![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/image.png\")
<\/a><\/a>Foto: P\u00e5 landlov i Port Victoria, hovedstad p\u00e5 \u00f8ya Mahe i \u00f8ygruppen. Fra venstre: lettmatros Martin \u00d8kland, motormann Magne Lilleaas og Jack Davies (Australia). Utl\u00e5nt av Magne Lilleaas.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Den 16. mars 1943 ankret \u00abNyholm\u00bb p\u00e5 reden i Suez p\u00e5 reise fra Abadan til Beirut i Libanon. Tankskipet ble fra denne tid beskjeftiget i skyttelfart mellom Tripoli-Beirut og Haifa i Palestina frem til august, og kom s\u00e5 tilbake i olje farten mellom Persiske Gulf og havner p\u00e5 s\u00f8r- og \u00f8st Afrika. Jfr. Bunkringskip for Royal Navy, Haugesunds Avis mai 2018 og Krigsseileren.com. <\/p>\n\n\n\n
Under havneoppholdet i Suez ble det den 20. mars foretatt en del utskifting av mannskapet. Det gjaldt motormann Magne Lilleaas fra Haugesund, lettmatros Martin \u00d8kland fra Valestrand, motormann Bjarne Lien og assistent (4. maskinist) Sigfred Olsen fra henholdsvis Auklandshamn i Valestrand og Hagland i Sk\u00e5re. Samtlige hadde st\u00e5tt om bord siden skipet br\u00f8t opplaget i B\u00f8v\u00e5gen 18. september 1939. Bjarne Lien var f\u00f8dt 1921 og hadde f\u00f8r han m\u00f8nstret i utenriksfart arbeidet ved Wichmann, motorfabrikk p\u00e5 Rubbestadneset, og Sigfred Andreas Olsen f\u00f8dt 1912 hadde siden 1933 seilt med Haalands D\/S \u00abAlaska\u00bb og M\/S \u00abNyhaug\u00bb f\u00f8r han i 1939 gikk om bord i \u00abNyholm\u00bb. Men tiden i land ble av kort varighet og if\u00f8lge m\u00f8nstringspapirene m\u00f8nstret Lien og Olsen 26. mars p\u00e5 M\/T \u00abBramora\u00bb p\u00e5 9560 tdw. til Oslorederiet Ludv. G. Braathen. Tankskipet ankom Suez 22. mars og avgikk den 27. via Aden i konvoi til Bandar Abbas og derfra til oljeterminalen i Abadan. Martin \u00d8kland, f. 2. oktober 1920, seilte 23. april ut med M\/S \u00abAnna Odland\u00bb av Haugesund, men Magne Lilleaas hadde andre planer, og ville fors\u00f8ke \u00e5 komme seg til England for \u00e5 begynne p\u00e5 maskinistskole. Han tok inn p\u00e5 et sjusket hotell i Suez og opps\u00f8kte den norske konsul om det ville by seg en mulighet for \u00e5 f\u00f8lge med et skip til britisk havn. Men ventetiden ble lang og byen og omr\u00e5dene rundt havnen ble utsatt for fiendtlige flyangrep.<\/p>\n\n\n\n
I Suez var det en mengde av de beryktede Gurkha-soldatene som tjenestegjorde i den britiske h\u00e6ren. Disse soldatene med sine farlige kampkniver som vi var redde \u00e5 komme for n\u00e6r. Det ble ofte sl\u00e5sskamper mellom dem og australske soldater og da var det best \u00e5 komme seg ut fra barene n\u00e5r det brygget opp til br\u00e5k, forteller Lilleaas.<\/p>\n\n\n\n
Han ble g\u00e5ende i land en hel m\u00e5ned f\u00f8r han fikk seg plass om bord i Wilh. Wilhelmsens M\/S \u00abTHALATTA\u00bb av T\u00f8nsberg.<\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. Jeg\u00a0 \u00a0gikk ombord i \u00abThalatta\u00bb for den l\u00e5 da ved kai i Suez. Jeg gikk rett opp til skipperen og spurte om jobb \u2013 og forklarte at jeg m\u00e5tte vekk her fra. Skipperen var vel enig med meg – han svarte at \u00abjeg har fullt mannskap og har ikke bruk for noen flere\u00bb. Men han tenkte seg litt om for jeg forklarte han at jeg ville g\u00e5 p\u00e5 skole og hadde planer om \u00e5 f\u00e5 meg utdannelse. Og etter \u00e5 ha tenkt over det svarte skipperen: \u00ab..Jo du kan f\u00e5 bli hjelpegutt i byssa\u00bb. Og det var ok for meg, jeg m\u00f8nstret den 21. april som hjelpegutt. I hyrekontrakten stod det: \u00abforhyring fra Suez til utlandet i tidsrom av 6 mndr. U.K. eller USA\u00bb. Hyren var 125 kr. i m\u00e5neden.<\/p>\n\n\n\n Motorskipet \u00abThalatta\u00bb ble i alle krigs\u00e5r f\u00f8rt av kaptein Ole Hoff Lersbryggen fra Hurum, som var bosatt i Oslo. Den 9. april 1940 var skipet p\u00e5 reise i Wilhelmsen Line til Jawa, men etter skipsr\u00e5d ble kursen endret for Australia. Skipet ble etter en tid sluttet for fire \u00e5r til Ministry of War transport for frakt av krigsmateriell og forsyninger til Midt-\u00d8sten. <\/p>\n\n\n\n \u00abThalatta\u00bb forlot havnen i Suez den 4. mai bestemt for Storbritannia. Lilleaas spurte flere ganger hvor skipet skulle seile, men kapteinen svarte hver gang \u2013 \u00abDu f\u00e5r bare ta det med ro\u00bb.\u00a0\u00a0\u00a0Reisen gjennom R\u00f8dehavet gikk alene, passerte Aden den 9. og fortsatte s\u00f8rover med anl\u00f8p av Tamatave i Madagaskar, Beira i Mocambique og ankom Durban i S\u00f8r-Afrika 24. juni.<\/p>\n\n\n\n I mai 1942 hadde \u00abThalatta\u00bb deltatt som det eneste norske forsyningsskip under invasjonen av Madagaskar, operasjon \u00abIronclad\u00bb, lastet med krigsmateriell og 120 kommando-tropper.<\/p>\n\n\n\n Allierte strateger fryktet v\u00e5ren 1942 at Japans sterke fl\u00e5te ville fortsette sin seierrike fremrykking i Det Indiske Hav og innta Madagaskar. Dette ville utgj\u00f8re en alvorlig trussel mot de allierte milit\u00e6re transporter til Midt-\u00d8sten, oljetransporten fra Den persiske gulf, troppe og forsyningstransporten til India\/Burma og skipsrutene til Australia. De allierte besluttet \u00e5 g\u00e5 til handling og i mars 1942 ble planene lagt for et amfibieangrep mot den Vichy-franske marine- og flybase Diego Suarez nord p\u00e5 Madagaskar. Troppetransportskip og ti forsyningsskip st\u00f8ttet av marinefart\u00f8yer avseilte i slutten av april fra Durban, dekket av en styrke best\u00e5ende av ett slagskip, to hangarskip, en tung krysser og syv jagere. Troppene ble satt i land 5. mai og Madagaskar ble raskt erobret og Vichy-troppene kapitulerte 5. november 1942.<\/p>\n\n\n\n Under havneoppholdet i Durban m\u00f8tte Magne Lilleaas igjen sine skipskamerater fra \u00abNyholm\u00bb. De var som nevnt p\u00e5m\u00f8nstret M\/T \u00abBramora\u00bb som den 7. juni var ankommet til Durban via Beira i Mocambique med olje fra Abadan.<\/p>\n\n\n\n Sigfred Olsen og Bjarne Lien inviterte Lilleaas om bord i tankskipet som var utlosset og skulle stikke til sj\u00f8s de f\u00f8rste dagene. Lilleaas forteller:<\/p>\n\n\n\n \u00ab..Jeg ble da med dem ombord. Jeg husket at en av dem hadde en flott radio, tror det var Bjarne Lien for vi hadde v\u00e6rt lugarkamerater og spurte hvor har du gjort av radioen din?. Jeg kunne ikke se noen radio i lugaren hans. Han s\u00e5 p\u00e5 meg og svarte: \u00ab..Nei – den har jeg kvittet meg av med – for vi f\u00e5r jo ikke ha noe med oss der vi g\u00e5r\u00bb. Det han svarte meg den gangen har jeg aldri glemt og det virket trist det han sa. Han regnet liksom ikke med \u00e5 komme fra det. Og derfor s\u00e5 unders\u00f8kte jeg hvordan det gikk med skipet. Jeg var da kommet til London da jeg h\u00f8rte at \u00abBramora\u00bb var blitt torpedert i Det Indiske hav. M\u00f8tet jeg hadde med dem i Durban ble det siste. Jeg fikk p\u00e5 det tidspunkt ikke greie p\u00e5 hvor mange som kom vekk, men via andre fikk jeg vite om deres skjebne.<\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abBramora\u00bb avgikk fra oljeterminalen i Bahrain 3. september og sluttet seg den 6. til konvoi P\u00c5 52 ved Bandar Abbas i Persia. Konvoien ble oppl\u00f8st den 8. og tankskipet fortsatte sin reise alene til Melbourne og etter denne tid ble skipet savnet. If\u00f8lge japanske kildearkiv etter krigen fremg\u00e5r det at ub\u00e5ten \u00abI-10\u00bb under kaptein Tonozuka den 14. september 1943 senket et skip i Det Indiske Hav, og at det etter all sannsynlighet var \u00abBramora\u00bb med en besetning p\u00e5 39 mann.<\/p>\n\n\n\n Bjarne Lien f\u00f8dt 17. september 1921 og Sigfred Andreas Olsen f\u00f8dt 11. april 1912 Bergst\u00f8l i Sk\u00e5re, er oppf\u00f8rt p\u00e5 minnesmerke over falne ved hhv. Auklandshamn i Sveio og Sk\u00e5re kirke i Haugesund. <\/p>\n\n\n\n M\/S \u00abThalatta\u00bb gikk ut fra Durban med full last den 9. juli og fulgte med i kystkonvoi DC 34 med ankomst Cape Town den 13. Lilleaas ville n\u00e5 vite om skipet skulle seile tilbake til Suez? men kapteinen ville ikke si mer enn – \u00abdu f\u00e5r bli st\u00e5ende om bord\u00bb. Dette var bekreftelsen p\u00e5 at skipets destinasjon var britisk havn. F\u00f8r avreise ble det bunkret og proviantert og vi stakk til havs et par dager senere med kurs for Freetown i Sierra Leone. Skipet var godt armert med egne gunnere og seilte alene uten noen tegn til fiendtlig aktivitet under overfarten. \u00abThalatta\u00bb var fremme i Freetown 2. august og ble for den videre reise tilsluttet konvoi SL 135 som avgikk 14. august som f\u00f8rste skip i sin kolonne. Den 26. august ble konvoien forent med konvoi MKS 22 fra Gibraltar for reisen til Loch Ewe i Skottland. Flere av konvoiens skip gikk til Liverpool og Glasgow, men \u00abThalatta\u00bb fortsatte gjennom Pentland-stredet med ankomst Southend ved Themsen 9. september i kystkonvoi fra Methil.<\/p>\n\n\n\n Magne Lilleaas forteller: \u00ab.. Det ble en lang tur fra Suez via Cape Town til London. Da vi kom inn i roveret fikk vi los om bord og selv da s\u00e5 ingen av oss hvor skipet var. Vi var fremdeles langt ute i Themsen, men ble snart klar over at skipet var p\u00e5 vei inn til London. Jeg var kommet dit jeg ville – takket skipperen for at han hadde holdt meg om bord s\u00e5 lenge. Gikk i land den 13. september og dro opp til den norske sj\u00f8mannskirken i Rotherheit.<\/p>\n\n\n\n Der snakket jeg med presten: \u00ab..Jeg har ikke f\u00e5tt s\u00f8kt p\u00e5 maskinistskolen, men tror du det er ledig plass?. Presten ser p\u00e5 meg en stund og s\u00e5 sier han: \u00ab..Nei – den skolen ble bombet for 14 dager siden og det finnes ingen maskinistskole\u00bb. Spurte ikke om hva som hadde hendt, men forstod at det var g\u00e5tt med flere blant elevene.<\/p>\n\n\n\n Jeg ble etter denne nyheten noks\u00e5 paff. Presten s\u00e5 p\u00e5 meg og sa: \u00ab..Men du kan jo begynne p\u00e5 styrmannsskolen eller telegrafistskolen\u00bb. Jeg hadde aldri seilt p\u00e5 dekk, men var i guttedagene med i speideren s\u00e5 kanskje kan telegrafistskolen passe for meg. Javel, svarte presten \u00abjeg skal ringe opp med en gang\u00bb. Han fikk da til svar at jeg kunne komme opp p\u00e5 skolen med en gang for det var s\u00e5 mange av elevene som ikke var m\u00f8tt opp ved skolestart. Avm\u00f8nstringen fra \u00abNyholm\u00bb sto p\u00e5 konto i bank i USA og jeg hadde en del penger til \u00e5 betale kost, skole- og skolemateriell for.<\/p>\n\n\n\n TELEGRAFISTSKOLE I LONDON<\/p>\n\n\n\n Skolen l\u00e5 i et omr\u00e5de av London som het Stratham- Clarence Avenue 55 i den \u00f8stlige delen av byen. Skolen var en tidligere herreg\u00e5rd med en veldig stor hage rundt med en stor plen hvor vi spilte fotball. Jeg kom til skolen f\u00f8rst i midten av september og de andre elevene hadde g\u00e5tt der siden august. Jeg fikk snakke med rektor og han viste meg frem til klassev\u00e6relset og n\u00e5r timene begynte. Det var en tidligere marinemann som het Nesse som ble min l\u00e6rer i morse p\u00e5 radioskolen. Skolen hadde ved siden av radioundervisning to styrmannsskole klasser.<\/p>\n\n\n\n Skolen disponerte to etasjer og var utstyrt med en Marconi-sender av noe eldre \u00e5rgang. Elevene satt da med hver sin morsen\u00f8kkel og l\u00e6reren oppe ved kateteret med sin morsen\u00f8kkel og vi sendte da til hver andre. Jeg hadde en del \u00e5 l\u00e6re, og slet med morsealfabetet de f\u00f8rste timene. L\u00e6reren sa at jeg like godt kunne g\u00e5 ned og pugge alfabetet i 14 dager s\u00e5 f\u00e5r vi se hva du klarer.<\/p>\n\n\n\n L\u00e6reren morset sm\u00e5 korte meldinger til oss som han plukket fra avisen.<\/p>\n\n\n\n Men da jeg begynte \u00e5 fatte dette s\u00e5 gikk det s\u00e5 sent at jeg kunne telle prikker og streker.<\/p>\n\n\n\n Men etter en tid s\u00e5 fikk jeg taket p\u00e5 det og kunne f\u00e5 tak i ordene – ikke bare de korte, men ogs\u00e5 lange litt vanskelige ord. Det ble mer og mer interessant. I tillegg til morse fikk vi ogs\u00e5 teknisk undervisning. Men da jeg sluttet skolen gikk jeg ut som nummer 1 av elevkullet. Der var jeg vel litt heldig og hadde noe flaks, og dessuten var det god hjelp i at jeg hadde fullf\u00f8rt middelskolen. Bildet som jeg har fra dette viser overrekkelsen av pokalen jeg fikk ved radioskolen som beste elev i klassen. Denne pokalen er i dag oppbevart i museet i Larvik \u2013 som er museum fra skolene i London under krigen. De fleste av elevene kom fra \u00d8stlandet og M\u00f8re. Men en av dem jeg ble godt kjent med var Oddmund S\u00f8reide fra B\u00f8mlo, som hadde flyktet over til Shetland tidlig i krigen. P\u00e5 skolen hadde vi en engelskl\u00e6rer fra Haugesund som het. O.B. \u00d8ye \u2013 som jeg hadde hatt som l\u00e6rer i middelskolen. Det ble et hyggelig gjensyn for oss begge to.<\/p>\n\n\n\n Han var i England da krigen br\u00f8t ut og ble l\u00e6rer ved radioskolen da den kom i drift.<\/p>\n\n\n\n Oppholdet ved radioskolen varte fra 14. september 1943 til 30. mai 1944.<\/p>\n\n\n\n Etter eksamen m\u00f8nstret Lilleaas den 2. juni som 2. telegrafist p\u00e5 H. M. Wrangells M\/S \u00abMINERVA\u00bb. Men f\u00f8r han gikk om bord i sitt nye skip, gjorde Lilleaas en kort visitt til Edinburgh og bes\u00f8kte sin bror Leiv som var gift med Astrid Oliversen fra Stavanger og de hadde et barn. Broren seilte p\u00e5 denne tid i engelsk kystfart som matros p\u00e5 Oslodamperen \u00abDon\u00bb. Magne forteller at han hadde en fem \u00e5r eldre bror som het Olav som seilte som 3. maskinist p\u00e5 Westfal-Larsens D\/S \u00abLeikanger\u00bb, men kom vekk da skipet ble torpedert i S\u00f8r-Atlanteren 1942.<\/p>\n\n\n\n \u00abMinerva\u00bb ankom Glasgow 30. mai via Liverpool og hadde under overfarten fra New York fulgt med i konvoi HX 291 med Westfal-Larsens \u00abH\u00f8yanger\u00bb som vise commodore.<\/p>\n\n\n\n Skipet var p\u00e5 denne tid f\u00f8rt av kaptein Johan Kj\u00e6rstad som hadde overtatt kommandoen i New York 15. juli 1944 og ble avl\u00f8st av Halfdan Kvams\u00f8 i Montreal 12. juni 1945. <\/p>\n\n\n\n 1. telegrafisten om bord var engelsk og kapteinens sekret\u00e6r. I avregningsboken til Lilleaas st\u00e5r det: \u00ab..Fra 2.6.- 30.6 – 29 dager, kr. 300\u00bb – det var l\u00f8nnen som 2. telegrafist.<\/p>\n\n\n\n I juni sluttet \u00abMinerva\u00bb seg til vestg\u00e5ende konvoi ON 241 som avgikk fra Liverpool den 18. og var vel i New Yorks havn den 2. juli. Med i nevnte konvoi fulgte ogs\u00e5 de norske: M\/T \u00abBrasil\u00bb, D\/S \u00abDrammensfjord\u00bb, M\/T \u00abEgda\u00bb, M\/T \u00abEvita\u00bb, M\/S \u00abFosna\u00bb, M\/S \u00abLista\u00bb, M\/T \u00abSolfonn\u00bb, D\/S \u00abSpinnanger\u00bb samt de norsk kontrollerte Panama-registrerte motortankerne \u00abNorbris\u00bb og \u00abNorlys\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Under den neste reise til Storbritannia avgikk \u00abMinerva\u00bb fra New York lastet med stykkgods den 17. juli i konvoi HX 300 og var den st\u00f8rste i sitt slag under 2. Verdenskrig. Konvoien som ble inndelt i 19 kolonner omfattet til sammen 166 handelsskip hvor 17 var norske og ankom Liverpool 3. august. Jfr. Warsailors. Atlanterhavskonvoiene var p\u00e5 denne tid sv\u00e6rt godt beskyttet av marineeskorte, patruljerende fly og antiub\u00e5tstyrker. Fiendtlige ub\u00e5ter oppn\u00e5dde i liten grad \u00e5 senke handelsskip med stor risiko for \u00e5 bli angrepet og senket av en \u00e5rv\u00e5ken eskortetjeneste. \u00abMinerva\u00bb ble frem til freden beskjeftiget i transatlantisk konvoifart til freds sommeren 1945. Lastene var alt fra stykkgods til stridsvogner, belte- og lastebiler som dekkslast og ammunisjon i rommene.<\/p>\n\n\n\n Lilleaas forteller at lykter og utstyr p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yene som hadde st\u00e5tt lagret p\u00e5 land ofte var blitt fjernet. <\/p>\n\n\n\n Den 19. desember 1944 ankom skipet til New York og Magne Lilleaas ble avm\u00f8nstret. Jeg har i New York f\u00e5tt utbetalt 76 US dollar og jeg m\u00f8nstret da av. Jeg sto ombord i \u00abMinerva\u00bb fra 2.6. til 19.12.1944.<\/p>\n\n\n\n M\/S \u00abRIO BRANCO\u00bb 1945-1945<\/p>\n\n\n\n Jeg gikk i land i New York og bes\u00f8kte f\u00f8rst slektninger jeg hadde der. Den 8. januar 1945 m\u00f8nstret jeg ut igjen og gikk om bord i \u00abRio Branco\u00bb av Oslo.<\/p>\n\n\n\n Skipet seilte i linjen The Northern Pan-America Line A\/S, etablert h\u00f8sten 1936i samseiling med fem skip mellom Brasil og \u00f8stkysten av USA. Linjen ble i dagligtale omtalt som Nopal Line. Lilleaas forteller at han n\u00e5 \u00f8nsket seg vekk fra konvoifarten p\u00e5 Nord-Atlanteren og p\u00e5 hyrekontoret i Brooklyn valgte han \u00abRio Branco\u00bb som et bedre alternativ, han ble st\u00e5ende om bord i denne b\u00e5ten til 16. november 1945.<\/p>\n\n\n\n Lilleaas forteller: \u00ab..Denne b\u00e5ten seilte i linjefart og reisene gikk uten konvoi. \u00abRio Branco\u00bb hadde egen lugar for telegrafisten og radiostasjonen l\u00e5 p\u00e5 b\u00e5tdekket. Kapteinen var en hyggelig kar som jeg l\u00e6rte mye av og han hadde ogs\u00e5 telegrafist erfaring. Jeg var b\u00e5de sekret\u00e6r og telegrafist der om bord. Kapteinens navn var Ludvig Fasmer og var bosatt i Bergen. Han tok seg av meg, og vi to ble gode venner. Ombord i b\u00e5de \u00abMinerva\u00bb og \u00abRio Branco\u00bb, var alle senderne blokkert. Radiosenderen p\u00e5 \u00abRio Branco\u00bb var ett r\u00f8rs Marconi-sender. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg inn i den, men det var strengt forbudt \u00e5 bryte segl. Kun n\u00f8d sendinger var tillatt ved f.eks. angrep av fiendtlig ub\u00e5t- SSS SSS. Unntaket var krigsviktige meldinger som ble sendt som kodet melding.<\/p>\n\n\n\n All radiotrafikk under krigen gikk p\u00e5 koder. Under konvoikonferansen f\u00f8r avreise deltok jeg sammen med kaptein Fasmer F\u00f8r avreise fikk vi utlevert forseglede ordrer og da fikk jeg utlevert revolver for f\u00f8rste gang i mitt liv av kapteinen. Den m\u00e5 du ha sa han – du og jeg skal ha. Du b\u00e6rer p\u00e5 en veske fylt opp med bly og inni der ligger alle kodene. Alt skal du b\u00e6re ombord – men dette skal du kaste overbord dersom vi blir angrepet.<\/p>\n\n\n\n Men visst du blir angrepet p\u00e5 land mens vi g\u00e5r fra konvoikonferansen til vi er ombord i skipet, skulle jeg bruke revolveren. Skipperen gikk jo p\u00e5 sin plass i konferansen, og jeg m\u00f8tte et annet sted. Vi m\u00f8ttes s\u00e5 igjen og gikk sammen om bord med hver v\u00e5r veske. Det var s\u00e5pass strengt.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rste kodebok hvor det sto en masse tallkolonner – 5 tall i hver gruppe. Det f\u00f8rste en s\u00e5 p\u00e5 var en kort informasjon p\u00e5 engelsk om fremgangsm\u00e5ten – side s\u00e5nn og s\u00e5nn. Gikk da inn i boken og det var sidevis med tall. I telegrammet som ble mottatt sto det nevnt hvilken bok som skulle brukes. Det f\u00f8rste tallet en fikk var sidetallet som henviste til den og den bok. S\u00e5 tok jeg den og slo opp og trakk fra to kolonner s\u00e5 jeg fikk et nytt tall med helt andre bokstaver. N\u00e5r jeg hadde f\u00e5tt den koden s\u00e5 gikk jeg i en annen bok og der sto beskjed om \u00e5 sl\u00e5 opp i bok side s\u00e5 og s\u00e5. De samme tallene sto ogs\u00e5 der – men da med forklaring hva tallene bet\u00f8d. F.eks. – det kom som en ordre til b\u00e5ten. Det kom alltid p\u00e5 morse\/telegram til den og den b\u00e5ten. Det sto ikke navn p\u00e5 b\u00e5ten – men med eget nummer. Dette fikk vi gjentatt og gjentatt for at de skulle v\u00e6re sikker p\u00e5 at det ble mottatt.<\/p>\n\n\n\n Og s\u00e5 gikk jeg inn i kodeb\u00f8kene og fant ut – eller dekodet meldingen.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst gikk vi inn i en tallrekke s\u00e5 i den neste. Det kunne f.eks. v\u00e6re at vi fikk ordre om \u00e5 stoppe i \u00abKey West for order\u00bb. Da m\u00e5tte jeg se etter. De bokstavene st\u00e5r for Key, de for West, videre for tid og dato n\u00e5r en skulle stoppe og skrev dette ned. N\u00e5r dette var gjort s\u00e5 leverte jeg et fullt ferdig telegram til kapteinen.<\/p>\n\n\n\n Men han var selv s\u00e5 interessert at han ville se n\u00e5r jeg arbeidet med dekodingen.<\/p>\n\n\n\n Fredsdagen i mai 1945 -var skipet ved kysten av Brasil p\u00e5 reise til New York. \u00abDette skal vi feire for n\u00e5 er det fred\u00bb sa kapteinen og kom med en dram til oss alle. Ellers s\u00e5 fikk vi aldri noe slikt om bord i b\u00e5ten. Men da spanderte han.<\/p>\n\n\n\n Vi hadde p\u00e5 den tid all slags folk ombord, flere trakk over l\u00f8nna si og de hadde aldri penger til gode.<\/p>\n\n\n\n I linjefarten mellom Nord- og S\u00f8r-Amerika, var Rio de Janeiro siste havn f\u00f8r vi snudde nord for New York. I Brasil var b\u00e5ten innom blant annet Pernambuco og Bel\u00e9m. Kaptein Fasmer tok meg med en gang i land i Rio. Han var nemlig en ivrig rulettspiller. Han ville da ha selskap.<\/p>\n\n\n\n Jeg ble med – men jeg spanderte ikke mye penger p\u00e5 den slags – ikke hadde jeg s\u00e5 meget heller og ville spare opp en del til hjemreisen. Men kapteinen la ut en masse penger i spill, men han kunne ogs\u00e5 v\u00e6re heldig \u00e5 vinne.<\/p>\n\n\n\n Under et av oppholdene i Rio kom Per Lorentzen- s\u00f8nn til skipsreder \u00d8ivind Lorentzen om bord til oss og reiste med som passasjer til New York.<\/p>\n\n\n\n Under skipets reise nordover i fredsdagene var det n\u00e6re p\u00e5 at det kunne hendt en alvorlig ulykke om bord. Under feiringen ble det skutt salutt med 4-toms kanonen akterut.<\/p>\n\n\n\n Lilleaas forteller: \u00ab.. Jeg var med for jeg var kanonmannskap og hadde med \u00e5 lukke sluttstykket p\u00e5 kanonen. En annen satte inn granaten og jeg lukket sluttstykket igjen. Vi hadde tidligere hatt eget kanonmannskap, men de var tatt i land. Da de f\u00f8rste skuddene gikk av befant b\u00e5ten seg utenfor kysten av Brasil og et par fiskeb\u00e5ter fikk det travelt med \u00e5 reve seil og mannskapene la seg flate i bunn.<\/p>\n\n\n\n Da den siste granaten var satt inn, ville ikke sluttstykket g\u00e5 skikkelig igjen. Jeg ropte \u00abstopp avfyring\u00bb. Det ble da slutt p\u00e5 skytingen, og ved ankomst til New York kom det milit\u00e6re folk om bord for \u00e5 demontere kanonen. Det kom da amerikanske milit\u00e6re ombord og kontrollerte den for \u00e5 se hvordan den var brukt og om den kunne brukes videre. De kikket p\u00e5 den og s\u00e5 fortalte jeg om at sluttstykket ikke gikk skikkelig i l\u00e5s. Da ristet amerikaneren p\u00e5 hodet og sa: \u00ab..Du har v\u00e6rt heldig – det neste skuddet hadde g\u00e5tt bakover\u00bb. Sluttstykket lot seg ikke stenge. Dette kunne ha for\u00e5rsaket en skikkelig ulykke dersom vi hadde fyrt av det siste skuddet. Men vi skulle feire og var lykkelige – heldigvis s\u00e5 hadde jeg s\u00e5pass tanke at jeg sa stopp i tide. S\u00e5 denne kanonen ble kassert.<\/p>\n\n\n\n Dette ble ikke min siste tur – jeg sto ombord frem til november m\u00e5ned, men da sa jeg stopp. Jeg hadde da bestemt meg at jeg ville hjem til jul. Skipperen syns dette var trist, og han mente at skipet skulle en tur hjem til Norge. Men jeg ville g\u00e5 i land og ble avm\u00f8nstret den 16. november 1945 i New York. Jeg var da hos mine slektninger i New York en tid frem til 8. desember. Da visste jeg at Den norske Amerikalinjens S\/S \u00abStavangerfjord\u00bb skulle hjem til Norge, og fikk plass i en 3-manns lugar p\u00e5 3. klasse. Det var ikke \u00abmye takk for tjenesten i krigen\u00bb enn en 3. klasses lugar for oss sj\u00f8folk. Det var mange passasjerer med p\u00e5 denne reisen og mesteparten var sj\u00f8folk som skulle hjem etter en lang krigsseilas. Jeg ruslet rundt p\u00e5 b\u00e5ten og kikket. P\u00e5 \u00f8verste dekk s\u00e5 jeg noen hvitkledde mennesker. Det var nordmenn som gikk der. Jeg kikket inn gjennom ventilene og fikk se at det satt folk der inne. D\u00f8ren var l\u00e5st. Jeg spurte en av dem som sto utenfor hva slags folk dette var. Jeg fikk til svar: \u00ab..Det er sj\u00f8folk som skal hjem – men de m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 for de er helt borte i hodet\u00bb. Det var alts\u00e5 norske<\/p>\n\n\n\n krigsseilere som skulle hjem til Norge. S\u00e5 dermed fikk jeg se det ogs\u00e5. Og n\u00e5r jeg tenkte meg om s\u00e5 var det en kaptein p\u00e5 en av b\u00e5tene jeg h\u00f8rte om som hadde t\u00f8rnet. Historien om denne kapteinen ble fortalt av styrmannen ombord i \u00abMinerva\u00bb om de problemene han hadde hatt. Styrmannen m\u00e5tte ta over styringen fra skipperen. Skipperen kom opp p\u00e5 brua og hadde drukket godt og begynte \u00e5 gi ordrer midt inne i en konvoi. De andre som var p\u00e5 brua m\u00e5tte ta han med makt for \u00e5 f\u00e5 han ned. Han ble bundet fast og satt i land da skipet kom inn til New York.<\/p>\n\n\n\n Han hadde t\u00f8rnet helt. Det ble for mye press, og nervene var fullstendig g\u00e5tt i vrangl\u00e5s for mange.<\/p>\n\n\n\n Vi kom med \u00abStavangerfjord\u00bb inn til Bergen. Jeg hadde f\u00f8r avreisen sendt brev om at jeg skulle komme hjem. Men jeg trodde ikke brevene gikk s\u00e5 fort som b\u00e5ten. Familien hjemme hadde f\u00e5tt greie p\u00e5 at jeg kom med \u00abStavangerfjord\u00bb og de sto p\u00e5 kaien i Bergen. Vi kom inn den 17. desember. Jeg fikk all bagasje ut av lugaren og opp p\u00e5 dekk. Nede p\u00e5 kaien hadde samlet seg en mengde folk som ventet mens skipet la til kai. Det myldret av folk p\u00e5 kaien, men jeg kjente ingen.<\/p>\n\n\n\n Jeg gikk ned gang-wayen og ruslet bortover kaien et stykke, og da var det noen som stoppet meg. Det var mine foreldre som n\u00e5 var i Bergen. Det var et rart gjensyn etter s\u00e5 mange \u00e5r. Min far hadde v\u00e6rt hjemme under krigen. Men etter at vi hadde snakket sammen en stund sier mor til meg- \u00ab. Skal du ikke hilse p\u00e5 s\u00f8steren din?\u00bb. Det sto en dame ved siden av og jeg kjente ikke henne. Det var min s\u00f8ster Olly som var 9 \u00e5r gammel da jeg reiste ut og n\u00e5 var hun 15 \u00e5r. Vi fikk all bagasjen med oss og gikk ombord i nattruten. Mine foreldre hadde alt bestilt plass p\u00e5 nattruten som skulle g\u00e5 i 11-12-tiden om kvelden. Det var en av Stavangerskes b\u00e5ter vi reiste med. Det var mange som skulle videre til Haugesund og det satt fullt med folk i salongen.<\/p>\n\n\n\n Jeg kjente ingen – mor nevnte navn p\u00e5 flere – men det var ukjente for meg etter s\u00e5 mange \u00e5r. Det var en dame som satt sammen med mine foreldre og min s\u00f8ster. En ganske ung dame – noe eldre enn min s\u00f8ster.<\/p>\n\n\n\n Jeg ble presentert for henne og ble fortalt at hun gikk p\u00e5 sykepleierskolen i Oslo. Mer ble det ikke sagt om det.<\/p>\n\n\n\n Nattruten gikk ut og det ble litt sj\u00f8gang. Jeg s\u00e5 at Olli Marie – s\u00f8steren min og Ruth som den andre het, begynte \u00e5 bli gr\u00f8nne i ansiktet. De gikk ut p\u00e5 dekk og jeg fulgte etter, og jeg holdt dem mens de spydde utfor rekken. De t\u00e5lte ikke sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n Og det var f\u00f8rste gangen jeg holdt den jenta i armen som jeg skulle bli gift med.<\/p>\n\n\n\n Da vi kom inn ble jeg forklart at Ruth var datter til telegrafbestyrer Sand i Haugesund.<\/p>\n\n\n\n Det ble v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te og hun var kjent med v\u00e5r familie.<\/p>\n\n\n\n Jeg skulle til sj\u00f8s igjen og skulle ta handelsskolen for jeg skulle v\u00e6re telegrafist og sekret\u00e6r for kapteinen.<\/p>\n\n\n\n Jeg begynte p\u00e5 handelsskolen og gikk der hele v\u00e5ren 1946 og ble i denne tiden bedre kjent med henne. Var hjemme hos hennes foreldre. Hennes far var telegrafbestyrer Sverre Holt Sand (1890 – 1963) og tilb\u00f8d seg \u00e5 forh\u00f8re seg om jobb i land for meg. \u00abHvor skulle det v\u00e6re?\u00bb, spurte jeg. \u00abJeg har ikke noe – men jeg kan kontakte Teledirektoratet og det er mine skolekamerater som sitter der og jeg kan snakke med personalsjefen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Han ringte neste dag og kunne fortelle meg at han hadde en jobb til meg i Nord-Norge dersom jeg var interessert. Det var ved Harstad Radio.<\/p>\n\n\n\n \u00abJavel – jeg hopper p\u00e5\u00bb, svarte jeg. Dette var i juli m\u00e5ned for jeg hadde da g\u00e5tt et halvt \u00e5rs tid p\u00e5 skole.<\/p>\n\n\n\n Vi hadde nettopp hatt tentamen og det var bare et par uker til vi skulle opp til eksamen. Jeg snakket med rektor ved handelsskolen, navnet hans kommer jeg ikke p\u00e5 i farten, og fortalte at jeg m\u00e5tte slutte for jeg skulle reise til Nord-Norge for \u00e5 begynne i ny jobb. Du m\u00e5 f\u00e5 papirene dine. Jeg forklarte at det hastet og jeg m\u00e5tte avsted. Og hadde jeg f\u00e5tt jobb i Televerket s\u00e5 visste jeg at min bane var klarlagt.<\/p>\n\n\n\n Jeg sluttet av og reiste til Nord-Norge og begynte i Harstad Radio.<\/p>\n\n\n\n Den utdannelsen som jeg fikk i England i krigen var et godt grunnlag – men mine papirer fra radioskolen i London tilsvarte de lavere kurs i Televerket. N\u00e5 hadde jeg bare de h\u00f8yere kurs igjen – n\u00e6rmest NTH niv\u00e5. Jeg fikk n\u00e5 den beste utdanningen jeg kunne tenke meg. Jeg var 4 \u00e5r i Harstad og jeg husker jeg m\u00e5tte pugge min middelskole p\u00e5 nytt og gikk hardt inn for det. Jeg visste det var et vanskelig \u00abn\u00e5l\u00f8ye\u00bb \u00e5 komme i gjennom og m\u00e5tte f\u00f8rst g\u00e5 et forkurs i Harstad. Der pugget jeg min middelskole og jeg slapp igjennom i 1950.<\/p>\n\n\n\n Da sluttet jeg p\u00e5 Harstad Radio.<\/p>\n\n\n\n Jeg fikk da g\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yere kurs i Oslo og fikk da den utdannelsen som jeg trengte.<\/p>\n\n\n\n Siden har det blitt mange mindre oppl\u00e6ringskurs i Televerket opp gjennom \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n Mens jeg gikk i Oslo var jeg innom Kongsberg for da hadde familien Sand flyttet dit.<\/p>\n\n\n\n Vi var p\u00e5 den tid gift og hadde to barn og de bodde i Kongsberg mens jeg gikk p\u00e5 skolen. Dvs. hun bodde da hjemme hos sine foreldre.<\/p>\n\n\n\n Telegrafbestyrer Sand hadde v\u00e6rt telegrafbestyrer i Haugesund i lang tid og han hjalp meg videre. For n\u00e5r jeg skulle slutte ved skolen, skulle jeg reise tilbake til Harstad. Men nei sa b\u00e5de kona og jeg, det hadde vi ikke lyst til. Jeg var p\u00e5 den tiden transmisjonstekniker i Televerket.<\/p>\n\n\n\n Jeg s\u00f8kte p\u00e5 jobb i Haugesund og fikk en stilling som transmisjonstekniker der. Etter en del \u00e5r der kom Tv-senderen p\u00e5 Bokn i gang i 1961 og s\u00e5 fikk jeg arbeid der. Var der ble i 7 \u00e5r som sjef.<\/p>\n\n\n\n Og i 1967 s\u00e5 var jeg blitt 57 \u00e5r. Sjefen for Linjeteknisk avdeling i Haugesund, Alexander Andersen fra Utsira, gikk av. Jeg var da hans nestleder. En dag s\u00e5 tok han hatten sin og gikk \u2013 \u00abTakk for meg n\u00e5 g\u00e5r jeg\u00bb. Han hadde da pensjonert seg.<\/p>\n\n\n\n Og dermed s\u00e5 overtok jeg jobben etter han og begynte som sjef for Linjeteknisk avdeling. Der ble jeg i 20 \u00e5r inntil jeg gikk av i 1987 for aldersgrensen etter 41 \u00e5r i Televerket.<\/p>\n\n\n\n Magne Lilleaas, f\u00f8dt 12. juli 1920, d\u00f8de i september 2008.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger<\/p>\n\n\n\n Intervju av Magne Lilleaas 1920-2008 Haugesund, av Leif M. Bj\u00f8rkelund 23. august 1994.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n Sveio i krig. Av Torleiv H\u00f8gest\u00f8l.<\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind II, Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Nettsiden: Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n Artikkel i kr\u00f8nikeserien for februar: Tragedien med dampskipet \u00abPolarland\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis januar 2020 V\u00e5ren 1943 hadde de allierte tilkjempet seg full milit\u00e6r kontroll i Nord-Afrika og aksestyrkene kjempet en h\u00e5pl\u00f8s defensiv strid frem til kapitulasjonen i Tunis 13. mai. Tyske- og italienske bombefly fors\u00f8kte \u00e5 stoppe forsyningskonvoiene gjennom Suez-kanalen, men britenes flyv\u00e5pen, luftvern og effektive minerydding klarte med … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1870"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1870"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1870\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1876,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1870\/revisions\/1876"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1870"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>
Foto: M\/S \u00abThalatta\u00bb p\u00e5 9615 tdw. til Wilh. Wilhelmsen, T\u00f8nsberg. Utl\u00e5nt av Stein Erik Dagslands fotosamling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: M\/S \u00abMinerva\u00bb p\u00e5 9545 tdw. til H. M. Wrangell, Haugesund. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: M\/S \u00abRio Branco\u00bb p\u00e5 4520 tdw. til Oslo rederiet \u00d8yvind Lorentzen. Kilde Warsailor.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n