![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/\u00f8istein-kolst\u00f8.jpg\")
Etter et kort skipsr\u00e5d med sine offiserer besluttet kaptein Kolst\u00f8 \u00e5 g\u00e5 til Norfolk p\u00e5 USAs \u00f8stkyst for \u00e5 avvente situasjonen. Denne beslutning ble ogs\u00e5 gjort kjent for kaptein John Fagerland, f\u00f8rer av rederiets motortanker \u00abKaia Knudsen\u00bb som hadde f\u00f8lge med \u00abSuder\u00f8y\u00bb p\u00e5 reise Curacao bestemt for Oslo og Bergen med 13.000 tonn bensin. Den 13. april kom en ny melding fra Norges Rederiforbund som n\u00e5 var under tysk kontroll, med oppfordring til alle norske handelsskip i utenriksfart om \u00e5 s\u00f8ke n\u00f8ytral- eller tyskkontrollert havn. Meldingen var undertegnet av Quislings skipsfartsminister, tidligere kaptein p\u00e5 S\/S \u00abStavangerfjord\u00bb, Kjeld Stub Irgens. Det skulle vise seg at ingen norske skipsf\u00f8rere etterkom denne oppfordringen og det samme gjorde seg gjeldende for Suder\u00f8yfl\u00e5ten som 15. april s\u00f8kte havn i Virginia og ankret opp p\u00e5 Norfolks red for \u00e5 avvente situasjonen. \u00abKaia Knudsen\u00bb ankom Hampton Roads den 14. April og fortsatte noen dager senere til Halifax i Nova Scotia for \u00e5 f\u00f8lge med i konvoi til Storbritannia. Etter noen dagers venting i Norfolk ble hvalfangstfl\u00e5ten beordret videre til Halifax for ordre med ankomst den 23. April for \u00abSuder\u00f8y\u00bb og fulgt av ekspedisjonens seks hvalb\u00e5ter neste dag. Fangstfl\u00e5ten bestod av \u00abSuder\u00f8y I, II, IV, V og VI\u00bb samt \u00abStar XVI\u00bb som var leiet inn for sesongen fra Hvalfanger-A\/S Rosshavet i Sandefjord. Hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb ble, sammen med syv andre norske kokerier, liggende i Halifax utover h\u00f8sten i p\u00e5vente av ny ordre fra Nortraship som n\u00e5 disponerte den frie norske handelsfl\u00e5ten. <\/p>\n\n\n\n Kokeriet ble liggende til november og avgikk f\u00f8rst den 8. til New Orleans for lossing av hvaloljen. Hvaloljeproduksjonen denne sesongen, som var den 9. i rekken siden starten i 1929, kom opp i 52000 fat. Kokeriet ble etter utlossing dirigert til Mobile, Alabama, for dokking og reparasjon. London-regjeringen og Nortraship pr\u00f8vde i f\u00f8rste omgang \u00e5 holde hvalkokeriene utenfor den mest risikable farten. B\u00e5de fra norsk og amerikansk side ble det hevdet at hvalkokeriene var d\u00e5rlig egnet til transatlantisk fart. Det var derfor vanskelig \u00e5 utnytte fart\u00f8yenes lastekapasitet, brenselforbruket var h\u00f8yt, farten lav og med sine ruvende skrog var de et ypperlig m\u00e5l for fly og ub\u00e5ter. Kokeriene burde derfor anvendes i kortere trades, fortrinnsvis i den amerikanske shuttle-trafikken. Dette ble i f\u00f8rste omgang akseptert av britene, skriver Atle Thowsen i bind 1 om Nortraship i bokverket \u00abHandelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945\u00bb. Under oppholdet i Halifax ble storparten av de n\u00e6rmere 2000 norske hvalfangerne avm\u00f8nstret. Det gjaldt i f\u00f8rste rekke besetningene p\u00e5 de 16 hvalb\u00e5ter som ble rekvirert til sj\u00f8milit\u00e6re oppgaver og for de kokeriene som etterhvert kom over i tankfart ble besetningene redusert til kun driften av skipet. Mesteparten av mannskapene fra hvalfangstfl\u00e5ten gikk senere over i handelsfl\u00e5ten og en del s\u00f8kte seg over til den norske marine og til SSH (Sj\u00f8forsvarets skytterskole for handelsfl\u00e5ten i Lunenburg. Denne leiren l\u00e5 s\u00f8r for Halifax ved det tidligere tyske settlement Lunenburg hvor det ble bygget opp en treningsleir for den norske marine og SSH. Det f\u00f8rste kullet ble iverksatt i november samme \u00e5r, basen fikk navnet Camp Norway og her havnet b\u00e5de hvalfangere og sj\u00f8folk fra handelsfl\u00e5ten. En stor del av \u00abSuder\u00f8y\u00bbs fangstbesetning gikk imidlertid h\u00f8sten 1940 ut med vestfold-kokeriene \u00abPelagos\u00bb og \u00abOle Wegger\u00bb som sammen med \u00abThorshammer\u00bb og \u00abSolglimt\u00bb ble utrustet til Antarktis sesongen 1940\/41 i regi av Nortraships Whaling Division. De \u00f8vrige av \u00abSuder\u00f8y\u00bbs mannskaper gikk vinteren 1940\/41 ut med andre skip i handelsfl\u00e5ten mens andre meldte seg til tjeneste i de norske milit\u00e6re styrkene – hovedsakelig i den norske marine. Blant dem som seilte ut igjen med handelsfl\u00e5tens skip, var b\u00e5tsmann John Gunnar S\u00e6tre (f. 1901) fra Bremnes p\u00e5 B\u00f8mlo. S\u00e6tre som hadde seilt med kokeriet siden 1933, gikk i 1941 ut med M\/S \u00abReinholt\u00bb til Oslorederiet S. Holter S\u00f8rensen. Den 23. april 1942, p\u00e5 reise Santos – New York, ble skipet ved 05-tiden om morgenen angrepet av tysk ub\u00e5t med kanonild som drepte en og skadet to av besetningen alvorlig. Den drepte var b\u00e5tsmann John S\u00e6tre. <\/p>\n\n\n\n V\u00e5ren 1941 ble det ogs\u00e5 skifte av skipsledelsen ombord i \u00abSuder\u00f8y\u00bb idet \u00d8istein Kolst\u00f8 gikk i land ved m\u00e5nedsskiftet mars\/april og kommandoen ble overtatt av Trygve B. Tobiassen den 9. mai. Tobiassen kom fra rederiets 16.150 tonner M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb hvor han hadde v\u00e6rt p\u00e5m\u00f8nstret som 1. styrmann i tiden 31. mars 1940 til 14. april 1941. Kolst\u00f8 kom i krigs\u00e5rene til \u00e5 oppholde seg i land og ble i disse \u00e5rene engasjert i skipshandels-firmaet Cross & Company Inc. i Houston, Texas. F\u00f8rst som leder av firmaets avdeling i Galveston og senere som dets Visepresident. Denne forretningen som etter sigende var eiet av en kvinnelig dansk\/amerikaner, ble etter krigen overtatt av Kolst\u00f8s s\u00f8nn, Olav Kolst\u00f8. Sommeren 1945 kom Kolst\u00f8 tilbake for \u00e5 lede arbeidet med utrustningen av kokeriet til den f\u00f8rste sesong etter krigen. Men kort tid f\u00f8r kokeriet var klar til \u00e5 seile, ble Kolst\u00f8 15. oktober avl\u00f8st av Alf Kristiansen fra Sandar i Vestfold. F\u00f8rst etter ekspedisjonens hjemkomst, i juni 1946, var Kolst\u00f8 tilbake igjen i sin stilling som bestyrer\/f\u00f8rer av \u00abSuder\u00f8y\u00bb. Trygve B. Tobiassen var f\u00f8dt 8. januar 1907 i Haugesund og kom til rederiet Knut Knutsen O.A.S. i 1929. Tobiassen seilte som styrmann frem til begynnelsen av krigen om bord i M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb. Han var 1. styrmann p\u00e5 M\/T \u00abO.A. Knudsen\u00bb fra 31.3. 1940 \u2013 14.4. 1941 til han ble f\u00f8rer av hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb fra 9.5. 1941 \u2013 21.4. 1945. Etter denne tid ble han f\u00f8rer av av rederiets M\/S \u00abGeisha\u00bb fra 16.5. 1945 til 20.6. 1947. Kaptein Tobiassen ble etter krigen f\u00f8rer av 16000-tonneren M\/T \u00abK.J.Knudsen\u00bb og d\u00f8de om bord den 30 oktober 1952 i R\u00f8dehavet, p\u00e5 reise G\u00f8teborg- Persiske Gulf. (kilde: Riksarkivet og Haugesunds Avis 1952.) Under oppholdet i Halifax sommeren og h\u00f8sten 1940 fikk \u00abSuder\u00f8y\u00bb ogs\u00e5 ny 1. maskinist Odd Ingolf Lyngholm som frem til krigen br\u00f8t ut hadde steget i gradene til 2. maskinist, avl\u00f8ste h\u00f8sten 1940 Eivind Silseth som chief. Silseth var fra Eide p\u00e5 Nordm\u00f8re, men hadde v\u00e6rt bosatt i Haugesund siden 1912. Silseth hadde seilt med \u00abSuder\u00f8y\u00bb siden han i 1936 tok over etter maskinmester Andenes. Han gikk i land under oppholdet i Halifax og ble under krigen tilknyttet Nortraships tekniske avdeling i Canada. Odd Lyngholm seilte fra desember 1941 til oktober 1944 som 1. maskinist p\u00e5 damptankeren \u00abMilene\u00bb, 10.924 t.d.w. til Thorvald Berg i T\u00f8nsberg. Lyngholm ble senere engasjert som ambulerende maskinsjef for US Navy og tjenestegjorde ombord i hospitalskip, destroyere og libertyskip p\u00e5 Stillehavsfronten. Den 19. august 1945 kom Lyngholm tilbake til \u00abSuder\u00f8y\u00bb og ble heretter tilknyttet kokeriet til hun ble solgt h\u00f8sten 1959. Ogs\u00e5 kokeriets mange\u00e5rige stuert, Helmer Tobiassen, valgte \u00e5 forlate \u00abSuder\u00f8y\u00bb i Halifax. En medvirkende og forst\u00e5elig \u00e5rsak var at hans s\u00f8nn, Trygve Tobiassen, kom ombord som skipper. All den tid kokeriets videre skjebne, i en n\u00e6r forest\u00e5ende krigsseilas, var helt i det uvisse var det nok uheldig at b\u00e5de far og s\u00f8nn befant seg ombord i samme skip. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder skipets \u00f8vrige befal s\u00e5 er kildeopplysningene heller sv\u00e6rt mangelfulle. Blant skipets styrmenn ble 1. styrmann Reinert E. Holme (f. 1897) fra Finn\u00e5s p\u00e5 B\u00f8mlo syke avm\u00f8nstret i mai 1941. Leif Standahl (f. 1909) fra \u00d8rlandet overtok som 1. styrmann. Etter tre m\u00e5neder som vikarskipper p\u00e5 M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb ble Holme f\u00f8rer av M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb fra november 1942 til juli 1944. (Omtales senere i egen artikkel). Karl Bj\u00f8rlo som hadde v\u00e6rt kokeriets 2. styrmann siden 1933, gikk over i den norske marine og var stasjonert ved marinens kontor i London til krigens slutt. Kokeriets 3. styrmann, Mandius Lyngholm (f. 1880), rykket i mai 1941 opp til 2. styrmann og sto om bord til oktober 1942. Jfr. H. Avis desember 2017. Den 14. desember var \u00abSuder\u00f8y\u00bb ferdig reparert fra verksted i Mobile og gikk deretter inn p\u00e5 charter til Sinclair Oil Inc, Houston, Texas for seks reiser fra Houston til Cienfuegos p\u00e5 Cuba. Etter at charterperioden var avsluttet, ble \u00abSuder\u00f8y\u00bb liggende i Cienfuegos for rengj\u00f8ring av lastetankene. Det var da meningen at skipet skulle ut p\u00e5 spermhvalfangst ved kysten av Peru og Chile, men det lyktes ikke \u00e5 skaffe hvalb\u00e5ter til en slik ekspedisjon og planen m\u00e5tte derfor skrinlegges. Storbritannia hadde et sterkt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 leie de norske hvalkokeriene som ikke var p\u00e5 fangst. I mars 1941 inngikk Nortraship en avtale der britene fikk tilsagn om \u00e5 overta tre kokerier til Scheme-betingelser. Det gjaldt kokeriene \u00abLancing\u00bb og \u00abN. T. Nielsen-Alonso\u00bb til Melsom & Melsom i Larvik samt \u00abSuder\u00f8y\u00bb. Dette var de tre eldste og minst verdifulle skipene i den norske kokerifl\u00e5ten og ble alle satt inn i transatlantisk konvoifart mellom juni og oktober 1941. Men det viste seg snart at de langsomt g\u00e5ende og ruvende hvalkokeriene var sv\u00e6rt s\u00e5rbare under seilas i krigsfarvann. Allerede tidlig h\u00f8sten 1940 krigsforliste det f\u00f8rste av de norske kokeriene. Etter \u00e5 ha ligget til ankers i Walvis Bay siden august, ble \u00abKosmos\u00bb underveis til Storbritannia lastet med hvalolje oppbrakt av den tyske raideren \u00abThor\u00bb den 26. september. Sent om kvelden etter bording og plyndring ble kokeriet sendt til bunns av en sprengladning i pos. 0030 S 3206. Men det verste anslaget mot den norske hvalfangerfl\u00e5ten under 2. Verdenskrig inntraff 14. og 15. januar 1941 p\u00e5 fangst i Antarktis. Omtales i artikkel \u00abKapringen av hvalfangerfl\u00e5ten\u00bb. Under forhandlingene, som ble holdt i Washington, \u00f8nsket britene \u00e5 overta disponeringen av de tre gjenv\u00e6rende kokeriene, \u00abThorshammer\u00bb \u00abSir James Clark Ross\u00bb og \u00abKosmos II\u00bb. Britenes behov for tonnasje, og i s\u00e6rlig grad tankskipstonnasje, var nok de viktigste grunnene til at Ministry of War Transport \u00f8nsket \u00e5 sikre seg disponeringen av de norske kokeriene. Selv om de langsomt g\u00e5ende og ruvende kokerier var s\u00e5rbare for fiendtlige fly og ub\u00e5ter, og nyttelasten var forholdsvis beskjeden, s\u00e5 britene p\u00e5 de flytende kokeriene som nyttige transport\u00f8rer. Men selv om kokeriene var mindre egnet som tankskip, var deres store og \u00e5pne flenseplan ypperlig til transport av tungt krigsmateriell som fly, tanks, lastebiler, torpedob\u00e5ter og landgangsfart\u00f8yer m.v. V\u00e5ren 1941 ble s\u00e5ledes \u00abSuder\u00f8y\u00bb befraktet av Ministry of War Transport og beordret til Curacao for \u00e5 ta inn en last hvalolje til Storbritannia. Men f\u00f8r kokeriet kunne settes inn i Atlanterhavsfart, ble det f\u00f8rst sendt til New York for armering og \u00abdegausing\u00bb – utstyr – kabler strukket rundt skipet fra for til akter som beskyttelse mot magnetiske miner. Uheldigvis p\u00e5virket slike anlegg det magnetiske kompasset. Skulle s\u00e5 skipets gyrokompass svikte, stod man noks\u00e5 hjelpel\u00f8s, is\u00e6r i d\u00e5rlig v\u00e6r n\u00e5r det ikke kunne gj\u00f8res astronomiske observasjoner. Krigsseilere som opplevde dette sier at det var som \u00e5 \u00abseile med bind for \u00f8ynene\u00bb. Men denne beskyttelsen var effektiv og h\u00f8yst n\u00f8dvendig, s\u00e6rlig for skip som anl\u00f8p britiske havner der magnetiske og vibrasjons miner utgjorde en alvorlig trussel mot skipsfarten i den f\u00f8rste fase av krigen. \u00abSuder\u00f8y\u00bbs armering bestod av en 10 cm kanon p\u00e5 akterdekket. Fire 0.2 cm Oerlikon maskinkanoner som luftvernskyts, hvor to av dem ble plassert i akterkant og to i forkant av akterplanet. I tillegg ble styrehustaket dekket av et 10 cm tykt lag med spesialsement til vern mot mitralj\u00f8seild fra fiendtlige fly. Gr\u00e5malt og if\u00f8rt full krigsmundur var \u00abSuder\u00f8y\u00bb klar for sin andre krigsseilas i begynnelsen av april. Skipet hadde under verdenskrigen 1914-18 seilt heldig og m\u00e5tte lykken v\u00e6re med skipet ogs\u00e5 i denne krigen. Den 20. april var skipet tilbake i New Yorks havn etter \u00e5 ha tatt inn full last med hvalolje p\u00e5 Curacao og avgikk derfra 14. mai 1941 for \u00e5 slutte seg til en \u00f8stg\u00e5ende transatlantisk konvoi fra Halifax til Storbritannia. <\/p>\n\n\n\n Fra mai 1941 til v\u00e5ren 1944 seilte \u00abSuder\u00f8y\u00bb under kommando av Trygve B. Tobiassen som oljetanker i den livsviktige forsyningsruten p\u00e5 Nord-Atlanteren mellom USA og Storbritannia. I l\u00f8pet av denne tidsperioden raste \u00abSlaget om Atlanterhavet\u00bb p\u00e5 sitt verste og kokeriet utf\u00f8rte tilsammen 25 transatlantiske \u00abcross\u00bb uten uhell av krigsmessig art. (Omtales i Haugesunds Avis desember 2017, Slaget om konvoi SC 104)<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger \u00abHandelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945\u00bb bind I, av Atle Thowsen.<\/p>\n\n\n\n \u00abNortraships fl\u00e5te\u00bb bind i, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Rettelser\/tilf\u00f8yelser til Epost: post@krigsseileren.com <\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis juni 2015 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Ved midnattstid tirsdag 9. april 1940 amerikansk tid, mottok radiotelegrafist Kaare Hansen om bord i hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb tilh\u00f8rende Knut Knutsen O.A.S. et telegram som i korte ordelag fortalte at tyske tropper i morgentimene hadde besatt de viktigste byene langs norskekysten. Norge var med andre ord … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/515"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=515"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/515\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":564,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/515\/revisions\/564"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=515"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=515"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=515"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/suder\u00f8y-til-hvalfangst-as-suder\u00f8y-1024x658.jpg\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/Trygve-B.-Tobiassen.jpg\")