Dagen etter at Hitler innledet sin storoffensiv mot Sovjet-Russland, \u00abOperasjon Barbarossa\u00bb, erkl\u00e6rte den britiske statsminister Winston Churchill sin fulle st\u00f8tte til Josef Stalin i deres felles kamp mot nazityranniet.<\/p>\n\n\n\n
Den tyske Barbarossa-planen, som ble iverksatt 22. juni 1941, tok sikte p\u00e5 \u00e5 nedkjempe den sovjetiske h\u00e6r i et hurtig og knusende slag. Men det skulle vise seg at motstanden var langt sterkere enn det man hadde forventet til tross for at Tyskland satte inn 80 prosent av sin stridsevne, og det skulle ikke g\u00e5 bedre med Hitlers felttog enn for Napoleon i 1812.<\/p>\n\n\n\n
Allerede den 21. august 1941 avgikk den f\u00f8rste konvoien med krigsmateriell, stridsvogner og jagerfly, fra Storbritannia til Arkhangelsk. Og h\u00f8sten 1941 fikk USAs president Roosevelt Kongressens godkjennelse til v\u00e5penhjelp gjennom Lend-lease programmet til land som kjempet mot aksemaktene.<\/p>\n\n\n\n
Dette ble innledningen til en av krigens viktigste og mest farefulle konvoirute der allierte konvoier krysset det mektige og v\u00e6rharde Nordishavet med krigsviktige forsyninger til fronten i Sovjet-Russland. Det er ingen tvil om at disse forsyningene var av vital betydning for Sovjet-armeens kamp mot Wehrmacht. Og derfor satte Kriegsmarine og Luftwaffe inn alt for \u00e5 stoppe denne trafikken.<\/p>\n\n\n\n
Fra Sovjet-Russland kom med i krigen, 22. juni, og til den tyske kapitulasjon 7. mai 1945, avgikk det i alt 42 \u00f8stg\u00e5ende konvoier med et samlet tap av 33 handelsskip. De vestg\u00e5ende returkonvoier, p\u00e5 til sammen 717 skip, mistet 27 skip. Noen av de skip som gikk alene ble ogs\u00e5 senket, slik at de alliertes pris for sin hjelp til Sovjet-Russland via Ishavet, ble 90 handelsskip og 829 omkomne sj\u00f8menn.<\/p>\n\n\n\n
De f\u00f8rste Murmansk-konvoiene krysset Atlanterhavet allerede i oktober\u2013november 1941. Konvoiene ble rutet gjennom farvannet mellom Gr\u00f8nland og Island og handelsskipene fikk snart f\u00f8ling med den barske polarnaturen, som s\u00e6rlig i den m\u00f8rke \u00e5rstiden med fare for nedising gjennom et av de mest stormfulle i verden.<\/p>\n\n\n\n
Handelsskipene som dannet konvoiene fra britiske farvann ble som regel samlet i fjorden Loch Ewe i Skottland. Derfra gikk konvoiruten nordover, vest av Shetland og F\u00e6r\u00f8yene og videre nordover n\u00e6r \u00f8stkysten av Island, for s\u00e5 \u00e5 dreie nord\u00f8st, senere \u00f8st oppunder Bj\u00f8rn\u00f8ya og p\u00e5 stor avstand fra Norskekysten. Derfra gikk ruten rett \u00f8st, deretter s\u00f8r\u00f8st og senere rett s\u00f8r inn mot Kolafjorden og Murmansk. En lang og farefull omvei, men den var helt n\u00f8dvendig for \u00e5 holde seg lengst mulig unna de tyske flystyrkene og krigsskipene i Nord-Norge. De f\u00f8rste konvoi seilingene foregikk noks\u00e5 uhindret frem til Murmansk. Men etter hvert forstod den tyske krigsledelse betydningen og omfanget av denne v\u00e5penhjelp til Sovjet-Russland. I f\u00f8rste rekke ble det overf\u00f8rt ub\u00e5ter i et antall av 26 enheter og flyplasser utbygget for at Luftwaffe kunne angripe konvoirutene. P\u00e5 det meste satte Luftwaffe inn om lag 300 bombe- og torpedofly fra baser i Nord Norge. I januar 1942 ankom slagskipet \u00abTirpitz\u00bb til Norge og ankret opp i \u00c5senfjord inne i Trondheimsfjorden. Slagskipet var Kriegsmarinens nyeste tilvekst, bestykket med \u00e5tte 15-toms kanoner og hadde et deplasement fullt utrustet p\u00e5 53.500 tonn. I l\u00f8pet av mars 1942 utf\u00f8rte slagskipet sammen med tre jagere et angrepstokt mot den \u00f8stg\u00e5ende konvoi PQ 12 med 11 handelsskip bestemt for Murmansk. Konvoien ble oppdaget av Luftwaffes rekognisering s\u00f8rvest av Bj\u00f8rn\u00f8ya og den tyske marinestyrken avgikk \u00c5senfjord om ettermiddag den 6. mars under Viseadniral Otto Ciliax. \u00a0P\u00e5 samme tid stevnet returkonvoi QP 8 p\u00e5 15 handelsskip som hadde avg\u00e5tt fra Murmansk 1. mars vestover med svak eskorte med kurs for Storbritannia. Med i nevnte konvoi fulgte H. M. Wrangells 12.000-tonner \u00abNoreg\u00bb. Home fleet hadde en dekningsstyrke under Admiral John Tovey best\u00e5ende av slagskipet HMS \u00abKing George V\u00bb, s\u00f8sterskipet HMS \u00abDuke of York\u00bb, den noe eldre slagkrysseren HMS \u00abRenown\u00bb og hangarskipet HMS \u00abVictorious\u00bb i samme farvann, og ble informert om at \u00abTirpitz\u00bb hadde forlatt ankerplassen i Trondheimsfjorden. Men etter flere d\u00f8gn med \u00abkatt og mus lek\u00bb oppn\u00e5dde ingen av partene kontakt med hverandre. \u00abTirpitz\u00bb fant heller ikke frem til konvoiens posisjon, og var dessuten uvitende om vestg\u00e5ende returkonvoi. Under de r\u00e5dende v\u00e6rforhold med tung sj\u00f8 og d\u00e5rlig sikt besluttet den tyske admiralen \u00e5 avbryte toktet i l\u00f8pet av 7. mars og satte kurs for basen i Norge. Under tilbakereisen ble slagskipet angrepet av britiske torpedofly fra hangarskip utenfor Lofoten, men unnslapp uten noen skader. Det skulle vise seg at dette ble slagskipets eneste angrepstokt rettet mot ishavskonvoiene.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Det tyske felttoget p\u00e5 \u00f8stfronten kj\u00f8rte seg fast og etter nederlaget i slaget om Stalingrad januar 1943, som ble et av de avgj\u00f8rende i 2. Verdenskrig, besluttet den tyske marineledelsen \u00e5 overf\u00f8re storparten av sine tunge marine enheter til Nord-Norge for \u00e5 stoppe v\u00e5penhjelpen til \u00f8stfronten. I l\u00f8pet av mars ankom slagskipet \u00abTirpitz\u00bb til Altafjorden og ankret opp i K\u00e5fjord innerst i fjorden. Tett fulgt av det 39.000-tonns store slagskipet \u00abScharnhorst\u00bb som tok plass i Langfjorden noe lenger ute i fjorden. Deretter fulgte de noe mindre lommeslagskipene (klassifisert som tunge kryssere fra februar 1940), \u00abAdmiral Scheer\u00bb og \u00abLutzow\u00bb som ble forflyttet fra marinebasen i Bogen vest for Narvik. Tett fulgt av den tunge krysser \u00abAdmiral Hipper\u00bb og ankret i en av sidefjordene, sammen med eskortejagere og forsyningsskip. Altafjorden ble med et slag Kriegsmarinens st\u00f8rste og mest befestede marinebase og st\u00f8ttepunkt for marinegruppe Nord i slaget om Nordishavet.<\/p>\n\n\n\n
Det var f\u00f8rst og fremst \u00abTirpitz\u00bb som utgjorde den st\u00f8rste trussel for de allierte. Ikke noe annet krigsfart\u00f8y i verden kunne g\u00e5 i n\u00e6rkamp med den tyske giganten. S\u00e5 lenge \u00abTirpitz\u00bb var operasjons-dyktig, m\u00e5tte allierte holde store marinestyrker i beredskap for innsats i Nord-Atlanteren og Nordishavet.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det gjaldt tungeoverflateskip, var den tyske Kriegsmarine tallmessig underlegen den styrke Home Fleet og US Navy kunne sette inn. Men likevel utgjorde slagskipene \u00abTirpitz\u00bb, \u00abScharnhorst\u00bb og de tunge krysserne, \u00e5 opprettholde en konstant trussel mot de allierte Ishavskonvoiene. Den tyske kampgruppen klarte det en kaller \u00aba fleet in being\u00bb som i praksis vil si \u00e5 binde opp fiendens styrke ved sitt blotte n\u00e6rv\u00e6r. Da slaget om ishavskonvoiene raste p\u00e5 sitt verste hadde de allierte seks slagskip, fire britiske og to amerikanske, samt hangarskip og kryssere som var bundet opp i dekningsstyrken og som trengtes p\u00e5 andre krigsskueplasser. Et av de fremste krigsm\u00e5l for de allierte var \u00e5 uskadeliggj\u00f8re denne trusselen mot konvoiruten til Murmansk. Dette gjorde Winston Churchill klart i sitt skriv til Admiralitetet allerede i slutten av 1942.<\/p>\n\n\n\n
Men for \u00e5 greie denne krevende oppgaven, m\u00e5tte den britiske marineledelsen, som hadde ansvaret for \u00e5 beskytte Ishavskonvoiene, bygge ut etterretningsorganisasjon i omr\u00e5det rundt fl\u00e5tebasen i Altafjorden. I l\u00f8pet av 1943 etablerte etterretningstjenesten \u2013 Secret Intelligence Service – et omfattende spionasjenett i omr\u00e5det i n\u00e6rt samarbeid med de norske etterretningsgruppene i Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n
Det Britiske Admiralitetet \u00f8nsket en skjerpet overv\u00e5king og et forh\u00e5ndsvarsel dersom de tyske enhetene ble klargjort for et utbrudd. Dessuten hadde marineledelsen og ikke minst flyv\u00e5penet behov for sikre detaljert informasjon om forsvarsanleggene, v\u00e6rrapporter og siktbarhet i m\u00e5lomr\u00e5det slik at man kunne rette effektive angrep med fly fra hangarskip mot den tyske kampgruppen.<\/p>\n\n\n\n
I Vest-Finnmark ble det etablert to hemmelige radiosendere. Den ene med kodenavnet \u00abLyra\u00bb, som l\u00e5 i Porsa n\u00e6r Hammerfest, men den viktigste av SIS-stasjonene i nordomr\u00e5dene var utvilsomt senderen \u00abIda\u00bb, som ble operert av l\u00f8ytnant Torstein Raaby midt i Alta, n\u00e6rmest i skyggen av \u00abTirpitz\u00bb. Senderen \u00abIda\u00bb ble operativ fra november 1943 og Raabys sendinger holdt britene underrettet om den tyske kampgruppen i Altafjorden frem til midten av mai 1944.<\/p>\n\n\n\n
Det norske bidrag i konvoifarten til Murmansk omfattet et mindre antall handelsskip, men flere norske seilte som offiserer og mannskap p\u00e5 amerikanske handelsskip. Den norske marine deltok med flere fart\u00f8yer i eskorteringen som omfattet jagere, korvetter og minesveipere. Torpedojageren \u00abSt. Albans\u00bb og ub\u00e5ten \u00abUredd\u00bb deltok i eskorten av den allierte konvoi PQ 14 til Murmansk i april 1942.<\/p>\n\n\n\n
Torpedojageren HM(N)S \u00abSt. Albans\u00bb var en av de fem den norske marinen overtok i 1941\/42, og tilh\u00f8rte de 50 s\u00e5kalte \u00abFour stokers\u00bb av Town-klassen som Royal Navy overtok fra USA i desember 1940 gjennom lend-lease avtalen.<\/p>\n\n\n\n
Men den mest kjente av de norske marinefart\u00f8yene er utvilsomt jageren HM(N)S G 26 \u00abStord\u00bb under kommando av Orlogskaptein Skule Storheil som deltok i eskorte av til sammen ni konvoier til Murmansk. I tillegg deltok den norske marinen med korvettene: \u00abAcanthus\u00bb, \u00abTunsberg Castle\u00bb og \u00abEglantine\u00bb samt minesveiperne \u00abOks\u00f8y\u00bb, \u00abKarm\u00f8y\u00bb, \u00abTrom\u00f8y\u00bb og \u00abJel\u00f8y\u00bb, i den allierte arktiske konvoieskorten i krigens sluttfase og frigj\u00f8ringen av Finnmark.<\/p>\n\n\n\n
Ishavskonvoiene til Murmansk, som startet h\u00f8sten 1941, ble f\u00f8rst utf\u00f8rt av britiske og til dels av russiske skip, men etter at USA kom med i krigen ble storparten av handelsskipene i konvoiene amerikanske, britiske, greske, vesteuropeiske og Panama-registrerte skip. Flere norske tankskip fraktet drivstoff i den risikofylle konvoiruten til Nordvest-Russland.<\/p>\n\n\n\n Foto; M\/T \u00abNoreg\u00bb ble levert i 1931 fra Burmeister & Wain, K\u00f8benhavn, som H. M. Wrangells f\u00f8rste tankskip og var i rederiets fl\u00e5te til 1958. Utl\u00e5nt fra Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/p>\n\n\n\n Foruten rederiet Wrangells M\/T \u00abNoreg\u00bb p\u00e5 12.130 tdw., var det eneste skip i Haugesund fl\u00e5ten som i egenskap av \u00abEscort oiler\u00bb deltok i konvoi farten p\u00e5 Murmansk. De \u00f8vrige norske besto av damptankerne \u00abMirlo\u00bb av T\u00f8nsberg, \u00abMarathon\u00bb og Nortraships \u00abNorfjell\u00bb av Oslo, samt motortankerne \u00abHerbrand\u00bb av Oslo og \u00abEger\u00f8\u00bb av Kristiansand. Men selv om dette utgjorde et begrenset antall skip s\u00e5 gjorde de god nytte for seg og trosset angrepene fra tyske krigsfart\u00f8y, fly og ub\u00e5ter for \u00e5 bringe den viktige lasten frem til Murmansk, Arkhangelsk eller Molotovsk.<\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abNoreg\u00bb ble i den perioden skipet var engasjert i ishavskonvoiene, blant de 51 tankskipene Nortraship stilte til r\u00e5dighet for de allierte i tjeneste som \u00abEscort Oiler\u00bb, ogs\u00e5 omtalt som \u00abAdmiralty Oiler\u00bb, og hadde som sin prim\u00e6re oppgave \u00e5 etter forsyne konvoi-eskorteskipene med bunkersolje og synkeminer. Disse bunkringsoperasjonene som ble utf\u00f8rt i \u00e5pen sj\u00f8, var en krevende oppgave for skipenes besetninger og dessuten et ettertraktet m\u00e5l for fiendtlige ub\u00e5ter og bombe- og torpedofly.<\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abNoreg\u00bb ble i alle krigs\u00e5r f\u00f8rt av Anders H\u00f8viskeland og med Jakob Anglevik som maskinmester. Anglevik, f. 1901 i Avaldsnes og bosatt med familie i Haugesund 1927. Anglevik hadde fra november 1931 v\u00e6rt tilknyttet skipet til 1937 som 3. maskinist, og 2. maskinist til februar 1940 og seilte som 1. maskinist kun avbrutt et par perioder frem til avm\u00f8nstring i Antwerpen 30. oktober 1945. Anglevik fortsatte sin karriere i Wrangell-rederiet til han gikk av og d\u00f8de i 1966 65 \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n Maskinsjef Jakob Anglevik ble tildelt rederforbundets gullmedalje i 1953. Jakob Anglevik i midten, Fra venstre skipsreder Sverre Meling (med briller) og til h\u00f8yre skipsreder Valdemar Wrangell. Utl\u00e5nt av Bj\u00f8rg Eileraas, datter av Jakob Anglevik.<\/p>\n\n\n\n Kaptein Anders H\u00f8viskeland var<\/p>\n\n\n\n f\u00f8dt 1902 i Tysnes, men bosatte seg med familie i Haugesund. Styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen i Haugesund hhv. 1926 og 1931. Styrmann p\u00e5 \u00abNoreg\u00bb siden levering i 1931 til 1936 da han ble f\u00f8rer av Richard Jansens D\/S \u00abVestra\u00bb. I 1938 avl\u00f8ste H\u00f8viskeland Kristian Pedersen p\u00e5 \u00abNoreg\u00bb og ble f\u00f8rer av skipet gjennom hele krigen. H\u00f8viskeland fortsatte i Wrangell-rederiet til han gikk av og d\u00f8de i 1963.<\/p>\n\n\n\n Foto: Kaptein Anders H\u00f8viskeland, 1902-1963. Fra hjemmesiden til Krigsseilerregistert.<\/p>\n\n\n\n Den 12. desember 1941 avgikk \u00abNoreg\u00bb Port of Spain, Trinidad, lastet med brenselolje for Halifax hvor tankeren den 27. sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi HX 167 og fulgte med til konvoien var p\u00e5 h\u00f8yde med Island og anl\u00f8p britenes bunkringshavn i \u00a0Hvalfjordur nord for Reykjavik for ordre. Avgikk den 1. februar 1942 i den doble konvoien PQ 9\/10 p\u00e5 10 handelssskip og n\u00e5dde vel frem til Kolainnl\u00f8pet den 10. februar.<\/p>\n\n\n\n Utdrag fra dekksdagboken til \u00abNoreg\u00bb 1942 tirsdag 10. februar:<\/p>\n\n\n\n Skipet befinner seg i Nordishavet og Kola Inlet fra R\u00f8ykjavik til Murmansk. Vinden er \u00f8st, s\u00f8r\u00f8stlig, svak vind overskyet. Svak sj\u00f8gang. Kl .7.45 fikk los om bord, fortsatte videre efter hans ordre. Kl. 10.25 ankret, babord anker 45 favner i vannet p\u00e5 (Kulunge Bay). Kl. 13.00 lettet anker og avgikk til engelsk krysser H.M.S. \u00abNigeria\u00bb og ankret p\u00e5 \u00abVanga\u00bb Bay. Kl. 16.10 ferdig fort\u00f8yet til krysseren \u00abNigeria\u00bb med destroyeren \u00abInterspeed\u00bb fort\u00f8yd p\u00e5 tankerens babord side. Krysseren og destroyeren bunkres. Kl. 23.15 brakk slangen til \u00abNigeria\u00bb og hele akterdekket p\u00e5 \u00abNoreg\u00bb fl\u00f8t av olje. Onsdag 11. februar. Kl. 11.15 \u00abflyalarm\u00bb. Skibene fort\u00f8yet i hverandre, ble beordret til \u00e5 fordele sig for \u00e5 minske faren ved angrep. Kl. 11.45 avgikk fra \u00abNigeria\u00bb styrte til Kulunge bay efter losens anvisning. Kl. 12.15 ankret med babord anker. Kl. 15.00 kom H.M.S. \u00abKaspel\u00bb langs siden for bunkring. Ved 18.15 tiden snublet 3. maskinist Jakob Br\u00e5stein i et treverk p\u00e5 popen og fallt over ende, og brakk et leggbein over ankelen. Br\u00e5stein ble tatt under legebehandling om bord i destroyeren H. M.S \u00abHarrier\u00bb der en forel\u00f8pig forbinding ble p\u00e5lagt inntil det ble bestemt at pasienten skulle sendes til sykehus i England ved f\u00f8rste skipsleilighet. Han ble avm\u00f8nstret den 12. og hans effekter og papirer bragt om bord i jageren \u00abHarrier\u00bb. Kl. 17.00 kom \u00abHarrier\u00bb langs siden og Br\u00e5stein ble bragt om bord i \u00abNoreg\u00bb igjen, inntil avreise kunne ordnes.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Jakob Kristian Br\u00e5stein var f. 1897 og vokste opp i Dalbygda i Skjold, men bosatte seg senere med kone og fire barn i Haugesund. Den 14. september 1939 ble Jakob Br\u00e5stein p\u00e5m\u00f8nstret som 3. maskinist p\u00e5 \u00a0\u00abNoreg\u00bb som anl\u00f8p Haugesund for komplettering av mannskap etter \u00e5\u00a0 ha utf\u00f8rt 8-\u00e5rs klassing ved Akers mek. verksted i Oslo. Han ble avm\u00f8nstret 12. februar og fulgte med b\u00e5t til England hvor han ble innlagt p\u00e5 hospital.\u00a0 Utskrevet 20. februar 1943 og m\u00f8nstret i Glasgow 16. juni samme \u00e5r som 4. maskinist p\u00e5 M\/T \u00abBrajara\u00bb p\u00e5 12.200 tdw, til Oslorederiet Ludv. G. Braathen og seilte med denne til avm\u00f8nstring i Falmouth 31. oktober 1945. Reiste hjem til Norge i november med Bergenskes D\/S \u00abAstrea\u00bb. Den 15. oktober 1946 reiste Br\u00e5stein igjen til sj\u00f8s med H. M. Wrangells M\/S \u00abMinerva\u00bb, men d\u00f8de om bord 8. mai 1949 og ble gravlagt i Gibraltar.<\/p>\n\n\n\n Foto: Maskinist Jakob Kristian Br\u00e5stein, f. 1897 i Dalbygda, Skjold. Utl\u00e5nt av Ivar Br\u00e5stein, Karmsund.<\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abNoreg\u00bb ble liggende som bunkringsskip i Kolafjorden til slutten av februar 1942, og tilbakereisen gikk den 1. mars med returkonvoi QP 8 som ble splittet og anl\u00f8p Akureyri den 10. Havnen Akureyri p\u00e5 nordkysten av Island ble benyttet som bunkringshavn for den allierte dekningsstyrken for Ishavskonvoiene. \u00abNoreg\u00bb avgikk Akureyri i ballast to dager senere til Reykjavik med ankomst den 15. mars. Overfarten hadde foreg\u00e5tt uten noen hendelser av krigsmessig art, men det kunne ha endt med katastrofe; bare tilfeldigheter og de r\u00e5dende v\u00e6rforhold gjorde at konvoi QP 8 ikke ble oppdaget av slagskipet \u00abTirpitz\u00bb som den 7. mars var ute p\u00e5 tokt. <\/p>\n\n\n\n \u00abNoreg\u00bb sluttet seg den 25. mars til vestg\u00e5ende atlanterhavs konvoi ON 79 som hadde seilt ut fra Liverpool den 23. bestemt for Halifax. Med i konvoien fulgte if\u00f8lge \u00abWarsailors.com\u00bb de norske;<\/p>\n\n\n\n \u00abBrant County\u00bb, \u00abGrey County\u00bb, \u00abHallanger\u00bb, \u00abJames Hawson\u00bb, \u00abMeline\u00bb, \u00abNorefjord\u00bb, \u00abStigstad\u00bb og \u00abTrondheim\u00bb. M\/T \u00abNoreg\u00bb stevnet vestover i nevnte konvoi til den var opp under den amerikanske kysten og satte kurs for New York med ankomst den 8. april. Avgikk New York i mai og fulgte med i konvoi fra Halifax til Hvalfjordur, og var tilbake i farten p\u00e5 Nord-Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n I de etterf\u00f8lgende PQ-konvoier deltok ingen norske skip.<\/p>\n\n\n\n Katastrofen med konvoi PQ 17 som avgikk til Murmansk 27. juni 1942, der 24 av 37 handelsskip gikk tapt, f\u00f8rte til at de allierte stanset sommerseilingene p\u00e5 Murmansk. Bakgrunnen for katastrofen med overnevnte konvoi, var etterretningsrapport den 4. juli om at slagskipet \u00abTirpitz\u00bb og de tunge krysserne \u00abAdmiral Scheer\u00bb og \u00abAdmiral Hipper\u00bb l\u00e5 klare til \u00e5 g\u00e5 ut. Leder for The Admiralty, Admiral Pound, gav ordre om \u00e5 spre konvoien og trakk dekningsstyrken tilbake og handelsskipene dampet \u00f8stover uten beskyttelse og ble et lett bytte for fiendens fly og ub\u00e5ter. Meldingen om den tyske marinestyrken viste seg i ettertid \u00e5 v\u00e6re feilaktig. Styrken hadde riktig nok g\u00e5tt til havs, men gikk den 7. juli tilbake til basen, men da var den skjebnesvangre ordre om \u00e5 splitte konvoien allerede gitt.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n Desember 1943:<\/p>\n\n\n\n Trusselen mot Ishavs-konvoiene ble betydelig redusert ved senkningen av slagskipet \u00abScharnhorst\u00bb den 26. desember 1943. Slagskipet br\u00f8t opp fra ankerplassen i Langfjorden ved 19-tiden 1. juledag for \u00e5 angripe \u00f8stg\u00e5ende Murmansk-konvoi JW 55 B som var blitt observert s\u00f8r av Bj\u00f8rn\u00f8ya den 22. desember. Utbruddet ble varslet av SIS-senderen \u00abIda\u00bb i K\u00e5fjord og leder for Home fleet, Admiral Bruce Frazer, befant seg om bord i slagskipet HMS \u00abDuke of York\u00bb og hadde den 12. desember avseilt ut fra fl\u00e5tebasen Scapa Flow p\u00e5 Orkn\u00f8yene og satte kurs nordover. Admiral Frazer ble alarmert om at \u00abScharnhorst\u00bb hadde stukket til sj\u00f8s og gikk til aksjon sammen med krysseren HMS \u00abJamaica\u00bb og fire jagere. Samtidig ble dekningstyrken for \u00f8stg\u00e5ende returkonvoi til Storbritannia best\u00e5ende av tre kryssere under Viseadmiral Burnett beordret til \u00e5 ta opp kampen mot fienden. Admiral Frazer hadde klekket ut en plan for \u00e5 avskj\u00e6re fienden.<\/p>\n\n\n\n Det forest\u00e5ende sj\u00f8slag ble utkjempet i det arktiske m\u00f8rke og p\u00e5 et stormende hav med tette sn\u00f8byger med d\u00e5rlig sikt. Det tyske slagskipet som stod under kommando av kontreadmiral Erich Bey klarte ikke \u00e5 oppspore konvoien og trakk seg unna og satte kurs for basen med toppfart. Admiral Frazer sendte jagerne, \u00abScorpion\u00bb, \u00abSavage\u00bb, \u00abSaumarez\u00bb og den norske \u00abStord\u00bb frem for \u00e5 angripe med torpedoer. \u00abScharnhorst\u00bb ble innhentet og etter en hard kamp sank det tyske slagskipet ved 19.30-tiden 2. Juledag 1943 med et tap p\u00e5 vel 1900 mann. Kun 36 overlevende ble tatt opp. (Jfr. Nils Owren, \u00abScharnhorst skal senkes\u00bb). <\/p>\n\n\n\n I Altafjorden l\u00e5 slagskipet \u00abTirpitz\u00bb sterkt skadet i K\u00e5fjord etter at britiske dvergub\u00e5ter under operasjon Source den 22. september plasserte sprengladninger under slagskipets bunn som ble gjort kampudyktig til april 1944. Ved \u00e5rsskiftet 1943\/44 hadde tyskerne kun 20 ub\u00e5ter og sitt flyv\u00e5pen \u00e5 sette inn mot konvoiene. P\u00e5 samme tid var de allierte i stand til \u00e5 gi Murmansk-konvoiene betydelig anti-ub\u00e5t eskorte og i tillegg en fjerndekningsstyrke av slagskip, hangarskip og kryssere dersom noen av de tyske overflatefart\u00f8yene skulle v\u00e5ge seg ut fra Altafjorden. F\u00f8rste halvdel av 1944 var kun M\/T \u00abNoreg\u00bb av de tre norske skip med i Murmansk-konvoiene. Tankskipet hadde siden sommeren 1942 seilt i transatlantisk konvoifart og deltatt i forsyningstjenesten til de allierte styrkene i Nord-Afrika og den p\u00e5f\u00f8lgende invasjon av Italia.<\/p>\n\n\n\n September 1943. Tankskipet \u00abNoreg\u00bb fikk f\u00f8lge med i krigsoperasjonene p\u00e5 n\u00e6rt hold. Bizerte i Tunisia, som var en viktig terminalhavn for allierte forsyninger til fronten i Italia, ble utsatt for kraftige tyske flyangrep. Den 6. September 1943 l\u00e5 \u00abNoreg\u00bb oppankret p\u00e5 reden da byen ble angrepet av bombefly. Skipene, deriblant flere norske, deltok med sitt luftvernskyts. \u00abNoreg\u00bb avgikk den 14. september til Palermo p\u00e5 Sicilia, og avgikk den 24. for New York med i konvoi GUS 16.<\/p>\n\n\n\n \u00abNoreg\u00bb kom senere tilbake til Ishavs-konvoiene og var det eneste norske skip i denne farten f\u00f8rste halv\u00e5r 1944. Som fl\u00e5te-tankskip fulgte tankeren med i konvoi JW 56A som forlot Loch Ewe, Skottland, den 12. Januar. 1944 bestemt for Murmansk. Konvoi JW 56B sluttet seg til den 22.januar.<\/p>\n\n\n\n Under overfarten til Island m\u00f8tte konvoien en kraftig storm med orkanstyrke og konvoien gikk n\u00e6rmest i oppl\u00f8sning. Commodoren, det amerikanske Liberty-skipet \u00abPenelope Baker\u00bb, gikk ned i uv\u00e6ret og 20 mann kom vekk. Et britisk tankskip gikk ogs\u00e5 tapt, og en rekke av eskortefart\u00f8yene fikk havari. Blant eskorten var den norske jageren \u00abStord\u00bb. P\u00e5 reisen \u00f8stover ble konvoien, den 25. januar, angrepet av 9 ub\u00e5ter s\u00f8r av Bj\u00f8rn\u00f8ya. To amerikanske og et britisk handelsskip ble senket og en britisk eskortejager skadet<\/p>\n\n\n\n \u00abNoreg\u00bb ankom Kolafjorden 28. januar og ble liggende til april \u00e5 bunkre allierte marinefart\u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n Seilte den 29. april i returkonvoi RA 59 tilbake i mai m\u00e5ned med ankomst Clyde den 6. Konvoien ble dagen etter avreise peilet inn av ub\u00e5ter.\u00a0 Natten til den 30. april fikk antiub\u00e5tstyrken kontakt med fienden og nattem\u00f8rket ble flerret av eksploderende synkeminer og granater. Det amerikanske Liberty-skipet S\/S \u00abWilliam S.Thayer\u00bb ble torpedert. Om bord befant det seg 116 passasjerer, og det lykkes kun \u00e5 berge 43 mann.<\/p>\n\n\n\n Foto: Matros Johan Byrkja, 1917-2007, \u00d8strem, Skjold i Vindafjord. Utl\u00e5nt av Johanne Byrkja Jacobsen, Auklandshamn.<\/p>\n\n\n\n Matros Johan Byrkja, fra Skjold, ble p\u00e5m\u00f8nstret i New York 19. oktober 1943 og seilte med \u00abNoreg\u00bb til 2. august 1945 og fulgte med i alt \u00e5tte Murmansk-konvoier. \u00abNoreg\u00bb lastet fueloil i New York og fulgte med i konvoi HX 269 som \u00abEscort Oiler\u00bb over til Greenock i Skottland, med ankomst 15. desember. P\u00e5 denne tid var det ikke mange av besetningen fra Haugesund og distriktet igjen om bord. Motormann Knut Bringedal, f. 1918 i Tysv\u00e6r, ble p\u00e5m\u00f8nstret 30. oktober 1939 p\u00e5 Knutsen-rederiets 16.150-tonner M\/T \u00abO.A. Knudsen\u00bb som etter et kortvarig opplag i B\u00f8v\u00e5gen lettet anker og satte kurs for Mexicogulfen for lasting. Bringedal seilte om bord i en rekke norske handelsskip og den 18. september 1942 ble skipet han seilte med, fruktskipet M\/S \u00abOlaf Fostenes\u00bb av Haugesund torpedert og senket i Nord-Atlanteren. Etter en tid om bord i Oslotankeren \u00abGlarona\u00bb kom Bringedal om bord i \u00abNoreg\u00bb i Glasgow 9. juli 1943, og avm\u00f8nstret i Plymouth 24. juni 1944.<\/p>\n\n\n\n \u00abNoreg\u00bb avgikk Greenock 6. januar 1944 via Akureyri, Island, og ankom Kolafjorden 27. januar. Johan Byrkja forteller om sin f\u00f8rste reise i konvoi til Murmansk: \u00ab\u2026 Ved ankomst Clyde ankret \u00abNoreg\u00bb opp i Greenock hvor vi ble liggende med full last. Det ble tatt om bord en del ekstra-utstyr som saueskinnsjakker, st\u00f8vler, ullunderkl\u00e6r og votter. I tillegg ble det montert ekstra luftvernkanoner. Blant besetningen ble det spekulert over hvor skipet skulle hen, men da vinterutstyret kom om bord kunne det bare tyde p\u00e5 en reise til nordishavet. \u00abNoreg\u00bb var n\u00e5 ombygd til \u00abmarine supply skip\u00bb og hadde f\u00e5tt montert en ekstra stormbro p\u00e5 styrbord side hvor det var lagt en bunkersslange. I tillegg hadde vi f\u00e5tt om bord synkeminer til eskortefart\u00f8yene. Skulle vi f\u00e5 en fulltreffer og alle disse minene skulle g\u00e5 av, s\u00e5 ville det ikke v\u00e6re en nagle igjen av motortanker \u00ab Noreg\u00bb. Vi l\u00e5 i Clyde lastet med fuel, alts\u00e5 brensel til konvoieskorten og skulle n\u00e5 g\u00e5 til Murmansk. Konvoien bestod av 25 skip. Til \u00e5 begynne med hadde vi ikke s\u00e5 stor eskorte, men det kom flere til senere. Blant dem var slagskipet \u00ab King George V\u00bb og hangarskipet \u00abVictorious\u00bb. Det var storm og snetykke hele veien nordover, og da vi n\u00e6rmet oss Island fikk vi orkanvarsel over radio. Heldigvis hadde vi surret og gjort fast alt livb\u00e5tmateriell f\u00f8r uv\u00e6ret kom over oss. Vinden ble m\u00e5lt til 56 sekundmeter. Orkanen kom over oss ved 13-tiden en s\u00f8ndag og jeg var p\u00e5 vakt. En stor brottsj\u00f8 slo innover skipet og knuste skansekledningen og fylte styrehuset med sj\u00f8. Radiotelegrafisten fikk kort tid etter inn n\u00f8dmelding fra et amerikansk \u00ab Libertyskip\u00bb som var brukket og i ferd med \u00e5 g\u00e5 ned. Det var alt vi h\u00f8rte til han midt inne i konvoien. Ikke en mann kunne reddes og kort tid etter gikk enda et skip ned i uv\u00e6ret. Vi fikk ordre om \u00e5 g\u00e5 inn til Siglufjord p\u00e5 Island og vi var en av de f\u00e5 som ankom uten altfor store skader og med livb\u00e5tmateriellet i behold. Av konvoiens 25 skip var kun 12 i stand til \u00e5 fortsette reisen. Utenfor m\u00f8tte vi p\u00e5 fem eller seks andre skip som kom fra Hvalfjorden og som slo lag med oss videre til Russland…\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Underveis ble konvoien m\u00f8tt av en sterk tysk ub\u00e5t-styrke, en \u00abUlveflokk\u00bb p\u00e5 ni enheter som angrep s\u00f8r av Bj\u00f8rn\u00f8ya, den 25. januar. To amerikanske og et britisk handelsskip ble senket og en britisk destroyer skadet av en akustisk (Zaunkonig) torpedo. Anti-ub\u00e5t eskorten besto av tilsammen \u00e5tte destroyere. Matros Byrkja forteller videre:\u201d … Vi seilte n\u00e5 ganske rolig – det var ikke noe angrep de kommende dagene. Men da vi n\u00e6rmet oss Bj\u00f8rn\u00f8ya s\u00e5 begynte angrepet for fullt, og flere skip ble torpedert og gikk ned. Vi hadde radio og h\u00f8ytaler ombord. Pga. av at vi var marinens supplyskip hadde vi f\u00e5tt dette utstyret og p\u00e5 den m\u00e5ten kontaktet de oss direkte n\u00e5r de skulle ha olje eller synkeminer – uansett om det var natt eller dag. Dette ble kalt st\u00e5ende alarm [Blue Warning] som betydde at alle kanonene m\u00e5tte v\u00e6re bemannet. Vi hadde ni kanoner ombord. En 4-tommer akterut, to 3-tommere og resten 20 mm Oerlikon. Fem engelske soldater betjente den st\u00f8rste kanonen, resten av skytset m\u00e5tte mannskapet selv bemanne og da utenom sj\u00f8vaktene. Her ble det ikke snakk om noen frivakt. Vakt var det d\u00f8gnet rundt, og vi sov fastspent ved kanonene. N\u00e5r en stilte kanonen i den rette h\u00f8yden og l\u00e5ste den, gikk det godt an \u00e5 sove med armene liggende opp\u00e5 kanonen – selv i ishavet. Vi var godt kledd. En natt var det riktig ille med angrep. Det var g\u00e5tt ett par b\u00e5ter f\u00f8r jeg kom p\u00e5 vakt kl. 12. Jeg sto til rors inne i styrehuset og fra h\u00f8ytaleren som hang over hodet p\u00e5 meg h\u00f8rte jeg det ble snakket – i kode – og det var veldig tr\u00f8ttende \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Men s\u00e5 plutselig br\u00f8t det hele av og inn kom en mannsstemme jeg ikke hadde h\u00f8rt f\u00f8r: \u00abThis is the Commanding-officer of the convoy – admiral…\u00bb – han sa navnet sitt som jeg n\u00e5 ikke husker. Og s\u00e5 spurte han ganske fint: \u00abSkal en b\u00e5t av denne konvoien frem til Sovjet eller ikke?\u00bb. En liten tenkepause, s\u00e5 kom han igjen: \u00abHvis vi skal frem s\u00e5 m\u00e5 dere for helvete se til \u00e5 gj\u00f8re noe der!\u201d. En ny ordre kom:\u00bb Dere g\u00e5r over til babord og sl\u00e5r ned de blodhundene, for n\u00e5 skal det v\u00e6re slutt! Vi skal frem! \u2013 og s\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 dette gjort!\u00bb. N\u00e5 var admiralen tydeligvis rasende, og det varte ikke lenge f\u00f8r eskorten gikk til aksjon. Det var et syn \u00e5 se selv for oss som var vant med krig. Hundrevis av lysgranater ble skutt opp – havet ble farget gulaktig og gr\u00f8nnaktig i alle slags skimmer. Synkeminene eksploderte i ett sett, og kanonene spyttet ut sine iltre lysglimt. Hva de skj\u00f8t p\u00e5, vet ikke jeg. Kanskje ingenting, men admiralen skulle i alle fall f\u00e5 sitt \u00f8nske oppfylt – og det fikk han ganske sikkert. Dette varte ut over hele natten, og det var et forferdelig skuespill. Og f\u00f8rst i gr\u00e5lysningen stilnet det av. Angrepet fortsatte videre frem, og en og annen b\u00e5t gikk ned, men det roet seg da vi kom inn p\u00e5 Kola Inlet, der vi skulle ankre opp. Underveis hadde \u00abNoreg\u00bb bunkret eskortefart\u00f8yene og overf\u00f8rt synkeminer. Det kom ordre om at vi skulle ligge her som supply-skip for marinefart\u00f8yer som gikk i eskortetjeneste. Det var en trist nyhet for oss, for h<\/em>er oppe ved Kolafjorden var det alt annet enn hyggelig. Det eneste vi kunne foreta oss var \u00e5 fiske litt kolje og telle russiske og tyske fly som gikk frem og tilbake…\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n M\/T \u00abNoreg\u00bb ankom Kolafjorden den 27. januar 1944 og ble liggende frem til 3. februar \u00e5 bunkre allierte krigsfart\u00f8yer. Den 3. februar f\u00f8lger \u00abNoreg\u00bb med i returkonvoi RA 56 fra Kola og ankommer Loch Ewe 10. februar. Skipet fikk ombord ny oljelast og ble gjo<\/em>rt klar for ny tur til Nordishavet. Den 24. februar seiler \u00abNoreg\u00bb fra Devonport og slutter seg til konvoi JW 57. Denne gangen foregikk reisen uten s\u00e6rlig dramatikk og ankom Kola fjorden 4. april.<\/p>\n\n\n\n Jf. Sj\u00f8folk i krig. Skipet fikk i l\u00f8pet av ettersommeren 1944 ny v\u00e6pningsoffiser. Anders Halse, f. 9. september 1908 i \u00d8rsta, men bosatte seg med familie i Haugesund. Halse hadde siden 11. november 1939 seilt som 1. styrmann om bord i Knutsens D\/T \u00abSuderholm\u00bb og ble avm\u00f8nstret i Bombay 12. oktober 1943. Men gikk ut igjen tre dager etter som 4. styrmann om bord i M\/S \u00abMargrethe Bakke\u00bb og avm\u00f8nstret ved skipets ankomst til New York 14. desember. Etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring som inspeksjonsoffiser ved Sj\u00f8forsvarets Skytteravdeling for Handelsfl\u00e5ten (SSH) i Trevers Island, New York tiltr\u00e5dte han f\u00f8rst som v\u00e6pningsoffiser med fenriks grad om bord p\u00e5 Sigval Bergesens M\/T \u00abSolfonn\u00bb<\/p>\n\n\n\n 18. mai til 7. juli 1944. Tjenestegjorde deretter om bord p\u00e5 M\/T \u00abNoreg\u00bb fra 21. juli til 8. mars 1945, og med Fred. Olsens M.S. \u00abAbraham Lincoln\u00bb 5. mai til 25. juli. Halse ble dimittert ved Skarnes ved Bergen 6. november 1945.<\/p>\n\n\n\n Siste akt i Ishavskonvoiene<\/p>\n\n\n\n Den 15. september 1944 ble \u00abNoreg\u00bb tilsluttet konvoi JW 60 p\u00e5 30 skip som \u00abEscort Oiler\u00bb bestemt for Murmansk. Konvoien hadde sterk eskorte som bestod av 2 eskortehangarskip, jagere og korvetter. Dessuten hadde Home Fleet en sterk dekningsstyrke best\u00e5ende av slagskip og hangarskip, for trusselen fra det tyske slagskipet \u00abTirpitz\u00bb med base i Altafjorden var fortsatt til stede. Et av slagskipene i dekningstyrken var HMS \u00abAnson\u00bb som ble satt i tjeneste fra 1942.<\/p>\n\n\n\n Foto: Slagskipet HMS \u00abAnson\u00bb, p\u00e5 44.800 dpl. tonn fullt utrustet, Operativ fra 22. juni 1942 som det fjerde av fem slagskip av King George V-klassen levert Royal Navy fra desember 1940 til august 1942. Kilde: Wikipedia.<\/p>\n\n\n\n HMS \u00abAnson\u00bb var flaggskip for viseadmiral Henry Moore under operasjon Tungsten,angrepet rettet mot \u00abTirpitz\u00bb i Altafjorden april 1944.<\/p>\n\n\n\n Konvoien ble ikke observert, hverken av tyske fly eller ub\u00e5ter. \u00abNoreg\u00bb avgikk Kola 25. september i returkonvoi RA 60. Tankeren fulgte ogs\u00e5 med neste Murmansk-konvoi, JW 61, og returnerte 2. november med konvoi RA 61. Under overfarten mottok commodoren melding om at det tyske slagskipet \u00abTirpitz\u00bb var senket av bombefly fra RAF og den farligste trusselen not ishavskonvoiene var dermed elimert. \u00abTirpitz\u00bb ble i april, juni og i september utsatt for \u00f8deleggende angrep av fly fra hangarskip og opph\u00f8rte som et kampdyktig skip. Slagskipet ble buksert til Troms\u00f8fjorden og ankret ved H\u00e5k\u00f8ybotn vest for Troms\u00f8 der hun m\u00f8tte sin endelige skjebne 12. november 1944 etter fulltreffere av \u00abTallboys-bomber\u00bb fra 4-motors Avro Lancaster bombefly. <\/p>\n\n\n\n \u00abNoreg\u00bb avgikk River Clyde 3. januar 1945 som Escort oiler i konvoi ON 276 bestemt for New York med ankomst etter en udramatisk overfart den 18. og tankeren seilte i transatlantisk konvoifart uten noen hendelser til fredsdagene. Utf\u00f8rte sin siste konvoiseilas i ballast 25. mai fra Southend i konvoi ON 305 som Escort Oiler til Hampton roads.<\/p>\n\n\n\n Ingen norske skip gikk tapt i konvoifarten p\u00e5 Murmansk, men Nortraships 11.990-tonner \u00abNorfjell\u00bb ble i februar 1945 torpedert i Kvitehavet av \u00abU-968\u00bb og to av maskinbesetningen omkom. Skipet holdt seg flytende og ble tatt under slep og strandsatt i Kolafjorden. I mars returnerte tankeren med vestg\u00e5ende konvoi RA 64 til Storbritannia for endelig reparasjon.<\/p>\n\n\n\n Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00abVi sov fastspent ved kanonene\u00bb, Krigsseilerserien Haugesunds Avis 28. desember 2018.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis desember 2018 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Ishavskonvoiene Dagen etter at Hitler innledet sin storoffensiv mot Sovjet-Russland, \u00abOperasjon Barbarossa\u00bb, erkl\u00e6rte den britiske statsminister Winston Churchill sin fulle st\u00f8tte til Josef Stalin i deres felles kamp mot nazityranniet. Den tyske Barbarossa-planen, som ble iverksatt 22. juni 1941, tok sikte p\u00e5 \u00e5 nedkjempe den … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1686"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1686"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1686\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1693,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1686\/revisions\/1693"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1686"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/image.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/figure>\n\n\n\n