Foto: Kaptein Aksel MartinF Alne, 1886-1962, Vikebygd i Sunnhordland. Fotografert i 1925 om bord i D\/S \u00abHaraldshaug\u00bb av Haugesund som Alne f\u00f8rte fra 1920 til 1927. Personene p\u00e5 bildet fra venstre: fru Sten Johnsen, kaptein Gunnar Severin Pedersen, f\u00f8rer av D\/S Sagaland, fru Pedersen og kaptein Aksel Martin Alne. Utl\u00e5nt av Rolf Alne, Vikebygd.
\u00a0
\u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\nDen 9. november 1939 ble \u00abSnar\u00bb oppbrakt av tysk ub\u00e5t \u00abU-34\u00bb p\u00e5 reise Norge – Rouen med trelast. P\u00e5 grunn av h\u00f8y sj\u00f8 ble inspeksjon av skipet utsatt til neste dag og tatt inn til Friedrichsort med tysk prisemannskap, men ble frigitt og fortsatte reisen. I aprildagene 1940 var skipet p\u00e5 reise i konvoi fra Dakar i fransk Vest Afrika til britisk havn og kom deretter inn p\u00e5 de transatlantiske konvoirutene.<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Apeland forteller: \u2026 Vi hadde g\u00e5tt sammen med \u00abSnar\u00bb i konvoi fra Glasgow lastet med kull til Gibraltar og derfra til Lisboa, med ankomst 22. desember, for lossing. Deretter fortsatte vi til Bonanza i Spania for kontroll ved innl\u00f8pet til Guadalquivir f\u00f8r vi gikk opp til Sevilla. Det er ca. to timers gange opp til byen. Det var tilsammen tre b\u00e5ter som skulle laste appelsiner for England. Den tredje b\u00e5ten var en 2000-tonns damper som seilte under maltesisk flagg.<\/em><\/p>\n\n\n\nEn dag fikk jeg og kaptein Aksel Alne, som jeg kjente godt fra f\u00f8r krigen, og kapteinen p\u00e5 malteseren, beskjed om \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 den britiske konsulens kontor. Der ble vi spurt om vi var villige til \u00e5 smugle ut amerikanske flyvere fra Sevilla til Gibraltar, men dette m\u00e5tte foreg\u00e5 s\u00e5 ubemerket som mulig. Det sa vi oss alle villige til \u00e5 hjelpe til med. Konsulen spurte f\u00f8rst kaptein Alne som var den eldste av oss. Hvor mange kan du ta? Alne svarte at han kunne ta to. Og du? spurte han malteseren, som ogs\u00e5 kunne ta med to mann. Hvor mange tar s\u00e5 du? spurte han meg. Jeg svarte, hvor mange har du? – jeg kan ta resten. Ble jeg tatt med \u00e8n mann eller ett dusin, s\u00e5 gikk vel det ut p\u00e5 det samme, tenkte jeg. Hvis jeg kunne ta med fem mann, s\u00e5 var konsulen tilfreds med det. Og da svarte jeg at det ikke var noe problemer med det. Disse flyverne m\u00e5tte selvsagt smugles ombord og det var avgj\u00f8rende om planen skulle lykkes. Og hvordan skulle vi f\u00e5 karene ombord ubemerket? – det ble v\u00e5rt neste problem.<\/em><\/p>\n\n\n\nOmbord i \u00abLisbeth\u00bb var det ikke mindre enn 20 spanske vaktmenn som passet p\u00e5 oss d\u00f8gnet rundt for at froskemenn ikke skulle lure seg inn og feste miner eller sprengladninger under kj\u00f8len. To av vaktene fikk vi ombord fra et eskortefart\u00f8y som m\u00f8tte oss utenfor havnen og de gikk med skarpladde revolvere og slapp ingen uvedkommende om bord. Flyverne – de fikk vi ombord p\u00e5 en litt spesiell m\u00e5te som jeg skal komme tilbake til.<\/em><\/p>\n\n\n\nBruce C. Bolinger, Nevada City, USA. forteller historien om hvordan den amerikanske flygeren Tom Aplewhite og fire andre kom seg unna til friheten. Historien begynner 11. november 1943 da Applewhites fly ble skutt ned over Nederland. En belgier bosatt i Brussel holdt amerikaneren skjult i over en m\u00e5ned. Den 7. januar 1944 befant Tom Applewhite seg i en spansk havneby. En norsk og en britisk konsul fikk i stand en veritabel fyllefest i kapteinens salong p\u00e5 \u00abLisbeth\u00bb. Festen var en dekkoperasjon for \u00e5 f\u00e5 de fem flyktningene ombord. De spanske havnevaktene fikk rikelig med vin og dermed holdt de ikke s\u00e5 godt oppsyn med hvem som kom og gikk i land igjen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Jfr. artikkel \u00abTil friheten med Lisbeth\u00bb av journalist Ole Oddenes<\/em><\/p>\n\n\n\nEinar Apeland fortsetter: \u00ab\u2026 Den norske konsulen i Sevilla inviterte meg hjem til seg en kveld og jeg fikk hilse p\u00e5 hans familie. Ogs\u00e5 en engelskmann var invitert hjem til konsulen den samme kvelden. Ut p\u00e5 kvelden gikk kona og barna hans til k\u00f8ys, mens vi tre karene ble sittende \u00e5 spille poker til 04-tiden om morgenen. Jeg ble da med hjem til denne engelskmannen og jeg fikk ligge p\u00e5 en benk hos han – han skulle ikke p\u00e5 arbeid f\u00f8r kl 08.<\/em><\/p>\n\n\n\nDet var avtalt et m\u00f8te hos konsulen kl. 11 og jeg hadde derfor god tid. I morgentimene ruslet jeg rundt i byen og gikk inn i byens katedral. S\u00e5 bl.a. p\u00e5 gravplassen til Columbus og leste gravm\u00e6let hans oppe ved alteret. Deretter ruslet jeg gjennom en stor park med en rekke palass og fine bygninger. I parken var det en mengde fine sitrontr\u00e6r, fulle av gr\u00f8nne sitroner. Jeg plukket ned noen og stappet dem i frakke- og bukselommene. Senere fikk jeg rede p\u00e5 at dette var general Francos sommerslott. Jeg hadde alts\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 \u00abslang\u00bb i hagen til selveste Franco. Men jeg s\u00e5 ikke et menneske.<\/p>\n\n\n\n
Herman Lindquist skriver i boken om Historien om Spania \u00ab,..Den ellers s\u00e5 beryktede kastiljanske kongen Peter 1., med tilnavnet den grusomme, lot i Sevilla oppf\u00f8re et st\u00f8rre og finere \u00abmaurisk\u00bb palass, Alcazar, enn det emiren selv hadde hatt. Det ble bygd av mud\u00e9jares, mauriske h\u00e5ndverkere som levde blant kristne. Det st\u00e5r der at det fortsatt brukes som gjestepalass, og general Franco bodde alltid der n\u00e5r han bes\u00f8kte Sevilla\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\nApeland forteller: \u2026 Trettheten begynte \u00e5 melde seg, for det hadde v\u00e6rt lite s\u00f8vn i det siste. P\u00e5 en fortausrestaurant kj\u00f8pte jeg meg en kopp svart kaffe og cognac og slo meg ned ved et av bordene. Men s\u00e5 oppdaget jeg \u2013 \u00abSwastikaen\u00bb – hakekorsflagget p\u00e5 bygningen over gaten. Dette var den tyske hovedsentralen i Sevilla fikk jeg senere vite. Jeg fr\u00f8s p\u00e5 ryggen – f\u00f8lte meg ikke vel der jeg satt – drakk opp kaffen og congnacen i en fart og kom meg bort derifra. Dette fortalte jeg til den britiske konsulen, men han sa at jeg ikke hadde noe \u00e5 frykte for det var en mann som holdt \u00f8ye med oss hvor vi gikk i byen. Men det visste vi p\u00e5 den tid selvsagt ingen ting om. Han som var min \u00ablivvakt\u00bb het Jesus og var en dyktig mann ble det meg fortalt.<\/em><\/p>\n\n\n\nMen omsider m\u00f8tte jeg opp hos konsulen kl.11, og vi diskuterte hvordan vi best skulle f\u00e5 flyverne usett ombord i b\u00e5tene. Dette traff noks\u00e5 n\u00f8yaktig p\u00e5 min gebursdag – 5. januar – og jeg foreslo at dette var en \u00abfin anledning\u00bb til \u00e5 feire min 32-\u00e5rsdag. Riktignok hadde jeg dagen 2 dager f\u00f8r, men det spilte ingen rolle. Dette var dagen f\u00f8r vi skulle g\u00e5 ut og jeg inviterte den norske konsulen med familie og engelskmannen som jeg hadde v\u00e6rt i lag med til middags selskap ombord i \u00abLisbeth\u00bb ved 6-tiden om kvelden. Ogs\u00e5 kaptein Alne og malteseren ble invitert sammen med den britiske konsulen. Det ble laget til barneselskap ombord og barna kom kj\u00f8rende ned til kaien med hestevogn. Barna ble servert mat og drikke og tatt med p\u00e5 omvisning rundt p\u00e5 b\u00e5ten. Dette ble gjort for \u00e5 skape \u00abtrafikk\u00bb til og fra b\u00e5ten og gjestene kom og gikk utover hele kvelden. Planen var at flyverne skulle blande seg med de inviterte gjestene og p\u00e5 denne m\u00e5ten ble flyverne smuglet ombord.<\/em><\/p>\n\n\n\nForuten meg selv var det kun maskinmester Joachim Kvinge fra Bergen og stuert Bjarne Larsen fra Stokke i Vestfold som var informert. Vi fikk lurt disse karene ned i stockholet (sjakten ned til fyrd\u00f8rken) videre gjennom maskinrommet og akterut i tunellen. Da de var brakt p\u00e5 plass ble tunellslusa skrudd igjen. Der skulle flyverne oppholde seg inntil vi var ute av spansk territorialfarvann. Stuerten hadde p\u00e5 forh\u00e5nd gjort alt klart. Han hadde laget stormsuppe og lagt ut madrasser til \u00e5 ligge p\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\nUnder selskapet fikk jeg en liten overraskelse. Stuerten var \u00f8stlending og var litt av en aristokratisk type. Han kom bort til meg mens vi satt i salongen og rakte meg en hyssing og sa: \u00abV\u00e6r s\u00e5 god kapt’n\u00bb. Hva er dette for noe? spurte jeg. \u00abAner ikke jeg\u00bb, svarte stuerten. Men jeg begynte \u00e5 dra i hyssingen og fulgte med den ut i korridoren. I den andre enden sto det en stor flott kalkunhane. Dette skulle v\u00e6re en bel\u00f8nning til oss fra den britiske konsulen for godt utf\u00f8rt jobb. I tillegg fikk vi fem kalkunkyllinger – \u00e8n for hver flyver. Kalkunene ble til en bedre middag om bord da vi kom til havn i Liverpool.<\/em><\/p>\n\n\n\nVi gikk den 7. januar til sj\u00f8s sammen med \u00abSnar\u00bb og malteseren, og satte kurs for Gibraltar der vi skulle slutte oss til konvoi for den videre reise til Liverpool. Ankom den 11. til Gibraltar uten problemer og vi hadde ikke f\u00f8r droppet anker f\u00f8r det kom en motorb\u00e5t opp langs skutesiden for \u00e5 bringe v\u00e5re \u00abpassasjerer\u00bb i land. Og dette gikk s\u00e5 fort for seg at jeg ikke rakk \u00e5 f\u00e5 sagt adj\u00f8 til dem. P\u00e5 brua hadde jeg hendene fulle og kunne ikke g\u00e5 ifra.<\/em><\/p>\n\n\n\nMen selv om de amerikanske flyverne var brakt til allierte myndigheter og oppdraget heldig gjennomf\u00f8rt, gjensto en farefylt konvoiseilas til Storbritannia. Skipene sluttet seg til konvoi MKS 36 og inntok sine anviste plasser i tur og orden – unntatt ett. Da \u00abLisbeth\u00bb som l\u00e5 oppankret p\u00e5 reden skulle hive inn ankeret for \u00e5 slutte seg til utg\u00e5ende konvoi, satt ankeret fast i bunn. Antagelig ett eller annet vrakgods p\u00e5 bunnen. I Gibraltar l\u00e5 det en mengde med skipsvrak og det som hang i ankerkjettingen var s\u00e5pass tungt at kjettingen r\u00f8k, og da var det bare \u00e5 slippe l\u00f8s. Det ble noen spennende minutter ombord – skulle \u00abLisbeth\u00bb ble \u00abstraggler\u00bb allerede f\u00f8r konvoien var kommet i fart?<\/p>\n\n\n\n
Kaptein Apeland stod p\u00e5 broen og s\u00e5 at skipene dampet vestover. Straks skipet var kommet l\u00f8s ble det derfor sl\u00e5tt full fart i maskinen for \u00e5 ta igjen konvoien. Konvoi MKS 36 ble neste dag, den 12.januar, forent med Sierra Leone konvoi SL 145 som var underveis fra Freetown til Storbritannia. I tillegg til \u00abLisbeth\u00bb og \u00abSnar\u00bb, fulgte den norske amerikalinjens \u00abTopdalsfjord\u00bb og Nortraships \u00abRagnhild\u00bb med i konvoien som ankom Liverpool den 24. januar i god behold. <\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. Et par dager etter, p\u00e5 styrmannens vakt, ble det oppdaget gulaktig r\u00f8k fra luftventilene p\u00e5 fordekket. Jeg tenkte med meg at n\u00e5 smeller det. Vi var kjent med at skip ble utsatt for underminering mens de l\u00e5 i spanske havner og at lasten kunne inneholde tidsinnstilte bomber. Appelsinene som vi hadde med oss, hadde ligget p\u00e5 kaien under streng bevoktning for at ikke lasten skulle bli befengt med bomber. Flere skip ble i l\u00f8pet av krigen sprengt n\u00e5r de kom i sj\u00f8en av nettopp tidsinnstilte bomber. Det var derfor vi hadde den strenge kontrollen og vaktholdet mens vi l\u00e5 i Sevilla havn. Jeg m\u00e5 si jeg ble kald p\u00e5 ryggen n\u00e5r jeg fikk se denne gule r\u00f8ken og beordret \u00e5 ta av lukene for \u00e5 f\u00e5 se hva dette kunne v\u00e6re. Det viste seg at hele lasten l\u00e5 og duvet etter skipets slingring i Atlanterhavsd\u00f8nningene. Appelsinene hadde ligget s\u00e5 pass lenge at de var begynt \u00e5 r\u00e5tne. Vi gikk med \u00e5pne luker til vi var vel fremme i Liverpool havn den 24. januar.<\/p>\n\n\n\n
Men ved lossing av lasten viste det seg at det kun var 10 % av appelsinlasten som var r\u00e5te, resten var prima vare. Det hadde f\u00f8r hendt at appelsinlaster fra Spania kom frem i r\u00e5tten tilstand og m\u00e5tte bare dumpes p\u00e5 sj\u00f8en\u00bb, forteller kaptein Apeland.<\/p>\n\n\n\n
Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n- Intervju med kaptein Einar Apeland, 1912 – 2001, Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 8. Oktober 1993.<\/li>
- \u00abTil friheten med Lisbeth\u00bb av Ole Oddenes, Haugesunds Avis 11. 12. 2004.<\/li>
- Sj\u00f8folk i krig. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter, av Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/li>
- Norges skipsf\u00f8rere 19-1935.<\/li>
- Nettsiden \u00abwarsailors.com.\u00bb<\/li><\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Publisert i Haugesunds Avis januar 2019. En av de mange norske skipsf\u00f8rere som under krigen seilte p\u00e5 spanske- og portugisiske havner, var haugesunderen Einar Apeland (1912-2001). Han kan vise til en rekke spennende og dramatiske opplevelser i sin tid som skipsf\u00f8rer i Nortraships tjeneste, og ble i 1988 hedret med Krigsmedalje … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1696"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1696"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1696\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1701,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1696\/revisions\/1701"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1696"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}