Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":973,"date":"2021-02-27T21:04:04","date_gmt":"2021-02-27T21:04:04","guid":{"rendered":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=973"},"modified":"2021-02-28T12:34:28","modified_gmt":"2021-02-28T12:34:28","slug":"m-t-o-a-knudsen-gar-tapt-ved-bahamas-island","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/m-t-o-a-knudsen-gar-tapt-ved-bahamas-island\/","title":{"rendered":"M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb g\u00e5r tapt ved Bahamas Island"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis mars 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif m. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frem til midten av 1920-tallet bestod fl\u00e5ten i rederiet Knut Knutsen O.A.S. av dampskip som vesentlig ble beskjeftiget i trampfart. Men i \u00e5rene 1924-1925 skulle bli et tidsskille i rederiets historie med anskaffelse av motorskip, tankfart, hvalfangst og internasjonal linjefart.<\/p>\n\n\n\n

I motsetning til flere Haugesunds redere som etter fraktfallet i 1921 enten m\u00e5tte innstille driften eller selge tonnasje, kom Knutsen-rederiet \u00f8konomisk styrket gjennom h\u00f8ykonjunkturen under verdenskrigen og hadde kapital til \u00e5 investere i nye skipstyper.  <\/p>\n\n\n\n

Til tross for krise\u00e5rene som oppstod etter krakket i 1920\/21 viste oljeforbruket i verden en stigende tendens og de store oljeselskapene hadde \u00f8kende interesse for \u00e5 slutte inn tanktonnasje samtidig som de selv bygget opp sin egen tankfl\u00e5te. Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble gjennom mellomkrigs\u00e5rene aktive med tankkontraheringer. Med bakgrunn i denne utviklingen kontraherte en rekke kapitalsterke norske rederier tankskip ved skandinaviske, tyske og britiske verft.<\/p>\n\n\n\n

Knutsen-rederiets tankfl\u00e5te<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av \u00e5rene 1925 til 1939 bygget Knut Knutsen O.A.S.  opp et av Norges st\u00f8rste tankrederier med en fl\u00e5te p\u00e5 syv moderne motortankskip. Rederiet hadde dessuten et 16.440 tonns tankskip i ordre ved A\/B G\u00f8taverken, sj\u00f8satt i desember 1939 og som skulle overleveres juni 1940. Nybygget som fikk navnet \u00abK. J. Knudsen\u00bb ble etter den tyske okkupasjonen av Norge proforma solgt til A\/B Zenit og lagt opp i G\u00f8teborg som \u00abBellona\u00bb. Overlevert rederiet 7. august 1945, ankom Haugesund for visning den 12. august og umiddelbart satt i fart p\u00e5 den gode etterkrigs konjunkturen, med Knut O. Bringedal som kaptein og B. Mang\u00e5rd Log som maskinsjef. Haugesunds Pressen 13. august 1945. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: M\/T “O.A. Knudsen 1938 -1942. Utl\u00e5nt av Haugesund Rederiforenings arkiv.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Siste tilvekst til Knutsen-rederiet f\u00f8r krigen var motortanker \u00abO.A. Knudsen\u00bb som i midten av august 1938 ble levert fra Deutsche Werft A\/G, Betrieb  Finkenw\u00e4rder, Hamburg for regning av Skibs-A\/S Marie Bakke. Skipet var med sine 16.150 tdw. Norges st\u00f8rste tankskip. Maskineriet bestod av en 7 syl. 2-takts dobbeltvirkende MAN dieselmotor p\u00e5 4500 BHK som gav en fart av 13 knop p\u00e5 last.   Kontrakten ble overtatt i oktober 1936 fra det nederlandske fettkonsernet Unilever i Rotterdam til en pris av GBP 170.000.<\/p>\n\n\n\n

Tyskland var i mellomkrigs\u00e5rene en av de store kj\u00f8perne av hvalolje i Europa, men de tyske valutabestemmelser hindret selgerne \u00e5 f\u00e5 oppgj\u00f8r i fremmed valuta. Det ble derfor inng\u00e5tt en rekke trekant-avtaler, hvor hvalfangstselskap bestilte skip fra tyske verksteder og deretter solgte skipene til andre rederier med oppgj\u00f8r i konvertibel valuta. Mange av t\u00f8rrlast- og tankskipene som ble levert fra tyske verft til norske rederier fra 1935 frem til krigsutbruddet kom i stand p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det ser ut som de fleste kontraktene ble overtatt fra Unilever, Rotterdam, eller via meglerfirmaet Lazard Brothers i London, senere ogs\u00e5 fra Standard Oil of New Jersey, skriver Dag Bakka jr. i bladet \u00abSkipet\u00bb (NSS) nr. 1-2 1994.<\/p>\n\n\n\n

Under byggetiden hadde maskinmester Simon Olsen hatt det tekniske tilsyn og oppholdt seg seks m\u00e5neder i Hamburg. Kaptein Knut O. Bringedal (1897-1968) fra Uskedalen i Kvinnherad, ankom til Rotterdam august med M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb som han hadde f\u00f8rt siden 8. januar 1938. Bringedal ble avm\u00f8nstret den 13. og beordret til Hamburg for \u00e5 ta ut rederiets nybygde tankskip. Bringedal hadde v\u00e6rt tilknyttet Knutsen-rederiet siden 1920-tallet og seilte som 1. styrmann om bord i rederiets f\u00f8rste tanker med navnet \u00abO. A. Knudsen\u00bb p\u00e5 13.480 tdw. levert fra Blythswood Shipbuilding i Glasgow 21. november 1925. Bringedal avl\u00f8ste kaptein John Bakke 18. april 1929 i San Pedro og f\u00f8rte \u00abO. A. Knudsen\u00bb frem til november 1935, og ble med tiden en av rederiets fremste skipsf\u00f8rere. (Uskedalsposten, P\u00e5sken 2011).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Kaptein Knut O. Bringedal ombord i M\/T K. J. Knudsen i Mobile, Alabana 1946. Kapteinen i midten sammen med rederiets inspekt\u00f8r Sam S. Skogland og skipets agent Van Riel. Utl\u00e5nt av Kristian Olav Bringedal, Uskedalen.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb var Deutsche Werfts byggenummer 198 og tilh\u00f8rte en st\u00f8rre bygge-serie som verftet bygget i \u00e5rene frem til krigsutbruddet hvor mesteparten gikk til norske rederier.  I l\u00f8pet av h\u00f8sten 1939, 23. september og 11. oktober, ble ytterlige to 16.000-tonnere levert fra Hamburg. Det gjaldt \u00abArne Kj\u00f8de\u00bb og \u00abThorshavet\u00bb for regning av Jacob Kj\u00f8de A\/S, Bergen og A\/S Thor Dahl, Sandefjord, og begge skip gikk tapt i l\u00f8pet av krigen. \u00abArne Kj\u00f8de\u00bb ble torpedert 12. november 1939 ved Hebridene p\u00e5 sin jomfrureise med olje fra Aruba til Danmark. Fem mann omkom derav skipets kaptein.  \u00abThorshavet\u00bb ble torpedert i Westindisk farvann 3. november 1942 p\u00e5 reise Trinidad med r\u00e5olje for UK og tre av mannskapet omkom.<\/p>\n\n\n\n

Den 17. august 1938 ankom \u00abO. A. Knudsen\u00bb til Haugesund for visning og etter et kort opphold i B\u00f8v\u00e5gen, i overenstemmelse med \u00abTankskipspoolen\u00bb, ble tankskipet den 23. august satt i fart og jomfrureisen gikk til California hvor skipet lastet i San Fransisco for Curacao den 23. september. Seilte i spotmarkedet frem til krigsutbruddet, kun avbrutt av et kortere opplegg fra 4. mars til 21. april 1939. Ankom New York 2. juli if\u00f8lge skipslisten og passerte Key West 5. august til US Gulfen for ordre.  <\/p>\n\n\n\n

Tysklands angrep p\u00e5 Polen 1. september 1939 fikk store konsekvenser for skipsfarten og sj\u00f8fartsmyndighetene forb\u00f8d norske handelsskip \u00e5 anl\u00f8pe tyske og polske havner. To av Knutsen-rederiets tankb\u00e5ter, \u00abO.A. Knudsen\u00bb og \u00abAnna Knudsen\u00bb, var begge p\u00e5 reise til henholdsvis Kiel og Hamburg med brenselolje fra Houston, men ble underveis omdirigert til n\u00f8ytral havn.<\/p>\n\n\n\n

Thorleif Haavik (1922-2013) fra H\u00e5vik, Karm\u00f8y forteller: I halvannet \u00e5r hadde jeg v\u00e6rt hyres\u00f8kende inntil v\u00e5ren 1939 da jeg ble forhyrt som salonggutt p\u00e5 Knutsens \u00abO. A. Knudsen\u00bb. Det ble p\u00e5m\u00f8nstret s\u00e5 og si nytt mannskap og kun en del av offiserene hadde f\u00f8r seilt med skipet. Kristian Lande som var hyresjef i Knutsa-rederiet, spurte meg: \u00ab Ka kan me bruka deg til\u00bb?. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 overbevise han om at jeg kunne vaske opp, gj\u00f8re rent og pusse messing. Han ble kanskje lei av meg og etter en tid s\u00e5 fikk jeg meg jobb og ble v\u00e5ren 1939 hyrt som salonggutt. Dette var Knutsens st\u00f8rste tankb\u00e5t f\u00f8r krigen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

 \u00abO. A. Knudsen\u00bb br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen og kom ut i fart. Skipper ombord var Knut Bringedal som var rederiets flaggskipper og det samme kan sies om stuerten ombord – \u00d8stensj\u00f8 som ble min sjef ombord. Skipet gikk til USA og lastet olje for Tyskland. Under veis br\u00f8t krigen ut og vi ble praiet i Nordsj\u00f8en av et st\u00f8rre engelsk krigsfart\u00f8y. De skulle da ha rede p\u00e5 hvor skipet skulle hen – kontrabandekontroll. Men det var s\u00e5 pass mye sj\u00f8 at de engelske marinefolkene ikke kunne borde oss med lettb\u00e5t. Kaptein Bringedal meldte tilbake at \u00abWe are bound for Haugesund for order\u00bb. Marinefolkene godtok dette og reisen kunne fortsette og skipet ankret opp i Skudefjorden, men etter \u00e5 ha konferert med rederiet fikk kaptein Bringedal ordre om \u00e5 fortsette reisen til Helsing\u00f8r i Danmark for<\/em> <\/p>\n\n\n\n

lossing. S\u00e5 snart skipet var fort\u00f8yd til oljeterminalen i Helsing\u00f8r, la en tysk tankb\u00e5t seg foren om \u00abO. A. Knudsen\u00bb som skulle f\u00f8re oljelasten til Kiel som var den opprinnelige lossehavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den tyske kapteinen kom ombord til oss og konfererte med kaptein Bringedal f\u00f8r lossingen ble satt i gang. Oljen ble s\u00e5 pumpet via terminalen og over i den tyske tankeren.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men etter utlossing ble skipet tatt hjem for opplag i B\u00f8v\u00e5gen. Mesteparten av mannskapet ble avm\u00f8nstret og kun en del av offiserene ble tilbake. Jeg sto ombord i temmelig n\u00f8yaktig seks m\u00e5neder. Vi hadde f\u00f8r krigsutbruddet g\u00e5tt i fart p\u00e5 Karibien – utf\u00f8rte korte reiser. Men h\u00f8sten 1939 etter at det var brutt ut krig fikk vi denne turen til Danmark. Men opplagstiden ble kortvarig og tankskipet kom i fart igjen i begynnelsen av oktober, men jeg kom ikke ombord igjen. Ble p\u00e5m\u00f8nstret som dekksgutt ombord i M\/S \u00abIda Bakke\u00bb til Christian Haaland som ankom til Haugesund. 5. november 1939 if\u00f8lge m\u00f8nstringspapirene. \u00abIda Bakke\u00bb kom da innom Haugesund og var p\u00e5 vei til G\u00f6teborg.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den 30. september 1939 ble det p\u00e5m\u00f8nstret fulltallig mannskap p\u00e5 \u00abO.A. Knudsen\u00bb som kort tid etter br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen og stevnet ut til US Gulfen for ordre. Jacob Tvedt fra Haugesund, var blant skipets befal som hadde fulgt skipet fra levering. Tvedt kom til Knutsen f\u00f8rste gang som lettmatros p\u00e5 rederiets M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb i oktober 1925. Fikk styrmanns sertifikat i juli 1931 og seilte fra 1933 til 1938 som styrmann\/telegrafist p\u00e5 M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb. P\u00e5m\u00f8nstret 9. august 1938 som 2. styrmann\/telegrafist p\u00e5 \u00abO. A. Knudsen\u00bb som var under ferdigstilling ved byggeverftet i Hamburg. Styrmann Tvedt ble etter denne tid st\u00e5ende ombord til tankskipet krigsforliste i mars 1942. Den 26. april 1941 avl\u00f8ste Jacob Tvedt 1. styrmann Trygve Tobiassen som n\u00e5 overtok som f\u00f8rer av rederiets hvalkokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb. (Jfr. \u00abFra hvalfangst til krigsseilas\u00bb juni 2015).<\/p>\n\n\n\n

Norske handelsfl\u00e5ten i krig<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den 9. april 1940 befant \u00abO.A. Knudsen\u00bb seg i Napoli, men avgikk samme dag i ballast med kurs for Texas for ordre. Men underveis ble tankskipet den 12. april stoppet av et fransk patruljefart\u00f8y og beordret inn til Oran. Skipet ble etter en tids venting frigitt og reisen gikk via Suez-kanalen til Anglo Persian Oils terminal i Abadan hvor hun ankom den 27. mai. Avgikk den 31. med kurs for Australia og ankom Melbourne 28. juni.<\/p>\n\n\n\n

Avgikk deretter for Batavia, Nederlandsk Ostindia, 2. august med olje bestemt for Cape Town. Etter utlossing avgikk i ballast igjen til Persiske Gulf og avseilte fra Abadan i midten av september bestemt for Storbritannia. Reisen gikk via Cape Town og sluttet seg i Freetown, Sierra Leone, til konvoi SL 52 og ankom River Clyde 11. november uten noen rapporterte hendelser underveis. I midten av mars 1941 var tankskipet igjen tilbake i Clyde etter en ny rundtur til Persiske Gulf og kom heretter inn p\u00e5 den transatlantiske konvoifarten.<\/p>\n\n\n\n

USA i krig<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Japans angrep p\u00e5 USA og de allierte var kommet overraskende p\u00e5 den tyske overkommando, men den n\u00f8lte ikke med \u00e5 utnytte situasjonen. Allerede den 12. desember beordret kriegsmarine 13 ub\u00e5ter vestover for \u00e5 angripe skipsfarten langs den Amerikanske \u00f8stkyst. Operasjonen som fikk kodenavnet \u00abPaukenschlag\u00bb ble innledet med \u00abU 123\u00bb, under kommando av kapit\u00e4nleutnant Reinhard Hardegen, ved Cape Hatteras p\u00e5 ny\u00e5ret 1942.   Denne nye fasen av Slaget om Atlanterhavet skulle komme til \u00e5 koste de allierte millioner tonn torpederte skip i l\u00f8pet av \u00e5ret. Fra \u00e5 v\u00e6re et fredelig, n\u00f8ytralt farvann ble \u00f8stkysten plutselig forvandlet til et fareomr\u00e5de som i mer enn et halvt \u00e5r langt overskygget de transatlantiske konvoiruter. I Atlanterhavskonvoiene hadde skipsfarten tross alt en viss beskyttelse av eskortefart\u00f8yer. Denne beskyttelsen manglet fullstendig langs \u00f8stkysten, for USA var ikke forberedt, og marinen m\u00e5tte prioritere sine begrensede ressurser mot den japanske trussel i Stillehavet. Kystkonvoier ble ikke organisert f\u00f8r ut i april, for etter amerikansk oppfatning l\u00f8p en konvoi uten eskorte st\u00f8rre risiko enn om skipene seilte enkeltvis, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te bind II.<\/p>\n\n\n\n

M\/T. \u00abO.A. Knutsen\u00bb blir senket<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I mars 1942 befant \u00abU128\u00bb, under kommando av korvettenkapit\u00e4n Ulrich Heyse, seg i farvannet \u00f8st av Great Abaco Island i Bahamagruppen. Den tyske Kriegsmarine var kjent med at lastede tankskip fra US Gulfen og Karibien, som skulle nordover til de transatlantiske konvoi havnene, ble rutet gjennom dette farvannet.<\/p>\n\n\n\n

M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb var i desember 1941 tilsluttet konvoi HX 167 som avseilte fra Halifax den 27. med ankomst River Clyde 10. Januar 1942. Avgikk fra Clyde I ballast 24. Og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi ON 59 som avgikk Liverpool den 23.  Konvoien hadde et stort innslag av norske skip. Blant dem var Knutsen-rederiets M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb og M\/T \u00abThorshavet\u00bb til A\/S Thor Dahl, som for\u00f8vrig var s\u00f8sterskip til \u00abO. A. Knudsen\u00bb. Konvoien ble den 6. februar oppl\u00f8st og skipene fortsatte alene til sine respektive destinasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Den 17.  Februar ankom \u00abO. A. Knudsen\u00bb til Mobile og avgikk den 24. til Texas for lasting.  Avgikk Port Arthur, Texas, s\u00f8ndag 1. mars 1942 lastet med bensin, parafin og brenselolje med kurs for Halifax, Nova Scotia, hvor hun skulle slutte seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi til Liverpool. Tankskipet hadde frem til denne tid utf\u00f8rt 10 kryssinger av Atlanteren og var n\u00e5 i ferd med \u00e5 p\u00e5begynne den 11.<\/p>\n\n\n\n

Skipet styrte etter rute oppgitt av Navy Control Service i Galveston. Holdt en fart p\u00e5 11-12 knop, og styrte i sikk -sakk i moderat sj\u00f8 med SSO bris med god sikt.<\/p>\n\n\n\n

Kl. 08.25 den 5. mars avfyrte \u00abU 128\u00bb fra periskopdybde en torpedo mot M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb og registrerte treff i babord side midtskips i ving tank nr. 6 ved pumperommet.<\/p>\n\n\n\n

Kaptein Bringedal befant seg i bestikken, og vakthavende 3. styrmann Georg Berntsen fra Rekefjord var p\u00e5 broen, lettmatros Nils Risholm stod til rors og med lettmatros Leif Bentsen som utkikk p\u00e5 bestikktaket. Matros\/skytterne Ole Mikkelsen, fra Vikebygd, og Waldemar Lund, fra S\u00f8gne hadde vakt ved kanonen. Utkikken oppdaget stripen fra torpedoen, men rakk ikke \u00e5 varsle f\u00f8r skipet ble truffet.<\/p>\n\n\n\n

Tankskipet fikk noe slagside og besetningen som bestod av 29 nordmenn og 12 utlendinger ble beordret til \u00e5 g\u00e5 fra borde. <\/p>\n\n\n\n

Det ble sl\u00e5tt stopp i maskinen, og man begynte \u00e5 sette livb\u00e5tene p\u00e5 vannet.  Babord b\u00e5t hadde huket seg ut av taljene ved eksplosjonen.  Da surringene p\u00e5 b\u00e5ten ble l\u00f8snet falt den i vannet og ble hengende i gangelinen delvis neddykket. Styrbord livb\u00e5t og motorb\u00e5ten midtskips med 32 mann kom vel p\u00e5 vannet. Kapteinen, 1. styrmann, 3. styrmann, 2. maskinist, b\u00e5tsmann og matrosene Freistad og Ole Mikkelsen samt matros Olaus Johannesen som var blitt skadet ved eksplosjonen, ble igjen ombord. Skipet hadde endel slagside til babord, men s\u00e5 ellers ut til \u00e5 ha t\u00e5lt p\u00e5kjenningen bra. Kl. 08.40 ble maskinen startet, skipet forandret kurs og sl\u00e5tt full fart for \u00e5 komme til n\u00e6rmeste land om lag 90 nautiske mil borte.<\/p>\n\n\n\n

Skipet fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 sendt ut n\u00f8dmelding – SSS \u2013 som var n\u00f8dmelding for fiendtlig ub\u00e5tangrep. Men radioantennen var blitt revet ned under eksplosjonen og det m\u00e5tte rigges opp ny. Ub\u00e5ten ble ikke observert, men den skygget tankskipet p\u00e5 avstand og kl. 09.30 detonerte en ny torpedo i babord side akter ved tank nr. 9, rev opp og ramponerte luker og r\u00f8r ledninger. Denne gang ble maskinen straks stoppet og de gjenv\u00e6rende folkene gikk fra borde kl. 09.40 i babord livb\u00e5t midtskips. Ved opptellingen viste det seg at den 23 \u00e5r gamle britiske dekksgutt, George Smith, ikke var blant folkene. Han arbeidet ved tank luke nr. 6. da den f\u00f8rste torpedoen eksploderte og m\u00e5 ansees \u00e5 ha blitt drept \u00f8yeblikkelig.<\/p>\n\n\n\n

Kaptein Bringedal beordret kl. 12.00 5. Mars styrbord livb\u00e5t med 24 mann, under kommando av 2. styrmann Trygve Gunderskov Hansen \u00e5 seile mot n\u00e6rmeste land. Selv la han seg med motorlivb\u00e5t og babord b\u00e5t ved skipet som etter hvert rettet seg opp igjen. Og da alt s\u00e5 rolig ut, gikk en del av folkene ombord kl. 13.30 sammen med kaptein, telegrafist, 2. maskinist, b\u00e5tsmann og en matros ombord for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 avg\u00e5rde en n\u00f8dmelding. De fikk rigget opp ny radioantenne. Telegrafist Nils Olsen fikk etter et par fors\u00f8k kontakt med en sivil radiostasjon utp\u00e5 ettermiddagen, men fikk ingen reaksjon i land p\u00e5 n\u00f8dmeldingen med f\u00f8lgende innhold: \u00abSOS de LJYJ torpedoed position 2617N 7550W Please send escort\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha tatt med 45 gallon bensin forlot alle igjen skipet, men holdt seg i n\u00e6rheten for \u00e5 vente til m\u00f8rket kom. Kl. 19.30 gikk Kaptein Bringedal, 1. Maskinist Stavdal, telegrafist Olsen, b\u00e5tsmann Lunde, matros\/skytter Waldemar Lund, matros Arne Eide og sm\u00f8rer Otto Sirkel ombord for \u00e5 unders\u00f8ke om det var mulig \u00e5 berge skipet.<\/p>\n\n\n\n

Da det m\u00f8rknet, gikk \u00abU 128\u00bb kl. 19.45 til aksjon med kanonild p\u00e5 1800 meters hold sammen med \u00abU 504\u00bb for \u00e5 avslutte sitt verk. Granatene slo inn i akterskipet, og fem mann ble s\u00e5ret av splinter der de i all hast kom seg fra borde i motorlivb\u00e5ten. Kapteinen ble truffet av splinter i ansiktet, siden og leggen, 1. maskinisten i begge armene, b\u00e5tsmannen i skulder og arm, matros\/skytter Lund i \u00f8yet, matros Eide i hodet og sm\u00f8rer Sirkel i nesen.<\/p>\n\n\n\n

Det fremg\u00e5r fra sj\u00f8forklaringen som ble avholdt i New York 24. mars, og fra vitne utsagn at det deltok to fiendtlige ub\u00e5ter under beskytningen av tankskipet.<\/p>\n\n\n\n

Motorb\u00e5ten med 1. styrmann Tvedt la til under hekken p\u00e5 babord side mens man holdt p\u00e5 \u00e5 ta folkene ombord. Og mens dette p\u00e5gikk begynte skipet \u00e5 brenne p\u00e5 akterdekket. Straks etter motorb\u00e5ten var kommet klar tok bensinen i tankene forut fyr og i l\u00f8pet av kort tid var skipet et eneste flamme hav. (Jfr, Tor Kalleklev, \u00ab\u00d8lensbuar i krig p\u00e5 havet\u00bb). <\/p>\n\n\n\n

Kl. 19.55 ble kursen satt SV for \u00abThe hole in the Wall\u00bb.  Vinden frisknet til utover natten med en kraftig regnbyge i 03-tiden og lyset fra det brennende skipet forsvant. \u00abO. A. Knudsen\u00bb gikk ned utp\u00e5 morgensiden den 6. mars 1942, \u00f8st for Great Abaco Island i posisjon 26.17 N, 75.50 W.<\/p>\n\n\n\n

Fredag morgen 6. Mars styrte livb\u00e5tene s\u00f8rvestlig kurs hele dagen, vinden var frisk med endel sj\u00f8. Kl. 17.30 ble styrmann Hansens b\u00e5t innhentet og ble tatt med p\u00e5 slep. Om formiddagen kom b\u00e5tene opp under fyret og styrte langs land for \u00e5 finne en landingsplass, men det var brenninger s\u00e5 langt en kunne se. Kl. 02.00 ble det observert en skonnert som de klarte \u00e5 praie. Skipperen tilb\u00f8d seg til \u00e5 ta b\u00e5tene p\u00e5 slep inn til Cornwall p\u00e5 Little Abaco Island og ankom ved 07-tiden neste dag.  De skadde ble tatt under f\u00f8rstehjelp av en sykepleier inntil lege kunne komme fra Nassau. Da legen kom viste det seg at matros Olaus Johannesen var s\u00e5 d\u00e5rlig at han m\u00e5tte etterlates i Cornwall og de \u00f8vrige reiste med ambulanseb\u00e5t til Nassau s\u00f8ndag formiddag. Etter ankomst ble alle hemmelige coder og b\u00f8ker \u00f8delagt, men konfidensielle papirer ble overlevert til myndighetene. Den 10. mars innl\u00f8p det melding fra Cornwall at matros Olaus Johannesen var d\u00f8d samme dag. P\u00e5 grunn av v\u00e6rforholdene og mangel p\u00e5 passende fart\u00f8y m\u00e5tte han begraves p\u00e5 stedet. Jfr. Utdrag av skipslogg.
 Olaus Johannesen, f. 24. mars 1884 i Troms\u00f8, ble gift 1907 og hadde fem barn. Arbeidet ved krigsutbruddet som kullgruvearbeider p\u00e5 Svalbard og var en av dem som ble evakuert derfra september\/oktober 1941. Han ble p\u00e5m\u00f8nstret matros p\u00e5 \u00abO. A. Knudsen\u00bb i Glasgow 23. januar 1942. Da tankeren 5. mars ble torpedert ble Olaus hardt skadet da han falt ned i en \u00e5pen luke. Johannesen ble begravet p\u00e5 Cornwall n\u00e6r kirken. Hans etterkommere opps\u00f8kte stedet og fant sannsynligvis det som kan ha v\u00e6rt gravstedet – 73 \u00e5r etter. (Vi viser til NRKs TV.-serie \u00abTore p\u00e5 sporet\u00bb sammen med Eric Wiberg fra New York som arbeider med et bokprosjekt om skipsforlis i dette farvannet. Kirken er i dag en ruin og er dekket med tett tropisk krattskog.)<\/p>\n\n\n\n

Matros Arne Gabriel Eide (1920-1997) fra Eide i \u00d8len, hadde kun st\u00e5tt ombord i 10 dager da skipet ble torpedert. Arne Eide startet sin sj\u00f8mannskarriere p\u00e5 skoleskipet \u00abStatsraad Lemkuhl\u00bb og ble i november 1937 p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rstereisgutt p\u00e5 D\/S \u00abS\u00f8rvangen\u00bb til Oslorederiet G\u00f8rrisen & Co. Og seilte i Vestindisk bauxittfart. Arne Eide forteller i et intervju i 1995 med Kristian Bringedal, Uskedalen, at han stod ombord til 21. februar 1942.  \u00abDa fikk jeg lov av den amerikanske emigration til \u00e5 m\u00f8nstre av og ble forhyrt samme dag p\u00e5 det norske konsulatet som matros p\u00e5 M\/T \u00abO.A. Knudsen\u00bb. B\u00e5ten l\u00e5 da i Mobile i Alabama og avgikk derfra til Port Arthur i Texas og lastet olje for England. \u00abO. A. Knudsen\u00bb passerte Bahamas om kvelden og ble torpedert om morgenen den 5. mars. Jeg var dagmann ombord og arbeidet p\u00e5 dekk, sammen med en eldre matros p\u00e5 58 \u00e5r, Olaus Johannesen, og en engelsk dekksgutt. Vi var i ferd med \u00e5 sette flaggline i akter gaffelen – jeg stod i jollen som hang under gaffelen da torpedoen smalt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kaptein Knut Bringedal var p\u00e5 brua da skipet ble torpedert og det ble gitt ordre om \u00e5 g\u00e5 i b\u00e5tene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Skipet var bestykket med en gammel kanon fra 1907 p\u00e5 poopdekket, og de to kanonskytterne som var p\u00e5 vakt stod ved kanonen da torpedoen traff. Babord aktre livb\u00e5t gikk tapt da surringene l\u00f8snet under eksplosjonen og folkene beordret til styrbord b\u00e5t.\u00bb Eide forteller at han l\u00f8p ned i lugaren og fikk med seg papirene, men da han kom tilbake var livb\u00e5ten kommet p\u00e5 vannet. Eide ble beordret midtskips og kom seg over i motorb\u00e5ten.\u00a0 \u00abEtter en time kom den andre torpedoen og da l\u00e5 vi i livb\u00e5ten et godt stykke borte. Skipperen, rormann, utkikken, b\u00e5tsmannen samt to mann i maskinen var igjen ombord. B\u00e5tsmannen skulle rigge opp ny radioantenne som var falt ned. Den andre torpedoen traff i forkant av maskinrommet og vannet begynte \u00e5 str\u00f8mme inn. Alle de gjenv\u00e6rende gikk da fra borde i babord livb\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n

\u00abVi var 12-15 mann i motorlivb\u00e5ten – resten var i den andre. Det ble diskutert mellom styrmann og skipperen om hvilken kurs de skulle seile. Men b\u00e5ten holdt seg fortsatt flytende. Klokka var da ca. 13.00. Den ene livb\u00e5ten seilte mot land – mens den andre, motorlivb\u00e5ten med skipperen ombord, ble liggende igjen for \u00e5 se hvordan det gikk med b\u00e5ten. Giggen, – en liten arbeidsb\u00e5t vi hadde liggende akterut, var siste b\u00e5t som forlot b\u00e5ten. Denne giggen tok vi p\u00e5 slep.<\/p>\n\n\n\n

Skipperen og flere gikk ombord igjen og sammen med gnisten, b\u00e5tsmannen og matros Freistad og fikk rigget opp ny radioantenne: Jeg gikk ogs\u00e5 ombord for \u00e5 hente bensin til livb\u00e5tmotoren som vi hadde lagret i gallon-kanner forut under bakken. Vi m\u00e5tte sikre oss nok bensin til motorb\u00e5ten. Gnisten fikk radiokontakt med Miami – det ble bedt om assistanse – men den kom ikke.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg og b\u00e5tsmannen gikk midtskips for \u00e5 finne batterier til lommelykta – styrmannen var igjen i livb\u00e5ten og fikk ordre om \u00e5 legge seg under akterenden dersom noe skulle skje. 1. maskinisten og en sm\u00f8rer fra Estland kom ogs\u00e5 ombord og gikk ned i maskinen for \u00e5 se om det var noe en kunne gj\u00f8re. P\u00e5 midtskipet fant vi to esker med batterier og da vi gikk tilbake h\u00f8rte vi et kraftig smell. \u00abDet er ikke bare vi som er i krig\u00bb ropte skipperen – og plutselig ble alt opplyst rundt oss. Vi sprang inn p\u00e5 maskinrista og ropte p\u00e5 de to som var i maskinrommet nede \u00e5 komme opp i en fart. Det var ub\u00e5tene som n\u00e5 beskj\u00f8t b\u00e5ten. Det ble bestemt \u00e5 bemanne skytset – men f\u00f8r vi fikk l\u00f8snet skudd ble kanonen truffet og \u00f8delagt. Jeg og 5 andre ble skadet av splinter. Jeg ble truffet i bakhodet. Og fremdeles (50 \u00e5r etter) har jeg 6-7 splinter som st\u00e5r fast i hodet. Det ble ikke gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 operere dem ut siden.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg falt forover og klarte ikke \u00e5 reise meg – f\u00f8lte meg tung som bly i hele kroppen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men jeg klarte \u00e5 krype bort til leideren vi hadde hengt ut. Motorlivb\u00e5ten kom inntil og da brant det over alt ombord – til og med p\u00e5 sj\u00f8en var det begynt \u00e5 brenne.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg fikk hjelp av b\u00e5tsmannen til \u00e5 komme meg ned i tauleideren og ble hjulpet over i livb\u00e5ten av matros Ole Mikkelsen fra Vikebygd. <\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Matros\/Skytter Ole Severin Mikkelsen 1919-1990 Vikebygd i Sunnhordland. Foto: Utl\u00e5nt av datter Torunn Vila, Aksdal i Tysv\u00e6r.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ole Severin Mikkelsen var den 9. april 1940 om bord p\u00e5 M\/T John Knudsen. Internert i Oran og flyktet i livb\u00e5t til Gibraltar 27. juli 1941. Antatt i Marinen og ble utdannet til Skytter i Camp Norway, Lunenburg, Canada, og p\u00e5m\u00f8nstret \u00abO.A.Knudsen\u00bb 24. desember 1941.<\/p>\n\n\n\n

Da alle var ombord gikk vi fra. Jeg la meg p\u00e5 en tofte og styrmann Tvedt spurte om jeg var skadet? \u00abJ\u00f8ss\u00bb utbr\u00f8t han da han fikk se skaden i bakhodet. Jeg fikk en morfinkapsel av skipperen og siden husker jeg ikke noe mer. Da jeg kom til meg selv igjen hadde styrmannen bandasjert hodet og vi var da p\u00e5 vei inn mot kysten. Hadde vi den gang visst at ub\u00e5tene var i n\u00e6rheten s\u00e5 hadde vi nok ikke gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 berge skipet. Men det var en frivillig sak og ingen av oss ble tvunget ombord igjen. Jeg var faktisk den f\u00f8rste som kom krigsskadet i land i Miami og ble deretter innlagt p\u00e5 sykehus i New York. Vi kom f\u00f8rst inn til en \u00f8y som het Little Abaco, men her fantes ingen lege som f\u00f8rst kom fra Nassau neste dag og hentet oss. I Nassau ble de skipbrudne tatt vennlig imot av hertug og hertuginne av Windsor, ex kong Edward 5. av England og Mrs. Simpson. Han abdiserte som konge og ble britisk guvern\u00f8r p\u00e5 Bahamas som var britisk koloni. Han var tilfeldigvis p\u00e5 Bahamas da vi kom inn. P\u00e5 Bahamas ble vi liggende 4-5 dager p\u00e5 sykehus i Nassau og ble s\u00e5 flyttet med b\u00e5t over til Miami. De \u00f8vrige av<\/em> mannskapet ble satt p\u00e5 tog til New York – men jeg ble v\u00e6rende igjen. Kaptein Knut Bringedal stoppet ogs\u00e5 igjen for \u00e5 se hvordan det gikk med meg. Vi reiste, to dager etter, med ekspress-toget til New York der jeg ble innlagt p\u00e5 sykehus i tre m\u00e5neder.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Legene ville ikke anbefale Eide til \u00e5 dra til sj\u00f8s med det f\u00f8rste og han fikk et rekreasjonsopphold p\u00e5 et badehotell p\u00e5 Long Island som ble disponert av Nortraship. Etter denne tid ble Eide ansatt som servit\u00f8r, telefon- og d\u00f8rvakt ved den norske ambassaden i Washington for ambassad\u00f8r, Wilhelm Morgenstierne. Men etter 10 m\u00e5neder ved ambassaden i Washington, Meldte Arne Eide seg til marinen og ble utdannet til skytter p\u00e5 SSHs skytterskole p\u00e5 Travers Island, New York. Senere gjorde han tjeneste p\u00e5 M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb som skytter fra juni 1944 til 3. august 1945. Reiste hjem til Norge med D\/S \u00abRomulus\u00bb av Halden og ble dimittert ved SSH Bergen den 8. januar 1946.<\/p>\n\n\n\n

Kaptein Knut O. Bringedal ble formelt avm\u00f8nstret 24. Mars 1942 i New York og ble 20. april samme \u00e5r p\u00e5m\u00f8nstret som f\u00f8rer av det Panama-registrerte M\/T \u00abNorvik\u00bb, disponert av Johan Rasmussen & Co., Sandefjord. Se kaptein Bringedals videre krigsseilas i artikkel januar 2018 TM 1 \u2013 konvoien som nesten ble utslettet. 1. styrmann Jacob Tvedt seilte videre med M\/T \u00abH\u00f8egh Hood\u00bb fra 12. juni 1942 til 15. 1944.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n

Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945, Sj\u00f8mann lang vakt bind III, av Guri Hjeltnes<\/p>\n\n\n\n

Krigsseileren, temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8lensbuar i krig p\u00e5 havet, av Knut Kalleklev.<\/p>\n\n\n\n

Nortraships skyttere 1940-1945.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5re falne 1939-1945.<\/p>\n\n\n\n

Intervju av elektriker Arne Eide (1920-1997) av Kristian Olav Bringedal, Uskedalen.<\/p>\n\n\n\n

Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n

Artikkel for april: \u00abDet fjerne \u00d8sten i flammer \u2013 krigsforlis og japansk fangenskap\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Mannskapsliste M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb mars 1942.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Omkomne:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Matros Olaus Johannesen, 24. 03.1884, Troms\u00f8.<\/p>\n\n\n\n

Dekksgutt George Smith 8.02.1919 Britisk.<\/p>\n\n\n\n

Overlevende:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kaptein Knut O. Bringedal, 5.01.1894 Uskedalen, Kvinnherad.<\/p>\n\n\n\n

1.styrmann Jacob Tvedt,  30.09.1907,  Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

2.styrmann Trygve Gunderskov Hansen, 22.12.1908, Larvik, bosatt Haugesund.<\/p>\n\n\n\n

3. styrmann Georg Berentsen, 29.07.1902,  Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

telegrafist Nils Olsen, 6.10.1917, Ons\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

1.maskinist Harald Stavdal, 9.09.1912, Solum.<\/p>\n\n\n\n

2.maskinist Karl Hansen  13.03.1910,  Sandefjord.<\/p>\n\n\n\n

3.maskinist Hans Junger 7.01.1914, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

4.maskinist Einar Jansen 2.08.1917,  Sandefjord.<\/p>\n\n\n\n

Elektriker  Rolf Karlsen  24.06.1912, Thamshavn.<\/p>\n\n\n\n

Pumpemann Harry Borgen 29.05.1920,  Farsund.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5tsmann K\u00e5re Lunde  2.02.1916,  Vang.<\/p>\n\n\n\n

Matros\/skytter Valdemar Lund 30.06.1916, S\u00f8gne.<\/p>\n\n\n\n

Matros\/skytter Ole Severin Mikkelsen 3.12.1919, Vikebygd i Sunnhordland.<\/p>\n\n\n\n

Matros\/Skytter Ottar Knudsen 3.05.1899, Bergen.<\/p>\n\n\n\n

Matros Andreas Freistad 27.09.1920, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

Matros Arne Gabriel Eide 16.05.1920, \u00d8len i Sunnhordland.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Leif Berntsen 15.09.1919, Larvik.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Georg Napstad, 1.03.1924, Gj\u00f8vik.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Nils Risholm 28.06.1923, Bergen.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Finn Kristensen 8.04.1917, Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Lettmatros Erich Palm 22.10.1922, Estland.<\/p>\n\n\n\n

Dekksgutt John Bayle 31.10.1921, Britisk.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Ludvik Slettene 17.02.1908, Sulen.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Bjarne B\u00f8rresen 16.02.1913, Stavanger.<\/p>\n\n\n\n

Motormann Olav Narvesen 17.01.1922, Arendal.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Ragnvald Hansen 5.01.1908, Gre\u00e5ker.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Karlis Alder 25.12.1903, Latvia.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Otto Cirkel 16.11.1915, Estland.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rer Stuart Cameron 19.04.1914 Kanadisk.<\/p>\n\n\n\n

Maskingutt William Pike 16.12.1924 Britisk.<\/p>\n\n\n\n

Maskingutt Earl Farley 13.002.1916 Kanadisk.<\/p>\n\n\n\n

Stuert Arnulf Samuelsen 24.08.1913, Dr\u00f8bak.<\/p>\n\n\n\n

Kokk Helge Rustad 24.08.1913, Sarpsborg.<\/p>\n\n\n\n

Byssegutt Alex. Kinninmont, 17.12.1922 Britisk.<\/p>\n\n\n\n

Skyttere om bord i M\/T O.A. Knutsen v\/ forliset<\/p>\n\n\n\n

Skyttere p\u00e5 M\/T O.A. Knudsen:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ole Severin Mikkelsen, f\u00f8dt 3. desember 1919 i Vikebygd, ble den 9. mars 1940 avm\u00f8nstret i New York fra M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb og samme dag p\u00e5m\u00f8nstret lettmatros p\u00e5 M\/T \u00abJohn Knudsen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Var om bord da skipet ble internert i Oran 27. juni 1940 og flyktet i livb\u00e5t den 27. juli 1941 til Gibraltar.  Se artikkel \u00abFlukt fra Oran\u00bb august 2017.<\/p>\n\n\n\n

Antatt i Marinen og ble utdannet til Skytter i Camp Norway, Lunenburg, Canada.<\/p>\n\n\n\n

Etter fullf\u00f8rt utdanning kom Mikkelsen ombord i M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb som matros\/skytter og tjenestegjorde fra 24. desember 1941 til skipet krigsforliste 5. mars 1942.<\/p>\n\n\n\n

Seilte i Nortraship som matros\/skytter til krigens slutt.<\/p>\n\n\n\n

Waldemar Lund f. 30.06.1916 i S\u00f8gne, Kristiansand. Sj\u00f8fartstid ca. 96 m\u00e5neder. R\u00f8mte fra Norge 26.  September 1941 sammen med fire mann i en \u00e5pen snekke. B\u00e5ten havarerte i storm p\u00e5 Doggerbank, og to mann ble skylt over bord, men de ble halt om bord igjen. Den 6. oktober ble de tatt opp av en vaktb\u00e5t og f\u00f8rt inn til England. Lund meldte seg til marinen og ble utdannet til skytter i Dumbarton, Skottland. Etter endt utdanning seilte han ut med M\/T \u00abO.A.Knudsen\u00bb fra 24.12.1941 til skipet ble torpedert kl. 09.30 den 5.03.1942.<\/p>\n\n\n\n

Waldemar Lund var en av de fem som ble skadet da ub\u00e5tene angrep tankeren med kanonild. Lund mistet det ene \u00f8yet, men etter endt sykehusbehandling i Nassau kom han tilbake til Nortraship og seilte videre til krigens slutt.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Haugesunds Avis mars 2017 Av Leif m. Bj\u00f8rkelund Frem til midten av 1920-tallet bestod fl\u00e5ten i rederiet Knut Knutsen O.A.S. av dampskip som vesentlig ble beskjeftiget i trampfart. Men i \u00e5rene 1924-1925 skulle bli et tidsskille i rederiets historie med anskaffelse av motorskip, tankfart, hvalfangst og internasjonal linjefart. I motsetning til flere Haugesunds … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/973"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=973"}],"version-history":[{"count":2,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/973\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":982,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/973\/revisions\/982"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=973"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}