Etter at Luftwaffe tapte i det som blir omtalt som \u00abThe battle of Britain\u00bb og skulle bane vei for en tysk invasjon av de britiske \u00f8yer, m\u00e5tte Tysklands strategi i krigf\u00f8ringen legges om. Invasjonsplanen ble utsatt p\u00e5 ubestemt tid den 17. september 1940, og Storbritannia skulle tvinges i kne av blokade og utstrakt bruk av ub\u00e5tkrig mot de nordatlantiske konvoiene.Den norske handelsfl\u00e5ten som var en viktig akt\u00f8r i forsyningsfarten til Storbritannia, skulle i s\u00e6rlig grad f\u00e5 merke opptrappingen i ub\u00e5tkrigen utover v\u00e5r- og sommeren 1941 med \u00f8kte antall senkede skip og tap av sj\u00f8folk. Haugesunds dampskipet \u00abAugvald\u00bb som gikk tapt i mars 1941, skrev seg inn i historien som en av de mange tragiske hendelser i det langvarige og avgj\u00f8rende \u00abSlaget om Atlanteren\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Skipet ble innkj\u00f8pt fra Kristiansand i juni 1923 av H. M. Wrangell & Co. A\/S for regning av Dampskips-A\/S Augvald og registrert i Haugesund. Overf\u00f8rt i november 1929 p\u00e5 Skibs- A\/S Corona. Skipet ble bygget i 1920 ved McMillan & Sons, Dumbarton, og levert i november som \u00abTorrey\u00bb for A\/S To som var disponert av Martin Mosvold i Kristiansand. Rederiet hadde til hensikt \u00e5 sette det 8600 tdw store skipet inn i internasjonal linjefart. Men tilbakeslaget i fraktmarkedet 1920-21 medf\u00f8rte at rederiet kom i \u00f8konomiske vanskeligheter og skipet ble i 1922\u00a0 \u00a0overtatt av rederiet A. I. Langfeldt, Kristiansand \u2013 og ble deretter videresolgt \u00e5ret etter til Haugesund. D\/S \u00abAugvald\u00bb ble i mellomkrigs\u00e5rene delvis beskjeftiget i tramp- og sluttet i linjefart. Under Den spanske borgerkrigen ble skipet\u00a0 \u00a022. april 1937 oppbrakt av Francos marine i Gibraltarstredet og tvunget til havn i Ceuta, Spansk Marokko. Skipet var siden 1936 tidsbefraktet av Faber Line og gikk i fart mellom franske Middelhavshavner og Amerika. Kaptein Helmer Olai Alm\u00e5s, fra Sagv\u00e5g p\u00e5 Stord, som i juli 1936 hadde avl\u00f8st Michael Odland, fikk gitt melding over radio til den franske marinestyrken som patruljerte i den internasjonale kontroll i regi av Folkeforbundet. \u00abAugvald`s\u00bb befraktere klarte imidlertid \u00e5 f\u00e5 skipet frigitt. Det gikk videre til Casablanca og etter seilingsplanen, via Lisboa, til \u00f8stkysten av USA.<\/p>\n\n\n\n Ved krigsutbruddet\u00a0 september 1939 befant \u00abAugvald\u00bb seg i Buenos Aires og lastet korn for USA. Avgikk Montreal 18. november 1939 lastet med korn bestemt\u00a0 for Norge. Nord <\/strong>for Skottland ble skipet stoppet for kontrabandekontroll og ankom noe forsinket til Bergen og losset dels ved Vaksdal M\u00f8lle i Hordaland, og Tou M\u00f8lle ved tettstedet Tau i Ryfylke. Avgikk fra Stavanger lille juleaften og satte kurs nord om F\u00e6r\u00f8yene og lastet i New Orleans og Tampa for Liverpool. Skipet ble heretter beskjeftiget i konvoifart mellom Nord Amerika og Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n Den 7. februar avgikk \u00abAugvald\u00bb fra Baltimore lastet med 7000 tonn st\u00e5l og traktorer bestemt for Hull. Den 13. februar 1941 avseilte \u00abAugvald\u00bb fra Halifax, Nova Scotia, i konvoi HX 109. \u00abAugvald\u00bb hadde en besetning p\u00e5 30 mann og var siden desember 1938 f\u00f8rt av kaptein Rolf Svensen (1883-1941). Svensen hadde siden 1902 v\u00e6rt tilknyttet Wrangell-rederiet og som kaptein fra 1911.<\/p>\n\n\n\n Konvoien bestod av 30 skip og foruten \u00abAugvald\u00bb utgjorde det norske innslaget av Christian Haalands D\/S \u00abAlaska\u00bb, og M\/S \u00abDanio\u00bb og M\/T \u00abVivi\u00bb av Oslo.<\/p>\n\n\n\n I bokverket Nortraships fl\u00e5te bind I skriver Jon Rustung Hegland: \u00abKonvoien m\u00f8tte et kraftig uv\u00e6r som splittet skipene, og det oppstod forsinkelser. Et av konvoiens skip forsvant, et annet havarerte ved Island og to ble torpedert.<\/p>\n\n\n\n Augvald`s forlis<\/strong> Med unntak av Rasmus Kolst\u00f8, omkom 29 sj\u00f8menn i forliset natten mot 3. mars 1941. En forferdelig og tragisk hendelse \u2013 som vi gjennom denne publiseringen i Haugesund-Avis i mars 2016 vil hedre posthumt.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi skal her la den overlevende, Rasmus Kolst\u00f8, fortelle om den dramatiske natten i Nord Atlanteren. Dikteren Nordahl Grieg m\u00f8tte den unge haugesunderen p\u00e5 et hospital i Skottland \u2013 og han skriver i boken \u00abFlagget\u00bb :<\/p>\n\n\n\n \u00abDen overlevende\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg traff ham p\u00e5 en sykesal hvor det l\u00e5 fullt av torpederte sj\u00f8folk. P\u00e5 den ene siden av ham l\u00e5 en inder, p\u00e5 den andre en hollender, litt lenger borte satt en eldre kineser oppe i sengen og leste et magasin. Alle p\u00e5 salen kjente nordmannen, de smilte n\u00e5r de gikk forbi sengen hans, halv p\u00e5kledde eller i pyjamas. Han var den eneste overlevende fra et skip. Han hadde v\u00e6rt elleve d\u00f8gn alene p\u00e5 en fl\u00e5te i Nord-Atlanteren da han ble tatt opp. Det var skjebnen de smilte til \u2014 den som hadde utvalgt en av dem s\u00e5 han ble reddet fra undergangen. Ingen av dem hadde noe imot \u00e5 v\u00e6re venner med en slik skjebne. Han var fra Vestlandet, 22 \u00e5r gammel, tvilling. Han var enn\u00e5 mager med et eget febrilt skj\u00e6r over det tynne, vennlige ansiktet. Han var vendt tilbake, fra havet, ensomheten og d\u00f8den. Han fortalte: Det var ved 1\/2 10-tiden om kvelden vi ble torpedert. Det var en av de f\u00f8rste dagene i mars. Det var uv\u00e6r. Vi hadde en sv\u00e6rt stygg last, jern. Vi sank p\u00e5 tre minutter. Det var ikke noe brak, skipet bare rystet. Jeg sprang opp og fikk sk\u00e5ret over surringen p\u00e5 en av fl\u00e5tene. Jeg hoppet p\u00e5 sj\u00f8en da skipet sank. Jeg hadde sv\u00f8mmevest p\u00e5, jeg sv\u00f8mte litt omkring. Da fikk jeg se lykta p\u00e5 fl\u00e5ten ble tent. Det var en karbidlykt som tennes n\u00e5r den kommer i vann. Jeg sv\u00f8mte dit bort og krabbet meg opp. Det var bare en \u00e5re p\u00e5 fl\u00e5ten. Hadde det v\u00e6rt to, kunne jeg kanskje f\u00e5tt rodd fl\u00e5ten bortover til kameratene som l\u00e5 og ropte om hjelp, men det klarte jeg ikke.\u00a0 S\u00e5 ble det stille. En liten stund etter dukket undervannsb\u00e5ten opp like ved meg, den hadde vel sett meg. Jeg h\u00f8rte noen rope fra t\u00e5rnet: Hvilket skip var det? \u2014 Jeg svarte. Stemmen ropte at han forstod ikke. S\u00e5 dukket Ub\u00e5ten under. Det var meget sj\u00f8, men jeg fikk rigget opp noen st\u00f8tter med vind seil, det ble s\u00e5 mye skvett innover fl\u00e5ten.<\/em><\/p>\n\n\n\n Om morgenen s\u00e5 jeg en liten b\u00e5t fra skipet, uten \u00e5rer, et stykke fra noen av kameratene som stod og ropte til meg, men vi kunne ikke komme til hverandre. Utp\u00e5 dagen s\u00e5 jeg ikke mer til b\u00e5ten. P\u00e5 fl\u00e5ten var det ferskvann og kjeks. Jeg sultet ikke, men p\u00e5 slutten var det sv\u00e6rt t\u00f8rt \u00e5 f\u00e5 kjeksene ned. Jeg pr\u00f8vde mest mulig \u00e5 holde meg i bevegelse, hadde jeg bare hatt noe \u00e5 arbeide med, skulle jeg ha laget meg en slags k\u00f8ye. S\u00e5 gikk dagene. En gang s\u00e5 jeg en destroyer, en annen gang noen fly. Jeg hadde bundet et stykke seilduk p\u00e5 \u00e5ren og viftet med den. Da jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 fl\u00e5ten en uke, kom en stor Sunderland flyb\u00e5t mot meg. Den gikk s\u00e5 lavt at jeg trodde den ville g\u00e5 ned p\u00e5 vannet. Men den fl\u00f8y bort igjen. Den meldte av, h\u00f8rte jeg siden, den hadde sett en mann. V\u00e6ret var heldigvis bra hele tiden, men det var kalt og f\u00f8ttene ble forfrosset og jeg klarte ikke \u00e5 st\u00e5 de siste fire d\u00f8gn. Jeg hadde vanskelig for \u00e5 g\u00e5, og slepte meg rundt p\u00e5 fl\u00e5ten. Hver morgen n\u00e5r det var litt sol, hadde jeg kledd av meg for \u00e5 t\u00f8rke kl\u00e6rne. Jeg satt da i undert\u00f8yet. Men f\u00f8ttene ble d\u00e5rlige. Om jeg noen gang tapte h\u00e5pet? Nei, jeg trodde sikkert det skulle g\u00e5. Hva jeg tenkte p\u00e5? Om jeg er forlovet hjemme? Nei. Han la hurtig til, med et br\u00e5tt smil, men uten at trettheten i \u00f8ynene ble borte: Ikke<\/em> ringforlovet. Jeg tenkte p\u00e5 at jeg ville komme til \u00e5 klare det. Den ellevte dagen ble jeg tatt opp av en destroyer. Jeg krabbet meg opp da jeg s\u00e5 den, og klarte \u00e5 st\u00e5, st\u00f8ttet til \u00e5ren. Den styrte like p\u00e5 meg. S\u00e5 kom jeg hit\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n Sykepleiersken fortalte meg at han var i villelse da han ble brakt i land de trodde at bena m\u00e5tte settes av. N\u00e5 vet de at han blir helt frisk igjen, og da konsulen var hos ham for \u00e5 ta sj\u00f8forklaring, husket han navn og hjemsted p\u00e5 hver eneste av sine kamerater ombord. Han hadde fortalt meg hele sin historie, n\u00e5 er det hans tur \u00e5 sp\u00f8rre meg. Hvor jeg kommer fra? Fra London. Det bleke, kloke ansiktet hans blir fullt av medf\u00f8lelse. Nei, nei, sier han i bekymring \u2014 der m\u00e5 det v\u00e6re f\u00e6lt \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n Den norske visekonsul i Greenock avholdt sj\u00f8forlisforklaring av Rasmus Kolst\u00f8 p\u00e5 Smithson Hospital 22. mars 1941 sammen med 1. styrmann Jan Nordberg og matros Birger Vatland som ble avm\u00f8nstret i Baltimore f\u00f8r skipet avgikk p\u00e5 sin siste reise. Sj\u00f8forklaring ble avholdt i Glasgow den 17. juni 1941. Kolst\u00f8 var p\u00e5 denne tid fremdeles p\u00e5 sykehus og ble flyttet til Mearnskirk Hospital i Glasgow etter at Greenock ble kraftig bombet den 8. mai.<\/p>\n\n\n\n Rasmus Kolst\u00f8 (1919-1988) startet sin sj\u00f8manns karri\u00e8re i 1935 som elev p\u00e5 skoleskipet \u00abStatsraad Lehmkuhl\u00bb og dro til sj\u00f8s som dekksgutt med Knutsen-rederiets M\/S \u00abIndra\u00bb i mars 1936. 1937 som jungmann med hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb og D\/T \u00abSuderholm\u00bb til mai 1938. Lettmatros fra august 1938 med \u00abElisabeth Bakke\u00bb til mars 1939, og 20. mars M\/T \u00abJohn Knudsen\u00bb til skipet ankom til B\u00f8v\u00e5gen for opplag 3. juli. M\u00f8nstret i oktober p\u00e5 M\/S \u00abGeisha\u00bb som var p\u00e5 reise med korn fra Canada til Oslo. Lastet papirmasse i Finland for San Pedro, og anl\u00f8p underveis Haugesund i romjulen for utskifting av mannskap og avgikk B\u00f8v\u00e5gen natt til 2. nytt\u00e5rsdag 1940. Kolst\u00f8 var blant dem som ble avm\u00f8nstret 29. desember. Den 1. mars 1940 gikk matros Kolst\u00f8 ombord i M\/T \u00abEli Knudsen\u00bb som i februar hadde levert en oljelast til Norge og han skulle i l\u00f8pet av sommeren oppleve sitt f\u00f8rste krigsforlis. M\/T \u00abEli Knudsen\u00bb ble s\u00f8rvest av Cape Clear torpedert av tysk ub\u00e5t den 22. juni p\u00e5 reise i konvoi HX 49 til Milford Haven med olje fra Curacao. Kaptein Mathias Midb\u00f8e, fra Skudeneshavn, beordret besetningen fra borde og de skipbrudne ble tatt opp av eskorteskipet HMS \u00abSandwich\u00bb og landsatt i Liverpool. Ref. art. i HA 28. august 2015, \u00abTorpederingen av M\/T \u00abEli Knudsen\u00bb<\/p>\n\n\n\n D\/S \u00abAugvald\u00bb som hadde fulgt med i samme konvoi var p\u00e5 reise fra New Orleans med stykkgods til Brest. Men da franskmennene inngikk v\u00e5penhvile med Tyskland den 22 juni ble skipet omdirigert til Liverpool hvor hun ankom den 25. juni. De skipbrudne fra \u00abEli Knudsen\u00bb ble etterhvert p\u00e5m\u00f8nstret nye skip og Rasmus Kolst\u00f8 ble forhyrt 1. juli som matros p\u00e5 D\/S \u00abAugvald\u00bb som avgikk Liverpool 20. juli i konvoi OB 186 for Hampton Roads og utf\u00f8rte fram til januar 1941 to rundreiser med kornlast fra Canada til Storbritannia. Ankom Baltimore 29. januar hvor det ble lastet for Hull (se ovenfor). Skipet var under overfarten i januar tilsluttet vestg\u00e5ende konvoi OB 273 sammen med de norske M\/T \u00abFinnanger\u00bb, D\/T \u00abLitiopa\u00bb M\/T \u00abThorshavn\u00bb og M\/T \u00abAnna Knudsen\u00bb. M.B SF-218 A \u00abRoald\u00bb med skipper og eier Peder Grane, dro tidlig i krigen fra Askvoll til Shetland. Rasmus Kolst\u00f8 gjorde en kort tid tjeneste ombord, men ble syke avm\u00f8nstret 24. oktober 1941. Ble m\u00f8nstret 3. styrmann og seilte ut igjen 24. april 1942 med Knutsen-rederiets M\/T \u00abAnna Knudsen\u00bb som p\u00e5 denne tid l\u00e5 p\u00e5 verksted i Glasgow. I morgentimene den 9. februar 1942 ble skipet rammet av to torpedoer fra tysk ub\u00e5t \u00abU 586\u00bb NV av Skottland p\u00e5 reise Seydisfjord til Loch Ewe. Skipet fikk en stor flenge i akterskipet, rorstammen ble sprengt vekk og maskinrommet fylt med vann. Tatt under slep den 10. til Rothesay, Kannes Bay og ankom Glasgow den 21. for reparasjon ved Elderslie Dock, Scoutstoun, Glasgow. Avgikk Clyde 21. august og sluttet seg til konvoi for Gibraltar med retur tilbake. Seiler i oktober fra Clyde og f\u00f8lger med i konvoi via New York for \u00e5 laste olje i Trinidad. Under tilbakereisen til UK slutter \u00abAnna Knudsen\u00bb seg til konvoi ut fra New York og ved ankomst til Clyde i desember der ble Rasmus Kolst\u00f8 syke avm\u00f8nstret. Men \u00e5ret etter var Kolst\u00f8 tilbake p\u00e5 krigshavet som 3. styrmann ombord i Nortraships M\/S \u00abKronprinsessen\u00bb p\u00e5 10.340 tdw. Stod ombord fra 16. juni 1943 til 2. mars 1944. Skipet var ett av de 19 handelsskip som i 1942 ble overf\u00f8rt fra britisk flagg til Nortraship for \u00e5 dekke inn de store krigstapene. \u00a0Skipet ble levert 1941 fra William Doxford i Sunderland som \u00abEmpire Latiner\u00bb og overtatt av Nortraship 28. juli 1942 i New York som \u00abKronprinsessen\u00bb. Kolst\u00f8 ble p\u00e5m\u00f8nstret i Liverpool i juni 1943 og skipet fulgte med i konvoi til New York. Den videre reise gikk med USG-konvoi fra Hampton Roads (Norfolk) til Gibraltar og videre til Port Said. Passerte Suez-kanalen til Persiske Gulf med anl\u00f8p av Bandar Abbas, Basra, og Karachi og Bombay. Avgikk Bombay bestemt for USA via Suez-kanalen og f\u00f8lger med i Gus-konvoi tilbake til Hampton Roads og ankom i mars til Philadelphia.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n D\/S \u00abMarpesia\u00bb p\u00e5 3250 tdw, tilh\u00f8rende Drammensrederiet Karl Bruusgaard, ble Kolst\u00f8s siste skip i Nortraships tjeneste. Han ble sannsynligvis p\u00e5m\u00f8nstret i New York 8. juni 1944 og stod ombord til han ble syke avm\u00f8nstret 18. juli 1945 og hadde i den siste tid hatt stilling som 2. styrmann. \u00abMarpesia\u00bb var i nevnte periode beskjeftiget i fart mellom New York, Baltimore og Key West med enkelte reiser til Panama, Cuba og Jamaica. Seilasen langs USAs \u00f8stkyst foregikk i eskorterte kystkonvoier.\u00a0 \u00a0<\/p>\n\n\n\n Rasmus Kolst\u00f8s sykeavm\u00f8nstringer skyldes skader p\u00e5f\u00f8rt ved D\/S Augvald`s krigsforlis og de helsemessige p\u00e5kjenningene etter \u00e5 ha opplevd to torpederinger hadde satt sine spor.\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00abHjertelig gjensyn igjen etter 15 \u00e5r. I krigstidens mange uhygges meldinger st\u00e5r dagen da det ble kjent at Haugesunds- skipet \u00abAugvald\u00bb var blitt torpedert, som en av de tristeste her i Haugesund. Eneste overlevende var matros Rasmus Kolst\u00f8, og hans eventyrlige redning etter 11 d\u00f8gn alene p\u00e5 en fl\u00e5te ble litt av en verdens sensasjon da den ble kjent.<\/p>\n\n\n\n \u00a0Det var den britiske korvetten \u00abPimpernel\u00bb, f\u00f8rer L\u00f8ytnant H. Dudley Hayes, som tok opp Kolst\u00f8 og i g\u00e5r m\u00f8ttes han og Kolst\u00f8 her i Haugesund. Det ble et b\u00e5de hjertelig og r\u00f8rende gjensyn mellom den reddede og redningsmannen fra Atlanterhavet 1941. Kolst\u00f8 vil for \u00f8vrig n\u00e5 som tidligere, ikke komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 den uhyggelige episoden. Det vil kanskje erindres at han noks\u00e5 snart etter redningen i 1941 ble kjent ved en st\u00f8rre reportasje i BBC, og etter krigen ble den tatt opp og kommentert av verdenspressen. P\u00e5 den bakgrunn hadde vi i 1954 en omfattende beretning. N\u00e5 mener Kolst\u00f8 det kan v\u00e6re nok \u00e5 nevne at han slapp fra de forferdelige d\u00f8gnene p\u00e5 fl\u00e5ten med en del forfrysninger –\u00a0 at det gikk bra fordi det m\u00e5tte g\u00e5, som han sier. Og at han ble liggende p\u00e5 et hospital i Skottland i 14 m\u00e5neder etterp\u00e5. Han var for \u00f8vrig ute igjen f\u00f8r krigen var slutt. Men jeg, sier comand\u00f8r Dudley Hayes, husker \u00abepisoden med Kolst\u00f8\u00bb godt, og kommer aldri til \u00e5 glemme den, enda jeg var med og plukket opp 250 skipbrudne i krigs\u00e5rene. Kolst\u00f8 \u2013 eller rettere \u00abden reddede\u00bb fra \u00abAugvald\u00bb – st\u00e5r som sagt prentet i min erindring. For det f\u00f8rste var det bare et tilfelle som gjorde at vi i det hele tatt fikk \u00f8ye p\u00e5 fl\u00e5ten, og dernest sto det helt uforst\u00e5elig for oss at en mann kunne v\u00e6re helt klar etter en slik p\u00e5kjenning.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n – \u00abSj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter\u00bb, Leif M. Bj\u00f8rkelund, 1995.<\/p>\n\n\n\n – \u00abKrigsseileren. Temahefte for Havnedagene i Haugesund 2012\u201d, av Leif M. Bj\u00f8rkelund,<\/p>\n\n\n\n Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n – Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n Mannskapsliste D\/S \u00abAugvald\u00bb pr. januar 1941:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kaptein Rolf Svensen, Haugesund<\/p>\n\n\n\n 1. Styrmann Andreas Simonsen, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 2. Styrmann John Hemmingstad, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 3. Styrmann Harald Litangen, Auklandshamn<\/p>\n\n\n\n B\u00e5tsmann Albert Larsen, Br\u00f8nn\u00f8ysund<\/p>\n\n\n\n Matros Andreas \u00d8kland, Auklandshamn<\/p>\n\n\n\n Matros Henry S\u00f8derlund, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Matros Kristen Askeland, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Matros Harald Christensen, Stavern<\/p>\n\n\n\n Matros Karl Olsen, N\u00f8tter\u00f8y<\/p>\n\n\n\n Matros Ole Olsen, Trondheim<\/p>\n\n\n\n Matros Ole Kaspersen, Br\u00f8nn\u00f8ysund<\/p>\n\n\n\n Matros Edgar Abrahamsen, Sandar<\/p>\n\n\n\n Matros Thorvald Legreid, Solvorn<\/p>\n\n\n\n Matros Adolf Byrknes, Bj\u00f8rknes\u00f8y<\/p>\n\n\n\n Matros Rasmus Kolst\u00f8, Haugesund (den eneste som overlevde<\/em>)<\/p>\n\n\n\n 1.Maskinist Johannes P. Lie, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 2.Maskinist Ole K. Sundf\u00f8r, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n 3.Maskinist Rudolf Christiansen, Egersund.<\/p>\n\n\n\n Donkeymann Arne Hetland, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Annas Bendiksen, Avaldsnes<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Mikal M. Torgersen, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Olaf Borge, Sauda<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Knut Bakli, T\u00f8nsberg<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Olav Gjeldsvik, Bergen<\/p>\n\n\n\n Fyrb\u00f8ter Paul Reinertsen, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Stuert Gustin Vines, N\u00f8tter\u00f8y<\/p>\n\n\n\n Kokk K\u00f8rner Knutsen, Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Messegutt Stanley Scargill, Hull, britisk<\/p>\n\n\n\n Messegutt Michael Goulden, Hull ,britisk<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis mars 2016 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Etter at Luftwaffe tapte i det som blir omtalt som \u00abThe battle of Britain\u00bb og skulle bane vei for en tysk invasjon av de britiske \u00f8yer, m\u00e5tte Tysklands strategi i krigf\u00f8ringen legges om. Invasjonsplanen ble utsatt p\u00e5 ubestemt tid den 17. september 1940, og Storbritannia … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/686"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=686"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/686\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":691,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/686\/revisions\/691"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=686"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/Augvald-415-3-1-1024x433.jpg\")
Foto D\/S “Augvald” av Haugesund fra \u00abV\u00e5re gamle skip\u00bb av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E.H. Kongshavn side 415.”<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/rs-1022x1024.jpg\")
Foto, Tatt i 1937 fra Venstre John Rasmussen og Kaptein Svensen f. 30.12. 1883 \u2013 2.3. 1941, bosatt i Haugesund. Tatt p\u00e5 en benk i en park fra den tiden om bord i \u00abFram\u00bb. Fotomontasje p.g.a. 3 person fjernet. Utl\u00e5nt av Reidun Hansen, Stavanger, datter av kaptein John Rasmussen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
F\u00f8rst den 14. mars fikk man sikre informasjoner om D\/S Augvald`s skjebne. En mann, matros Rasmus Kolst\u00f8, ble i sterkt forkommen tilstand plukket opp fra en fl\u00e5te av korvetten H.M.S. \u00abPimpernel\u00bb ca. 150 nautiske mil NW av Loch Ewe. Korvetten som tilh\u00f8rte eskorten til en \u00f8stg\u00e5ende konvoi, tilkalte et annet av eskortefart\u00f8yene som hadde lege om bord og gav den skipbrudne den beste behandling. Kolst\u00f8 ble bragt inn til Greenock. (Ref.Warsailors. HMS Pimpernel’s Report: Dated March 21-1941 and signed by Lieutenant F. H. Thornton R.N.R., Comanding Officer of Pimpernell. Rasmus Kolst\u00f8 kunne bekrefte at skipet var senket og at han var den eneste overlevende. \u00a0I det harde uv\u00e6ret gikk babord livb\u00e5t tapt den 26. februar og den 1. mars mistet \u00abAugvald\u00bb kontakten med konvoien. Fem skip var i n\u00e6rheten, men ble ikke observert. Neste kveld kl. 21 ble skipet torpedert \u2013 som det senere viste seg – av den tyske ub\u00e5ten, \u00abU 147\u00bb, under kommando av Kapit\u00e4nleutnant Reinhard Hardegen, i posisjon 59.30 N, 97.30 W. Torpedoen traff forut ved luke nr. 2 og skipet gikk hurtig ned. P\u00e5 broen var 2. styrmann John Hemmingstad og matros Rasmus Kolst\u00f8. Det tungt lastede skipet sank p\u00e5 f\u00e5 minutter og det ble ikke tid til \u00e5 sette ut livb\u00e5tene. Matros Rasmus Kolst\u00f8 fikk sk\u00e5ret l\u00f8s en av fl\u00e5tene som hang seg opp i riggen og hoppet over bord. Han kom seg opp p\u00e5 en fl\u00e5te og kunne h\u00f8re at flere av mannskapet l\u00e5 i sj\u00f8en og ropte om hjelp i m\u00f8rket. Kolst\u00f8 gjenkjente stemmen til en av dem, matros Kristen Askeland, men kunne ikke hjelpe da fl\u00e5ten kun hadde en \u00e5re.<\/p>\n\n\n\n
Rasmus Kolst\u00f8s krigsseilas var ikke over. Han ble liggende p\u00e5 hospital i Skottland i to m\u00e5neder og gjennomgikk deretter 14 m\u00e5neders rekonvalesent behandling. Under oppholdet i Skottland tok Kolst\u00f8 styrmannseksamen og kom senere tilbake til Nortraship-fl\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n
I 1955, 15 \u00e5r etter krigsforliset mars 1941 i Nord-Atlanteren, m\u00f8tte Rasmus Kolst\u00f8 sin redningsmann igjen. Haugesunds Avis hadde \u00a0\u00a0den 18. oktober 1956 f\u00f8lgende reportasje:<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/03\/H.-Dudley-Hayes-og-Rasmus-Kolst\u00f8-478x1024.jpg\")