![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/D.S.-Kongshaug-11.02.-2020-2-1024x470.jpg\")
foto D\/S Kongshaug 1935-1942<\/p>\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Einar Apeland (1912-2001) hadde seilt i utenriksfart siden august 1928, f\u00f8rst med D\/S \u00abJohn Bakke\u00bb og fra april 1929 til desember 1931 som jungmann og lettmatros ombord i M\/T \u00abO. A. Knudsen\u00bb til Knut Knutsen O.A.S. Etter avtjent verneplikt i marinen 1932 kom Apeland til rederiet M. H. Kongshavn. Styrmannseksamen 1933\/34 og ble p\u00e5m\u00f8nstret samme \u00e5r som matros p\u00e5 D\/S \u00abKongshavn\u00bb. Under lossing av kalkstein p\u00e5 Tofte i Hurum sommeren 1935 ble Apeland tilbudt stilling som 2. styrmann p\u00e5 et nyinnkj\u00f8pt skip som skulle overtas i Oslo etter dokking\/inspeksjon ved Nylands Verksted i Bj\u00f8rvika. F\u00f8rer av skipet som n\u00e5 fikk navnet \u00abKongshaug\u00bb var Nils Johan Studsvik (1889-1943) fra Tysnes, men bosatt med familie i Sm\u00f8rsund, Sveio. Studsvik fikk skipsf\u00f8rersertifikat i august 1916 og kom samme \u00e5r som 1. Styrmann p\u00e5 Kongshavn-rederiets D\/S \u00abKongshavn\u00bb. Med noen f\u00e5 unntak ble Studsvik heretter tilknyttet rederiet og ble skipsf\u00f8rer i 1920. Kaptein Studsvik ble, jfr. Sj\u00f8fartsbok, p\u00e5m\u00f8nstret 19. juli 1935 og hadde i flere \u00e5r f\u00f8rt rederiets forrige dampskip med samme navn som drev p\u00e5 land i Siglufjordur p\u00e5 Island 28. oktober 1934 og ble kondemnert. (Jfr. V\u00e5re gamle skip s. 169)\u00a0<\/p>\n\n\n\n D\/S Kongshaugs f\u00f8rste reise gikk til Gr\u00f8nland med bunkerkull til et F\u00e6r\u00f8ysk fiskerimoderskip som het \u00abManana\u00bb og tok fiskelast i retur fra F\u00e6r\u00f8yene. I de to f\u00f8lgende \u00e5r ble skipet engasjert i kreaturfarten p\u00e5 Canadas \u00f8stkyst fra sommeren til juletider for New Foundland Steamship Company. (Ogs\u00e5 Haugesunds rederen Martin Clausens \u00abMagnhild\u00bb ex Sardinia som var Kongshaugs s\u00f8sterskip, seilte i samme fart).<\/p>\n\n\n\n Einar Apeland forteller: \u00abDet ble lastet 1200 tonn kull i Sydney, Cape Breton. Gikk til Halifax, Nova Scotia og lastet stykkgods. Derfra til Prince Edwards Island via Cut of Canso. Her ble det tatt ombord kreatur av alle slag, hester, storfe, kalver, okser og griser som dekkslast p\u00e5 hhv. for, og akterdekk. Turen gikk s\u00e5 via St. Pierre til St.Johns, NewFoundland.\u00bb<\/p>\n\n\n\n I 1938\/39 gikk Einar Apeland p\u00e5 skipperskolen i Haugesund og etter fullf\u00f8rt eksamen kom han ombord igjen p\u00e5 \u00abKongshaug\u00bb som 1. styrmann. Apeland forteller at skipet fikk ordre om \u00e5 g\u00e5 til Gdynia i Polen for \u00e5 laste kull til Island. \u00abDa vi ankom til havn i Gdynia – var det krig i lufta. Man kunne faktisk lukte krig s\u00e5 spent var det denne sommeren 1939. Men \u00abKongshaug\u00bb fikk ombord kull lasten, og vi gikk til Island. Etter utlossing i Akureyri, ble rommene gjort rene og klargjort for \u00e5 ta inn en last islandssild for Stockholm. P\u00e5 denne turen var jeg m\u00f8nstret 1. styrmann og hadde kona med meg ombord.<\/p>\n\n\n\n Vi stakk til sj\u00f8s ut fra Siglufjord, og p\u00e5 reise til Stockholm mottok vi meldingen via NRK om at Tyskland hadde g\u00e5tt inn i Polen og det var brutt ut krig. Skipet hadde ikke radio, men mannskapet hadde private mottakere. Vi fikk melding om at \u00abKongshaug\u00bb skulle anl\u00f8pe Haugesund for bunkers i stedet for Fredrikshavn etter seilingsplanen. Denne meldingen ble gjentatt flere ganger p\u00e5 turen hjemover.<\/p>\n\n\n\n Skipet kom vel fram til Haugesund og det ble litt diskusjon hvor meget bunkers man kunne f\u00e5.Vi fikk ikke mer bunkers enn at skipet kunne seile til G\u00f6teborg og tilbake. Folk som vi hadde hatt ombord i \u00e5revis, stod klare med sj\u00f8sekken n\u00e5r vi klappa til kai i Haugesund. Vi la til ved Melings bunkerskai (Haugesund Kulldepot) og kofferter og sj\u00f8sekkene gikk over rekka f\u00f8r b\u00e5ten hadde f\u00e5tt lagt til kai. Vi m\u00e5tte f\u00e5 ombord nye folk f\u00f8r vi kunne fortsette reisen til G\u00f6teborg. \u00abKongshaug\u00bb, kom seg etter en tids venting av g\u00e5rde, og gikk langs kysten innenfor 3-mils grensen. P\u00e5 h\u00f8yde med Kristiansand foreslo kaptein Nils Studsvik \u00abskal vi jumpe over til Vinga?\u00bb. Jeg svarte at den beslutningen fikk han ta. Men i s\u00e5 fall blir det en dag med 3 dobbel hyre. I Nordsj\u00f8en og til og med 20 gr. vest av Land’s End i England var krigssone og her fikk skipsmannskap 300 % hyre. Dette krigsrisikotillegget gjaldt fra og med krigs-utbruddet i september 1939. Jeg foreslo at vi heller skulle g\u00e5 opp 3-mils grensen til vi m\u00f8tte den svenske grensen og f\u00f8lge denne ned til G\u00f6teborg. Dermed slapp vi en masse utregning av hyretillegget. Som sagt, s\u00e5 gjort. Etter utlossing i G\u00f6teborg gikk “Kongshaug” samme veien tilbake. P\u00e5 hjemveien lastet vi ved Dalen Portland Cementfabrikk sement for Sandnes. Vi s\u00e5 ingen ting til krigsaktivitet og fulgte langs kysten innenfor 3-mils grensen. Fra Sandnes gikk skipet innom Skeie p\u00e5 Dalen der restlasten ble losset og deretter ankret vi opp i Haugesund. Skipet la til ved ballastkaien (Smedesundet) s\u00f8rom Ris\u00f8ybrua og fikk ombord en del utstyr, bl.a. bommer til livb\u00e5tene og redningsfl\u00e5ter. Redningsfl\u00e5tene ble hengt opp i riggen, en p\u00e5 for- og en p\u00e5 akterdekket. \u00abKongshaug\u00bb skulle etter planen ligge en ukes tid i byen for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass redningsmateriellet.\u00bb<\/p>\n\n\n\n N\u00f8ytralitetsvakt<\/p>\n\n\n\n \u00ab.. Men dagen etter kom motorflytten opp langs skutesida og ropte p\u00e5 meg:<\/p>\n\n\n\n Du skal reise til Bergen p\u00e5 n\u00f8ytralitetsvakt! Jeg svarte: Du m\u00e5 ikke t\u00f8yse – ikke er jeg avm\u00f8nstra, har alle t\u00f8lene mine her ombord og er nettopp ferdig med skipperskolen.<\/p>\n\n\n\n Skipperen og rederen la sine hoder i bl\u00f8t og skrev et brev som jeg skulle ha med meg. Jeg fikk ikke se innholdet av brevet. Den 23. september ble jeg avm\u00f8nstret og reiste til Bergen med nattruta samme kveld. Ved ankomst til Bergen leverte jeg brevet som rederen og skipperen hadde sendt med meg til dav\u00e6rende kommand\u00f8rkaptein, senere admiral, Tank-Nielsen som var sjef p\u00e5 Marineholmen. Han tok brevet med fingertuppene, slapp det i papirkurven og sa: “G\u00e5 og skift kl\u00e6r”. Jeg m\u00e5tte da g\u00e5 i land og ringe hjem for \u00e5 meddele at jeg ikke kom tilbake. En dag ble jeg kontaktet av 3. kommandanten som f\u00f8r krigen hadde seilt som styrmann p\u00e5 \u00d8sten for Bruusgaard-Ki\u00f8sterud og spurte om jeg hadde skipperskolen?\u00bb<\/p>\n\n\n\n \u00abJa, det har jeg og skipperpapirer ogs\u00e5\u00bb, svarte jeg. Han hadde f\u00e5tt rede p\u00e5 at jeg hadde v\u00e6rt signalmann i marinen i 1932 og spurte om jeg kunne morse enda?\u00a0 Jeg svarte: \u00ab.. det har v\u00e6rt hobbyen min fra jeg reiste til sj\u00f8s og lenge f\u00f8r jeg ble styrmann\u00bb. Han spurte om jeg kunne tenke meg \u00e5 l\u00e6re opp innkalte mannskaper, fortrinnsvis de som hadde styrmannsskolen. Det var vesentlig morsing, flaggsignalisering var det mindre med. Dette tilbudet takka jeg ja til. Da jeg hadde l\u00e6rt disse karene opp etter tre ukers kurs ble de sendt ut seks mann til vaktstasjonene. Det ble plassert 2 lag s\u00f8rom Bergen og 3 lag fra Hjeltefjorden nord til Holmengr\u00e5. Jeg fikk kvartermester grad og skulle v\u00e6re sjef for min gruppe og ble stasjonert ved H\u00e5kulsund i Krossfjorden, f\u00f8r en kommer inn til Sund og svinger inn til Ler\u00f8yosen. Dette stedet passet meg godt, og var dessuten siste anl\u00f8psplass for Haugesunds Dampskibsselskabs ruteb\u00e5t, D\/S \u00abKarmsund\u00bb, som gikk i rute Bergen-Haugesund-Stavanger.<\/p>\n\n\n\n \u00abKongshaug\u00bb lastet papir og papirmasse i Kristiansand og Drammen 7. og 11. januar 1940 for Dundee og Granston. Skipet anl\u00f8p p\u00e5 utreisen Haugesund for skiftning av maskinister og proviantering og ankom Bergen 14. og ankret p\u00e5 Puddefjorden for \u00e5 avvente seilingsordre. Avgikk 18. februar i konvoi til Methil. P\u00e5 tilbakereisen lastet kull i Leith for Moss, og seilte 2. februar mot norskekysten sammen med det svenske D\/S \u00abIngeborg\u00bb. Under overfarten med storm fra s\u00f8r\u00f8st med snebyger mistet man kontakten med det svenske skipet og Kongshaug`s motorlivb\u00e5t gikk tapt i uv\u00e6ret.<\/p>\n\n\n\n . Det rapporteres om store ismengder i Oslofjorden og ved avgang fra Moss 14. februar m\u00e5tte skipet ha hjelp av isbryter.<\/p>\n\n\n\n Jfr. kaptein Studsviks logg notater:<\/p>\n\n\n\n 16. februar: Kl. 12.20 ankom Haugesund og fort\u00f8iet i Ris\u00f8yv\u00e5gen. Kl.. 17.00 optatt p\u00e5 slippen.<\/p>\n\n\n\n 17. februar: I dag blev matroser og fyrb\u00f8ter, samt stuert avm\u00f8nstret og der blev ogs\u00e5 sj\u00f8retsbesigtelse avholdt om bord i anledning havari som blev os p\u00e5f\u00f8rt i Blyth i oktober 1939.<\/p>\n\n\n\n 20. februar: til og med 1. mars Ligger p\u00e5 verksted.<\/p>\n\n\n\n 2. mars: p\u00e5m\u00f8nstret.1.styrmand, 5 matroser, stuert, koksgut og 2 fyrb\u00f8dere. Samt tok om bord proviant og vand.<\/p>\n\n\n\n 3. mars: Kl. 9.00 gik ut av Ris\u00f8v\u00e5gen bestemt for Kopervik. Kl.15.15 ankom Kopervik. Frisk kuling av nord med sludb\u00f8ier.<\/p>\n\n\n\n 4. mars: Fuld storm fra nord med sneb\u00f8ier, ligger til ankers ved Kopervik for to anker.<\/p>\n\n\n\n 5.mars: Frisk nordlig vind, men avtagende. Omkring kl. 9.30 skiftet av til Mikkelsens sj\u00f8hus. Kl.13.00 begynt inlastning i alt 2846 t\u00f8nder rogn hvor av 1100 for (Bordramre) og 1740 for (Sabla Der Lan) Frankrige. Kl. 14.30 avgik til Bergen hvor fort\u00f8iet kl.13.00 i b\u00f8ilaget nr.4 p\u00e5 V\u00e5gen.<\/p>\n\n\n\n 7. mars: I nat nordlig vind. Kl.9.00 fortsatt lastningen av rogn med 3 gjeng og holdt ved til kl. 24.00<\/p>\n\n\n\n 8. mars: Kl. 0.00 fortsatt igjen med lastningen i et gjeng. Kl. 1.20 var hele partiet indtat og var til sammen fra Kyvik og Bergen 5892 t\u00f8nder rogn. Kl. 1.45 avgik bestemt Kristiansund for kompletning. Styrte efter lodsens anvisninger.<\/p>\n\n\n\n Einar Apeland:<\/p>\n\n\n\n \u00ab.. Avgikk til Hagevik, Bergen, Kristiansund og \u00c5lesund, der vi lastet torskerogn i t\u00f8nner som skulle til Sables d’Olonne i franske bukten. Far min, Einar J. Apeland, var kystlos p\u00e5 denne turen og jeg hadde ogs\u00e5 kona med ombord. Etter \u00e5 ha lastet opp gikk skipet til Bergen for \u00e5 g\u00e5 i konvoi til England. I Bergen var vi p\u00e5 konvoikonferanse. Skipet avgikk fra Bergen til Kvanhovden nord for Flor\u00f8 og ventet der til det kom inn konvoi fra England. Konvoien hadde fire jagere med som eskorte. Vi ble anvist plass i utg\u00e5ende konvoi som gikk i 4 kolonner. Ved Orkn\u00f8yene ble konvoien oppl\u00f8st og skipene gikk hver for seg ned gjennom Irskesj\u00f8en. Reisen fortsette mot franskekysten og n\u00e5dde lossehavnen, s\u00f8r for St. Nazaire, i god behold. Etter utlossing fikk vi ordre om \u00e5 g\u00e5 til Santander p\u00e5 nordkysten av Spania, mellom Bilbao og Cap Finisterre. I Spania tok vi inn sink-kis for Odda. Etter avtalen skulle jeg avl\u00f8se kaptein Studsvik n\u00e5r vi kom til havn i Norge.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 hjemreisen skulle skipet f\u00f8lge samme vei som vi gikk p\u00e5 nedreisen. Opp gjennom Irskesj\u00f8en, til Skottland og g\u00e5 i konvoi til Norge. P\u00e5 hjemreisen anl\u00f8p skipet Barry der vi m\u00e5tte innom noe som ble kalt for kontrabandekontroll. I Barry tok vi ombord det vi kunne ta med av bunkers og skulle etter seilingsplanen g\u00e5 til sj\u00f8s ved h\u00f8yvann om morgenen den 9. april. Men s\u00e5 kom meldingen om at Norge var i krig med Tyskland og skipet ble liggende for \u00e5 avvente ordre i seks uker med full kis-last\u00bb.<\/p>\n\n\n\n (Jfr. Art. i HA oktober 2015, \u00abDramatikk i franske havner\u00bb)<\/p>\n\n\n\n Kaptein Einar Apeland (1912-2001), Haugesund, ble intervjuet 8. oktober 1993 av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Aksdal. <\/p>\n\n\n\n Loggbok 1940 og kaptein Nils Studsviks notater. Utl\u00e5nt av Harald Studsvik, Sm\u00f8rsund, Sveio.<\/p>\n\n\n\n Epost: post@krigsseilerencomBj\u00f8rkelund<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kaptein Einar Apeland forteller Av Leif M. Bj\u00f8rkelund I siste halvdel av juni 1935 ble D\/S \u00abSecilia\u00bb innkj\u00f8pt til Haugesund for 82.500 kroner av M.H. Kongshavn & S\u00f8nner A\/S. Skipet tilh\u00f8rte Dampskibs- A\/S Spanskelinjen som siden 1923 hadde v\u00e6rt disponert av Oslorederiet Fred. Olsen & Co. Bygget i 1898 av Fevigs Jernskipsbyggeri, Grimstad, for Otto … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/641"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=641"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/641\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":642,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/641\/revisions\/642"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=641"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2020\/02\/nils-johan-studsvik-2_0004-1.jpg\")