Deprecated: Required parameter $force follows optional parameter $file in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php on line 100 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-content/plugins/google-document-embedder/functions.php:100) in /customers/1/6/b/krigsseileren.com/httpd.www/wp-includes/rest-api/class-wp-rest-server.php on line 1648 {"id":1438,"date":"2021-09-13T08:37:53","date_gmt":"2021-09-13T08:37:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.krigsseileren.com\/?page_id=1438"},"modified":"2021-09-14T12:24:10","modified_gmt":"2021-09-14T12:24:10","slug":"dampskipet-alaskas-redningsdad","status":"publish","type":"page","link":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/dampskipet-alaskas-redningsdad\/","title":{"rendered":"Dampskipet Alaskas redningsd\u00e5d"},"content":{"rendered":"\n

Av Leif M. Bj\u00f8rkelund <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Publisert i Haugesunds Avis november 2017<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 ettervinteren 1940 ble Christian Haalands D\/S Alaska p\u00e5 8300 tdw. sluttet for en frakt av hvete fra Argentina. Avgikk fra Buenos Aires den 7. mars med kurs for Norge. Kornlasten var bestemt for Pienes m\u00f8lle ved Hammerstrand, Buvika i Trondheimsfjorden. Men utviklingen p\u00e5 krigsfronten i Europa skulle sette stopp for at denne kornlasten n\u00e5dde fram. Da meldingen om tysk invasjon av Norge ble mottatt over skipets radio, besluttet kaptein Berge Mevatne fra Tysnes, som i 1939 avl\u00f8ste Mathias Dahle, \u00e5 anl\u00f8pe Kirkwall p\u00e5 Orkn\u00f8yene. Ankom 12. april og ble der liggende lang tid i p\u00e5vente av nye seilingsinstrukser. Jfr. Haugesunds Avis\/Krigsseileren.com april 2015.<\/p>\n\n\n\n

Charles M. Bersaas som ble p\u00e5m\u00f8nstret 5. januar 1940 som fyrb\u00f8ter, forteller: Alaska ble forhalt til Home Fleets fl\u00e5tehavn i Scapa Flow og anvist til ankerplass sammen med norske og utenlandske handelsskip. I fl\u00e5tehavnen befant det seg en del danske skip som etter at landet n\u00e5 var okkupert av Tyskland, ble rekvirert av Storbritannia. Danske myndigheter etablerte ikke noe tilsvarende som Nortraship, og den frie danske fl\u00e5ten kom derfor til \u00e5 seile under britisk flagg til krigens slutt. De danske sj\u00f8folkene tok det sv\u00e6rt tungt \u00e5 m\u00e5tte stryke sitt flagg og gr\u00e5male sine skip, forteller Bersaas.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Foto: D\/S \u00abAlaska\u00bb i rederiet Christian Haalands fl\u00e5te 1918 til 1951. Solgt i mars 1951 til tyske interesser i Hamburg og gikk under tysk flagg som
\u00abReg III\u00bb
\u00abEbba Blumenfeldt\u00bb, 1956 som
\u00abManfred Standsfeldt\u00bb og opphugget i Hamburg ved Walter Ritscher 1958.

Utl\u00e5nt av Haugesund Rederiforenings arkiv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
F\u00f8rst den 29. april mottok kaptein Mevatne ny seilingsordre og avgikk til Avonmouth ved Bristol-kanalen for lossing. Etter utlossing avgikk skipet den 22. mai fra Milford Haven og sluttet seg til vestg\u00e5ende konvoi OB 151 bestemt for New York.
Fram til v\u00e5ren 1942 ble \u00abAlaska\u00bb beskjeftiget i konvoifart mellom Storbritannia og havner i USA og Canada. I slutten av april 1942 lastet skipet for India og seilte ut fra New York 2. mai. Reisen gikk denne gang uten konvoi. Alaska ankom Bombay via Cape Town uten noen dramatiske hendelser underveis. Under oppholdet i Bombay, gjennomgikk skipet reparasjoner og dokking i tidsrommet 3. juli til 10. august f\u00f8r reisen gikk til Colombo for lasting. \u00abAlaska\u00bb avgikk den 28. august 1942 lastet med bomull, 4268 tonn stykkgods, te, 15 tonn citronella olje, kis og 231 bales fiber som dekkslast. Reisen var bestemt for Storbritannia og skipet anl\u00f8p underveis Cape Town den 21. september for \u00e5 ta inn diverse forsyninger, proviant og bunkers. Under havneoppholdet kom den 21 \u00e5r gamle Ole B. Hollund, fra Finn\u00e5s, ombord som skytter. Han kom da fra Westfal Larsens D\/S \u00abHardanger\u00bb og ble st\u00e5ende ombord til april 1943. Se vedlegg til mannskapsliste.<\/p>\n\n\n\n
Skipet avseilte neste dag for Freetown hvor hun ankom 8. oktober for \u00e5 avvente seiling videre i konvoi. Tyskerne hadde visse etterretninger om at de allierte h\u00f8sten 1942 rustet seg til et angrep mot Nord-Afrika, men de var henvist til \u00e5 trekke sine slutninger p\u00e5 f\u00e5 og sviktende opplysninger.<\/p>\n\n\n\n
De kom til det resultat at de allierte hadde Dakar som m\u00e5l og forberedte sine mottiltak ut fra det. Tyske ub\u00e5ter fikk ordre om \u00e5 konsentrere seg i farvannet ved Kanari\u00f8yene og angripe den ventende invasjonsfl\u00e5te der. <\/p>\n\n\n\n
**Konvoi SL 125<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Denne ordre fra Kriegs marine skulle vise seg \u00e5 bli skjebnesvanger for nordg\u00e5ende Sierra Leone konvoi SL 125. Den trakk til seg alle de ub\u00e5tene som l\u00e5 postert i Torch-konvoienes kurs. \u00abAlaska\u00bb sluttet seg den 16. oktober til utg\u00e5ende Sierra Leone konvoi bestemt for Liverpool. Om denne begivenheten skriver Jon Rustung Hegland i bind 2 av Nortraships fl\u00e5te f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n
\u00abKonvoi SL 125 avgikk Freetown med 39 skip den 16. oktober 1942. Eskorten besto av fire korvetter, to eskorte-tr\u00e5lere og et av det Frie Frankrikes krigsfart\u00f8y. Med i konvoien fulgte i tillegg til D\/S \u00abAlaska\u00bb, de norske D\/S \u00abGerma \u00bb p\u00e5 7750 tdw., f\u00f8rt av Olaf J. Gerrard og tilh\u00f8rte rederiet Johan Gerrard jr. i Kristiansand. Skipet avgikk 18. august fra Bunbury i Australia, anl\u00f8p Cape Town i midten av september og sluttet seg i Freetown til konvoien bestemt for Newcastle. Det andre gjaldt   M\/S \u00abBelnor\u00bb, kaptein Bjarne Velle fra Lillesand, til Oslo-rederiet Christen Smidth & Co. p\u00e5 reise Takoradi i Vest-Afrika til Barry. Sistnevnte var et tungl\u00f8fteskip p\u00e5 3940 tdw. for transport av lokomotiver og jernbanemateriell.<\/em><\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00ab Germa\u00bb hadde posisjon 11. DVS, f\u00f8rste kolonne til babord. \u00abAlaska\u00bb hadde posisjon 33 og \u00abBelnor\u00bb 63. I morgentimene den 27. oktober meldte U 409 at konvoien var observert for nordg\u00e5ende vest av Kanari\u00f8yene, og 9 ub\u00e5ter lenger nord satte seg i bevegelse for \u00e5 angripe den. En dansk ettern\u00f8ler ble torpedert og sank allerede om kvelden den 27. Det gjaldt M\/T \u00abAnglo M\u00e6rsk\u00bb p\u00e5 12.160 tdw. tilh\u00f8rende det danske rederiet A. P. M\u00f8ller, som seilte under britisk flagg med nordmannen Karl M. Walls\u00f8e Valstad som kaptein. Skipet var p\u00e5 reise fra Colombo til britisk havn, men ble p\u00e5 grunn av problemer med skipets svenskbygde Atlas-motorer, hengende etter som \u00abstragler\u00bb i konvoien. (Warsailors.com). S\u00e5 gikk det slag i slag helt til den 31. oktober. Da var 10 skip senket og flere skadd av torpedotreff. Skipstapene omfattet konvoiens commodore og vice commodoreskip samt rescue fart\u00f8yet.<\/em><\/p>\n\n\n\n
D\/S \u00abAlaska\u00bb ble den 30. oktober beordret \u00e5 overta det torpederte redningsskipets plass og oppgaver akterst i konvoien. Besetningen p\u00e5 \u00abAlaska\u00bb gikk straks i gang med \u00e5 gj\u00f8re klar livliner, leidere, nett og livb\u00f8yer med lys og fordelte materiellet langs rekken p\u00e5 begge sider. Frivillige meldte seg til \u00e5 v\u00e6re klar med redningsdrakt for \u00e5 hoppe i sj\u00f8en med rep til \u00e5 feste rundt livet p\u00e5 folk som eventuelt ikke var i stand til \u00e5 hjelpe seg selv. Det bl\u00e5ste kuling med grov sj\u00f8 fra vest. M\u00f8rket la seg over konvoien, og fem ub\u00e5ter gikk til angrep. Kl. 20.40 avfyrte \u00abU 604\u00bb, kapit\u00e4nleutnant Horst H\u00f6ltering, to torpedoer mot det franske 11000 tonns passasjerskipet M\/S \u00abPresident Doumer\u00bb forrest i midtre kolonne. Begge traff og skipet kom i brann. Det stoppet og falt ut av konvoien.<\/em><\/p>\n\n\n\n
***<\/p>\n\n\n\n***
$\"\"$ <\/a>

Foto: Kaptein Berge Mevatne, f. 15. april 1897 i Tysnes. Til sj\u00f8s 1914 med H. M. Wrangells D\/S \u00abKong Haakon\u00bb. Styrmanns- og skipsf\u00f8rereksamen I Bergen 1917 og 1921. Radiotelegrafist-eks. i Horten 1919. Mevatne fikk sin f\u00f8rste kommando p\u00e5 D\/S \u00abAlaska\u00bb i 1939 og hadde i flere \u00e5r seilt med skipet som styrmann med en samlet seilingstid p\u00e5 over 18 \u00e5r.
Kaptein Mevatne ble dekorert med Krigsmedaljen\/Krigskorset, Rederforbundets gullmedalje, Engelske O.B.E. og Lloyds Krigsmedalje.
foto: Norges skipsf\u00f8rere 1953.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
**Kaptein Mevatne skriver i skipsdagboken:<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n**
\u00abKl. 18.35 s.d. ble passasjer-motorskipet \u00abPresident Doumer\u00bb, som gikk p\u00e5 v\u00e5r styrbord side senket. Man gikk med engang til unnsetning og man\u00f8vrerte s\u00e5 n\u00e6r opptil lovart, av det synkende skip som det p\u00e5 noen m\u00e5te lot seg gj\u00f8re, for med bredsiden til \u00e5 danne godt lebelte for livb\u00e5tene og folk som kom i vannet. Det bl\u00e5ste f.t. sterk kuling fra vestlig retning med meget h\u00f8i sj\u00f8 fra samme kant, og til dels tette regnbyger, som gjorde det meget m\u00f8rkt. Ombord i \u00abPresident Doumer\u00bb oppstod det panikk, idet den ene livb\u00e5t etter den annen med eller uten folk i ble sluppet bardus i vannet og knust; slik at storparten av de ca, 360 personer, som skulle befinne seg ombord, kom i vannet. Denne oppf\u00f8rsel forsinket og vanskeliggjorde rednings arbeide for oss i h\u00f8i grad: s\u00e6rlig siden ikke en eneste livb\u00e5t gjorde den minste anstrengelse for \u00e5 kare med en \u00e5re, for p\u00e5 hurtigst og beste m\u00e5te \u00e5 komme langs siden, men i stedet overlot dette helt til oss \u00e5 g\u00e5 langs siden av hver enkelt b\u00e5t; hvilket ogs\u00e5 ble gjort, men i frykt for \u00e5 dra altfor mange mennesker ned med propellvannet ble man advart fra \u00e5 bruke maskinen s\u00e5 ofte som \u00f8nskelig. Etter ca. 15 minutter gikk \u00abPresident Doumer\u00bb under og i sj\u00f8en vrimlet det av sv\u00f8mmende eller drivende mennesker med og uten livbelter. De n\u00f8dskrik som h\u00f8rtes i alle retninger i den m\u00f8rke natt var ubeskrivelig. Vi hadde m\u00f8nstret ca. 30 mann av besetningen som stod klar ved rekkene p\u00e5 begge sider for \u00e5 hale opp folk. Men ingen av dem som kom langs siden og ble hevet b\u00f8ier og tamper til, gjorde tegn til \u00e5 feste dem om sig. Hvorfor to mann av besetningen gikk i sj\u00f8en med redningsdrakter og tamp om livet for \u00e5 sl\u00e5 liner p\u00e5 disse som var mest overanstrengt. En del fikk man halt ombord p\u00e5 denne m\u00e5ten, men eksperimentet viste seg straks \u00e5 v\u00e6re i den grad farlig at det m\u00e5tte oppgis p\u00e5 grunn av for h\u00f8i sj\u00f8 og masser av hai. En knust livb\u00e5t med 48 personer i, fikk vi firt langs le side. Heller ikke noen av disse var i stand til selv \u00e5 klyve i stormleider, hvorfor 2. og 3. styrmann, hver if\u00f8rt redningsdrakt, gikk ned i b\u00e5ten og satte taustikk under armene p\u00e5 hver enkelt av dem, og i l\u00f8pet av kort tid var 46 personer l\u00f8ftet ombord av mange villige hender. De andre to i b\u00e5ten ble knust mellom skipssiden og b\u00e5ten i det denne drev inntil; da mange av dem hang utenbords til esingene. I denne sparsomme belysning syntes vi det var kvinner og barn i b\u00e5ten med r\u00f8de t\u00f8rkleder p\u00e5 hodene, men som det etter n\u00e6rmere ettersyn viste \u00e5 v\u00e6re blodige hodeskaller. Under panikken oppstod det at folk sloss med kniver og \u00e5rer for \u00e5 tiltvinge seg plass i b\u00e5ten og for \u00e5 hindre andre i \u00e5 komme opp i b\u00e5ten. Disse bad om \u00e5 bli halt opp f\u00f8rst, hvilket ogs\u00e5 ble tatt hensyn til. Dessuten ble det gitt ordre til at alle som viste minste tegn til liv, skulle hukkes p\u00e5. De friskeste i b\u00e5ten ville sloss med styrmennene og ville ikke la seg hale opp i tau, men vi hadde dessverre ikke tid til noen silkebehandling da det var mange flere som l\u00e5 omkring og ventet s\u00e5rt p\u00e5 v\u00e5r hjelp. Vi h\u00e5pet bare p\u00e5 fortsatt arbeidsfred s\u00e5 flere hundre kunne bli reddet og etterp\u00e5 stime opp og innhente konvoien igjen som n\u00e5 hadde forlatt oss. To liner ble hevet ut til nok en fullastet livb\u00e5t om babord, men i denne b\u00e5t befant seg to spreke karer som halet seg opp etter linene uten f\u00f8rst \u00e5 sette fast b\u00e5ten slik at denne driftet forbi popen.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Kl. var n\u00e5 21.15, man gikk sakte fart forover og svinget styrbord over for \u00e5 komme lengre opp til lovart for \u00e5 hjelpe noen som l\u00e5 og ropte der. I mens hendte det en lenge hadde fryktet for: en torpedo kom inn om styrbord og eksploderte i nr. 1 lasterum. Virkningen var s\u00e5 voldsom at man ble kastet overende. Styrekompasset veltet og riggen og toppvantene til formasten r\u00f8k. Luker, skj\u00e6rstokker, luftr\u00f8r, samt lossebommene til nr. 1 luke fl\u00f8y i luften. Forskibet sank hurtig nedover og sj\u00f8en brekket innover dekket, fylte lampeskap og t\u00f8mmermannsverksted, samt under bakk. Maskinen ble med en gang stoppet og oljetilf\u00f8rselen stengt over dekk. De reglementerte radiosignaler med posisjon 35. 06 N, 16.59 W, ble sendt ut, idet hovedsenderen var i orden, men n\u00f8dsender og mottager var satt ut av funksjon. De for anledningen foreskrevne n\u00f8draketter ble ogs\u00e5 sendt opp og det r\u00f8de lys for torpedert skip satt til. Pr. radio ble det ogs\u00e5 sagt klart fra om at vi var blitt satt ut av spillet til \u00e5 yte videre hjelp til flere hundre som fremdeles l\u00e5 i vannet, og at hjelp m\u00e5tte sendes straks av hensyn til disse.      <\/em><\/p>\n\n\n\n
Alle admiralitetets papirer og b\u00f8ker, samt dekks og maskindagb\u00f8kene, med tilh\u00f8rende kladde journaler, som alle var oppbevart i till\u00e5ste jern skap ble kastet overbord og senket.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Storparten av de reddede, som i alt tellet 55, stormet v\u00e5re livb\u00e5ter i full panikk og ville kutte taljene for innen b\u00e5tene n\u00e5dde vannet. Men det ble heldigvis avverget av mannskapet, slik at<\/em> de to f\u00f8rste livb\u00e5ter kom p\u00e5 vannet med ca. 25 personer i hver. Videre ble motor-livb\u00e5ten beordret satt p\u00e5 vannet, og i denne fikk radiotelegrafisten med n\u00f8dsender, f\u00f8rste styrmann med skipspapirene med regnskaper etc., og 1. maskinisten, samt 15 andre ordre om \u00e5 g\u00e5. Man gikk til dette skritt for i det minste \u00e5 ha en b\u00e5t igjen med p\u00e5litelige folk i liggende \u00abstand bye\u00bb i passende avstand og som eventuelt kunne overta kommandoen i fall noe skulle tilst\u00f8te oss som ble igjen ombord<\/em>.<\/p>\n\n\n\n
Sistnevnte b\u00e5t var forsynt med karter og navigasjons instrumenter. Nok en fjerde b\u00e5t og en gigg om babord ble fors\u00f8kt satt ut, men dette var vindsiden ble begge b\u00e5ter s\u00e5 skadet at fors\u00f8ket m\u00e5tte oppgis. Igjen hadde man fire gode rafter\/fl\u00e5ter, og disse ble i p\u00e5kommende tilfelle godt fullpakket med ekstra proviant og vann.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Vannet stod etterhvert s\u00e5 h\u00f8yt i nr. 1 luke at kassegodset fl\u00f8t ut og inn p\u00e5 dekket, og popen l\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yt at propellen kom over vannet. Imidlertid forsvant hele lasten i underrummet i dypet, hvoretter sj\u00f8en slog opp mellom dekk\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
I f\u00f8lge kaptein Mevatnes dagbok er det blant annet beskrevet at 30 mann av besetningen stod klar ved rekka p\u00e5 begge sider for \u00e5 hale opp folk. To mann av besetningen gikk i sj\u00f8en.<\/em><\/p>\n\n\n\n
**Intervjuer 43 \u00e5r senere<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**
B\u00e5tsmann David S\u00e6verud forteller 43 \u00e5r senere i et intervju med Magne Misje (NRK): \u00ab.. Jeg var den ene av dem og den andre var en Sandefjordsgutt. Vi hadde redningsdrakt p\u00e5 oss og en line som vi kunne sl\u00e5 rundt dem som l\u00e5 i sj\u00f8en. Men det var m\u00f8rkt s\u00e5 vi s\u00e5 jo ingen ting, men h\u00f8rte rop om hjelp og m\u00e5tte sv\u00f8mme etter ropene. Hvor langt vi var fra skipet, – nei det vet jeg ikke. Men g\u00e5r ut fra at det kan ha v\u00e6rt 25-30 meter fra skutesiden. I dagboka til kaptein Mevatne st\u00e5r det skrevet \u00ab..redningsarbeidet m\u00e5tte oppgis p\u00e5 grunn av h\u00f8y sj\u00f8 og masser av hai\u00bb. S\u00e6verud forteller at det var tilfelle, men husker at de var mest redde for nye torpedoangrep mens vi l\u00e5 ute i sj\u00f8en.<\/em><\/p>\n\n\n\n
***Misje: Hvordan hadde det seg S\u00e6verud at det ble deg og denne Sandefjordsgutten som m\u00e5tte i sj\u00f8en?<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***S\u00e6verud: Det var frivillig, vi var to mann som meldte oss frivillig.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Misje: Var du klar over hva du gav deg ut p\u00e5?<\/p>\n\n\n\n***
***S\u00e6verud: Ja det var jeg.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
Misje: Men det er klart at dette m\u00e5 ha v\u00e6rt et dramatisk \u00f8yeblikk. Det st\u00e5r ting i denne dagboken – som nesten er for voldsom til \u00e5 sitere. Det st\u00e5r: \u00abVi trudde en tid at det var kvinner og barn i den ene av livb\u00e5tene. – de hadde r\u00f8de t\u00f8rkler p\u00e5 hodene\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
S\u00e6verud: Jeg trodde det var kvinner, men om det var det, kan jeg ikke si. Jeg s\u00e5 en r\u00f8d klut, men det ble sagt at det var skalpen av et menneske om det var han som d\u00f8de, kan jeg ikke si.<\/em><\/p>\n\n\n\n
***Men vi begravde han senere fra v\u00e5r b\u00e5t.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
**Alaska blir torpedert<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Midt under dette redningsarbeidet fors\u00f8kte \u00abU 510\u00bb, kapit\u00e4n Karl Naitzel, et angrep p\u00e5 konvoien, men ble skremt vekk av eskorten. Han kom igjen aktenfra og fikk i den d\u00e5rlige sikten \u00f8ye p\u00e5 et skip som han trodde var akterste skip i konvoien. Like f\u00f8r midnatt angrep han fra styrbord, men bommet med de to f\u00f8rste torpedoene, men traff p\u00e5 den tredje i \u00abAlaskas\u00bb forre lasterom. \u00abAlaska\u00bb begynte \u00e5 synke med baugen, og kaptein Mevatne beordret sitt mannskap \u00e5 plassere alle de reddede i livb\u00e5tene og ligge klar langs siden. Ved et heldig tilfelle falt noe av lasten ut gjennom spreng\u00e5pningen i forrommet, og dette lettet skipet s\u00e5 meget at det sluttet \u00e5 ta inn vann. Besetningen gikk straks energisk i gang med \u00e5 berge \u00abAlaska\u00bb. Tredje maskinist John Kanck og sm\u00f8rer Ernst Rosland gikk ned i maskinrommet og fant at vannet sto ganske h\u00f8yt over d\u00f8rken, men damptrykket p\u00e5 kjelene var i orden slik at det var mulig \u00e5 f\u00e5 maskin og pumper i gang. Det ble pumpet 300 tonn vann ned mannhullet til akter piggen, og for \u00e5 trimme spreng\u00e5pningen enda mer opp fra vannet. Mens dette p\u00e5gikk ble folk og b\u00e5ter tatt om bord igjen da det lysnet. Stuert Trygve Hansen og annenstyrmann Engel Thuen, tok h\u00e5nd om alle de s\u00e5rede i salongen, som til \u00e5 begynne med s\u00e5 ut som et slaktehus. Ogs\u00e5 her kom situasjonen under kontroll. I alt ble det tatt opp 55 overlevende, men en d\u00f8de av skader og en hoppet over bord da \u00abAlaska\u00bb ble torpedert og man kunne notere at det hadde lykkes \u00e5 redde 53 mennesker fra det torpederte passasjerskipet. Blant de 360 om bord omkom 240 mennesker. <\/p>\n\n\n\n
Det lyktes \u00e5 trimme skipet, og da hoved- og styremaskin fungerte ble kursen ved 14-tiden 1. november satt for Madeira. Men skipet m\u00e5tte avgrense farten til 4 mil og styre unna v\u00e6ret for \u00e5 unng\u00e5 for stort press mot skottet. Samme dag ved 15.30-tiden kom en av eskortekorvettene opp under \u00abAlaska\u00bb og overf\u00f8rte fire dansker fra det torpederte danske M\/S \u00abTasmania\u00bb av K\u00f8benhavn. Blant dem var 2. styrmann Georg Jensen Schmidt som p\u00e5 den videre reise gjorde et stort og fortjenestfullt arbeid ved \u00e5 forbinde og behandle de mange s\u00e5rede i skipets salong. Korvetten anmodet samtidig \u00abAlaska\u00bb \u00e5 assistere det torpederte britiske M\/S \u00abSilver-Willow\u00bb som hadde tilh\u00f8rt samme konvoi og l\u00e5 og drev etter at besetningen var g\u00e5tt fra borde.   I fire d\u00f8gn l\u00e5 \u00abAlaska\u00bb og korvetten ved dette skipet, men den fjerde natten r\u00f8k det opp til storm, og korvetten fikk maskinskade. De ba om teknisk assistanse og fikk utl\u00e5nt \u00abAlaskas\u00bb 2 maskinist.<\/p>\n\n\n\n
***Kaptein Mevatne skriver i skipets dagbok:<\/em><\/strong> <\/p>\n\n\n\n***
***: \u00ab<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n***
S\u00f8ndag den 1. november kl. 03.00 ble man enige med chiefen p\u00e5 korvetten at alle de 53 reddede skulle sendes ombord der for \u00e5 komme i mer sikkerhet. Men p\u00e5 betingelse av at vi kunne avst\u00e5 dem noe proviant og medisin etc. Dette ble innvilget og allerede kl. 08.30 ble b\u00e5t satt p\u00e5 vannet, bemannet med 7 mann og 2. styrmannen, og overf\u00f8ringen p\u00e5begyntes. De syke som allerede var i god bedring fikk sine s\u00e5r ettersett og byttet rene kl\u00e6r for innen de ble sendt over i en b\u00e5t for seg. P\u00e5 grunn av h\u00f8y sj\u00f8 og sterk vind var det et vanskelig arbeide, men alt gikk bra, og kl. 13.00 var b\u00e5de folkene og en del proviant sendt over i god behold.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Neste dag satte \u00abAlaska\u00bb kurs for Gibraltar, men ble etter en stund beordret tilbake til det herrel\u00f8se skipet fordi korvetten m\u00e5tte forlate det. P\u00e5 dette tidspunktet var en tr\u00e5ler og en slepeb\u00e5t kommet ut fra Gibraltar, og sammen satte de fire skip kurs for Lisboa. <\/p>\n\n\n\n
Mevatne skriver: \u00abInntil den 11. november hadde alt t\u00f8rnet bra ut, idet man hadde hatt en gjennomsnittsfart p\u00e5 litt over 50 nautiske mil pr. d\u00f8gn. Men begynte det n\u00e5 etterhvert \u00e5 bl\u00e5se sterkt fra NNW. med krapp sj\u00f8 fra samme retning. Dette v\u00e6r ble for meget for \u00abSilver-Willow\u00bb, s\u00e5 den gikk under og sank kl. 12.41 s.d. Eskorten og taub\u00e5ten holdt fremdeles f\u00f8lge med oss. Den 12. november kl. 21.15 forlot eskorten oss. Taub\u00e5ten som tauet \u00abSilver-Willow\u00bb gikk sin vei straks etter denne sank. Kl. 23.45 fikk vi los ombord, og fortsatte opp \u00abroveret\u00bb p\u00e5 sedvanemessig m\u00e5te etter losens anvisning uten den minste assistanse av noen art. Og kl. 01.55 den 13. november ankret vi opp i roveret\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Etter 13 d\u00f8gns spenning og fremragende sj\u00f8mannskap klarte kaptein Mevatne og hans besetning \u00e5 f\u00f8re \u00abAlaska\u00bb inn til Tagus den 12. november og ankret opp i Lisboa kl. 09.00 neste dag med en stor del av lasten intakt.<\/em><\/p>\n\n\n\n
***Konvoi SL 125 hadde i virkeligheten fungert som lokkedue og avledet oppmerksomheten fra<\/p>\n\n\n\n***
***Torch-konvoiene, men tross sterke rykter om det motsatte, har unders\u00f8kelser vist at dette var en av krigens tilfeldigheter og ikke planlagt.<\/p>\n\n\n\n***
I Lisboa ble \u00abAlaska\u00bb inspisert av Lloyds, lasten losset og ved dokksetning viste skadeomfanget p\u00e5 skrog og bunntanker langt st\u00f8rre enn f\u00f8rst antatt. Skipets last ble overf\u00f8rt til to andre skip som brakte den videre til Storbritannia. Skrogskaden p\u00e5 \u00abAlaska\u00bb ble midlertidig reparert og den 11. februar 1943 var arbeidet fullf\u00f8rt og skipet erkl\u00e6rt i sj\u00f8dyktig stand. Avgikk fra Lisboa til Gibraltar og sluttet seg den 28. februar til utg\u00e5ende konvoi XK 2 til Loch Ewe.<\/p>\n\n\n\n
B\u00e5tsmann David S\u00e6verud forteller: \u00ab.. Alaska gikk siden i konvoi til England. Da vi etter noen d\u00f8gns seilas, vest av Portugal, ble vi angrepet av ub\u00e5ter. Det var fint v\u00e6r s\u00e5 h\u00f8rte vi noen smell. Jeg stod ute p\u00e5 dekk p\u00e5 babord side og snakket med en kar. Torpedoen kom inn fra styrbord og traff en av b\u00e5tene like bortenfor oss. Vi s\u00e5 bare en stor r\u00f8ksky og b\u00e5ten var borte vekk, s\u00e5 kvikt gikk det. Kort tid etter ble en annen b\u00e5t torpedert p\u00e5 v\u00e5r babord side. Propellen gikk rundt mens skipet var p\u00e5 vei ned og jeg fikk \u00f8ye p\u00e5 et par mann som hoppet i sj\u00f8en. Disse ble senere tatt opp. En annen b\u00e5t som fikk et torpedotreff holdt seg flytende, men ble skutt i senk av eskortefart\u00f8yene. Den 12. mars var konvoien fremme i Loch Ewe og Alaska ankom River Tyne 17. mars og ble liggende i Newcastle for reparasjon fram til 5. November\u201d.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Sj\u00f8forklaring ble avholdt i Lisboa 18. november 1942. Representert med kaptein Berge Mevatne, 1. maskinist John Natvig, 2. styrmann Engel Thuen og lettmatros Konrad Aarvik. I tillegg deltok disse fra besetningen: 1. styrmann Finn Johansen, Donkeymann Harald Stokknes og Gunner Olaf Olsen.<\/p>\n\n\n\n
***Mevatne seilte med \u00abAlaska\u00bb i over 18 \u00e5r og som f\u00f8rer fra 1939 til krigens slutt.<\/p>\n\n\n\n***
**Utdelte hederstegn<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Berge Mevatne ble for sin innsats og ledelse under redningsd\u00e5den, hedret med det norske Krigskorset.<\/p>\n\n\n\n**
**Blant besetningen ble f\u00f8lgende tildelt britiske utmerkelser for sin innsats:<\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Berge Mevatne – Hon OBE(Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**1. Maskinist John Natvig – Hon OBE(Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**3. Maskinist John Kanck – Hon MBE(Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Thorbj\u00f8rn Andersen – BEM(Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Ernst Rosland \u2013 BEM (Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**B\u00e5tsmann David S\u00e6verud BEM (Civ)<\/p>\n\n\n\n**
**Lloyds Bravery Medal:<\/p>\n\n\n\n**
**kaptein Berge mevatne, 1. styrmann Finn Johansen, 2. styrmann Engel Thuen, 3. styrmann Georg Aschehoug, stuert Trygve Hansen, kokk Kjell H\u00f8ier og lettmatros Olaf Olsen.<\/p>\n\n\n\n**
**Flere av Alaskas besetning stod ombord under hele krigen.<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**
$\"\"$ <\/a>
Foto: ca. 1969\/1970 David Davidsen S\u00e6verud fra Finn\u00e5s\/ Bremnes her fotografert med \u00abNorges St\u00f8rste fender\u00bb som han laget for videresalg til Skipshandler Kyvik i Haugesund. utl\u00e5nt av barnebarn, Jan Sigurd Steffensen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>
Foto: ca. 1947
Utl\u00e5nt av Jan Sigurd Steffensen Kolnes, barnebarn.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
B\u00e5tsmann David S\u00e6verud ble p\u00e5m\u00f8nstret “Alaska” i oktober 1939 og stod om bord til november 1945, til sammen 73 m\u00e5neders tjeneste. S\u00e6verud tok en tur med \u00abAlaska\u00bb fra Haugesund til USA den 31. desember 1946 og sluttet sj\u00f8en 22.5. 1947 og ble i 1947 ansatt i firmaet Kyvik & Co. Kjell S\u00e6verud forteller at faren var f\u00f8dt 1908 p\u00e5 Bremnes og d\u00f8de 1989.<\/p>\n\n\n\n
Lang tjeneste ombord hadde ogs\u00e5 1. styrmann Finn Johanson, 3. maskinist John Kanck, donkeymann Harald Stokknes og 1. maskinist John Natvig, men han ble syke avm\u00f8nstret i 1944. Natvig ble avl\u00f8st av 1. maskinist Ambrik Andersen. jfr. Styrmann Ingolf Sexes dagbok.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
**Kilder og henvisninger:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Krigsseileren. Temahefte for havnedagene i Haugesund 2012, Leif M. Bj\u00f8rkelund, Stein Erik Dagsland og Bj\u00f8rn M. Toft.<\/p>\n\n\n\n**
**V\u00e5re gamle skip. Skipshistorisk billedbok for Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund og E. H. Kongshavn.<\/p>\n\n\n\n**
**Nortraships fl\u00e5te bind II, Jon Rustung Hegland.<\/p>\n\n\n\n**
***Utdrag av SS Alaskas dekksdagbok 23. August \u2013 13 november 1942.<\/em><\/p>\n\n\n\n***
***Dagbok av styrmann Ingolf Sexe, f.1909 d.1988.<\/p>\n\n\n\n***
***OPPLYSNINGAR OM<\/p>\n\n\n\n***
***personar fr\u00e5 B\u00f8mlo som var ute under 2. verdenskrigen. Av Kristoffer Bergtun.<\/p>\n\n\n\n***
***warsailors.com Siri Holm Lawson<\/p>\n\n\n\n***
***Intervju: Maskinist Charles M. Bersaas, f. 1911-d. 2000, Haugesund. Av Leif M. Bj\u00f8rkelund 13. januar 1994.<\/p>\n\n\n\n***
***B\u00e5tsmann David S\u00e6verud, f. 1908 d. 1989, Haugesund. Av Magne Misje, Skudeneshavn. (NRK 1985).<\/p>\n\n\n\n***
**Mannskapsliste pr. 18. november 1940:<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
**Kaptein Berge Mevatne.<\/p>\n\n\n\n**
**Styrmann Finn Johanson.<\/p>\n\n\n\n**
**2. styrmann Peder Haavik.<\/p>\n\n\n\n**
**3. styrmann Nils Nilsen.<\/p>\n\n\n\n**
**1. maskinist John Natvig.<\/p>\n\n\n\n**
**2. maskinist Jens Mikkelsen. (Dansk,bosatt Brooklyn)<\/p>\n\n\n\n**
**3. maskinist Fredrik J. Kanck.<\/p>\n\n\n\n**
**Stuert Andreas Klepp Egge.<\/p>\n\n\n\n**
**Kokk Askil Eikemo.<\/p>\n\n\n\n**
**Byssegutt Einar Larsen.<\/p>\n\n\n\n**
**Messegutt Roy George Vaz (Britisk bosatt Lawrence, Jamaica)<\/p>\n\n\n\n**
**T\u00f8mmermann Emanuel Wiig.<\/p>\n\n\n\n**
**B\u00e5tsmann David S\u00e6verud.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Sivert Nygaard.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Frank Thuestad.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Erling Sj\u00f8din.<\/p>\n\n\n\n**
**Matros Kristian G. Olsen .<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Edvard Tangen.<\/p>\n\n\n\n**
**Lettmatros Arne Thorleif Bakke.<\/p>\n\n\n\n**
**Sj\u00f8mann Erik Olsson.(Svensk)<\/p>\n\n\n\n**
**Dekksgutt Aake Nilsson (svensk)<\/p>\n\n\n\n**
**Dekksgutt Asbj\u00f8rn Abrahamsen.<\/p>\n\n\n\n**
**Donkeymann Tollef Baardsen.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Harald Stokknes.<\/p>\n\n\n\n**
**Sm\u00f8rer Fredrik J. Hagen.<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Sverre R\u00f8skeland.<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Charles M. Bersaas.<\/p>\n\n\n\n**
**Fyrb\u00f8ter Thorbj\u00f8rn Viland.<\/p>\n\n\n\n**
**Maskingutt Arne R\u00f8ykenes.<\/p>\n\n\n\n**
**<\/p>\n\n\n\n**

**<\/p>\n\n\n\n**
$\"\"$ <\/a>

Foto: Skytter Ole B. Hollund. Fra krigsseilerregisteret.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Ole B. Hollund, f. 18.02.1921 i Finn\u00e5s, fulgte med motorsk\u00f8yta \u00abStraum\u00f8y\u00bb som gikk ut fra Brandasund den 31. august 1941 med 30 mann og n\u00e5dde Lerwick den 2. september. I Shetlandsfartens kj\u00f8lvatn, av Kristian Magnus Vikse.<\/p>\n\n\n\n
Hollund var sj\u00f8mann med 35 m\u00e5neders fartstid. Antatt i marinen 16. september 1941 og etter rekruttskole p\u00e5 Skegness til SSH skyttterskole i Dumbarton i Skottland. Etter endt utdanning kom Hollund om bord i D\/S \u00abDon\u00bb av Oslo fra 18.12. til 14.04.1942, d\/s \u201dHardanger\u201d av Bergen fra 26.04. til 10.091942, d\/s \u201dAlaska\u201d av Haugesund fra 12.09 til 13.04.1943.<\/p>\n\n\n\n
Hollund fortsatte \u00e5 seile og var senere om bord i M\/S \u00abElg\u00bb av Oslo fra 19.05. til 13.07.1944, M\/T \u00abKaldfonn\u00bb av Stavanger fra 10.08. til 31.01.1945,\u00a0 D\/S \u00abVest\u00bb av Farsund fra 17.07. til 11.09.1945 og ble dimittert p\u00e5 Garnes ved Bergen 5. desember 1945. Nortraships skyttere.<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a>

Foto: Matros Nils Bernhard S\u00f8renes, f. 18.06.1909-24. desember 1947. Utl\u00e5nt av Martin Magne S\u00f8renes<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
Matros Nils Bernhard S\u00f8renes, fra Bremnes, stod om bord i D\/S \u00abGerma\u00bb av Kristiansand under det overnevnte slaget om konvoi SL 125. S\u00f8renes m\u00f8nstret i Haugesund p\u00e5 Knutsen-rederiets M\/T \u00abAnna Knudsen\u00bb 19. oktober 1939 og gikk i land i Halifax 20. mars 1941. Deretter gikk han ut med D\/S \u00abGerma\u00bb av Kristiansand den 2. april og ble avm\u00f8nstret 21. november 1942 i Newcastle. I Kystfart p\u00e5 England med M\/S \u00abNea\u00bb av Trondheim og til slutt med M\/T \u00abThorhild\u00bb til T\u00f8nnevolds tankrederi A\/S, Grimstad. Levert i august 1935 fra A\/B G\u00f8taverken og med en tonnasje p\u00e5   15600 tdw. verftets st\u00f8rste skip f\u00f8r krigen. S\u00f8renes ble st\u00e5ende om bord fra 20. april 1943 til 10. august 1944. Han ble da syke avm\u00f8nstret og hadde med sistnevnte skip, utstyrt med Spar deck for frakt av fly og i tjeneste som Escort Oiler, utf\u00f8rte 22 cross over Atlanteren.<\/p>\n\n\n\n
Nils Bernhard S\u00f8renes kom hjem med Den norske Amerikalinjens S\/S \u00abStavangerfjord\u00bb til Bergen den 30. september 1945, forteller s\u00f8nnen Martin Magne S\u00f8renes som da var seks \u00e5r gammel.Han drev for det meste med fiske var en sesong p\u00e5 Islandsfiske. Kj\u00f8pte seg part i en reketr\u00e5l, og slik som situasjonen var ogs\u00e5 drive med sildefiske om vinteren.
<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8sten 1947 m\u00f8nstret S\u00f8renes p\u00e5 D\/S \u00abSkoghaug\u00bb p\u00e5 3250 tdw. som ble innkj\u00f8pt fra England januar 1947 av rederiet Alf Lind\u00f8, Haugesund. Men selv om freden hadde senket seg over Europa var minefaren en alvorlig trussel for skipsfarten som i flere \u00e5r etter krigen krevde mange tragiske forlis og omkomne sj\u00f8folk. \u00abSkoghaug\u00bb avgikk Rotterdam ved 14-tiden juleaften 1947, f\u00f8rt av kaptein Karsten Tendenes fra Hundv\u00e5g, bestemt for Oslo lastet med kull. Ved 22.30- tiden samme kveld ble skipet rystet av en kraftig eksplosjon fra en drivmine utenfor kysten av Holland mellom Ijmuiden og Texei. Skipet hadde en besetning p\u00e5 25 mann hvor storparten var hjemmeh\u00f8rende i Haugesund, de n\u00e6re distriktene og Sunnhordland. I tillegg hadde man to passasjerer, student Anton Meidell og Signe Knutsen gift med skipets maskinsjef, Hjalmar Knutsen. Det bl\u00e5ste storm og forliset krevde 26 omkomne, blant dem var matros Nils S\u00f8renes. Fyrb\u00f8ter Arnt R\u00f8kke, fra Trondheim, var eneste som ble reddet. Publisert i Haugesunds avis med liste over omkomne, 27. desember. Nils S\u00f8renes   og 9 andre ble funnet p\u00e5 stranden og er gravlagt p\u00e5 Lykling kirkeg\u00e5rd, B\u00f8mlo.

<\/p>\n\n\n\n
Familien S\u00f8rnes har hatt kontakt med noen innbyggere i Holland. Som beskriver hendelsen:<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
**\u00abSkoghaug\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n**
$\"\"$ <\/a><\/figure>\n\n\n\n
Krigen hadde ikke tatt slutt for sj\u00f8folk. Det l\u00e5 miner rundt alle plasser, og s\u00e5 gikk det liv til i flere \u00e5r etter freden.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Leif M. Bj\u00f8rkelund   Publisert i Haugesunds Avis november 2017 P\u00e5 ettervinteren 1940 ble Christian Haalands D\/S Alaska p\u00e5 8300 tdw. sluttet for en frakt av hvete fra Argentina. Avgikk fra Buenos Aires den 7. mars med kurs for Norge. Kornlasten var bestemt for Pienes m\u00f8lle ved Hammerstrand, Buvika i Trondheimsfjorden. Men utviklingen p\u00e5 krigsfronten … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1438"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1438"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1438\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1463,"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1438\/revisions\/1463"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.krigsseileren.com\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1438"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}