![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/06\/image.png\")
<\/a>Foto: Olav Kristiansen (1921-2015), Leirv\u00e5g, Karm\u00f8y. Utl\u00e5nt av Erica Kristiansen, Leirv\u00e5g.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
En krigsseilers skjebne var avhengig av en rekke faktorer. B\u00e5de med hensyn til fartsomr\u00e5de, skipets last og ren og skj\u00e6r flaks. Enkelte seilte heldig uten \u00e5 bli utsatt for alvorlige hendelser, mens andre opplevde det ene krigsforlis etter det andre.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april 1938 m\u00f8nstret Kristiansen, 17 \u00e5r gammel, som hjelpegutt med en m\u00e5nedshyre p\u00e5 38 kroner om bord i D\/S \u00abLiv\u00bb til Haugesunds-rederiet Brummen\u00e6s & Torgersen.<\/p>\n\n\n\n
Skipet var den gang et til\u00e5rskommet lasteskip, bygget i Stockton i 1896 for Bergens-rederiet Jacob R. Olsen p\u00e5 4850 tdw. Innkj\u00f8pt til Haugesund i 1924 og var i 1938 med sine 42 \u00e5r n\u00e6rmest moden for opphugging. Jfr. H. Avis og Krigsseileren november 2015.<\/p>\n\n\n\n Foto: D\/S \u00abLiv\u00bb var i Brummen\u00e6s og Torgersens fl\u00e5te fra 1924 til skipet ble internert i Trapani p\u00e5 Sicilia juni 1940 og krigsforliste 18. april 1943 p\u00e5 havnen i Porto Torres, Sardinia. Utl\u00e5nt av Haugesund rederiforenings arkiv. <\/p>\n\n\n\n Den 30. september 1939 ble Kristiansen avm\u00f8nstret i Kopervik etter 18 m\u00e5neders tjeneste og var p\u00e5 denne tid forfremmet til lettmatros. Skipet hadde losset jernmalm i West Hartlepool og var p\u00e5 ballastreise til Narvik. Men den unge Kristiansen hadde f\u00e5tt sj\u00f8mannsblod i \u00e5rene og til tross for krigsutbruddet i september 1939 m\u00f8nstret han som lettmatros den 13. desember p\u00e5 Knutsens M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb p\u00e5 8330 tdw.<\/p>\n\n\n\n Skipet hadde siden levering fra A\/B G\u00f8taverken i juli 1929 seilt sammen med s\u00f8sterskipet \u00abJohn Bakke\u00bb i Den Skandinaviske Syd-Pacific Linje. Det ble p\u00e5m\u00f8nstret tilsammen 30 mann og reisen gikk via Bergensbanen til Oslo med ankomst 20. desember hvor skipet l\u00e5 til kai. Avgikk til \u00c5rhus, \u00c5lborg og videre til G\u00f8teborg for reparasjon og dokking.<\/p>\n\n\n\n I midten av januar 1940 var \u00abSamuel Bakke\u00bb p\u00e5 reise gjennom Karmsundet og fortsatte videre etter et kort anl\u00f8p av Haugesund til \u00c5lesund og stakk til havs ved Runde. I Norskehavet ble skipet praiet av et britisk marinefart\u00f8y for kontrabandekontroll, men etter kontroll kunne reisen fortsette. Olav Kristiansen minnes at \u00abSamuel Bakke\u00bb kort etter avreise fra G\u00f6teborg ble anropt av et tysk fart\u00f8y i Kattegat, men etter inspeksjon fikk de fortsette reisen til Haugesund. Kaptein om bord var Jakob Olsen, f\u00f8dt 1897 i Langesund, og f\u00f8rte \u00abSamuel Bakke\u00bb fra mars 1937 til krigens avslutning, kun avbrutt i 1941 grunnet ferie.<\/p>\n\n\n\n Underveis til Vancouver i British Columbia kom skipet ut for sterk storm i Nord-Atlanteren og endret kursen lenger s\u00f8r p\u00e5 grunn av uv\u00e6ret som raste. Da skipet befant seg i posisjon nordvest av Azorene observerte man den 4. februar et lys i horisonten som viste seg \u00e5 komme fra det franske tankskipet \u00abPicardie\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Havaristen var det tidligere norske M\/T \u00abKollgrim\u00bb p\u00e5 12.600 tdw. Levert juni 1936 fra Eriksbergs Mek. Verksted til Oslorederiet Odd Bergs Tankrederi, som ble solgt til franske interesser i oktober 1939. Kaptein Jakob Olsen besluttet \u00e5 g\u00e5 til assistanse, men avstanden til havaristen var for stor til at man kunne g\u00e5 til unnsetning. P\u00e5 stormens 8. dag oppdaget man imidlertid fra \u00abSamuel Bakke\u00bb akterdelen av tankskipet som var brukket i to. I nesten to d\u00f8gn kretset de rundt havaristen uten \u00e5 \u00f8yne noen sjanse til berging av folkene som befant seg om bord. Men ved 12-tiden andre natten l\u00f8yet vinden s\u00e5pass meget at de ba mannskaper melde seg frivillig til livb\u00e5ten og det ble kappestrid om \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med, til tross for at b\u00f8lgende gikk s\u00e5 h\u00f8ye at berging syntes umulig. Under 1. Styrmann Bjarne Gulleiksens kommando gikk syv av mannskapet i livb\u00e5ten og i l\u00f8pet av tre timer, greide de i l\u00f8pet av to vendinger \u00e5 berge alle de 28 som var p\u00e5 akterdelen av \u00abPicardie\u00bb. De skipbrudne ble landsatt i Guadeloupe i Fransk West India.<\/p>\n\n\n\n \u00abSamuel Bakke\u00bb avgikk Guadeloupe etter \u00e5 ha bunkret ferskvann, og fortsatte sin opprinnelige reise til Vancouver og New Westminster i British Columbia for lasting for Knutsen Line, North Pacific UK Service.<\/p>\n\n\n\n I aprildagene 1940 var skipet i inng\u00e5ende linje til Liverpool. Passerte Crist\u00f3bal i Panama den 6. og ble dirigert til Halifax for \u00e5 f\u00f8lge med i konvoi og kom deretter over i konvoifart p\u00e5 Nord-Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n Den 24. februar .1941 var \u00abSamuel Bakke\u00bb tilsluttet vestg\u00e5ende konvoi OB 290 p\u00e5 39 handelsskip eskortert av 7 fart\u00f8yer best\u00e5ende av jagere og korvetter. Konvoien som var formet i 8 kolonner med \u00abSamuel Bakke\u00bb som commodore-skip forrest i 4. kolonne. Den 26. ble konvoien angrepet av tyske bombefly og \u00abSamuel Bakke\u00bb ble truffet av en bombe i forkant av 4-luken, skrenset mot en jern st\u00f8tte under bommen, laget en bulk i dekket p\u00e5 babord side midtskips, rikosjerte mot bysseskottet, forsvant over bord og detonerte i sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n I juli 1940 var skipet p\u00e5 reise Vancouver til Liverpool og ved anl\u00f8p av San Pedro ble Olav Kristiansen og syv mann avm\u00f8nstret. If\u00f8lge sj\u00f8fartspapirene m\u00f8nstret Kristiansen av 31. juli, men tiden i land ble kortvarig og gikk den 28. august om bord i M\/T \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb til farsund-rederiet Th. Br\u00f8vig som matros. M\u00f8nstret sammen med matros Severin M. Melgaard fra Haugesund og de to hadde begge seilt med \u00abSamuel Bakke\u00bb siden 1939 og skulle heretter f\u00f8lge hverandre gjennom mesteparten av krigen. Melgaard var f\u00f8dt 1918 og hadde styrmannseksamen og ble senere b\u00e5tsmann og 3. styrmann p\u00e5 \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Foto: M\/T \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb til rederiet Th. Br\u00f8vig, Farsund. Fra bokverket \u00abEvig heder\u00bb, Skudeneshavn.<\/p>\n\n\n\n Kristiansen forteller at han og Melgaard gikk om bord da skipet lastet ved oljeterminalen i San Pedro (Los Angeles) og var beskjeftiget i fart mellom Australia og vestkysten av USA frem til Japan kom med i krigen.<\/p>\n\n\n\n Rederiet hadde sine aner tilbake i seilskutetiden og ble etablert i oktober 1889 av trelasthandler Gunder C. Br\u00f8vig i Farsund.<\/p>\n\n\n\n I 1905 kom s\u00f8nnen, Tharald Br\u00f8vig, inn i rederiet samtidig som han drev rederi for egen regning. Han var utdannet jurist og da faren i 1916 trakk seg tilbake overtok s\u00f8nnen og fortsatte den videre oppbygging av rederiet. Rederiet overtok i 1927 sitt f\u00f8rste tankskip som ble innkj\u00f8pt fra Anglo Saxon petroleum i London med certeparti tilbake. Skipet som var et eldre damptankskip fikk navnet \u00abAndrea\u00bb og ble starten p\u00e5 rederiets engasjement i tankfart. F\u00f8rste nybygde tankskip ble overtatt i januar 1930 levert fra A\/B G\u00f8taverken som \u00abG.C.Br\u00f8vig\u00bb p\u00e5 14.000 tdw. Leveringen foregikk samtidig med verdenskrisen og skipet gikk direkte i opplag frem til 1932. Tankmarkedet tok seg de n\u00e6rmeste \u00e5rene opp og i 1935 kontraherte Th. Br\u00f8vig to motortankskip i klassen 14.000 tonn ved Bremer Vulkan, Vegesack, og tilh\u00f8rte en st\u00f8rre serie som ble levert til norske rederier frem til krigsutbruddet. Det f\u00f8rste ble overtatt i desember 1936 som \u00abHarald Br\u00f8vig\u00bb, men solgt til et fransk oljeselskap i 1938. Den siste kontrakten ble levert i desember 1937 som \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb p\u00e5 14.820 tdw.<\/p>\n\n\n\n Den japanske krigsmakten hadde som et av sine fremste m\u00e5l \u00e5 sikre seg kontrollen over oljekildene p\u00e5 Sumatra i Nederlandsk Ostindia. I januar 1942 var den milit\u00e6re situasjonen for de allierte ytterst alvorlig, og det var bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r \u00f8ygruppen falt i japanernes hender.<\/p>\n\n\n\n Den 30. januar avgikk konvoi MS 3 med syv tankskip i ballast fra Fremantle med kurs for Palembang med ordre om \u00e5 hente ut s\u00e5 meget olje som mulig f\u00f8r oljefeltene ble okkupert av japanerne. Fire av tankskipene var norske, \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb, \u00abElsa\u00bb, \u00abSeirstad\u00bb og \u00abHerborg\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Den 6. februar passerte konvoien Christmas Island der to kryssere og to jagere overtok eskorten. Tre dager senere gikk tankskipene oppover Musielven, som f\u00f8rer gjennom Mangrovesumpene til oljehavnen i Palembang i det s\u00f8r\u00f8stlige Sumatra. Den 12. ble det meldt at det japanske angrepet mot Palembang var n\u00e6rt forest\u00e5ende, og alle skip i oljehavnen fikk ordre om \u00e5 seile. Tankskipene kom seg klar av elven samme kveld, og styrte nedover Banka-stredet eskortert av jagerne HMS \u00abJupiter\u00bb og HMS \u00abStronghold\u00bb. I Banka-stredet var det myldrende trafikk. Fart\u00f8yer av alle slag var p\u00e5 full retrett fra de japanske angriperne. Neste formiddag var konvoien vel ute av stredet med kurs for Batavia, hovedstad og administrasjonssenter i kolonien Nederlandsk Ostindia. Byen skiftet navn til Jakarta i august 1949 da Indonesia ble selvstendig. I det fjerne ble det observert japanske fly som angrep en konvoi med mindre skip, og det ble sl\u00e5tt alarm. Minst \u00e5tte fly presset seg gjennom sperreilden – tankskipene hadde ikke annen bev\u00e6pning enn en flatbanekanon akter og maskingev\u00e6r p\u00e5 brovingene. Det f\u00f8rste som ble truffet, var det britiske M\/T \u00abManvantara\u00bb, som flammet opp etter et direkte bombetreff og sank hvor alle mann kom vekk. Kort tid etter ble nok et britisk tankskip angrepet, M\/T \u00abMerula\u00bb, og kom i brann. Men mannskapet gikk i b\u00e5tene og ble reddet av eskorten. M\/T \u00abSeirstad\u00bb av Oslo fikk et hull i skutesiden da en bombe detonerte i sj\u00f8en kloss ved, men tok seg inn til Batavia der en mann som ble skadet under l\u00e5ring av livb\u00e5tene ble satt i land. Tankeren avgikk til Bombay for en langvarig reparasjon av skrogskaden. Men for M\/T \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb kunne det lett ha blitt siste reise. En bombe rammet skipet akterut, det br\u00f8t ut brann, og skipet ble p\u00e5f\u00f8rt store skader i maskinrommet, og styremaskinen sviktet. Av besetningen ble en mann drept og en skadet. Matros Olav Kristiansen forteller i 1994 for f\u00f8rste gang 50 \u00e5r etter om de dramatiske februardagene i 1942: \u00ab… \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb hadde g\u00e5tt en tid i \u00d8sten-fart da japsen kom med i krigen. Vi gikk p\u00e5 Singapore, Fremantle, Miri p\u00e5 Borneo og Palembang. Oljehavnen i Palembang l\u00e5 inne i landet. Det tok ca. Fire timer \u00e5 g\u00e5 opp og vi hadde los om bord. I januar 1942 ble vi sammen med flere andre tankb\u00e5ter, sendt i konvoi fra Australia til Palembang for \u00e5 hente ut olje f\u00f8r japsen kom. Blant de norske som var med, minnes jeg M\/T \u00abSeirstad\u00bb og \u00abHerborg\u00bb av Oslo. Men da vi hadde inne ca. 4500 tonn, m\u00e5tte vi g\u00e5 derfra. Hovedmotoren stoppet momentant og styremaskinen ble sl\u00e5tt ut. Detonasjonen medf\u00f8rte at de store mutterne p\u00e5 motorens sylinderdeksler l\u00f8snet og skipet ble liggende \u00e5 drive uten maskinkraft fra kl. 13 til 24 f\u00f8r vi igjen fikk startet opp. En av mannskapet \u2013 en kineser ble drept, og en skadet. Akterut fantes ikke en hel lugar \u2013 alt var \u00f8delagt. Det br\u00f8t ut brann i messa, og lugarene til maskinistene brant opp. Jeg var med p\u00e5 slokkingen, og vet enda ikke hvordan jeg fikk tak i brannslangen og spylte mot flammene – jeg glemmer det aldri.<\/p>\n\n\n\n Styremaskinen var \u00f8delagt og vi m\u00e5tte styre ved hjelp av n\u00f8d rattet, og p\u00e5 den m\u00e5ten berget vi oss inn til Batavia neste morgen. Havnen var full av all slags fart\u00f8yer som hadde evakuert fra Singapore. Men vi kunne ikke bli liggende der. Byen ble stadig angrepet av \u00abjapsefly\u00bb<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av andre uke i februar avgikk i alt 14 konvoier fra Batavia for Colombo eller Australia. M\/T \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb sluttet seg til en av de siste konvoiene etter at besetningen selv hadde reparert bombeskadene i maskin og styreledninger. Tankeren overf\u00f8rte 4500 tonn olje til \u00abHerborg\u00bb og avgikk Batavia 19. februar og ankret opp i Colombo, Ceylon, den 28. Et par dager senere avgikk skipet til fl\u00e5tebasen i Trincomalee for \u00e5 ta om bord 9000 tonn bunkersolje for Fremantle i Australia hvor hun ankom den 24. mars. Oljelasten ble losset og gikk til verksted for reparasjon og ble deretter liggende som bunkringsfart\u00f8y til langt ut p\u00e5 h\u00f8sten. Bunkret britiske og amerikanske marinefart\u00f8yer samt Cunard Lines S\/S \u00abQueen Mary\u00bb, S\/S \u00abQueen Elisabeth\u00bb og det franske S\/S \u00abIle de France\u00bb som da seilte i troppetransport.<\/p>\n\n\n\n Den 2. november 1942 ble skipet gjort sj\u00f8klart for \u00e5 f\u00f8lge med i konvoi til Bombay, med et par korvetter som eskorte. Men kort tid f\u00f8r avgang sprang et steam r\u00f8r som m\u00e5tte repareres. \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb mistet av denne grunn konvoien og avseilte alene neste dag. Skipet var etter den lange liggetiden sterkt begrodd s\u00e5 farten var redusert til ca. 8 knop, men kom velberget frem til Bombay 25. november der hun ble dokksatt for bunnsm\u00f8ring. I havnen l\u00e5 et av eskortefart\u00f8yene til konvoien som avgikk Fremantle den 2. november med skader etter kamp med en fiendtlig raider. Men \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb observerte ingen fremmede skip under overfarten.<\/p>\n\n\n\n Fra sommeren til h\u00f8sten 1942 opererte tre tyske raidere, \u00abThor\u00bb. \u00abMichel\u00bb og \u00abStier\u00bb, og flere norske skip ble i denne perioden senket eller tatt som prise i det s\u00f8rlige atlanter-hav og India havet.<\/p>\n\n\n\n Norske handelsskip som seilte alene hadde f\u00e5tt instruks om \u00e5 avvike kursen dersom de ble innhentet av mistenkelige fart\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb avgikk den 15. desember fra Bombay i konvoi BP 63 for Persiske Gulf og lastet i Abadan for S\u00f8r-Afrika.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til trusselen fra hjelpekrysserne eller raiderne som de ofte ble kalt, opererte en tysk ub\u00e5tstyrke fra oktober i farvannet rundt Kapp det gode h\u00e5p og fra november utenfor kysten av \u00d8st-Afrika. Men ogs\u00e5 den japanske marine opprettholdt en ub\u00e5tstyrke i Indiahavet og var i stor grad aktive i Adenbukta. Ankom Cape Town 20. april og avgikk i ballast tilbake til gulfen for lasting.<\/p>\n\n\n\n Under havneoppholdet i Cape Town ble det en del utskifting av folk og blant dem var Olav Kristiansen som \u00f8nsket \u00e5 ta en velfortjent ferie etter tre \u00e5rs tjeneste om bord. Kristiansen forteller at Cape Town var en godt likt sted blant norske sj\u00f8folk under krigen og ble ofte benyttet som ferie og m\u00f8nstringshavn med eget m\u00f8nstringskontor. Her var ogs\u00e5 Norsk sj\u00f8manns forbund representert.<\/p>\n\n\n\n Haugesunderen Torkel Kvale etablerte seg her f\u00f8r krigen som skipshandler og forsynte handelsfl\u00e5ten med proviant og stores under krigen og ble i etterkrigstiden velkjent blant de norske hvalfangstselskapene.<\/p>\n\n\n\n Men tiden i land ble kort og den 18. mai m\u00f8nstret Olav Kristiansen sammen med Sven R. Olsen i Cape Town p\u00e5 M\/T \u00abStoraas\u00bb p\u00e5 11.850 tdw. til Larvik-rederiet Iver Bugge.<\/p>\n\n\n\n Foto:Foto: M\/T \u00abStoraas\u00bb, 11.850 tdw. til rederiet Iver Bugge, Larvik. Fra bokverket \u00abEvig heder\u00bb, Skudeneshavn. <\/p>\n\n\n\n Skudenesbuen Sven R. Olsen hadde siden 13. september 1939 seilt som lettmatros p\u00e5 M\/S \u00abSkagerak\u00bb til Oslorederiet Olaf Ditlev-Simonsen jr. I aprildagene 1940 befant skipet seg i Japan og utf\u00f8rte i l\u00f8pet av \u00e5ret flere reiser i fosfatfarten mellom Nauru, Ocean Island og Australia. I januar 1941 gikk Sven Olsen i land og m\u00f8nstret i Melbourne som matros 20. februar 1941 p\u00e5 Oslotankeren M\/T \u00abSeirstad\u00bb til A.F. Klaveness \u2013 og ble avm\u00f8nstret i Bombay 7. mai mens skipet l\u00e5 til reparasjon etter bombeskadene i Javasj\u00f8en februar 1942. P\u00e5m\u00f8nstret i Bombay 1. august som matros p\u00e5 M\/T \u00abMARIDAL\u00bb til Moltzau & Christensen, Oslo, og seilte i fart mellom persiske Gulf og S\u00f8r-Afrika til avm\u00f8nstring i Cape Town 2. april 1943. Jfr. Evig heder. Skudeneshavn. <\/p>\n\n\n\n \u00abStoraas\u00bb ankom Simontown 22. mai, denne plassen ligger et par timers reise opp fra Cape Town for reparasjon. Fredag kl. 13. 20 den 28. mai avgikk \u00abStoraas\u00bb, f\u00f8rt av kaptein Arnold Morits Jensen, Simontown i ballast for Abadan i Persiske Gulf. Skipet skulle f\u00f8lge med i kystkonvoi CD 20 p\u00e5 avtalt sted, var totalt m\u00f8rklagt og livb\u00e5tene svingt ut. Kl. 16.30 var skipet p\u00e5 anvist plass i konvoien og styrte etter anvist kurs sammen med det norske M\/S \u00abH\u00f8egh Scout\u00bb av Oslo. Konvoien hadde endepunkt i Durban og ble eskortert av fire armerte tr\u00e5lere. Samme kveld kl. 23.51 ble konvoien angrepet av ub\u00e5t. Det fremste skipet i konvoien, den amerikanske 6670-tonneren D\/S \u00abAqwimonte\u00bb, var f\u00f8rste offer og noen f\u00e5 minutter senere ble ogs\u00e5 \u00abStoraas\u00bb rammet av en torpedo i maskinrommet p\u00e5 styrbord side. If\u00f8lge rapport som ble fremlagt under sj\u00f8forklaringen i Cape Town 18. juni, var vakthavende styrmann og kaptein p\u00e5 broen samt rormann matros Sven Olsen og matros Eugen Brandt som utkikk. Det ble ikke gitt ordre fra Commodoren om \u00e5 avvike fra kursen, men kapteinen ga ordre om \u00e5 legge hardt babord for \u00e5 unng\u00e5 torpedo som man antok ville komme fra styrbord.<\/p>\n\n\n\n Torpedoangrepet ble utf\u00f8rt av \u00abU-177\u00bb, under kommando av korvetten kapitan Robert Gysae. Det er verdt \u00e5 nevne at samme ub\u00e5t seks m\u00e5neder tidligere var ansvarlig for en av de verste tragedier til sj\u00f8s under krigen, nemlig senkningen 28. november 1942 av Furness, Whitbys S\/S \u00abNova Scotia\u00bb av Liverpool p\u00e5 reise Aden \u2013 Durban med 1052 mann om bord. Skipet gikk som troppeskip for Ministry of War Transport og storparten av passasjerene, 780 mann besto av internerte sivile italienere. I alt 858 omkom og 194 ble reddet og brakt inn til Louren\u00e7o Marques i Mocambique. Det store antall omkomne skyltes at de skipbrudne ble angrepet av store mengder hai i farvannet. Da tragedien ble observert ble det fra ub\u00e5ten sendt ut n\u00f8dsignal og anmodet om hjelp. Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n Kristiansen forteller: \u00ab.. Vi sto bak p\u00e5 hekken og s\u00e5 torpedostripen komme inn fra styrbord l\u00e5ring. Jeg ble satt p\u00e5 vakt kl. 16.00 – 20.00 sammen med matros Abrahamsen og hadde da dette skjedde frivakt. Men da alarmen gikk, sto vi alle klar. \u00abStoraas\u00bb la hardt babord straks skipet forut for oss ble torpedert, men hadde ingen sjanse til \u00e5 styre klar torpedoen som kom inn fra styrbord og traff i maskinrommet. Maskineriet stoppet og alt ble stille ombord. Torpederingen skjedde kl. 21.55 og det var beksvart natt. Vi l\u00e5rte da livb\u00e5tene. Jeg l\u00e5rte p\u00e5 forreste og en annen matros akterste taljen. De ble l\u00e5ret fint p\u00e5 sj\u00f8en, og s\u00e5 sa 2. styrmannen \u2013 \u00abhogg fanglinen\u00bb og dermed s\u00e5 f\u00f2r livb\u00e5ten sin vei. Jeg og matros Peder Abrahamsen ble st\u00e5ende igjen p\u00e5 dekket. Jeg sa til Abrahamsen at vi m\u00e5tte fors\u00f8ke \u00e5 komme oss over i den andre livb\u00e5ten for den var ikke kommet ut.<\/p>\n\n\n\n Jeg ropte over til Sven Olsen \u2013 \u00abDu m\u00e5 ikkje hogga fanglin\u00e5 – de har hogd fanglin\u00e5 p\u00e5 den andre b\u00e5ten s\u00e5 me har ikkje b\u00e5t\u00bb. – Men akkurat i samme \u00f8yeblikk sa 3. styrmannen til Sven \u00abHogg fanglina\u00bb. Sven svarte: \u00ab..Ikkje fa\u2019en – om me hogge fanglin\u00e5 f\u00f8r dei e\u2019 komme om bord\u00bb. Og vi kom oss da over i denne b\u00e5ten og kom klar skipet.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Men stuert Ole Krossg\u00e5t fra Haugesund og tre mann som var p\u00e5 vakt i maskinen var savnet.<\/p>\n\n\n\n \u00abStoraas\u00bb holdt seg fremdeles flytende. Det var en mann i maskinen som satt fast. Hvordan han har klart \u00e5 komme seg opp kan jeg ikke begripe. Vi visste ikke at det var noen i live igjen i maskinen da vi rodde bort for vi h\u00f8rte ikke en lyd ombord i b\u00e5ten. Torpederingen skjedde ikke s\u00e5 langt ut fra kysten. Vi gikk ved 14-tiden fra Simonstown og v\u00e6ret var fint. Men etter kort tid ble de skipbrudne – 36 mann plukket opp av eskorten og satt i land i Port Elizabeth den 30. mai. Det var fullt med folk ombord og jeg satt oppe p\u00e5 dekk hele tiden. Da vi kom i land i Port Elizabeth fikk vi utlevert kl\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n Alle mann fra \u00abStoraaas\u00bb ble kort tid etter sendt ned til Cape Town og innkvartert p\u00e5 hotell. Her ble vi holdt samlet inntil det ble skaffet ny hyre..\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Motormann Paul Olsen Halaas fra Eide p\u00e5 Nordm\u00f8re som hadde v\u00e6rt innestengt i maskinrommet kom velberget fra borde i en pram som l\u00e5 p\u00e5 poopen og siden tatt opp av en tr\u00e5ler og brakt inn til Cape Town den 29. mai. Ingen blant de \u00f8vrige av mannskapet hadde kontakt med han, men det ble senere kjent hvordan han hadde klart seg. Historien til motormann Halaas ble lagt frem under sj\u00f8forklaringen i Cape Town og publisert 1976 av Jon Rustung Hegland i \u00abNortraships fl\u00e5te bind II\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I maskinrommet var der imidlertid liv. En av maskinfolkene befant seg i en uhyggelig situasjon. Det var stummende m\u00f8rkt, olje og vann str\u00f8mmet ovenfra og fylte maskinrommet, og han satt fast i et r\u00f8r eller en rist. Han klarte \u00e5 slite seg l\u00f8s, kom seg til overflaten og karret seg opp p\u00e5 en dekksbjelke noen fot over vannet. Etter \u00e5 ha summet seg litt, sv\u00f8mte han rundt i m\u00f8rket og lette til han endelig fant en \u00e5pning og kom seg ut p\u00e5 dekk, en time etter torpederingen. Han s\u00e5 ikke noe til de tre andre savnede. Han klarte heller ikke \u00e5 f\u00e5 prammen ut alene, og da \u00abStoraas\u00bb ikke sank, ble han st\u00e5ende ombord. To timer gikk, s\u00e5 detonerte en torpedo i styrbord side aktenfor midtskipet, og etter en stund kom en tredje i babord side midtskips. N\u00e5 sank \u00abStoraas\u00bb, motormannen satte seg i prammen og rodde bort da vannet n\u00e5dde opp til den. Kl. 18.00 den 29. mai ble han tatt opp av en tr\u00e5ler og bragt inn til Cape Town\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Olav Kristiansens videre krigsseilas publiseres p\u00e5 Krigsseileren.com- Operasjon Dragoon 1944 september 2019.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/p>\n\n\n\n Intervju med Olav Kristiansen, 1921-2015, Leirv\u00e5g, Karm\u00f8y. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 28. mai 1994.<\/p>\n\n\n\n Krigsseileren. Tema til havnedagene i Haugesund 2012, av Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/p>\n\n\n\n Nortraships fl\u00e5te bind II, av Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8forklaringer under 2. Verdenskrig bind I og II, Norsk maritimt Museum, Oslo.<\/p>\n\n\n\n 1939-1945, av Peder Eliassen, Ludvig Thomassen og Thorbj\u00f8rn Vikre, Skudeneshavn.<\/p>\n\n\n\n Rederiet Th. Br\u00f8vig, av Haakon Larsson-Fedde. Norsk Skipsfartshistorisk selskap, \u00abSkipet\u00bb nr. 2 1983.<\/p>\n\n\n\n Warsailors.com og Uboat.net.<\/p>\n\n\n\n Kr\u00f8nike for mars: Glimt fra Stillehavsfronten.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis februar 2019 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Olav Kristiansen ble f\u00f8dt 12. februar 1921, R\u00f8yksund i Avaldsnes, og var s\u00f8nn av Ole og Synn\u00f8ve Knutsdtr. Kristiansen. Familien flyttet i 1923 til Leirv\u00e5g der han vokste opp. Han vil her fortelle om sine \u00e5r til sj\u00f8s f\u00f8r og under 2. Verdenskrig. I l\u00f8pet … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1706"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1706"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1706\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1728,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1706\/revisions\/1728"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1706"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a>
Foto: M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb var i Knutsen-rederiets tjeneste fra 1929 til 1947. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\nDramatiske dager i Nederlandsk Ostindia<\/h1>\n\n\n\n
\u00abErling Br\u00f8vig\u00bb gikk ut fra Oljehavnen om kvelden fredag den 13. februar \u2013 dagen etter min 21 \u00e5rsdag. Men da vi kom ut ble konvoien angrepet av \u00abjapsefly\u00bb. Det som da foregikk er nesten ikke til \u00e5 beskrive. Jeg hadde frivakt, alarmen gikk og en tankb\u00e5t som gikk ved siden av oss ble truffet av bomber og sprang i luften og forsvant i et flammehav med alle mann. Men s\u00e5 kom japsen igjen, \u00abErling Br\u00f8vig\u00bb fikk et bombetreff i solseilet akterut. Bomben gikk gjennom b\u00e5tdekket, poopdekket og eksploderte i hoveddekket. Hadde den eksplodert ett sekund tidligere – s\u00e5 hadde ikke jeg v\u00e6rt her – hadde kanskje ikke v\u00e6rt en mann igjen akterut.<\/p>\n\n\n\n
\u00abErling Br\u00f8vig\u00bb avgikk Bandar Abbas den 28. i konvoi PA 17 som ble oppl\u00f8st 2. januar 1943 og reisen fortsatte alene med ankomst Port Elizabeth 17. januar uten noen episoder under reisen. Anl\u00f8p deretter East London og Durban. Den 13. februar var skipet igjen ved lasteterminalen i Abadan og avgikk den 16. for Bombay i konvoi og videre til Colombo, Ceylon. Returnerte til Bombay og ankom i midten av mars til Abadan hvor skipet lastet for S\u00f8r-Afrika.<\/p>\n\n\n\nM\/T \u00abSTORAAS\u00bb – 18. – 28. mai 1943<\/h1>\n\n\n\n
<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a>Evig heder. Krigsdeltakere fra s\u00f8r- og vest- Karm\u00f8y <\/h1>\n\n\n\n