Rederiet Knut Knutsen OAS var i sin tid Haugesunds st\u00f8rste shipping foretak og rangerte i flere ti\u00e5r som landets st\u00f8rste egeneide rederi. Det ble etablert i 1896 av sildeeksport\u00f8r Knut Knutsen OAS (1871-1946) som p\u00e5 relativt kort tid bygget opp en stor forretningsvirksomhet i byen og rangerte i 1939 som Norges 3. st\u00f8rste rederiforetak. Solid \u00f8konomi og nedbetalte skip gav Knutsen en sjelden mulighet til \u00e5 utvikle rederiet videre under de d\u00e5rlige markedsforhold etter krakket i 1921 og fraktfallet som fulgte da konjunkturb\u00f8lgen som hadde vedvart gjennom hele jobbetiden kulminerte. Rederiet kunne, i motsetning til mange av byens \u00f8vrige rederier som i krise\u00e5rene kom i store \u00f8konomiske vanskeligheter, utnytte det lave prisniv\u00e5et ved skipsverftene til \u00e5 anskaffe moderne og rimelig tonnasje. I l\u00f8pet av 20-tallet kunne s\u00e5ledes Knutsen-rederiet utvide sin fl\u00e5te merkbart som omfattet b\u00e5de moderne damp trampskip, motorlasteskip og motortankskip. I l\u00f8pet av 1927 opprettet Knutsen en regul\u00e6r linje mellom Skandinavia\/Nord-Europa og S\u00f8r-Amerikas vestkyst og hadde dessuten i samme periode finansiell styrke til \u00e5 foreta investeringer innen hvalfangst. Jfr. Tor Inge Vormedal.<\/em><\/p>\n\n\n\n Til tross for krise\u00e5rene som oppstod etter krakket i 1920\/21 viste oljeforbruket i verden en stigende tendens og de store oljeselskapene hadde \u00f8kende interesse for \u00e5 slutte inn tanktonnasje samtidig som de bygget opp sin egen tankfl\u00e5te. Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tank kontraheringer. Knutsens f\u00f8rste tankkontrakt ble inng\u00e5tt alt h\u00f8sten 1923 ved det danske A\/S Nakskov Skibsv\u00e6rft, Nakskov i Vest Lolland. Verftet ble etablert i 1916 av Det danske \u00d8stasiatiske Compagni, men skipsbyggingen tok seg for alvor opp etter 1918. En betydelig del av arbeidsstokken ved verftet bestod i mellomkrigstiden av tyske skipsbyggere og h\u00e5ndverkere som etter verdenskrigens slutt flyttet fra et utarmet og krigsherjet Tyskland.<\/p>\n\n\n\n Den 4. juli 1925 melder Haugesund Dagblad: \u00abSkandinaviens st\u00f8rste skib sj\u00f8satt ved Nakskov\u00bb. Nybygningen som var verftets bygg nr. 23 fikk navnet \u00abIda Knudsen\u00bb og ble overlevert rederiet 16. oktober 1925 for regning av Dampskips- A\/S Jeanette Skinner. Tonnasjen var 8913 brt. og 13.000 tdw. Maskineriet bestod av 2 stk. 6 syl. 4 takts enkeltvirkende Burmeister & Wain dieselmotorer p\u00e5 3400 BHK som var koblet til hv\u00e6r sin propellaksel og gav skipet en toppfart p\u00e5 11 knop. Omm\u00e5lt 1933 til 14.030 tdw. I l\u00f8pet av \u00e5ret 1925 f\u00e5r Knutsen overlevert sine to f\u00f8rste motortankskip, henholdsvis \u00abIda Knudsen\u00bb i oktober og \u00abO.A. Knudsen\u00bb i november 1925.<\/p>\n\n\n\n Det var i s\u00e6rlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, tyske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I \u00e5rene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn 80 tankskip i ordre for norske redere og tankfl\u00e5ten ble i denne perioden henimot fordoblet. Med bakgrunn i denne utviklingen kontraherte en rekke kapitalsterke norske rederier tankskip utover i mellomkrigs\u00e5rene. I \u00e5rene fram til krigsutbruddet bygget Knutsen opp et av Norges st\u00f8rste tankrederi med en fl\u00e5te p\u00e5 syv moderne motortankskip.<\/p>\n\n\n\n I september 1939 hadde Norges tankfl\u00e5te vel 17 prosent av verdens tankfl\u00e5te, og utgjorde 42 prosent av hele den norske handelsfl\u00e5ten. Bare Storbritannia og USA l\u00e5 foran med henholdsvis 2,9 og 2,8 millioner brutto tonn. \u00abDen norske motortankfl\u00e5ten var desidert verdens st\u00f8rste og det var ikke minst denne del av handelsfl\u00e5ten som skulle spille en<\/p>\n\n\n\n slik avgj\u00f8rende rolle i det store verdensoppgj\u00f8r mellom 1939 og 1945\u00bb, skriver Birger Dannevig i bokverket \u00abSkip og menn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n \u00abIda Knudsen\u00bb ble sluttet til britisk befrakter og la ut p\u00e5 sin jomfrureise to dager etter overlevering. Under kommando av kaptein O. J. Vikse avgikk skipet K\u00f8benhavn til nederlandsk Ostindia for \u00e5 laste melasse i Surabaja, Java for U.K. Beskjeftiget utover p\u00e5 30-tallet i spotmarkedet og p\u00e5 enkelte kortere certepartier til internasjonale oljeselskaper og i perioder opplagt i hjembyen. Sluttet p\u00e5 enkeltreiser med olje til hvalfangerfl\u00e5ten i Antarktis.<\/p>\n\n\n\n Borgerkrigen i Spania, 1936-1939, medf\u00f8rte at flere Haugesunds skip ble ber\u00f8rt av konflikten.<\/p>\n\n\n\n Den 5. november 1938 melder Haugesund Dagblad at \u00abIda Knudsen\u00bb var blitt oppbragt i Middelhavet av Francos marine og beordret inn til Palma p\u00e5 Mallorca. Skipet som ble f\u00f8rt av kaptein John Fagerland, avgikk fra Haifa i Palestina den 16. oktober og var underveis til Frankrike lastet med bensin. Rederiet og skipets befrakter sammen med at norske myndigheter ble engasjert, lykkes det etter en ukes tid \u00e5 f\u00e5 skipet frigitt. \u00abIda Knudsen\u00bb avgikk Palma den 5. november med kurs for Bordeaux for ordre. If\u00f8lge skipslisten 1938 ankom \u00abIda Knudsen\u00bb til Rouen for lossing den 17. november.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Fagerland ble ved ankomst avl\u00f8st av 1. styrmann Kristoffer S\u00e6b\u00f8, som heretter ble f\u00f8rer av skipet.<\/p>\n\n\n\n Kristoffer S\u00e6b\u00f8, f\u00f8dt 1899 i F\u00f8resvik, Bokn. Bosatte seg senere med familie i Haugesund. Han d\u00f8de 10. oktober 1981 og er gravlagt p\u00e5 V\u00e5r Frelsers gravlund. S\u00e6b\u00f8 dro til sj\u00f8s f\u00f8rste gang i 1919 med D\/S \u00abTorlak Skogland\u00bb av Haugesund. Styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund 1923 og 1925. Styrmann med D\/S \u00abKongshavn\u00bb og D\/S \u00abKongshaug\u00bb av Haugesund. Ble i 1929 f\u00f8rer av D\/S \u00abSandra\u00bb av \u00c5lesund. Kom i mai 1930 til Knutsen-rederiet og seilte som 2. styrmann p\u00e5 M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb og fra oktober 1935 som 1. styrmann p\u00e5 M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Tankmarkedet holdt seg utover v\u00e5ren og sommeren 1939 p\u00e5 et lavm\u00e5l. Ida Knudsen avgikk Port Arthur, Texas, den 12. juni og etter utlossing i Malaga, Spania, beordret hjem via<\/p>\n\n\n\n Zeebrugge for opplag i B\u00f8v\u00e5gen fra 14. juli. Men opplagsperioden ble kortvarig. Det ble p\u00e5m\u00f8nstringer fra 25. september og \u00abIda Knudsen\u00bb kom ut i fart etter utf\u00f8rt dokking og bunnsm\u00f8ring ved Rosenberg i Stavanger.<\/p>\n\n\n\n I mars 1940 losset Ida Knudsen brenselolje i K\u00f8benhavn og avgikk deretter til Stavanger hvor skipet ankom 28. for reparasjon ved Rosenberg. Jf. Stavanger Havnevesens protokoll mars 1940. Under oppholdet i Stavanger ble det foretatt en del utskifting blant besetningen. \u00abIda Knudsen\u00bb avgikk den 1. april bestemt til US Gulfen for ordre. Da skipet passerte hjembyen ved middagstid stod koner og barn p\u00e5 Ris\u00f8yfjellet og vinket til sine kj\u00e6re om bord. Reisen nordover gikk langs kysten innenskj\u00e6rs, og etter \u00e5 ha kvittet los nord for \u00c5lesund ble kursen satt vestover. Da meldingen om det tyske overfallet p\u00e5 Norge ble kringkastet gjennom BBC i morgentimene den 9. april, befant skipet seg i Nord-atlanteren. Samme dag mottok kaptein S\u00e6b\u00f8 ordre om \u00e5 sette kurs for Halifax i Nova Scotia for \u00e5 avvente nye seilingsinstrukser. Den 15. april ankret \u00abIda Knudsen\u00bb opp p\u00e5 reden i Halifax hvor de etterhvert fikk selskap av flere norske skip. Den 23. april ankom Knutsens hvalkokeri \u00abSuder\u00f8y\u00bb og M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb. \u00abSuder\u00f8y\u00bb var p\u00e5 hjemreise etter endt fangstsesong i Antarktis fullastet med hvalolje og \u00abKaia Knudsen\u00bb var underveis fra Curacao til Bergen og Oslo lastet med bensin. Men som f\u00f8lge av begivenhetene hjemme i Norge ble skipene omdirigert til Halifax.<\/p>\n\n\n\n Konvoi-byen Halifax<\/strong><\/p>\n\n\n\n Motormann Sigvald Olsen som seilte med Christian Haalands M\/S \u00abIda Bakke\u00bb under hele krigen, skriver i sin dagbok: \u00abS\u00f8ndag 5. Mai: Vi har nu ligget her i Halifax, eller rettere sagt i n\u00e6rheten av Halifax, siden onsdag morgen. M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb, M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb samt \u00abSuder\u00f8y\u00bb med 6 hvalb\u00e5ter l\u00e5 her ogs\u00e5. F\u00f8rstnevnte gikk dog i konvoien i g\u00e5r, da ca. 20 skib gikk ut, der iblandt flere norske. P\u00e5 grunn av uhellet med livb\u00e5ten kommer vi til \u00e5 ligge ennu en tid. Vi hadde i dag bes\u00f8k av noen av guttene fra \u00abIda Knudsen\u00bb. Torsdag 9. Mai, i dag har krigen i Norge vart en m\u00e5ned og halve landet er nu i tyskernes hender. Her p\u00e5 reden ligger i dag foruten oss 3 flytende kokerier, nemlig \u00abSuder\u00f8y\u00bb, \u00abPelagos\u00bb og \u00abSir James Clark Ross\u00bb. Dessuten en nesten ny tankb\u00e5t, hjemmeh\u00f8rende i Farsund\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n Halifax som er hovedstad i den kanadiske delstaten Nova Scotia, var fram til september 1942 den viktigste konvoihavn i Nord Amerika. Den f\u00f8rste transatlantiske konvoi ble organisert bare to uker etter krigsutbruddet i 1939 og avseilte 16. september med kurs for Storbritannia. <\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av krigen seilte tilsammen 17.593 skip ut fra Halifax og utgjorde i den f\u00f8rste fase i krigen en av de viktigste krigshavner for de allierte. Handelsskipene kom fra hele verden lastet med krigsviktige forsyninger og samlet seg i Bedford Basin. Handelsskipene ble gruppert i henholdsvis 7 eller 10 mils konvoi for den videre seilas til Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n Av sikkerhetsmessige grunner ble Halifax derfor aldri nevnt ved navn i pressemeldinger om konvoier, skipsforlis og lignende, skriver Jostein A. Kjelsrud i \u00abEt sted p\u00e5 den kanadiske \u00f8stkyst\u00bb, utgitt 1998 for 50 \u00e5rs markeringen av veteraner fra Halifax og Lunenburg.<\/p>\n\n\n\n N\u00e6rmere 2000 norske hvalfangere samlet seg i Halifax v\u00e5ren og sommeren 1940 og en stor del av dem ble innrullert i marinen. 16 norske hvalb\u00e5ter ble ombygget til patrulje- og bevoktningsfart\u00f8yer i Lunenburg, et tidligere tysk settlement s\u00f8r for Halifax, og ble n\u00e5 omgjort til base og treningssenter for marinen under navnet Camp Norway. Etter hvert som krigen skred frem ble det et skrikende behov for \u00e5 bev\u00e6pne skipene i Nortraship fl\u00e5ten og oppl\u00e6ring av besetningene til \u00e5 betjene skytset. Sommeren 1941 ble Sj\u00f8forsvarets skytteravdeling for handelsfl\u00e5ten – S.S.H. – opprettet og det f\u00f8rste kullet startet opp i Lunenburg i november samme \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Ida Knudsens skjebnesvangre reise<\/strong><\/p>\n\n\n\n Etter 26 dagers venting mottok kaptein S\u00e6b\u00f8 ny seilingsordre og \u00abIda Knudsen\u00bb avgikk Halifax den 11. mai 1940 og satte kurs for Curacao. Underveis anl\u00f8p skipet Bermuda og var vel framme i oljehavnen Caracas Bay den 23. mai. Her tok \u00abIda Knudsen\u00bb inn full last med brenselolje og avgikk tre dager senere til Dakar i Fransk Vest-Afrika (Senegal). Dakar var f\u00f8r krigen administrasjonssenter for koloniene og nest st\u00f8rste fl\u00e5tehavn og milit\u00e6rt st\u00f8ttepunkt utenfor hjemlandet.<\/p>\n\n\n\n Festningen \u00abFort Emanuel\u00bb med sine store kanoner behersket innseilingen til den viktige marinehavnen. Dakar er dessuten utgangspunkt for den korteste vei til S\u00f8r-Amerika over Atlanterhavet. Flyplassen som ligger 10 km. utenfor byen, ble p\u00e5 denne tid benyttet som mellomlanding av alle flyruter mellom Europa og S\u00f8r-Amerika. Havnen var for skipsfarten en viktig bunkringsstasjon og er velkjent av de norske hvalfangstselskapene. Dakar skrev seg inn i krigshistorien som interneringshavn for en rekke allierte handelsskip og er beskrevet i krigslitteraturen blant annet i boken \u00abFlukten fra Dakar\u00bb. <\/p>\n\n\n\n \u00abIda Knudsen\u00bb avgikk derfra i ballast 13. juni via Durban for montering av degaussing kabel til vern mot magnetiske miner. Skipets videre reise gikk til Persiske Gulf for \u00e5 laste ved Anglo Persian Oils terminal i Abadan. Etter \u00e5 ha utf\u00f8rt tre rundreiser Persiske Gulf – S\u00f8r Afrika, var skipet tilbake i Curacao via Freetown, Sierra Leone. Avgikk 25. april 1941 fra Curacao lastet med brenselolje for Storbritannia og ankom Greenock i Skottland 23. mai via Halifax. Under overfarten var skipet tilsluttet konvoi HX 125 med et stort innslag av norske skip, blant dem Haugesunds skipene D\/T \u00abSuderholm\u00bb, kaptein Reinert Lien, og D\/S \u00abFjordheim\u00bb, kaptein Arthur Jansen. Jfr. Tidligere kr\u00f8nike (mai 2016 \u00abmed Norges flyv\u00e5pen i lasten\u00bb).<\/p>\n\n\n\n \u00abIda Knudsen\u00bb hadde hittil seilt ubev\u00e6pnet, men under oppholdet i Clyde, fikk skipet monterten 4 tommers kanon akterut. Skipet ble ogs\u00e5 tildelt en norsk skytter, matros Leif Sandvik, f. 4.september 1910 i Fana, som tok seg av ledelse og oppl\u00e6ring av dem som ble tatt ut til kanonmannskap. Sandvik ble antatt i marinen 11. desember 1940 i tjeneste p\u00e5 \u00abSyrian\u00bb og “Ranen”, og handelsfl\u00e5ten med D\/S “Helg\u00f8y” og M\/T “Ida Knudsen” fra 2. juni 1941.<\/p>\n\n\n\n \u00abRanen\u00bb, og i handelsfl\u00e5ten med D\/S \u00abHelg\u00f8y\u00bb og M\/T \u00abIda Knudsen\u00bb fra 2. juni 1941.<\/p>\n\n\n\n \u00abIda Knudsen\u00bb avgikk Greenock 8. juni i ballast og sluttet seg til utg\u00e5ende konvoi ON 331 fra Liverpool. Det norske innslaget i konvoien var stort og Ida Knudsen seilte sammen med: Den 19. juni ble konvoien oppl\u00f8st og skipene fortsatte alene til sine endelige destinasjoner. \u00abIda Knudsen\u00bb som var bestemt for Trinidad var vel i havn den 29. juni. Avgikk Port of Spain alene den 5. juli for Gibraltar lastet med 13.000 tonn brenselolje for den britiske marine. I Trinidad ble skipet instruert om \u00e5 m\u00f8te eskorten den 21. juli i posisjon 3430 N 1500 W,<\/p>\n\n\n\n og i den tro at eskorten ville ligge klar til avtalt tid og sted, styrte \u00abIda Knudsen\u00bb \u00f8stover i vide sik-sak kurser for ikke \u00e5 komme for tidlig til m\u00f8testedet. I Gibraltar disponerte man i \u00f8yeblikket bare to armerte tr\u00e5lere, og da man heller ikke hadde mottatt opplysninger om Ida Knudsens posisjon, ble tr\u00e5lerne avgitt til et annet skip som trengte eskorte. Patruljefly hadde ikke observert tankskipet. Da skipet n\u00e5dde den avtalte posisjon, var derfor ingen eskorte \u00e5 se. Et par timer tidligere hadde kaptein S\u00e6b\u00f8 lagt merke til et stort lasteskip som tilsynelatende l\u00e5 stille. Han tenkte seg senere at dette kunne ha v\u00e6rt et forsyningsskip som opererte sammen med ub\u00e5tene.<\/p>\n\n\n\n Da eskorten uteble, besluttet kaptein S\u00e6b\u00f8 \u00e5 fortsette i den oppgitte rute for \u00e5 m\u00f8te eskorten underveis. Solen gikk ned og kl. 19.50 var det helt m\u00f8rkt, overskyet med sikt h\u00f8yst 50 meter. Det var laber nordlig bris med noe sj\u00f8. Plutselig h\u00f8rtes motordur om babord. Kapteinen h\u00e5pet at det var eskorten som kom, men for sikkerhets skyld la han kursen om s\u00e5 lyden kom akterut. Kanonmannskapet ble varslet om \u00e5 st\u00e5 klar. Kl. 20.10 observerte man torpedobanen p\u00e5 babord l\u00e5ring, og i neste \u00f8yeblikk traff den ved pumperommet. Idet eksplosjonen bl\u00e5ste oljen til v\u00e6rs og over akterskipet, s\u00e5 man to nye torpedoer passere forut samtidig som det kjentes som Ida Knudsen st\u00f8tte mot noe. Skipets 2. styrmann Sigurd Severinsen, fikk sendt n\u00f8dsignalet for fiendtlig ub\u00e5tangrep \u2013 SSS SSS. Kapteinen slo stopp i maskinen og beordret folkene i b\u00e5tene, men den ene av hoved motorene fortsatte \u00e5 g\u00e5. Styrbord livb\u00e5t skar seg derfor ut og fire mann havnet i sj\u00f8en, men de tre andre livb\u00e5tene kom vel p\u00e5 vannet. Straks de var klar skipssiden traff en ny torpedo i forskipet om styrbord og kort etter en tredje midtskips. Letingen etter de fire i sj\u00f8en ble hindret av ub\u00e5ten som stadig kretset rundt, snart over, snart under vannet. Kaptein S\u00e6b\u00f8, som etter \u00e5 ha slengt sine hemmelige dokumenter over bord i en l\u00e5st jernboks, gikk fra borde i babord b\u00e5t midtskips, fikk betrakte ub\u00e5ten p\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt hold at han korrekt identifiserte den som en italiener av Tazzoli-klassen, skriver Jon Rustung Hegland i Nortraships fl\u00e5te bind I. Det viste seg senere at torpedoangrepet ble utf\u00f8rt av den italienske ub\u00e5t \u00abLUIGI TORELLI\u00bb, under kommando av Lt.Cdr. de Giacomo, utenfor Kapp Blanco, 70 nautiske mil nord for Madeira, i posisjon 34.34 N, 13.14 W. Ub\u00e5ten sendte en siste torpedo inn i maskinrommet kl. 21.00, og deretter forsvant s\u00e5 vel ub\u00e5ten som \u00abIda Knudsen\u00bb i dypet. Enkelte mente at der m\u00e5tte ha v\u00e6rt to ub\u00e5ter, men dette er lite sannsynlig og ikke bekreftet av senere opplysninger. Matros Arne Hauge skrev f\u00f8lgende beretning om forliset i rederiorganet Knut\u2019n nr.2 i 1975: \u00abUte i sj\u00f8en kalte kapteinen mannskapet sammen. Jeg forst\u00e5r ikke dette riktig, sa han. Vi har f\u00e5tt ordre om \u00e5 g\u00e5 til Gibraltar for \u00e5 forsyne de engelske krigsskipene med olje. Men vi skal stoppe i en n\u00e6rmere angitt posisjon utenfor Gibraltar. Der skal vi vente p\u00e5 en jager, som vil bli sendt ut for \u00e5 eskortere oss. Kommer den ikke innen 12 timer skal vi fortsette inn alene. Vi fant dette med ventetiden merkelig, men gikk til angitt posisjon. Ingen jager var \u00e5 se. To timer gikk, fremdeles intet tegn til noen b\u00e5t. Det var stille rundt oss, stille og uhyggelig. Ventetiden ble en p\u00e5kjenning, vi var en utmerket m\u00e5lskive for ub\u00e5ter. Tilslutt greide ikke en del av<\/em><\/p>\n\n\n\n mannskapet mere<\/em>. De gikk til kapteinen og spurte om vi ikke kunne seile videre. All right, sa han og slo full fart i maskinen. Vi satte kurs mot Gibraltar. Da kom den f\u00f8rste torpedoen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Den rev et hull i skutesiden og drepte fire mann. S\u00e5 kom den andre og s\u00e5 den tredje og \u00abIda<\/em><\/p>\n\n\n\n Knudsen\u00bb begynte synke. En kamerat og jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 ut en livb\u00e5t, men den hengte seg opp for oss. Ub\u00e5ten kom opp og maskingev\u00e6rkulene f\u00f8k innover dekket. Vi kr\u00f8p i skjul bak skorsteinen til det verste av skytingen hadde gitt seg. Da vi tittet frem igjen s\u00e5 vi at de andre hadde greid \u00e5 l\u00e5re en av livb\u00e5tene, men f\u00f8r vi n\u00e5dde frem var b\u00e5ten p\u00e5 vannet. S\u00e5 kom den fjerde torpedoen, og den ga \u00abIda Knudsen\u00bb d\u00f8dsst\u00f8tet. Vi hoppet i sj\u00f8en og i et \u00f8yeblikk s\u00e5 vi propellen g\u00e5 rundt over hodet p\u00e5 oss, en av maskinene gikk enn\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n Tyskerne skj\u00f8t p\u00e5 alt som r\u00f8rte seg! En ub\u00e5t til dukket opp. Den lot lyskasterne sveipe sj\u00f8en og skj\u00f8t p\u00e5 alt som r\u00f8rte seg i s\u00f8kelyset. Hver gang lyskjeglen kom mot oss, dukket vi under i den seige oljen. Det var en lang, forferdelig natt. Utp\u00e5 morgensiden forsvant ub\u00e5tene og i gr\u00e5lysningen oppdaget vi en skygge p\u00e5 vannet. Det var en av livb\u00e5tene. Riktignok var den full av vann og synkeferdig, men kameraten min og jeg som hele tiden holdt sammen, fikk ved felles anstrengelser lenset den og tettet de verste hullene. \u00c5rene var borte, men vi fant seil, noen bi sk\u00f8yter og vann. F\u00f8rst da jeg kom ombord i livb\u00e5ten merket jeg at en finger var brukket, og jeg hadde vondt i brystet, jeg hadde knekket tre ribben. Syv mann sv\u00f8mte rundt i sj\u00f8en og vi fikk dem opp i b\u00e5ten\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n To av livb\u00e5tene med kaptein S\u00e6b\u00f8 og 14 mann greide \u00e5 holde sammen til de ble fisket opp av den portugisiske tr\u00e5leren \u00abAltair\u00bb den 25. juli og bragt inn til Las Palmas. De skipbrudne ble etter kort tid brakt videre til Freetown, Sierra Leone, og derfra til Storbritannia. Sj\u00f8-forklaring ble avholdt i London 11. september samme \u00e5r. Norske og britiske sj\u00f8fartsmyndigheter hadde i 1941 forhandlet om overf\u00f8ring av ny tonnasje til norsk flagg for \u00e5 dekke noe av de store tapene. I 1942 lyktes det \u00e5 overf\u00f8re 19 skip til Nortraship der mesteparten bestod av nybygg, mens resten var amerikanskbygde dampskip fra 1919. Etter hvert som krigs tapene \u00f8kte oppstod overskudd av b\u00e5de styrmenn og skipsf\u00f8rere, men det var noe bedre for maskinister som kunne finne alternativ beskjeftigelse i maskin og verkstedindustri. Det ble opprettet en \u00abpool\u00bb som tildelte jobbene etter hvert som de oppstod.<\/p>\n\n\n\n Kaptein S\u00e6b\u00f8 kom ikke ut igjen f\u00f8r i desember da han den 29. overtok som f\u00f8rer av 3600 tonneren D\/S \u00abBestum\u00bb, til K. Th. Einersen i Oslo. Den 2. desember grunnst\u00f8tte skipet p\u00e5 reise Harwich Ipswich. Under bergingen ble skipet skadet av fiendtlige flyangrep, men kom neste dag til Ipswich hvor lasten ble losset. Ankom Gravesend 13. desember hvor skipet ble reparert og kom i fart p\u00e5 ny\u00e5ret. Skipet ble i denne perioden beskjeftiget i konvoifart p\u00e5 \u00f8stkysten mellom Sunderland og Southend i River Thames. Den 10. mars ankom \u00abBestum\u00bb til Southend i konvoi fra Methil og kaptein S\u00e6b\u00f8 gikk neste dag fra borde for \u00e5 overta<\/p>\n\n\n\n kommandoen p\u00e5 Nortraships nye D\/T \u00abNorheim\u00bb. Dette var et damptankskip p\u00e5 14 755 tdw. Bygget 1941 som \u00abEmpire Pearl\u00bb av Sir J. Laing & Sons Ltd., Sunderland , og overtatt av Nortraship i Avonmouth 26. mars 1942. Kaptein S\u00e6b\u00f8 f\u00f8rte \u00abNorheim\u00bb i transatlantisk konvoifart og fra 1944 til krigens slutt i oljefart mellom USA til fronten i Middelhavet. S\u00e6b\u00f8 ble avl\u00f8st 12. august 1945.<\/p>\n\n\n\n Men historien om Ida Knudsens krigsforlis var ikke helt over. Den andre livb\u00e5ten med 1. styrmann Mons Troland og 17 mann, satte kurs for kysten av Nord Afrika og tok land etter en strabasi\u00f8s reise ved byen Agadir i Fransk Marokko den 28. juli.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Styrmann Mons Bertin Troland, f\u00f8dt 29 januar 1906 i Troland p\u00e5 Hundv\u00e5g\u00f8y i Austevoll, Hordaland. P\u00e5m\u00f8nstret \u00abIda Knudsen\u00bb som 3. Styrmann 7. september 1928 og hadde siden v\u00e6rt tilknyttet Knutsen-rederiet. Troland d\u00f8de 19 mars 1985.<\/em> De skipbrudne fikk ingen varm velkomst, og ble overtatt av de franske Vichy-myndigheter og alle sendt til Port Lyautey (utales \u00abPor Ly\u00e5tei\u00bb, byen heter i dag Kenitra) og ble innesperret om bord i det internerte Haugesunds skipet M\/S \u00abNyhorn\u00bb til rederiet Christian Haaland. Herfra r\u00f8mte \u00e9n mann, sm\u00f8rer Egil Str\u00f8mmen, sammen med andre av \u00abNyhorn`s\u00bb \u00a0gamle besetning i mai 1942, og \u00e9n tid etter ble alle de gjenv\u00e6rende internert sammen med besetningen fra D\/S \u00abVig\u00f8r\u00bb, i camp Sidi el Avachi ved Azemmour, ca. 80 kilometer \u00a0s\u00f8r for CasablanFotoca.<\/p>\n\n\n\n To mann fikk reise tillatelse til henholdsvis Sverige og Sierra Leone. 2. Maskinist Gunnar Solbakk ble l\u00f8slatt og tvangsm\u00f8nstret 17. Februar 1942 p\u00e5 M\/S \u00abNyhorn\u00bb under fransk flagg, og resten satt internert til Nord-Afrika ble gjenerobret av de allierte under operasjon Torch i november 1942. I fangenskap fra den 28. juli 1941 til den 24. november 1942 Under fangenskapet d\u00f8de to mann, matros Ingemann Isaksen og sm\u00f8rer Oskar Arnold F\u00f8lstad saksmappe for IDA KNUDSEN.<\/p>\n\n\n\n Men enn\u00e5 kom to mann av Ida Knudsens besetning til rette. Matros Jan Claassen, som var bosatt i Durban, og lettmatros Oddmund Meland, hadde begge v\u00e6rt i livb\u00e5ten som skar seg ut, men hadde holdt seg fast, f\u00e5tt lenset den og landet i Tenerife den 9. august. Med \u00abIda Knudsen\u00bb omkom derfor fem mann; de fire som druknet og skytteren som m\u00e5 ha falt p\u00e5 post ved kanonen.<\/p>\n\n\n\n Se \u00abInternering og flukt fra Nord-Afrika\u00bb, 2017 Krigsseileren.com.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/em><\/p>\n\n\n\n Knut Knutsen O.A.S., av Tor Inge Vormedal.<\/em><\/p>\n\n\n\n Knut Knutsen OAS, art, i \u00abSkipet\u00bb nr. 2 1989 av Dag Bakka jr.<\/em><\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind I, Jon Rustung Hegland.<\/em><\/p>\n\n\n\n Skip og menn, Birger Dannevig.<\/em><\/p>\n\n\n\n EIT LITE \u00d8Y SAMFUNN I DEN STORE KRIGEN 1939-1945, Finn Dyngvold og Trond Hagenes.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n warsailors.com<\/em><\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaringer fra 2 verdenskrig bind I, Norsk maritimt museum, Oslo.<\/em><\/p>\n\n\n\n Artikkel for august: Dampskipet\u00bbUtsire\u00bb i \u00f8stenfart og krigsseilas. <\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste M\/T Ida Knudsen, juni 1941.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Overlevende:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Kaptein Kristoffer S\u00e6b\u00f8.<\/p>\n\n\n\n 1. styrmann Mons B. Troland.<\/p>\n\n\n\n 2. styrmann Sigurd A. Severinsen.<\/p>\n\n\n\n 3.styrmann K\u00e5re Henriksen.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mmermann Cornelius Timmermann (Nederlandsk).<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tsmann Bjarne Helle.<\/p>\n\n\n\n Matros Heiberg Ingemann Isaksen.<\/p>\n\n\n\n Matros Torkel Bj\u00f8rnevik.<\/p>\n\n\n\n Matros Jan Claassens (Durban, S. Afrika).<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Knut Kallevik.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Harry Eklund Kristiansen.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Olav Nys\u00e6ter.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Arne Hauge.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Anders Stendal.<\/p>\n\n\n\n Lettmatros Oddmund Meland.<\/p>\n\n\n\n 2. maskinist Gunnar Solbakk.<\/p>\n\n\n\n 3. maskinist Bjarne Thorsen.<\/p>\n\n\n\n Assistent Rudolf Otten.<\/p>\n\n\n\n Elektriker Bertel Falkeide.<\/p>\n\n\n\n Motormann Jacob F\u00f8rland.<\/p>\n\n\n\n Motormann Ingvald St\u00f8laas.<\/p>\n\n\n\n Motormann Henry Hvidsten.<\/p>\n\n\n\n Pumpemann Leonard Gjeldstad.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Oskar F\u00f8rland.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Egil Str\u00f8mmen.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Oskar Arnold F\u00f8lstad.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Odd Karlsson.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Trygve Bendisen.<\/p>\n\n\n\n Maskingutt Trygve Ausgaard Sunde.<\/p>\n\n\n\n Kokk Bernhard Andreas Bang.<\/p>\n\n\n\n Byssegutt Torleif Johannessen.<\/p>\n\n\n\n Messegutt George Mullen (Britisk).<\/p>\n\n\n\n Messegutt<\/p>\n\n\n\n John Amzan (Nasjonalitet ukjent)<\/p>\n\n\n\n Omkomne:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Matros\/Gunner Leif Sandvik, f. 4. september 1910 i Fana pr. Bergen.<\/p>\n\n\n\n Matros Arne Julius Okman, f. 4. februar 1921 i G\u00f8teborg, Snekker bosatt i Oslo.<\/p>\n\n\n\n 1. maskinist Sven R\u00f8rvig, f. 26. februar 1891 i Stavanger. Bosatt i Haugesund, gift 3 barn.<\/p>\n\n\n\n 4. maskinist Harald Ellingsen, Haugesund, f. 30. april 1909 i Bergen, gift 1 barn.<\/p>\n\n\n\n Stuert John Martinius Vaage, Avaldsnes, f. 10. januar 1898 p\u00e5 Avaldsnes. Gift 3 barn.<\/p>\n\n\n\n Omkomne under fangenskap:<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n Sm\u00f8rer Oskar Arnold F\u00f8lstad, Torvastad, f. 16. september 1912. Ble sendt til fangeleir. Fikk Tyfoid feber der og kom p\u00e5 hospital i Casablanca der han d\u00f8de 8.12. 1941. Gravlagt i Casablanca.<\/p>\n\n\n\n Matros Ingemann Heiberg Isaksen, f. 5. april 1909 i Br\u00f8nn\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Ingemann H. Isaksen ble utdannet til styrmann i England under krigen. L\u00e5 7 d\u00f8gn i livb\u00e5t f\u00f8r han ble reddet og satt i interneringsleir i fransk Marocco. Her ble han syk og kom p\u00e5 sykehus i Casablanca hvor han d\u00f8de 22.11. 1941<\/p>\n\n\n\n Kilde: V\u00e5re falne 1940-1945.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis 29. juli 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Haugesunds st\u00f8rste rederi Rederiet Knut Knutsen OAS var i sin tid Haugesunds st\u00f8rste shipping foretak og rangerte i flere ti\u00e5r som landets st\u00f8rste egeneide rederi. Det ble etablert i 1896 av sildeeksport\u00f8r Knut Knutsen OAS (1871-1946) som p\u00e5 relativt kort tid bygget opp en … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/733"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=733"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/733\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":743,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/733\/revisions\/743"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=733"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image.png\")
![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image-1.png\")
M\/T Barbro, D\/S Elg, D\/S Hardanger, M\/T Havsten, D\/S Hellen, M\/T Solfonn, D\/S Torfinn Jarl, M\/S Troubadour og M\/T Vivi.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image-4.png\")
![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image-5.png\")
![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image-8.png\")
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/image-6.png\")
Foto: Fra fangenskapet i Marokko, utl\u00e5nt av Kjell Inge F\u00f8rland. Er det noen som kan opplyse hvem mannen p\u00e5 foto er, han skal v\u00e6re mannskap fra Ida Knudsen.
<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n