gang og tropisk varme med ti kinesere og 14 Indere og Brekke som eneste hvit mann. Spr\u00e5k vanskeligheter, ingen medisinsk hjelp, s\u00e5 p\u00e5 slutten kunne han kjenne sin egen lukt av lik i tropevarmen. <\/p>\n\n\n\n
Livl\u00f8s ble Brekke reddet, men livsfarlig skadet, og i 1969 ble han erkjent krigs pensjon. Medlem var han av Norges Skipsf\u00f8rer forbund, Norges Krigsseiler forening-Varamann til Landsstyret, innvalgt i valg komiteen, og stod ogs\u00e5 for tillitsvervet som formann for Haugesunds Krigsseiler forening i samfulle 12 \u00e5r hvor han viste en innsats, og arbeide som alle og enhver daglig vil minnes. Han blir et stort savn for mange. <\/p>\n\n\n\n
For sin trofaste innsats for frihet og fred gjennom di grusomme krigs\u00e5r var sj\u00f8kaptein Brekke tildelt fra British Krigsministerium \u00abKings Badge\u00bb medaljen \u00abBurma Star\u00bb medaljen-likeledes \u00c6resmedlem av The Royal British Legion. Tildelt Norges Krigs medalje, og Norges Deltaker medalje. <\/p>\n\n\n\n
Kaptein Brekke var en hjemmets mann, avholdt og kjent av alle sj\u00f8ens menn, og byens borgere. Aller kj\u00e6rest var det n\u00e5r han kunne frigj\u00f8re seg fra alle verv og reise til sitt landsted p\u00e5 V\u00e5ga i Sveio. Fiske var hans store hobby, selv n\u00e5r kulden satte inn og smertefull verk satte seg i den skadede venstre skulder ble delvis glemt n\u00e5r sild skulle saltes, og fisk tilberedes for sin familie, og han var rundh\u00e5ndet med alt til sine venner som han hadde s\u00e5 mange av. Det blir med stor vemod for mange av oss n\u00e5r en passerer sj\u00f8huset hans og ikke ser han st\u00e5 der h\u00f8yreist og vinke til oss. Det er med dypt vemod vi alle vil savne han. <\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8kaptein Martin Brekke, etterlater seg hustru og tre barn, samt syv barnebarn, som vi venner vil v\u00e6re med og dele Deres dyptf\u00f8lte sorg og savn av en kj\u00e6rlig husfar og venn. Vi minnes hans navn i \u00e6rb\u00f8dighet, og lyser fred over hans minne. <\/p>\n\n\n\n
Signeres med Venner. <\/p>\n\n\n\n
Ansvarlig innsender. Erling Meidell Birkeland <\/p>\n\n\n\n
Klokkarveien 33 Haugesund.
For Deres velvillighet benytter jeg anledningen \u00e4 takke Dem p\u00e5\u00a0 forh\u00e5nd.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Publisert i Haugesunds Avis juni 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Japans offensiv i desember 1941 hadde som m\u00e5l \u00e5 innta Singapore, Nederlandsk Ostindia, \u00f8yene i Stillehavet, og til og med Australia. Offensiven hadde tre hoved fremst\u00f8t: Nederlandsk Ostindia med sine oljekilder i s\u00f8r, Malaya med Singapore i vest og et fremst\u00f8t mot Burmas hovedstad Rangoon … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1222"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1222"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1231,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1222\/revisions\/1231"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}