Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1644,"date":"2022-02-22T09:45:36","date_gmt":"2022-02-22T09:45:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1644"},"modified":"2022-02-22T09:45:36","modified_gmt":"2022-02-22T09:45:36","slug":"med-m-t-hilda-knudsen-gjennom-fred-og-krig","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/med-m-t-hilda-knudsen-gjennom-fred-og-krig\/","title":{"rendered":"Med M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb gjennom fred og krig"},"content":{"rendered":"\n

Publisert i Haugesunds Avis august 2018<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tankkontraheringer. Det var i s\u00e6rlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I \u00e5rene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn 80 motortankskip i ordre for norske rederier og tankfl\u00e5ten ble i denne perioden n\u00e6rmere fordoblet. Norske rederier inns\u00e5 tidlig fordelene med drift med dieselmotor som gav st\u00f8rre konkurranse fordel fremfor damp og turbin som var dominerende p\u00e5 utenlandske tankskip. \u00a0Med bakgrunn i denne utviklingen kontraherte en rekke kapitalsterke norske rederiselskaper tankskip utover mellom- krigs\u00e5rene ved skandinaviske, tyske og britiske verft.<\/p>\n\n\n\n

Knutsens f\u00f8rste tankkontrakt ble inng\u00e5tt alt h\u00f8sten 1923 med det danske A\/S Nakskov Skibsv\u00e6rft, og levert i oktober 1925 som \u00abIda Knudsen\u00bb. Jfr. H. Avis juli 2016. Verftet som l\u00e5 ved Nakskov i Vest Lolland, ble etablert i 1916 av Det danske \u00d8stasiatiske Company, men skipsbyggingen tok seg for alvor opp etter 1918. En betydelig del av arbeidsstokken ved verftet i mellomkrigstiden besto av tyske skipsbyggere og h\u00e5ndverkere som etter verdenskrigens slutt flyttet fra et utarmet og krigsherjet Tyskland.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av \u00e5ret 1925 f\u00e5r rederiet Knut Knutsen O. A.S. overlevert sine to f\u00f8rste motortankskip fra henholdsvis dansk og britisk verft. I \u00e5rene frem til krigsutbruddet bygget Knutsen opp et av Norges st\u00f8rste tankrederier med en fl\u00e5te p\u00e5 syv moderne motortankskip. Rederiet hadde dessuten et 16.000 tonns tankskip i ordre ved A\/B G\u00f8taverken, sj\u00f8satt i desember for levering juni 1940. Skipet ble liggende under krigen og ble f\u00f8rst overlevert i august 1945.<\/p>\n\n\n\n

Foto: M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb, levert I 1928 og var I rederiets fl\u00e5te til 1947 Skipet ligger her i Haugesund. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samlinger<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I 1927 kontraherte Knut Knutsen O. A.S. rederiets tredje motortankskip. Kontrakten ble ogs\u00e5 denne gang inng\u00e5tt med danske A\/S Nakskov Skibsv\u00e6rft, Nakskov, med levering sommeren 1928. Nybygget var verftets bygg nummer 32 og kontraktsprisen l\u00f8d p\u00e5 3,3 mill. kroner. Tonnasjen var 9.178 brt. og 13.120 tdw. Skroget var inndelt i 30 lastetanker hvor 10 var sommertanker. Maskineriet bestod av 2 stk. 4-takts enkeltvirkende 6 syl. Burmeister & Wain dieselmotorer p\u00e5 3800 bhk, 2 propellere som ga en toppfart av 11 knop p\u00e5 last. Levert i begynnelsen av juli 1928 som \u00abHilda Knudsen\u00bb for regning av Skibs-A\/S Hilda Knudsen. Etter overlevering utf\u00f8rte skipet en kort visitt av hjembyen for presentasjon og proviantering.

<\/p>\n\n\n\n
Haugesunds Avis hadde f\u00f8lgende oppslag den 18. juli:<\/p>\n\n\n\n
Skibsreder Knut Knutsen O. A. S.\u2019s nye motor tankskib \u00abHilda Knudsen\u00bb, l\u00e5 i g\u00e5r her p\u00e5 havnen. En hel del interesserte benyttet anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke skibet. \u00abHilda Knudsen\u00bb er p\u00e5 13 120 ton dw. Skibet er bygget ved Nakskov Skibsbyggeri, Danmark. Det er et i alle dele fullt moderne skib. Hva der spesielt vekker fortjent oppmerksomhet er det solide og vakre utstyr som besetningens bekvemmeligheter har. Mannskapslugarene er store og lyse, og innrettet for 2 mann og badearrangementene er meget stilige.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Oppvarmingen er overalt elektrisk og i byssen fyres der med olje. Skipsreder Knutsen O. A. S. eier i dag 10 store skib p\u00e5 til sammen 74 000 ton dw. Av disse er 4 motorskibe, nemlig 3 p\u00e5 13 000 ton dw. og 1 p\u00e5 7 800 tons dw..\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n
Jomfrureisen gikk til Batum i Svartehavet og \u00abHilda Knutsen\u00bb tok her ombord sin f\u00f8rste oljelast som ble skipet til Vladivostok ved den Sovjet Russiske stillehavskysten. Skipets kaptein var \u00d8istein A. Kolst\u00f8 som ogs\u00e5 hadde hatt tilsyn under byggetiden og f\u00f8rte siden dette skip inntil han overtok som f\u00f8rer og fangstbestyrer av Suder\u00f8y-ekspedisjonen i 1934.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Kaptein \u00d8istein Alexander Roth Kolst\u00f8, f.12.11.1892- d.13.9.1974, Haugesund. Norges skipsf\u00f8rere 1933 -1935 \u00a0
\u00a0
Kolst\u00f8 dro til sj\u00f8s f\u00f8rste gang i 1908 med sluppen \u00abSokrates\u00bb til Peder Rygh, Haugesund. Kolst\u00f8 hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen fra 1915 og 1916 og kom til rederiet Knut Knutsen OAS i 1919 som styrmann p\u00e5 D\/S \u00abF\u00f8ina\u00bb, og ble \u00e5ret etter f\u00f8rer av samme rederis D\/S \u00a0\u00abVar\u00f8y\u00bb.
\u00a0
\u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\u00d8istein Kolst\u00f8 hadde etter denne tid f\u00f8rt f\u00f8lgende Knutsen-skip:<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abH.C.Flood\u00bb, D\/S \u00abF\u00f8ina\u00bb, D\/S \u00abO.A. Knudsen\u00bb, D\/S \u00abGolden Gate\u00bb, M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb, D\/S \u00abPoljana\u00bb og hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Nye fribords regler fra 1933 \u00f8ket skipets tonnasje til 14.100 tdw. Utover i 1930 \u00e5rene ble \u00abHilda Knudsen\u00bb beskjeftiget i forskjellig fart, blant annet flere sesonger med olje til norske og utenlandske hvalkokerier i Antarktis. Men skipsfartskrisen utover i 1930 \u00e5rene medf\u00f8rte opplag og kortere slutninger. Den 26. januar 1931 kom skipet hjem for opplag og ble liggende i B\u00f8v\u00e5gen henimot slutten av \u00e5ret. I 1934 ble Kolst\u00f8 avl\u00f8st av Trygve Braathen som f\u00f8rte skipet til sommeren 1942.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$

Foto: Trygve Osvald Marius Braathen f. 5. nov. 1890 Son i Vestby, bosatt med familie i Horten. Norges skipsf\u00f8rere 1933 – 1935<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Braathen dro til sj\u00f8s i 1905 og tok styrmanns og skipsf\u00f8rereksamen i 1913 og 1917. Braathen seilte som styrmann om bord i M\/S \u00abTosca\u00bb til Oslorederiet Winge & Co. og fulgte med da rederiets fl\u00e5te i 1929 ble oppkj\u00f8pt av Knut Knutsen O. A.S. I 1932 ble Braathen f\u00f8rer av \u00abTosca\u00bb frem til han i juli 1934 overtok som kaptein p\u00e5 \u00abHilda Knudsen\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
I mellomkrigs\u00e5rene var de \u00e5rlige slutningene til hvalfangstekspedisjonene i Antarktis en viktig del av beskjeftigelsen av den norske tankfl\u00e5ten frem til krigen. I f\u00f8lge skipslisten i Haugesund Dagblad l\u00e5 \u00abHilda Knudsen\u00bb opplagt i B\u00f8v\u00e5gen 15. august 1938. H\u00f8sten 1938 ble tre av Knutsens tankskip sluttet til Antarktis. Det gjaldt \u00abAnna Knudsen\u00bb og \u00abHilda Knudsen\u00bb som ankom til fangstfeltet henholdsvis 27. og 31. desember 1938 samt \u00abIda Knudsen\u00bb som avgikk fra Aruba 14. desember.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb br\u00f8t opplaget og avgikk fra B\u00f8v\u00e5gen 12. november for \u00e5 laste brenselolje p\u00e5 Aruba og ankom til fangstfeltet i Antarktis 31. desember. Overf\u00f8rte bunkersolje til flere kokerier og ble etter rengj\u00f8ring av tankene lastet opp med hvalolje. Avgikk fangstfeltet 28. januar 1939 for Europa med ankomst Rotterdam 6. Mars. Avseilte i ballast den 9 mars til Port Arthur, Texas, og lastet der for Bilbao, Spania. Tankeren returnerte 26. april til US Gulfen for ordre og avgikk Houston 17. mai bound for Tenerife, men beordret underveis til Dakar I Fransk Vest-Afrika med ankomst 5. juli. Avgikk if\u00f8lge skipslisten i ballast 10. august til US Gulfen for ordre. <\/p>\n\n\n\n
I Nortraships tjeneste:
I aprildagene 1940 befant \u00abHilda Knudsen\u00bb seg i Mexicogolfen der skipet lastet for Frankrike. I f\u00f8lge seilingslisten i Warsailors, avgikk \u00abHilda Knudsen\u00bb Covenas, Colombia, den 4. april lastet med 13.000 tonn brenselolje bestemt for Le Verdon ved Gironde-munningen. I morgentimene 9. april mottok 2. Styrmann\/telegrafist Sverre Lie nyhetsmeldingen om det tyske overfallet p\u00e5 Norge, som straks ble meddelt kaptein Braathen. Skipet fortsatte p\u00e5 sin opprinnelige kurs og kom vel i havn. \u00abHilda Knudsen\u00bb ble etter utlossing sluttet for en ny oljefrakt til Frankrike og avgikk Le Verdon 8. mai bound for Houston, Texas, med ankomst 28. mai. Oljelasten var bestemt for Le Havre via Brest. Skipet ble f\u00f8rst dirigert til Hampton Roads (Norfolk) og fortsatte derfra til Bermuda hvor hun sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi BHX 50 den 12. juni. Men ble tilbakekalt og skipet returnerte til Bermuda med ankomst 24. juni. Bakgrunnen for tilbakekallingen av \u00abHilda Knudsen\u00bb skyltes nok den dramatiske milit\u00e6re situasjon franskmennene befant seg i etter at de britiske styrkene ble evakuert fra Dunkirk i begynnelsen av juni. Den franske h\u00e6ren kjempet en h\u00e5pl\u00f8s kamp mot sterke tyske pansertropper, og den 22. juni inngikk Frankrike v\u00e5penhvile med Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Oljelasten ble losset og \u00abHilda Knudsen\u00bb avseilte fra Bermuda 3. august til Aruba for ordre. Men ble underveis beordret til Curacao hvor det ble lastet for Storbritannia. Avseilte den 21. August alene for Halifax og ankret opp I Bedford Basin 30. For ordre. Under liggetiden i Halifax ble det foretatt en del utskifting av besetningen. Blant de nye som kom om bord var Helmer Tobiassen (1878-1959) fra V\u00e5gan i Nordland, men bosatt i Haugesund. Han ble avm\u00f8nstret fra hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb 21. august i Halifax og hadde tjenestegjort som stuert siden september 1939. Han ble p\u00e5m\u00f8nstret \u00abHilda Knudsen\u00bb som stuert 11. september frem til 9. oktober 1941. En medvirkende \u00e5rsak til skifte av skip var at s\u00f8nnen Trygve Tobiassen overtok som f\u00f8rer av \u00abSuder\u00f8y\u00bb og ville unng\u00e5 at far og s\u00f8nn befant seg p\u00e5 samme kj\u00f8l. Jfr. H. Avis juni 2015, \u00abFra hvalfangst til krigstjeneste\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb sluttet seg den 26. september til konvoi HX 76 og ankom til Liverpool 10 oktober og gikk etter utlossing til Port Glasgow for verkstedoverhaling og installasjon av armering.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"\/$

Foto: Arthur Miljeteig i sine unge \u00e5r. Utl\u00e5nt av datteren Astrid St\u00f8rksen, H\u00f8ylandsbygd.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Arthur Miljeteig, f. 1922 p\u00e5 Svelland i Sk\u00e5nevik, seilte i utenriksfart i alle krigs\u00e5rene. Tok styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen etter krigen og bosatte seg med familie i V\u00e5g i n\u00e5v\u00e6rende Tysv\u00e6r kommune. Miljeteig som d\u00f8de i 2013 ble i 1994 intervjuet av undertegnede og han forteller om sine minner fra f\u00f8r og under krigen:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. M\u00f8nstret ut 17 \u00e5r gammel f\u00f8rste gang i desember 1939 som dekksgutt om bord i Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb. Skipet anl\u00f8p Haugesund p\u00e5 reise fra Island til Rotterdam med silde-last i t\u00f8nner. Etter utlossing i Rotterdam lastet vi koks for Oslo. Etter utlossing forhalte skipet til verksted for reparasjon av kjelene, dampen bl\u00e5st av og mesteparten av mannskapet avm\u00f8nstret i januar 1940.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april var \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb i norsk farvann og ble senere satt inn i hjemmefl\u00e5ten. Minesprengt 11. august 1944 utenfor Varberg p\u00e5 svenskekysten p\u00e5 reise fra Ballangen, 13 mann omkom og kun tre ble reddet. Miljeteig fortsetter:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab\u2026 Jeg reiste hjem og etter en kort tid dro jeg til Bergen for \u00e5 s\u00f8ke meg ny hyre. Vi hadde p\u00e5 denne tid saktens h\u00f8rt om at norske skip ble torpedert og minesprengt, men h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 meg hyre p\u00e5 en b\u00e5t som gikk i amerikansk fart. Jeg opps\u00f8kte arbeidsformidlingen og gikk rundt p\u00e5 rederikontorene og ble i februar forhyrt som messegutt p\u00e5 Westfal Larsens \u00abMalmanger\u00bb av Bergen. <\/em>Dette var en eldre damptanker p\u00e5 10.925 tdw. og var bygget i 1920 i Sunderland. <\/em>Miljeteig forteller: at det ble p\u00e5m\u00f8nstret 17 mann og reisen gikk med tog fra Bergen til Malm\u00f8 og derfra med KLMs rutefly til Amsterdam. Videre med tog til St. Nazaire hvor sj\u00f8folkene ble innlosjert p\u00e5 hotell et par dager f\u00f8r skipet ankom til oljehavnen Donges den 22. februar fra Corpus Christi, Texas. Avseilte derfra 27. februar via Suezkanalen til Persiske Gulf hvor det ble lastet i Abadan. Om morgenen den 9. april var skipet i Suezgulfen underveis til Frankrike.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Miljeteig forteller at skipet ble ankret opp i Great Bitter Lake i Suez-kanalen i 3-4 dager for \u00e5 avvente situasjonen. Det ble litt rot da de f\u00f8rste dagene etter den 9. april om hvem som skulle styre med fl\u00e5ten. Men etter en ukes tid ble \u00abMalmanger\u00bb beordret til Port de Bouc ved Marsielle for lossing.<\/em><\/p>\n\n\n\n
*Deretter gikk skipet til Tripoli i Syria hvor det ble lasting for Poliac ved Bordeaux i Girondebukten.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Underveis anl\u00f8p \u00abMalmanger\u00bb Oran for kontroll av fransk marine og beordret videre i konvoi med eskorte fra Casablanca og ankom Le Verdon den 21. mai. Da skipet ankom lossehavn i slutten av mai var det stor ansamling av flyktninger i byen. Den tyske offensiven var da i full gang og situasjonen var ganske kaotisk. Etter utlossing ble \u00abMalmanger\u00bb, som n\u00e5 var usluttet, beordret til Casablanca i konvoi under fransk eskorte som avgikk 6. juni sammen med de norske D\/S \u00abStar\u00bb av Oslo og D\/S \u00abMammy\u00bb, til Torlak Skogland, Haugesund. Se \u00abMammy\u00bb, Krigsseileren.com.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Men f\u00f8r konvoien ankom Gibraltar den 12 juni ble \u00abMalmanger\u00bb praiet av en britisk hjelpekrysser utenfor kysten av Portugal og beordret til Port of Spain i Trinidad. Hadde skipet fortsatt p\u00e5 sin opprinnelige kurs er det h\u00f8yst sannsynlig at ogs\u00e5 \u00abMalmanger\u00bb hadde lidd samme skjebne som de 26 norske handelsskipene som ble internert i Vichy kontrollerte havner i Nord og Vest Afrika sommeren 1940. I l\u00f8pet av juni 1940 ble \u00abMalmanger\u00bb sluttet av det britiske admiralitetet og benyttet som Royal Fleet Auxiliary. Skipet ankom til Port of Spain 26. juni og tok ombord 10.000 tonn brenselolje for Royal Navy. Avgikk i begynnelsen av juli til Bermuda og sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi Hx 57 fra Halifax bestemt for Glasgow. Etter utlossing gikk skipet i t\u00f8rrdokk i Greenock og ble deretter liggende til desember i p\u00e5vente av ny seilingsinstruks og en rekke av besetningen valgte \u00e5 g\u00e5 i land. Blant dem var Arthur Miljeteig som fikk sin avm\u00f8nstring 15. oktober. D\/T \u00abMalmanger\u00bb fikk imidlertid en kort tid i Nortrashipfl\u00e5ten og ble 9. august 1942 torpedert av \u00abU-130\u00bb p\u00e5 reise Trinidad \u2013 Pointe Noire og gikk ned 750 miles vest av Sierra Leone. Jfr. Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n
Miljeteig forteller at han i begynnelsen av november, gjennom det norske konsulat i Glasgow, ble p\u00e5m\u00f8nstret som jungmann p\u00e5 M\/T \u00abHilda KNUDSEN\u00bb. Skipet befant seg i Port Glasgow for reparasjon og montering av armering sammen med rederiets \u00abKaia Knudsen\u00bb. \u00abBesetningen der ombord kom stort sett fra Haugesund og distriktet og skipperen het Braathen. Han hadde, etter det som ble fortalt, seilt i et Oslorederi som ble innkj\u00f8pt til Haugesund av Knutsen og han hadde etter denne tid seilt i rederiet og f\u00f8rt \u00abHilda Knudsen\u00bb i mange \u00e5r”, forteller Miljeteig.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den 26. november sluttet \u00abHilda Knudsen\u00bb og \u00abKaia Knudsen\u00bb sammen med D\/S \u00abRinda\u00bb av T\u00f8nsberg seg til vestg\u00e5ende 9 mils konvoi OB 250 for New York. Begge de to Knutsen-tankskipene var n\u00e5 blitt gr\u00e5malt og hadde under verkstedsoppholdet f\u00e5tt montert kanon akterut og Hotchkiss maskingev\u00e6rer p\u00e5 brovingene. Konvoien hadde minimal eskorte, kun et par armerte tr\u00e5lere. Utenfor vestkysten av Nord Irland ble konvoien angrepet av tyske bombefly, men kun et svensk lasteskip ble lettere skadet. Konvoien ble oppl\u00f8st 29. november og eskorten m\u00e5tte returnere p\u00e5 grunn av drivstoffmangel og skipene fortsatte reisen <\/em>alene. <\/p>\n\n\n\n
Den 19. desember observerte \u00abHilda Knudsen\u00bb, ca. 300 nautiske mil \u00f8st av St.Johns, New Foundland, det forlatte vraket av det greske \u00abEugenia Cambanis\u00bb. Vraket ble bordet, men p\u00e5 grunn av v\u00e6ret lot det seg ikke gj\u00f8re \u00e5 ta det p\u00e5 slep eller f\u00e5 dets egen maskin i gang. Man fant konfidensielle papirer ombord som viste at skipet hadde tilh\u00f8rt konvoi SC 13. Da vraket ikke kunne berges, benyttet kapteinen anledningen til \u00e5 la kanonmannskapet \u00f8ve seg i m\u00e5lskyting. To skudd fra skipets 4-toms kanonen akterut ble sendt inn i vraket f\u00f8r \u00abHilda Knudsen\u00bb fortsatte til New York.<\/p>\n\n\n\n
*Om overnevnte episode forteller Arthur Miljeteig:<\/p>\n\n\n\n*
*\u00ab\u2026 Under overfarten, da vi n\u00e6rmet oss New Foundlands-bankene, fant vi en b\u00e5t som l\u00e5 p\u00e5 rek.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Det viste seg at denne b\u00e5ten var fullastet med trelast og st\u00e5l. Det var en grekers som var blitt forlatt av mannskapet og jeg tror det var uv\u00e6r som var \u00e5rsaken. Denne havaristen fors\u00f8kte vi da \u00e5 slepe, men det gikk ikke. <\/em>Vi var ogs\u00e5 uheldige med v\u00e6ret. Det ble satt slepetrosse i havaristen flere ganger, men den brakk flere ganger. Vi gikk ombord og fikk fyrt opp kjelene, lenset maskinrommet slik at vi fikk maskinen i gang. Men ogs\u00e5 dette bergingsfors\u00f8ket m\u00e5tte vi slutte av. Det ble ogs\u00e5 mangel p\u00e5 proviant, og om bord i grekeren som var helt forlatt, var det kun 1 apekatt og 6 sauer. Disse sauene ble slaktet. Vi hadde p\u00e5 dette tidspunktet f\u00e5tt en kanon akterut og det ble besluttet \u00e5 skyte havaristen i senk f\u00f8r vi gikk videre. Den ble f\u00f8rst truffet p\u00e5 b\u00e5tdekket og senere i vannlinjen. Det bl\u00e5ste opp til storm, og da skottet til kullbaksen brakk og fylte maskinrommet med sj\u00f8, gikk vraket under p\u00e5 kort tid. Vi fortsatte v\u00e5r reise og kom inn til New York 2. Juledag. Der gikk vi til Bethlehem Steel i Brooklyn for dokking og bunnsm\u00f8ring. Feiret julen der og bes\u00f8kte den norske sj\u00f8mannskirka i Brooklyn hvor det ble arrangert juletrefest. Under oppholdet ved verkstedet hadde vi selskap av en av Mosvolds fruktb\u00e5ter. Den var fremdeles hvitmalt og gikk p\u00e5 denne tid i fart p\u00e5 Mexicogolfen. Skipet kom senere over i Atlanterhavsfarten\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den 4. januar 1941 avseilte \u00abHilda Knudsen\u00bb for Curacao og lastet brenselolje i Caracas Bay, som ligger p\u00e5 s\u00f8r\u00f8st siden av \u00f8ya, bestemt for Glasgow.Reisen gikk denne gang til Bermuda der skipet sluttet seg til konvoi BHX 104 den 21. januar. Overfarten gikk uten noen hendelser og ankom Glasgow 8. februar.<\/p>\n\n\n\n
Arthur Miljeteig gikk da i land, men ble i begynnelsen av mars p\u00e5m\u00f8nstret som lettmatros p\u00e5 M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb til Knut Knutsen O. A.S. Skipet l\u00e5 p\u00e5 denne tid ved verksted i Glasgow og hadde den 23. januar 1941 gjennomf\u00f8rt en dristig utbrytning fra G\u00f8teborg til Kirkwall, Orkn\u00f8yene, sammen med rederiets M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb og tre andre norske handelsskip. Skipets krigsseilas er beskrevet i artikkel under operasjon \u00abRubble\u00bb – \u00abKnutsenskip som blokadebrytere\u00bb, Haugesunds Avis februar 2016. Under liggetiden i Glasgow fikk Arthur Miljeteig oppleve Luftwaffes nattbombeangrep rettet mot skipsverftene I Clyde og Glasgow. Men ingen av besetningen ble skadet. Ogs\u00e5 \u00abJohn Bakke\u00bb kom uskadet fra angrepene selv om bombenedslagene var ganske n\u00e6r. Ser man bort fra en brannbombe som traff gangveien som raskt ble fjernet, kom skipet heldig fra bomberegnet. Arthur Miljeteig seilte med skipet til november 1942. Hans videre krigsseilas beskrives i kr\u00f8nike september 2018: *\u00abMotortanker \u00abGlittre\u00bb blir offer for ulveflokk\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb ble beskjeftiget i transatlantisk konvoifart frem til 1942. Utf\u00f8rte en rundtur Curacao til Clyde via Halifax og var tilbake i Caracas Bay, Curacao, 18. juni. Under overfarten fulgte ogs\u00e5 de norske motortankerne \u00abFrontenac\u00bb og \u00abVav\u00bb av Oslo. \u00abHilda Knudsen\u00bb avgikk Curacao 21. juni og ankom New York 27. og her ble skipet liggende til september. Lastet igjen p\u00e5 Curacao for Storbritannia og sluttet seg 10. oktober til \u00f8stg\u00e5ende konvoi Hx 154 fra Halifax til Clyde. Med i konvoien fulgte Knutsen-rederiets M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb, M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb og M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb og Wrangells M\/T \u00abNoreg\u00bb, sammen med de norske M\/T \u00abRanja\u00bb, M\/S \u00abTai Shan\u00bb, M\/T \u00abPolarsol\u00bb, D\/S \u00abSkiensfjord\u00bb, Hvalkokeriet \u00abN. T. Nielsen-Alonso\u00bb, M\/S \u00abToronto\u00bb og M\/T \u00abSven\u00f8r\u00bb. \u00abHilda Knudsen\u00bb returnerte med vestg\u00e5ende konvoi og var den 23. november til bake i Curacao. Avgikk 21. februar 1942 fra Curacao bestemt for Wellington, New Zealand. Reisen gikk via Panamakanalen, over Stillehavet. Utf\u00f8rte en ny rundtur mai\/juni og avseilte 20. juni fra San Pedro (Los Angeles) for Auckland\/Wellington med ankomst 17. og 19. juli 1942.<\/p>\n\n\n\n
I San Pedro avl\u00f8ste 1 styrmann Ragnvald Thoresen kaptein Braathen og han f\u00f8rte heretter \u00abHilda Knudsen\u00bb fra 20. Juni 1942 til avm\u00f8nstring i London 22. Mai 1945. Thoresen hadde siden 11. November 1938 seilt med skipet som 1. Styrmann. Han var f\u00f8dt 27. September 1899 i Kristiansund og bosatt med familie i Haugesund. Han d\u00f8de 10. juni 1951.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb anl\u00f8p deretter Littleton og Muscat og avgikk 26. august for \u00e5 laste i Abadan. Utf\u00f8rte fra oktober og frem til sommeren 1943 en rekke reiser mellom oljehavnene Abadan og Bandar Abbas i den Persiske Gulf med anl\u00f8p av australske havner som Fremantle og Albany samt Trincomalee, Colombo og Bombay – henholdsvis i Ceylon og India. Reisene foregikk dels alene og dels i konvoi. \u00abHilda Knudsen\u00bb ankom 23. juni 1943 Alexandria, Egypt, lastet med brenselolje fra Abadan og ble deretter beskjeftiget i olje-fart mellom Haifa, Palestina, Tripoli og Syria til Alexandria og Port Said. Avgikk fra Haifa 27. desember 1944 for Augusta, Sicilia, med ankomst 3. januar 1945. Etter utlossing i Napoli ble tankeren beordret til Oran og der fra til Casablanca. I februar tilsluttet vestg\u00e5ende konvoi GUS 70 fra Gibraltar til Hampton Roads og New York. Kom senere tilbake til konvoifarten p\u00e5 Nord Atlanteren og gjorde en rekke reiser som \u00abEscort oiler\u00bb for konvoieskorten i sluttfasen av krigen.<\/p>\n\n\n\n
*Avgikk Halifax 28. april i konvoi BX 158 for Swansea og Milford Haven hvor hun ankom 15 mai.<\/p>\n\n\n\n*
Den 26. mai avgikk \u00abHilda Knudsen\u00bb Southend, Thames River, og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi for New York hvor hun ankom den 11. juni. Under overfarten, som ble den siste Atlanterhavskonvoi ON 305, fulgte rederiets M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb med i samme konvoi som \u00abCommodore ship\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av oktober 1945 ble \u00abHilda Knudsen\u00bb tilbakelevert fra Nortraship og rederiet kunne disponere skipet fritt p\u00e5 det gode etterkrigs markedet. Etter skipsreder Knut Knutsens d\u00f8d i 1946, ble \u00abHilda Knudsen\u00bb en del av arveoppgj\u00f8ret mellom Knutsen og Haaland familien. I juli 1947 ble Skibs-A\/S Hilda Knudsen formelt overf\u00f8rt til Christian Haaland, Haugesund. Opplagt i B\u00f8v\u00e5gen fra juni 1953. Solgt 27. januar 1955 til British Iron & Steel Corp., London, til en pris av \u00a0GBP 80.000. Utf\u00f8rte en rundtur Persiske Gulf \u2013 Europa og ble etter utlossing i Rotterdam overlevert opphuggerne. Ankom Blyth 14. april for opphugging ved Hughes Bolkow Shipbreakers Ltd.<\/p>\n\n\n\n
*Kilder og henvisninger:<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n*
*\u00abV\u00e5re motorskip\u00bb, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*\u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter. Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Nortraships fl\u00e5te bind II. Jon Rustung Hegland.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Norges Skipsf\u00f8rere bind II 1953.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Intervju med kaptein Arthur Miljeteig\u00a0 1922 \u2013\u00a0 2013, Grindafjord, Tysv\u00e6r. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/em> *6. januar 1994. <\/em><\/p>\n\n\n\n*
*NettsidenWarsailors.com<\/em><\/p>\n\n\n\n*
**Mannskapsliste : \u00abHilda Knudsen\u00bb juli 1941<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
.<\/td> Stilling<\/td> Navn<\/td> Adresse<\/td> F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td> Gift\/ugift<\/td> Personer og fors\u00f8rge<\/td> Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td> 1.styrm.<\/td> Ragnvald Thoresen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
2<\/td> 2.styrm.<\/td> Sverre Lie<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
3<\/td> 3.styrm.<\/td> Sander Reinertsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
4<\/td> Matros<\/td> Arthur Danielsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
5<\/td> Matros<\/td> Olav Bygnes<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
6<\/td> Matros<\/td> Harald Dahl<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
7<\/td> Matros<\/td> Reidar Andresen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
8<\/td> Matros<\/td> Lars Nilsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
9<\/td> Matros<\/td> Kaare Rustad<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
10<\/td> Lettm.<\/td> Anton Osen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
11<\/td> Lettm.<\/td> Erik Nordstr\u00f8m<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
12<\/td> Lettm.<\/td> Georg Larsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
13<\/td> Lettm.<\/td> Agathon Andersen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
14<\/td> Jungmann<\/td> Andrew Munro<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
15<\/td> Dekksgutt<\/td> Gustav Chiasson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
16<\/td> Dekksgutt<\/td> Gustav Miller<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
17<\/td> Stuert<\/td> Helmer Tobiassen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
18<\/td> Kokk<\/td> Norman Eriksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
19<\/td> Byssegutt<\/td> Kaare Eriksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
20<\/td> Messegutt<\/td> Thomas Mc.cue<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
21<\/td> Messegutt<\/td> Yvon Chiasson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
22<\/td> 1-mask<\/td> Kristian Kolst\u00f8<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
23<\/td> 2. mask<\/td> Bjarne Rydningen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
24<\/td> 3 mask<\/td> Einar Otervik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
25<\/td> Assisten<\/td> Georg Krogenes<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
26<\/td> Elektr.<\/td> Mikal Hauge<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
27<\/td> Pumpem.<\/td> Reinert Enerstvedt<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
28<\/td> Motorm.<\/td> Endre Bj\u00f8rnevik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
29<\/td> Motorm.<\/td> Hans Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
30<\/td> Motorm.<\/td> Harald Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
31<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Thorleif Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
32<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Per Pedersen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
33<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Olav Johanson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
34<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Arnfelt Johnsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
35<\/td> Kokk<\/td> Paul Jensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Kaptein Trygve Braathen<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Publisert i Haugesunds Avis august 2018 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tankkontraheringer. Det var i s\u00e6rlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I \u00e5rene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1644"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1654,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions\/1654"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1644"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

Foto: M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb, levert I 1928 og var I rederiets fl\u00e5te til 1947 Skipet ligger her i Haugesund. Utl\u00e5nt fra Stein Erik Dagslands samlinger<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
I 1927 kontraherte Knut Knutsen O. A.S. rederiets tredje motortankskip. Kontrakten ble ogs\u00e5 denne gang inng\u00e5tt med danske A\/S Nakskov Skibsv\u00e6rft, Nakskov, med levering sommeren 1928. Nybygget var verftets bygg nummer 32 og kontraktsprisen l\u00f8d p\u00e5 3,3 mill. kroner. Tonnasjen var 9.178 brt. og 13.120 tdw. Skroget var inndelt i 30 lastetanker hvor 10 var sommertanker. Maskineriet bestod av 2 stk. 4-takts enkeltvirkende 6 syl. Burmeister & Wain dieselmotorer p\u00e5 3800 bhk, 2 propellere som ga en toppfart av 11 knop p\u00e5 last. Levert i begynnelsen av juli 1928 som \u00abHilda Knudsen\u00bb for regning av Skibs-A\/S Hilda Knudsen. Etter overlevering utf\u00f8rte skipet en kort visitt av hjembyen for presentasjon og proviantering.

<\/p>\n\n\n\n
Haugesunds Avis hadde f\u00f8lgende oppslag den 18. juli:<\/p>\n\n\n\n
Skibsreder Knut Knutsen O. A. S.\u2019s nye motor tankskib \u00abHilda Knudsen\u00bb, l\u00e5 i g\u00e5r her p\u00e5 havnen. En hel del interesserte benyttet anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke skibet. \u00abHilda Knudsen\u00bb er p\u00e5 13 120 ton dw. Skibet er bygget ved Nakskov Skibsbyggeri, Danmark. Det er et i alle dele fullt moderne skib. Hva der spesielt vekker fortjent oppmerksomhet er det solide og vakre utstyr som besetningens bekvemmeligheter har. Mannskapslugarene er store og lyse, og innrettet for 2 mann og badearrangementene er meget stilige.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Oppvarmingen er overalt elektrisk og i byssen fyres der med olje. Skipsreder Knutsen O. A. S. eier i dag 10 store skib p\u00e5 til sammen 74 000 ton dw. Av disse er 4 motorskibe, nemlig 3 p\u00e5 13 000 ton dw. og 1 p\u00e5 7 800 tons dw..\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n
Jomfrureisen gikk til Batum i Svartehavet og \u00abHilda Knutsen\u00bb tok her ombord sin f\u00f8rste oljelast som ble skipet til Vladivostok ved den Sovjet Russiske stillehavskysten. Skipets kaptein var \u00d8istein A. Kolst\u00f8 som ogs\u00e5 hadde hatt tilsyn under byggetiden og f\u00f8rte siden dette skip inntil han overtok som f\u00f8rer og fangstbestyrer av Suder\u00f8y-ekspedisjonen i 1934.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure><\/li><\/ul>

Foto: Kaptein \u00d8istein Alexander Roth Kolst\u00f8, f.12.11.1892- d.13.9.1974, Haugesund. Norges skipsf\u00f8rere 1933 -1935 \u00a0
\u00a0
Kolst\u00f8 dro til sj\u00f8s f\u00f8rste gang i 1908 med sluppen \u00abSokrates\u00bb til Peder Rygh, Haugesund. Kolst\u00f8 hadde styrmann- og skipsf\u00f8rereksamen fra 1915 og 1916 og kom til rederiet Knut Knutsen OAS i 1919 som styrmann p\u00e5 D\/S \u00abF\u00f8ina\u00bb, og ble \u00e5ret etter f\u00f8rer av samme rederis D\/S \u00a0\u00abVar\u00f8y\u00bb.
\u00a0
\u00a0<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\u00d8istein Kolst\u00f8 hadde etter denne tid f\u00f8rt f\u00f8lgende Knutsen-skip:<\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abH.C.Flood\u00bb, D\/S \u00abF\u00f8ina\u00bb, D\/S \u00abO.A. Knudsen\u00bb, D\/S \u00abGolden Gate\u00bb, M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb, D\/S \u00abPoljana\u00bb og hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Nye fribords regler fra 1933 \u00f8ket skipets tonnasje til 14.100 tdw. Utover i 1930 \u00e5rene ble \u00abHilda Knudsen\u00bb beskjeftiget i forskjellig fart, blant annet flere sesonger med olje til norske og utenlandske hvalkokerier i Antarktis. Men skipsfartskrisen utover i 1930 \u00e5rene medf\u00f8rte opplag og kortere slutninger. Den 26. januar 1931 kom skipet hjem for opplag og ble liggende i B\u00f8v\u00e5gen henimot slutten av \u00e5ret. I 1934 ble Kolst\u00f8 avl\u00f8st av Trygve Braathen som f\u00f8rte skipet til sommeren 1942.<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$

Foto: Trygve Osvald Marius Braathen f. 5. nov. 1890 Son i Vestby, bosatt med familie i Horten. Norges skipsf\u00f8rere 1933 – 1935<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Braathen dro til sj\u00f8s i 1905 og tok styrmanns og skipsf\u00f8rereksamen i 1913 og 1917. Braathen seilte som styrmann om bord i M\/S \u00abTosca\u00bb til Oslorederiet Winge & Co. og fulgte med da rederiets fl\u00e5te i 1929 ble oppkj\u00f8pt av Knut Knutsen O. A.S. I 1932 ble Braathen f\u00f8rer av \u00abTosca\u00bb frem til han i juli 1934 overtok som kaptein p\u00e5 \u00abHilda Knudsen\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
I mellomkrigs\u00e5rene var de \u00e5rlige slutningene til hvalfangstekspedisjonene i Antarktis en viktig del av beskjeftigelsen av den norske tankfl\u00e5ten frem til krigen. I f\u00f8lge skipslisten i Haugesund Dagblad l\u00e5 \u00abHilda Knudsen\u00bb opplagt i B\u00f8v\u00e5gen 15. august 1938. H\u00f8sten 1938 ble tre av Knutsens tankskip sluttet til Antarktis. Det gjaldt \u00abAnna Knudsen\u00bb og \u00abHilda Knudsen\u00bb som ankom til fangstfeltet henholdsvis 27. og 31. desember 1938 samt \u00abIda Knudsen\u00bb som avgikk fra Aruba 14. desember.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb br\u00f8t opplaget og avgikk fra B\u00f8v\u00e5gen 12. november for \u00e5 laste brenselolje p\u00e5 Aruba og ankom til fangstfeltet i Antarktis 31. desember. Overf\u00f8rte bunkersolje til flere kokerier og ble etter rengj\u00f8ring av tankene lastet opp med hvalolje. Avgikk fangstfeltet 28. januar 1939 for Europa med ankomst Rotterdam 6. Mars. Avseilte i ballast den 9 mars til Port Arthur, Texas, og lastet der for Bilbao, Spania. Tankeren returnerte 26. april til US Gulfen for ordre og avgikk Houston 17. mai bound for Tenerife, men beordret underveis til Dakar I Fransk Vest-Afrika med ankomst 5. juli. Avgikk if\u00f8lge skipslisten i ballast 10. august til US Gulfen for ordre. <\/p>\n\n\n\n
I Nortraships tjeneste:
I aprildagene 1940 befant \u00abHilda Knudsen\u00bb seg i Mexicogolfen der skipet lastet for Frankrike. I f\u00f8lge seilingslisten i Warsailors, avgikk \u00abHilda Knudsen\u00bb Covenas, Colombia, den 4. april lastet med 13.000 tonn brenselolje bestemt for Le Verdon ved Gironde-munningen. I morgentimene 9. april mottok 2. Styrmann\/telegrafist Sverre Lie nyhetsmeldingen om det tyske overfallet p\u00e5 Norge, som straks ble meddelt kaptein Braathen. Skipet fortsatte p\u00e5 sin opprinnelige kurs og kom vel i havn. \u00abHilda Knudsen\u00bb ble etter utlossing sluttet for en ny oljefrakt til Frankrike og avgikk Le Verdon 8. mai bound for Houston, Texas, med ankomst 28. mai. Oljelasten var bestemt for Le Havre via Brest. Skipet ble f\u00f8rst dirigert til Hampton Roads (Norfolk) og fortsatte derfra til Bermuda hvor hun sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi BHX 50 den 12. juni. Men ble tilbakekalt og skipet returnerte til Bermuda med ankomst 24. juni. Bakgrunnen for tilbakekallingen av \u00abHilda Knudsen\u00bb skyltes nok den dramatiske milit\u00e6re situasjon franskmennene befant seg i etter at de britiske styrkene ble evakuert fra Dunkirk i begynnelsen av juni. Den franske h\u00e6ren kjempet en h\u00e5pl\u00f8s kamp mot sterke tyske pansertropper, og den 22. juni inngikk Frankrike v\u00e5penhvile med Tyskland.<\/p>\n\n\n\n
Oljelasten ble losset og \u00abHilda Knudsen\u00bb avseilte fra Bermuda 3. august til Aruba for ordre. Men ble underveis beordret til Curacao hvor det ble lastet for Storbritannia. Avseilte den 21. August alene for Halifax og ankret opp I Bedford Basin 30. For ordre. Under liggetiden i Halifax ble det foretatt en del utskifting av besetningen. Blant de nye som kom om bord var Helmer Tobiassen (1878-1959) fra V\u00e5gan i Nordland, men bosatt i Haugesund. Han ble avm\u00f8nstret fra hvalkokeriet \u00abSuder\u00f8y\u00bb 21. august i Halifax og hadde tjenestegjort som stuert siden september 1939. Han ble p\u00e5m\u00f8nstret \u00abHilda Knudsen\u00bb som stuert 11. september frem til 9. oktober 1941. En medvirkende \u00e5rsak til skifte av skip var at s\u00f8nnen Trygve Tobiassen overtok som f\u00f8rer av \u00abSuder\u00f8y\u00bb og ville unng\u00e5 at far og s\u00f8nn befant seg p\u00e5 samme kj\u00f8l. Jfr. H. Avis juni 2015, \u00abFra hvalfangst til krigstjeneste\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb sluttet seg den 26. september til konvoi HX 76 og ankom til Liverpool 10 oktober og gikk etter utlossing til Port Glasgow for verkstedoverhaling og installasjon av armering.

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"\/$

Foto: Arthur Miljeteig i sine unge \u00e5r. Utl\u00e5nt av datteren Astrid St\u00f8rksen, H\u00f8ylandsbygd.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Arthur Miljeteig, f. 1922 p\u00e5 Svelland i Sk\u00e5nevik, seilte i utenriksfart i alle krigs\u00e5rene. Tok styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen etter krigen og bosatte seg med familie i V\u00e5g i n\u00e5v\u00e6rende Tysv\u00e6r kommune. Miljeteig som d\u00f8de i 2013 ble i 1994 intervjuet av undertegnede og han forteller om sine minner fra f\u00f8r og under krigen:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab.. M\u00f8nstret ut 17 \u00e5r gammel f\u00f8rste gang i desember 1939 som dekksgutt om bord i Peder Lind\u00f8es D\/S \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb. Skipet anl\u00f8p Haugesund p\u00e5 reise fra Island til Rotterdam med silde-last i t\u00f8nner. Etter utlossing i Rotterdam lastet vi koks for Oslo. Etter utlossing forhalte skipet til verksted for reparasjon av kjelene, dampen bl\u00e5st av og mesteparten av mannskapet avm\u00f8nstret i januar 1940.<\/p>\n\n\n\n
Den 9. april var \u00abErling Lind\u00f8e\u00bb i norsk farvann og ble senere satt inn i hjemmefl\u00e5ten. Minesprengt 11. august 1944 utenfor Varberg p\u00e5 svenskekysten p\u00e5 reise fra Ballangen, 13 mann omkom og kun tre ble reddet. Miljeteig fortsetter:<\/p>\n\n\n\n
\u00ab\u2026 Jeg reiste hjem og etter en kort tid dro jeg til Bergen for \u00e5 s\u00f8ke meg ny hyre. Vi hadde p\u00e5 denne tid saktens h\u00f8rt om at norske skip ble torpedert og minesprengt, men h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 meg hyre p\u00e5 en b\u00e5t som gikk i amerikansk fart. Jeg opps\u00f8kte arbeidsformidlingen og gikk rundt p\u00e5 rederikontorene og ble i februar forhyrt som messegutt p\u00e5 Westfal Larsens \u00abMalmanger\u00bb av Bergen. <\/em>Dette var en eldre damptanker p\u00e5 10.925 tdw. og var bygget i 1920 i Sunderland. <\/em>Miljeteig forteller: at det ble p\u00e5m\u00f8nstret 17 mann og reisen gikk med tog fra Bergen til Malm\u00f8 og derfra med KLMs rutefly til Amsterdam. Videre med tog til St. Nazaire hvor sj\u00f8folkene ble innlosjert p\u00e5 hotell et par dager f\u00f8r skipet ankom til oljehavnen Donges den 22. februar fra Corpus Christi, Texas. Avseilte derfra 27. februar via Suezkanalen til Persiske Gulf hvor det ble lastet i Abadan. Om morgenen den 9. april var skipet i Suezgulfen underveis til Frankrike.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Miljeteig forteller at skipet ble ankret opp i Great Bitter Lake i Suez-kanalen i 3-4 dager for \u00e5 avvente situasjonen. Det ble litt rot da de f\u00f8rste dagene etter den 9. april om hvem som skulle styre med fl\u00e5ten. Men etter en ukes tid ble \u00abMalmanger\u00bb beordret til Port de Bouc ved Marsielle for lossing.<\/em><\/p>\n\n\n\n
*Deretter gikk skipet til Tripoli i Syria hvor det ble lasting for Poliac ved Bordeaux i Girondebukten.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Underveis anl\u00f8p \u00abMalmanger\u00bb Oran for kontroll av fransk marine og beordret videre i konvoi med eskorte fra Casablanca og ankom Le Verdon den 21. mai. Da skipet ankom lossehavn i slutten av mai var det stor ansamling av flyktninger i byen. Den tyske offensiven var da i full gang og situasjonen var ganske kaotisk. Etter utlossing ble \u00abMalmanger\u00bb, som n\u00e5 var usluttet, beordret til Casablanca i konvoi under fransk eskorte som avgikk 6. juni sammen med de norske D\/S \u00abStar\u00bb av Oslo og D\/S \u00abMammy\u00bb, til Torlak Skogland, Haugesund. Se \u00abMammy\u00bb, Krigsseileren.com.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Men f\u00f8r konvoien ankom Gibraltar den 12 juni ble \u00abMalmanger\u00bb praiet av en britisk hjelpekrysser utenfor kysten av Portugal og beordret til Port of Spain i Trinidad. Hadde skipet fortsatt p\u00e5 sin opprinnelige kurs er det h\u00f8yst sannsynlig at ogs\u00e5 \u00abMalmanger\u00bb hadde lidd samme skjebne som de 26 norske handelsskipene som ble internert i Vichy kontrollerte havner i Nord og Vest Afrika sommeren 1940. I l\u00f8pet av juni 1940 ble \u00abMalmanger\u00bb sluttet av det britiske admiralitetet og benyttet som Royal Fleet Auxiliary. Skipet ankom til Port of Spain 26. juni og tok ombord 10.000 tonn brenselolje for Royal Navy. Avgikk i begynnelsen av juli til Bermuda og sluttet seg til \u00f8stg\u00e5ende konvoi Hx 57 fra Halifax bestemt for Glasgow. Etter utlossing gikk skipet i t\u00f8rrdokk i Greenock og ble deretter liggende til desember i p\u00e5vente av ny seilingsinstruks og en rekke av besetningen valgte \u00e5 g\u00e5 i land. Blant dem var Arthur Miljeteig som fikk sin avm\u00f8nstring 15. oktober. D\/T \u00abMalmanger\u00bb fikk imidlertid en kort tid i Nortrashipfl\u00e5ten og ble 9. august 1942 torpedert av \u00abU-130\u00bb p\u00e5 reise Trinidad \u2013 Pointe Noire og gikk ned 750 miles vest av Sierra Leone. Jfr. Warsailors.com<\/p>\n\n\n\n
Miljeteig forteller at han i begynnelsen av november, gjennom det norske konsulat i Glasgow, ble p\u00e5m\u00f8nstret som jungmann p\u00e5 M\/T \u00abHilda KNUDSEN\u00bb. Skipet befant seg i Port Glasgow for reparasjon og montering av armering sammen med rederiets \u00abKaia Knudsen\u00bb. \u00abBesetningen der ombord kom stort sett fra Haugesund og distriktet og skipperen het Braathen. Han hadde, etter det som ble fortalt, seilt i et Oslorederi som ble innkj\u00f8pt til Haugesund av Knutsen og han hadde etter denne tid seilt i rederiet og f\u00f8rt \u00abHilda Knudsen\u00bb i mange \u00e5r”, forteller Miljeteig.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den 26. november sluttet \u00abHilda Knudsen\u00bb og \u00abKaia Knudsen\u00bb sammen med D\/S \u00abRinda\u00bb av T\u00f8nsberg seg til vestg\u00e5ende 9 mils konvoi OB 250 for New York. Begge de to Knutsen-tankskipene var n\u00e5 blitt gr\u00e5malt og hadde under verkstedsoppholdet f\u00e5tt montert kanon akterut og Hotchkiss maskingev\u00e6rer p\u00e5 brovingene. Konvoien hadde minimal eskorte, kun et par armerte tr\u00e5lere. Utenfor vestkysten av Nord Irland ble konvoien angrepet av tyske bombefly, men kun et svensk lasteskip ble lettere skadet. Konvoien ble oppl\u00f8st 29. november og eskorten m\u00e5tte returnere p\u00e5 grunn av drivstoffmangel og skipene fortsatte reisen <\/em>alene. <\/p>\n\n\n\n
Den 19. desember observerte \u00abHilda Knudsen\u00bb, ca. 300 nautiske mil \u00f8st av St.Johns, New Foundland, det forlatte vraket av det greske \u00abEugenia Cambanis\u00bb. Vraket ble bordet, men p\u00e5 grunn av v\u00e6ret lot det seg ikke gj\u00f8re \u00e5 ta det p\u00e5 slep eller f\u00e5 dets egen maskin i gang. Man fant konfidensielle papirer ombord som viste at skipet hadde tilh\u00f8rt konvoi SC 13. Da vraket ikke kunne berges, benyttet kapteinen anledningen til \u00e5 la kanonmannskapet \u00f8ve seg i m\u00e5lskyting. To skudd fra skipets 4-toms kanonen akterut ble sendt inn i vraket f\u00f8r \u00abHilda Knudsen\u00bb fortsatte til New York.<\/p>\n\n\n\n
*Om overnevnte episode forteller Arthur Miljeteig:<\/p>\n\n\n\n*
*\u00ab\u2026 Under overfarten, da vi n\u00e6rmet oss New Foundlands-bankene, fant vi en b\u00e5t som l\u00e5 p\u00e5 rek.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Det viste seg at denne b\u00e5ten var fullastet med trelast og st\u00e5l. Det var en grekers som var blitt forlatt av mannskapet og jeg tror det var uv\u00e6r som var \u00e5rsaken. Denne havaristen fors\u00f8kte vi da \u00e5 slepe, men det gikk ikke. <\/em>Vi var ogs\u00e5 uheldige med v\u00e6ret. Det ble satt slepetrosse i havaristen flere ganger, men den brakk flere ganger. Vi gikk ombord og fikk fyrt opp kjelene, lenset maskinrommet slik at vi fikk maskinen i gang. Men ogs\u00e5 dette bergingsfors\u00f8ket m\u00e5tte vi slutte av. Det ble ogs\u00e5 mangel p\u00e5 proviant, og om bord i grekeren som var helt forlatt, var det kun 1 apekatt og 6 sauer. Disse sauene ble slaktet. Vi hadde p\u00e5 dette tidspunktet f\u00e5tt en kanon akterut og det ble besluttet \u00e5 skyte havaristen i senk f\u00f8r vi gikk videre. Den ble f\u00f8rst truffet p\u00e5 b\u00e5tdekket og senere i vannlinjen. Det bl\u00e5ste opp til storm, og da skottet til kullbaksen brakk og fylte maskinrommet med sj\u00f8, gikk vraket under p\u00e5 kort tid. Vi fortsatte v\u00e5r reise og kom inn til New York 2. Juledag. Der gikk vi til Bethlehem Steel i Brooklyn for dokking og bunnsm\u00f8ring. Feiret julen der og bes\u00f8kte den norske sj\u00f8mannskirka i Brooklyn hvor det ble arrangert juletrefest. Under oppholdet ved verkstedet hadde vi selskap av en av Mosvolds fruktb\u00e5ter. Den var fremdeles hvitmalt og gikk p\u00e5 denne tid i fart p\u00e5 Mexicogolfen. Skipet kom senere over i Atlanterhavsfarten\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Den 4. januar 1941 avseilte \u00abHilda Knudsen\u00bb for Curacao og lastet brenselolje i Caracas Bay, som ligger p\u00e5 s\u00f8r\u00f8st siden av \u00f8ya, bestemt for Glasgow.Reisen gikk denne gang til Bermuda der skipet sluttet seg til konvoi BHX 104 den 21. januar. Overfarten gikk uten noen hendelser og ankom Glasgow 8. februar.<\/p>\n\n\n\n
Arthur Miljeteig gikk da i land, men ble i begynnelsen av mars p\u00e5m\u00f8nstret som lettmatros p\u00e5 M\/S \u00abJohn Bakke\u00bb til Knut Knutsen O. A.S. Skipet l\u00e5 p\u00e5 denne tid ved verksted i Glasgow og hadde den 23. januar 1941 gjennomf\u00f8rt en dristig utbrytning fra G\u00f8teborg til Kirkwall, Orkn\u00f8yene, sammen med rederiets M\/S \u00abElisabeth Bakke\u00bb og tre andre norske handelsskip. Skipets krigsseilas er beskrevet i artikkel under operasjon \u00abRubble\u00bb – \u00abKnutsenskip som blokadebrytere\u00bb, Haugesunds Avis februar 2016. Under liggetiden i Glasgow fikk Arthur Miljeteig oppleve Luftwaffes nattbombeangrep rettet mot skipsverftene I Clyde og Glasgow. Men ingen av besetningen ble skadet. Ogs\u00e5 \u00abJohn Bakke\u00bb kom uskadet fra angrepene selv om bombenedslagene var ganske n\u00e6r. Ser man bort fra en brannbombe som traff gangveien som raskt ble fjernet, kom skipet heldig fra bomberegnet. Arthur Miljeteig seilte med skipet til november 1942. Hans videre krigsseilas beskrives i kr\u00f8nike september 2018: *\u00abMotortanker \u00abGlittre\u00bb blir offer for ulveflokk\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
M\/T \u00abHilda Knudsen\u00bb ble beskjeftiget i transatlantisk konvoifart frem til 1942. Utf\u00f8rte en rundtur Curacao til Clyde via Halifax og var tilbake i Caracas Bay, Curacao, 18. juni. Under overfarten fulgte ogs\u00e5 de norske motortankerne \u00abFrontenac\u00bb og \u00abVav\u00bb av Oslo. \u00abHilda Knudsen\u00bb avgikk Curacao 21. juni og ankom New York 27. og her ble skipet liggende til september. Lastet igjen p\u00e5 Curacao for Storbritannia og sluttet seg 10. oktober til \u00f8stg\u00e5ende konvoi Hx 154 fra Halifax til Clyde. Med i konvoien fulgte Knutsen-rederiets M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb, M\/S \u00abEmma Bakke\u00bb og M\/T \u00abKaia Knudsen\u00bb og Wrangells M\/T \u00abNoreg\u00bb, sammen med de norske M\/T \u00abRanja\u00bb, M\/S \u00abTai Shan\u00bb, M\/T \u00abPolarsol\u00bb, D\/S \u00abSkiensfjord\u00bb, Hvalkokeriet \u00abN. T. Nielsen-Alonso\u00bb, M\/S \u00abToronto\u00bb og M\/T \u00abSven\u00f8r\u00bb. \u00abHilda Knudsen\u00bb returnerte med vestg\u00e5ende konvoi og var den 23. november til bake i Curacao. Avgikk 21. februar 1942 fra Curacao bestemt for Wellington, New Zealand. Reisen gikk via Panamakanalen, over Stillehavet. Utf\u00f8rte en ny rundtur mai\/juni og avseilte 20. juni fra San Pedro (Los Angeles) for Auckland\/Wellington med ankomst 17. og 19. juli 1942.<\/p>\n\n\n\n
I San Pedro avl\u00f8ste 1 styrmann Ragnvald Thoresen kaptein Braathen og han f\u00f8rte heretter \u00abHilda Knudsen\u00bb fra 20. Juni 1942 til avm\u00f8nstring i London 22. Mai 1945. Thoresen hadde siden 11. November 1938 seilt med skipet som 1. Styrmann. Han var f\u00f8dt 27. September 1899 i Kristiansund og bosatt med familie i Haugesund. Han d\u00f8de 10. juni 1951.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHilda Knudsen\u00bb anl\u00f8p deretter Littleton og Muscat og avgikk 26. august for \u00e5 laste i Abadan. Utf\u00f8rte fra oktober og frem til sommeren 1943 en rekke reiser mellom oljehavnene Abadan og Bandar Abbas i den Persiske Gulf med anl\u00f8p av australske havner som Fremantle og Albany samt Trincomalee, Colombo og Bombay – henholdsvis i Ceylon og India. Reisene foregikk dels alene og dels i konvoi. \u00abHilda Knudsen\u00bb ankom 23. juni 1943 Alexandria, Egypt, lastet med brenselolje fra Abadan og ble deretter beskjeftiget i olje-fart mellom Haifa, Palestina, Tripoli og Syria til Alexandria og Port Said. Avgikk fra Haifa 27. desember 1944 for Augusta, Sicilia, med ankomst 3. januar 1945. Etter utlossing i Napoli ble tankeren beordret til Oran og der fra til Casablanca. I februar tilsluttet vestg\u00e5ende konvoi GUS 70 fra Gibraltar til Hampton Roads og New York. Kom senere tilbake til konvoifarten p\u00e5 Nord Atlanteren og gjorde en rekke reiser som \u00abEscort oiler\u00bb for konvoieskorten i sluttfasen av krigen.<\/p>\n\n\n\n
*Avgikk Halifax 28. april i konvoi BX 158 for Swansea og Milford Haven hvor hun ankom 15 mai.<\/p>\n\n\n\n*
Den 26. mai avgikk \u00abHilda Knudsen\u00bb Southend, Thames River, og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi for New York hvor hun ankom den 11. juni. Under overfarten, som ble den siste Atlanterhavskonvoi ON 305, fulgte rederiets M\/S \u00abSamuel Bakke\u00bb med i samme konvoi som \u00abCommodore ship\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av oktober 1945 ble \u00abHilda Knudsen\u00bb tilbakelevert fra Nortraship og rederiet kunne disponere skipet fritt p\u00e5 det gode etterkrigs markedet. Etter skipsreder Knut Knutsens d\u00f8d i 1946, ble \u00abHilda Knudsen\u00bb en del av arveoppgj\u00f8ret mellom Knutsen og Haaland familien. I juli 1947 ble Skibs-A\/S Hilda Knudsen formelt overf\u00f8rt til Christian Haaland, Haugesund. Opplagt i B\u00f8v\u00e5gen fra juni 1953. Solgt 27. januar 1955 til British Iron & Steel Corp., London, til en pris av \u00a0GBP 80.000. Utf\u00f8rte en rundtur Persiske Gulf \u2013 Europa og ble etter utlossing i Rotterdam overlevert opphuggerne. Ankom Blyth 14. april for opphugging ved Hughes Bolkow Shipbreakers Ltd.<\/p>\n\n\n\n
*Kilder og henvisninger:<\/u><\/em><\/p>\n\n\n\n*
*\u00abV\u00e5re motorskip\u00bb, skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*\u00abSj\u00f8folk i krig\u00bb. Haugalendinger ser tilbake 50 \u00e5r etter. Leif M. Bj\u00f8rkelund.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Nortraships fl\u00e5te bind II. Jon Rustung Hegland.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
*Norges Skipsf\u00f8rere bind II 1953.<\/em><\/p>\n\n\n\n*
Intervju med kaptein Arthur Miljeteig\u00a0 1922 \u2013\u00a0 2013, Grindafjord, Tysv\u00e6r. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund<\/em> *6. januar 1994. <\/em><\/p>\n\n\n\n*
*NettsidenWarsailors.com<\/em><\/p>\n\n\n\n*
**Mannskapsliste : \u00abHilda Knudsen\u00bb juli 1941<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
.<\/td> Stilling<\/td> Navn<\/td> Adresse<\/td> F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td> Gift\/ugift<\/td> Personer og fors\u00f8rge<\/td> Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td> 1.styrm.<\/td> Ragnvald Thoresen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
2<\/td> 2.styrm.<\/td> Sverre Lie<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
3<\/td> 3.styrm.<\/td> Sander Reinertsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
4<\/td> Matros<\/td> Arthur Danielsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
5<\/td> Matros<\/td> Olav Bygnes<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
6<\/td> Matros<\/td> Harald Dahl<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
7<\/td> Matros<\/td> Reidar Andresen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
8<\/td> Matros<\/td> Lars Nilsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
9<\/td> Matros<\/td> Kaare Rustad<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
10<\/td> Lettm.<\/td> Anton Osen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
11<\/td> Lettm.<\/td> Erik Nordstr\u00f8m<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
12<\/td> Lettm.<\/td> Georg Larsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
13<\/td> Lettm.<\/td> Agathon Andersen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
14<\/td> Jungmann<\/td> Andrew Munro<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
15<\/td> Dekksgutt<\/td> Gustav Chiasson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
16<\/td> Dekksgutt<\/td> Gustav Miller<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
17<\/td> Stuert<\/td> Helmer Tobiassen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
18<\/td> Kokk<\/td> Norman Eriksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
19<\/td> Byssegutt<\/td> Kaare Eriksen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
20<\/td> Messegutt<\/td> Thomas Mc.cue<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
21<\/td> Messegutt<\/td> Yvon Chiasson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
22<\/td> 1-mask<\/td> Kristian Kolst\u00f8<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
23<\/td> 2. mask<\/td> Bjarne Rydningen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
24<\/td> 3 mask<\/td> Einar Otervik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
25<\/td> Assisten<\/td> Georg Krogenes<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
26<\/td> Elektr.<\/td> Mikal Hauge<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
27<\/td> Pumpem.<\/td> Reinert Enerstvedt<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
28<\/td> Motorm.<\/td> Endre Bj\u00f8rnevik<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
29<\/td> Motorm.<\/td> Hans Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
30<\/td> Motorm.<\/td> Harald Hansen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
31<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Thorleif Olsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
32<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Per Pedersen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
33<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Olav Johanson<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
34<\/td> Sm\u00f8rer<\/td> Arnfelt Johnsen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr>
35<\/td> Kokk<\/td> Paul Jensen<\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td> <\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Kaptein Trygve Braathen<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Publisert i Haugesunds Avis august 2018 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tankkontraheringer. Det var i s\u00e6rlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I \u00e5rene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1644"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1654,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions\/1654"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1644"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

.<\/td>	Stilling<\/td>	Navn<\/td>	Adresse<\/td>	F\u00f8desls\u00e5r og dag<\/td>	Gift\/ugift<\/td>	Personer og fors\u00f8rge<\/td>	Sist ilignet skatt Skattedistrikt<\/td><\/tr>
1<\/td>	1.styrm.<\/td>	Ragnvald Thoresen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
2<\/td>	2.styrm.<\/td>	Sverre Lie<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
3<\/td>	3.styrm.<\/td>	Sander Reinertsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
4<\/td>	Matros<\/td>	Arthur Danielsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
5<\/td>	Matros<\/td>	Olav Bygnes<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
6<\/td>	Matros<\/td>	Harald Dahl<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
7<\/td>	Matros<\/td>	Reidar Andresen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
8<\/td>	Matros<\/td>	Lars Nilsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
9<\/td>	Matros<\/td>	Kaare Rustad<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
10<\/td>	Lettm.<\/td>	Anton Osen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
11<\/td>	Lettm.<\/td>	Erik Nordstr\u00f8m<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
12<\/td>	Lettm.<\/td>	Georg Larsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
13<\/td>	Lettm.<\/td>	Agathon Andersen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
14<\/td>	Jungmann<\/td>	Andrew Munro<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
15<\/td>	Dekksgutt<\/td>	Gustav Chiasson<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
16<\/td>	Dekksgutt<\/td>	Gustav Miller<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
17<\/td>	Stuert<\/td>	Helmer Tobiassen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
18<\/td>	Kokk<\/td>	Norman Eriksen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
19<\/td>	Byssegutt<\/td>	Kaare Eriksen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
20<\/td>	Messegutt<\/td>	Thomas Mc.cue<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
21<\/td>	Messegutt<\/td>	Yvon Chiasson<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
22<\/td>	1-mask<\/td>	Kristian Kolst\u00f8<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
23<\/td>	2. mask<\/td>	Bjarne Rydningen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
24<\/td>	3 mask<\/td>	Einar Otervik<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
25<\/td>	Assisten<\/td>	Georg Krogenes<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
26<\/td>	Elektr.<\/td>	Mikal Hauge<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
27<\/td>	Pumpem.<\/td>	Reinert Enerstvedt<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
28<\/td>	Motorm.<\/td>	Endre Bj\u00f8rnevik<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
29<\/td>	Motorm.<\/td>	Hans Hansen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
30<\/td>	Motorm.<\/td>	Harald Hansen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
31<\/td>	Sm\u00f8rer<\/td>	Thorleif Olsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
32<\/td>	Sm\u00f8rer<\/td>	Per Pedersen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
33<\/td>	Sm\u00f8rer<\/td>	Olav Johanson<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
34<\/td>	Sm\u00f8rer<\/td>	Arnfelt Johnsen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr>
35<\/td>	Kokk<\/td>	Paul Jensen<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td>	<\/td><\/tr><\/tbody><\/table> Kaptein Trygve Braathen<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publisert i Haugesunds Avis august 2018 Av Leif M. Bj\u00f8rkelund Norske redere inns\u00e5 tidlig tankfartens muligheter og ble i siste halvdel av 1920-tallet aktive med tankkontraheringer. Det var i s\u00e6rlig grad de gunstige finansierings-betingelsene som britiske, danske og svenske verft kunne tilby som var utslagsgivende. I \u00e5rene 1929 og 1930 var det ikke mindre enn … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1644"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1654,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1644\/revisions\/1654"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1644"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}