av linjen ble foretatt av \u00abNyhorn\u00bb som gikk fra Vancouver i Canada til Glasgow, Belfast og Manchester.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/05\/image-8.png\")
<\/a>I f\u00f8lge skipslistene i Haugesund Dagblad 1939 er \u00abNyhorn\u00bb beskjeftiget i Knutsen Line mellom den amerikanske Stillehavskysten og havner p\u00e5 vestkysten av Storbritannia. Den 23. august var skipet i San Francisco p\u00e5 reise til Vancouver. Etter fullf\u00f8rt rundtur i november, ble \u00abNyhorn\u00bb fra desember sluttet videre til franske befraktere og satt i linjefart mellom New York, Algiers, Tunis og Marseille.<\/p>\n\n\n\n
\u00a0\u00abNyhorn\u00bb var p\u00e5 denne tid f\u00f8rt av Frants Askeland og avl\u00f8ste Knut Meling 20. november 1939 som hadde f\u00f8rt skipet siden 1935. Kaptein Askeland var bosatt p\u00e5 Ris\u00f8y og f\u00f8rte skipet gjennom hele krigen og fikk f\u00f8rst avl\u00f8sning 26. juni 1946.<\/p>\n\n\n\n Den 9. april 1940 befant \u00abNyhorn\u00bb seg i New York og avgikk samme dag p\u00e5 vei til Gibraltar hvor hun ankom 22. april. Skipet fortsatte reisen neste dag til Algiers, Tunis, Marseille og var tilbake i New York den 11. mai.<\/p>\n\n\n\n I juni var skipet igjen p\u00e5 reise New York via Lisboa til Marseille og havner i Fransk Nord-Afrika lastet med krigsmateriell og stykkgods, men ble beordret av Nortraship \u00e5 anl\u00f8pe Casablanca i Fransk Marokko for lossing. Under skipets anl\u00f8p av Lisboa den 22. juni ble hun p\u00e5f\u00f8rt en baugskade og ble liggende i dokk for reparasjon i seks dager f\u00f8r reisen kunne fortsette. I l\u00f8pet av sommeren 1940 ble i alt 26 norske handelsskip holdt tilbake i Vichy-kontrollerte havner. Det dreide seg om norske handelsskip som i slutten av juni 1940 l\u00e5 internert i fem havner, 9 i Casablanca, 1 i Safi i Marokko, 9 i Dakar i fransk Vest-Afrika, 1 i Algiers og 6 i Mers el Kebir\/ Oran I Fransk Nord-Afrika. To av skipene, M\/T \u00abPresident Herrenschmidt\u00bb og M\/T \u00abRegina\u00bb ble senere flyttet til hhv. Marseille og Bona \u00a0<\/p>\n\n\n\n I Fransk Marokko ble en del av de beslaglagte skipene som oppholdt seg i Casablanca forflyttet i september til Port Lyautey ved elven Sebou hvor de ble liggende frem til den allierte landgangen i november 1942. Byens navn uttales \u00abpor ly\u00e5tei\u00bb -og heter i dag Kenitra.<\/p>\n\n\n\n Skipets 2. styrmann\/telegrafist Ingolf Sexe fra Haugesund, skriver i sin dagbok: \u2026 M\/S \u00abNyhorn\u00bb ankom Casablanca i Fransk Marokko 30. juni 1940 med stykkgods fra New York via Lisbon. Last bestemt for Marseille, Tunis og Algiers blev efter Nortraships ordre utlosset i Casablanca.<\/p>\n\n\n\n Efter skibet var utlosset blev det tilbakeholdt av de franske myndigheter som helt var under tysk og italiensk kontroll. Aftenen 10. september 1940 blev \u00abNyhorn\u00bb sammen med en del andre allierte skib tatt i fransk konvoi og f\u00f8rt opp til Port Lyautey hvor vi ankom dagen efter den 11. Skibene blev forsvarlig fort\u00f8iet langs elvebredden ca. 4 n. mil opp fra kysten. Foruten \u00abNyhorn\u00bb var det, M\/S “Gran” av Bergen, M\/S \u00abBatavia\u00bb, S\/S \u00abKari\u00bb,S\/S \u00abOria\u00bb og S\/S \u00abVig\u00f8r\u00bb fra Oslo. De danske skib var S\/S \u00abHebe II\u00bb, \u00abBirgit\u00bb, \u00abHilde\u00bb, \u00abStoraa\u00bb og S\/S \u00abBelgien\u00bb. Dessuten et hollandsk skib S\/S \u00abExport\u00bb, og et engelsk.<\/p>\n\n\n\n Alle skibene blev internert for krigens varighet. Alle livb\u00e5ter, motorb\u00e5ter, lettb\u00e5ter og prammer fra samtlige skib blev av Police de Navigation f\u00f8rt opp til Port Lyautey og lagt opp p\u00e5 land for \u00e5 forhindre r\u00f8mningsfors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n Av de 26 internerte skipene kom storparten i fart under fransk flagg og senere under tysk kontroll i l\u00f8pet av 1941\/42. Det f\u00f8rste M\/S \u00abGabon\u00bb, til rederiet Odfjell i Bergen, ble internert i Dakar 5. juli 1940 og overtatt av franske interesser 31. januar 1941. Omtalt i \u00abEvig heder\u00bb, der Anders Naley fra Skudeneshavn var p\u00e5m\u00f8nstret som 4. maskinist, men skipet kom under Nortraships kontroll 3. mars 1943. I Casablanca Ble M\/T \u00abJaspis\u00bb til A\/S Kosmos internert 20. juni. Skipet som var disponert av sandefjord-reder Anders Jahre, var den eneste som under tysk press gav tillatelse til at tyskerne kunne overta skipet.<\/p>\n\n\n\n Rekvirert av Vichy-myndighetene 9. Februar 1941. Avgikk Casablanca 25. februar under fransk flagg og ble overlevert i Bordeaux til Deutsche Kriegsmarine 4. mars og tatt i bruk som st\u00f8ttepunkt-tankskip i Norge.<\/p>\n\n\n\n Av de 24 resterende skip ble 16 satt i fart og gikk alle tapt i l\u00f8pet av krigen. De resterende som alle var motorskip ble liggende p\u00e5 grunn av mangel av bunkersolje.<\/p>\n\n\n\n Besetningene ble i den f\u00f8rste tiden holdt om bord i sine skip, men senere fikk de valget mellom \u00e5 bli sendt hjem til Norge, seile med skipene under fransk flagg eller sitte krigen ut i franske samleleire. Men de norske sj\u00f8folkene, og i s\u00e6rlig grad de yngste, valgte \u00e5 r\u00f8mme til alliert kontrollert havn og meldte seg for tjeneste i Nortraship eller til de norske milit\u00e6re avdelinger som ble satt opp. De som havnet i franske fangeleirer m\u00e5tte gjennomleve en kummerlig tid i slette forlegninger med d\u00e5rlig mat og d\u00e5rlig betalt tvangsarbeid under v\u00e6pnet fransk vakthold. Til sammen 17 norske sj\u00f8folk d\u00f8de av sykdommer som de p\u00e5dro seg i de d\u00e5rlige hygieniske og klimatiske forhold. En rekke norske og utenlandske sj\u00f8folk ble i l\u00f8pet av interneringstiden drept av kriminelle blant de innf\u00f8dte. P\u00e5 gravsteinen utenfor Port Lyautey til en av mannskapet p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb med innskriften John Evensen f\u00f8dt 20.5.1922 d\u00f8d 6.4.1941.<\/p>\n\n\n\n Antall sj\u00f8folk i fangenskap var p\u00e5 det meste p\u00e5 673 mann inklusive de overlevende fra Ida Knudsen (17 mann) og Malmanger (13 mann) som kom inn til Agadir juli 1941. Over halvparten, 349 mann, klarte frem til november 1942 \u00e5 r\u00f8mme til allierte havner. i underkant av 60 sj\u00f8folk, hvor de fleste var eldre og \u00a0plaget av sykdom, benyttet seg av tilbudet fra de franske myndigheter om hjemreise til Norge.<\/p>\n\n\n\n Flukt fra skipene<\/p>\n\n\n\n Flukt fra internerte skip i Dakar gikk til Bathurst i Britisk Gambia som befant seg 87 nautiske mil lengre s\u00f8r og derfra til Freetown i Sierra Leone. Blant sj\u00f8folkene som r\u00f8mte denne vei var flere hjemmeh\u00f8rende i Karm\u00f8y. Natt til s\u00f8ndag 5. mars 1941 r\u00f8mte 12 mann fra M\/S \u00abHeimvard\u00bb til oslorederiet Lauritz Kloster og kom vel frem til Bathurst. Med p\u00e5 flukten var: Ingvald Dyrland fra Skudeneshavn, Edvard Jensen fra Sandh\u00e5land, Ludvig Thomassen fra Skudeneshavn og br\u00f8drene Nils og Vermund Lund fra Eide, Kopervik. Beskrevet \u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. <\/p>\n\n\n\n Men fra Port Lyautey, Algiers og Oran, tok de flyktende sj\u00f8folkene seg til Gibraltar og i enkelte tilfeller via Spania.\u00a0 \u00a0Skipene som ble tilbakeholdt i Fransk Marokko hadde den korteste vei til friheten og et stort antall sj\u00f8folk flyktet naturligvis over til Gibraltar denne veien. \u00abNyhorn\u00bb som hadde en besetning p\u00e5 27 mann, r\u00f8mte i alt 19 mann.<\/p>\n\n\n\n Fra venstre sittende: Magne Tordal, kokk fra Skien, 1. styrmann Hans Omland fra Hidra, bosatt Haugesund, Sigurd Stensrud, t\u00f8mmermann fra Mj\u00f8ndalen, Frants Askeland, kaptein fra Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 2. rekke fra venstre: Ole Sundby, matros fra T\u00f8nsberg, Lars Helgesen, b\u00e5tsmann fra Haugesund, Hans Johansen, matros fra Larvik, Karluf Nilsen, motormann fra Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 3. rekke fra venstre: Karl Andreas Kolst\u00f8, motormann fra Haugesund – helt til venstre, Lars Aursland, lettmatros fra Haugesund, Karl Linnerud, sm\u00f8rer fra Kongsvinger, Karluf Karstensen, 3. maskinist, Ingolf Sexe, 2. styrmann fra Haugesund, Alf Skogland, 2. maskinist fra Haugesund, Ingolf Tvedt, lettmatros fra Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Bakerst Fra venstre: Gunnar Gabrielsen, sm\u00f8rer fra Haugesund, Sverre Egge, lettmatros fra Haugesund og Villiam H\u00f8ybo, assistent fra Flekkefjord. Utl\u00e5nt av maskinist Gunnar Gabrielsen.<\/p>\n\n\n\n Fra de 10 norske skipene kom 48 mann seg til britisk kontrollert omr\u00e5de. Dette fors\u00f8kte myndighetene \u00e5 stoppe og beslagla skipenes livb\u00e5ter. Men dette stoppet ikke flukt fra skipene. I all hemmelighet spikret mannskapet sammen tre b\u00e5ter av seilduk og str\u00f8bord, dunnage nede i \u00abNyhorns\u00bb lasterom.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tene var ferdigbygget i slutten av 1941 og ble i all stillhet sj\u00f8satt n\u00e5r nettene var m\u00f8rke nok. En etter en satte de av sted med s\u00e5 mange mann de kunne romme, og alle kom vel frem til Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n Ingolf Sexe skriver i sin dagbok: \u2026. 15. september 1941 begynte elektriker Olaf Ballestad, assistent William H\u00f8ybo, 2. maskinist Alf Skogland og jeg \u00e5 bygge oss b\u00e5t nede i rom nr. 1 ombord i \u00abNyhorn\u00bb. Den blev 16 fot lang og trukket med gr\u00f8nn impregnert seilduk som jeg fikk ombord i \u00abStoraa\u00bb. Torsdag 18. sept. var b\u00e5ten med utstyr ferdig og med mannskapets hjelp fikk vi hevet den opp p\u00e5 dekk og l\u00e5ret den i vannet. Vi stod da klar til \u00e5 g\u00e5 om natten, men det var s\u00e5 lyst at vi m\u00e5tte utsette det og senke b\u00e5ten p\u00e5 bunn med gammelt jern. Neste aften fikk vi etter meget arbeide b\u00e5ten opp igjen og alt gjort klar til avgang. I b\u00e5ten hadde vi mast & seil, \u00e5rer, kompass, br\u00f8d og vanntank, hver v\u00e5rt livbelte og en liten sekk eller koffert med de viktigste private eiendeler.\u00a0 20. sept. 1941, l\u00f8rdag morgen kl. 03.00 forlot vi 4 \u00abNyhorn\u00bb i v\u00e5r lille farkost. Himmelen var m\u00f8rk, overskyet, og str\u00f8mmen var akkurat begynt \u00e5 g\u00e5 utover. 2 mann rodde, ganske stille, mens str\u00f8mmen drev oss nordover. Vi var noks\u00e5 spent p\u00e5 om vaktene p\u00e5 festningen ville oppdage oss. En stor sandbanke fra elvens nordre bredd tvang oss \u00e5 g\u00e5 kloss i landet ca. 400 meter ovenfor festningen. Denne sandbanken rundet vi for tidlig og str\u00f8mmen satt rett inn p\u00e5 pynten av den. Jeg hoppet i elven og fikk b\u00e5ten l\u00f8s og f\u00f8rte den rundt sandbanken og mot den andre bredd ovenfor festningen. Bare str\u00f8mmen, 3-4 mil i timen, tok oss da nedover mens jeg styrte. Kl. 05.30 passerte vi Mediha Festning, stille som mus gled vi forbi kloss under landet p\u00e5 motsatt side. Alt gikk godt, de tapre franske kystforsvarere hadde sig en morgen lur. Kl. 06.00 var vi godt klar Moloen og rodde rett til havs i retning N 67 W. Det var da begynt s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 lysne. Vi rodde alt vi kunde til kl. 11.00. Da s\u00e5 vi landet som en smal stripe. Mast og seil kom opp og for en lett WSW bris seilte vi videre utover med ca. 4 -5 n. mils fart. B\u00e5ten var meget rank og seilet for stort s\u00e5 vi m\u00e5tte v\u00e6re meget forsiktige. \u00abNatt til tirsdag 23. gikk seilet over stag og alle mann havnet i sj\u00f8en. Med store anstrengelser klarte vi \u00e5 f\u00e5 b\u00e5ten p\u00e5 rett kj\u00f8l og f\u00e5 den lenset. Men alt utstyr, kl\u00e6r og proviant forsvant, men de berget \u00e5rene. Ved 07. tiden om morgenen ble de tatt opp av den spanske tr\u00e5leren \u00abSan Pelayo\u00bb av Vigo.\u00a0 Og neste morgen ved 09.00 tiden ankom vi til Gibraltar. Skipperen gikk helt inn til \u00abThe Rock\u00bb med oss hvor vi gikk ombord i et engelsk vaktskib som tok oss inn. Vi blev godt mottatt av b\u00e5de Autoritetene og Det Norske Konsulat hvor Mr. Fred White var den drivende og gode \u00e5nd ovenfor oss nordmenn, beretter Ingolf Sexe.<\/p>\n\n\n\n Den 13. oktober, tre uker etter f\u00f8rste r\u00f8mming, klarte ytterlige to mann fra \u00abNyhorn\u00bb \u00e5 r\u00f8mme. Det var Lettmatros Ole Sundby og motormann Karl Andreas Kolst\u00f8 som kom seg ut i en stj\u00e5let b\u00e5t fra et fransk skip. De ble tatt opp av et spansk fart\u00f8y og satt i land i Spania. Spanske myndigheter satte dem i varetekt arrest, men den norske sendemannen fikk dem l\u00f8slatt. Like f\u00f8r nytt\u00e5r kom de til Gibraltar og kunne melde seg til ny tjeneste. Karl Andreas Kolst\u00f8 (1919-1991) ble utdannet p\u00e5 rekruttskolen \u00abRoyal Arthur\u00bb i Skegness og tjenestegjorde med fenriks grad i Sj\u00f8forsvaret \u2013 Marinen fra 18. februar 1942 til 8. mai 1945.<\/p>\n\n\n\n Den andre flukt b\u00e5ten som ble bygd ombord i Nyhorn, ble laget av 1. styrmann Hans Omland, 3. maskinist Karluf Karstensen og t\u00f8mmermann Sigurd Stensrud.<\/p>\n\n\n\n Styrmann Omland flyktet fra Port Lyautey natt til 8. desember 1941 sammen med lettmatros Sverre Egge, lettmatros Sigurd Langeland, lettmatros Ingolf Tvedt og kokk Magne Thordal. Men under seilasen falt den 19 \u00e5r gamle Ingolf Tvedt overbord ved et uhell den 10. desember da flukt b\u00e5ten befant seg\u00a0utenfor Cape Spartel fyr, Spansk Marokko. I m\u00f8rket ble han tapt for de andre i b\u00e5ten. Seilasen fortsatte inntil de om kvelden den 13. desember ble tatt opp av den spanske fiskeb\u00e5ten. \u00abMachaco\u00bb av\u00a0 Almeira, og landsatt neste morgen i Gibraltar<\/p>\n\n\n\n Ingolf Tvedt kom senere til rette. Han sv\u00f8mte ca. to mil og landet i spansk Marokko. Tvedt ble arrestert av spansk gendarmeri og satt fengslet i Teuan i to m\u00e5neder under forferdelige forhold. Det lyktes den britiske legasjon i Tanger \u00e5 f\u00e5 Tvedt frigitt i Ceuta og han kom derfra til Gibraltar 10. februar 1942. Tvedt seilte ut igjen fem dager senere med M\/T \u00abSlemdal\u00bb til Moltzau & Christensen av Oslo frem til skipet ble torpedert i Biscaya den 15. juni samme \u00e5r. Reddet og internert i London i 14 dager. Tvedt ble s\u00e5 p\u00e5m\u00f8nstret M\/T \u00abG. C. Br\u00f8vig\u00bb til farsund-rederiet Th. Br\u00f8vig og ble st\u00e5ende om bord fra 16. august til 19. mai 1943, og s\u00f8kte seg inn p\u00e5 den norske radioskolen i London i 1943\/44. Han gikk da ut som telegrafist om bord i John P. Pedersens M\/S \u00abDageid\u00bb av Oslo fra 5. juni 1944 og fikk sin avm\u00f8nstring 23. juni 1945.<\/p>\n\n\n\n Styrmann Hans Omland kom p\u00e5 ny\u00e5ret 1942 til London og ble da ansatt ved Nortraships kontor i Sunningdale til krigens slutt. I august 1946 gikk Omland som 1. styrmann om bord i Chr. Haalands M\/T \u00abNyholm\u00bb og f\u00f8rte skipet fra 1949 til hun ble solgt i 1956.<\/p>\n\n\n\n Omland hadde styrmannseksamen fra 1916 i Stavanger og bosatte seg i Haugesund 1920\/21 og tok skipsf\u00f8rereksamen i byen i 1922. Seilte i mellomkrigs\u00e5rene i rederiene Knut Knutsen OAS, N. R\u00f8gen\u00e6s og Chr. Haalands MS \u00abNyhorn\u00bb fra 1932 til 1941.<\/p>\n\n\n\n Den 8. desember, samme dag som 1. styrmann Omlands selvlagde b\u00e5t stakk av med fem mann ombord, r\u00f8mte fire andre fra \u00abNyhorn\u00bb sammen med syv sj\u00f8folk fra Fred. Olsens M\/S \u00abBatavia\u00bb. Denne b\u00e5ten var bygd ombord i \u00abBatavia\u00bb, med materialer fra \u00abNyhorn\u00bb. Seilasen fra Port Lyautey ble startet ved 23-tiden, -nedover elven- forbi det franske fort Mehdia og videre til \u00e5pent hav. Etter ca. tre d\u00f8gn ble folkene tatt opp av en armert britisk tr\u00e5ler og brakt til Gibraltar den 12. desember. De 11 mann ombord i flukt b\u00e5ten bestod av 1. styrmann Willie Andresen, som f\u00f8rer, 2. styrmann Helge Gundersen og fem fra \u00abBatavia\u00bbs mannskap. Fra \u00abNyhorn\u00bb, sm\u00f8rer Gunnar Gabrielsen, motormann Karluf Nilsen og byssegutt Helmer Arnold Storsten, alle fra Haugesund, og sm\u00f8rer Per Frandsen fra Oslo. Gunnar Gabrielsen ble p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rstereis 16 \u00e5r gammel 15. mai 1938 og hadde frem til flukten tre og et halvt \u00e5rs tjeneste ombord i \u00abNyhorn\u00bb En fra Batavias besetning beretter om flukten i\u201d Krigsseileren\u201d Nr. 2 1971: \u201d.. V\u00e6ret var ikke det beste, og jeg husker jeg var fryktelig sj\u00f8syk. Vi rodde den f\u00f8rste tiden, men da vi var kommet bort fra kysten heiste vi seil. Det var vaktskip ute, og derfor m\u00e5tte vi langt ut for ikke \u00e5 bli oppdaget av disse. Det var ogs\u00e5 bra \u00e5 holde seg vekk fra eventuelle spanske fiskefart\u00f8yer, da vi som tidligere nevnt ikke hadde lyst til \u00e5 ende i fangenskap der. Det gikk friskt unna med seilene oppe, men vi fikk dessverre ogs\u00e5 stille ganske snart og m\u00e5tte ro. Det ble ganske slitsomt. En natt holdt en stor krysser p\u00e5 \u00e5 renne rett p\u00e5 oss, men vi oppdaget den i siste liten og fikk tent en lommelykt s\u00e5 den fikk se oss og vek unna. Omsider fikk vi landkjenning ved Gibraltar stredet og rodde for bare livet. Str\u00f8mmen var imot, og vi drev faktisk den gale veien og ut i Atlanteren igjen. Styrmannen tok da sjansen p\u00e5 \u00e5 heise flagget vi hadde med, og heldigvis for oss var det en v\u00e5ken vakt p\u00e5 et av de engelske vaktfart\u00f8yene som patruljerte i stredet. Det tok dem ikke mange minuttene f\u00f8r de hadde b\u00e5de oss og b\u00e5ten ombord, og de s\u00e5 litt rart p\u00e5 oss da de fikk se den fremtoningen vi kom i. Trodde vi var torpederte mannskaper, men fikk jo snart rede p\u00e5 sammenhengen. Kapteinen sendte bud til myndighetene i land, da han ikke ville ha oss lenger en n\u00f8dvendig ombord, grunnet for lite redningsutstyr. Vi fikk mat, te og rom i mengdevis og f\u00f8lte oss som rene grever. B\u00e5t fra land kom og hentet oss ganske snart’, “og da vi kom inn ble vi m\u00f8tt av en h\u00e6rskare med M.P.\u201d Det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig, da mange av gastene og andre tok oss for \u00e5 v\u00e6re senkede tyske ub\u00e5tmannskaper. Hangarskipet \u00abArk Royal” var da akkurat senket, og det var en br\u00e5te marinegaster i land der. De var p\u00e5 den tiden forst\u00e5elig nok i krigshum\u00f8r. Vi ble installert p\u00e5 et hotell i byen der, og da vi hadde spist og vasket oss, ble det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 sove. Det var merkelig nok ikke s\u00e5 lett enda vi vel knapt hadde lukket \u00f8ynene p\u00e5 flere dager, men da vi omsider sovnet, var det like vanskelig \u00e5 bli v\u00e5ken igjen. Dagen etter <\/p>\n\n\n\n ankomsten m\u00e5tte vi p\u00e5 de forskjellige kontorer for midlertidige papirer etc. Deretter ble vi sendt til en herreekvipering og fikk utlevert kl\u00e6r. Vi fikk ikke lov \u00e5 ta hva vi ville, men m\u00e5tte allikevel betale alt sammen da vi kom til England. Den amerikanske konsul kom ogs\u00e5 og bes\u00f8kte oss, og vi kunne g\u00e5 inn i den amerikanske h\u00e6r eller marine s\u00e5 mye vi ville. En av guttene gjorde ogs\u00e5 dette fornuftigvis. Ham m\u00f8tte jeg igjen senere under krigen, og han var da amerikansk borger. V\u00e5r styrmann f\u00f8rte en tankb\u00e5t til Freetown, der den skulle ligge som depotskip. Han kom senere til England\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Gunnar Gabrielsen og Karluf Nilsen ble kort tid etter sin ankomst til Gibraltar p\u00e5m\u00f8nstret som fyrb\u00f8tere ombord i det britiske “San Zeferino”. Et til\u00e5rskommet damptankskip p\u00e5 11.000 tdw.\u00a0 levert 1914 fra Palmers Co. i Newcastle for Eagle oil & Transporttation Co. , London.\u00a0 Tankeren tilh\u00f8rte fra 1939 Oil Depot Gibraltar Ltd., og ble benyttet som RFA-skip(bunkringsfart\u00f8y) for Royal Navy. De norske sj\u00f8folkene ble p\u00e5m\u00f8nstret som et \u00abrun-mannskap\u00bb for \u00e5 ta skipet ned til Freetown. Ingolf Sexe ble p\u00e5m\u00f8nstret samme skip som 1. styrmann den 25. september og fikk senere selskap av 1. styrmann Willie Andresen fra Fred. Olsens M\/S \u00abBatavia\u00bb, 2. Styrmann Kjell Lamberg og 3. Styrmann\u00a0Arne Brekke, K\u00f8benhavn. D\/T “San Zeferino” avgikk lille juleaften 1941 under kommando av Willie Andresen fra Gibraltar i konvoi eskortert av en armert tr\u00e5ler. Med i konvoien fulgte en hollandsk taub\u00e5t med en stor lekter (et nedrigget dampskip) p\u00e5 slep.\u00a0 I Gibraltar-stredet ble skipene angrepet av fiendtlig ub\u00e5t og den hollandske taub\u00e5ten ble torpedert og gikk til bunns med alle mann. “San Zeferino” ble truffet av en torpedo i forpeaken, men holdt seg flytende og returnerte til Gibraltar for reparasjon, forteller Gunnar Gabrielsen. Den 29.januar 1942 avgikk “San Zeferino” igjen fra Gibraltar – eskortert av armert tr\u00e5ler og kom denne gang vel frem til Freetown den 8. februar og ble overlevert til Anglo Saxon Petroleum. San Zeferino ble liggende i Freetown som depotskip til etter krigen, tatt under slep til UK i 1951\u00a0 og hugget opp i Blyth. Det norske “run mannskapet” gikk den 27. februar ombord i det 20.000 tonn store hollandske passasjerskipet M\/S “Marnix Van St. Aldegonde” som var p\u00e5 reise fra Singapore til Storbritannia med sivile flyktninger. Skipet ankom Greenock 12. mars.<\/p>\n\n\n\n \u00abFra Greenock ble vi sendt til en camp for kontroll, men i slutten av mars m\u00f8nstret jeg som motormann om bord i Mowinckel-rederiets M\/S “Para” og utf\u00f8rte et parreiser over Atlanteren i konvoi. Men sommeren 1942 lastet “Para” for Bombay, India. Reisen gikk i konvoi fra New York til Trinidad og vi mistet en del skip underveis. Fra Port of Spain gikk vi s\u00e5 alene s\u00f8rover – rundet Kapp Det Gode H\u00e5p, over det Indiske Hav og kom vel frem til Bombay i slutten av september etter 30 d\u00f8gns reise\u00bb, forteller Gunnar Gabrielsen. Styrmann Ingolf Sexe gjennomgikk oppl\u00e6ring ved SSH skytterskol i Dumbarton og m\u00f8nstret 11. januar 1943 som v\u00e6pningsoffiser ombord i M\/S \u00abIda Bakke\u00bb. Jfr. Sexes dagbok.<\/p>\n\n\n\n Fem mann fra \u00abNyhorn\u00bb m\u00f8nstret 15. desember 1941 p\u00e5 det tidligere franske D\/S \u00abFormigny\u00bb som var rekvirert av britene og ankom til Glasgow 12. januar 1942.<\/p>\n\n\n\n Helmer A.Storsten var blant de som fulgte med p\u00e5 reisen og meldte seg til tjeneste i marinen. Storsten tjenestegjorde to \u00e5r om bord p\u00e5 jageren \u00abSleipner\u00bb i eskortetjeneste av kystkonvoier p\u00e5 den britiske \u00f8stkysten. Deltok ved Normandie juni 1944 ombord i jageren \u00abGlaisdale\u00bb til den ble minesprengt. En av de som fulgte med p\u00e5 denne overfarten var lettmatros Trygve J\u00f8sang fra Sl\u00e5ttevik i Tysv\u00e6r som 18. juni 1941 r\u00f8mte i livb\u00e5t sammen med syv av besetningen p\u00e5 M\/T \u00abPresident Herrenschmidt\u00bb av Stavanger som l\u00e5 internert i Marseille og kom velberget til Gibraltar. Jfr. Artikkel \u00abFlukten fra Marseille\u00bb, \u00abSkipet\u00bb (NSS) 3\/2016. <\/p>\n\n\n\n Maskinist Alf Skogland som r\u00f8mte sammen med Ingolf Sexe, m\u00f8nstret v\u00e5ren 1942 ut med M\/T \u00abNorsol\u00bb, 11.870 tdw., som ble overtatt av Nortraship i Newport\u00a0 30. mars 1942. Skipet ble levert i november 1941 fra Harland & Wolff, Belfast, som \u00abEmpire Diamond\u201d\u00bb \u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n I mai 1942 kom den siste av de selvlagede b\u00e5tene som ble bygget ombord p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb til Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n Det var kaptein Thorvald Messel fra det internerte D\/S \u00abRingulv\u00bb av Oslo som sammen med fem mann ankom til friheten etter fire dagers seilas og rotur til Gibraltar 13. mai.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Thorvald Messel fra H\u00f8v\u00e5g pr. Kristiansand, startet sin sj\u00f8fartstid i 1900 med seilskip. Han hadde styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen fra 1903 og 1908 og fikk sin f\u00f8rste kommando i 1911. I mellomkrigs\u00e5rene f\u00f8rte Messel H. M. Wrangells \u00abSalina\u00bb, \u00abFram\u00bb, \u00abAugvald\u00bb, \u00abProfit\u00bb og \u00abUnita\u00bb. Ved krigsutbruddet var Messel f\u00f8rer av D\/S \u00abRingulv\u00bb p\u00e5 7820 tdw. som han hadde f\u00f8rt siden skipet ble overtatt av oslo-rederiet Olav Ringdal i april 1937. (Ex D\/S Sigrun\/FLK Norskehavet, rederiene Wrangell og Odland, Haugesund. April 1940 var \u00abRingulv\u00bb p\u00e5 reise med kull bestemt til Norge, men da meldingen om tysk aksjon av hjemlandet ble mottatt ble kursen satt for britisk havn. I mai ble skipet beordret til Le Havre hvor lasten ble losset. I juni beordret til \u00e5 ta om bord 1500 flyktninger og avseilte den 10. for Cherbourg, men fortsatte neste dag til Brest hvor flyktningene ble satt i land. Skipet som n\u00e5 var under fransk befraktning ble beordret videre til Casablanca med ankomst 17. juni og holdt tilbake av Vichy-myndighetene i Safi, og internert 22. juni.<\/p>\n\n\n\n Besetningen ble tross for kaptein Messels protest beordret i land og ble forflyttet til flere arbeidsleirer under bevoktning av Fremmedlegionen med sv\u00e6rt kummerlige forhold, d\u00e5rlig kosthold og primitive sanit\u00e6re forhold. Sj\u00f8folkene ble satt til \u00e5 arbeide med Trans-Sahara veien der. Mange av folkene ble alvorlig syke av malaria og dysenteri og m\u00e5tte innlegges p\u00e5 sykehus og flere d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Thorvald Messel og styrmann Ingolf Valvatne, som p\u00e5 grunn av sykdom var sluppet fri fra fangeleiren og oppholdt seg i Casablanca, var klar over at de n\u00e5r som helst kunne bli tatt igjen, og besluttet seg,til \u00e5 komme bort. Kaptein Messels dagbok: \u00ab..Vi fors\u00f8kte f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt en arabisk rob\u00e5t, uten resultat. Likes\u00e5 fors\u00f8kte vi \u00e5 komme ut med spanske fiskeb\u00e5ter, men de vi kunne stole p\u00e5, fikk ikke noe bensin og ble derfor liggende. Vi henvendte oss da til v\u00e5re venner, kaptein Frants Askeland og maskinmester Leif M\u00f8ksvold p\u00e5 M\/S \u00abNyhorn\u00bb, som fremdeles l\u00e5 i Port Lyautey under norsk flagg, og de lovet \u00e5 hjelpe oss.<\/p>\n\n\n\n Vi ble enige om at styrmann Ingolf Valvatne i all stillhet skulle reise opp fra Casablanca og komme seg ubemerket om bord i \u00abNyhorn\u00bb for sammen med det gjenv\u00e6rende underordnede mannskap, \u00e5 bygge en seilduksb\u00e5t. Vi fant det ikke r\u00e5delig at jeg reiste opp f\u00f8r alt var ferdig, da mitt frav\u00e6r fra Casablanca snart ville bli bemerket. Valvatne reiste med aften toget fra Casablanca l\u00f8rdag den 12. april. For sikkerhets skyld tok han returbillett ifall han skulle bli unders\u00f8kt av politi. Fra stasjonen i Port Lyautey kom han seg ad omveier utenom byen og ned til \u00abNyhorn\u00bb. Neste dags formiddag begynte de \u00e5 sl\u00e5 sammen en b\u00e5t nede i en liten trunk i mellomdekket. De arbeidet hardt for \u00e5 f\u00e5 den ferdig, da det n\u00e5 var m\u00f8rk m\u00e5ne og derfor beleilig \u00e5 stikke av. B\u00e5ten var laget av dunnage-bord som dannet skjelettet, og dette ble overtrukket med presenning av impregnert seilduk. Kom det noen ombord fra marinen for \u00e5 inspisere, eller det kom bes\u00f8k, gjemte vi oss nede i trunken p\u00e5 mellomdekket hvor b\u00e5ten ble bygget, og som var s\u00e5 \u00e5 si umulig \u00e5 finne for folk som var ukjente ombord.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5ten var ferdig onsdag 16. april og det ble sendt bud p\u00e5 Messel, som hadde holdt seg unna for ikke \u00e5 vekke mistanke. Men det viste seg at b\u00e5ten var altfor rank og m\u00e5tte bygges om for \u00e5 gj\u00f8re den stabil.<\/p>\n\n\n\n \u00abNyhorn\u00bb ble noen f\u00e5 dager senere forhalt lengre opp i elven n\u00e6rmere Port Lyautey og fikk arabisk vaktmann om bord som skulle rapportere hva som skjedde til marinemyndighetene. Dette var en strek i regningen, men nede i skipet p\u00e5gikk ombyggingen for fullt \u2014 uten at noe ble oppdaget. Etter fire dager fikk flukt b\u00e5ten f\u00f8lgende dimensjoner: 17 fot, 6 fot 3 tommer og 3 fot. Den ble utstyrt med fire lange og to korte \u00e5rer, mast, fokk og stor seil var sydd av \u00abNy horns\u00bb lakener \u2014 drivanker, to sinkp\u00f8ser, en kagge med vann, b\u00e5tkompass og noen bokser hermetikk. F\u00f8rste uke i mai kom Messel p\u00e5 bes\u00f8k igjen, det var m\u00f8rk m\u00e5ne, fint fluktv\u00e6r, og tidevannet passet slik at de kunne f\u00e5 str\u00f8mmen med ned elven ved midnatt. Flukten skulle finne sted 9. mai. Man regnet med at vaktholdet p\u00e5 marinefart\u00f8yene og flyplassen i Port Lyautey og festningen ute ved det kritiske punkt fort Media ikke var s\u00e5 godt natt til s\u00f8ndag. I alt seks mann ble med: kaptein Thorvald Messel og 2. styrmann Ingolf Valvatne fra \u00abRingulv\u00bb, matros Hans Johansen, lettmatros Lars Aursland og sm\u00f8rer Karl Linnerud fra \u00abNyhorn\u00bb, samt sm\u00f8rer Egil Str\u00f8mmen fra M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb, som var blitt innlosjert p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb sammen med de \u00f8vrige overlevende etter Ida Knudsens krigsforlis 21. juli 1941.Messel hadde kopiert et kart for reisen til Gibraltar, og dette viser kursene som ble tatt underveis, med beregnet misvisning og antatt distanse.<\/p>\n\n\n\n S\u00d8NDAG DEN 10. MAI. Kl. 00.30 (lokal tid) gikk b\u00e5ten nedover floden. Det var en stjerneklar natt, uten en sky, s\u00e5 n\u00e5r b\u00e5ten var midt i floden, kunne den sees p\u00e5 god avstand. Vi m\u00e5tte derfor holde oss kloss under bredden i landskyggen. Str\u00f8mmen gikk utover og fem mann rodde mens en styrte med styre-\u00e5ren, s\u00e5 det gikk bra nedover. Vi m\u00e5tte unng\u00e5 alle fiskeb\u00e5ter som l\u00e5 fort\u00f8yd i floden, da de alle hadde folk ombord og flere hadde hunder som satte i \u00e5 gj\u00f8 n\u00e5r noen n\u00e6rmet seg. Araberne fikk nemlig bonus for \u00e5 melde fra om r\u00f8mninger. Men vi lot oss drive forbi disse og var ganske stille. Kl. 02.30 passertes Port Media og festningen ved innl\u00f8pet. Vi lot oss ogs\u00e5 drive forbi her, da det ble brukt lyskastere og skutt med maskingev\u00e6r hvis noen ble bemerket, og det var her flere b\u00e5ter var blitt huket i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stikke av. Kommet forbi Port Media var det h\u00f8y sj\u00f8 som satte inn mellom breakwaterne, idet det utenfor var sv\u00e6r d\u00f8nning fra NW eller rett p\u00e5 land. Vi m\u00e5tte v\u00e6re forsiktige for ikke \u00e5 t\u00f8rne mot de skarpe stener fra breakwateret som l\u00e5 under vann, da disse i tilfelle ville ha revet opp presenningen og \u00f8delagt b\u00e5ten. Vi tok redningsvester p\u00e5, men alt gikk bra og med den sterke utg\u00e5ende str\u00f8m var vi snart utenfor. Etter hvert som vi kom p\u00e5 dypere vann, ble sj\u00f8en bedre. Vinden var svak vestlig. Vi rodde det vi kunne og holdt misvisende kurs nord, for \u00e5 komme lengst mulig fra land innen det ble lyst. Vi turde ikke til \u00e5 begynne med sette seil, da disse var hvite og kunne sees p\u00e5 lang avstand selv i natte\u00acm\u00f8rket. Vinden holdt seg svak, men med enkelte byger som hjalp godt p\u00e5 farten. B\u00e5ten viste seg \u00e5 v\u00e6re en utmerket sj\u00f8b\u00e5t og var meget stiv under seilas. Ved middagstid fikk vi flere spanske fiskere forut, men da disse ikke kunne stoles p\u00e5, m\u00e5tte kursen forandres. Derved kom vi innover mot land igjen, til ca. 5 mil av. Da det begynte \u00e5 m\u00f8rkne, satte vi utover igjen, n\u00e5 misv. NtW og holdt denne kurs hele natten. Jeg hadde kopiert et kart for ruten til Gibraltar, og vi satte alle kurser og den gissede distanse ut her.<\/p>\n\n\n\n MANDAG DEN 11. MAI. Vi holdt samme retning, men m\u00e5tte ogs\u00e5 i dag flere ganger forandre kursen for \u00e5 unng\u00e5 fiskeb\u00e5ter. Vinden holdt seg h\u00f8y WNW-lig s\u00e5 seilene hjalp lite, men dog nok til \u00e5 holde et s\u00e5pass sig i b\u00e5ten at det var lettere \u00e5 ro. Vi s\u00e5 i l\u00f8pet av dagen fly over land, og et stort passasjerfly passerte utenfor oss med kurs for Casablanca. Kl. 17.30 kom et stort bombefly i bare noen f\u00e5 meters h\u00f8yde over vannet, ogs\u00e5 i retning av Casablanca. Kl. 19.00 kom det tilbake igjen, og n\u00e5 rett mot oss. Av frykt for at det kunne v\u00e6re fransk eller fiendtlig turde vi ikke vise v\u00e5rt norske flagg, men la inn \u00e5rene og lot som om vi fisket. Idet det passerte fikk vi inntrykk av at det hadde engelsk merke, og begynte da \u00e5 vifte med flagget og luene v\u00e5re. Vi fablet om at flyet ville rapportere oss i Gibraltar og at det ville bli sendt et krigsskip for \u00e5 ta oss opp. Senere fikk vi rede p\u00e5 at flyet var tysk.<\/p>\n\n\n\n Ved m\u00f8rkets frembrudd fikk vi se kastene av Ponta Nador fyr, ca.24 mil av. Vi satte n\u00e5 vakter idet vi var utkj\u00f8rte alle mann etter \u00e5 ha rodd hele tiden. Tre mann hadde vakt i to timer, mens de tre andre la seg ned for \u00e5 hvile. Ungguttene sovnet noks\u00e5 snart \u2014 men ikke vi eldre.<\/p>\n\n\n\n TIRSDAG DEN 12. MAI. Kl. 05.00 peiltes kastene av Ponta Nador fyr for siste gang. Det kom n\u00e5 vind fra sydvest med overskyet luft og vi satte seil p\u00e5 ny. Om formiddagen bl\u00e5ste det opp til kuling, med sterke regnbyger. Sj\u00f8en vokste etter hvert. Det var meget h\u00f8y NW-lig d\u00f8nning fra tidligere, og med den nye vindretning toppet sj\u00f8en seg og brakk. N\u00e5r vivar nede i b\u00f8lgedalene bakket seilene, s\u00e5 det ble ust\u00f8dig seilas. \u00c5rene hadde vi n\u00e5 lagt inn, og for \u00e5 f\u00e5 sj\u00f8en aktenfor tvers holdt vi kl. 09.00 av til NNO. Alle mann tok redningsvester p\u00e5. Kl. 10.00 gjorde vi seilene fast da b\u00e5ten kastet seg tvers rett som det var, ennskj\u00f8nt det n\u00e5 var to mann til \u00e5 styre med hver sin \u00e5re, en akter og en i le. Vi ventet hvert \u00f8yeblikk at b\u00e5ten skulle fylles, men den tok sj\u00f8ene fint. To spanske fiskedampere som dukket opp i regntykken la seg til \u00e5 observere oss, men da vi ikke gjorde tegn til \u00e5 ville bli tatt opp, gikk de sin vei etter en halv times tid. Kl. 13.00 var vi etter bestikket kommet s\u00e5 langt mot nord at vi skulle ha midten av Gibraltarstredet i rettvisende \u00f8st. I en sterk regnbyge gikk vinden over p\u00e5 WNW og ble ikke fullt s\u00e5 sterk. Vi ble enige om \u00e5 sette seil igjen og begynte med fokken, da det gikk bra satte vi en snipp av storseilet. B\u00e5ten gjorde n\u00e5 god fart, men det var vanskelig \u00e5 styre, idet den kastet seg p\u00e5 sj\u00f8ene. Det regnet sterkt hele ettermiddagen. Kl. 18.00 lettet det en del og vi fikk se land i le ca. 4 mil av.<\/p>\n\n\n\n Etter hvert fikk vi se land hele veien forover, og peilte Cape Spartel i ONO. Vinden l\u00f8yet om aftenen litt etter litt, likesom sj\u00f8en ga seg etter hvert. Vi var n\u00e5 kommet inn i Gibraltarstr\u00f8mmen, s\u00e5 vi hadde god fart.<\/p>\n\n\n\n ONSDAG DEN 13. MAI. Kl. 02.00 peiltes Cape Spartel i StO, 6 mil av. Holdt derfra forskjellige kurser innover stredet for \u00e5 g\u00e5 3 mil av Tarifa, som passertes kl. 0900. Det var n\u00e5 l\u00f8yet av til fin bris, og sj\u00f8en hadde lagt seg, og med str\u00f8mmen som stadig var for inng\u00e5ende, gikk det bra gjennom stredet. N\u00e5r vinden var slakk, satte vi \u00e5rene for \u00e5 hjelpe til. Kl. 11.30 var vi tvers av Pearl Rock p\u00e5 spanske siden og satte kursen for Gibraltar, mens vi heiste v\u00e5rt lille norske postflagg p\u00e5 spinnrokken. Kl. 13.30 var vi utenfor Gibraltar, og ble slept inn av en losb\u00e5t. Havnemyndighetene tok vare p\u00e5 farkosten v\u00e5r og vi ble tatt opp til havnemesterens kontor, hvor vi fikk en hjertelig mottagelse og ble lykk\u00f8nsket med \u00e5 v\u00e6re kommet vel frem i en slik farkost. De serverte en kopp varm tea som gjorde oss godt. Vi hadde p\u00e5 reisen spist sv\u00e6rt lite, da vi hele tiden hadde v\u00e6rt for slitne til \u00e5 ha noen appetitt -s\u00e5ledes spiste vi i l\u00f8pet av g\u00e5rsdagen bare en gang. Det ble arrangert med hotell for oss, hvor vi straks fikk et varmt bad, rene kl\u00e6r, et solid m\u00e5ltid og en god natts hvile. Vi verket i alle lemmer etter den h\u00e5rde ro- og styret\u00f8rn og hadde store vannblemmer i hendene. Nortraship ble telegrafisk underrettet om v\u00e5r ankomst.\u00bb Farkosten som ble benyttet under flukten med navnet \u00abNorge\u00bb st\u00e5r i dag p\u00e5 Norsk maritimt museum p\u00e5 Bygd\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Messel ble tilbudt stilling i land, men han mente at hans plass var om bord. Reiste fra Gibraltar med et polsk skip til Liverpool og gikk ut som f\u00f8rer av D\/S \u00abAstrid\u00bb p\u00e5 4700 tdw. Sj\u00f8satt i 1942 som Empire Pilgrim, og overtatt av Nortraship i Blyth 13. juli. Messel f\u00f8rte dette skipet i konvoifart p\u00e5 Nord-Atlanteren til april 1943 og arbeidet ved Nortraships befraktningsavdeling i Sunningdale, London, fra 25 juni 1943 til 24. juni 1945.<\/p>\n\n\n\n \u00a0Messel fortsatte i Olav Ringdals rederi etter krigen, og sluttet sj\u00f8en i 1950.<\/p>\n\n\n\n Ingolf Valvatne, fulgte med som 1. styrmann p\u00e5 D\/S \u00abAstrid\u00bb fra 20. juni 1942 til 8. Juli 1943. Norske kapteiner ble forespurt av Royal Navy om de kunne g\u00e5 som loser om bord i britiske ub\u00e5ter som opererte p\u00e5 norskekysten. Kaptein Messel var lite kjendt i kystseilas og anbefalte styrmann Ingolf Valvatne, som hadde seilt som styrmann og var godt kjent p\u00e5 Vestlandskysten. Den 22. juni 1943 gikk Valvatne som frivillig i britisk tjeneste som los om bord i en britisk ub\u00e5t p\u00e5 tokt til Norskekysten. Valvatne kom tilbake til \u00abAstrid\u00bb I august 1942 var bare syv mann tilbake av besetningen p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb. Disse syv, untatt 2. maskinist, ble den 18. august tatt i land og forvart i en bevoktet leir, mens franske offiserer og mannskaper overtok skipet.<\/p>\n\n\n\n Den 28. juli 1941 ankom den ene av livb\u00e5tene med 17 mann, under kommando av 1. Styrmann Mons Troland fra Austevoll, fra det krigsforliste \u00abIda Knudsen\u00bb etter syv d\u00f8gns strabasi\u00f8s seilas til Agadir, Fransk Marokko. De skip brudne ble tatt h\u00e5nd om av milit\u00e6re myndigheter, fikk en del legehjelp og deretter sendt videre til Port-Lyautey via Casablanca hvor de ble innkvartert om bord i M\/S \u00abNyhorn\u00bb. Etter en tid ble de sendt til en Camp – Sidi -El Ayachi ved Azemmour, som ligger 80 km s\u00f8rvest for Casablanca. Under oppholdet konsentrasjonsleiren fikk 2. maskinist Gunnar Solbakk, p\u00e5m\u00f8nstret M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb i Stavanger 29. mars 1940, en hudsykdom og ble i desember sendt til Casablanca for legebehandling. Solbakk var tilbake i leiren den 9. og ble 17. februar 1942 p\u00e5m\u00f8nstret som 2. maskinist p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb. Han overtok stillingen etter Alf Skogland som hadde r\u00f8mt sammen med tre andre i selvlaget b\u00e5t september \u00e5ret f\u00f8r. Styrmann Ingolf Sexes beretning.<\/p>\n\n\n\n Som nevnt beordret de franske myndighetene den 18. august samtlige av de syv gjenv\u00e6rende ombord i \u00abNyhorn\u00bb i land, unntatt Solbakk som ble holdt tilbake som maskinkyndig slik at skipet kunne bruke motorene hvis skipet skulle forflyttes.<\/p>\n\n\n\n De internerte sj\u00f8folkene f\u00e5r friheten tilbake<\/p>\n\n\n\n Den 8. November 1942 iverksatte de allierte operasjon \u00abTorch\u00bb (Fakkel) og de angloamerikanske styrkene tilkjempet seg etter kort tid kontroll over de Vichy-kontrollerte Nord-Afrika og de internerte sj\u00f8folkene som hadde v\u00e6rt under fransk fangenskap fikk friheten tilbake.<\/p>\n\n\n\n Rapport fra 2. maskinist Gunnar Solbakk: \u00ab\u2026Port Lyautey 14.11.1942<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndag den 8. november 1942 rykket amerikanske tropper frem mot Port Lyautey fra Mehdia. Kapteinen for den franske vaktbesetning ombord i M\/S Nyhorn, mottok da ordre om \u00e5 forhale til Culed Bergel, ca. 7 km nedover Sebou river, og \u00e5 senke skipet der for \u00e5 blokere elvel\u00f8pet og forhindre amerikanske skip i \u00e5 komme opp elven. De franske myndigheter beordret meg til \u00e5 bli ombord, hvilket jeg naturligvis nektet, og gikk i land med min bagasje. Jeg ble straks arrestert av Police de la Navigation. Med hensyn til de videre hendelser, kan jeg bare vise hen til hva jeg er blitt fortalt. De franske mannskap fors\u00f8kte forgjeves \u00e5 starte \u00abNyhorns\u00bb hovedmotorer, og efter som samtlige anvendbare taub\u00e5ter i mellomtiden var blitt sabotert av sine besetninger, ble Nyhorn liggende p\u00e5 sin gamle plass, ved h\u00f8yre elvebredd i Port Lyauteys havn. Tirsdag morgen, den 10. november, nektet fremdeles hovedmotorene \u00e5 g\u00e5, og i henhold til ordre forlot den franske besetning skipet, etter \u00e5 ha \u00e5pnet ventilene for cirkulasjons vann til hovedmotorene (en p\u00e5 hver side), etter hva jeg blev fortalt.<\/p>\n\n\n\n Jeg blev l\u00f8slatt fra arresten mandag ettermiddag den 9. november, men fikk lov til \u00e5 g\u00e5 ombord f\u00f8rst onsdag den 11. sammen med en kommisjon fra den amerikanske marine. Det er bare ca. 22 fot vann med mudderbunn der hvor \u00abNyhorn\u00bb ligger p\u00e5 grunn ved elvebredden. Babords fort\u00f8yning inn p\u00e5 land var p\u00e5 plass, og styrbord anker var ute. Da vi kom ombord l\u00e5 skipet med 20 gr. slagside til styrbord, og vi peilet ca. 4,5 meter vann i maskinrommet, med et tykt lag olje p\u00e5 toppen. Sikkerhetslukene mellom maskin og kj\u00f8lerom var \u00e5pne, og vannet var trengt inn b\u00e5de i kj\u00f8lemaskin rommet og i selve kj\u00f8lerommet. Likeledes var lukene til tunnelene \u00e5pne, og vannet var trengt gjennom tunnelveggene inn i akterrommene. Forrommene var nesten t\u00f8rre. Det lyktes den amerikanske marine \u00e5 stenge kj\u00f8levannsventilen p\u00e5 babord side, mens styrbords ventil er beliggende under verkstedet, og kunne ikke n\u00e5s, selv ikke med dykker, spesielt da vannet p\u00e5 denne side st\u00e5r et par fot over d\u00f8rkplatene i verkstedet. Vi stengte ventilene til kj\u00f8lerommet og til tunnelene, og det lyktes oss forholdsvis hurtig \u00e5 pumpe ut det meste av vannet i 3, 4 og 5 rommene. Skipet har rettet sig betydelig opp, men har fremdeles litt slagside ved lavvand. Det viser seg vanskelig \u00e5 vinne inn p\u00e5 vannet i maskinrommet, da vi ikke disponerer over tilstrekkelige store pumper, men en bergningsdamper er ventet hit, og med dens hjelp h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 skipet lens og tett p\u00e5 et par dager. Den amerikanske marine har overtatt alt bergingsarbeidet, og jeg samarbeider med den. Alle maskiner og elektriske installasjoner har selvsagt lidet meget av \u00e5 st\u00e5 under vann i flere dager, en detaljert rapport over forholdene f\u00f8lger s\u00e5 snart vi har f\u00e5tt en oversikt over skadene. Jeg gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det amerikanske flagg er heist p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb, og en amerikansk marineoffiser har tatt kommandoen ombord. Maskinrapport av 2.maskinist Gunnar Solbakk utl\u00e5nt av Gerd Elise Risanger (datter)<\/p>\n\n\n\n \u00abNyhorn\u00bb ble hevet i april 1943 og provisorisk reparert. Under kommando av kaptein Frants Askeland avgikk \u00abNyhorn\u00bb Casablanca den 23. august lastet med fosfat. Fulgte med i konvoi MKS 22 fra Gibraltar og sluttet seg til konvoi SL 135 fra Freetown, Sierra Leone, til Loch Ewe. Ankom Newcastle 10. september. Etter utlossing gjennomgikk skipet en omfattende overhaling og reparasjon ved verksted i Newcastle. Og i januar 1944 kunne Nortraship igjen stille \u00abNyhorn\u00bb til tjeneste for de allierte, som det \u00e5ttende skipet som kom i fart igjen av de 26 internerte skip i nordafrikanske havner. <\/p>\n\n\n\n Regner man med M\/S \u00abBatavia\u00bb av Oslo som sammen med \u00abNyhorn\u00bb ble senket av franskmennene i Port Liautey og M\/T \u00abRegina\u00bb av Kristiansand som ved Tysklands kapitulasjon ble funnet igjen i Trieste med torpedoskade og senere overf\u00f8rt til Nortraship, ble 10 av de internerte skip tilbakef\u00f8rt. Batavia ble imidlertid oppgitt som vrak og Regina f\u00f8rst reparert i 1946. Det totale tap ble dermed 16 skip.<\/p>\n\n\n\n Epilog<\/p>\n\n\n\n Etter fullf\u00f8rt verksteds opphold i Newcastle utf\u00f8rte<\/p>\n\n\n\n \u201dNyhorn\u201d i mars\/april 1944 en rundtur fra New York til Middelhavet med anl\u00f8p av havner i Tunis, Sicilia og Algerie med retur tilbake til New York. I New York lastet\u201d Nyhorn\u201d for havner i den bengalske bukt. Reisen startet i mai i konvoi over Atlanteren, gjennom Middelhavet. If\u00f8lge seilingslisten passerte skipet Suezkanalen den 18. juni og ankom Colombo, Ceylon i midten av juli. Anl\u00f8p utover h\u00f8sten en rekke indiske og australske havner f\u00f8r hun returnerte med ankomst New York via Clyde og Halifax\u00a0mars 1945. I maidagene 1945 var \u201dNyhorn\u201d p\u00e5 nok en reise til Ceylon. Skipet passerte Port Said den 8. Mai. og mottok gledesmeldingen om at fedrelandet igjen hadde f\u00e5tt sin frihet tilbake etter fem lange og m\u00f8rke \u00e5r under tysk terrorvelde. Ankom Colombo 31. mai og ble etter utlossing dirigert via Cape Town til Argentina for \u00e5 ta del i matvareimporten til Norge.\u00a0 Utover sommeren og h\u00f8sten ble Nortraships fl\u00e5te i stor grad engasjert i demobiliseringen og forsyningsfarten til det frigjorte Europa. \u201dNyhorn\u201d avgikk Buenos Aires i august med kornlast og var fremme i Bergen 27. september, og anl\u00f8p deretter Oslo og Moss. Nortraships disposisjon av den norske handelsfl\u00e5ten opph\u00f8rte 30. september, men for en del av skipene ble tilbakeholdt i den s\u00e5kalte UMA-perioden (United Maritime Authority) som varte til 2. mars 1946.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Frants Askeland f\u00f8rte skipet fra 20. november 1939 og ble avl\u00f8st 26. juni 1946 av kaptein Magnus Lindemann Christiansen fra Kristiansand. Han overtok kommandoen i Antwerpen og f\u00f8rte “Nyhorn\u201d til skipet ankom Oslo 6. januar 1948. Kaptein Lindemann Christiansen var f\u00f8rer av Haalands M\/S \u00abNyhaug\u00bb som ble senket av tyske fly ved Volda 27. april 1940. Se egen artikkel.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Gunnar Solbakk ble st\u00e5ende om bord i \u00abNyhorn\u00bb som 2. maskinist frem til avm\u00f8nstring i Glasgow 29. januar 1945. Solbakk ble p\u00e5tvunget \u00e5 ta ferie og seilte ikke ut igjen f\u00f8r etter krigen. P\u00e5m\u00f8nstret i Liverpool 22. juni som 3. maskinist for hjemreise med Wilh. Wilhelmsens M\/S \u00abTungsha\u00bb til skipets ankomst Moss 3. august. Fikk reisetillatelse for reise Moss – Haugesund 4. august av politimesteren i Moss. Fremreise m\u00e5tte v\u00e6re foretatt innen 7 dager, dvs. Han kom antagelig til Haugesund senest 11. august 1945.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Seiling etter krigen<\/p>\n\n\n\n I januar 1948 ankom skipet som nevnt til Oslo og Lindeman Christiansen ble da avl\u00f8st av kaptein Olaf Kjell Lervik som hadde f\u00f8rt Haugesunds dampskipet \u00abSollund\u00bb i alle krigs\u00e5rene. Se Thomas Haaland og D\/S \u00abSollund\u00bb.<\/p>\n\n\n\n \u00abNyhorn\u00bb ble i januar 1948 chartret til Wilh. Whilhelmsen og satt inn i rederiets linje mellom Skandinavia og Australia. Skipet ble f\u00f8rt av Olaf Lervik til 1949.<\/p>\n\n\n\n I 1950 ble Nyhorn satt inn i Christian Haalands nyopprettede Concordia Line mellom USAs \u00f8stkyst og Middelhavet. I 1952 ble linjen forlenget til Persiske Gulf, og skipet kom til \u00e5 seile i Concordia Line til hun i 1960 ble tatt ut av fart.\u00a0 Lagt opp i B\u00f8v\u00e5gen og sirkulert for salg.\u00a0 Seilte fra 1962 som \u00abMaritsa\u00bb og registrert p\u00e5 Valida Cia.Nav.S.A.(N.A.Karageorgis),Pir\u00e6us,Hellas. Fra 1965 som\u00a0 \u00abMastrostamatis\u00bb under Panamaflagg.<\/p>\n\n\n\n 1966 omd\u00f8pt til \u00abSandimitros\u00bb og registrert p\u00e5 Sandimitros Cia. Nav., Panama. Slettet 1967 i Lloyds Register og ankom 5. januar 1968 til Kaohsiung, Taiwan, for opphugging.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn m. Toft.<\/p>\n\n\n\n Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945 bind 3. Sj\u00f8mann lang vakt, Guri Hjeltnes.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5re motorskip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, Leif m. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n Dagbok av styrmann Ingolf Sexe (1909-1988), Haugesund. Utl\u00e5nt av Gudrun Sexe, datter.<\/p>\n\n\n\n Intervju med maskinist Gunnar Gabrielsen(1922-2006) , Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 1994.<\/p>\n\n\n\n Evig heder. Krigsdeltakere fra s\u00f8r- og vest- Karm\u00f8y 1939-1945, av Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbj\u00f8rn Vikre.<\/p>\n\n\n\n Skip og menn, av Birger Dannevig.<\/p>\n\n\n\n Krigsseileren nr. 2 1971 (krigsseilerforeningen).<\/p>\n\n\n\n Norges skipsf\u00f8rere 1953.<\/p>\n\n\n\n Rapport og korrespondanse fra maskinist Gunnar Solbakk(1908-1989), Haugesund. Utl\u00e5nt av Gerd Elise Risanger datter.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig bind II, Norsk maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n Krigsseilerregisteret.no<\/p>\n\n\n\n Warsailors.com (Siri Holm Lawson)<\/p>\n\n\n\n Artikkel for juni: \u00abRedselsfulle d\u00f8gn i Bengalen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste for \u00abNyhorn\u00bb pr. 1940.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Frants Askeland.<\/p>\n\n\n\n 1. styrmann Hans Omland.<\/p>\n\n\n\n 2. styrmann\/telegrafist Ingolf Sexe.<\/p>\n\n\n\n 3. styrmann Petter Bj\u00f8rnsen.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mmermann Sigurd Stensrud.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tsmann Lars Helgesen.<\/p>\n\n\n\n Matros Hans Johansen.<\/p>\n\n\n\n Matros Ole Sundby.<\/p>\n\n\n\n Matros Karl Antonsen.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Sigurd Langeland.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Sverre Egge.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Ingolf Tvedt.<\/p>\n\n\n\n Dekksgutt Lars Aursland.<\/p>\n\n\n\n Dekksgutt Ragnar Eriksson.<\/p>\n\n\n\n 1. maskinist Leif M\u00f8ksvold.<\/p>\n\n\n\n 2. maskinist Alf Skogland.<\/p>\n\n\n\n 3.maskinist Karluf Karstensen.<\/p>\n\n\n\n Assistent Villiam H\u00f8ibo.<\/p>\n\n\n\n Elekttriker\u00a0Olaf Ballestad.<\/p>\n\n\n\n Motormann Karluf Nilsen.<\/p>\n\n\n\n Motormann Karl Andreas Kolst\u00f8.<\/p>\n\n\n\n MotormannJosef Wraale. <\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Gunnar Gabrielsen.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Per Frandsen.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Karl Linnerud.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Karl Andersen.<\/p>\n\n\n\n Stuert Leif Knutsen.<\/p>\n\n\n\n Kokk Magne Thordal.<\/p>\n\n\n\n Byssegutt Helmer Arnold Storsten.<\/p>\n\n\n\n Messegutt David Olsen.<\/p>\n\n\n\n Messegutt Karl Sj\u00f8berg.<\/p>\n\n\n\n Salonggutt Bernt Broman.<\/p>\n\n\n\n Maskingutt John Evensen.<\/p>\n\n\n\n Liste over de som r\u00f8mte:<\/p>\n\n\n\n 2.styrmann Ingolf Sexe, elektriker\u00a0 Olaf Ballestad, assistent William H\u00f8ibo, 2. maskinist Alf Skogland.<\/p>\n\n\n\n Den 13. oktober 1941\u00a0Det var Lettmatros Ole Sundby og motormann Karl Andreas Kolst\u00f8 som kom seg ut\u00a0 i en stj\u00e5let b\u00e5t fra et fransk skip.<\/p>\n\n\n\n Styrmann Hans\u00a0Omland flyktet fra Port Lyautey natt til 8. desember 1941 sammen med lettmatros Sverre Egge, lettmatros Sigurd Langeland, lettmatros Ingolf Tvedt og kokk Magne Thordal.<\/p>\n\n\n\n Den 8. 12.1941 fluktet 11 mann i selvbygget b\u00e5t. 1. styrmannWillie Andresen, som f\u00f8rer, 2. styrmann Helge Gundersen og fem mann\u00a0fra Fred. Olsens M\/S\u00a0 “Batavia\u201ds mannskap. Fra M\/S \u201dNyhorn\u201d, sm\u00f8rer Gunnar Gabrielsen, motormann Karluf Nilsen og byssegutt Helmer Arnold Storsten, alle fra Haugesund,\u00a0 og sm\u00f8rer Per Frandsen fra Oslo.<\/p>\n\n\n\n kaptein Thorvald Messel og 1. styrmann Ingolf Valvatne fra Olav Ringdals D\/S \u201dRingulv\u201d av Oslo , matros Hans Johansen, lettmatros Lars Aursland og sm\u00f8rer Karl Linnerud fraM\/S \u201dNyhorn\u201d, samt sm\u00f8rer Egil Str\u00f8mmen fra M\/T \u201dIda Knudsen\u201d.<\/p>\n\n\n\n Til sammen 17 mann fra Nyhorn.<\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste p\u00e5m\u00f8nstret m.s.\u00bbNyhorn\u00bb august 1943.<\/p>\n\n\n\n Publisert i Haugesunds Avis mai 2017 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Sommeren 1940 ble en rekke norske og allierte handelsskip holdt tilbake av Vichy-myndighetene som etter v\u00e5penstillstanden mellom Tyskland og Frankrike 24. juni hadde overtatt kontrollen over det f\u00f8rlige Frankrike og koloniene i vest- og Nord-Afrika. Blant skipene var M\/S \u00abNyhorn\u00bb tilh\u00f8rende haugesund-rederiet Christian Haaland. M\/S … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1136"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1136"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1136\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1146,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1136\/revisions\/1146"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1136"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a><\/a>
Foto: Styrmann\/telegrafist Ingolf Sexe 1909-1988, p\u00e5 broen om bord p\u00e5 \u00abNyhorn\u00bb. Utl\u00e5nt av datteren Gudrun Sexe, Haugesund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Her hentes beslaglagte livb\u00e5ter fra de internerte handelsskipene av fransk taub\u00e5t september 1940. Flyplassen ved Port Lyautey skimtes i bakgrunnen. Utl\u00e5nt fra maskinist Gunnar Gabrielsen, Haugesund.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Besetningen om bord i\u00a0 M\/S Nyhorn\u00bb pr. 1940. Dette er fra 17 Mai feiringen i 1941 i Port Lyautey<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Styrmann Hans Omland 1896 \u2013 1979 fra Hidra i Vest Agder. Utl\u00e5nt av Hans Olav Omland Haugesund<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/a>
Foto: Styrmann Ingolf Valvatne var\u00a0 f\u00f8dt\u00a0 1899 p\u00e5\u00a0 Sunde i Sunnhordland,\u00a0 og d\u00f8de 1970 p\u00e5 Stord. Norges skipsf\u00f8rere 1935 – 1953.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
8. September 1943 og seilte med skipet frem til avm\u00f8nstring 30. september 1945. Etter krigen ble Valvatne tilknyttet oslorederiet Olsen & Ugelstad som kaptein. Valvatne hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen 1921 og 1926 og seilte i mellomkrigs\u00e5rene som styrmann p\u00e5 B. Stolt-Nielsens \u00abHanna Nielsen\u00bb og \u00abPluto\u00bb av Haugesund til han i juni 1939 kom om bord som 2. styrmann p\u00e5 \u00abRingulv\u00bb. <\/p>\n\n\n\n<\/a>
Foto: Maskinist Gunnar Solbakk 1908-1989, Haugesund. Utl\u00e5nt av Grethe Solbakk, Oslo<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n<\/td> Stilling<\/td> Navn<\/td> Adresse<\/td> F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td> Gift\/ugift<\/td> P\u00e5m\u00f8nstret<\/td> Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr> 1<\/td> Kaptein<\/td> Frants Askeland<\/td> <\/td> 17.10.-99 Haugesund<\/td> G<\/td> 20.11.-39 Haugesund<\/td> <\/td><\/tr> 2<\/td> 1.styrm.<\/td> Terje Jakob Eide<\/td> <\/td> 25.3.-03 Evenes<\/td> G<\/td> 11.11.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 3<\/td> 2.styrm<\/td> Pett er Bj\u00f8rnsen<\/td> <\/td> 10.12.-03 Haugesund<\/td> G<\/td> 28.5.-38 Haugesund<\/td> <\/td><\/tr> 4<\/td> 3.styrm.<\/td> Lars Helgesen<\/td> <\/td> 9.8.-09 Haugesund<\/td> U<\/td> 18.3.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 5<\/td> Elektrik.<\/td> Hans L.Hansen<\/td> <\/td> 25.7.-13 Sandar<\/td> U<\/td> 5.4.-43 London<\/td> <\/td><\/tr> 6<\/td> T\u00f8mmerm.<\/td> Sigurd Stensrud<\/td> <\/td> 15.9.-94 \u00d8vre Eiker<\/td> G<\/td> 7.6.-40 New York<\/td> <\/td><\/tr> 7<\/td> B\u00e5tsmann<\/td> Arne Gunner\u00f8d<\/td> <\/td> 5.4.-04 Ramnes<\/td> G<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 8<\/td> Matros<\/td> Odd Konrad Holm<\/td> <\/td> 16.12.-18 Hegra<\/td> U<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 9<\/td> Matros<\/td> Olaf Nysether<\/td> <\/td> 17.9.-19 Mj\u00f8ndalen<\/td> U<\/td> 18.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 10<\/td> Matros<\/td> Hugo Kaasman<\/td> <\/td> 21.9.-03 Kasmu<\/td> U<\/td> 15.4.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 11<\/td> Lettm.<\/td> Sem Salte <\/td> <\/td> 8.5.-17 Time<\/td> U<\/td> 17.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 12<\/td> Lettm.<\/td> Harry Kristiansen<\/td> <\/td> 14.4.-21 Stavanger<\/td> U<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 13<\/td> Lettm.<\/td> Georg Lundtvedt<\/td> <\/td> 27.7.-13 Lunde<\/td> U<\/td> 8.2.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 14<\/td> Lettm.<\/td> Hans M\u00f8rk<\/td> <\/td> 25.2.-21 Odda<\/td> U<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 15<\/td> Lettm.<\/td> Lennart Thorsten Johanson<\/td> <\/td> 20.9.-10 Lovisa Finland<\/td> U<\/td> 10.8.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 16<\/td> Stuert<\/td> Bernhard Bang<\/td> <\/td> 28.2.-16 Haugesund<\/td> U<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 17<\/td> Kokk<\/td> Thorbj\u00f8rn Thorsen<\/td> <\/td> 1.10-17 Bergen<\/td> U<\/td> 28.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 18<\/td> Byssegutt<\/td> Albert Tapiere<\/td> <\/td> 6.7.-22 Mansos<\/td> U<\/td> 6.4.-42 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 19<\/td> Messeg.<\/td> Farra Talaban Harmenegilles<\/td> <\/td> 7.7.-26 Melilla<\/td> U<\/td> 10.8.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 20<\/td> 1.mask.<\/td> Leif M\u00f8ksvold<\/td> <\/td> 15.6.-04 Bergen<\/td> U<\/td> 13.12.-39 Haugesund<\/td> <\/td><\/tr> 21<\/td> 2.mask<\/td> Gunnar Solbakk<\/td> <\/td> 1.4.-98 Haugesund<\/td> G<\/td> 17.2.-42 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 22<\/td> 3.mask.<\/td> Aksel Egedal Nielsen<\/td> <\/td> 12.5.-15 Stavanger<\/td> G<\/td> 5.4.-43 London<\/td> <\/td><\/tr> 23<\/td> Assist.<\/td> Olaf Haakonsen<\/td> <\/td> 3.10.-10 Oslo<\/td> G<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 24<\/td> Elektr.<\/td> Bertel Falkeid<\/td> <\/td> 18.7.-99 Haugesund<\/td> G<\/td> 17.2.-42 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 25<\/td> Elektr.<\/td> Sverre Anker Wens\u00e5a Svendsen<\/td> <\/td> 21.10.-13 T\u00f8nsberg<\/td> G<\/td> 10.4.-43 Liverpool<\/td> <\/td><\/tr> 26<\/td> Motorm.<\/td> Leonard Gjeldstad<\/td> <\/td> 8.3.-009 Haugesund<\/td> U<\/td> 18.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 27<\/td> Motorm.<\/td> Jakob F\u00f8rland<\/td> <\/td> 6.5.-21 Tysv\u00e6r<\/td> U<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 28<\/td> Motorm.<\/td> Oskar F\u00f8rland<\/td> <\/td> 4.8.-17 Tysv\u00e6r<\/td> u<\/td> 11.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 29<\/td> Motorm.<\/td> Ivar Midtbust<\/td> <\/td> 2.1.-18 Stordal<\/td> U<\/td> 18.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 30<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Bk\u00f8rn Bj\u00f8rnstad<\/td> <\/td> 19.7.-17 Mj\u00f8ndalen<\/td> U<\/td> 18.1.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 31<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Asbj\u00f8rn Bj\u00f8rgum<\/td> <\/td> 19.12.-02 Sandar<\/td> U<\/td> 28.6.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 32<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Johannes Richard Christensen<\/td> <\/td> 6.9.-19 \u00c5rhus<\/td> U<\/td> 20.8.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr> 33<\/td> Salongg.<\/td> Willy Evensen<\/td> <\/td> 23.6.-?<\/td> U<\/td> 16.8.-43 Casablanca<\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"