Foto:Kaptein Gustav Fj\u00e6rtoft. Norges skibsf\u00f8rere 1933-1935<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nGustav Fj\u00e6rtoft var f\u00f8dt i Jondal i Hardanger, men familien flyttet til F\u00f8rde i Sunnhordland der hans far var lensmann. Han var bror av Styrk som overtok lensmannsembetet etter sin far, og Sigurd seilte som skipsf\u00f8rer i Knutsen-rederiet og var i utefl\u00e5ten i alle krigs\u00e5r. Gustav Fj\u00e6rtoft sluttet sj\u00f8en etter krigen og bosatte seg med sin svenske kone i Haugesund hvor han ble ansatt p\u00e5 rederikontoret. Norske rederier hadde under krigen i alt 26 skip under bygging ved svenske verft. Knut Knutsen O.A.S. hadde fire skip i bestilling ved A\/B G\u00f6taverken, tre motorlasteskip og et motortankskip.
\u00ab K. J. Knudsen\u00bb p\u00e5 16.440 tdw., som var leveringsklar i juni 1940. For \u00e5 hindre at tyskerne skulle kunne f\u00e5 skipet utlevert ble det i l\u00f8pet av mai solgt proforma til Rederi-A\/B Zenit (Torsten Petterson), og lagt opp som \u00abBellona\u00bb og levert til rederiet f\u00f8rst 7. august 1945.<\/p>\n\n\n\n
Linjeskipene ble lagt opp uferdige i Juvik ved G\u00f8teborg og ble endelig ferdigstilt i august\/september 1945 som henholdsvis, \u00abSofie Bakke(2)\u00bb, \u00abKnut Bakke\u00bb og \u00abOlav Bakke\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Tor Inge Vormedal skriver i boka Knut Knutsen O.A.S.: \u00ab… Under krigen skulle kaptein Gustav Fj\u00e6rtoft og maskinmester Leonard Thuestad f\u00e5 en meget spesiell oppgave i tillegg til oppsyn med skipene som var under bygging. Av alle ting drev de og formidlet brev mellom sj\u00f8folkene der ute og familiene hjemme. I l\u00f8pet av krigen fikk de to smuglet tusenvis av brev til og fra Norge. Nesten all kommunikasjon mellom Norge og utlandet stanset fra april 1940. Det vil si; det var lov til \u00e5 motta brev fra n\u00f8ytrale land som Sverige og Portugal\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Den 64 \u00e5r gamle shetlenderen Andrew Henry, bosatt i Bristol, overtok som skipsf\u00f8rer av \u00abElisabeth Bakke\u00bb og W. J. Escudier, fra Cardiff, som f\u00f8rer av \u00abJohn Bakke\u00bb. Kaptein Henry befant seg den 9. april i Narvik som f\u00f8rer av S.S. \u00abRomanby\u00bb. Etter at skipet var blitt senket p\u00e5 havnen, kom Henry seg over til Sverige, sammen med besetningene fra fire andre britiske handelsskip samt overlevende fra destroyerne \u00abHardy\u00bb og \u00abHunter\u00bb som ble senket ved Narvik etter kamp med tyske marinestyrker 10. april. De skipbrudne mannskapene ble senere innkvartert i samleleiren H\u00e4lsingmo nord for Stockholm. Det 5. skipet, motortankeren \u00abRanja\u00bb, ble overtatt av kaptein J. Nicolson, en shetlender som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt sammen med Henry og Escudiers strabi\u00f8se marsj fra Narvik til Sverige. Men fortsatt manglet man mannskap ombord i Haugesunds skipene. S\u00e6rlig gjaldt dette maskinister. Det lyktes \u00e5 finne en dyktig svensk maskinist fra G\u00f8taverken, Birger Lundhquist, som i 1937 hadde v\u00e6rt med p\u00e5 skipets tekniske pr\u00f8veturer. Lundhquist p\u00e5tok seg jobben som maskinmester (chief) p\u00e5 \u00abElisabeth Bakke\u00bb og lovet \u00e5 skaffe 2. og 3. maskinist. Ombord i \u00abJohn Bakke\u00bb, som i november gjennomgikk overhaling av hovedmotorene, hadde de kun 2. maskinisten, Hans G. Hansen (f. 1896) fra Kisund, tilbake. Maskinmesteren fulgte med da kaptein Tallaksen gikk i land. Under krigen ble man n\u00f8dt til \u00e5 improvisere og finne l\u00f8sninger som i fredstid ville v\u00e6re noks\u00e5 utenkelig. Det hadde seg nemlig slik at den gjenv\u00e6rende 2. maskinisten ogs\u00e5 ytret \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 fratre sin stilling. \u00c5rsaken var at hans 37 \u00e5r gamle belgiske kone, Angele, ikke kunne tenke seg \u00e5 reise fra sin mann som hun var s\u00e5 glad i. Dette gikk ogs\u00e5 inn p\u00e5 maskinisten som f\u00f8lte det p\u00e5 samme m\u00e5te. Men det var stor mangel p\u00e5 motor-maskinister og han var den eneste igjen som hadde erfaring med skipets maskineri. Etter en samtale med Binney aksepterte hun tilbudet om \u00e5 g\u00e5 ombord i skipet for \u00e5 ha tilsyn med sin mann. Jobben hun skulle ha ombord var \u00e5 fungere som \u00abtilsynsmaskinist\u00bb og p\u00e5se at hennes mann konsentrerte seg om det som var nede i maskinrommet og \u00abholde mannen i \u00f8rene\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Om bord i \u00abTai Shan\u00bb og \u00abTaurus\u00bb var Isachsen og Jensen i full gang med skolering av sine besetninger og godtok bruk av britiske skipsf\u00f8rere n\u00e5r norske ikke var \u00e5 oppdrive. I slutten av november var \u00abElisabeth Bakke\u00bb lastet og klar til \u00e5 flytte til skjulestedet lenger nord p\u00e5 svenskekysten.<\/p>\n\n\n\n
Havnefogden i G\u00f8teborg, Kaptein Ivar Bl\u00fccker, hadde valgt en ankerplass i en bukt inne i Brofjorden, ca. 5 nautiske mil nord for Lysekil. N\u00f8ytralitets-bestemmelsene forb\u00f8d utlendinger \u00e5 bes\u00f8ke noen del av kysten, s\u00e5 nysgjerrige personer som dukket opp i nabolaget til denne \u00f8dslige fjorden risikerte \u00e5 bli arrestert. Den 7. desember avgikk \u00abElisabeth Bakke\u00bb fra G\u00f8teborg, lastet med 6200 tonn spesialst\u00e5l og kulelagre, og med kaptein Andrew Henry og Ivar Bl\u00fccker p\u00e5 broen. Skipet skulle til Brofjorden. De holdt seg innenfor 3 mils grensen og ble eskortert av et svensk orlogsfart\u00f8y. Her ble skipet ankret opp, gr\u00e5malt, og l\u00e5 m\u00f8rklagt om natten.<\/p>\n\n\n\n
2. juledag avgikk \u00abJohn Bakke\u00bb sammen med \u00abTaurus\u00bb ut fra havnen i G\u00f8teborg og ankret opp i n\u00e6rheten av \u00abElisabeth Bakke\u00bb. Den 30. desember sluttet \u00abTai Shan\u00bb som skulle v\u00e6re flaggskip under overfarten seg til med lederen for operasjonen George Binney ombord. Det 5. og siste skipet var det 12.000 tonns store motortankskipet \u00abRanja\u00bb som sluttet seg til fl\u00e5ten 8. januar. \u00abRanjas\u00bb besetning bestod av 26 mann, derav var 15 briter som kaptein J. Nicolson selv hadde vervet p\u00e5 H\u00e4lsingmo og tre matroser fra destroyeren \u00abHunter\u00bb. Mens de \u00f8vrige av offiserene var 1. styrmann Nils Rydberg, to dekksoffiserer og tre maskinister – alle svenske.<\/p>\n\n\n\n
Skipene ble liggende til ankers i Brofjorden i p\u00e5vente av seilingsordre og gunstige v\u00e6rforhold i n\u00e6r tre uker. I ly av tett sn\u00f8v\u00e6r forlot de fem skipene Brofjorden sent p\u00e5 ettermiddagen den 23. januar 1941. Havnefogd Ivar Bl\u00fccker hadde s\u00f8rget for \u00e5 gi hvert av skipene p\u00e5litelige svenske loser og fremfor alt folk som kunne holde kjeft om skipenes avgang. F\u00f8rste skip ut fra den islagte Brofjorden var \u00abRanja\u00bb som kun hadde ballastvann ombord. Klokken var 16.30 og s\u00e5 snart skipet var forsvunnet i sn\u00f8v\u00e6ret, fulgte \u00abJohn Bakke\u00bb, \u00abTaurus\u00bb og \u00abElisabeth Bakke\u00bb etter. Klokken var 17.45 og det sn\u00f8dde stadig med en sikt p\u00e5 under 1 nautisk mil. S\u00e5 klang maskintelegrafen igjen, motorene v\u00e5knet buldrende til liv, og \u00abTai Shan\u00bb fulgte etter som siste skip i fl\u00e5ten. De kvittet los ved 3 mils grensen og fortsatte vestover ut i det m\u00f8rke Skagerrak med slokte lanterner og radiotaushet. Operasjon \u00abRubble\u00bb var i gang. De trengte m\u00f8rket n\u00e5. De skulle skj\u00e6re seilingsruten Oslo-Frederikshavn som var den viktigste tyske forsyningsruten mellom Norge og Danmark. Like forut for dem observerte \u00abTaurus\u00bb virkelig et s\u00f8r\u00adg\u00e5ende fart\u00f8y. Carl Jensen, som hadde tenkt \u00e5 g\u00e5 litt lenger s\u00f8r langs kysten f\u00f8r han forlot svensk farvann, ombestemte seg fort og stakk til sj\u00f8s. Han visste ikke om han var blitt observert eller ikke.<\/p>\n\n\n\n
Den foreg\u00e5ende kveld hadde de tyske slagkrysserne \u00abScharnhorst\u00bb og \u00abGneisenau\u00bb ankret opp i Kielerbukta f\u00f8r de skulle g\u00e5 gjennom Storeb\u00e6lt og Kattegat. Denne morgen hadde en isbryter hjulpet dem gjennom Storeb\u00e6lt s\u00e5 de hadde gode utsikter til \u00e5 overraske \u00abRubble\u00bb -skipene neste dag. Mens skipene gikk vestover om kvelden ankret de to slagkrysserne, som var blitt forsinket av de store is mengdene opp, og ventet p\u00e5 eskorten \u00f8st av Skagen mindre enn 50 nautiske mil borte.
Kriegsmarine var, samtidig som utbrytningen fra svenskekysten ble iverksatt, i startfasen av operasjon \u00abBerlin\u00bb under kommando av Admiral G\u00fcnther L\u00fctjens som skulle angripe konvoifarten i nord Atlanteren. Den tyske eskadren kom f\u00f8rst avsted den 25. januar, samtidig som \u00abRubble\u00bb -skipene la til inn p\u00e5 havnen i Kirkwall. <\/p>\n\n\n\n
I det minelagte Skagerrak var det absolutt n\u00f8dvendig for \u00abRubble\u00bb -skipene at de benyttet seg av Norskerenna. Derved gikk de automatisk klar av Skagen, men det brakte dem s\u00e5pass n\u00e6r norskekysten at de risikerte \u00e5 bli oppdaget fra land. Til sin forbauselse fant de at de fleste fyrene langs kysten lyste s\u00e5 navigat\u00f8rene ble i stand til \u00e5 ta peilinger med regelmessige mellomrom for \u00e5 f\u00e5 bekreftet sin posisjon. \u00abTai Shan\u00bb gjorde omkring tretten knop til \u00e5 begynne med. Maskinistene \u00f8kte omdreiningene varsomt for de ville gjerne ha noe i reserve n\u00e5r det lysnet av dag. Bortsett fra de vakthavende i maskinrommet hadde alle mann p\u00e5 seg redningsdrakt.
Ombord p\u00e5 \u00abTaurus\u00bb, som alt gjorde femten knop, hadde mannskapene valgt \u00e5 bli p\u00e5 dekk, og de stirret blindt ut i m\u00f8rket etter fiendtlige fart\u00f8yer. Sj\u00f8en var uten tvil smul nok for b\u00e5de ub\u00e5ter og hurtigg\u00e5ende overflatefart\u00f8yer. V\u00e6ret kunne imidlertid neppe v\u00e6rt gunstigere med en lett akterlig bris og sn\u00f8v\u00e6r s\u00e5 tett at det fra broen var vanskelig \u00e5 se utkiken forut. I likhet med Jensen var Isachsen n\u00e5 klar av seilingsruten Oslo-Frederikshavn og hadde begynt \u00e5 n\u00e6rme seg norskekysten.<\/p>\n\n\n\n
Det n\u00e6rmet seg midnatt og p\u00e5 nesten 8 timer hadde de tilbakelagt over 100 nautiske mil. Like etter midnatt meldte utkiken p\u00e5 \u00abTaurus\u00bb at han h\u00f8rte motordur rett forut. De ble snart klar over at de holdt p\u00e5 \u00e5 innhente et annet fart\u00f8y, og det viste seg etter noen spennende minutter \u00e5 v\u00e6re \u00abRanja\u00bb. Senere ble ogs\u00e5 \u00abJohn Bakke\u00bb tatt igjen. Ogs\u00e5 \u00abTai Shan\u00bb innhentet begge disse skipene f\u00f8r daggry. \u00abElisabeth Bakke\u00bb, som gjorde 19 knop, var langt forbi alle de andre. Ved 02 tiden holdt det opp \u00e5 sn\u00f8 og himmelen ble med ett overs\u00e5dd av stjerner. P\u00e5 styrbord l\u00e5ring blinket Homborsund fyr. Tvers om styrbord hadde de Oks\u00f8y fyr utenfor Kristiansand, der de tyske jagerne if\u00f8lge etterretningstjenesten l\u00e5 og ventet p\u00e5 dem. Forut hadde de Ryvingen fyr utenfor Mandal. I morgentimene endret skipene kurs til nordvest og styrte mot m\u00f8teplassen 70 nautiske mil fra norskekysten. Lyskastene av Lindesnes fyr var godt synlig men blinkene fra fyrene ble etter hvert blekere. Men de trengte s\u00e5rt \u00e5 f\u00e5 flere sn\u00f8byger om morgenen. Ved 08 tiden var det lyst og solen skinte fra en skyfri himmel p\u00e5 de sn\u00f8kledde fjellene i S\u00f8r-Norge. Det var enn\u00e5 60 nautiske mil til m\u00f8teplassen og ombord i \u00abTai Shan\u00bb tr\u00f8stet Binney seg med at ingen av skipene hadde sendt ut n\u00f8dsignaler i l\u00f8pet av natten. Det kraftige sn\u00f8v\u00e6ret i l\u00f8pet av natten hindret at tyske fly fra Lista og Sola kunne komme p\u00e5 vingene f\u00f8r rullebanene var ryddet. Den lovede flyst\u00f8tten fra Coastal Command var ogs\u00e5 hindret av morgent\u00e5ke.<\/p>\n\n\n\n
Signal fra Admiralitetet 17.45 den foreg\u00e5ende ettermiddag hadde underrettet Admiral John Tovey om at \u00abRubble\u00bb -skipene var underveis. Kl. 22.00 om kvelden seilte krysserene \u00abNaiad\u00bb, som f\u00f8rte kontreadmiral Kings flagg, og \u00abAurora\u00bb ut fra Scapa Flow og gikk mot m\u00f8teplassen. Krysserne \u00abEdinburgh\u00bb og \u00abBirmingham\u00bb og tre destroyere, under viseadmiral Holland, fulgte kort tid etter. Fly eskorten, som var betrodd tre skvadroner i Coastal Command, opererte fra baser i Skottland og p\u00e5 Shetlands\u00f8yene. De skulle dekke marinestyrken og handelsskipene n\u00e5r de var ute av Skagerrak.<\/p>\n\n\n\n
Kl 09.50 observerte krysseren \u00abNaiad\u00bb et fart\u00f8y i horisonten og som viste seg \u00e5 v\u00e6re \u00abElisabeth Bakke\u00bb. Admiralen lot skipet fortsette p\u00e5 sin kurs mot Kirkwall og tok opp s\u00f8ket etter de \u00f8vrige handelsskipene. Ved 11 tiden ble det kontakt mellom krysseren og \u00abTai Shan\u00bb og \u00abTaurus\u00bb. Kaptein Escudier p\u00e5 \u00abJohn Bakke\u00bb satte to mann til \u00e5 holde utkik etter fly og overflatefart\u00f8yer. Ingen visste hvor langt minefeltene strakte seg, men holdt seg s\u00e5 langt som mulig fra kysten. Maskineriet ble presset til full ytelse og en ekshaustventil ble sprengt p\u00e5 den ene av hovedmotorene. Reparasjonen tok et par timer og da motoren kunne startes igjen ble de innhentet av \u00abRanja\u00bb som under overfarten ble b\u00e5de lokkemat og ettern\u00f8ler. F\u00f8rst ved 2 tiden ble skipet observert av et Hudson fly fra Coastal Command og kl. 16 dukket krysseren \u00abNaiad\u00bb og \u00abAurora\u00bb opp i vest. Handelsskipene ble om ettermiddagen utsatt for angrep av Luftwaffe, etter \u00e5 ha blitt skygget av et Blohm und Voss BV 138. Men ingen av skipene fikk direkte treff av de tyske bombeflyene som effektivt ble drevet bort av den britiske flystyrken og fra luftvernet p\u00e5 marinefart\u00f8yene. Men et av de tyske flyene, en Heinkel 115 torpedofly, angrep \u00abRanja\u00bb med mitralj\u00f8seild. Den svenske styrmann Nils Rydberg ble alvorlig s\u00e5ret og d\u00f8de noen dager etter at skipet kom i havn. Av de fem besetningene som deltok i Operasjon \u00abRubble\u00bb var han den eneste som d\u00f8de. Skipsfarts-departementet bevilget en pensjon til hans enke, og han ble tildelt Order of the British Empire posthumt.<\/p>\n\n\n\n
Mannskapet p\u00e5 \u00abRanja\u00bb syntes at tussm\u00f8rket kom tidlig, og da m\u00f8rket falt p\u00e5, var det siste de s\u00e5 av norskekysten den vertikale lyskasterstr\u00e5len ved Sola flyplass. Skipene ble om natten eskortert enkeltvis til Orkn\u00f8yene. Dagen etter, den 25. januar, l\u00f8p de ett etter ett, med lange mellomrom, triumferende inn p\u00e5 havnen i Kirkwall. F\u00f8rst da fikk Binney gleden av \u00e5 vite med sikkerhet at de viktige forsyningene han i over et \u00e5r hadde lagt planer om \u00e5 levere, var trygge i en britisk havn, sammen med de fem skipene og besetningene deres.<\/p>\n\n\n\n
I alt hadde 147 mann og en kvinne deltatt i Operasjon \u00abRubble\u00bb – av dem var 58 briter, 57 nordmenn, 31 svensker og en latvier. Lasten utgjorde til sammen nesten 25 000 tonn og hadde en verdi av omkring 1 000 000 pund, mens skipene var verdsatt til 2 500 000 pund. Disse tallene stod likevel ikke p\u00e5 noen m\u00e5te i forhold til lastens viktighet i denne kritiske tid for Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n
Oppholdet i Kirkwall ble kortvarig for de 5 handelsskipene, og den 30. januar ble de sendt til River Clyde for \u00e5 hindre eventuelle tyske hevnangrep. Etter utlossing ble skipene dokksatt, overhalt, p\u00e5m\u00f8nstret norske besetninger og deretter innlemmet i Nortrashipfl\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Escudier som hadde f\u00f8rt \u00abJohn Bakke\u00bb under utbruddet fra G\u00f8teborg, ble etter ankomst Glasgow, avl\u00f8st 10. februar av Thorbj\u00f8rn Thorsen, som ble f\u00f8rer av skipet til 11. november 1942 da kaptein Reinert Holme overtok i New York.
Thorbj\u00f8rn Thorsen, f. 1893 var bosatt i R\u00f8yken, Buskerud, og hadde tidligere tjenestegjort som overstyrmann p\u00e5 Den Norske Amerikalinjes M\/S \u00abOslofjord\u00bb som ble levert i mai 1938 fra Deutsche Schiff- und Maschinenbau A\/G Weser, Bremen. Skipet var NALs flaggskip i passasjerfarten mellom Norge og USA. Avseilte fra New York 21. november 1940 og krysset Nord-atlanteren alene bestemt for Clyde der skipet skulle innredes for troppetransport. Ved ankomst til Gourock 28. november ble skipet omdirigert til \u00f8stkysten og avseilte neste dag med eskorte. S\u00f8ndag 1. desember ble skipet rammet av en kraftig eksplosjon av en akustisk mine ved innseilingen til Newcastle on Tyne og en mann ble drept. Skipet ble satt p\u00e5 grunn ved Tyne South Pier, men vraket brakk i to og totalforliset. Sj\u00f8forklaring 18. desember 1940, Norsk Maritimt museum.<\/p>\n\n\n\n
Fra Oslofjords besetning ble f\u00f8lgende p\u00e5m\u00f8nstret ombord p\u00e5 \u00abJohn bakke\u00bb: kaptein Thorbj\u00f8rn Thorsen, 1. styrmann Anton \u00d8wre, 3. styrmann Olaf A. Olsen, b\u00e5tsmann John B. Storhaug, t\u00f8mmermann Rasmus Utv\u00e6r og 2. maskinist Bjarne Pedersen. 3. styrmann Harald Blumer Kotler ble 5. februar p\u00e5m\u00f8nstret som 1.styrmann, men i mannskapslisten 30. april 1941 er Anton \u00d8wre oppf\u00f8rt som 1. styrmann. <\/p>\n\n\n\n
Under verkstedsoppholdet i Glasgow ble \u00abJohn Bakke\u00bb armert med en 4-tommers kanon akterut og med doble maskingev\u00e6r p\u00e5 brovingene. Nye folk ble p\u00e5m\u00f8nstret der flere blant offiserene kom fra M\/S \u00abOslofjord\u00bb, forteller Arthur Miljeteig (1922-2013) fra Sk\u00e5nevik som ble p\u00e5m\u00f8nstret 10. mars som lettmatros. Miljeteig som kom fra Knutsen-rederiets M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb, forteller at han var eneste vestlending ombord. Det var kun 1 maskinisten, hans kone og elektrikeren igjen som hadde v\u00e6rt med under utbruddet fra G\u00f8teborg. Havnebyen Glasgow ble p\u00e5 denne tid utsatt for store nattangrep av tyske bombefly og det var spesielt verft- og havneanleggene som det gikk hardest utover. Skipet avgikk i april til Bristol hvor det ble lastet kullst\u00f8v som skulle til elkraftverk i Buenos Aires. Skipet sluttet seg 14. april til konvoi OB 310 fra Liverpool sammen med de norske motortankerne \u00abCharles Racine\u00bb og \u00abSolfonn\u00bb av Stavanger, og D\/S \u00abTaborfjell\u00bb av Oslo og M\/S \u00abTigre\u00bb av T\u00f8nsberg.
<\/p>\n\n\n\n
Arthur Miljeteig forteller at konvoien kort tid etter avreise ble angrepet av tyske bombefly som kom fra baser i det okkuperte Frankrike. Konvoien hadde liten eskorte, kun noen f\u00e5 armerte tr\u00e5lere. Handelsskipene forsvarte seg med det skyts de hadde og ingen skip ble direkte truffet. Men minnes at et par bomber gikk i sj\u00f8en n\u00e6r \u00abJohn Bakke\u00bb. Konvoien ble den 18. april oppl\u00f8st og skipene fortsatte videre til sine bestemmelsessteder.<\/p>\n\n\n\n
I Buenos Aires lastet \u00abJohn Bakke\u00bb stykkgods og matvarer, og anl\u00f8p p\u00e5 tilbakereisen Bermuda og sluttet seg til konvoi HX 136 fra Halifax og ankom Liverpool 18. juli.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Andrew Henry som hadde f\u00f8rt \u00abElisabeth Bakke\u00bb under utbruddet fra Sverige, ble avl\u00f8st i Glasgow 22. februar av Bernhard Barane. Han hadde tidligere f\u00f8rt s\u00f8sterskipet \u00abSofie Bakke\u00bb som ble levert fra A\/B G\u00f6taverken i mars 1938. Ankom 19. juli 1939 til B\u00f8v\u00e5gen fra G\u00f8teborg for opplag, men satt i fart igjen i august\/september. Avgikk Oslo mars 1940 for LaQuira, Chile, med ankomst 8. april. Avgikk Halifax i konvoi 3. juli med 7400 tonn stykkgods for Franske havner og ammunisjons fabrikkene i London.<\/p>\n\n\n\n
\u00abSofie Bakke\u00bb l\u00e5 den 4. august i konvoi utenfor Peterhead og under man\u00f8ver i konvoien rente det svenske 6580 tonns M\/S \u00abLima\u00bb, rederi Axel Johnson, Stockholm, inn i \u00abSofie Bakke\u00bb som fikk s\u00e5 store skader at skipet sank hurtig. Hele besetningen p\u00e5 37 mann ble berget.<\/p>\n\n\n\n
Den 21. mars 1941 avgikk \u00abElisabeth Bakke\u00bb fra Glasgow i full krigsmundur med kurs for S\u00f8r Amerika. Skipet hadde siden hun ankom britisk havn etter det vellykkede utbruddet fra G\u00f8teborg i januar, ligget ved verksted i Glasgow for overhaling, dokksatt og armert med kanon akter og luftvernskyts. Under reisen til S\u00f8r Amerika seilte skipet alene kun beskyttet av sin h\u00f8ye fart. Anl\u00f8p Santos 15. april og var framme den 20. i Buenos Aires via Montevideo. Avgikk Buenos Aires 7. Mai lastet med korn\/matvarer og stykkgods bestemt for Storbritannia. Kompletterte lasten i Montevideo og avseilte den 11. Ankom Liverpool 4. Juni uten rapporterte hendelser underveis.<\/p>\n\n\n\n
Fra juli til oktober utf\u00f8rte \u00abElisabeth Bakke\u00bb en rundtur fra Liverpool til Bombay via Cape Town. Kaptein Barane f\u00f8rte skipet gjennom krigs\u00e5rene og ble avm\u00f8nstret 15. november 1946. \u00abElisabeth Bakke\u00bb og \u00abJohn Bakke\u00bb vil senere bli omtalt i under de alliertes operasjoner i Nord-Afrika og Sicilia 1942\/43.<\/p>\n\n\n\n
Etterspill<\/p>\n\n\n\n
Tyskerne var rasende over den vellykkede forseringen av blokaden, og svenskene ble beskyldt for n\u00f8ytralitetsbrudd. Tysk etterretning i Sverige ble styrket, og den tyske marinens overv\u00e5kning av utseilingen fra svenske havner intensivert. Den vellykkede operasjon \u00abRubble\u00bb fristet til gjentagelse, og v\u00e5ren 1941 tok planleggingen til av en ny operasjon under kodenavnet \u00abPerformance\u00bb. Denne ble iverksatt 31. mai 1942 under ledelse av Sir Georg Binney som etter suksessen med operasjon \u00abRubble\u00bb ble dekorert og adlet. Beskrevet i Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945 bind 3.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n
Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945 del 2, Nortraship, alliert og konkurrent, av Bj\u00f8rn L. Basberg.<\/p>\n\n\n\n
Handelsfl\u00e5ten i krig 1939-1945 bind 3 Sj\u00f8mann lang vakt av Guri Hjeltnes.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n
Blokadebryterne, av Ralph Barker.<\/p>\n\n\n\n
Intervju med kaptein Arthur Miljeteig (1922-2013), V\u00e5g i Grindafjord, Tysv\u00e6r. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 6. januar 1994.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Krigsseilerregisteret. No og Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Leif M. Bj\u00f8rkelundPublisert i Haugesunds Avis februar 2016 Den 9. april 1940 befant det seg omlag 40 norske handelsskip i svenske og danske farvann, og alle ble innestengt som f\u00f8lge av den tyske operasjon Weser\u00fcbung, dvs. angrepet p\u00e5 Norge og Danmark. To av de innestengte skipene var \u00abJohn Bakke\u00bb og \u00abElisabeth Bakke\u00bb som tilh\u00f8rte … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/672"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=672"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/672\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":678,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/672\/revisions\/678"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=672"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}