Nybygg-kontraktene ved Hongkong Whampoa Dock, ble levert til Dampskibs-A\/S Produce \u00a0i desember 1917 og februar 1918 som \u00abProsper\u00bb og \u00abProminent\u00bb. Skipene som var p\u00e5 3030 tdw. Ble sluttet p\u00e5 et langvarig certeparti til den britiske regjering i ris fart mellom Saigon og Hongkong.<\/p>\n\n\n\n
Krigsforlis og fangenskap<\/p>\n\n\n\n D\/S \u00abProteus\u00bb p\u00e5 2775 tdw. ble levert juni 1902 fra John Crown Shipbuilding Co. Sunderland og var det eldste skip i Produce-fl\u00e5ten. Ved krigsutbruddet seilte skipet p\u00e5 timecharter og var i aprildagene 1940 p\u00e5 reise fra Shanghai til Hongkong. Etter at Nortraship overtok disponeringen av den norske utenriksfl\u00e5ten ble skipet trukket ut av fart p\u00e5 China. Ankom Surabaya fra Manila 27. Desember 1941 og befant seg i havnebyen Batavia (Djakarta) da japanske styrker invaderte Java i mars 1942. Den 27. Februar gikk sjefen for de allierte sj\u00f8stridskrefter i Nederlandsk Ostindia, admiral Carel Doorman, til bunns med sitt skip i slaget om Javasj\u00f8en og fl\u00e5ten han hadde kommandert opph\u00f8rte \u00e5 eksistere.<\/p>\n\n\n\n Etter dette nederlaget beordret de allierte myndigheter i Batavia den 2. Mars at alle gjenv\u00e6rende skip i havnen skulle senkes for ikke \u00e5 falle i japanernes hender. Kaptein Anton S. Bugge m\u00e5tte sammen med sine offiserer utf\u00f8re oppdraget \u00e5 senke \u00abProteus\u00bb som han hadde f\u00f8rt siden 1936. Men det viste seg umulig for dem \u00e5 slippe vekk fra byen, og de ble tatt til fange da japanske styrker ankom kort tid etter. De norske offiserene, med unntak av kapteinen, 1. styrmannen og 1. maskinisten, ble den 4. Mai overf\u00f8rt til Hongkong og internert i Stanley Internment Camp til september 1945. Kaptein Anton S. Bugge, f. 27.04.1900 i Hammerfest, kom hjem til Norge 7. Januar 1946 og d\u00f8de i 1953, 53 \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n Under fangenskapet d\u00f8de to mann av sykdom. Det gjaldt 2. Maskinist Olav A. Larsen, f. 6.10,1900 i Stavanger, d\u00f8de i Hongkong 3. Oktober 1942 av malaria. 1. Styrmann Olav N\u00f8kling, f. 7.12.1905 i Sk\u00e5re pr. Haugesund, d\u00f8de av sykdom if\u00f8lge V\u00e5re falne i Surabaya p\u00e5 Java 18.12.1943.<\/p>\n\n\n\n D\/S \u00abProminent\u00bb, 3030 tdw. utf\u00f8rte i januar 1938 klassing og fornying av passasjersertifikatet i Hongkong og ble levert p\u00e5 tidscerteparti til god rate frem til juli. Ankom 10. April 1940 Chinwangtao fra Tientsin og fortsatte neste dag til Shanghai. Etter at disponeringen i april gikk over til Nortraship ble skipet befraktet til britene og trukket ut av farten p\u00e5 China. \u00abProminent\u00bb som siden 1937 var f\u00f8rt av kaptein Kristen Gjertsen, bosatt Tj\u00f8me, befant seg i Bombay da Japan 7. Desember 1941 angrep Pearl Harbor. Senkningen av de britiske slagskipene \u00abPrince of Wales\u00bb og \u00abRepulse\u00bb den 10.Desember banet veien for de raskt fremrykkende japanske styrkene mot Singapore.<\/p>\n\n\n\n \u00abProminent\u00bb ble engasjert i konvoi JS 1 som ble organisert for \u00e5 flytte den australske divisjonen i Palestina som forsterkning til forsvaret av Singapore. Avgikk Basra i Persiske Gulf via Bombay 17. Januar 1942 sammen med de norske \u00f8stenb\u00e5tene M\/S \u00abHermion\u00bb og M\/S \u00abHai Lee\u00bb. Konvoien anl\u00f8p Colombo p\u00e5 Ceylon den 21. og fortsatte den 3. Februar. Underveis ble det klart at forsvaret av Singapore stod for fall, og da Sumatra dermed ble truet, fant man det mere hensiktsmessig \u00e5 sette forsterkningene og materiell inn der. Den 13.Februar ankom \u00abProminent\u00bb Batavia, men lasten ble ikke losset p\u00e5 grunn av retrett forberedelsene.<\/p>\n\n\n\n Ankret ca. 8. mil av Tanjong Priok, etter ordre fra de milit\u00e6re myndigheter. Skipets papirer ble bragt i land hvor man ble gjort oppmerksom p\u00e5 at lossing ikke kunne p\u00e5regnes. Etter noen dagers forl\u00f8p fikk man komme inn til kai hvor 225 tonn kull ble inntatt, samt vann og proviant. Skipet ble s\u00e5 dirigert til Tjilajap p\u00e5 Javas s\u00f8rkyst med ankomst den 24. Februar.<\/p>\n\n\n\n Men heller ikke her fikk skipet losset lasten.<\/p>\n\n\n\n Den 27. Februar ved m\u00f8rkets frembrudd fikk kaptein Gjertsen ordre om \u00e5 forlate havnen og avgikk med los ombord for \u00e5 lede skipet gjennom mine beltet. Jfr. sj\u00f8forklaring.<\/p>\n\n\n\n Under havneoppholdet i Tjilatjap l\u00e5 skipet ved siden av en Hollandsk damper og rett f\u00f8r man kastet loss hoppet 9 australske soldater ombord. Under de r\u00e5dende omstendigheter var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 dem brakt i land og ble v\u00e6rende med skipet. I Batavia ble det foretatt en del endringer av besetningen.<\/p>\n\n\n\n Under oppholdet i Colombo gikk Brynjulf Marlow Johannsen, fra Langesund, i land den 29. Januar og hadde da seilt som 3. og 2. Styrmann siden han ble p\u00e5m\u00f8nstret i Singapore 4. Februar 1941.<\/p>\n\n\n\n I Batavia m\u00f8nstret Peter Martinius Harpestad, fra Grimstad p\u00e5, som 3. Maskinist den 19. Februar. Aksel Evensen fra Oslo, m\u00f8nstret den 2. Februar i Colombo p\u00e5 som 3. Styrmann og rykket opp til 2. Styrmann, og Harald Landmark Mar\u00f8 fra Ratvik ved \u00c5lesund, overtok den 20. som ny 3. Styrmann. Harald Mar\u00f8 og Peter M. Harpestad kom begge fra MS \u00abEidsvold\u00bb til oslo-rederiet Sverre Ditlev-Simonsen som den 20. Januar ble torpedert og senket av japansk ub\u00e5t p\u00e5 reden ved Christmas Island s\u00f8r av Java. <\/p>\n\n\n\n Den 1.Mars gikk imidlertid japanske styrker i land i begge ender av Java og det allierte forsvar br\u00f8t fullstendig sammen. Tjilatjap ble den rene \u00abrottefelle\u00bb for de mange skip som hadde anl\u00f8pt havnen. Med eller uten eskorte stakk mange til sj\u00f8s for \u00e5 redde seg unna.<\/p>\n\n\n\n \u00abProminent\u00bb avgikk Tjilatjap if\u00f8lge skipets journal med hemmelig seilingsordre om kvelden den 28. Februar sammen med en rekke andre skip, alle like uvitende om at sterke japanske sj\u00f8stridskrefter under admiralene Kondo og Nagumo samme dag hadde passert gjennom Sundastredet og n\u00e5 krysset i havet s\u00f8r av Java. Vel etter et d\u00f8gns reise ble \u00abProminent\u00bb tidlig om morgenen 1. Mars senket med kanonild fra en japansk krysser 230 nautiske mil S\u00f8r av Tjilatjap. Blant de som omkom under krigsforliset var skipets 1. Styrmann og radiotelegrafist Otto Peder Ottesen fra Haugesund. Han hadde seilt med skipet fra 26.05.1936 som 3.Styrmann, og senere 2. Styrmann\/telegrafist p\u00e5 rederiets D\/S \u00abPronto\u00bb, og gikk igjen ombord p\u00e5 \u00abProminent\u00bb i Colombo 22.01.1942 hvor han avl\u00f8ste Aksel Jensen som hadde seilt med skipet siden 1937. Den andre som omkom var 2. Maskinist Johan Stavenes, bosatt i Haugesund. Syv mann av det kinesiske mannskapet omkom og seks ble skadet. Dessuten er det mulig at fem australske soldater som var passasjerer om bord kan ha satt livet til. Til sammen gikk seks allierte eskortefart\u00f8yer til bunns, elleve handelsskip led samme skjebne, og tre ble kapret. I selve Tjilatjap tilintetgjorde admiral Nagumos bombardement 17 skip. Det nederlandske passasjerskipet S\/S \u00abZaandam\u00bb, eskortert av jageren \u00abStronghold\u00bb tok opp overlevende som ble landsatt i Fremantle, Australia. Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Kristen Gjertsen skrev i sin rapport om D\/S \u00abProminent\u00bbs senkning den 1. Mars 1942. Underskrevet av Maskinmester Nils Gjertin Nilsen og fremlagt under sj\u00f8forklaringen i Haugesund mai 1946.<\/p>\n\n\n\n \u00abAvgikk Colombo i konvoi den 3. Februar bestemt Batavia og andre havner p\u00e5 nordsiden av Java.<\/p>\n\n\n\n Ankom Batavia den 13. Februar. Forholdene var da s\u00e5dan at losningen av lasten ikke lot seg gj\u00f8re. Alt var mer eller mindre kaos. Ca. den 20. gikk man ut fra Batavia eskortert av en Engelsk krysser og efter at ha passert Sunda stredet fikk de skip som skulde andre steder end til Colombo ordre fra krysseren om at fortsette reisen alene. Vi skulde til Tjilatjap og styrte f\u00f8rst ned til Christmas Island og siden nordover igjen alt efter instrukser av den engelske Navel Control officer i Batavia.<\/p>\n\n\n\n \u00abProminent\u00bb var lastet med stykkgods fra Bashra og Bombay. En del for Singapore og resten for Java. Ankom Tjilatjap den 23. Februar, men nogen losning var det ikke tale om da havnen var full av skip. Instruksen fra Batavia var at hvis ingen losning var mulig i l\u00f8pet av rimelig tid, kunde vi forlate havnen og fors\u00f8ke at n\u00e5 Australia. Dette hadde jeg ogs\u00e5 besluttet at gj\u00f8re den 28. men den 27. om kvelden fikk vi ordre fra de Hollandske marineautoriteter om at forlate havnen hurtigst mulig da de ventet flyangrep neste morgen. Dette kom ogs\u00e5. Vi forlot s\u00e5 Tjilatjap i l\u00f8pet av kvelden og styrte sydover. Samtidig hadde vi ordre om at holde stadig vakt i radioen og dette blev gjort av 1. Styrmann som da var fritatt for vakt p\u00e5 broen.<\/p>\n\n\n\n Alt gikk godt inntil den 1.Mars ved 03.30-tiden. Da s\u00e5 vi at lyskaster blev satt p\u00e5 et hollandsk skip og samtidig blev den beskutt, og kort tid efter kom turen til oss.<\/p>\n\n\n\n Ca. 30 skip blev senket den natten og i l\u00f8pet av dagen. Omtrent alle skip der forlot Java senere blev ogs\u00e5 senket. Alle mann p\u00e5 \u00abProminent\u00bb var p\u00e5 dekk da angrepet begynte. Det norske flagg heist p\u00e5 gaffelen p\u00e5 aktermasten. En granat gikk gjennom radiorommet i akterkant av b\u00e5tdekket og antagelig ble 1. Styrmann drept der. Radiorommet var som bro og bestikklugar beskyttet med sementblokker. Siden gikk det slag i slag med beskytning av b\u00e5tdekket.<\/p>\n\n\n\n Grunnen til at ikke alle blev drept er vel at det var h\u00f8y sj\u00f8 og treffsikkerheten minimal.<\/p>\n\n\n\n Det lykkedes til slutt at f\u00e5 2 b\u00e5ter nogenlunde brukbare klar av skipet.<\/p>\n\n\n\n Mange av besetningen hoppet p\u00e5 sj\u00f8en, andre blev drept av granatsplinter og andre s\u00e5ret. Personlig fant jeg senere en granatsplint i redningsvesten.<\/p>\n\n\n\n 3. Maskinist Harpestad var stygt skadet og 3. Styrmann Mar\u00f8 ble skadet i det ene benet og fikk knust noen t\u00e6r av en sementblokk som falt ned fra broen. 2. Maskinist Stavenes kan vi ikke plassere efter at maskinist Nilsen hadde hjulpet han p\u00e5 med redningsvesten. Han hadde til stadighet vert syk og nedfor. Av samme grunn blev Harpestad p\u00e5m\u00f8nstret i Batavia, for at ikke Nilsen skulde v\u00e6re helt alene med maskinen. 2. Styrmann Evensen forklarte senere at han kom til seg selv i vannet, han var stygt s\u00e5ret i halsen og benet. Dette blev senere amputert efter ankomsten til hospitalet. Han blev opptatt av en hollandsk livb\u00e5t efter at han hadde ligget i vannet i 12 timer og landsatt i Tjelatjap. Viste intet om han f\u00f8r i juli m\u00e5ned. Samtidig med ham blev ogs\u00e5 en australier opptatt. I London blev det meg fortalt p\u00e5 Nortraships kontor at en australier og en kineser skulde v\u00e6re kommet i land i Australien og fortalt at de var de eneste overlevende. Kineserne mistet helt fatningen og satte seg rett ned, s\u00e5 etter forannevnte s\u00e5 var det bare maskinist Nilsen og meg igjen. Styrbords ene b\u00e5t var skutt helt i filler. Begge babords hang opp ned. Det var at g\u00e5 med \u00f8kser og kutte taljel\u00f8perne. Fulle av vann var de, men folk kom i alle fall i dem. Den ene <\/p>\n\n\n\n lastet med kinesere gikk sin vei. Den andre med resten av mannskapet 1. australier, Harpestad , Mar\u00f8, og Nilsen kom under akterenden for at vente p\u00e5 meg da jeg f\u00f8rst skulde inn p\u00e5 kontoret efter flere papirer og en revolver. Mens jeg holdt p\u00e5 med at l\u00e5se opp pengeskapet hvor tingene var tok et skudd hele \u00f8vre bro av s\u00e5 jeg m\u00e5tte skynde meg at komme ut igjen. Det var kanskje det beste jeg ikke fikk tak i revolverne for hadde jeg det hadde jeg antagelig senere skutt flere av kineserne.<\/p>\n\n\n\n Kommet ut p\u00e5 b\u00e5tdekket igjen hang fremdeles den akter styrbord livb\u00e5t i davitene og fikk den p\u00e5 vannet og kom selv i den og bort under akterenden til de andre som ventet p\u00e5 meg der, men da den var umulig at holde lens lot vi den g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Vi l\u00e5 s\u00e5 \u00e5 drev og s\u00e5 p\u00e5 japanerne som fremdeles beskj\u00f8t \u00abProminent\u00bb, efter en tids forl\u00f8p var det et eneste flammehav, og like f\u00f8r dagslys sank den med flagget fremdeles synlig.<\/p>\n\n\n\n Den f\u00f8rste mars var s\u00f8ndag og utover formiddagen skulde vi sette seil da vi da bestemte at det eneste vi kunde gj\u00f8re med de folkene vi hadde var at seile tilbake til Java. B\u00e5ten lekket som en sil, men kineserne vilde ikke \u00f8se. De la sig ned, og der l\u00e5 de.<\/p>\n\n\n\n Tilslutt fikk vi seilene opp og seilte bort til den andre b\u00e5ten for at forklare dem at de fikk sette seil og styre efter oss, men isteden hoppet de om bord til oss da vi kom for n\u00e6r. S\u00e5 var det en masse tr\u00f8bbel med at f\u00e5 nogen andre dit om bord og til slutt lykkedes det.<\/p>\n\n\n\n Vi seilte s\u00e5 mot Java. Nilsen satt den hele tid og \u00f8ste, men neste dag fikk vi kastet nogen lufttanker over bord og tettet de verste huller, og senere greide vi at holde vannet ute. Mannskapet l\u00e5 som d\u00f8de den hele tid inntil vi s\u00e5 land, da ble de plutselig friske.<\/p>\n\n\n\n Den 5. Mars gikk vi land p\u00e5 et s\u00e5 \u00e5 si ubebodd sted, hadde seilt langs kysten lenge for at finne et sted at lande da det var p\u00e5landsvind og h\u00f8y sj\u00f8. Kommet i land blev det laget b\u00e5rer av \u00e5rer og seil til 5 mann som m\u00e5tte b\u00e6res. Disse var Harpestad, Mar\u00f8, en australier med brukket l\u00e5rben og to kinesere. Vi fikk innf\u00f8dte til at hjelpe oss. Den 7. kom vi til en by som heter Garut, vi hadde da g\u00e5tt natt og dag, s\u00e5 \u00e5 si. Den 6. kom en svenske med to sykepassere og m\u00f8tte oss. De var sendt av de hollandske milit\u00e6rmyndigheter.<\/p>\n\n\n\n I Garut blev de s\u00e5rede inlagt p\u00e5 sykehus. Mannskapet blev tatt vare p\u00e5 av kineserne og Nilsen og jeg fikk bo hos en hollandsk familie.<\/p>\n\n\n\n Den 8. Mars kom japanerne til Garut, og forbindelsen med utenverdenen brutt.<\/p>\n\n\n\n Efter at ha bodd i Garut i ca. 14. dager fikk vi lov av japanerne og reise til Batavia. Turen tar i almindelige tider ca. 6 timer. Vi brukte 5 dager, og med 27 kinesere efter seg var det ingen forn\u00f8yelse.<\/p>\n\n\n\n I Batavia var alt stengt og det viste seg h\u00e5pl\u00f8st at f\u00e5 reist penger til livets opphold. Mannskapet blev tatt vare p\u00e5 av kineserne og Nilsen og jeg fikk bo hos en norsk frelsersoldat. Efter nogen m\u00e5neder forl\u00f8p kom vi i forbindelse med en hollandsk import\u00f8r og bodde s\u00e5 hos ham et par m\u00e5neder. Efterp\u00e5 kom vi i forbindelse med svenskene og fikk penger gjennom dem til at leve for til vi blev internert.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Omkomne:<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n 1. Styrmann O. Ottesen Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 3. Maskinist J. Stavenes Haugesund.<\/p>\n\n\n\n – 5 australiere<\/p>\n\n\n\n – 7 kinesere<\/p>\n\n\n\n De reddede var:<\/p>\n\n\n\n 3 Styrmann A. Evensen, gift New Zealand.<\/p>\n\n\n\n 1, Maskinist P. Harpestad, gift Sidney.<\/p>\n\n\n\n 3. Styrmann H. Mar\u00f8 \u00c5lesund. Maskinmester Nils Gjertin Nilsen, f\u00f8dt 1883 i Mj\u00f8lker\u00e5en ved Salhus, men bosatt med familie p\u00e5 g\u00e5rden Skien, \u00d8lensv\u00e5g i Sunnhordland. Han hadde \u00e5relang fartstid i \u00d8stasiatisk fart og da Norge ble trukket inn i verdenskrigen skulle Nilsen ha reist hjem etter \u00e5 ha st\u00e5tt om bord i \u00abProminent\u00bb siden 1935. Men skjebnen ville det annerledes. Nielsen hadde ogs\u00e5 to av sine s\u00f8nner ute under krigen, Johannes og Normann, som er omtalt i boka til Tor Kalleklev.<\/p>\n\n\n\n Under fangenskapet skriver Nilsen hjem til familien: <\/p>\n\n\n\n Bandeeng, (Bandung) Java, den 17. august 1944<\/p>\n\n\n\n \u00abJeg vil fors\u00f8ke \u00e5 skrive nogen ord til dere. Kanskje det siste som jeg kan f\u00e5 p\u00e5 papiret. Vi har v\u00e6rt innestengt her p\u00e5 Java siden 1. mars 1942. Vi blev da senket utenfor Syd \u2013 Java, 15 mann blev drept. Deriblant 1. styrmann og 2. maskinisten begge fra Haugesund. Seks av mannskapet blev h\u00e5rdt s\u00e5ret og m\u00e5tte b\u00e6res til vi kom til befolkede steder, s\u00e5 vi fikk hjelp. Vi hadde fire d\u00f8gn i livb\u00e5tene. Men dette blir for meget at skrive om alle gjenverdigheter. Du vil senere f\u00e5 enten skrivelse eller muntlig opplysning om den hele tildragelse, to av mine kamerater har lovet og skrive eller ta seg en tur til Skien. Det jeg ville skrive var at jeg er syk og har v\u00e6rt syk i mange m\u00e5neder. Jeg var frisk s\u00e5 lenge vi var frie og ikke fanger. Men efter at vi blev satt i konsentrasjonskamp, blev maten s\u00e5 d\u00e5rlig og tungt ford\u00f8ielig, at jeg med min d\u00e5rlige mave fikk diar\u00e8 i m\u00e5neder, veier kun 46 kg. Da jeg kom til Java var jeg 79 kg. Der var en tid at her i kampen d\u00f8de opptil 9 pr. d\u00f8gn, s\u00e5 her har v\u00e6rt meget elendighet. Vi har ikke lov at skrive, finner de noget sl\u00e5r de oss halvt i hjel. Jeg har som du vet sendt trekket til L. og har betalt ca. 1700,- i skatt til samme stad. Har til gode p\u00e5 anvisning her kr.4640.-, men der er mange andre rettigheter som du har krav p\u00e5 om jeg faller bort. Og du m\u00e5 henvende deg f\u00f8rst til Odland, og h\u00f8re om han kan hjelpe deg, hvis ikke f\u00e5r du f\u00e5 ordf\u00f8reren i \u00d8len til \u00e5 skrive til myndighetene og fortelle det hele. Vi blev satt fast den 20. desember 1943.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg skriver dette brev kommer det av at jeg mange ganger er s\u00e5 slapp at det verste kan jo inntreffe. Jeg har Beri Beri, en stygg sykdom, kommer av d\u00e5rlig mat, har ikke medisiner, alt beror p\u00e5 hvor lenge krigen vil vare. Kommer jeg ut kan det v\u00e6re h\u00e5p og helse.<\/p>\n\n\n\n Ja dere f\u00e5r ha takk for alle, for hele samv\u00e6ret, det har jo v\u00e6rt korte stunder, men en sj\u00f8mann har det ikke annerledes. Denne tur som skulle v\u00e6re den siste og som begynte s\u00e5 godt, endte dessverre meget d\u00e5rlig, men det er jo krigen som er skyld i det hele. Med tiden vil der komme en maskinist Gundersen fra Stavanger til deg, han vil fortelle deg hvordan det er g\u00e5tt for seg. Det vil si om han kommer fra dette med livet. Kaptein Gjertsen vil nok skrive. De er ikke i denne kamp de blev tatt ut her fra. Dere kan tenke dere at jeg har lyst til at leve til jeg kommer hjem, men det er ikke lyse utsikter til det. H\u00e5per at guttene er mere heldig enn jeg, s\u00e5 de kan hjelpe deg med r\u00e5d og veiledning. Det er nu p\u00e5 tiende \u00e5ret jeg er p\u00e5 landflyktighet, ja, ja der er s\u00e5 mange millioner som lider, og mange er d\u00f8de, s\u00e5 det m\u00e5 jo falde noget p\u00e5 oss ogs\u00e5. Jeg har gjort mitt beste og stod p\u00e5 min post til skuten sank, og siden har jeg v\u00e6rt innestengt som fange p\u00e5 Java.<\/p>\n\n\n\n Ja, jeg h\u00e5per at Gud vil velsigne dere og hjelpe dere alle, og la en fredens tid komme til verden. Menneskene har det vondt nu.<\/p>\n\n\n\n Atter igjen min hjerteligste takk til dere alle, og m\u00e5tte tiderne forandre seg s\u00e5 barnene kunde blive lykkelige. Du m\u00e5 ikke ta det tungt Hanna, det er en gang livets gang.<\/p>\n\n\n\n Hjerteligste hilsen til dere alle din mann G.N.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Frelsesarmeen meddelte familien i brev datert 23. oktober 1945:<\/p>\n\n\n\n \u00abFru Hanna Nilsen<\/p>\n\n\n\n Skien, \u00d8lensv\u00e5g pr. Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Vi har i et brev fra v\u00e5r misjonsoffiser p\u00e5 Java, brigader Fredrik N. Hiort, som nettopp er kommet ut fra flere \u00e5rs opphold i fangeleir.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5r misjon\u00e6r forteller nemlig at Deres mann d\u00f8de p\u00e5 milit\u00e6rhospitalet i Tjimahi p\u00e5 Java den 8. februar i \u00e5r. V\u00e5r kommand\u00f8r Beckhuis var hos Deres mann i d\u00f8dsstunden, og holdt hans h\u00e5nd da han \u00abgikk over floden\u00bb som beskriveren uttrykker det. En norsk sykepleier, ogs\u00e5 misjon\u00e6r i Frelsesarmeen, Kaptein B\u00e5dst\u00f8, var oversykepleier der p\u00e5 sykehuset og han pleiet Deres mann. Tre m\u00e5neder f\u00f8r Deres mann d\u00f8de, var han i fangeleir sammen med Brigader Fredrik Hjort, og ved den tiden gav han Brigaderen et forseglet brev til Dem. Det brevet sier han at han skal sende til Dem s\u00e5 snart som det blir mulig \u00e5 sende alminnelig post.<\/p>\n\n\n\n Det gj\u00f8r oss ondt kj\u00e6re frue, og bringe Dem og Deres familie dette s\u00f8rgebudskap. Vi vet ikke om det har n\u00e5dd Dem gjennom statsmyndighetene, men dette kommer jo direkte fra de norske venner som var med Deres mann i d\u00f8dsstunden. Du kan derfor ha den tr\u00f8st at han var omringet av kj\u00e6rlighet og forst\u00e5else like inn i det siste.\u00bb Jfr. \u00ab\u00d8lensbuar i krig p\u00e5 havet\u00bb av Tor Kalleklev.<\/p>\n\n\n\n Singapore ble under den japanske okkupasjonen omd\u00f8pt til Shonan,som p\u00e5 japansk betyr \u00ablyset i s\u00f8r\u00bb, og var frem til freden den keiserlige marinens hovedbase utenfor hjemlandet. I l\u00f8pet av de tre og et halvt \u00e5r byen var okkupert ble marinehavnen utbygget med utstrakt bruk av tvangsarbeid og krigsfanger.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Kristen Gjertsen som satt i fangeleir i Tjimahi p\u00e5 Java<\/p>\n\n\n\n forteller videre: \u00ab..Efter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Java nogen m\u00e5neder og senere i kampene traff vi offiserene fra \u00abProteus\u00bb, \u00abTunni\u00bb, \u00abBordevik\u00bb og andre fra forskjellige skip under Panama og engelsk flagg.<\/p>\n\n\n\n I september 1944 blev f\u00f8lgende av de kjente offiserer sendt fra Batavia til Singapore for der at arbeide med gravning av en ny t\u00f8rrdokk og det var et helvete p\u00e5 jorden. Kaptein Bugge og maskinist Gundersen fra \u00abProteus\u00bb, kaptein Idsal ex. \u00abProduce\u00bb samt 3 styrmann Mar\u00f8 og meg fra \u00abProminent\u00bb. Til sammen var vi 12 norske, 1 dansk, ca. 30 engelske og 1000 hollendere eller half caste n\u00e6rmest, og korrupsjon og fandenskapet blomstret i h\u00f8ieste grad. I mai i \u00e5r blev dette arbeidet stoppet opp og kampen delt opp i sm\u00e5 partier og sendt til Singapore for at grave tunneler til ammunisjonslagrene. Den kampen vi var i var ikke p\u00e5 selve Singapore \u00f8en, men en liten \u00f8y som hette Pulodamha p\u00e5 vestsiden av Singapore. Arbeidet i dokken gikk d\u00f8gnet rundt i skift 8 timer, men fra vi gikk i lekterne til arbeidsstedet og til vi kom tilbake gikk det fra 12 til 16 timer. Efter \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 tunnelgraving en tid blev jeg s\u00e5 d\u00e5rlig av Beri Beri at jeg blev sendt til en stor engelsk kamp som syk, og der var jeg til jeg reiste hjem. Ryktene gikk i kampene at <\/p>\n\n\n\n hvis det var blitt invasjon av Malakka skulde alle fanger drepes \u00f8ieblikkelig s\u00e5 det var vel heldig for v\u00e5rt vedkommende at det gikk som det gikk, men ca. 60% av alle krigsfanger satte livet til f\u00f8r freden kom.<\/p>\n\n\n\n Den siste tiden fikk vi ca. 250 gr. ris daglig samt en spiseskje gr\u00f8nne blader. Den almindelige opfatning var at vi i h\u00f8ide kunde holde det g\u00e5ende i ca. 3 m\u00e5neder til p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg veide ca. 46 kg. Og da var jeg til og med opphovnet av Beri Beri, og jeg var slett ikke blant de verste. De st\u00f8rste og kraftigste var dem det gikk mest utover.\u00bb<\/p>\n\n\n\n I \u00e5rene f\u00f8r krigen var Thorleif Idsal f\u00f8rer av D\/S \u00abProduce\u00bb som gikk i fart p\u00e5 Det fjerne \u00d8sten.<\/p>\n\n\n\n Etter at \u00abProduce\u00bb grunnst\u00f8tte og forliste ved Bombay Reef, Paracel Island 3. april 1940, fikk kaptein Thorleif Idsal kommandoen p\u00e5 det 2300-tonns panama-registrerte d.s. \u00abW. M. Tupper\u00bb tilh\u00f8rende Wallem & Co., Hongkong.<\/p>\n\n\n\n I desember-dagene 1941 var han p\u00e5 reise fra Australia med kull bestemt for Hongkong. Men p\u00e5 grunn av den akutte krigssituasjonen og den japanske offensiven i S\u00f8r\u00f8st-Asia, besluttet kaptein Idsal \u00e5 gj\u00f8re vendereis.<\/p>\n\n\n\n Skipet anl\u00f8p Balikpapan p\u00e5 s\u00f8rsiden av Borneo for bunkers, men m\u00e5tte p\u00e5 grunn av den japanske krigf\u00f8ringen stikke til havs.<\/p>\n\n\n\n Utenfor Surabaya, Java, ble det kull-lastede skipet praiet av en Nederlandsk minesveiper og beordret inn p\u00e5 havnen.<\/p>\n\n\n\n I Surabayas havn ble skipet sterkt skadet av japanske bombefly. Fikk flere treffere. En bombe gikk inn i akter luken, flere bomber eksploderte kloss ved skutesiden og det oppstod lekkasjer. Mannskapet hadde da s\u00f8kt dekning i land. Skipets kull last ble losset, men skipet var s\u00e5 skadet at det ble liggende som vrak. Kaptein Idsal og hans offiserer ble satt i interneringsleir p\u00e5 Java til frigj\u00f8ringen. Jfr. kaptein K. Gjertsens beretning. <\/p>\n\n\n\n Idsal hadde ogs\u00e5 sin kone ombord – Gunhild (dtr. av skipsf\u00f8rer Randulf i Stavanger).<\/p>\n\n\n\n Hun ble satt i et kvinnefengsel sammen med hollendere og andre utenlandske statsborgere p\u00e5 Java.<\/p>\n\n\n\n Etter frigj\u00f8ringen fors\u00f8kte Thorleif Idsal \u00e5 finne sin kone igjen, og han visste ikke om hun var i live.<\/p>\n\n\n\n Idsal forteller at han i Surabaja ble kjent med Lady Mountbatten – kona til dav\u00e6rende visekonge av India Lord Mountbatten. Idsal ble etter frigj\u00f8ringen tildelt milit\u00e6r grad som major. Av Lady Mountbatten ble han kjent med at et britisk troppetransportskip skulle g\u00e5 fra Djakarta til Singapore.<\/p>\n\n\n\n Sammen med Lady Mountbatten gikk de gjennom passasjerlistene og der fant han sin kones navn oppf\u00f8rt. Og i Singapore m\u00f8tte Idsal sin kone Gunhild igjen etter mer enn to og et halvt \u00e5r. Idsal og kona reiste da hjem via Liverpool. Kaptein Idsal forteller at han m\u00e5tte ut til \u00d8sten kort tid etter for \u00e5 ordne med oppgj\u00f8ret etter panamaskipet han hadde forlatt i Surabaja. Det ble p\u00e5st\u00e5tt at Idsal hadde solgt kull-lasten og stukket pengene i egen lomme. Dette ble selvsagt tilbakevist av kaptein Idsal og de faktiske forhold klarlagt og saken ordnet mellom de britiske befrakterne og assuranseselskapet.<\/p>\n\n\n\n Idsal m\u00e5tte p\u00e5 grunn av krigsskadene v\u00e6re hjemme i to \u00e5r f\u00f8r han var sterk nok til \u00e5 seile ut igjen.<\/p>\n\n\n\n Etter krigen f\u00f8rte han i mange \u00e5r Jacob Odlands \u00abPromise\u00bb, \u00abPronto\u00bb og \u00abProsper\u00bb i \u00f8stasiatisk fart frem til 1959 da skipet ble solgt.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Thorleif Idsal, f. 18. mars 1904 p\u00e5 \u00f8ya Idsal i Strand. Til sj\u00f8s i 1923 med H. M. Wrangells D\/S \u00abAugvald\u00bb. Han tok skippereksamen i 1932 og fikk sin f\u00f8rste kommando i 1937 p\u00e5 D\/S \u00abPronto\u00bb av Haugesund og ble tilknyttet rederiene Wrangell og Odland i \u00f8stasiatisk fart til han gikk i land ved fylte 60 \u00e5r, etter 37 \u00e5r som sj\u00f8mann. KILDE: Sjur Lothe d.y. Haugesund.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Brev fra Styrmann Otto Ottesen til sin bror Harald A. Ottesen.<\/p>\n\n\n\n Bangkok 2. september 1940<\/p>\n\n\n\n Kj\u00e6re Harald!<\/p>\n\n\n\n \u00abHelt siden krigen br\u00f8t ut hjemme, har jeg g\u00e5tt i engstelig spenning ved tanken p\u00e5 hvorledes mon det stod til med dere hjemme. Fra tid til annen har jeg fors\u00f8kt \u00e5 sende brever, men har f\u00e5tt dem i retur. Du kan tenke dig min glede og lettelse da jeg fikk ditt brev, hvori du forteller at dere alle lever i beste velg\u00e5ende, og har det efter omstendigheterne bare bra. Jeg har jo fulgt med i begivenheterne hjemme, gjennom radio og presse, men ikke i en eneste melding om kampene i Norge blev Haugesund nevnt. Til slutt slo jig mig til ro med at min hjemby var blitt forsk\u00e5net for direkte fiendtligheter, og det viser sig alts\u00e5 at holde stikk. Men byer og bygder p\u00e5 \u00d8st \u2013 S\u00f8r og Nordland og deler av Vestlandet har jo v\u00e6rt utsatt for sv\u00e6re \u00f8dleggelser. Og mange, hvor mange vet jeg ikke av v\u00e5re tapre gutter har satt livet til i kampene som har raset.<\/p>\n\n\n\n Her ute g\u00e5r alt s\u00e5 \u00e5 si i det gamle gjenge, skj\u00f8nt her er en hel del restriksjoner for skibsfarten. De norske skib st\u00e5r nu n\u00e6rmest under engelsk kontroll, men vi seiler fremdeles under v\u00e5rt eget flagg. De danske skib derimot, g\u00e5r nu under engelsk flagg.<\/p>\n\n\n\n Alle norske skib, utenfor Norge st\u00e5r nu i tilsluttet rederi, nemlig The Norwegian Trade & shipping Mission London. For korthets skyld kalles det Nortraship som s\u00e5 st\u00e5r direkte ansvarlig overfor den norske regjering i London. Det blir s\u00e5ledes n\u00e6rmest et statsrederi.<\/p>\n\n\n\n Av v\u00e5r brutto inntekt, blir for tiden hver m\u00e5ned trukket 15% skatt, som skal dekke statsskatt, kommuneskatt, syketrygd og alderstrygd. Dessuten trekker de 10% som g\u00e5r til et s\u00e5kalt hjelpefond for sj\u00f8menn.<\/p>\n\n\n\n 50% av v\u00e5rt tidligere trekk bel\u00f8p i mitt tilfelle kr. 125, g\u00e5r ogs\u00e5 til London, og vil st\u00e5 p\u00e5 konto der til krigen er slutt. Med disse penger skal man visstnok fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 i stand en kredittordning for sj\u00f8folks familier i Norge.<\/p>\n\n\n\n Alle Wrangells og Odlands b\u00e5ter her ute er i fart. Fraktene her ute er bra \u00abProduce\u00bb ligger som du kanskje vet p\u00e5 havets bunn. Den gikk p\u00e5 et rev North Reef i Syd Kinasj\u00f8en, og blev totalt vrak. Hele besetningen blev reddet.<\/p>\n\n\n\n Ja, efter beregningen skulde jeg nu ha v\u00e6rt hjemme, og efter en liten ferie allerede ha begynt p\u00e5 skipperskolen. Men det blir nok en stund f\u00f8r slike ting g\u00e5r i oppfyllelse. Forresten er vel kanskje ikke sj\u00f8mannskolene i drift lenger. H\u00e5per S\u00f8lhusvik fikk sin eksamen.<\/p>\n\n\n\n Jeg bifaller dine pengetransaksjoner, og h\u00e5per du ogs\u00e5 for fremtiden vil ta dig av mine interesser hjemme, efter beste skj\u00f8nn. S\u00e5 f\u00e5r vi greie opp n\u00e5r jeg kommer hjem.<\/p>\n\n\n\n Der g\u00e5r rykter om at det er vanskelig med f\u00f8devarer og brensel i Norge. Men jeg vil h\u00e5pe det ikke er s\u00e5 galt som det h\u00f8res ut.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 vil jig til slutt be dig hilse alle hjemme s\u00e5 meget. Bring ogs\u00e5 mine hilsener til slekt og kjente\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Hjertelig hilsen Otto.<\/p>\n\n\n\n Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis april 2017 Det japanske angrepet p\u00e5 US Navy`s fl\u00e5tebase i Pearl Harbor 7. desember 1941, var innledningen til en storoffensiv som i l\u00f8pet av det f\u00f8rste halv\u00e5r av 1942 erobret store deler av S\u00f8r\u00f8st-Asia og \u00f8yriket i det vestlige Stillehavet, og utgjorde en alvorlig trussel mot India … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1012"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1012"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1012\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1018,"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1012\/revisions\/1018"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1012"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/ds-proteus-1024x494.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Kaptein-olav-n\u00f8kling-1-575x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Nils-Gjertin-Nilsen-766x1024.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Thorleif-Idsal.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2021\/03\/Otto-Peder-Ottesen-624x1024.jpg\")