![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/MT-Gard-1938-i-Cape-Town-1.bmp\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: M\/T \u00abGard\u00bb til Skips-A\/S Corona, var i rederiet H.M. Wrangell & Co. A\/S, fra 1938 til 1961. Fotografert i Cape Town. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samling.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Et av de mange norske skip som blant annet har f\u00e5tt sin omtale i krigslitteraturen er motortanker \u00abGard\u00bb til Haugesunds rederiet H. M. Wrangell & Co. A\/S.<\/p>\n\n\n\n
Motortanker \u00abGARD\u00bb av Eriksberg-typen.<\/p>\n\n\n\n
Tankskipet ble kontrahert i april 1937 ved Eriksbergs mek. Verkstads A\/B, G\u00f8teborg, og gikk av stabelen 15. september og fikk navnet \u00abGard\u00bb av gudmor fru Konsul Wrangell. Etter en vellykket pr\u00f8vetur ble skipet overlevert Skibs-A\/S Corona den 15. november 1938 og kontraktsprisen l\u00f8d p\u00e5 3, 5 millioner svenske kroner.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGard\u00bb tilh\u00f8rte den s\u00e5kalte \u00abAlexandra H\u00f8egh\u00bb -serien av 12 nesten identiske 12000-tonnere som ble levert fra Eriksberg i l\u00f8pet av 1935 til 1941. Det dreide seg om til sammen 11 skip for norsk og ett for svensk regning. Artikkel; Eriksberg 12000 tonnere, av Dag Bakka jr. NHST 9. mai 1977.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGard\u00bb som var det 8. skip i denne serien, hadde f\u00f8lgende dimensjoner: 8.259 brt., 12.600 tdw., loa. 469.2×61.1×34.5 fot. Maskineriet besto av en 6 syl. 2-Takts dobbeltvirkende 3450 BHK Burmeister & Wain dieselmotor, lisensbygget ved Eriksberg, og gav skipet en fart av 11, 5 knop p\u00e5 last. Det var moderne motortankskip som med sin karakteristiske \u00abMaierbaug\u00bb og kurvet frontparti p\u00e5 midt- og akterskip, skilte seg litt ut fra de \u00f8vrige tankskip bygget p\u00e5 denne tid. Skipet ble f\u00f8rt av kaptein Kristian Pedersen som tidligere hadde seilt med rederiets M\/T \u00abNoreg\u00bb som 1. styrmann og kaptein fra 1935 inntil han overtok tilsyn med nybygningen i Sverige.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/kaptein-kristian-Pedersen-1900-1966-1-1-785x1024.jpg\")
<\/a>dav<\/p>\n<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: Kaptein Kristian Pedersen (1900-1966), Haugesund, f\u00f8rte skipet fra 1938 til 1945. Utl\u00e5nt av s\u00f8nnen Finn Pedersen, Stavanger.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Kristian Pedersen, f. 8. februar 1900 p\u00e5 Br\u00f8nn\u00f8y i Tr\u00f8ndelag. Dro til sj\u00f8s i 1915 og hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Trondheim fra 1921 og 1928. Hans f\u00f8rste skip i Wrangell var som styrmann med D\/S \u00abUnita\u00bb og kom senere om bord p\u00e5 M\/T \u00abNoreg\u00bb. Kaptein Pedersen bosatte seg med familie i Haugesund og var i alle \u00e5r tilknyttet Wrangell-rederiet til han gikk i land 1962. Han d\u00f8de i 1966 i en alder av 66 \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Maskinmester-Laurits-M.-Egeland-1-792x1024.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\nFoto: Maskinsjef Lauritz Egeland, Haugesund\/Stavanger. Utl\u00e5nt av familien.<\/p>\n\n\n\n
Lauritz M. Egeland, f. 11. november 1888 i Haugesund, ble p\u00e5m\u00f8nstret M\/T Gard som maskinsjef (1. maskinist) den 12. november 1938 og fulgte med skipet gjennom alle krigs\u00e5r til avm\u00f8nstring i Falmouth 10. august 1945. Reiste hjem med S\/S \u00abStavangerfjord\u00bb (NAL) fra Leith den 18. august.<\/p>\n\n\n\n
Egeland hadde mange \u00e5rs erfaring som dampmaskinist, men fra og med 1930 seilte han kun med motorskip. I september 1930 fikk Wrangell levert sitt f\u00f8rste motorskip, \u00abMinerva\u00bb, og med Egeland som 1. maskinist. Frem til han kom om bord i \u00abGard\u00bb hadde han en tid som 1. Maskinist p\u00e5 rederiets M\/T \u00abNoreg\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8lge skipets dekksjournal (15.11.1938-17.7.1939), startet jomfrureisen kl. 18.20 fra Riv\u00f8fjord ved G\u00f8teborg, passerte kanalen neste dag og satte kurs for US-gulfen. Under overfarten meldes det om storm, grov sj\u00f8 og sterk slingring den 21. til 22. november. Ankom Port Arthur, Texas 8. desember og begynte innlasting samme kveld. Avgikk l\u00f8rdag 10. bound for Lands End og ankom Avonmouth i Bristol-kanalen 30. desember.<\/p>\n\n\n\n
I NORTRASHIPS TJENESTE<\/p>\n\n\n\n
I 1940 var 10 av \u00abEriksberg-tankerne\u00bb tilbake under norsk flagg. M\/T \u00abKollgrim\u00bb, til Oslorederiet Odd Bergs Tankrederi, ble solgt i oktober 1939 til franske interesser, men brakk i to under storm i Nord-Atlanteren i februar 1940. Knutsen-rederiets M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb var p\u00e5 utg\u00e5ende reise i Knutsen Line, North Pacific UK Service til Vancouver, men endret kursen lenger s\u00f8r p\u00e5 grunn av uv\u00e6ret som raste i Nord-atlanteren. Da skipet befant seg i posisjon nordvest av Azorene observerte man den 4. februar et lys i horisonten som viste seg \u00e5 komme fra det franske tankskipet \u00abPicardie\u00bb – ex Kollgrim. Kaptein Jakob Olsen endret kurs og gikk til assistanse, men avstanden til havaristen var for stor til at man kunne g\u00e5 til unnsetning. P\u00e5 stormens 8. dag oppdaget man imidlertid fra \u00abSamuel Bakke\u00bb akterdelen av tankskipet som var brukket i to. I nesten to d\u00f8gn kretset de rundt havaristen uten \u00e5 \u00f8yne noen sjanse til berging av folkene som befant seg ombord p\u00e5 akterskipet. Men ved 12-tiden andre natten l\u00f8yet vinden s\u00e5pass meget at de ba mannskaper melde seg frivillig til livb\u00e5ten, og det ble kappestrid om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med, til tross for at b\u00f8lgende gikk s\u00e5 h\u00f8ye at berging syntes umulig. Under 1. Styrmann Bjarne Gulleiksens kommando gikk syv av mannskapet i livb\u00e5ten og i l\u00f8pet av tre timer, greide de med to vendinger \u00e5 berge alle de 28 som var p\u00e5 akterskipet av \u00abPicardie\u00bb. <\/em>Jfr. \u00abSola, sj\u00f8en og krigen\u00bb, Atle Skartvet og Odd Bergo. <\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n
De skipbrudne ble landsatt i Guadeloupe i Fransk West India. De 12 som hadde oppholdt seg p\u00e5 forskipet omkom. Akterskipet ble senere tatt under slep nordvest av Azorene og tatt inn til Oran hvor det ble liggende til etter krigen. I oktober 1947 ble det kj\u00f8pt av rederiet Olsen & Ugelstad, p\u00e5bygget nytt forskip i Kiel og satt i fart i august 1949 som \u00abSirefjell\u00bb av Oslo. <\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av krigs\u00e5rene gikk Fire av \u00abEriksberg-tankb\u00e5tene\u00bb tapt i Nord-Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n
De to f\u00f8rste gikk tapt under operasjon Paukenschlag som den 12. januar 1942 ble innledet av ub\u00e5tkaptein Reinhard Hardegen.<\/p>\n\n\n\n
Japans angrep p\u00e5 USA og de allierte var kommet overraskende p\u00e5 den tyske overkommando, men den n\u00f8lte ikke med \u00e5 utnytte situasjonen. Allerede den 11. desember kom den tyske krigserkl\u00e6ringen mot USA, og admiral D\u00f8nitz besluttet \u00e5 sende en styrke p\u00e5 13 ub\u00e5ter<\/p>\n\n\n\n
vestover for \u00e5 angripe skipsfarten ved den amerikanske \u00f8stkyst. Denne nye fasen av Slaget om Atlanterhavet skulle komme til \u00e5 koste de allierte millioner tonn torpederte skip i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r i 1942. I l\u00f8pet av januar kom de allierte skipstap opp i 26 handelsskip, derav 11 norske med et samlet tap av 155 sj\u00f8menn og fem passasjerer. <\/p>\n\n\n\n
Sigvald Johan Odland, f. 21. januar 1907 i Bergen, senere bosatt p\u00e5 Avaldsnes. Han hadde seilt med Christian Haalands M\/T \u00abNyholm\u00bb fra august 1938 og ble avm\u00f8nstret i New Orleans 18. mars 1940. Odland gikk den 5. desember 1941 som matros om bord i M\/T \u00abAlexandra H\u00f8egh\u00bb til Oslorederiet Leif H\u00f8egh & Co. A\/S, men tiden om bord skulle bli av kort varighet. <\/p>\n\n\n\n
\u00abAlexandra H\u00f8egh\u00bb, kaptein Anton Bredo Heian, avseilte fra Caripito 13. januar for Halifax lastet med 12.000 tonn crude-oil bestemt for Storbritannia. Torpedert om kvelden den 21. av \u00abU- 130\u00bb, fregattenkapitan Ernst Kals, i posisjon 4053 N 6556 W i n\u00e6rheten av Shelbourne p\u00e5 Nova Scotia-kysten. Torpedoen traff i forskipet, men oljelasten tok ikke fyr og besetningen p\u00e5 28 kom velberget over i b\u00e5tene. \u00ab\u2026 Vi observerte ub\u00e5ten et stykke unna med t\u00e5rnet over vann, men den dykket og forsvant. Vi fordelte oss i to b\u00e5ter og det ble satt kurs mot land og motorb\u00e5ten tok den andre p\u00e5 slep. Men etter et d\u00f8gn tok bensinen slutt og det ble rigget opp seil\u00bb, forteller Sigvald Johan Odland. De skipbrudne ble etter 38 timer tatt opp av et fiskefart\u00f8y og brakt inn til Shelbourne. Tankeren ble etter at besetningen var g\u00e5tt fra borde, rammet av en torpedo midtskips, skipet brakk i to og gikk ned i flammer.<\/p>\n\n\n\n
Sigvald Johan Odland ble etter denne tid utdannet som skytter ved SSH Camp Norway i Lunenburg 16. til 31. august 1942, og tjenestegjorde som fyrb\u00f8ter\/skytter i Nortraship fl\u00e5ten til h\u00f8sten 1945.<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Sigvald-Johan-Odland-fodt-21-januar-1907-1.jpg\")
<\/a><\/figure><\/li><\/ul>
Foto: Sigvald Johan Odland, Avaldsnes. Nortraships skyttere 1941-1945 og nettsiden Sjohistorie.no.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Det neste offer i samme omr\u00e5de var s\u00f8sterskipet \u00abInner\u00f8y\u00bb til Oslorederiet Erling H. Samuelsen, p\u00e5 reise med bensinlast fra Aruba til Halifax for \u00e5 slutte seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi. Torpedert om kvelden den 22. januar av \u00abU-553\u00bb, korvettenkapitan Thurmann.<\/p>\n\n\n\n
\u00abInner\u00f8ys\u00bb krigsforlis krevde et tap p\u00e5 31 norske, to briter, to portugisere og en kanadier. Blant de omkomne var kaptein Einar Winsnes, kun 1. styrmann Rolf Bjerk\u00f8y og fire mann klarte \u00e5 komme seg fra flammehavet i en liten motorb\u00e5t og ble etter 15 timer reddet av D\/S \u00abEmpire Amethyst\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
To av tankb\u00e5tene brakk i to i stormfullt v\u00e6r under konvoiseilas i Nord-Atlanteren. Det gjaldt Olsen & Ugelstads \u00abVardefjell\u00bb den 13. desember 1942 og \u00abKollbj\u00f8rg\u00bb, til Odd Berg og Hjalmar Bj\u00f8rge, brakk i to den 24. januar 1943 og gikk ned.<\/p>\n\n\n\n
Men M\/T \u00abSol\u00f8r\u00bb til Samuel Ugelstad av Oslo, gikk tapt i siste krigs\u00e5r. Tankeren var p\u00e5 vei inn St. George kanalen p\u00e5 reise fra New York til Clyde da den ble torpedert 27. januar 1945. \u00abSol\u00f8r\u00bb ble satt p\u00e5 land ved Oxwich Head, men brakk i to og ble vrak. En del av oljen ble losset samt 17 jagerfly fra Spar-dekket forut ble berget. Fire av besetningen omkom. \u00abSol\u00f8r\u00bb hadde for \u00f8vrig deltatt som forsyningsskip, sammen med Haugesunds tankeren \u00abKaia Knudsen\u00bb, under den angloamerikanske landgangen i Nord-Afrika november 1942.<\/p>\n\n\n\n
H.M. Wrangells \u00abGard\u00bb og \u00abPolycastle\u00bb tilh\u00f8rende Kristiansand Tankrederi (Einar Rasmussen), tiltrakk seg imidlertid oppmerksomhet av andre grunner.<\/p>\n\n\n\n
I 1944 fikk begge skipene veivakselbrudd som normalt krever langvarig verkstedsopphold for \u00e5 reparere. I begge tilfeller greide skipets besetning \u00e5 reparere skadene selv midlertidig. \u00abGard\u00bb i Gibraltar og \u00abPolycastle\u00bb i Vestindia p\u00e5 reise i konvoi Guantanamo. Tankeren klarte etter en provisorisk reparasjon \u00e5 ta seg inn til Kingston p\u00e5 Jamaica og videre til Galveston i Texas. <\/p>\n\n\n\n
I OLJE-FRAKT P\u00c5 ALLE HAV – 1940 – 1945<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8r vi kommer inn p\u00e5 de faktiske hendelser i 1944 skal vi f\u00f8rst g\u00e5 litt tilbake i tiden. Som beskrevet ovenfor la M\/T \u00abGard\u00bb ut p\u00e5 sin jomfrutur fra G\u00f8teborg i november 1938 under kommando av kaptein Kristian Pedersen og med Lauritz Egeland som maskinmester. I Port Arthur, Texas tok skipet inn sin f\u00f8rste last for Avonmouth og utf\u00f8rte deretter en oljelast fra Aruba for UK\/Kontinentet og ble siden beskjeftiget i spotmarkedet frem til krigens utbrudd.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april 1940 befant \u00abGard\u00bb seg i ballastreise via Table Bay (Cape Town) til Abadan hvor hun ankom 24. april. \u00abGard\u00bb, ble etter at Nortraship overtok disponeringen befraktet av Anglo American oil Co. Ltd., London, og ble tilbakelevert rederiet ved skipets ankomst til Liverpool i november 1945. \u00abGard\u00bb utf\u00f8rte frem til januar 1944 f\u00f8lgende reiser:<\/p>\n\n\n\n
Fra Abadan gikk reisen via Aden-Suez-Oran med ankomst Gibraltar for ordre den 24. mai.<\/p>\n\n\n\n
Ankom Aruba 8. juni og lastet for Storbritannia. I konvoi fra Bermuda – Halifax – Clyde\/Greenock med ankomst 26. august. Og la ut p\u00e5 sin 2. \u00abcross\u00bb fra Clyde 18. september for New York.<\/p>\n\n\n\n
Fra New York 15. oktober til Aruba for lasting og var tilbake i Halifax 26. november og fulgte med i konvoi videre til Liverpool.<\/p>\n\n\n\n
Fra River Mersey 2. februar 1941 p\u00e5 sitt (3. cross) for Karibien og ankom lastehavn i Willemstad, Curacao 16. februar. Skipet var tilbake i Clyde via Halifax 21. april. Etter utlossing i Glasgow avgikk River Clyde 29. april for Port of Spain, Trinidad. Fra Trinidad 1. juni og f\u00f8lger konvoi fra Bermuda med ankomst Clyde 9. juli. I ballast fra Clyde 21. juli for New York – og videre til Curacao og lastet for Freetown, Sierra Leone.<\/p>\n\n\n\n
Ankom Freetown 2. oktober Avgikk via Bathurst 5. oktober med ankomst Trinidad den 28..<\/p>\n\n\n\n
Lastet i Port of Spain, for S\u00f8r-Afrika og ankom Durban 7. desember.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk fra Durban til Persiske Gulf og ankom lastehavn i Abadan 10. januar 1942. Fra Abadan til Colombo, Ceylon og videre til Sydney via Fremantle med ankomst 15. mars. Avgikk Melbourne for Los Angeles 22. april og lastet for Wellington\/Auckland, New Zealand – hvor skipet ankom 5. juli.<\/p>\n\n\n\n
Skipets reiser over Det indiske hav og Stillehavet foregikk alene og hadde ingen rapporterte episoder som f\u00f8lge av krigen.<\/p>\n\n\n\n
Fra denne tid utf\u00f8rte \u00abGard\u00bb en rekke reiser mellom Los Angeles til henholdsvis Brisbane, Australia og Wellington, New Zealand.<\/p>\n\n\n\n
Etter utlossing i Wellington, avgikk \u00abGard\u00bb den 24. juli 1943 til Balboa, Panama, for ordre og videre til Puerto La Cruz for lasting.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk Curacao via Guantanamo Bay (Cuba) 15. September for New York. Fulgte deretter i konvoi fra Norfolk bestemt for Middelhavet for ordre.<\/p>\n\n\n\n
Ankom Augusta, Sicilia, 7. oktober 1943. Etter utlossing gikk reisen til Bizerta, Tunis. Avgikk fra Oran 25. januar i vestg\u00e5ende konvoi GUS 28 i ballast via Hampton Roads bestemt for New York.<\/p>\n\n\n\n
Maskinhavari.<\/p>\n\n\n\n
Kort tid etter avgang ble det meldt fra maskinrommet om problemer med det man antok var varmgang i et lager p\u00e5 hovedmotoren.<\/p>\n\n\n\n
Det ble meldt fra til Commodoren, og skipet anl\u00f8p Gibraltar samme dag for inspeksjon. Og det viste seg straks lageret ble \u00e5pnet at veivakselen p\u00e5 hovedmotoren var brukket i to, et diagonalt brudd under nr.7 rammelager. Maskinskaden ble straks rapportert til de britiske marinemyndigheter, til Lloyds og Nortraship i London. Lloyds inspiserte skaden, men avslo midlertidig reparasjon med den begrunnelse at skadens omfang var for stor til at man kunne f\u00e5 den reparert s\u00e5 lenge krigen varte. Det ble da bestemt at skipet skulle nyttes som bunkringsfart\u00f8y for marinefart\u00f8yer, og det ble fylt opp med brenselolje.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Kristian Pedersen og maskinmester Lauritz Egeland inns\u00e5 at dette ville bety at \u00abGard\u00bb ville bli liggende i Gibraltar resten av krigen. En mulig reparasjon utf\u00f8rt av skipets besetning ble vurdert slik at det kunne g\u00e5 i konvoi til New York for endelig reparasjon. Foresp\u00f8rsel om en slik reparasjon ble sendt Lloyds i London, men man mente at saken skulle bero inntil skipet kunne bli tauet til verksted i England.<\/p>\n\n\n\n
Under ledelse av maskinmester Egeland klarte skipets maskinbesetning \u00e5 utf\u00f8re en midlertidig reparasjon av den brukne veivakselen etter seks ukers iherdig arbeid.<\/p>\n\n\n\n
Av hovedmotorens 6 cylindre, ble 2 koblet ut, og motoren kunne bare brukes for gange forover. Arbeidet ble \u00abmotstrebende\u00bb godkjent av Lloyds.<\/p>\n\n\n\n
Den 1. august 1944 var \u00abGard\u00bb utlosset og kapteinen anmodet marinemyndighetene om \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge med f\u00f8rste konvoi til New York. Dette ble innvilget p\u00e5 den betingelse at skipet kunne holde en fart p\u00e5 minst 11 knop. Utenfor Gibraltar gikk det pr\u00f8vetur og oppn\u00e5dde en gjennomsnitts fart p\u00e5 11,7 knop.<\/p>\n\n\n\n
Under pr\u00f8veturen oppdaget man at nr. 1 sylinderdeksel var sprukket. Det ble skjaltet ut slik at maskinen gikk for 3,5 sylindere. (Hovedmotoren var en 6 sylindret 2-takts dobbeltvirkende dieselmotor av Burmeister & Wains type)<\/p>\n\n\n\n
Om den 3200 nautiske mil lange reisen over Atlanteren beretter kaptein Kristian Pedersen i Birger Danevigs bok \u00abSkip og Menn\u00bb :<\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. Gard\u00bb gikk ut fra Gibraltar 3. august 1944 i konvoi under amerikansk ledelse, bound for New York. Det viste seg straks b\u00e5ten var kommet i anvist posisjon at vi ville f\u00e5 problemer med \u00e5 holde den uten \u00e5 ligge i veien for andre skip.<\/p>\n\n\n\n
Det ble n\u00f8dvendig \u00e5 arrangere et signalsystem pr. telefon fra bro til maskinrom og vi benyttet oss av omdreiningstallet p\u00e5 hovedmotoren i stedet for maskintelegrafen.<\/p>\n\n\n\n
Dette m\u00e5tte betjenes av 1 mann p\u00e5 broen og 1 i maskinrommet under hele overfarten og ble fordelt p\u00e5 vakter i 3 skift.<\/p>\n\n\n\n
Det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 kunne holde den riktige farten og man fant seg en \u00abgate\u00bb mellom to kolonner, som besto av i alt 9. Denne m\u00e5ten gjorde det mulig for \u00abGard\u00bb \u00e5 holde sin plass, ved \u00e5 sige ut og inn i kolonnen etter som hastigheten varierte. Hovedmotoren kunne kun g\u00e5 ved hastighet som svarte til full- eller sakte fart forover. Verst var det n\u00e5r vi kom for langt bak og m\u00e5tte bruke mesteparten av dagen til \u00e5 komme oss i posisjon igjen. Konvoien holdt en konstant hastighet p\u00e5 11 knop.<\/p>\n\n\n\n
Det ble lite eller ingen s\u00f8vn. Marinefart\u00f8yer kom flere ganger for dagen opp langs siden og signaliserte \u00abkeep your station\u00bb i konvoien med 1 skip foran og 1 bak, noe som selvsagt ble ignorert da dette var helt umulig.<\/p>\n\n\n\n
Commodorefart\u00f8yet var vel vitende om dette, men hadde vel unnlatt \u00e5 underrette eskortefart\u00f8yene.<\/p>\n\n\n\n
Da losen kom ombord ved Ambrose og fikk vite om maskinens tilstand, ville han straks g\u00e5 fra borde. Jeg fremholdt at han fikk finne seg i \u00e5 ta oss til New York, og minnet om at skipet hadde to baugankre som man kunne bremse med om det ble n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n
Etter at skipet hadde ankret opp ved Reed Hook Flaats i New York den 17. august ble naturligvis maskineriets tilstand etter denne spennende overfart gjenstand for stor interesse, b\u00e5de fra v\u00e5r og fra amerikansk side.<\/p>\n\n\n\n
Jeg vil ikke unnlate \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det vellykkede resultat av denne \u00abkrigsoperasjon\u00bb alene ble muliggjort som f\u00f8lge av den utmerkede innsats av samtlige ombord. Alle var opptatt av at v\u00e5rt foretagende skulle lykkes \u2026\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Kristian Pedersen ble dekorert med Krigsmedaljen og Rederforbundets gullmedalje.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGard\u00bb ble 18. august forhalt til Neptune Shippings Pier 15, Hoboken, New Jersey, og den<\/strong> 6. januar 1945 var hovedmotoren permanent reparert med ny veivaksel, og tankskipet kunne igjen settes i fart for de allierte.<\/p>\n\n\n\n
Krigen gikk n\u00e5 inn i sin avsluttende fase og det var kun snakk om m\u00e5neder f\u00f8r krigen ville v\u00e6re over med en total alliert seier over Aksemaktene.<\/p>\n\n\n\n
Men krigf\u00f8ringen ville enda en tid kreve sine ofre og forsyningene m\u00e5tte frem til de forskjellige frontavsnitt.<\/p>\n\n\n\n
I Philadelphia lastet \u00abGard\u00bb for Middelhavet og avgikk 13. januar fra Hampton Roads i konvoi.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rste havn var Augusta – deretter ble skipet dirigert til Napoli med ankomst 5. februar.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk fra Napoli den 12. for Oran – med ankomst New York 5. mars.<\/p>\n\n\n\n
Avgikk fra New York 13. mars for Port Said – og passerte Suez-kanalen 12. april for Aden. Reisen gikk s\u00e5 videre til Abadan hvor den ankom 28. april og lastet for Karachi.<\/p>\n\n\n\n
Fredsdagen 7. mai 1945 befant \u00abGard\u00bb seg i Karachi hvor den ankom to dager tidligere. Etter utlossing lastet \u00abGard\u00bb i Bahrein for Italia og anl\u00f8p i juni Augusta, Bari og Taranto. Den lange krigsseilasen var endelig over og skipet kunne etter tilbakelevering fra Nortraship i november 1945 nyte godt av de gode etterkrigskonjunkturene.<\/p>\n\n\n\n
Etterkrigstiden<\/p>\n\n\n\n
I mai 1945 var seks skip av \u00abEriksberg-typen\u00bb tilbake i norsk eie. Olsen & Ugelstads \u00abVardefjell\u00bb var blitt reparert og satt i fart i tillegg til disse 6 kom; \u00abGard\u00bb, \u00abPolycastle\u00bb, \u00abMosli\u00bb, \u00abJotunfjell\u00bb og \u00abTrondheim\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Som nevnt ovenfor var ogs\u00e5 \u00abPolycastle\u00bb utsatt for et tilsvarende motorhavari som \u00abGard\u00bb. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re en svakhet ved disse motorene og Burmeister & Wain i K\u00f8benhavn gikk etter krigen helt bort fra denne type motorer. Etter krigen skiftet fire av Eriksberg skipene ut sine motorer. Ogs\u00e5 Wrangell-rederiet tok konsekvensen av dette og \u00abGard\u00bb fikk i august 1950 installert nytt hovedmaskineri – en 7-syl. 2-Takts enkeltvirkende dieselmotor p\u00e5 3680 BHK av Burmeister & Wains fabrikat.<\/p>\n\n\n\n
Ser man bort fra motorhavariet under krigen var \u00abGard\u00bb et heldig skip for rederiet. Skipet seilte p\u00e5 det gode tankmarkedet utover i 1950-\u00e5rene og tjente godt for sine eiere.<\/p>\n\n\n\n
Etter Suez-boomen 1956 falt tankratene sterkt og den 26. juni 1959 kom \u00abGard\u00bb hjem for \u00e5 legges opp i B\u00f8v\u00e5gen ved Avaldsnes.<\/p>\n\n\n\n
Utsiktene for \u00e5 f\u00e5 det til\u00e5rskomne tankskipet ut i fart under det r\u00e5dende marked syntes sm\u00e5. I mars 1961 ble det solgt til Norsk Skipsopphugging (Christiania Spigerverk, Oslo), Grimstad for opphugging. Tauet til Grimstad og hugget h\u00f8sten 1961.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger.<\/p>\n\n\n\n
Rederiene H. M. Wrangell og Jacob Odland S.S. Temahefte til havnedagene i Haugesund 2013, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland, Erik H. Kongshavn og Morten Hammervold.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5re motorskip, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n
Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n
Skip og menn, av Birger Dannevig.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGamle skip og skipstyper\u00bb av Dag Bakka jr. publisert i NHST.<\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdens krig, del I og II, Norsk Maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n
Informasjon av Sigvald Johan Odland i samtale med Leif M. Bj\u00f8rkelund i 1994.<\/p>\n\n\n\n
Nettsidene:<\/p>\n\n\n\n
Warsailors.com og krigsseileren.com.<\/p>\n\n\n\n
Mannskapsliste for M.T. GARD.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Arriving New York august 18 th. 1944 from the Port of Gibraltar 8.1. <\/strong>1944.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Kristian Pedersen Master, 29 \u00e5rs fartstid. Alder 44 \u00e5r. P\u00e5m. 11.11. 1938 Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
Torger Toft\u00f8 chief Mate, 24. \u00e5rs farts. Alder 42 \u00e5r. P\u00e5m. 11.11. 1938 Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
Roar Holtan Nilsen, 2. Nd. Mate 8 \u00e5rs farts. Alder 25 \u00e5r. P\u00e5m. 9.7. 1943 i New York.<\/p>\n\n\n\n
Morten Aabol Nilsen 3. Rd. Mate, 8 \u00e5rs farts. Alder 24 \u00e5r. P\u00e5m. 11.1. 1943 i New York.<\/p>\n\n\n\n
Cecil H. L. Jones Wire Operator. 3 \u00e5rs farts. Alder 27 \u00e5r, P\u00e5m. 7.1. 1944 i Gibraltar. Engelsk.<\/p>\n\n\n\n
Hans O. B. Hansen Bosun 29 \u00e5rs farts. Alder 45, P\u00e5m. 10.1. 1943 i New York.<\/p>\n\n\n\n
Holger Stenlund, Carpenter 7 \u00e5rs farts. Alder 24 \u00e5r. P\u00e5m. 7.2. 1943 I Wellington. Finnish.<\/p>\n\n\n\n
Richard Andersen A.B. 11 \u00e5rs farts.Alder 28 \u00e5r. P\u00e5m. 11.8. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Sverre Lang\u00f8 A.B. 8 \u00e5rs farts.Alder 25 \u00e5r. P\u00e5m. 1.8. 1943 I San Pedro.<\/p>\n\n\n\n
Thorsten Thorstensen A.B. 24 \u00e5rs farts. Alder 41. P\u00e5m. 6.10. 1943 I San Pedro.<\/p>\n\n\n\n
Martin O. Vikan A.B. 32 \u00e5rs farts. Alder 52 \u00e5r. P\u00e5m. 11.2. 1943 San Pedro.<\/p>\n\n\n\n
Holger Erik Nordberg A.B. 8 \u00e5rs farts. Alder 26 \u00e5r. P\u00e5m. 7.2. 1943 Wellington. Finnish.<\/p>\n\n\n\n
Gunnar Solheim A.B. 5 \u00e5rs farts. Alder 22 \u00e5r. P\u00e5m. 27.11. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Reiner Pedersen A.B. 17 \u00e5rs farts. Alder 36. P\u00e5m. 7.4. 1944 I Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n
Jens Nielsen A.B. 10 \u00e5rs farts.Alder 29 \u00e5r. P\u00e5m.7.4. 1944 I Gibraltar. Danish.<\/p>\n\n\n\n
Ola Varpe O.S. 5 \u00e5rs farts. Alder 25 \u00e5r, P\u00e5m. 11.9. 1943 i New York.<\/p>\n\n\n\n
Albert A. Taylor O.S. 4 \u00e5rs farts. Alder 20. P\u00e5m. 7.7. 1943 I Gibraltar, English.<\/p>\n\n\n\n
Helge Samuelsen Gunner 6 \u00e5rs farts. Alder 23 \u00e5r. P\u00e5m. 12.6. 1942 i Halifax.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Johannes O. Olsen Saaler Gunner 9 \u00e5rs farts. Alder 28 \u00e5r. P\u00e5m. 11.7. 1943 I New York.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Gustav Adolf Johannessen steward 20 \u00e5rs farts. Alder 39 \u00e5r. P\u00e5m. 11.4. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Arne Folger\u00f8 1. Cook, 14 \u00e5rs farts. Alder 34 \u00e5r. P\u00e5m. 9.7. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Henry S\u00f8rensen 2. cook 18 \u00e5rs farts. Alder 37 \u00e5r. P\u00e5m. 7.3. 1943 Wellington.<\/p>\n\n\n\n
Jose`s Ramos 2 mounths saloonboy. Alder 20 \u00e5r. P\u00e5m. 5.10. 1944 I Gibraltar, Pourtogease.<\/p>\n\n\n\n
Angel King 1. Mounts messboy. Alder 35 \u00e5r. P\u00e5m. 7.4. 1944 I Gibraltar, English.<\/p>\n\n\n\n
Lauritz Egeland Chief Engineer 35 \u00e5rs farts. Alder 55 \u00e5r. P\u00e5m. 11.11. 1938 I Haugesund.<\/p>\n\n\n\n
Olaf Ohnstad 2.nd. Eng.20 \u00e5rs farts. Alder 40 \u00e5r. P\u00e5m. 9.7. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Bjarne Medhaug 3 rd. Eng. 10 \u00e5rs farts. Alder 36 \u00e5r. P\u00e5m. 7.1. 1944 I Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n
Harald Iversen pumpman 26 \u00e5rs farts. Alder 45 \u00e5r. P\u00e5m. 11.8. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Odd Hansen motorman 16 \u00e5rs farts. Alder 31 \u00e5r. P\u00e5m. 1.6. 1943 San Pedro.<\/p>\n\n\n\n
Endre Bj\u00f8rnevik motorman 8 \u00e5rs farts. Alder 25 \u00e5r. P\u00e5m. 6.7. 1943 I San Pedro.<\/p>\n\n\n\n
List or manifest of aliens employed on the vessel as members of crew.<\/p>\n\n\n\n
John Brekke motorman 9 \u00e5rs farts. Alder 28. P\u00e5m. 10.1. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Arthur Korneliussen motorman 12 \u00e5rs farts. Alder 30 \u00e5r. P\u00e5m. 10.1. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Leiv Harald Nilsen motorman 5 \u00e5rs farts. Alder 22 \u00e5r. P\u00e5m. 10.1. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Einar Kvalvik motorman 13 \u00e5rs farts. Alder 30 \u00e5r. P\u00e5m. 11.8. 1943 I New York.<\/p>\n\n\n\n
Emil Arthur Hallden motorman 6 \u00e5rs farts. Alder 22 \u00e5r. P\u00e5m. 7.7. 1944 I Gibraltar. Swedish.<\/p>\n\n\n\n
Elias M. Aamaas motorman 20 \u00e5rs farts. Alder 40. P\u00e5m. 7.1. 1944 I Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n
Josepf Carreras greaser 1 \u00e5r og 2mounts farts. Alder 35 \u00e5r. P\u00e5m. 7.3. 1944 I Gibraltar. English.<\/p>\n\n\n\n
Statement of master of vessel regarding changes in crew prior to departure.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
1. master of the Norwegian s.s. Gard from port of Gibraltar hereby certify that the following is complete record of all changes in the personnel of the crew of said vessel since arrival at this port: Total crew at time of arrival 37, Number of seaman deserted 0,<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Number of seaman discharged 25, seaman left in Hospital (or died) 0.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Number of seaman signed on this port 32, Total crew this date 44.<\/strong><\/p>\n\n\n\n
The above named vessel arrived<\/strong><\/p>\n\n\n\n
at this port August 18 th. 1944.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Publisert i Haugesunds Avis oktober 2019 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Et motorstopp under krigens konvoiseilas kunne f\u00e5 de alvorligste f\u00f8lger for besetning og skip. Konsekvensen av \u00e5 sakke akterut i en konvoi \u2013 ofte benevnt som \u00abstragglers\u00bb – ville medf\u00f8re at man ble et lett bytte for fiendens ub\u00e5ter. Norge hadde ved krigsutbruddet i 1939 … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1813"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1813"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1813\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1819,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1813\/revisions\/1819"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1813"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}